Tjenestebeskrivelse
Asbjørn Dørumsgards bauta
Bauten, som er plassert i krysset Øvre Rælingsveg/Asbjørn Dørumsgardsveg, viser et relieff av en markant person i bygda.
Asbjørn Dørumsgard (1887 – 1968) var en mangeårig ordfører, først i Fet og Rælingen, dernest i Rælingen etter kommuneskillet i 1929.
Han var dessuten en habil lyriker og ga ut flere diktsamlinger. Han har også skrevet tekst og tone til Fedrejord – Rælingssangen.
Asbjørn Dørumsgard ble født 28.02.1887 i Rælingen, hvor hans trønderske far var lærer og kirkesanger. Moren, Karen F. Fladeby, var fra Enebakk.
Asbjørn vokste opp som nest yngst av 8 søsken i skolestua Åmot på Nygard. Som 18-åring gikk han på teknisk skole, men syntes ikke det yrket passet ham. En tid var han elev ved Elverum lærerskole. Der ble han alvorlig syk og måtte reise hjem.
Han ble altså ikke tekniker, heller ikke lærer. Men skrive var det han ville, og journalist ble han.
Den unge journalisten hadde en lyrisk åre, og allerede som 23-åring fikk han utgitt den første lille diktboka ”Under plogen”. I alt kom det 15 diktsamlinger. Den siste, ”Skytilen går”, kom ut høsten 1966 i anledning hans 80-årsdag den 28. febr. 1967, og er en samling av hans beste dikt. De første gangene brukte han riksmål og nynorsk, men det var først da han gikk over til romeriksmål at hans vakreste dikt ble skapt. Det var hovedsakelig fra romeriksnaturen og folket her han hentet stoffet, men han oversatte også en del fra utenlandske diktere.
Asbjørn Dørumsgard hadde sterke politiske og sosiale interesser. Den unge journalisten fikk redaktørjobben i Akershus Social-Demokrat allerede som 20-åring. I 1921 startet han sin egen avis Lillestrømposten som eksisterte i 10 år til den gikk sammen med Akershus Arbeiderblad.Han var ordfører i til sammen 18 år, først i Fet og Rælingen, som 26-åring landets yngste. Da Fet og Rælingen ble skilt i 1929 ble han ordfører i Rælingen.
Han var redaktør for den første Rælingen bygdebok som kom ut i 1955. Der kan en lese om alle de komiteer, nemnder og råd han var medlem av. I tillegg var han redaktør for flere årbøker, bl.a. for Romerike Historielag og andre organisasjoner. Fordi han ønsket å kalles bonde, drev han det lille gårdsbruket Nygard, hvor han var bosatt til sin død i 1968. Han var en meget sammensatt personlighet, dyktig, stridbar og skarp som politiker og med stor lokalhistorisk og kulturhistorisk viten som er nedtegnet i de nevnte bøker og skrifter om de emnene, og med en dyp respekt og varhet for naturen som kommer frem i hans lyrikk.
(Tekst av Bodil Dørumsgard)
PS.
Nå fant jeg mora til bestefar Johannes, dvs. Helga Dørumsgaard, i kirkeboka, for Rælingen.
Og her kan man ihvertfall tyde det, at mora hennes het Karen, (det samme som for han Asbjørn), og faren het Arnt Oluf Dørumsgaard, og var gårdbruker, mener jeg det kan se ut som at det står:
PS 2.
Jeg må vel gi ære til klokkeren, ute i Rælingen der, på 1880-tallet, at han skrev kanskje enda penere enn presten, eller hvem han andre skriver’n var.
Bare fleiper.
Her kan man tyde, synes jeg, at faren var kirkesanger og at mora ikke het akkurat det som det stod under Asbjørn Dørumsgard-artikkelen skrevet av en Berit eller Bodil Dørumsgard, var det vel.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 3.
Faren til Asbjørn og Helga Dørumsgaard, het visst Arnt _Olsen_ Dørumsgaard.
Og han var visst også fra Trøndelag.
Og farfaren til Johannes, fra Trøndelag, het Johannes _Olsen_ Ribsskog.
Det behøver vel kanskje ikke å bety noe.
Annet enn at begge fedrene deres het Ole kanskje.
Det her kan jeg vel eventuelt slektforske mer om seinere.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Og vi husker det, at hu ‘jing og jang’-dama, som voldtok meg, i studenthybelen min, på Abildsø, (som jeg har anmeldt), i 1990, hu het Siri Rognli _Olsen_, og var også fra Trøndelag, (Ranheim).
Så her er det kanskje noe ‘Olsenbanden’-lurings.
Vi får se.
