At Maria og de bodde i Kirkegata/Kirkestredet, i Svelvik.
Og jeg husker ikke akkurat hvor det var, at Pia dro meg med.
Men det kan muligens ha vært der.
(Jeg har også vært på en klassefest en gang, i Svelvik.
Dette var mens jeg gikk det andre året på Sande videregående (handel og kontor).
Og det glemmer jeg også noen ganger hvor var.
Det var i et nokså lite forsamlingslokale i retning Ebbestad (ikke samfunnshuset).
For å si det sånn.
Jeg er mest kjent i ‘hovedgata’ i Svelvik.
Dess lenger unna fjorden/Svelvikstrømmen man kommer.
Dess mindre kjent er jeg der.
Må jeg si
Og når det gjaldt oss som spilte fotball, så var det en del rivalisering (Svelvik-folka kjempa/streba fælt i kampene) mellom Berger og Svelvik, på den tida.
Og det samme var det på ungdomsskolen (må man vel si).
Så jeg syntes at det var veldig rart, at min mor bodde i Svelvik (hos noen folk jeg ikke kjente).
Husker jeg).
Det er jo nærmere 40 år siden nå, at min mor bodde i Svelvik (og ble tvanginnlagt).
Jeg husker at sommeren 1987, så hadde min danskefødte mormor, et 70 års-selskap, i Stavern.
(På Hotel Wasilliof).
Og da kjørte min far innom min mor, på veien.
Og min mor bodde da på et sinnsykehus, i midtre Vestfold.
(Noe jeg har funnet en avis-artikkel om).
Men da min mor ble tvangsinnlagt, så gikk jeg på ungdomsskolen (mener jeg å huske).
Og der gikk jeg fra høsten 1983 til våren 1986.
Så min mor hadde nok vært tvangsinnlagt, i et år eller to, da min far (og lillesøster Pia og ste/bonus-mor Haldis) besøkte henne (sommeren 1987).
(Hvis jeg skulle tippe).
Hvis ikke hu ble tvangsinnlagt sommeren 1986.
Noen uker før jeg begynte på videregående.
Hm.
Min mor ble ihvertfall tvangsinnlagt, etter å ha bodd, i X antall måneder, hos de Voss-folka, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 7.
Granli Senter het det der min mor ble tvangsinnlagt etter å ha bodd hos Voss-folka i Svelvik (fra Tønsbergs Blad 20. juni 1987):
Men jeg var litt i opposisjon, til min mor, på den tida.
Jeg flytta jo fra henne (som da bodde i Larvik) høsten 1979.
For å bo hos min far (og de) på Berger.
Så da ble det litt rart for meg, at min mor, liksom skulle flytte etter meg, til Berger/Svelvik.
Men min mor hadde jo slekt, fra Mors, i Danmark.
Og jeg har nylig funnet ut, at Mors, var litt som Australia.
At de satt i land kriminelle, på Mors (i gamle dager) for at de skulle bli drept av bjørner og ulver.
Men noen av de kriminelle klarte seg.
Og de bygde etterhvert opp et lite samfunn (som nå har blitt til Mors).
Så det er mulig at min mor var streng/herda/tøff, fordi at hu hadde forfedre fra Mors.
Og så har jeg syntes, at det var hyggeligere hos min far og de, da.
(Noe sånt).
Og det jo sånn, at jeg protesterte, da min mor dro meg med (som tre-åring) på sin flukt, fra min far/Bergeråsen.
Så jeg var egentlig i opposisjon, til min mor, etter det.
Og min far hadde jo foreldre-retten, da min mor ble tvangsinnlagt.
Og jeg har omsorgssvikt-sak mot min far.
Og det er fordi at han tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel.
Og derfor fikk jeg bare høre noen halvkvedede viser (fra min lillesøster Pia) om min mors tvanginnleggelse (og opphold hos Voss-familien).
(Det var mest Maria sin mor Eva, som sa noe, da Pia dro meg med, til Maria og de.
Og jeg visste ikke hvem hu Eva var.
Og min mor hadde vært tvangsinnlagt tidligere på 80-tallet også.
Så allerede før hu bodde på Granli Senter så var folk litt oppgitt over henne.
For å si det sånn).
Men min lillesøster Pia, var også stjålet fra meg (av Humblen/Snoghøj-familien, som også stjal min far).
Så jeg snakka ikke så mye med Pia heller, på den tida.
Jeg åt middag hver dag, hos min farmor Ågot, på Sand.
Men det var vel mest på første halvdel av 80-tallet.
Etterhvert så begynte jeg vel å lage Pizza Grandiosa noen ganger (ihvertfall i helgene) på Bergeråsen.
Så det er mulig at det var mine tidligere kamerater Kjetil Holshagen og ‘Seoul-Øystein’ som jeg snakka mest med, på den tida, som min mor ble tvangsinnlagt.
(Eller om det var min klassekamerat Ulf Havmo som jeg hang mest sammen med, på den tida.
Hm).
Og de visste vel minimalt om dette.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Noen år før min mor flytta til de nevnte Svelvik-folka, så hadde hu også vært etterlyst (og da visste ingen hvor hu holdt til, i mange måneder) så det at hu plutselig bodde hos noen ukjente folk i Svelvik, var liksom ingenting, mot den nevnte forsvinningen hennes, må man vel si (fra Arbeiderbladet 25. november 1983):
Jenny var enebarn og hadde ingen venner, men hu fikk lov til å låne morens symaskin, når hu var ferdig med husarbeid og lekser:
(Samme link som overfor).
PS 2.
Da jeg ble prata dritt om på TV.
Så var det ikke sånn, at jeg var den eneste som Jenny Skavlan prata dritt om.
Hu prata også dritt om Marianne Aulie (som lager klovne-malerier).
Og da hadde Marianne Aulie tegnet en naken-tegning, av Jenny Skavlan.
Og dette stod det om i nettavisene, osv.
Så da de prata dritt om meg (på Tweet 4 Tweet) så tenkte jeg, at jeg måtte gjøre noe lignende.
Og da lagde jeg en tegning, av Jenny Skavlan, med en bikini, som var laget av Pizza Grandiosa.
Siden at hu var mest kjent, for å ha vært med, i en Grandiosa-reklame, på den tida.
Og det hadde jeg fått med meg.
For jeg ble jo bannet fra VGD, da jeg begynte å skrive om problemene i Rimi (da jeg jobba som butikksjef der, noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).
Og da begynte VG å sensuere de debatt-trådene jeg skrev i.
(Disse debatt-trådene het vel: ‘Norge er ikke som du tror’.
Og: ‘Hva er galt i Norge’).
Og da var det sånn, at jeg hadde tatt backup, på min blogg, av det jeg hadde skrevet på VGD.
(Etter som at noe jeg skrev på Daily Mail (en Liverpool-avis) sitt debatt-forum (om Lifestyles Gym) ble slettet, noen uker/måneder før).
Og da tenkte jeg, at det at britene sletter, er en ting.
Men jeg hadde jo vært på VGD (og skrevet om fotball osv.) i mange år.
Så at jeg ble sensurert der (når jeg prøvde å ta opp noen mer seriøse/viktige tema).
Det syntes jeg, at var, som noe ‘styggdom’.
(For å si det sånn).
Så jeg tenkte da, at jeg har jo min blogg (johncons-blogg).
(Som jeg startet, for å publisere om min engelske arbeidssak (mot Arvato Liverpool).
Blant annet).
Så jeg tenkte, at jeg kan jo bare fortsette på de VGD-temaene, som ble sletta, på min blogg.
(Selv om jeg egentlig hadde en jobb, som Company Researcher (jeg jobba fra min leilighet i Liverpool sentrum).
Så min arbeidsgiver (Pacaging Europe/Positive Publications i Norwich) syntes kanskje ikke, at dette var så artig.
Siden at det nok gikk litt ut over jobbinga mi.
For jeg dreiv også med en god del rettighetssaker (allerede på den tida).
For å si det sånn).
Og så tok jeg brainstorming (noe vi lærte om det andre året på handel og kontor (på Sande videregående) i markedsførings-timene, på økonomi-linja).
Og da kom jeg på flere ting som var galt i Norge.
Og en av tingene, var noe jeg hadde lest, i et gratis-magasin (et litt amatør-aktig et, må man vel si) på McDonalds Østbanehallen, rundt årtusenskiftet.
(Det første året jeg bodde i Oslo (på Abildsø) så måtte jeg bytte buss (to ganger om dagen) på Jernbanetorget.
For å komme meg til NHI Frysja.
Så jeg er ganske vant til å shoppe osv., i strøket rundt Oslo City.
For å si det sånn).
Det magasinet hadde bilde, av en pizza, over hele forsida.
Og så hinta de om, at det var noe galt, med kjøttet/skinken, på Grandiosaen.
(Noe sånt).
Og så begynte jeg å ta litt research, om dette, på nettet, da.
Og da fant jeg blant annet Jenny Skavlan sin Grandiosa-reklame.
(Selv om jeg bodde i England, på den tida.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jenny skavlan er niese av programleder Fredrik Skavlan.
Og Fredrik var noen ganger barnevakt for Jenny (under oppveksten).
Og Jenny prøvde da å imponere sin onkel, ved å vise fram sine ‘mikroskopiske’ bikinier (som den i det øverste PS-et) osv.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jenny Skavlan skulle egentlig vært med i den nye Olsenbanden-filmen, men hu hadde for mange primadonna-nykker, så de måtte bruke en look-a-like:
Jenny Skavlan ligner forresten litt, på min Arvato Liverpool-kollega Sophie Linvall Johnsson (som mer eller mindre bøy seg fram til meg en gang, mens vi gikk hjem fra jobb, selv om hu hadde en britisk kjæreste/samboer):
Sophie bodde i Speke, og da jeg avviste hennes tilnærmelser, så ble hu istedet veldig glad i en på jobben som het Jonatan (mener jeg å huske) før hu slutta der, for å istedet stå langs et samlebånd, på en Jaguar-fabrikk (som lå nærmere der hu bodde) var det vel muligens (eller om det var sånn, at begynte å jobbe i en telefonsalg-jobb for Dell):
Det var forresten noe lignende i Oslo, rundt årtusenskiftet.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Inga Marte Torkhildsen (var det vel muligens) ville også ha meg inn i et sånt ‘trekant-drama-forhold’.
(Husker jeg).
Men da sa jeg også: ‘Nei takk’.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Sophie Linvall Johnsson skriver på LinkedIn, at hu kun jobba for Jaguar, i England.
Men hu jobba også for Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation (husker jeg).
Da jeg begynte der, i august 2005, så jobba allerede Sophie der (husker jeg).
Og vi var da, de to nyeste der (sånn som jeg husker det).
Så vi pleide å sitte ved siden av hverandre, noen ganger (Sophie hadde ofte på seg en gul bluse) på jobb (og mer eller mindre samarbeide, når vi svarte på aktiverings-telefonene).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Mer om hu Sophie (og Jonathan) selv om britene skrev etternavnet hennes, med en ‘s’ for lite:
At mens jeg jobba som flaskesamler i København (noe jeg gjorde våren/sommeren 2015 (siden at jeg ble nekta sosialstøtte av både norske og danske myndigheter)).
Så var det sånn en gang (ved Nørreport Torv) at et svensk par, spurte meg om noe.
(De spurte meg om hvor et hotell var.
Men jeg hadde bare bodd på hotell på Vesterbro (i 2005).
Så jeg var ikke helt med.
Må jeg innrømme).
Men det svenske paret minna, om Jonatan og Magda/Magdalena fra Arvato Liverpool.
(Husker jeg).
Så det var kanskje litt merkelig/spesielt.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det er mulig at det var sånn.
At hu Sophie (uttales: ‘Sofi’) først jobba, et par måneder, for Jaguar.
Og så begynte hu på Arvato/Microsoft.
Og så på Dell.
Og så skriver hu bare på LinkedIn, at hu har jobba for Jaguar.
(Av en eller annen grunn).
Det var forresten sånn, at ‘Sofi’ fortalte, at hu hadde møtt sin britiske kjæreste (Craig) i Spania.
Og så hadde muligens Craig fått noe på henne.
(Kunne det litt virke som, på Sofi sin prating).
Og så måtte liksom Sofi bo hjemme hos Craig (som fortsatt bodde hjemme hos sin mor, og som visst jobba for Telewest Broadband) i Speke.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
En gang, så dro Sofi meg med, på McDonalds, etter jobb (husker jeg).
Og jeg lurer på om det var sånn at vår kollega Margrethe Augestad var med.
Og muligens noen av de svenske damene i Abba-kopi-bandet ‘Bjorn Again’ (to av disse (Charlotte og Elisabeth Liljegren) begynte seinere å jobbe på Arvato/Microsoft).
Og ei Malin (het hu vel muligens) som jobba på Cavern Pub (eller om det var den mer kjente Cavern Club over gaten) i Matthew Street, var også med (husker jeg).
Og da var vi først på McDonalds (hvis jeg husker riktig).
Og så på puben Queens (som liksom var Arvato-puben, og som lå ved Williamsson Square og ikke ved Queen Square).
Og så på et diskotek (muligens Fudge) ved Concert Square.
Og så muligens på O’Sullivans (eller en annen nattklubb i/ved Matthew Street).
Og da begynte Sofi og Craig å råkline (like ved utgangen).
Så da stakk jeg (husker jeg).
Og så dro jeg heller til Hannahs (i Hardman Street) hvor ‘vi’ (jeg ble kjent med en irsk kar og en australsk dame ved navn Margo, eller noe lignende, som hadde en lignende leppe av Solveig Rasmussen (min onde stemor sin venninne) som var telegrafist, under Scandinavian Star-ulykken og på Holger Danske).
(Og hele tida drassa jeg på en bag (som jeg hadde kjøpt på flyplassen ved Amsterdam) med masse Arvato-papirer i.
For å si det sånn).
Så disse var jeg en eller to ganger på byen sammen med.
(Det er mulig at jeg blander to byturer (som begynte som ‘fredags-pils’ liksom).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Den bagen (som jeg kjøpte på Schipol, fordi at politiet på politistasjonen der, mente at jeg trengte bedre klær (noe jeg vel har skrevet om i Min Bok 9) og så fant jeg bare en bag jeg likte (og ikke noen klær) på flyplassen).
Den var av merket Adidas (husker jeg).
Og jeg holdt med Everton.
Og like etter at jeg flytta til Liverpool.
(Jeg skulle egentlig til Sunderland (hvor jeg hadde studert, noen måneder tidligere).
Men endte opp i Liverpool.
Etter mordforsøk mot meg i Kvelde, på min 35 års-dag, sommeren 2005).
Og så ble plutselig Liverpool F.C. sponset, av Adidas.
(Jeg husker ikke om de hadde Adidas som hovedsponsor.
Men ihvertfall så var det sånn, at de hadde Adidas som trøye-produsent.
Noe som engelske fotball-klubber bytter på ganske ofte.
Everton har hatt Le Coq Sportif, Puma og nå Hummel som trøye-samarbeidspartner/kles-produsent.
Så det bytter fotball-klubbene på, ganske ofte.
For å si det sånn).
Så da trodde kanskje folk, at jeg holdt med Liverpool.
Men det var sånn, at jeg kjøpte min Adidas-bag, før de begynte å samarbeide med Liverpool F. C.
Selv om hu er den yngste, av de forskjellige avkommene, til min far (Arne Mogan Olsen) og hennes mor (Haldis Humblen).
(Min far og Haldis ble aldri gift.
Men de var samboere i mer enn 40 år.
Fra våren 1980 til i våres, da Haldis døde.
Og meg tvang de til å bo aleine, fra jeg var ni år (våren 1980).
Så jeg har både omsorgssvikt-sak og arve-sak mot disse nå.
For å si det sånn.
Og man ser jo hva pengene/arven går til.
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Christell (og min lillesøster Pia) sa forresten, på midten av 90-tallet, at Christell hadde jobba på en strippebar (med å servere) i Australia.
(Som del av en jorda rundt reise.
Som Christell og Hege Snoghøj f. Lund dro på.
Var det vel).
Så det er mulig at det er døtrene sin tur nå, til å drive med noe sånt.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Nå har jeg forresten ikke hatt så mye med Christell å gjøre, siden 80-tallet.
(Vi skulle liksom søsken, en stund, sommeren 1980.
Etter at Christell, Haldis, min far og jeg, hadde vært på sommerferie i Jugoslavia.
En ferie som ble foreslått av min far yngste bror Runar (som er sosialist) vel).
Så det var ikke sånn at jeg fikk noe postkort fra Australia.
(For å si det sånn).
Og jeg har heller ikke sett noen ferie-bilder derfra (på 90/00-tallet).
Så dette med den nevnte jorda rundt-reisen, kan godt ha vært noe tull.
(For alt hva jeg vet).
Men Christell fortalte også, at hu og Hege hadde cruisa rundt i Los Angeles, i den bilen, som hadde vært med, i svenskene sin fotball-VM-heiasang, det året.
(Noe sånt).
Så det var antagelig sånn, at dette hadde skjedd.
(Siden at Christell kom med masse detaljer.
Hu hadde sett Norge-Irland-kampen (i fotball-VM 94) på en bar i USA.
Og hu hadde blitt så flau, over det norske spillet.
Fortalte hu.
Og hu fortalte også, at de (noen måneder tidligere vel) hadde ridd på noen kameler, gjennom en ørken (som del av en karavane, eller noe lignende).
Og da hadde de måttet bruke venstre-hånda som toalett-hånd (fortalte Christell).
Og så hadde de dratt til Singapore, etter dette igjen, og da var Christell så vant til, å bruke toalett-hånd.
At hu fortsatte med dette, selv om de bodde på et flott hotell, med kjempemykt dopapir, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn.
At da Christell gikk i niende klasse.
(Skoleåret 1987/88).
Så kom hu opp til meg.
(Der jeg bodde aleine.
I Leirfaret).
For hu ville at jeg skulle føre inn hennes særoppgave, på en Casio skrivemaskin (som jeg hadde kjøpt meg, for stipendet fra Lånekassa, siden at jeg gikk på handel og kontor).
Og den særoppgaven var om Australia.
(Husker jeg).
Så Christell syntes at Australia var et artig land/kontinent, allerede på ungdomsskolen.
(Kunne det virke som).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, at Christell sa.
(Dette var ting Christell sa, mens Pia også var der.
Dette må vel ha vært hjemme hos Christell (og Hege) i Konnerudgata (hvor jeg lå på sofaen, et par netter, i forbindelse med julefeiring, i 1994)).
At hu ikke syntes at det var noe stas/imponerende, med de høye byggene på Manhattan, osv.
(Noe sånt).
Hu syntes at det var helt vanlig/ordinært der.
(Var det vel).
Og det var også sånn, at hu syntes, at det var så kjedelig i Los Angeles.
(Siden at det var så store avstander der.
Man måtte liksom kjøre (fra sted til sted) hele tida (uansett hva man skulle).
