johncons

Stikkord: irc

  • Min Bok 5 – Kapittel 253: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVI

    Våren 2004, (var det vel), så fulgte jeg med på Idol, (husker jeg).


    Jeg hadde jo overhørt at jeg var forulgt av ‘mafian’ og fått skada trynet.

    Og jeg skulle jo flytte, til England, noen måneder seinere.

    Så jeg satt mest hjemme for meg selv, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.
    Og Idol det året, hadde et høyt nivå, husker jeg, at jeg syntes.
    (Muligens fordi at Kurt Nilsen hadde vunnet World Idol, året før, vel).

    Jeg husker Sandra Lyng Haugen som var som et slags sjarm-troll, og som fremførte fine sanger, som ‘My Immortal’, av Evanescence, (som jeg ikke hadde hørt før vel).
    Og ‘Mysteriet Deg’, av Bjørn Eidsvåg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ei fra Vestlandet, (må det vel ha vært), fremførte en annen fin sang, som jeg ikke hadde hørt før.

    Nemlig ‘Tir n’a Noir’, (av Vamp).

    (Hvis ikke det var året før, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ei annen fra Vestlandet, (var det vel), hu fremførte en sang av Mods da, (husker jeg).

    Og da ble hu liksom ‘driti ut’, av en av dommerne, (husker jeg).

    (En mann i 30-årene, som var skalla og var jovial, vel).

    For Mods, hvem var det liksom, mente han dommeren, da.

    Mods var jo helt ukjente, virka det som for meg, at han dommeren mente.

    Men jeg hadde jo en slags stesøster, ved navn Christell, (på Bergeråsen), som kom hjem fra Stavanger, på 80-tallet, og sang på sangen ‘Tore Tang’, (av Mods), husker jeg.

    Og den første gangen, som Axel og jeg, var ute og drakk sammen, på Studenten.

    (I 1996, må det vel ha vært.

    Ikke så lenge før Axel fylte atten år, vel.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så var det ei syngedame der, fra Nederland og Stavanger vel, som spilte et par sanger av Mods, da.

    (Mens hu satt ved pianoet i piano-baren).

    Og det er vel litt kjent, at popstjernen Morten Abel, var vokalist i Mods.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så selv om jeg ikke er fra Vestlandet, så ble jeg litt irritert, av han unge Idol-dommeren, (fra Østlandet), da.

    Som ikke hadde hørt om Mods, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også en ung mann, i dette programmet, som sang en fin sang av Muse, (som jeg ikke hadde hørt før), som het ‘Unintended’, (husker jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Idol ble vel sendt på fredags-kveldene, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og på den her tida, så jobba jeg jo, på Rimi Langhus, som låseansvarlig, på sein-ledervaktene, på fredagene.

    Så jeg måtte betalte noen penger, over nettet, (kanskje 10-20 kroner, eller noe sånt), på TV2.no, (må det vel ha vært), for å få sett dette TV-programmet etterhvert, (i 22/23-tiden, på fredagene, når jeg hadde kommet hjem fra jobb da), mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også at jeg overhørte det.

    (Gjennom en av veggene, i leiligheten.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    At hu nordlandske nabodama, (som jobba som assistent, på Rimi Ringen), ‘babla’ om det, (med ei venninne vel), at jeg fulgte med på Idol, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg var nok ganske deprimert, på den her tida.

    Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og siden jeg hadde fått skada trynet.

    Så noen fredager, så så jeg meg selv i speilet, (når jeg barberte meg og dusja osv. før jeg skulle på jobb), og syntes at trynet mitt så for jævlig ut, da.

    Så da orka jeg noen ganger ikke å gå på jobb.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så jeg ringte Rimi Langhus og sa at jeg syk, og at jeg skulle skrive egenmelding-skjema, da.

    (For jeg pleide omtrent aldri å behøve å bruke de egenmeldings-skjemaene, (iløpet av de 12-13 årene, som jeg jobbet, i Rimi).

    Så jeg hadde noen av de til gode liksom, da).

    Og det kan kanskje ha vært på en sånn dag, at jeg begynte å følge med, på Idol, da.

    Hvem vet.

    Og da sommeren kom.

    Så begynte jeg jo å følge med på fotball-EM.

    Og jeg vedda en del, på de forskjellige kampene.

    (Når jeg fant et bra medlemstilbud, hos et nytt spilleselskap.

    Noe jeg leste om på VGD, eller andre nettfora og nettsteder, da).

    Og jeg skrev også en del på VGD, på den her tida, (under nicket ‘cons’), da.

    Mest på forumet for engelsk fotball.

    Siden jeg holder med Everton, da.

    Og siden SirSirSir, (fra #quiz-show), hadde anbefalt meg det, å gå over fra irc, til debattforum, da.

    (Hvis ikke det var hele quizzen, som han prata til liksom, da han anbefalte dette, da.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå).

    Så jeg var både på irc og på VGD/debattforum, på den her tida da, (husker jeg).

    For jeg hadde bredbånd, da.

    (Og det hadde jeg vel hatt i tre-fire år allerede vel, på den her tida.

    Noe sånt).

    Så jeg kunne for eksempel se TV-programmer, over internett, (siden jeg hadde en ADSL bredbånd-linje, fra Nextgentel), da.

    Hvis jeg for eksempel gikk glipp av et program, på TV.

    (Noe som ikke var så ofte, riktignok.

    For jeg var liksom ikke noen TV-slave heller, på den her tida.

    For jeg brukte nok en del mer tid, foran PC-en, enn foran TV-en, for å si det sånn.

    Men jeg var musikk- og fotball-interessert, da.

    Så derfor så fulgte jeg med på ting som Idol og fotball-EM, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 247: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XX

    Det var også sånn, de siste månedene jeg bodde, i Oslo.

    At jeg overhørte det, at noen ‘kule karer’, på St. Hanshaugen, sa det, at jeg vel kunne ha bodd i en hvilken som helst europeisk storby.

    Noe sånt.

    Men hvorfor disse kara, som jeg ikke visste hvem var, sa det her, om meg, (virka det som ihvertfall).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på min chatte-kanal #blablabla, rundt årtusenskiftet en gang, vel.

    At Tosh, (også kjent som Torstein Bjørnstad), fra Trondheim, som pleide å henge en del der.

    Han sa det en gang, (om et eller annet som jeg ikke husker hva var nå), at: ‘Det er B’.

    Og uten at jeg forstod hva Torstein Bjørnstad mente med ‘B’, da.

    Men jeg begynte å herme etter TV-programmet ‘Bit for bit’, som var på NRK, på 70/80-tallet, vel.

    For det TV-programmet hadde med en sånn ‘datastemme’, som sa enten A eller B, når deltager A eller B, trykket på en knapp, (for å si riktig svar, på et eller annet spørsmål), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, like etter at jeg hadde begynt å studere, ved ingeniørhøyskolen.

    (Noe jeg jo begynte med, høsten 2002).

    Så la jeg merke til det, (husker jeg).

    En gang som jeg skulle ta bussen ned til sentrum, (var det vel).

    (Før det gikk opp for meg, at 21-bussen til Aker Brygge, vel var en mye smartere buss å ta, (for å komme seg HiO IU, fra der jeg bodde)).

    Så husker jeg at jeg la merke til det.

    At det satt en ung ortodoks jøde, (må det vel ha vært).

    Med noe svart hodeplagg av noe slag vel, på en benk, på St. Hanshaugen.

    Han venta på 37-bussen i retning av Ullevål, (tror jeg at det må ha vært).

    (Noe som kanskje var litt rart, siden de fleste vel skulle ned til sentrum, for å dra på jobb, eller noe lignende, på den her tiden av døgnet).

    Men jeg stusset ikke så mye over dette, (husker jeg).

    For jeg husket jo da de to unge St. Hanshaugen-damene, som jeg hadde møtt, seint en natt til søndag, en gang, (et par år før det her, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, var det vel), utafor Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5.

    (De som hadde sagt at de bodde like ved synagogen.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Så jeg var jo klar over det, at det fantes en synagoge, (og sikkert også en del jødisk kultur), på St. Hanshaugen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvis det ikke var kronprins Haakon som satt der, da.

    (På den benken).

    Og skulle på noe sermonielle greier, (eller noe sånt).

    For han bodde jo like ved der, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Så det kan vel kanskje ha vært han og.

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Der man stod og venta på 37-bussen, (ned mot sentrum), på St. Hanshaugen, forresten.

    Så står man utenfor en kirke, husker jeg.

    Det er en stenkirke.

    Og jeg husker at jeg noen ganger stod og kikket litt, på noe informasjon og sånn, for den kirken, den første tiden, mens jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.

    (Mens jeg stod og venta på bussen, om morgenen, da.

    Og nok var litt trøtt, tror jeg.

    Siden jeg er rimelig b-menneske, da.

    Må man vel si).

    Tidligere, når jeg skulle på jobb, på Rimi, (mens jeg jobba heltid der).

    (I de periodene som jeg ikke hadde bil, da).

    Så hadde jeg pleid å ta bussen fra en holdeplass lenger ned mot sentrum, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Men når jeg gikk på HiO IU, så pleide jeg å ta bussen fra ved selve St. Hanshaugen der da, (husker jeg).

    (Det var bare sånn det ble, liksom.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.

    Den har jeg aldri vært og sett på, hvordan ser ut, fra innsiden, (må jeg innrømme).

    Men en gang, mens jeg stod der, (på St. Hanshaugen), og venta på bussen, (ned mot sentrum), når jeg skulle til HiO IU, (i Vika), da.

    Så var det ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som spurte meg, (på engelsk vel), om den bygningen bak meg, var kirken da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og jeg mente vel å ha forstått det, at den bygningen, var en kirke, da.

    Så jeg svarte at det var kirken, da.

    Men hva den kirken het igjen.

    Det husker jeg ikke.

    Og om det var statskirken eller en katolsk kirke.

    (Siden det var ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som skulle på besøk der, mener jeg).

    Det vet jeg ikke.

    Men det må vel ha vært statskirken, tror jeg.

    For det ligger jo en katolsk kirke lenger ned i Ullevålsveien/Akersgata der.

    Nesten nede ved regjeringskvartalet.

    (Mener jeg å huske.

    For det var jo like ved den katolske kirken der, så gikk jo Axel på Steinerskole, (i et år eller to), mener jeg å huske, at Axel viste meg en gang, på begynnelsen av 90-tallet, vel.

    Axel gikk jo på skole der, i et år eller to.

    Før han begynte på Bogstadveien spesialskole, da).

    Så det må vel ha vært statskirken, som holdt til, i den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.

    Det var en stor kirke, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men den skilte seg liksom ikke så mye ut, fra nabobygningene, syntes jeg.

    (Ihvertfall ikke sånn jeg husker det nå).

    Så det var ikke sånn at jeg pleide å tenke så mye på den kirken.

    Men jeg mener å huske at noen ganger hørte kirkeklokker, når jeg var fyllesyk, enkelte søndager.

    (Etter at jeg hadde vært ute på byen, da.

    Jeg var jo bare 25 år, da jeg fikk meg den Rimi-leiligheten, i 1996.

    Så var ikke fritt for at det ble en del byturer.

    For å si det sånn).

    Og jeg husker også det, at hvis jeg stod på Rimi-hybelleiligheten min sin ganske lille terrasse.

    (Eller hvis jeg så ut av vinduene, fra Rimi-leligheten min, da).

    Så kunne jeg se noen slags grønne metal-løk-kupler, på taket, av den nevnte kirken, (i Ullevålsveien), da.

    Så dette var kanskje en russisk-ortodoks kirke.

    Siden den hadde nok slags løk-kupler, mener jeg.

    (For å tulle litt).

    Hm.

    Hvorfor hadde denne kirken noen slags løk-kupler?

    Det kan man vel kanskje lure på.

    Det var jo nesten som at man ventet på at Marit Christensen skulle dukke opp, ute i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien der, med noen nyheter fra Moskva, (eller noe lignende).

    Når man så de løk-kuplene, (eller hva man skal kalle dem), på taket, av den kirken, på St. Hanshaugen der da, (vil jeg si).

    (For å overdrive litt, men likevel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka på Google Maps nå.

    Og den kirken, som jeg skriver om ovenfor.

    Den heter Markus kirke, så jeg nå.

    Og hovedinngangen var visst fra en annen gate, stod det vel, på Wikipedia.

    Så jeg sa kanskje feil, til hu utenlandske dama, da.

    Det er mulig.

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og når man ser på den Wikipedia-siden, for Markus kirke.

    Så virker det som at det bare er en løk-aktig kuppel, som man kan se.

    Hvis man ser opp mot nord-vest, (mot Ullevål cirka), fra Rimi-leilighetene, (i Waldemar Thranes gate).

    Men jeg mener å huske det, at det var ihvertfall to sånne løk-aktige kupler, som man kunne se da.

    Så det er mulig at det finnes enda en kirke, (eller noe lignende), ‘gjemt’ inni de første par kvartalene.

    Som går fra Waldemar Thranes gate og opp mot Ullevål.

    På den vestre siden av Ullevålsveien, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg sjekka Google Maps nå.

    Og der ser det ut som at det er to ‘løkaktige’ kupler, på Markus kirke, da.

    Men på Wikipedia på norsk sin side, for denne kirken.

    Så klarte jeg bare å se en sånn kuppel, da.

    Men det virker som at den kirken faktisk har to ‘løkaktige’ kupler, da.

    (På Google Maps).

    Og det stemmer også ganske bra, med sånn jeg mener å huske at det var.

    Fra utsikten min, fra Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.

    (Hvor jeg bodde fra januar/februar 1996 til september 2004, da).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det står forresten også på Wikipedia.

    At Markus kirke er en mur-kirke.

    Og ikke en sten-kirke, (som jeg skrev ovenfor).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Han her var en av de faste, på #quiz-show, i sin tid, (under nicket Sverre, vel). Det var kjent på kanalen, at han var sønnen, til Hanne Krogh. Jeg var mest på #blablabla, og op-jobben min på #quiz-show gikk noen ganger litt på ‘auto-pilot’, så jeg mener å huske det, at noen av folka der, ble litt sure på meg, en gang, fordi at jeg sparka ut han Sverre, (eller hvem det var igjen), da

    fast quiz show

    http://en.wikipedia.org/wiki/Sverre_Krogh_Sundb%C3%B8

  • Min Bok 5 – Kapittel 236: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen IX

    Det var også sånn, en gang, sommeren 2004.

    At assisterende butikksjef, (var han vel), Espen Sigmund Nornes og jeg, en gang gikk sammen, fra Rimi Langhus og i retning av Vevelstad togstasjon, (hvor jeg skulle ta toget mitt tilbake til Oslo), da.

    (Jeg vet ikke hvorfor vi slutta på jobben, på rundt den samme tida, denne dagen.

    For vanligvis den her sommeren, så hadde jo Espen Sigmund tidlig-ledervaktene.

    Og jeg hadde sein-ledervaktene.

    Men det er mulig at jeg hadde jobba med å lage vaktlister, (noe som var ganske komplisert, på Rimi Langhus, for alle de ansatte der, ønsket å ha en litt innviklet turnus da, husket jeg, fra den tida jeg begynte som ‘vanlig’ butikksjef der, drøye tre år tidligere).

    Og jeg hadde kanskje fått Simen, (eller en annen låseansvarlig), til å ta min vakt, da.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall, så var det sånn, at assistent Espen Sigmund Nornes sa til meg det.

    (Husker jeg).

    At det hendte noen ganger, at det kom utlendinger, til Langhus.

    Med toget fra Oslo.

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    (Siden at Espen Simund Nornes gjorde et poeng av dette, da).

    For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og jeg lurte jo på om dette kunne være den albanske mafiaen, (eller noe sånt), da.

    (Og dette var jo en av grunnene, til at jeg hadde slutta, i den andre Rimi-jobben min, på Rimi Bjørndal, cirka et halvår tidligere, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en del uker, før jeg skulle flytte, til Sunderland.

    Så la jeg merke til at noen folk, på irc-kanalen #Oslo, på ef-net.

    (En kanal som jeg pleide å hange på.

    I tilfelle jeg ble lei av de andre kanalene, som jeg ‘hang’ på.

    Som #blablabla og #quiz-show).

    De begynte å chatte, med en norsk kar, i 20-årene, (var han vel antagelig).

    Som studerte, ved University of Sunderland.

    (Som jo nettopp var det universitetet, som jeg selv hadde planlagt, å studere ved).

    Og jeg husker at han utenlandsstudenten.

    Han skrev det, (på #Oslo), at han hadde sin egen leilighet, i Sunderland.

    For han ønsket ikke å bo sammen med masse kinesere, (mener jeg å huske, at han sa).

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk inntrykk av det, at det var ganske vanlig, at studentene ved University of Sunderland, hadde egne leiligheter, da.

    (Sånn som jeg selv jo var vant til å ha, i Oslo.

    For jeg hadde jo hatt min egen Rimi-leilighet, i drøye åtte år, på den her tiden.

    Siden jeg flyttet fra Ungbo, i 1996).

    Så jeg syntes at det virka greit, å studere i Sunderland, da.

    Men jeg sendte ikke noe til universitetet, om dette, (at jeg ville ha egen leilighet), før jeg flytta, til Sunderland.

    For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg ville liksom lage minst mulig blest, rundt den her flyttinga mi, da.

    Så derfor, så sendte jeg færrest mulig brev, til University of Sunderland, før jeg dro over, til England, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 228: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

    Det var også sånn, (husker jeg).

    At Siri Rognli Olsen, hu sendte meg en tekstmelding, den siste våren/sommeren, som jeg bodde, i Oslo.

    (Våren/sommeren 2004, da).

    Og jeg husker at jeg leste den tekstmeldingen, mens jeg venta på toget, fra Vevelstad til Oslo.

    (Etter at jeg hadde jobba en vakt, som låseansvarlig eller ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da).

    Men jeg bestemte meg for å ikke å ta noen unødvendige sjanser.

    For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og Siri Rognli Olsen begynte plutselig å ‘bable’ om noen utvekslingsstudenter, som hu måtte kjøre og hente, (eller noe sånt), mens jeg prata med henne, på telefonen da, (var det vel).

    Og da lurte jeg på om dette kunne være noen albanske mafia-folk, (som hu egentlig mente), eller noe sånt.

    Så derfor, så droppa jeg å møte henne, (for videofilm-leie og/eller ‘pulevenn-sex’, (eller hva man skal kalle det)), sommeren 2004, da.

    (Selv om jeg hadde møtt henne, både sommeren 2001, sommeren 2002 og sommeren 2003.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Og da møtte jeg vel henne, bare en gang, hver sommer.

    Så man kan vel ikke si at jeg var sammen, med Siri Rognli Olsen.

    (Siden vi bare møttes en gang i året, da).

    Men vi var kanskje pulevenner da, (som det vel kalles, i våre dager).

    (Noe sånt).

    Siden vi pulte både sommeren 2001 og sommeren 2003, mener jeg.

    (Og også i påsken 1990 da, mens jeg bodde på Abildsø).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg syntes ikke at Siri Rognli Olsen var så veldig attraktiv da, (for å si det sånn).

    Så jeg syntes det hadde vært flaut, å være sammen med henne, da.

    Siden hu var så kraftig osv., da.

    Så å møte henne en gang i året, (for gamle dagers skyld, eller hva man skal kalle det).

    Det syntes jeg at var greit, da.

    Men jeg lot henne aldri få besøke meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (husker jeg).

    For jeg var litt flau over henne, da.

    Siden hu var ganske ‘dundrete’, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde prata med Siri Rognli Olsen, på telefonen, våren 2004, (må det vel ha vært).

    Så mener jeg at jeg overhørte det, på ingeniørhøyskolen, (altså HiO IU).

    At ei mørkhuda studentdame der, sa til en annen studentdame, vel.

    At: ‘De har prøvd å ta han gjennom kameraten og ikke klart det.

    Og de har prøvd å ta han gjennom dama, og ikke klart det’.

    (Noe sånt).

    Og jeg lurer på om den snakkinga var om meg, da.

    (Eller hvordan det kan ha vært).

    Siden jeg jo hadde overhørt, (noen måneder før det her), at jeg var forfulgt av ‘mafian’ også.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I det samme semesteret, (nemlig fjerde semester), så husker jeg at det også var en mannlig student vel, som snakka om at noen folk hadde blitt tatt, som det stod om i avisa, at hadde smugla heroin.

    (Noen albanere, vel).

    Og at dette var de folka, som var etter meg, da.

    (Noe sånt).

    Men dette var bare noe sladder, som jeg overhørte, da.

    Så jeg visste ikke helt, om jeg kunne stole på dette.

    (For jeg visste ikke hvem disse folka var, (som prata om det her), engang).

    Ihvertfall ikke nok, til at jeg kunne basere meg, på dette, som jeg overhørte, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, (også i fjerde semester), så overhørte jeg det, (også i korridorene, på ingeniørhøyskolen), at: ‘Har du sett de folka som er etter han, eller?’.

    (Noe sånt).

    Og jeg lurte på om dette kan ha vært om meg, da.

    (Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (noen måneder før det her), liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg må også ta med om det, at Rimi-bygget, (som jeg har kalt det), hvor jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Det bygget, det ligger i Waldemar Thranes gate.

    (Nærmere bestemt i Waldemar Thranes gate 5).

    Og i Waldemar Thranes gate, så ligger også Ila Apotek, (hvis jeg husker det riktig).

    Og vel også Kiwi St. Hanshaugen.

    Rimi-bygget, det ligger et steinkast unna selve St. Hanshaugen, da.

    Så det er mulig at det bygget ligger liksom på grensen, mellom St. Hanshaugen og Ila, da.

    (Siden Ila Apotek ligger like ved, mener jeg).

    Men Magne Winnem pleide å kalle det St. Hanshaugen, (mener jeg å huske).

    Og Waldemar Thranes gate, er vel en ganske kjent gate.

    (Og Rimi-bygget ligger like ved krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien, da).

    Så folk skjønner vel forhåpentligvis hvor jeg mener.

    (Får jeg håpe på, ihvertfall).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Tornerosa, (fra #sol.20ognoe, på ef-net, på irc), som jeg hadde møtt en gang, på ‘blind date’, på utestedet Snorre, i Oslo sentrum.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, vel).

    Hu flytta etterhvert til Oslo.

    (Fra Ålesund, hvor egentlig var fra, vel).

    Og i tiden etter at jeg skada trynet og overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så kontakta hu Tornerosa meg, et par ganger, på irc, (på #sol.20ognoe, var det vel), da.

    Og den første gangen, som hu kontakta meg der.

    Så fortalte hu det, at hu nå bodde i en leilighet, i Oslo, sammen med to andre damer.

    Og hu ønsket å bytte med meg, sånn at jeg bodde sammen med disse damene og hu kunne bo aleine, da.

    (Noe sånt).

    Dette var muligens tidligere.

    (Altså før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).

    Og dette var vel antagelig bare noe fleip, fra hu Tornerosa, (som var ei brunette, i 20-årene da), vil jeg vel tippe på.

    Men våren 2004, (var det vel).

    Så kontakta hu Tornerosa meg igjen, på kanalen sol.20ognoe, (som var en kanal, som jeg hadde chatta på, siden jeg var i midten i 20-årene, så jeg kjente mange av de andre folka, som pleide å chatte, på den kanalen da. Så derfor pleide jeg noen ganger å chatte der, selv om jeg hadde runda 30 år), da.

    Og denne gangen, så ville hu Tornerosa besøke meg, (på St. Hanshaugen), husker jeg.

    Men da, så var jeg så flau, siden jeg hadde fått skada trynet mitt, osv.

    (Og jeg hadde jo også overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så jeg begynte bare å tulle da, (må jeg vel innrømme).

    Og jeg liksom unngikk det temaet, (at hu Tornerosa ønsket å besøke meg , og kanskje ville bli pulevennen min, (eller noe sånt), hu også), da.

    Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.

    Og siden jeg jo hadde problemer med at jeg hadde fått skada trynet, (noen måneder før det her), og så skikkelig stram og rar ut, i maska, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 202: Og enda mer fra slutten av 2003

    Etter at jeg hadde vært på Garage.

    (På den byturen, som jeg begynte å skrive om, i det forrige kapittelet).

    Så dro jeg på Last Train, (må det vel ha vært).

    Dette var fordi at dette var midt i uka, og de fleste utestedene var stengt, da.

    Jeg var ganske full.

    Men jeg så at det var ledig plass, i baren, ved siden av en pen brunette.

    Og kom vel såvidt i snakk med henne, mens jeg drakk øl der, da.

    (Noe sånt).

    Men så dro plutselig hu brunetta hjem.

    Og en kar hu kjente, begynte å egle seg inn på meg.

    Jeg skjønte ikke at han var homo.

    Men trodde at dette bare var en slags svire-bror, da.

    Så jeg lot han få ligge over, på sofaen, hjemme hos meg.

    (Siden jeg nok var litt full.

    Etter å ha drukket mye øl.

    Og jeg hadde jo også tatt en soltime, den dagen.

    Så jeg var kanskje litt døsig og, da.

    Og han karen kjente jo hu  pene brunetta, så).

    Han karen, han ville se porno, hjemme hos meg, husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg stolte ikke helt på han.

    Så jeg husker at jeg la meg med klærna på.

    Og jeg la ting som lommeboka mi og Ipod-en min, i lommene mine, i buksa, som jeg sov i da, (husker jeg).

    Han karen, han jobba som frisør, ute i Sandvika, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Og han prøvde to ganger å krabbe opp i senga mi, etter at jeg hadde lagt meg, (husker jeg).

    Men da bare dytta jeg han ut av senga, med beina, (mens jeg hadde ryggen mot veggen), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at han frisøren skrøyt av hvor mye han tjente, (som frisør), husker jeg.

    Og han sa at jeg skulle få en gratis hårklipp av han, (ute i Sandvika vel), siden han fikk ligge over på sofaen min, da.

    Og da bare jattet jeg med, da.

    Og lot som at jeg syntes at dette var veldig gjevt, da.

    Men jeg tok selvfølgelig aldri kontakt med han homse-frisøren, etter den her episoden.

    Og jeg dro heller aldri på Last Train igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at han homse-frisøren.

    Han chatta med noen damer, på irc, (på #Oslo, på ef-net, kan det vel ha vært).

    Og prøvde å få de irc-damene, til å dra bort til meg, og blir med på å ha sex, (eller noe sånt), da.

    Og jeg var rimelig full, så jeg satt for det meste og så på, mens han homo-frisøren chatta, på PC-en min, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og han homo-frisøren, han dreit forresten også ut bartenderen, på Last Train, (husker jeg).

    Dette var en bartender, som var i 40-åra kanskje, vel.

    (En bartender som hadde ganske langt, mørkt hår, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Og han homo-frisøren visste fornavnet på han bartenderen da, (husker jeg).

    Men jeg har glemt navnet på han bartenderen nå.

    Og jeg har også glemt hva det var, som han homo-frisøren mobba han bartenderen med.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på den tida her.

    At jeg hadde sett en kar, som satt foran meg, i forelesningsalen, på HiO IU, (i Cort Adelers gate).

    Som hadde en mobil, som jeg syntes at så bra ut, da.

    For den mobilen hadde kamera osv., da.

    Og min mobil, den var ganske gammeldags, da.

    (Og den mobilen min slutta vel å virke muligens og.

    Noe sånt).

    Så jeg dro på en mobil-butikk, som lå like ved Oslo City.

    Den mobilbutikken, lå i en liten gate, som gikk mellom Storgata og Oslo City, (husker jeg).

    Og det var en kjedebutikk, da.

    (Jeg sjekka Google Maps nå.

    Og den gata jeg tenkte på, den heter Nygata, så jeg).

    Og det var muligens sånn, at den butikken sendte meg videre, til en annen butikk, i den samme kjeden, i Østbanehallen eller Oslo S.

    Det husker jeg ikke helt sikkert nå.

    Men de hadde en sånn mobil, som jeg tenkte på, da.

    Nemlig en Sony Ericsson-mobil.

    Og mobil-butikken sa at disse mobilene, de var veldig populære.

    Så de hadde vært utsolgt, (var det vel).

    Men de hadde fått et lite parti fra England.

    (Sa en kar i 20-åra, var det vel).

    Som det stod ‘T-Mobile’ på, da.

    Og dette var rimelig rart, (må man vel si).

    Men det var vel sånn at jeg trengte en ny mobil, (mener jeg å huske).

    Og at denne mobilen så ganske kul ut, da.

    Så jeg syntes ikke at det gjorde noe, at det stod ‘T-Mobile’, på den mobilen, da.

    Så jeg kjøpte bare den, da.

    (Og den mobilen kosta vel 700-800 kroner, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 189: Mer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

    På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.


    (Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var Glenn Hesler en gang innom der, for å låne meg noen penger, (husker jeg).

    For Glenn Hesler og jeg, vi pleide jo å låne hverandre penger, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Hvis den andre var blakk, helt på slutten, av en lønningsperiode, (for eksempel), da.

    (Noe som skjedde kanskje 3-4 ganger tilsammen, (iløpet av disse årene).

    At jeg lånte penger, av Glenn Hesler.

    Og Glenn Hesler, han lånte vel penger av meg, omtrent like mange ganger, i løpet av den her tida, (fra 1996 til 2004).

    Noe sånt).
    Og da, så hadde vel jeg antagelig chatta, med Glenn Hesler, på irc, da.

    Og så dukka han opp, på jobben min, en ettermiddag eller kveld, (må det vel ha vært), med et par hundre kroner, (eller noe sånt), som jeg lånte, fram til jeg selv fikk lønning, et par dager seinere, (eller noe sånt), da.


    (Noe sånt).

    Og da, etter at Glenn Hesler, hadde vært innom, på Rimi Bjørndal der.

    Så sa hu Hava Özgyr, (som jobba der), noe til meg da, husker jeg.

    Og det var vel noe sånt som at: ‘Har du en sånn?’.

    (Noe sånt).

    Og så smilte vel hu Hava litt, (etter at hu sa det), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Men dette ga ikke noe mening, for meg.

    Men hvis noen sier: ‘Er han litt sånn?’.

    Så betyr jo det at den personen er homo, (eller noe sånt)..

    Så jeg visste ikke om hu Hava prøvde å være frekk, da.

    For hu Hava, hu snakka jo ikke så bra norsk.


    For hu var jo kurdisk, (mener jeg å huske).

    Og hu blanda jo for eksempel ‘Nord-Norge’ og ‘ny-Norge’ da, (husker jeg).
    (Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
    Og det er jo ikke noe som heter Ny-Norge, mener jeg.
    Men hu Hava trodde kanskje det, da.

    Siden hu vel ikke hadde bodd i Norge, så lenge, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tenkte ikke så langt, på slutten av 90-tallet, på Rimi Bjørndal.

    Men når jeg tenker på dette igjen nå, (i år 2013), så lurer jeg på det, om hu Hava Özgyr kanskje mente å si noe sånt som, at: ‘Har du en sønn?’.

    For Glenn Hesler, han er jo ganske lav og ser ganske ung ut, da.

    Så det kan vel kanskje ha vært det, som hu Hava Özgyr mente, da.

    (Det er mulig).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sjekka på skattelistene nå, og Glenn Hesler, han er født i 1971.

    (http://skattelister.no/skatt/profil/glenn-hesler-46086492/).

    Så det er ikke sånn, at Glenn Hesler var en sønn, som jeg fikk, da jeg var 15-16 år gammel.

    Og at han som 11-12 åring, (eller noe sånt), dukka opp, på Rimi Bjørndal.

    (Som kanskje hu Hava Özgyr trodde, da).

    Neida, Glenn Hesler, han kunne kanskje passere for å være en tolvåring.

    Men han var mye eldre, i 1997, da.

    (Som vel må ha vært året, som denne episoden hendte, hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt.

    Siden hu Hava vel begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal i 1997.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Siden Glenn Hesler er født i 1971, (som det står, i linken ovenfor).

    Så fylte jo han 26 år, i 1997, da.

    Så Glenn Hesler, han var 25-26 år, da han dukket opp, på Rimi Bjørndal, i 1997.

    Og ikke tolv år da, som kanskje hu Hava trodde.

    (Bare for å prøve å klare opp i det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn en gang.

    (Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Et par år før det her, vel.

    Da Glenn Hesler og jeg, var på, (de kommunale), tennisbanene på Lambertseter.

    At noen godt voksne karer.

    Som også spilte tennis der.

    De kalte Glenn Hesler og meg, for ‘gutter’, da.

    (Og sa noe sånt som at:

    ‘Hei gutter, kan ikke dere kaste den tennisballen der til oss’.

    Noe sånt).

    Og da, så sa Glenn Hesler det, (husker jeg), at: ‘Ikke ‘gutt’ meg, da’.

    Og det å bruke ‘gutt’ som et verb, det har jeg vel forresten aldri hørt, hverken før eller siden.

    Så Glenn Hesler, han har kanskje ikke en typisk norsk kultur da,  siden han liksom bruker ordet ‘gutt’, som et verb, (må man vel si).

    (Det er mulig).

    Og Glenn Hesler han sa dette, så lavt, at disse voksne kara, vel vanskelig kan ha hørt det.

    Så det er mulig at Glenn Hesler sa dette til meg.

    Og at liksom jeg fikk skylda for dette, da.

    Det er mulig.

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og som jeg skrev om i det forrige kapittelet, (var det vel).

    Så lurte jeg jo på det, om Glenn Hesler egentlig var en slags kriminell.

    Siden han plutselig fikk seg en så deilig blond dame, osv.

    Men han så altså ut som en tolvåring, da.

    (Kunne det ihvertfall virke som, at hu Hava Özgyr mente, da.

    Som jeg skrev om ovenfor).

    Så Glenn Hesler, han er vel på en måte en slags gåte, da.

    Er han som en tolvåring?

    Eller er han som en hardbarket kriminell?

    Eller som noe midt i mellom.

    Hvem vet.

    Men jeg kan vel ihvertfall slå fast det.

    At Glenn Hesler nok kan være litt lett å ta feil av, (kan det virke som, ihvertfall).

    Og at han muligens kan være, som en ulv, i fåreklær.

    Glenn Hesler var kanskje litt som en hardbarka kriminell, (i 20-30 årene), som var fanga inne i kroppen til en tolvåring.

    På den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    (Noe sånt).

    Nå overdriver jeg kanskje litt.

    Men jeg prøver liksom å få fram et poeng, da.

    (Hvis det gir noen mening).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Hava, hu var nok veldig observant, ovenfor meg, tror jeg.

    For jeg husker det, at en gang, i 1997, (må det vel ha vært).

    Så sa Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen til meg det.

    (Inne på kontoret, på Rimi Bjørndal der).

    At hu Hava hadde så brei rumpe.

    (Kanskje fordi at butikksjef Kristian Kvehaugen skulle bestille arbeidstøy til hu Hava Özgyr, (eller noe sånt), da).

    Og det hadde ikke jeg lagt merke til før, (at hu Hava hadde så brei rumpe), hvis jeg skal være ærlig.

    Så da ble jeg litt overrasket, husker jeg.

    Og sa til butikksjef Kristian Kvehaugen det, at: ‘Har hu Hava så brei rumpe, da?’.

    (Noe sånt).

    ‘Jo, hu har nå det’, (eller noe lignende), sa butikksjef Kristian Kvehaugen, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg tror det, at hu Hava Özgyr må ha vært veldig observant liksom, ovenfor meg, da.

    Siden jeg bare hadde sett henne forfra, (og ikke lagt merke til den store rumpa hennes), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Det her er nok en i slekta, til min adoptiv-tremenning Øystein Andersen sin kamerat Tom Fackenberg, (som ble kalt for ‘Fuckenberg’ eller ‘Fuckers’), som bodde like ved Rimi Nylænde, (hvor jeg jobbet som butikksjef), og som kalte seg ‘foxxx’, på irc

    fackenberg

  • Hu Zera aka. Linda Therese Wold, (fra Dagbladet-chat og #blablabla), hu bor visst sammen med en mor og sønn, i Halden

    zera mor og sønn

    http://kart.gulesider.no/query?what=maps&search_word=Glimmerveien+51&from=

    PS.

    Det her må vel være typen til Zera, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall):

    typen til zera antagelig

    http://www.linkedin.com/pub/andreas-hellk%C3%A5s-kolstad/41/709/a72

    PS 2.

    Det har visst vært noe selvmord, der hu Zera bor, (virker det som):

    selvmord hm

    http://halden.frivilligsentral.no/gammel-side/arta03c.html?id=809

  • Enda mer fra Posegodt


    Gmail – RE: Publiserte ditt navn, adresse og epostadresse på bloggen min

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>

    RE: Publiserte ditt navn, adresse og epostadresse på bloggen min


    Posegodt

    <post@posegodt.net>

    Wed, Feb 20, 2013 at 8:09 AM

    To:
    jensbr@hotmail.no

    Hei igjen,

    er du en jeg har chatta med, på irc, forresten?

    Jeg ser at en som kaller seg Gorg, nevner navnet ditt, i 2011, på irc:

    [19:35] <gorg> Jens Petter Bratlie. Kjør koz



    Med Posegodt-hilsen

    Erik Ribsskog



    ———- Forwarded message ———-
    From: Posegodt <post@posegodt.net>
    Date: 2013/2/20

    Subject: Fwd: Publiserte ditt navn, adresse og epostadresse på bloggen min
    To: jensbr@hotmail.no

    Hei,

    ja, jeg bare synes det var litt rart, som sagt, for den Kit Kat har nesten ikke solgt noe før.


    Men nå bestilte en annen den og.
    Og alle kundene heter nesten det samme, (nemlig Jens og John, osv).


    Men jeg skal ikke gjøre det til noe vane, å publisere navn osv.

    Jeg driver nettbutikken litt sånn som jeg lærte i Rimi, (som butikksjef, på Rimi Nylænde aka. Rimi Lambertseter, av distriktsjef Per Øivind Fjellhøy aka. PØF), at man burde binde minst mulig kapital, i varer.

    Så jeg venter med å kjøpe varene, til bestillingene dukker opp.

    Og da skjærer det seg litt, hvis varen har gått ut produksjon.
    Men det er jo ikke så ofte, at det skjer.


    Og da fjerner jeg den fra nettbutikkene, så fort som mulig.

    Og prøver å finne en erstatningsvare.

    Og ordet erstatningsvare, det er det jo ikke jeg, som har funnet på.

    Så det er nok ikke bare meg, som driver på den her måten.

    Men jeg skal prøve å få kjøpt inn resten av bestillingen din, (nemlig to pakker Kit Kat), i dag.

    Og få sendt det i morgen.
    Igjen takk for handelen!

    Med Posegodt-hilsen

    Erik Ribsskog
    PS.

    Jeg sendte deg bare en e-post, i går.

    Så den du svarte på, var spoofing, (altså sendt av noen som klarer å tulle med e-poster og hadde lest bloggen min).


    Beklager igjen disse problemene!

    Jeg skal begynne å sensurere navnene igjen, fra den neste bestillingen.


    Beklager igjen dette!

    ———- Forwarded message ———-

    From: Jens B <jensbr@hotmail.no>
    Date: 2013/2/20
    Subject: RE: Publiserte ditt navn, adresse og epostadresse på bloggen min
    To: eribsskog@gmail.com

    Hei,

    du har da aldri gjort det før når jeg har bestilt. Da har du alltid sensurert. Det gjør du når andre bestiller og. Jeg ser ikke helt hva mitt navn har på den bloggen å gjøre, og har aldri opplevd liknende fra andre nettbutikker.

    Så dette vil jeg nok klage på, tror jeg.

    Ang. sjokoladen, så er det vel ikke så merkelig at folk bestiller den når du har den i sortimentet ditt. Så det vil jeg også klage på. Det er vel ikke russisk nettbutikk du driver?

    Men det er greit med den erstatningsvaren. Mer sjokolade for pengene sier jeg ikke nei takk til. Så det var god kundeservice, for å ta
    med litt positivt her. Takk for det!

    Mvh. Jens

    > To: jensbr@hotmail.no
    > Subject: Publiserte ditt navn, adresse og epostadresse på bloggen min
    > From: eribsskog@gmail.com
    > Date: Wed, 20 Feb 2013 01:41:52 +0100
    >
    > Hei igjen.
    >
    > Jeg la ut ditt navn, adresse og epostadresse på bloggen min:
    > http://johncons-mirror.blogspot.com/2013/02/mer-om-problemene-med-kit-kat-i-pose.html
    >
    > Dette er sånn som jeg pleier å gjøre når folk bestiller varer i nettbutikken min. Dette er helt greit, siden jeg skriver en nødblogg.
    > Så sånn er det. Men men.
    >
    > Mvh Erik Ribsskog