johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Det her er fra sommeren 2003, etter at jeg har vært på ferie i London, vil jeg si. Så drar jeg og Axel med toget til Larvik

    img298

    PS.

    Han gutten med den hvite t-skjorta, det er Risto, sønnen til Grete Ingebrigtsen, dama som eier Løvås gård, og som var samboer med onkel Martin, da jeg ble forsøkt henrettet, på den gården, i 2005.

    Så sånn var det.

    Broren min, (eller halvbroren min. Vi har samme mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog), Axel Thomassen, er han i rød t-skjorte.

    (Det er han som mora mi fødte i Larvik, i 1978, og som jeg lurer på om er sønn av han barnevakten, i Josefinegata der.

    Men men.

    Hvem vet).

    Dette er hos bestemor Ingeborg i Nevlunghavn.

    Jeg fikk låne bilen til tante Ellen vel, og da kjørte jeg og Axel og noen av ungene til Martin og Grete, til Stavern.

    For det var festival der, husker jeg.

    Og det var nesten slåsskamp, like ved der vi parkerte, med noen innvandrergutter osv., husker jeg.

    Broren min Axel, driver nå resturanten Oscar Bråten, på Torshov.

    Og er en kjent figur i Oslos uteliv, vil jeg tippe.

    Han fester opp lønna si like fort som han tjener den, virker det som for meg.

    Så han tar ikke livet så særlig seriøst.

    Og er veldig ram på å sjekke damer.

    Og hvis jeg sjekker damer, når vi er på byen, så pleier han å jage de vekk.

    Har jeg forstått, når jeg har tenkt litt tilbake.

    Så han vil jeg ikke ha noe mer med å gjøre.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå blir sikkert nevøen min Daniel flau. Dette er fra bestemor Ingeborgs 80-års dag, i Gurvika, i Nevlunghavn, i 1997

    img295

    PS.

    Her ser vi at bestemor Ingeborg bruker sitt kunstnernavn Ankerita.

    Hun var jo ikke så dårlig til å male akkurat da.

    Hun skrev også artikler og ‘petiter’ i Aftenposten, som hun utga også som et hefte kalt ‘De gode år med Ankerita i Nevlunghavn’, eller noe.

    Og bestemor Ingeborg fortalte meg en gang at vi var en kunstnerfamilie.

    (Noe jeg ikke var helt enig i vel, siden jeg jobba på Rimi, men jeg la det på minnet hva hun sa da.

    Selv om jeg ble overrasket, for hun er jo fra generaler og adelige og sånn, egentlig, fra sin egen familie.

    Bestefar Johannes sin familie var kanskje en kunstnerfamilie, men de var også en lærerfamilie.

    Men det kan ha vært tante Ellen hun mente da kanskje, sin datter.

    Og Johannes da, som lagde trefigurer osv.

    Men jeg hadde heller venta at hun hadde sagt at vi var fra en adelsfamilie eller offiserfamilie, eller noe i den duren.

    Så kunstnerfamilie, det kom litt sånn bardus på meg, å få høre, at vi var.

    Men men.

    Tante Ellen og Pia og Axel var jo så ramme på å røyke hasj osv., så det passa jo ihvertfall sånn sett.

    Selv om at det tror jeg nok at bestemor Ingeborg holdt seg langt unna sånt.

    Så sånn var nok det).

    Maleriet/tegninger er antagelig fra Mølen, ved Nevlunghavn, som var et motiv bestemor malte mye, hadde jeg inntrykk av.

    Selv om jeg vel aldri var på Mølen selv.

    Enda så mange søndagsturer jeg har blitt dratt med på, ute i Nevlunghavn.

    Vi gikk alltid andre veien, når jeg var med, ut til Oddanesand osv.

    Untatt på tante Ellens 50 års dag, i år 2002 vel, da var vi ut mot Mølen der vel.

    Men men.

    PS 2.

    Det bildet er fra bestemor Ingeborgs 80-års dag, i 1997.

    Det er min søster Pia til venstre, med sin sønn Daniel, som er født i 1995 vel, mener jeg å huske, som hun har med Keyton fra Somalia og Oslo.

    Så er det vår kusine Rahel Maria Savodelli, som er tante Ellen Ribsskogs datter.

    Tante Ellen, flytta jo til Sveits, rundt 1970.

    Så Rahel er sveitsisk, må man vel si.

    Rahel har vel aldri bodd i Norge.

    Men hun er kjent skuespillerinne i Berlin, på teater osv.

    Og hennes far heter Reto Savoldelli.

    De ble skilt, men både Ellen og Reto bodde utafor Basel, i mange år.

    Jeg og Pia var og besøkte dem, i Aesch, i Sveits, sommeren 1987.

    Så sånn var det.

    Dette er fra Gurvika, en camping for funksjonshemmede, eller utviklingshemmede, i Nevlunghavn.

    Men bestemor Ingeborg har jo bodd i Nevlunghavn, i mange år, og gått mye turer og sånn der, så hun kjente vel alle omtrent sikkert.

    Så hun fikk lov å leie forsamlingslokalet, i Gurvika, til sin bursdag da.

    Og noen ganger leide hun biblioteket, og hadde bursdag der, siden hun hadde jo maleriutstillinger, i det nedlagte biblioteket, omtrent hver sommer vel, siden 90-tallet vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det er vel kanskje litt rart hvordan søstra mi Pia, holder på rampen, til rullestolrenna vel, på Gurvika.

    Dette var forresten to år etter at jeg ødela kneet, og et år etter at jeg opererte kneet på Aker Sykehus.

    Og tre år etter at Pia hadde med tre afrikanere hjem, en lørdagskveld, på Ungbo, i Skansen Terrasse, og jeg sparka en fotball i veggen, dagen etter.

    Og Pia sa, at hennes afrikanske kavalerer, ikke kunne ha tatt juice av meg, siden, som hun sa, ‘vi har jo ikke noen saks’.

    PS 4.

    Vi ser at bestemor malte på gamle plakater fra en kjøpmann.

    Jeg var hos bestemor Ingeborg, sommeren 1996, da jeg også dro til Løkken i Danmark.

    (For Irene fra Rimi Bjørndal, sa at det var et fint sted).

    Og da kjørte jeg og handla for henne, hos en kjøpmann i Helgeroa.

    Som hun likte bedre, enn de i Nevlunghavn, tror jeg.

    Det var den kjøpmannen, ved hovedveien, til høyre, når man kjører mot Nevlunghavn.

    Så sånn var det.

    Jeg klipte vel også plenen for bestemor Ingeborg, i 1996.

    Jeg visste ikke hvor bestemor bodde da, men mora mi hadde sagt det.

    Jeg kjørte innom mora mi i Tønsberg.

    Jeg trengte ferie, fra Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assistent, sammen med Irene Ottesen, assistent, (det var to assistenter, for det var en stor butikk), og Kristian Kvehaugen, butikksjef.

    For de folka var slitsomme å jobbe sammen med, husker jeg at jeg syntes.

    Så jeg trengte å komme meg bort.

    Så da brukte jeg min Toyota HiAce, som jeg hadde kjøpt brukt av mine kamerater Øystein Andersen og Glenn Hesler, som campingbil, og tok ferja til Danmark, fra Larvik, en superspeed-aktig båt, som gikk der allerede da, i 1996 da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg vet ikke hvorfor bestemor Ingeborg sendte meg bilder, som det står Pia på.

    Det var kanskje litt rart.

    Jeg pleide ikke å få så mye brev og ting fra bestemor Ingeborg, så det var kanskje litt rart at jeg plutselig fikk det, etter at jeg flytta/flykta til Liverpool, i 2005.

    Så sånn var nok det.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    img296

  • Her kan man se at bestemor Ingeborg, hadde masse fine og nok verdifulle malerier, som jeg blir lurt for, siden jeg ikke får min del av min mors arv

    img293

    PS.

    Her ser vi at bestemor Ingeborg forklarer hvor hun har bodd, etter at bestefar Johannes døde, i 1985 vel.

    Det øverste bildet er fra Stavern, (Herman Wildenveysgate vel, hvor hun bodde fra 1986 til 1995, og det nederste bildet er fra eldreleiligheten hun fikk leie vel, av Larvik kommune, som var snilt av de, synes jeg, at hun fikk bo i Nevlunghavn, fra 1996 da):

    img294

    PS 2.

    Man kan se et par ting som er skjært av tre.

    Det er det nok bestefar Johannes som har laget.

    (En stor blomstevase blant annet).

    Jeg fikk også en stor sånn tre-skulptur eller figur, som bestefar Johannes hadde laget, på 80-tallet, av mora mi, etter at bestefar Johannes døde da.

    Den ligger også hos City Self Storage i Oslo.

    Jeg pleide å ha den stående oppå en reol, i Rimi-leligheten jeg bodde i, på St. Hanshaugen, blant annet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er det sølvkruset, som bestemor Ingeborg var så opptatt av. (Det med løve på)

    img291

    PS.

    Det bildet var fra bestemor Ingeborg sin leilighet i Stavern.

    Her kan man se at bestemor Ingeborg har skrevet på, bakpå bildet da:

    img292

  • Dette var vel det siste brevet jeg fikk fra bestemor Ingeborg, i 2008

    img289

    img290

    PS.

    Jeg skal prøve å tyde dette brevet igjen, som jeg vel har postet på bloggen før.

    Men jeg tar det med i samme slengen, siden jeg publiserer også de andre brevene fra bestemor Ingeborg nå.

    Her er mer om dette:

    18 – 2 – 08

    16 – 2 – 08

    Kjære Erik!

    Hvor glad jeg dog ble for ditt brev, at du lever bra, har en god selvstendig stilling (job).

    Fortalte strax om ditt gode brev til Pia, Martin og Ellen.

    Av nytt dette: for 3 dager siden har Ellens venn og mann Diderik Beichmann kjøpt et Hus, Larviksvei 131, på Agnes, nær Stavern.

    3 bad – 4 soverom – båthavn – 2 uthus – de kan flytte inn mars måned – alt er i orden.

    Ellen og Diderik og hans søn Joakim har jo bodd hos Martin i 7 måneder – like fra min fine fest, (90 års dag), hvor de ga hverandre gullringer og betraktet seg som rette ektefolk å være.

    Martin er oppe kl 5 1/2 hver morgen, og har over 1 år vært vaktmester på Teiroheimen i Larvik.

    Diderik gjør intet, utover å vaske opp.

    Ellen kan ikke arbeide før hun får sine papirer i orden som norsk statsborger.

    Situasjonen har ikke vært lett, hverken for Martin, Ellen & Diderik.

    7 måneder er lenge, lenge.

    Men nå er vi alle glade.

    Rahel Maria fødte en søn på 4 kilo efter jul.

    Ellen og Rahel og Rahels gode argentinske mann er så glade.

    Gleder meg til å høre mer fra deg.

    Har slått mitt ene kne og hatt betendelse men i dag er jeg bra.

    dessverre har min høye alder medført at jeg har forkalkning på høyre øye.

    Takk for dit brev kjære Erik.

    Bestemor

  • Her er enda et brev fra bestemor Ingeborg, som onkel Martin også har skrevet på, på baksiden

    img285

    img286

    PS.

    Jeg lurer på om det er søstra mi, Pia Ribsskog, som driver og tuller med de andre i slekta?

    (Siden jeg f.eks. ikke får arven min etter bestemor Ingeborg, mener jeg).

    Søstra mi er jo samboende med en muslim også, Negib fra Etiopia.

    Hun er vel også kommunist, mener jeg å ha skjønt.

    Ihvertfall sosialist da.

    Og vel feminist.

    Så hun kan nok være i et nettverk, eller to.

    Men hun kunne ikke flytte fra Oslo sa hun, på Løvås Gård, i 2005, husker jeg, da jeg hadde familieråd der.

    Hvem vet hva som skjer.

    Her burde myndighetene begynne å gjøre jobben sin, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Enda et brev fra bestemor Ingeborg

    img284

    PS.

    Det med at jeg skal sagt at jeg syntes ‘mitt gule hår var fint’.

    Det må ha vært noe mora mi har funnet på.

    Hu pleide noen ganger å være litt ekkel, og liksom mobbe meg, på en voksen måte da.

    Som jeg ofte ikke skjønte noe særlig av, da jeg var barn.

    Så sånn var det, vil jeg si.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Enda et brev fra bestemor Ingeborg

    img282

    img283

    PS.

    Jeg skal prøve å tyde det brevet:

    PS. Pia er glad for sin nye og store leilighet.

    11 – 9 – 06

    Kjære Erik!

    I går reiste så min danske Tremenning (Halvfetter) med kone hjem.

    Jeg fortalte at mitt sølvkrus fra Højriis står i en bankbox i Oslo.

    Gudskjelov at du ikke har solgt det!!

    De fortalte at din tip-tip-oldefar som ejet Højriis engang hadde gitt en husmann en lussing, fordi han var for langsom med å ta av luen

    Sagnet lød, at denne Christoffer Gjedde hadde en tønne med gull i kelderen.

    Av nytt er at Martin har fått arbeide som alt-mulig-mann eller Vagtmester på Teiroheimen i Larvik, en statslig instistusjon for nervelidende mennesker.

    Han skal være der kl. 7 hver morgen.

    Martin har søkt flere plasser og han er lykkelig for dette arbeidet.

    Han har forklart Banken om sin økonomi og Banken er tilfreds med de avdrag Martin kan gi.

    Martin har ingen bil, den ti grete, så hverken Pia og Daniel eller Liv Kristin eller jeg kan besøkte Martin.

    Trist.

    Jeg vil bli glad for et livstegn fra deg!?

    Har arbeidet med min utstillling denne sommer og solgt 14 malerier.

    Ganske bra.

    Jeg har bare lave priser.

    Ha det!

    Bestemor, den slemme!

    PS 2.

    Denne Christoffer Gjedde, som bestemor nevner, i dette brevet, som min tipp-tipp-oldefar.

    Det må nok være Andersen Christensen Gjedde, vil jeg tippe på.

    Som stod referert til som ‘bondesøn’ og ‘gamle-Gjedde’, på Thisted Museum sine websider.

    Og som jeg lurte på om var en ‘falsk Gjedde’.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg sjekka slektstreet mitt nå.

    Og min tipp-tipp-oldefar, i Gjedde-linjen.

    Han het Lauritz Christian Nyholm aka. L.C. Nyholm.

    Den samme venstre-politikeren og hofjægermesteren, som hadde fått det mye omtalte sølv-ølkruset, som jeg fikk til min bursdag i 2004, fra danskekongen.

    Så hvis han hadde en tønne gull i kjelleren, så hadde han nok fått den av sin venn danskekongen, vil jeg tippe på.

    Kanskje til gjengjeld for å tulle med Gjedde?

    Hva vet jeg.

    Tja, jeg tørr ikke å si noe sikkert, men jeg synes det er rart at min mormor tror at det sølvølkruset ble gitt til en Gjedde.

    Og Christoffer Gjedde, hvis en slik Christoffer Gjedde, hadde funnets, som har bodd på Højriis, så tror jeg at jeg hadde visst det.

    Jeg skal finne en liste over de som har eiet Højriis, for det mener jeg er på nettet.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her kan man se at det ikke står om noen Christoffer Gjedde, som eier av Højriis:

    http://da.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8jriis_Slot

    Jeg kan ikke se at hverken Maren Gjedde eller hennes ektemann, L.C. Nyholm, har stått som eier av Højriis heller.

    Men Maren Gjeddes far, (min tipp-tipp-tipp-oldefar), Anders (Christensen) Gjedde, står oppført der.

    Så sånn er det.

  • Enda et brev fra bestemor Ingeborg

    img281

    PS.

    Jeg skjønner ikke hvorfor bestemor Ingeborg ga meg det sølvkurset egentlig.

    På en helt vanlig 34 årsdag, 25. juli 2004.

    Hadde det vært en rund bursdag, så kanskje jeg hadde forstått det.

    Men året etter, så fikk jeg bare en bok om noen elver i Afrika, eller noe sånt.

    Men hvis det hadde vært min 30 års dag, eller 40 års dag, eller 50 års dag.

    Da hadde jeg skjønt det.

    Og det stod også i bestemor Ingeborgs testamente, at det sølvkruset, skulle onkel Martin egentlig få.

    Så jeg lurer på om det var noe lureri, ved at jeg fikk det kruset?

    Pia fikk meg ut til Nevlunghavn, en helg, sommeren 2004, og bestemor Ingeborg stappa det kruset i bagen min.

    Kanskje David Hjort hadde fortalt dem, at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og planla og dra til utlandet.

    Også ga de meg det kruset, for da trodde de at jeg ikke ville dra fra det, siden det var så fint?

    Hvem vet.

    Noe lureri, tror jeg at det var, ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Eller kanskje det var fordi hun hadde fått kreft, og ville gi meg noe før hun døde?

    Men hvorfor skulle hun absolutt ha det kruset tilbake?

    Det kan da ikke ha vært så nøye, hvis hun ville at jeg skulle ha det.

    Det var vel ikke så farlig, om det lå i en bod, hos City Self Storage, i Oslo?

    Hm, sier jeg, ihvertfall.

    Og speil som gjorde rommene dobbelt så store.

    Det må vel ha vært slitsomt.

    Selv om jeg så at de hadde det sånn, i the Town Hall, her i Liverpool, det gamle rådhuset, eller hva det blir.

    Det ved Exchange Flags, hvor jeg tok en del bilder på bloggen, på St. Georges day ifjor, var det vel.

    Noe sånt.

    Vi får se.