johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Arveoppgjøret etter mora mi

    Nå har jeg jo lært mer om arv, etter at bestemor Ingeborg døde.

    Og jeg tenkte nå i natt på arveoppgjøret etter mora mi.

    Og det foregikk ikke helt riktig, skjønner jeg nå.

    For søstra mi, hadde invitert onkel Martin, til å bli med å dele innboet, i leiligheten til mora mi, i Drøbak.

    Men halvbroren vår, Axel, var ikke med.

    Og jeg selv, jeg syntes ikke det innboet var så viktig.

    For mora mi hadde jo vært mye på institusjon osv., så jeg tenkte mest på det her, som rydde og vaske-jobb, og ikke på noe som var noe å spare på.

    Fordi, første gangen jeg besøkte mora mi i Drøbak, (hvor hu flytta til fra Borgheim på Nøtterøy da, og jeg kjørte henne dit, i Toyota Hi-Acen min, i 1996 kanskje, fra Oslo, hvor hu vel var på besøk hos Pia).

    Noe sånt.

    Jeg var også der ute med noe julegaver, eller noe, jula 1998, da jeg hadde blitt butikksjef.

    Men da hadde jeg den svarte Ford Sierraen.

    Og mora mi hadde ikke så greie på biler, så hu trodde det var en ny bil.

    Men den var fra 1986.

    Men jeg hadde tatt av alt av fartstriper og klistremerker osv., på bilen, så den så vel litt mer moderne ut, kanskje.

    Så sånn var det.

    Men den første gangen jeg var på besøk hos mora mi i Drøbak.

    Så syntes jeg det var litt ekkelt.

    For jeg er vant med farmora mi Ågot, som var veldig renslig, og holdt huset og kjøkkenet i strøken stand, i huset på Sand, til alle tider, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Mens mora mi, på glassene og bestikket, så var det et sånt ganske tjukt lag, med noe fett-belegg.

    Så det syntes jeg var ganske ekkelt.

    Så etter det, så var det ikke så ofte det var mulig å dra meg ut til mora mi i Drøbak.

    (Selv om jeg syntes at Drøbak var en fin by).

    For jeg tror ikke at mora mi brukte såpe, når hu vaska opp.

    Noe sånt.

    Og hu tålte ikke å ha på TV-en heller.

    Da gikk hu inn på kjøkkenet.

    Så det var ikke så mye for en ung mann å gjøre der, en helg.

    Hu bodde like ved et stort kjøpesenter, men jeg bodde jo i Oslo sentrum, så det var liksom ikke det helt store.

    Så jeg var ikke hos mora mi i Drøbak så ofte, selv om jeg vel var der på 3-4 dagsturer, med buss vel, (selv om jeg hadde bil, eller hvordan det var, ihvertfall etter høsten 1998), blant annet på 50-årsdagen hennes, sammen med søstra mi og Siv fra Røyken, (ei venninne av søstra mi, som også besøkte meg i Sunderland), i 1997, var vel det.

    Så sånn var det.

    Søstra mi sa i 2005, at hu Siv fra Sunderland og Røyken, hadde fått diagnosen schizofren forresten, etter at hu var i Sunderland, sammen med søstra mi, på besøk hos meg, jula, et halvt år tidligere.

    Så det var litt merkelig vel.

    Kanskje jeg burde kontakte hu Siv fra Røyken, og høre om søstra mi har gjort noe gæernt.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Men arveoppgjøret ja.

    Martin fikk vel kjøleskapet og sånn da, mener jeg.

    Men han hjalp jo til å rydde der, så det var vel kanskje greit.

    Jeg vet ikke om hvorfor Axel ikke var med, men det var søstra mi som organiserte det her, for hu jobba vel ikke.

    Søstra mi sa til Martin, at den karafellen, den vil kanskje du ha.

    Og Martin sa ‘ja’.

    Men de spurte ikke meg ordentlig.

    For jeg syntes at den karafellen så litt kul ut egentlig.

    Men samme det.

    Men da sa jeg, når vi gikk ned trappa, at jeg kunne ta bøkene.

    Og det sa de ikke noe imot.

    Så jeg har faktisk fremdeles alle de bøkene til mora mi, (kanskje ca. 100 bøker), som hu hadde da hu bodde i Drøbak.

    De bøkene ligger sammen med AG-en min og utstyret fra HV, og det sølv ølkruset fra danskekongen fra 1720 til en i familien til mormora mi.

    Og merkene mine fra militæret, og gamle kjærestebrev og andre personlige ting da, fra 80 og 90-tallet da, og et brev/kort fra danskekongen, til en annen i slekta til min mormor vel.

    Og klær og en trestatue, som min morfar Johannes lagde.

    Alt sånt ligger i boden min, hos City Self Storage, i Oslo.

    Så jeg håper ikke de har tulla noe med det.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Tror jeg skjønner det nå

    At mora mi var nok ikke i Malteserordenen.

    Og derfor ble hu tulla med, av søstra mi, (Pia), og mora si, (Ingeborg), og også tante Ellen, tror jeg.

    Siden de nok er i Malteserordenen.

    Noe sånt.

    Og vel også Martin, (og kanskje også dattera hans, Liv Kristin).

    Jeg tror de må ha ‘impaled’ mora mi, på et rundt bord som bestemor Ingeborg hadde.

    (Når de tok av bordplata).

    For mora mi hadde kreft, og satt i rullestol.

    Da jeg og broren og søstra mi besøkte henne på Moss Sykehus.

    Så døde hu noen dager seinere.

    (Søstra mi ringte og oppdaterte meg, og kom med sjokkbeskjeden om at mora mi ikke hadde så lenge igjen å leve).

    Men men.

    Så hadde hu et veldig forpint utrykk i ansiktet, da vi kjørte til Moss Sykehus, dagen etter hu døde.

    Og de som jobba der, sykepleierne, som satt i pauserommet, eller røykerommet, de ble som skremte høner, som kvakk til, da vi dukka opp der.

    Så sånn var det.

    Og sommeren etter, så måtte jeg montere på den bordplata, sa søstra mi, når vi besøkte bestemor Ingeborg.

    Det må ha vært sommeren år 2000, det da.

    Så sånn var det.

    Og da mener jeg at det var noe rødt på det bordbeinet i midten.

    Hvorfor måtte jeg gjøre det her, når bestemor hadde så mange venner i Nevlunghavn?

    Hm.

    Søstra mi spurte meg også i forkant av at mora mi fikk kreft, om jeg skulle passe på mora mi, når hu ble gammel.

    Noe jeg ikke svarte noe klart på, for jeg hadde ikke tenkt på det her.

    Som sagt, så var mora mi sånn, at hu ikke engang tålte å ha på TV-en.

    Og hu tulla og maste på meg, hver gang jeg var på besøk hos henne.

    F.eks. om å ommøblere hele huset, midt på natta, osv.

    Så sånn var det.

    Og mora mi hadde jeg jo ikke bodd hos, siden jeg var ni år.

    Og hu hadde jo vært mye på institusjon osv., for nerveproblemer osv.

    Så det kom litt bardus på meg, da søstra mi begynte å prate om at jeg måtte ta meg av mora mi, når hu ble gammel.

    Enda jeg ikke hadde hus engang, og heller ikke kone.

    Men var en ungkar i slutten av 20-åra, når søstra mi begynte å plage meg med det her.

    Det var sånn man måtte ta når den tid kom, mente jeg.

    Men søstra mi skulle ha svar, på noe som antagelig var mange tiår fram i tida da, på slutten av 90-tallet.

    Så jeg synes jeg aner noe sånne Malteserorden-fakter, på søstra mi.

    Sånn som bestemor Ingeborg vel også hadde.

    Tante Ellen kjente jeg ikke så bra, så jeg kan ikke si noe sikkert, på hu.

    Men Christell er vel kanskje med på det her og.

    Og de dreper sine slektninger og søstra mi sa også til meg, på 90-tallet, at ‘vi har jo ikke noe saks’, en gang etter at hu hadde tatt med tre negre hjem, en lørdagskveld, på Ungbo, og jeg sparka en fotball i veggen, siden de hadde tatt juice av meg, (vi hadde hver vår husholdning, og søstra mi hadde ikke sagt fra at disse skulle sove i stua).

    Og vi hadde jo saks.

    Så det var et ‘idionom’, det søstra mi sa, ‘vi har jo ikke noe saks’.

    Det var en trussel, om at jeg skulle miste tissefanten, sånn som jeg skjønner det nå.

    Så hu og bestemor Ingeborg, de ‘impaled’, altså de, hva heter det, spidda mora mi.

    Og fikk en nybegynner til å sette kateter på meg, da jeg opererte kneet, og søstra mi prøvde å lure meg til å ta ut den ledningen, til kateteret selv osv., etter operasjoen, husker jeg.

    Og hu ga meg ukeblad og sjokolade fra bestemor.

    Og appelsin-sjokolade, til å knuse.

    Hu var på sykehuset 2-3 ganger.

    Så søstra mi er nok i Malteserordenen, og gjør masse perverse ting med de i familien som ikke er i Malteserordenen, skjønner jeg nå.

    Noe sånt.

    Sånn virker det ihvertfall litt for meg.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg skrev litt mer om bestemor Ingeborg, på Larvik-siden på Origo




    Ja,


    det var jo et sjokk for meg, må jeg si, da mora mi døde, bare 52 år gammel, i 1999.


    Så da dro jeg med broren min Axel, ut til Nevlunghavn, for å hilse på Ingeborg, siden vi ikke hadde vært så flinke til å besøke mora vår, (som var mye på institusjon osv., og som ikke tålte å ha på TV-en osv.).


    Og da viste det seg at broren min, Axel Thomassen, kjente en av bestemor Ingeborgs venner i Nevlunghavn, som ble kalt ‘Majoren’, av en eller annen grunn.


    Det var en som Axel leide rom av sønnen til, i Slemdal, visstnok.


    Så det var bra at Nevlunghavn og Larvik, var så greie å passe på bestemor Ingeborg.


    Vi barna til Karen hadde jo nok med skole og jobb i Oslo, siden mora vår var på institusjon, og faren min, han var også ganske ansvarsløs, og lot meg bo alene fra jeg var ni år osv.


    Og onkelen min Martin, sa jo i 2005, at bestemor Ingeborg var litt som ei skrulle.


    Og hu bodde jo i Norge, i 60-70 år, men prata vel fortsatt dansk, må man vel si.


    Likevel, så var folk i Nevlunghavn veldig snille, og lot bestemor låne biblioteket, hver sommer, til maleriutstilling.


    Og de lot bestemor låne forsamlingslokalet i Gurvika, hver gang hun hadde runde bursdager.


    Og som sagt så lot jo Larvik kommune, bestemor få fin eldreleilighet, når pengene etter bestefar Johannes og Ingeborg sitt store skipperhus, ved bedehuset, (det huset som hadde så fin hage, som Aftenposten skrev om), var brukt opp på reiser rundt omkring i Europa og forskudd på arv, osv.


    Men men.


    Så jeg tror jeg kan si det på vegne av hele familien etter Ingeborg, at tusen takk til Nevlunghavn og Larvik, at de var så snille mot bestemor Ingeborg, selv om hun hadde brukt opp mye av pengene etter huset Johannes kjøpte, så fikk hun fortsatt lov å bo i Nevlunghavn, selv om hun ikke klarte å legge om til norsk og det kanskje var litt vanskelig å skjønne alt hun babla om på den dansken alltid.


    Men men.


    Så det må jeg innrømme at jeg syntes var veldig snilt gjort av Nevlunghavn og Larvik kommune osv.


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/503273_ingeborg-ribsskog-naermeste-slektning-etter-baade-ove-gjedd

  • Oppdatering fra tråden om bestemor Ingeborg, på Larvik-siden på Origo




    Hei Erik! I mange år møtte vi din mormor på trimturer. Når den første snøen kom, hvem andre fant vi i enden av det første skisporet enn Ingeborg. Og seinhøstes; enslig kropp plasker fornøyd i iskald sjø utenfor Omrestranda. Det var ikke det vær som stoppet henne, virket det som; energisk, ungdommelig; alltid blid og tid til en prat; sprudlende glad og fornøyd! Krummere i ryggen etter hvert, men klaget hun?


    Man ble i godt humør av henne bare ved se henne i farta!


    Et på alle måter fargerikt og optimistisk menneske sto hun fram som. Vi savner møtene med din mormor!



    Exclamation_desat_24


    Hei,


    det var veldig hyggelig å høre!


    Bestemor var jo fra en militærfamilie, (hennes morfar Anders Gjedde Nyholm, var jo øverstkommandernde general, for alle danske stridskrefter, på 1920-tallet), så hun var nok veldig tøff pga. oppdragelsen sin.


    Og Johannes, (som også bodde i Nevlunghavn, på 70 og 80-tallet), ovenfor bedehuset der, og et hus opp mot Gurvika der, i et skipperhus.


    Han var sånn at han gikk på ski, fra Rælingen, hvor han var fra, for å gå på jus-forelesninger, før krigen, har jeg hørt.


    Så jeg husker da jeg var på hyttetur, som 5-6 åring, med Johannes og Ingeborg og mora og søstra mi.


    Da måtte jeg nesten gå å hjemme meg på utedoen, for Johannes han dreiv vårs så hardt, utendørs, og hadde skikonkurranse hver dag.


    Og inne i hytta, så regjererte Ingeborg, med disiplin osv., når det gjaldt henting av snø som måtte tines.


    Så jeg måtte nesten gjemme meg på utedoen for å få litt sjelefred.


    For jeg er norsk, men jeg synes det ble litt for mye av det gode, med ski og tining av snø osv.


    Men men, artig var det fordet, men de var så energiske, begge to, både Johannes og Ingeborg.


    Men men.


    Jeg var også mye i Nevlunghavn på 70-tallet, da vi bodde i Larvik.


    Og har gått mange turer ut til Oddanesand der, hvor Odd Nerdrum bodde vel, og forbi der.


    Og også mot Mølen da.


    Så det er et av favorittstedene mine fra oppveksten.


    Jeg tok bussen en gang inn til Ingeborg og Johannes, fra Larvik, alene, da jeg bodde i Jegersborggate, da jeg var ni år.


    Så det var første gang jeg besøkte noen alene tror jeg.


    For jeg flytta til Berger, der faren min bodde, samme år, og så til Oslo, men jeg var mye i Nevlunghavn, ihvertfall når bestemor hadde runde fødeselsdagsselskaper.


    Så det er et flott sted, det er det ingen tvil om.


    De sa at det var noen steiner ute i sjøen der, som noen troll hadde kasta ut, husker jeg fra da jeg var barn, og en gang kjørte Johannes ut med båten på St. Hansaften, og vi var ute hele natta, selv om jeg bare var 4-5 år vel, så det var artig.


    Så det var hyggelig å høre fra noen som kjente bestemor Ingeborg.


    Jeg syntes det var litt rart at hun skulle ha askespredning, og ikke ville ha gravsten, på kirken uti der.


    Men men.


    Jeg husker jeg prata med henne, og hun ble jo 92 år, så de siste årene så følte hun seg nok litt ensom, siden alle hun hadde vokst opp med, døde.


    Og mange gjester kom jo på bursdagene hennes, en gang til og med en engelsk lord, tror jeg, hvis jeg husker riktig.


    Jeg jobba jo som butikksjef på Rimi i Oslo, i mange år, så jeg hadde ikke så mye overskudd til å feste alltid, så jeg pleide å helle på nedpå litt alkohol selv i familieselskaper jeg da, for det var jo om sommeren i Nevlunghavn, så da ble det noen ofte noen øl, på de bursdagene, så jeg ble litt fyllik, så jeg husker ikke helt hvem han lorden og de var.


    Men men.


    Tusen takk for hyggelig melding, bestemor var nok ganske norsk-aktig til å være dansk, vil jeg si, siden hun var så glad i å gå på ski osv., selv om hun jo prata med dansk aksent da, men hun ble ihverfall norsk statsborger da, husker jeg hun sa på telefon ifjor, når hun gifta seg med Johannes da sikkert, så det var jo ikke dårlig! 🙂


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    Exclamation_desat_24


    Jeg søkte forresten i Aftenpostens tekstarkiv, tidligere i år, på familien min osv., siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, (som jeg ikke vet hvem er og politiet ikke vil si hvem er heller), da jeg bodde i Oslo.


    Så jeg lurte på om det kunne ha noe med familien min å gjøre, så derfor dreiv jeg og søkte et par dager, på Aftenpostens tekstarkiv, og da fant jeg blant annet denne artikkelen, om bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.


    Fra begynnelsen av 80-tallet da, mens de bodde i det skipperhuset, ovenfor bedehuset, og et hus opp i veien.


    Og da hadde de fin hage osv., så Aftenposten skrev en artikkel da.


    Så tenkte jeg at jeg kunne ta med om det og, siden jeg først skrev om bestemor Ingeborg her på Origo, tenkte jeg:



    PS.


    Jeg har sittet oppe hele natta her nå, for jeg har litt dårlig døgnrytme, så det ble visst litt feil det her.


    Det ovenfor, det var noe bestemor hadde skrevet i Aftenposten, som leserinnlegg, under psevdonymet ‘Ankerita’ vel, et av mellomnavnene hennes.


    Som hun som hun jo fikk trykket ganske mye av, og til og med ga ut som en bok eller hefte.


    Det her skal være den artikkelen jeg nevnte, fra Aftenposten, (så får vi håpe det blir riktig nå):



    PS 2.


    Hvis jeg skal si det jeg tenker nå, så tror jeg det må ha vært bestefar Johannes, som har skrevet det leserinnlegget i Aftenposten, i bestemor Ingeborgs navn.


    Det heftet bestemor ga ut, het også ‘De lykkelige år med Ankerita i Nevlunghavn’.


    Så det navnet blir nesten som om det var noe Johannes ville ha sagt.


    For hvis bestemor skulle ha skrevet, så ville hun jo ha skrevet ‘De lykkelige år med Johannes i Nevlunghavn’, skulle man tro.


    Men nå døde jo Johannes i Spania, vinteren 1984/85 vel.


    Noe sånt.


    Så jeg kjente ikke Johannes like bra, så jeg vet ikke helt sikkert hvordan det var.


    Men det kunne nesten se ut som at bestefar Johannes skrev dumme leserinnlegg i bestemor Ingeborgs navn, for meg, en stund her.


    Men nå er jeg jo jeg litt trøtt her da, så det er mulig jeg tar feil.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    Exclamation_desat_24


    Om jeg får lov, Erik; Vår Herre har fått det mye triveligere etter at Ingeborg gikk bort!


    Du kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.



    Exclamation_desat_24


    Det hadde nok bestemor Ingeborg syntes var hyggelig, at folk skriver så fint om henne.


    Hun kjente nok mange folk i Nevlunghavn ja.


    Hun kjente også fiskerne til og med som pleide å selge henne rødspetter billig, eller gi dem gratis, for bestemor Ingeborg spiste sunn fisk osv. da.


    Så sånn var det.


    Og det var også snilt av Larvik kommune å gi bestemor Ingeborg en så fin eldre-leilighet, på et så fint sted som Nevlunghavn, når bestemor måtte selge huset sitt i Stavern.


    De hadde jo det store skipperhuset ved bedehuset, men det ble solgt før eiendomsmarkedet begynte å stige, på slutten av 80-tallet, for det var vel for stort for bestemor Ingeborg, og fiskedammen til Martin i Spydeberg tok jo mye penger fra bestemor.


    Jeg vet ikke om det var derfor hun måtte selge rekkehusleiligheten i Stavern.


    Hvem vet.


    Og også mora mi fikk jo en god del penger, så jeg syntes litt synd på bestemor Ingeborg, når jeg så hvor mye penger hu hadde gitt i forskudd på arv.


    Men men.


    Jeg må innrømme det, at jeg også spurte Ingeborg om penger, i skoleåret 91/92, siste året mitt på datahøgskole i Oslo.


    For det var litt mye pensum, og jeg måtte jobbe mye.


    Men da ble jeg bare bedt om å slutte å røyke, (noe jeg har gjort nå).


    Og om å spørre faren min om penger.


    Men faren min var jeg ikke på talefot med, for søstra mi Pia og stesøstra mi Christell hadde sagt til meg, i 1989, at han hadde misbrukt søstra mi som liten.


    Og mora mi, Karen, var jo på institusjon.


    Men da ble jeg litt sur, på bestemor Ingeborg, siden hu ikke ville låne meg noe penger, (for da var et par eksamener jeg ikke rakk å ta, og da måtte jeg begynne å jobbe på Rimi, istedet for å jobbe med data).


    Men men.


    Men når jeg leser testamentet hennes nå, og ser hvor mye penger hu ga til barna sine, Karen (min mor), Ellen og Martin, da skjønner jeg jo det, at hu ikke hadde råd til å hjelpe meg også.


    Så nå er jeg ikke sur pga. det lengre.


    Men vi hadde en liten krangel ja, jeg og bestemor Ingeborg, pr. brev fra Oslo, i 1991/92, var det vel, så det var et par år, som jeg ikke prata så mye med henne.


    Men jeg tror hu var fornøyd, da jeg klarte å gjennomføre førstegangstjenesten i infanteriet, i 1993, var det vel, selv om jeg ikke prata så mye med henne da.


    Høsten 1993, så var vi hos mora mi, på Borgheim, på Nøtterøy, hvor hu leide vel, (etter en tid på institusjon like ved, for hu var ofte stressa, eller ble tulla med).


    Og da hadde bestemor med en dansk venninne.


    Så når jeg begynte å fortelle at jeg hadde vært på vinterøvelse, på Lillehammer, i over en uke, i noen minusgrader.


    Da begynte hu venninna å fortelle at hu hadde noen i slekta, som hadde vært i militæret og gått på ski på Grønland.


    Og de hadde ikke skryti av det.


    Så da fikk dem jekka meg ned litt, ved middagsbordet, på Nøtterøy, det er helt sikkert.


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg kom på.


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/503273_ingeborg-ribsskog-naermeste-slektning-etter-baade-ove-gjedd

  • Jeg opprettet en side om min mormor, Ingeborg Ribsskog, på Larvik-siden, ‘Larvik i nær fortid’, på Origo




    Ingeborg Ribsskog, nærmeste slektning etter både Ove Gjedde og Cort Adeler, og baronesse (Adeler), i Nevlunghavn.


    Min mormor Ingeborg Ribsskog, døde i sommer.


    Hun var vel en velkjent dame fra Danmark, i Nevlunghavn, som hadde kunstutstilling, i biblioteket i Nevlunghavn, hver sommer.


    Men det var kanskje ikke like kjent, at min mormor var etterkommer etter den kjente skånsk-danske admiralen Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar for Danmark-Norge, blant annet, og som var lensmann i Brunla amt, blant annet.


    Gjedde-familien var også nordisk uradel, etter 1300-talls slekten Gjedde/Gedde/Gädde i Småland, (hvor de første svenske konger regjerte (uten at jeg vet om det hadde noe med Gjedde-familien å gjøre).


    Dessuten så var Ingeborgs tante, Magna Nyholm, hun var baronesse Adeler, for hun var gift med Holger Adeler, som var baron, og het Adeler, etter Cort Adeler, fra Brevik i Norge vel.


    For den slekten, (Adeler), dro til Danmark.


    Men Holger og Magna Adeler, døde barnløse, så min mormor arvet de, og de pengene ble satt inn i min nå avdøde mors Karen Ribsskog hus, i Hestehavna på Tagtvedt, som forskudd på arv.


    Og jeg har lest, at i Norden, så blir de som arver en baron, de blir baroner selv, hvis jeg har forstått det riktig.


    Så bestemor Ingeborg var nok baronesse Adeler.


    Og hun hadde masse malerier, som hadde hengt på Højriis slott, på Mors i Danmark.


    Og et sølv ølkrus, fra 1720, fra danskekongen, til sin forfar Lauritz Gjedde Nyholm.


    Så bestemor Ingeborg, var nok nærmeste etterkommer etter både Ove Gjedde, (siden hun hadde det kruset osv.), og etter Cort Adeler, (siden hun arvet baron Holger Adeler og baronesse Magna Adeler).


    Så å være nærmeste slektning av to sjøhelter, det er vel ikke dårlig!


    Og attpåtil baronesse og nordisk uradel.


    Selv om bestemor Ingeborg sa til meg at hun kjøpte klær på loppemarked osv., så hun var vel også litt som en bygdeoriginal i Nevlunghavn, tror jeg, som gikk turer hver dag, og bada i sjøen, selv om vinteren.


    Og bestemor Ingeborg var også glad i å gå på ski, da bestefar Johannes levde, så bestemor Ingeborg, var vel ganske nordisk selv om hun var dansk, tror jeg.


    Så sånn var nok det.


    Jeg fikk min mormors testamente, sendt til meg i posten fra Larvik Tingrett, hit til Liverpool, (hvor jeg bor som flyktning, for jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo i 2003, og jeg ble forsøkt myrdet på gården Løvås i Kvelde, sommeren 2005).


    Så jeg tenkte at jeg kunne laste opp min mormors testamente her, i tilfelle folk tror jeg finner på røverhistorier, når jeg begynner å bable om Ove Gjedde og Cort Adeler osv.


    (Jeg begynte å skrive om dette i en feil tråd, hvor Gjedde-familien ble nevnt, så derfor ble vi enige om der, at jeg heller skulle opprette en egen tråd for dette).


    Vi får se.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    PS.


    Her er den siden i testamentet, hvor det står om det sølvkruset fra 1720, fra danskekongen til Lauritz Gjedde Nyholm, (et krus jeg fikk til bursdagen min, sommern 2004, som mormoren min stappa i bagen min), enda det stod, at det skulle gå til onkel Martin, i testamentet, men det ga altså bestemor Ingeborg, til meg, sommeren 2004.


    Så sånn var det.


    Her er mer om det kruset:



    PS 2.


    Her er om at min mormor arvet den siste baron Adeler, i Danmark, og pengene gikk til min mors hus i Hestehavna på Tagtvedt:



    PS 3.


    Her står det mer om baron Adeler, og min mormors tante, tror jeg det nok må være, Magna Nyholm Adeler:



    PS 4.


    Jeg skal laste opp resten av testamentet og, jeg må bare laste opp de sidene på Origo først, så kan folk da se at dette faktisk er et brev sendt fra Tingretten i Larvik osv., og ikke noe tull jeg finner på.


    Så sånn er det.


    PS 5.


    Nå har jeg fått lastet opp det testamentet:













    Vist 3 ganger. Følges av 1 person.




    for et kvarter siden








    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/503273_ingeborg-ribsskog-naermeste-slektning-etter-baade-ove-gjedd

  • Her kan man se at den adelsfamilien, som min mormor var fra, Gjedde, de ble også sett på som å være fine i Norge. Her fra en herregård i Trøndelag

    Austrått_portal paint

    http://no.wikipedia.org/wiki/Austr%C3%A5ttborgens_heraldikk

    PS.

    Her ser vi at Gädda/Gjedde/Gedde-slekten var fra Småland:

    småland

    http://sv.wikipedia.org/wiki/G%C3%A4dda%C3%A4tten

    PS 2.

    Og Småland, det var en rekke små, uavhengige stater.

    Så selv om Småland er svensk nå, så er ikke Småland den svenskeste delen av Sverige, vil jeg tro.

    Dansker drar visst til Småland, og bor i røde hytter der, i sommerferien osv.

    Så sånn er visst det.

    Mer da.

    Jo, og Gjedde-familien er altstå uradel, og ikke adel som er gitt av noen konge.

    Så de var kanskje konger av et land i Småland, eller noe.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, det står at den slekten er utdødd, men det er vel i Sverige.

    Den lever videre etter Ove Gjedde, i Danmark og Norge, må man vel si at er dokumentert.

    (Siden danskekongen ga min tipp-tippoldefar, (var han vel), Lauritz Gjedde Nyholm, et fint sølv ølkrus, i 1720 osv.).

    Det må vel bety at han var adelig, og at danskekongen annerkjente det, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Mer da.

    Jo så jeg er altså nordisk uraldel, etter Ove Gjedde osv.

    Og jeg er baron, etter slekten til Cort Adeler, siden min mormor arvet den siste baron Adeler, i Danmark.

    Så da har jeg til og med en krone, i teorien, selv om jeg ikke vet hvor den er.

    (Bare tuller).

    Så det var ikke dårlig, bare det.

    Men men.

    Så sånn er nok det, vil jeg si.

    Vi får se.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en oppdatering til min søknad om Fri Rettshjelp til Fylkesmannen i Vestfold







    Google Mail – Vedlegg til søknad om Fri Rettshjelp fra 2.12/Fwd: Re:







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Vedlegg til søknad om Fri Rettshjelp fra 2.12/Fwd: Re:





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Dec 5, 2009 at 12:39 AM





    To:

    postmottak@fmve.no



    Hei,

    jeg sender denne e-posten som vedlegg til søknad om Fri Rettshjelp, fra 2.12., hvor man kan se at jeg ikke er på talefot med slekta, og at min tante Ellen Savoldelli, venter i mer enn tre måneder, etter at hun har mottatt boet etter min mormor fra Larvik Tingrett, med å kontakte meg.

    Og hun venter også til etter at jeg har kontaktet Larvik Tingrett og dere hos Fylkesmannen.
    Jeg tror ikke at dette er tilfeldig, men de har sikkert lest om det på min blogg, eller noe.

    Så jeg ser på det her som bedrag og svindel av arv, så jeg håper virkelig jeg får advokat, jeg har ikke lyst til å miste arven etter min mormor, som var adelig, (i Gjedde-familien og som arvet den siste baron Adeler, etter Cort Adeler, i Danmark), og som hadde masse verdifulle ting.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/12/4
    Subject: Re: Re:
    To: ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>

    Hei,

    det får bli gjennom advokat.
    Vennligst ikke skriv mer til meg nå.

    Jeg vil ikke ha mer med deg å gjøre, for andre og siste gang.
    Erik Ribsskog

    2009/12/4 ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>


    vi blir nok nödt til ä treffes engang, for ä dele opp mors ting. du fär si fra när du kan komme til norge, og häpe at alle andre kann samtidig. . e

    ——– Original-Nachricht ——–

    > Datum: Fri, 4 Dec 2009 14:41:46 +0000

    > Von: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > An: ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>

    > Betreff: Re: Re:

    > Hei Ellen,

    >

    > jeg vil ikke ha mer med deg å gjøre!

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    >

    > 2009/12/4 ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>

    >

    > > jeg blir glad for at kommer og ordner opp. du kommer detsvärre for

    > sennt

    > > til ä pakke og vaske huset hennes, takk for hjelpen,

    > > ——– Original-Nachricht ——–

    > > > Datum: Fri, 4 Dec 2009 14:02:42 +0000

    > > > Von: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > > > An: ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>

    > > > Betreff: Re:

    > >

    > > > Hei,

    > > >

    > > > kan du begynne med å forklare hvorfor det tar deg mer enn tre

    > måneder,

    > > > å

    > > > sende denne e-posten?

    > > >

    > > > Ifølge Tingretten i Larvik, så fikk du og Martin boet, i slutten av

    > > > august.

    > > >

    > > > Er det bare tid til marijuana-røyking om dagen eller, (sånn som du

    > sa da

    > > > jeg

    > > > var på ferie hos deg i Sveits, sommeren 1987, at du dyrka marijuana i

    > > > hagen).

    > > >

    > > > Og du skriver jo som om du er svensk og ikke sveitsisk.

    > > >

    > > > Jeg tror jeg prøver å ta dette gjennom rettssystemet, jeg har ikke

    > så

    > > > mye

    > > > tillit til deg Ellen, det blir for mye marijuana og tre måneders

    > pauser,

    > > > på

    > > > deg.

    > > >

    > > > Dessuten ville du ikke sende meg tingene mine som jeg hadde på

    > gården

    > > > Løvås,

    > > > enda du bodde der i over et halvt år selv, (Ingeborg skrev du bodde

    > der i

    > > > syv måneder).

    > > >

    > > > Dessuten vet jeg at de maleriene med blomster på svart bakgrunn, fra

    > > > Højriis

    > > > slott i Danmark, de er mye verdt.

    > > >

    > > > Og memoarene etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, de er mine fra før,

    > (jeg

    > > > fikk de i gave fra Ingeborg, på slutten av 80-tallet, sammen med

    > bilder

    > > > av

    > > > han generalen, som var morfaren hennes, Anders Gjedde Nyholm), så de

    > > > tilhører meg.

    > > >

    > > > Men jeg tar det med rettsystemet, for jeg stoler ikke på deg.

    > > >

    > > > Når du venter tre måneder på å sende den e-posten, så er det noen

    > > > ugler i

    > > > mosen.

    > > >

    > > > Så jeg tror vi får ta å kutte kontakten, for sånne

    > marijuana-hippier

    > > > som

    > > > svindler folk på arv, de liker ikke jeg.

    > > >

    > > > Erik Ribsskog

    > > >

    > > >

    > > > 2009/12/4 ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>

    > > >

    > > > > hei erik. hörer du venter pä arv. bare ikke venr for mye. for ä

    > dele

    > > > oppmä

    > > > > vi väre der sammtidtig, all ingeborgs arvinger. kommer ikke til ä

    > si

    > > > mer om

    > > > > dette för du lover ä holde mors dödsbo ute internett. greit? alt

    > godt

    > > > ellen

    > > > > —

    > > > > Ellen Savoldelli Ribsskog

    > > > >

    > > > > Jetzt kostenlos herunterladen: Internet Explorer 8 und Mozilla

    > Firefox

    > > > 3.5

    > > > > –

    > > > > sicherer, schneller und einfacher!

    > > http://portal.gmx.net/de/go/chbrowser

    > > > >

    > >

    > > —

    > > Ellen Savoldelli Ribsskog

    > >

    > > Preisknaller: GMX DSL Flatrate für nur 16,99 Euro/mtl.!

    > > http://portal.gmx.net/de/go/dsl02

    > >

    Ellen Savoldelli Ribsskog

    Jetzt kostenlos herunterladen: Internet Explorer 8 und Mozilla Firefox 3.5 –

    sicherer, schneller und einfacher! http://portal.gmx.net/de/go/chbrowser






  • Jeg oppdaterte på Larvik-siden på Origo




    Ok. Baron:-)). Meg som har gått surr i familiebenevingene her. Jeg har så lenge värt solist og ensom svale ute i verden at dette med familie ofte står meg som surrealistisk. Men jeg hadde inntrykk av at din danske agentoldefar i dansk tjeneste også hadde värt på Cuba. Interessen for dette eskalerer når jeg ser at de to av våre fjerne slektninger også har Danmark til felles: Min farfar var födt i Danmark. Dette kan tegne mer grafikk enn rene tilfeldigheter. Vi bör investigere:-))


    Spennanes gett


    Kommentarene under er nye siden du sist var innom.


    Du kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.



    Exclamation_desat_24


    Hei,


    ja, jeg er ikke fra Danmark jeg da.


    Jeg er oppvokst i Larvik og på Berger, i Svelvik.


    Også har jeg bodd i Oslo og Liverpool.


    Jeg måtte flykte fra Norge nemlig, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, (hvem nå de var), av ukjent grunn for meg, for jeg var bare student og rimi-medarbeider/sjef og vernepliktig, da jeg bodde i Oslo.


    Men men.


    Men jeg har en blogg, johncons-blogg, (etter nicket mitt på internett), hvor jeg skriver om alt som foregår:


    http://www.johncons-mirror.blogspot.com/


    Så jeg fortsetter å skrive der nå.


    Så får jeg heller lage en egen tråd, seinere i helga, eller noe, om mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som bodde i Nevlunghavn, og som var i Gjedde-familien og arvet baron Adeler osv.


    Hu var jo også som en bygdeoriginal nesten vel, i Nevlunghavn, (eller hvordan man skal si det).


    Hun hadde sånn maleri-utstilling, hver sommer, i biblioteket i Nevlunghavn, og solgte visst mye bilder, hørte jeg.


    Så jeg får se om jeg får skjerpa meg litt her, og ordna det.


    Vi får se.


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/500687_den-norske-amerikalinjens-larvikskontor

  • Jeg sendte en e-post til tante Ellen







    Google Mail – (no subject)







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    (no subject)





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Dec 4, 2009 at 2:02 PM





    To:

    ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>



    Hei,

    kan du begynne med å forklare hvorfor det tar deg mer enn tre måneder, å sende denne e-posten?
    Ifølge Tingretten i Larvik, så fikk du og Martin boet, i slutten av august.

    Er det bare tid til marijuana-røyking om dagen eller, (sånn som du sa da jeg var på ferie hos deg i Sveits, sommeren 1987, at du dyrka marijuana i hagen).
    Og du skriver jo som om du er svensk og ikke sveitsisk.

    Jeg tror jeg prøver å ta dette gjennom rettssystemet, jeg har ikke så mye tillit til deg Ellen, det blir for mye marijuana og tre måneders pauser, på deg.
    Dessuten ville du ikke sende meg tingene mine som jeg hadde på gården Løvås, enda du bodde der i over et halvt år selv, (Ingeborg skrev du bodde der i syv måneder).

    Dessuten vet jeg at de maleriene med blomster på svart bakgrunn, fra Højriis slott i Danmark, de er mye verdt.
    Og memoarene etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, de er mine fra før, (jeg fikk de i gave fra Ingeborg, på slutten av 80-tallet, sammen med bilder av han generalen, som var morfaren hennes, Anders Gjedde Nyholm), så de tilhører meg.

    Men jeg tar det med rettsystemet, for jeg stoler ikke på deg.
    Når du venter tre måneder på å sende den e-posten, så er det noen ugler i mosen.
    Så jeg tror vi får ta å kutte kontakten, for sånne marijuana-hippier som svindler folk på arv, de liker ikke jeg.

    Erik Ribsskog

    2009/12/4 ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>


    hei erik. hörer du venter pä arv. bare ikke venr for mye. for ä dele oppmä vi väre der sammtidtig, all ingeborgs arvinger. kommer ikke til ä si mer om dette för du lover ä holde mors dödsbo ute internett. greit? alt godt ellen

    Ellen Savoldelli Ribsskog

    Jetzt kostenlos herunterladen: Internet Explorer 8 und Mozilla Firefox 3.5 –

    sicherer, schneller und einfacher! http://portal.gmx.net/de/go/chbrowser






  • Jeg skrev på Origo-siden ‘Vesterålsliv’, om testamentet etter min mormor Ingeborg Ribsskog




    Jeg fikk forresten testamentet etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var Johannes sin kone, fra Danmark.


    Og hun var jo fra den kjente adelsslekten Gjedde, på morssiden, og hennes tante var gift med den siste baron Adeler, (etter Cort Adeler), så hennes tante var vel baronesse da, og de pengene min mormor arvet, de satt de inn i et hus, til deres datter, (min mor), Karen, i en drabantby til Larvik, som heter Tagtvedt.


    For moren min fikk problemer så hun havnet på institusjon osv., så hun fikk ikke lov å disponere arv så mye selv, men det måtte bli disponert for henne, og satt i fast eiendom.


    Noen skrev vel her, at moren min, (Karen Ribsskog), ikke gikk for å være sinnsyk, da hun vokste opp i Stokmarknes, men seinere, på Østlandet, på 70- og 80-tallet, så ble hun altså sett på som å være som en umyndig omtrent da, av både sine foreldre, og min far husker jeg, (Arne Mogan Olsen), som sa at ‘mora deres er sinnsyk’, til meg og søstra mi, fra før vi begynte på skolen vel, de gangene vi besøkte faren vår, for foreldra mine skilte seg, da jeg var tre år, eller noe.


    Så det er mulig at mora mi ble baronesse Adeler da, og at jeg ble baron adeler, siden jeg er min mors eldste barn, og mora mi var Ingeborgs eldste barn.


    Men det gikk jo ikke så bra med mora mi, så det er mulig at det hviler en forbannelse over dette med å være baron Adeler da, (eller hva det er), hva vet jeg.


    Jeg skal finne noen bilder fra min mormors testamente forresten også.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    PS.


    Her kan man lese om et sølv ølkrus, fra 1720, gitt til en Lauritz Gjedde Nyholm, i min mormors familie, fra danskekongen. Et krus som jeg fikk til min 34-årsdag, som Ingeborg stappa i bagen min, da jeg var på besøk i Nevlunghavn, en sommerhelg, 2004, og som hun skrev i testamentet, at Martin egentlig skulle få, så her må det ha skjedd noe:



    PS 2.


    Her er mer om arven etter baron Adeler, (nederst på siden):



    PS 3.


    Her kan man se at han Holger Adeler var baron, som var gift med min mormors tante vel, Magna Nyholm, (og de døde barnløse, og jeg vet at min mormor arvet, og jeg har lest at noen i den slekta bor i Argentina nå, men hvem andre som arvet, det vet jeg ikke. Adeler-familien døde visst ut i Danmark, har jeg lest, i 1979, med han baron Holger Adeler da):









    http://blv.origo.no/-/bulletin/show/454405_hav-og-fjell-farvel-kaaseri-fra-nrk-radio-fra-1965-om-h