[18:51] <amanita> [1]john_c: Av hva da?
[18:54] <amanita> [1]john_c: Ikke på liksom heller.
[19:11] <amanita> Fjerne litt av tryneflesket og stramme opp pannen?
[19:16] 1 unknown connection(s)
[18:51] <amanita> [1]john_c: Av hva da?
[18:54] <amanita> [1]john_c: Ikke på liksom heller.
[19:11] <amanita> Fjerne litt av tryneflesket og stramme opp pannen?
[19:16] 1 unknown connection(s)
03[17:38] * Set by arcade!weishaupt@antikythera.
Session Close: Sun Dec 23 17:46:28 2012
01[17:48] <john_cons> så ser du at jeg poster logg fra irc
[17:24] <Maria-> Juleferie <333
01[17:27] <john_cons> typo
[17:36] <@ivers> noe mafian
Noname 151
Noname 152
Noname 153
Noname 154
Noname 155
Noname 156
Noname 157
Noname 158
Noname 159
Noname 160
Noname 161
Noname 162
Noname 163
Noname 164
Noname 165
Noname 166
Noname 167
Noname 168
Noname 169
Noname 170
Noname 171
Noname 172
Noname 173
Noname 174
Noname 175
Noname 176
Noname 177
Noname 178
Noname 179
Noname 180
Noname 181
Noname 182
Noname 183
Noname 184
Noname 185
Noname 186
Noname 187
Noname 188
Noname 189
Noname 190
Noname 191
Noname 192
Noname 193
Noname 194
Noname 195
Noname 196
Noname 197
Noname 198
Noname 199
Noname 200
PS.
Linkene ovenfor blir åpnet i et eget vindu.
PS 2.
Etter å ha lest ‘dagens bolke’ med ‘Philip Gabrielsen e-poster’, så begynner jeg å skjønne, at dette er snakk om Wiki-administratorenes hemmelige bakrom.
(Noe sånt).
Dette er et lukket fora hvor alt fra indiske vandaler til hvem som er den peneste fjortiss-jenta, på Barrat Dues musikkskole, blir tatt opp.
Spørsmålet er kanskje om Wikipedia virkelig trenger et slikt hemmelig bakrom?
Har andre lands Wiki-er det samme, hemmelige systemet, lurer jeg.
Wikipedia, (på norsk), har jo også en irc-kanal, (husker jeg fra en del år tilbake, da jeg bidro litt på leksikonet), hvor de tar opp forskjellige problemer.
Og de har jo også selve Wiki-en, med ‘Tinget’ osv., hvor problemer tas opp, da.
Trenger de også et lukket fora, (i tillegg), kan man vel kanskje lure på.
Hvem vet.
Jeg må innrømme at da jeg prøvde å starte #quiz-show på nytt, så hadde jeg jo en egen irc-kanal, for de som var sjefer der, liksom.
Så jeg brukte vel et slags lukket fora selv, (må jeg vel innrømme), da jeg dreiv med quizzen, da.
Selv om det vel er mulig å gå inn ‘usynlig’, på en irc-kanal, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Man kan også se det, (i de to hundre første Philip Gabrielsen e-postene, som jeg har publisert, på bloggen), at Wiki-administratorene, de blir tilbudt, å reise på kurs, i øst og vest, ‘hele tiden’.
Og da får de bare dekket reisen.
De får ikke lønn for å ha kurs.
(Og kursene er kanskje for å lære folk, om hvordan de kan bidra, på Wikipedia?
Hva vet jeg).
Og Wiki-skribentene, de får heller ikke penger, for å bidra, på Wikipedia.
(Husker jeg, fra da jeg var litt aktiv selv, på Wikipedia, for noen år siden).
Wikipedia er et dugnadsarbeid, må man nok si.
Men bør man gå så langt, som å si, at Wikipedia er for eksempel som Smiths Venner, hvor folk jobber gratis, (for en sekt), hele livet?
Det er vel, (forhåpentligvis), å gå litt langt, å si akkurat det.
(Jeg sier ‘forhåpentligvis’, for Wikipedia er et flott oppslagsverk, synes jeg.
Så jeg har ikke lyst til å stemple dette leksikonet akkurat, for å si det sånn).
Men man må vel si det, at mange skribenter, på Wikipedia, er nesten som journalister.
Forskjellen er at journalister får penger for det de driver med, mens Wiki-folk vel ikke får det.
Uten at jeg egentlig kjenner noe til hvordan økonomien i Wikipedia styres.
For den korte tiden, som jeg bidro, på Wikipedia.
Så var jeg bare en vanlig skribent der, og ikke noe administrator, (eller lignende), for å si det sånn.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg la også merke til det, i ‘dagens e-poster’, at en Wiki-administrator, ved navn Finn Bjørklid, (eller noe lignende), hadde fått en e-post fra en som bare kalte seg ‘E’, og som ville fjerne noen blokkeringer, (fra en del år tilbake), fra siden sin, på Wikipedia.
Jeg vil bare ta med det, at jeg denne ‘E’, ikke er meg.
Selv om jeg heter Erik og har fått blokkeringer på Wikipedia, for noen år siden.
Jeg har som tidligere skrevet holdt meg langt unna Wikipedia, de siste årene.
(Noe jeg også har planlagt å fortsette med fremover, for å si det sånn).
Og har ikke sendt noen e-poster, til noen Wiki-administratorer, på mange år.
(Ikke siden jeg var aktiv der selv, og ville rapportere noe slags mobbing, fra mer erfarne brukere der, mot meg, på grunn av noen nybegynner-feil, må man vel kalle det).
Jeg mener fra den tiden å huske, at det muligens var litt vanskelig å finne Wikipedia sin e-post adresse for generelle henvendelser.
Og at jeg derfor muligens sendte noen e-poster, direkte til noen Wikipedia-administratorer.
Noe som kanskje kan bli litt vel personlig.
Det er kanskje bedre å sende sånt til en generell e-post adresse, tenker jeg nå.
Hvis ikke, så kan det vel kanskje fort bli litt ‘svett’, liksom.
Hvis man sender klage til en ved navn Finn Bjørklid, for eksempel.
Fordi at alle navnene, på en liste, over Wikipedia-administratorer, ser cirka like ukjente ut, for en, da.
(For å si det sånn).
Så blir dette kanskje som noe litt mer svett.
Enn hvis man kunne ha sendt til en e-post adresse, som for eksempel het klager@wikipedia.(noe).
Eller post@wikipedia.(noe).
(For å prøve å forklare om dette).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
En av grunnene, til at jeg linker, til alle disse Philip Gabrielsen e-postene, fra bloggen.
Det er at jeg synes det, at det kanskje kan bli litt vel mye scrolling, på Scribd.
Så jeg ble nesten litt bekymret for å få senebetennelse, (som det vel heter), av å bla i disse e-postene, på Scribd, da.
Så jeg leser ikke disse e-postene, fra harddisken, på PC-en min.
Og heller ikke fra interface-et til Scribd.
Men jeg leser de fra denne bloggposten, da.
For jeg synes at det er enklere å lese de da, (for å si det sånn).
Så jeg har fortsatt ikke lest de siste seks hundre Philip Gabrielsen e-postene.
(Må jeg innrømme).
Men jeg leser femti om dagen, etter at jeg har publisert de på Scribd og linket til de, fra bloggen, da.
Og det er kanskje nok å lese femti sånne e-poster, om dagen.
Det er mulig.
Jeg har jo en del andre ting å drive med og, for å si det sånn.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Siden det blir litt mye scrolling, på Scribd.
Så laster jeg bare opp 15-20 e-poster av gangen der.
Og så linker jeg til de, på bloggen.
Helt til det blir linket til femti e-poster, i blogg-posten, da.
Men i dag, så surra jeg litt, og lasta opp femti e-poster med en gang.
Og da måtte jeg laste disse e-postene opp på nytt, for å slippe å ‘scrolle meg ihjel’ da, (når jeg skulle finne linkene), for å si det sånn.
Og da fikk jeg til slutt opp en feilmelding, om at jeg ikke kunne laste opp mer enn hundre filer, på Scrib, på en dag.
Så jeg må ta litt forbehold, når det gjelder det tidligere løftet mitt, om å publisere femti Philip Gabrielsen e-poster, om dagen, (til jeg er ferdig med å publisert alle de åtte hundre Philip Gabrielsen e-postene).
Dette må bli med forbehold om at det ikke blir noe mer krøll med Scribd.
(Men da kan jeg kanskje bare publisere Philip Gabrielsen e-postene direkte på bloggen, tenker jeg nå.
Vi får se hva jeg bestemmer meg for).
Jeg skal ihvertfall prøve å holde den samme takten fremover, når det gjelder å publisere Philip Gabrielsen e-poster, da.
(Det vil si at jeg skal prøve å få publisert minst femti om dagen, av de, da).
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
På slutten av 1997 en gang, (må det vel ha vært).
Så inviterte David Hjort meg hjem, til ‘heimen’ til Heidi fra Nord-Norge, og han selv, på Bjørndal, da.
(Dette var vel like i nærheten av der Vanja Bergersen bodde, (før hu flytta til bak slottet der), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Heidi hadde lagd taco, (mener jeg å huske).
Og det her var vel første gang, som jeg hadde smakt taco, (mener jeg å huske).
(Selv om jeg pleide å kjøpe burritos, noen ganger, i en mexicansk fast-food-restaurant, i en sidegate til gågate-delen av Karl Johan, mens jeg bodde på Ungbo, og hadde vært ute på byen, og venta på nattbussen, vel).
Og det smakte godt da, (må jeg innrømme).
For det var med salat og alt mulig, som skal være til taco, da.
(Selv om favorittrettene mine egentlig vel var burger, pizza, kinamat, chilli con carne, pasta og kebab, da.
Og sikkert mye mer, som jeg har glemt.
Men jeg må innrømme at taco nesten hang seg på den lista, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på om det var den her gangen, eller om det var under et annet besøk, noen måneder seinere.
At David Hjort hadde fått seg internett.
(Som jeg selv hadde fått meg, cirka halvannet år tidligere, da).
For David Hjort ville ha hjelp til å få internett til å virke, da.
(Eller noe sånt).
Så jeg installerte modemet og sånn da, må det vel ha vært.
Ihvertfall så installerte jeg programmet mirc, på PC-en hans da, (mener jeg å huske).
Og etter det her, så pleide David Hjort å dukke opp, på irc da, omtrent hele tida.
Så jeg måtte starte en irc-kanal, (nemlig #blablabla), for å ha et sted jeg kunne chatte med David Hjort på, da.
For jeg ville ikke chatte med David Hjort, på #quiz-show, husker jeg.
(Og message ble kanskje litt privat, da).
Så jeg opprettet #blablabla, for å ha en irc-kanal, å chatte med bekjente på, da.
For David Hjort, han dukka opp på irc.
Og Glenn Hesler, han fikk seg også internett, og irc, på rundt den her tida, da.
Så derfor begynte jeg å ha en irc-kanal, som het #blablabla, da.
For at folk jeg kjente, som fikk seg internett, kunne finne meg der, hvis de ville chatte med meg, da.
(For å liksom holde dem unna #quiz-show da, hvor jeg var op.
For #quiz-show, det var liksom en seriøs kanal, da.
Og jeg hadde mange sjefer og sånn, over meg på #quiz-show, da.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
Altså, det var en del sånne ‘sjuende far i huset’-folk, på #quiz-show, da.
For det var mange folk, som hadde vært med på å organisere #quiz-show, i mange år, før jeg dukka opp der, da.
Og på #quiz-show, så var det også så mange regler, og sånn, da.
Så man måtte liksom ta det litt rolig der, i begynnelsen der.
Så for at de folka jeg kjente, som dukka opp, på irc, skulle få mulighet til å chatte fritt med meg, (og andre kjente av meg, og venners venner da, ble det vel etterhvert).
Så opprettet jeg chattekanalen #blablabla, da.
Hvor det ikke var så mye regler, og sånn.
(Iforhold til #quiz-show, da).
Så man kunne chatte fritt der, da.
Men hvis man chattet fritt, på #quiz-show, så ble man kasta ut, av op-ene, (sånn som jeg selv var der), da.
Så da hadde det isåfall blitt min jobb, å kaste ut for eksempel Glenn Hesler og David Hjort fra #quiz-show, da.
Og det kunne det kanskje ha blitt vanskelig for meg, hvis jeg først kasta ut David Hjort, fra #quiz-show, den ene dagen, og så måtte jobbe sammen med David Hjort, på Rimi Bjørndal, den neste dagen.
Så derfor opprettet jeg heller #blablabla, da.
Og inviterte de folka jeg kjente, som dukka opp, på irc, til å henge der, da.
(Hvis de ville chatte med meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre som begynte å henge ganske ofte, på #blablabla.
Det var Cilla, (Janniche Fjellhaug), fra Nattlandsfjellet, i Bergen.
Hu hadde jeg bare begynt å chatte med, fordi at hu hang på #quiz-show, var det vel.
Og så inviterte jeg henne, til å chatte, på #blablabla, da.
Det var også Tosh, som også hang på #quiz-show, (eller noe sånt), da.
Nemlig Torstein Bjørnstad, fra Trondheim.
Og det var også Zera, som var ei jeg chatta med, på Dagbladet-chatt, etter at jeg kom hjem, fra ferietur, til Ayia Napa, (var det vel), sommeren 1998, da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og hennes navn, det var Linda Wold vel, fra Halden, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også mange andre folk, som var innom #blablabla, fra 1998 og ut på 2000-tallet, da.
Men folk som jeg savna der.
Det var Magne Winnem, og søstera mi Pia, da.
De holdt seg til telefonen, da.
Og det syntes jeg at ble gammeldags, på den her tida da, husker jeg.
Men jeg ville ha syntes at dette hadde vært artig, hvis søstera mi og/eller Magne Winnem, hadde dukka opp, på irc og, da.
Men Magne Winnem, han ville ikke chatte, på nettet, da.
Og søstera mi, hu ville ikke ha internett, da.
For hu ville ikke at sønnen hennes Daniel, skulle bli sånn, at han bare satt inne foran PC-en da, fortalte hu meg, en gang, på slutten av 90-tallet, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Glenn Hesler, han brukte nicket Kazuya da, på irc.
Og David Hjort, han tulla etterhvert mye, på irc, må man vel si.
Og brukte nicket kong_anus, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og Axel, han begynte å bølle, på irc, da.
Han sa på #quiz-show, (var det vel), en gang han var på besøk hos meg, da.
Til en som kalte seg Pianoman, vel.
At, ‘Pianoman: du skylder gitarmannen penger’.
(Noe sånt).
Så hva det var med Axel, det veit jeg ikke.
Men man kan vel lure, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og Ove, han var også på besøk hos meg, for å teste internett da, (var det vel).
For Ove, han møtte jeg en gang, mens jeg venta på bussen, (som gikk opp til St. Hanshaugen der), fra utafor Glassmagasinet, (ved Stortorvet der), da.
Og da, så ble Ove med meg hjem, var det vel.
Selv om jeg ikke hadde venta besøk, da.
Og vel måtte rydde, da jeg kom inn døra der, etter jobben, da.
Så det var nesten som at Ove spionerte på meg, (husker jeg).
For hvorfor hang han rundt buss-stoppet mitt, ved Stortorvet der, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når Ove chatta på nettet.
Så skrev han sånn ‘chicka-babe’, (og sånn), husker jeg.
Til noen damer som han chatta med, da.
Og jeg lurte på om det var et uttrykk, som han hadde lært seg, i USA, (da han gikk på High School der), eller noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når Ove skulle forklare hvordan han så ut.
Så sa han at han hadde helt kort hår, da.
Og når damene lurte på om han var skinnhead, (eller om det var nazist).
Så forklarte Ove det da, (husker jeg), at han ikke var skinnhead eller nazist, men at han var som en sånn kul London-dude da, (eller noe), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (husker jeg), da Ove var på besøk hos meg, at det skjedde mye rart, da.
En gang, som vi drakk, hjemme hos meg.
Så røyk Ungbo-sofaen, da.
Ove ville nemlig at vi begge to skulle reise oss opp samtidig, da.
Og så også sette oss ned samtidig, da.
Og da knakk noen bærende elementer, inne i den Ungbo-sofaen, (husker jeg).
Så den måtte jeg hive ned i kjelleren, i Rimi-bygget der da, (husker jeg).
Men hvorfor Ove ville at vi skulle drive, med den her tøyinga, da.
Det veit jeg ikke.
Men dette var vel kanskje noe sabotasje, mot meg?
Det var rart at Ove skulle henge på buss-stoppet mitt, ved Stortorvet også, (syntes jeg).
Så det her var rimelig rart egentlig, da.
Jeg tenkte vel bare at det var noe uflaks, da.
Og tok det vel ikke det med sofaen så veldig tungt.
Men når jeg tenker på det nå, så virker det litt rart, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, som Ove var på besøk hos meg.
(Enten den gangen, som Ungbo-sofaen knakk, eller en annen gang).
At Ove ble til en galning, (må man vel si).
På samme måte som da han gikk, på utside av gjerdet, over elva Fossekleiva der, ved Berger-kafeen.
Da vi som barn, (må man vel si), gikk til Berger-kaffen, på begynnelsen av 80-tallet, en gang.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så begynte også Ove, å plutselig oppføre seg som en galning, på St. Hanshaugen der, da.
Ove gikk nemlig, fra terrassen min, og over på terrassen til hu negerdama Sophia, som bodde i leilighet 304, (ved siden av meg), da.
Og der ble han vel i en halvtime, (eller noe sånt), vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og så kom han tilbake, inn den vanlige døra mi, (altså fra gangen), da.
Og sa at det satt ei jævlig fin, (eller om han sa ‘dritstrøken’), negerdame, i leiligheten ved siden av min, da.
(Altså hu Sophia, som jeg overhørte, (gjennom veggen), at pulte der en gang, en nyttårsaften, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, da).
Men jeg hadde vel vokst fra det, å gå over til naboleiligheten og sånn, i Rimi-bygget der.
Det var jo derfor at jeg ikke hadde latt Leif Jørgensen slippe inn, i Rimi-leiligheten min, den første uka, som jeg bodde der.
For jeg ville ha litt fri, fra Rimi, på fritiden min, da.
Så jeg var ikke det minste interessert, i å besøke hu negerdama Sophia, da.
For jeg hadde jo pult både hu So What-dama og hu Bærumsdama ganske mye, i den leiligheten, fra før av, da.
Så hu nabo-negressa, hu kunne jeg godt la være i fred da, (syntes jeg).
Men hva Ove tenkte med, da han holdt på sånn, (som en villmann eller galning), det veit jeg ikke.
Selv om jeg selv vel også gjorde noe lignende, i Min Bok 2 en gang, da Magne Winnem bodde, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen der, da.
Men det gjorde jeg bare, fordi at jeg så det, at noen andre der gjorde det, (på en fest, eller noe sånt), da.
Men kanskje Magne Winnem kan ha hatt en finger med i spillet, på galning-oppførselen til Ove, tenker jeg nå.
Hvem vet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg fikk meg internett, så begynte jeg å chatte på noen lignende web-chatter, av de web-chattene, som jeg hadde sett, i datasalen, på BI der, da.
Jeg brukte nicket Frodo, (fra Tolkien-bøkene, som jeg hadde prøvd å lese en av, (nemlig ‘To tårn’), på stranda, i Løkken der, osv., da.
Og jeg hadde også lest den første boken, i Ringenes Herre-triologien, noen måneder før det her da, husker jeg).
(Selv om for eksempel Kjetil Holshagen, var mye tidligere ute, med å lese Tolkien-bøker, enn meg, da.
Han leste disse bøkene, mer enn ti år før meg, (på engelsk vel), på Bergeråsen da, (mener jeg å huske).
Og søstera mi Pia, hadde vel også lest Ringenes Herre-bøkene, før meg, mener jeg å huske.
Men jeg pleide å lese bøker, for å få sovne, om kveldene, da.
Og jeg hadde liksom lest ‘halve biblioteket’, på Hoved-Deichman da, for å overdrive litt.
Så til slutt så kom jeg meg til Ringenes Herre-bøkene, jeg og, da.
Hvis jeg ikke fikk låne de av Pia da, (eller noe sånt).
Noe sånt).
Men jeg syntes at det var litt vanskelig, å få noe særlig kontakt, med de amerikanerne, som chattet, på de her web-chatt-ene, da.
De mente at nicket mitt var ‘dorky’, osv., (husker jeg).
Så jeg ble nesten trakassert, syntes jeg, (muligens siden jeg var fra Norge), da.
Men ei dame, som jeg chatta med der, som var fra Canada, (eller noe sånt), vel.
Hu syntes at jeg var kul, fordi at jeg kalte meg Frodo, fra Lord of the Rings-bøkene, (som ikke var så utrolig kjente enda, på den her tida), da.
Og fordi at hu hadde cirka den samme musikk-smaken, som meg, da, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med den internett-pakken, fra Schibsted Nett.
Så fulgte det med en slags internett-manual, da.
Og der stod det informasjon om blant annet ‘nettikette’, da.
(Altså om hvordan man burde oppføre seg på nettet, osv., da).
Og dette leste jeg om før jeg begynte å chatte på nettet da, (husker jeg).
Det stod for eksempel at man ikke burde skrive med store bokstaver, (når man chattet), da.
For da mente folk at man ropte, da.
(Og flere lignende ting, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I den manualen, (fra Schibsted Nett), så stod det også beskrevet, om hvordan man kunne chatte, på noe som het irc da, (husker jeg).
IRC, det var et data-nettverk, hvor man kunne chatte med folk, på mange forskjellige chatte-kanaler, (med blant annet et program som het mirc), da.
Så jeg fulgte det som stod i den Schibsted Nett-manualen, da.
Men første gang jeg prøvde meg på irc.
Så tenkte jeg det, at jeg burde kanskje finne meg et nytt nick.
Siden jeg hadde fått så mye kritikk, for å ha et ‘dorky’ nick, på de amerikanske web-chattene, som jeg først fant fram til, (ved å søke på Yahoo eller Lycos kanskje), da jeg fikk meg internett, da.
Så jeg tenkte meg litt om, mens jeg dreiv og prøvde å få mirc til å virke, da.
Og så bestemte jeg meg for å velge nicket Sandman, som var fra et tegneserie-blad, (for voksne, het det vel), som jeg begynte å lese, mens jeg var, i militæret, da.
(Eller om det var like etter militæret).
For da jeg var i militæret, så var det så mye dødtid, om kveldene.
Og vi hadde ikke TV eller stereoanlegg, på rommet vår der, (på lag 2).
Så det ble til at jeg leste mye aviser og magasiner av forskjellige slag, (som ofte lå å fløt, rundt omkring, på de forskjellige rommene, på brakka der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg prøvde å velge nicket Sandman, på EF-net, på irc.
Så viste det seg det, at det nicket, var opptatt, da.
Så jeg tenkte meg litt mer om, da.
Og jeg husket det, at i en Sandman-epsiode, så var det en figur, med navn John Constantine, som var med, da.
Så jeg prøvde å skrive inn det navnet, istedet, da.
Men nickene på EF-net, de kunne bare ha ni tegn, da.
Så det ble til john_cons da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg logget meg på EF-net, (på homelien-serveren, må det vel ha vært).
Så fulgte jeg fortsatt den internett-manualen, til Schibsted Nett, da.
Og så fant jeg ut hvordan jeg fikk listet opp alle chatte-kanalene, som var på det nettverket, da.
Og da, så fant jeg blant annet en norsk kanal, som het #quiz-show da, (husker jeg).
Også dukka jeg opp der.
Og der var det kanskje 30-40 folk, (eller noe sånt), som hang, da.
Og de dreiv og quizza, da.
(Omtrent som i Trivial Pursuit, nesten.
Som Øystein Andersen, Glenn Hesler og meg, pleide å spille en del, når vi nesten var som en gjeng da, helt på begynnelsen av 90-tallet).
Og jeg skjønte jo ikke så mye av den her quizzinga, da.
Men jeg våget til slutt å skrive, ‘kan jeg få være med’, (eller noe sånt), husker jeg.
Og da svarte vel noen ‘nei’, vel.
Men da regna jeg med at det bare var kødd da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Av de folka, som hang på #quiz-show, da jeg begynte å quizze der, (rundt årsskiftet 96/97, må det vel ha vært, hvis jeg skulle tippe).
Så husker jeg godt Empen og Krystad, som var to kamerater, fra Bergen, vel.
Og så var det mester-quizzeren Chetil, fra Trondheim og NTNU, vel.
Jeg husker også SirSirSir, som var en kar, adoptert fra Korea vel, som bodde bare noen få kvartaler unna meg, (i samme gate som Shell der), på St. Hanshaugen, da.
Og jeg husker også ei dame, som han dreiv og chatta med der, (på den tida, som jeg var ny der).
Men jeg husker ikke helt navnet på henne nå.
(Hvis det ikke var Liz, (eller noe sånt), da).
Det er vel de jeg husker best.
Pluss en kar, fra Oslo Vest, som kalte seg Frogster, (som i likhet med meg, hørte mye på britpop osv., på den her tida, da).
(Og som het Bernhardsen, eller noe, i RL, (Real Life), vel).
Og en annen, (også fra Oslo vel), som kalte seg SurfSmurf.
(Og en regel på #quiz-show, som SirSirSir hadde laget vel.
Det var at det ikke var lov å ha et nick, som het noe med ‘smurf’.
Det eneste unntaket fra den regelen, det var nicket SurfSmurf da, (mener jeg å huske).
Av en eller annen grunn).
Og en fra Vestlandet, (eller noe), som kalte seg DumDumBoy, (og som digga Hellbillies, mener jeg at han sa), vel.
(Og som seinere fortalte meg det, at han var ‘fiskar’.
Noe jeg lurte på om betydde at han var homo.
Og at det var det, som han prøvde å fortelle meg, da han sa noe sånt som at, ‘eg er fiskar’, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også Bombadil med sine vannvittig vanskelig Tolkien-spørsmål.
Som jeg faktisk klarte et av, en gang, (husker jeg).
Og da måtte jeg styrte bort til bokhylla mi.
Og bla febrilsk i den første Ringenes Herre-boka, da.
Og da fant jeg ut at svaret var ‘Fredegard’, da.
Og det var bare flaks, (husker jeg), at jeg klarte å finne det svaret, mens jeg skumleste raskt, i den Tolkien-boka, da.
(Rett før Bombadil kuttet fristen for å svare på spørsmålet, da).
For Bombadil, han nesten terroriserte #quiz-show, med sine ekstremt vanskelige Tolkien-spørsmål, da.
(Som nesten aldri noen klarte).
Så jeg syntes det ble som en sport nesten, (husker jeg), å prøve å klare å svare riktig, på et sånt mega-vanskelig Tolkien-spørsmål, (som jeg vel var litt lei av), for en gangs skyld, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også Slaktern.
Som var en kar, fra Nord-Norge vel.
Som etterhvert begynte å studere ved NTNU, tror jeg.
Og plutselig en dag, et stykke ut i 1997, (må det vel ha vært).
Så hadde Slaktern tatt med seg en bot, (altså et dataprogram), som het Paramann, inn på #quiz-show, husker jeg.
Og Paramann, han klarte å spørre smørsmål, fra en database.
Og etter det, så ble #quiz-show aldri det samme, (vil jeg si).
For før Paramann, så var det quizzerne som fant på spørsmålene.
Mens etter Paramann, så ble det mye Paramann, (og seinere Quizzie, som var et annet data-program, som holdt styr på hvem som hadde flest poeng), som stilte spørsmålene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde hengt på #quiz-show, i en del måneder.
Så ble han Empen, fra Bergen, valgt til ny sjef, for quizzen.
Og noe det første han gjorde, som sjef, det var å spørre meg, om jeg ville bli op, (altså en slags ‘sersjant’, eller leder), på quizzen der da, (husker jeg).
Og det syntes jeg at hørtes litt gildt ut da, (må jeg innrømme).
Så jeg slo til på det, da.
For #quiz-show, det var en av de mest populære norske irc-kanalene, på den her tida, (husker jeg).
Så å bli op der, det så jeg på nesten som en ære da, (må jeg innrømme).
Selv om jeg jo også jobbet som leder, i Rimi.
Så var det også litt stas, å bli valgt ut til å være en slags leder, (eller administrator), på #quiz-show da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.