johncons

Stikkord: Jebsen-familien

  • Her kan man se det, at Berger, hvor jeg vokste opp, det er nesten som at det er på Vestlandet. Jebsen-familien masseproduserte til og med kirkene

    berger på vestlandet

    http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

    berger på vestlandet 2

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke

    PS.

    Da jeg vokste opp på Bergeråsen, så bodde det også en gutt som het Arve der, som ble kalt ‘Bergen’, fra Bergen da.

    Og han hadde nok da forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.

    Og så har han plutselig gått ut, og så var han på Berger da.

    Sikkert noe sånn som har skjedd.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han gutten, Arve aka. Bergen, ble også jaget, av en på Berger.

    Av en som het Olafsen, tror jeg.

    Noe sånt.

    Dette var i 1989, hvis jeg husker riktig.

    Han Arve aka. Bergen, hadde ikke noe sted å bo.

    Så han fikk lov å bo hos meg, i noen dager, i påsken 1989 vel.

    Men det var egentlig rommet til søstra mi, (som var mitt gamle rom, men søstra mi hadde det fra ca. jula 1988, da hu flytta opp fra Haldis).

    Og jeg kjente ikke han Arve så bra.

    Så jeg lot han bare bo der et par dager.

    Det var vel kanskje søstra mi som lot han bo der.

    Jeg vet ikke hvordan han kom inn hos oss.

    Plutselig var han bare der liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Så han var der nok ikke som min kamerat, han Bergen.

    Men han var der nok som bekjent av søstra mi.

    Men, så flytta plutselig søstra mi ned til Haldis igjen, i en dag eller to.

    Og da sa jeg fra til Arve aka. Bergen, at nå hadde han bodd der lenge nok.

    Så sa han, at han kunne flytte ut dagen etter.

    Og så tagg han, og ville låne et pornoblad.

    Så jeg ga han vel et faren min sine pornoblad, eller hvem sitt det kan ha vært.

    Bare et vanlig Aktuell Rapport, eller noe, kanskje.

    Noe sånt.

    Som faren min pleide å kjøpe ihvertfall.

    Men det var da jeg bodde i Hellinga.

    Så det pornobladet var det kanskje jeg som hadde kjøpt da.

    Men jeg var bare glad for å bli kvitt han, så da lot jeg han låne pornobladet da.

    For han var egentlig ikke min kamerat.

    Men han var veldig vanskelig å bli kvitt, når man først hadde sluppet han inn i huset.

    Og han gjorde ingen tegn, til at han kom til å dra igjen.

    Så jeg måtte ta en sånn skikkelig alvorsprat med han, en kveld, like før vi skulle legge vårs, var det vel.

    Og det var kanskje den andre eller tredje kvelden han sov der, eller noe.

    For ellers så hadde han vel flytta inn fast der, tenker jeg, helt til faren min solgte huset, noen måneder seinere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Men jeg bodde jo i det huset, i Leirfaret, fra 1981 til 1989.

    Men faren min bodde ikke der.

    Men han eide det.

    Men da var det kanskje sånn, at den leiligheten, at den hadde jeg hevd på.

    Siden faren min aldri sov der?

    Så kanskje jeg skulle hatt pengene for den leiligheten da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her er han fabrikkeier Jebsen, som min farmor og farfar jobbet for, på Berger

    fabrikkeier berger

    fabrikkeier 2

    PS.

    Også skjedde jo det, under krigen.

    At en sånn ‘Jebsen-høvding’.

    (Antagelig sønnen til han på bildet ovenfor).

    Bestilte dram fra polet i Drammen, på rasjoneringskortet, til farmora mi.

    Så endte det med at farmora mi, Ågot Mogan Olsen, tok med seg flaska ned til ‘n Ola.

    Og drakk opp flaska da.

    Og faren min og Håkon, har mørkt hår, og Runar, den yngste broren, har lyst hår.

    Kanskje faren min og Håkon, (som ble født under krigen, eller like etter), er sønnene til Jebsen?

    For dem har liksom sånne ‘firkanta’ huer, som Jebsen hadde.

    Også kanskje farfaren min, er faren til Runar.

    Ikke godt å si gitt.

    Men man kan vel lure ihvertfall.

    Det var vel en grunn til at farmora mi fortalte meg den historia om spritflaska, fra polet i Drammen, under krigen.

    Hvem vet.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så han på bildet er nok oldefaren min da.

    F*en alts.

    Men men.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg konverserte mer på Facebook



    Ingeliv Andreassen


    Ingeliv Andreassen Takk for melding! Artig å høre fra deg! Dine besteforeldre bodde på skolen (altså den gamle skolen som lå helt oppunder fjellet, ovenfor gatene). Mine foreldre bodde i 1. etasje. I 1957 flyttet vi opp på den nye skolen, den som nå er renovert. Runar og jeg gikk i samme klasse. Jeg skrev forresten noe om din "onkel" Ott

    Vis mer


    for 50 minutter siden · · · Se vegg-til-vegg


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Hei,

    ok, jeg visste ikke at de bodde på den skolen.

    Var foreldrene dine lærere da?

    Jeg bodde jo i Larvik jeg, hos moren min fra 1973 til 1979, så jeg begynte først på Berger skole da.

    Hva skrev du om Otto da?

    Jeg husker at i begravelsen til han Gunnar så satt Otto mest aleine, men alle prata med han Idar.

    Otto kokte over kafen.

    Men men.

    De hadde jo den utsikten til Drammensfjorden der.

    Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', og har rømt til England, men jeg fikk arv etter Otto, for faren min ville ikke ha den arven.

    Runar sa han ble kalt 'Pruppen' på skolen, hva var det om da?

    Var han sammen med hu Inger fra Sande, da du gikk i klassen hans?

    Haakon, han hadde visst fått ei jente til å bli så forelska i seg, at hu klatra opp i et tre.

    Da vi dro på ferie til Jugoslavia, i 1980, så kjørte faren min innom henne, i Danmark.

    Jeg trodde de bodde ved Eastwood-famliien, men da lærte jeg noe i dag og.

    Mener du at dere bodde oppe ved riksveien da?

    Eller nedafor Berger-kafeen der?

    Hva var det du skrev om Otto da?

    Jeg har ikke hørt det at de fikk beholde Berger-skolen, men jeg har fulgt med litt tidligere iår, og har skrevet på Facebook-sida til Berger skole.

    Hyggelig å høre fra deg!

    Idar (Sandersen, fra Holmsbu. Bror til Øivind og Otto), sa at Øivind jobba for noen som het Andreassen, etter en skomaker i Svelvik, fra Sverige, som også var i slekta vår.

    Men det er mulig det er flere som heter det samme.

    Ågot jobba jo for fabrikkeier Jebsen, og han bestilte ei flaske dram, fra Drammen, under krigen, på rasjoneringskortet til Ågot, og da tok Ågot med den flaska ned til 'n Ola, og drakk opp flaska.

    Så det er mulig det er derfor hu måtte flytte opp til skolen da, (hvis det var der dere bodde).

    Hu bodde vel kanskje på gården til Jebsen, da hu var tjenestepike der, fra før krigens dager, og også under krigen.

    Takk for artig hilsen, hvordan visste du at jeg var i slekt med faren min da, (jeg har jo moren min sitt etternavn, for hu bytta navnet mitt, i 1976, etter at hu skilte seg fra faren min).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    for 18 minutter siden ·


    Ingeliv Andreassen

    Ingeliv Andreassen


    Ja, du gjette riktig! I 20 år var de lærere på Berger!
    for 9 minutter siden ·


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Og det var alt du hadde å si ja.

    Jeg hadde Sissel Borgen som klasseforstander jeg, første året.

    Og rektor var Leiv Borgen, og han hadde visst snoka på jentene i 6. klasse, i dusjen, sa min fars stedatter Christell.

    Jeg syntes det var litt lite du svarte på, men man kan jo ikke tvinge folk til å skrive.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Her kan man se at det fantes noe lignende av ‘juledramarkivet’, som jeg har skrevet om på bloggen

    juledramarkivet

    http://www.dagbladet.no/2010/04/09/nyheter/riksarkivet/andre_verdenskrig/grini/quisling/11205571/

    PS.

    Men jeg har ikke klart å spore opp flaska som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, prata om.

    Fabrikkeier Jebsen, ved Berger-fabrikkene, hadde brukt av rasjoneringsklippet til farmora mi, og bestilt ei flaske dram, fra Vinmonopolet i Drammen, i hennes navn.

    Og farmora mi hadde blitt egla, av postmann, var det vel, og hadde blitt så snurt, at hu hadde tatt med den flaska, ned til ‘n Ola, og drukket opp flaska der.

    Men jeg er ikke sikker på om det er mulig å spore opp den flaska nå, snart 70 år seinere.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg sendte en e-post til Riksarkivet om dette:







    Google Mail – Juledramarkiv fra krigen/Fwd: Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Juledramarkiv fra krigen/Fwd: Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Apr 9, 2010 at 7:57 PM





    To:

    riksarkivet@arkivverket.no



    Hei,

    jeg ser at dere har mye greier fra krigen, på Dagbladet.no sine nettsider, i dag.
    Jeg har prøvd å kontakte Posten og Vinmonopolet, for å prøve å spore opp ei flaske dram, eller juledram, som fabrikkeier Jebsen, ved Berger-fabrikkene, bestilte i navnet til farmora mi, Ågot Mogan Olsen, under krigen.

    (Han brukte av rasjoneringsklippa til farmora mi).
    Så hadde farmora mi blitt så rabiat, da hu hørte det, av postmann, så hu hadde tatt med den flaska ned til 'n Ola, og drukket opp flaska der.

    Har dere oversikt over et slikt juledramarkiv, for eksempel, fra krigen, sånn at det var mulig å spore opp flaska der?
    Dette skjedde på Berger i Vestfold, (Berger Gård vel), og polet var Vinmonopolet i Drammen.

    På forhånd takk for hjelp med å klare å spore opp flaska!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/10/22
    Subject: Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen

    To: jorn.michalsen@posten.no

    Hei,

    jeg driver å skriver på en blogg som heter johncons-blogg:

    Det som er, er at jeg husker en historie, som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fortalte under krigen.

    Om fabrikkeier Jebsen, fra Berger, som farmora mi tjenestegjorde hos, som tjenestepike.
    Så hadde han sjølveste Jebsen, bestilt ei juledram-flaske, i navnet til farmora mi, som het Ågot Mogan, på den her tida, tror jeg ganske sikkert.

    Og da ble det stor oppstuss, på Berger, for dette kom ut fra Posten, tror jeg det må ha vært, og videre til fabrikkfolket da, at det lå ei juledramflaske, på Berger postkontor, adressert til farmora mi da, som var fra Rollag i Numedal, og var religiøs og aldri drakk.

    Så da ble det jo stor hurrabalik da.
    Så jeg prøver nå å finne ut, hvilken krigsjul dette var, om det var jula 1943, som jeg mistenker.
    (For jeg lurer på om fabrikkeier Jebsen, da fikk kloa i farmora mi.

    For farmora mi fortalte meg det, at hu gikk ned, til 'n Ola, (på Sand, tror jeg, eller Sandbu, som postkonteret het, i gamle dager, i butikken til 'n Oddmund Larsen, het han vel).

    Så jeg lurte på om dere har 'juledram'-arkiv, over dette, for Vinmonopolet kunne ikke finne den juledramflaska, i arkivene sine, fra krigen.
    Men jeg mener at dette må ha blitt registrert, i arkivet, til postkontoret på Berger, som hadde postnummer 3075 Berger, ihvertfall på 70 og 80-tallet.

    Nå er det post i butikk, på Spar i Svelvik, som har tatt over, så jeg på hjemmesidene til Posten.
    Så jeg lurte på om dette er hos Nasjonalarkivet, eller i Postens arkiver, eller hvordan jeg kan finne ut av dette.

    For jeg lurer som sagt på om fabrikkeier Jebsen, fikk kloa i Ågot, siden hu drakk opp krigs-juledramflaska, sammen med 'n Ola, og da ble nok ikke fabrikkeier Jensen særlig blid, så han har nok da antagelig innført noen mer eller mindre straffereaksjoner, ovenfor farmora mi Ågot, som var fra landet, oppi Numedalen da, så hu var vel ikke vant med sånne utspekulerte fabrikkeiere som er fra slekt som hadde utvandret fra Nord-Tyskland, under faren eller farfaren hans vel.

    Så da lurer jeg på om faren min er sønnen til Jebsen.
    (Jürg Jebsen tror jeg han het, hvis ikke det var faren hans, og det var han sønnen hans som tulla med Ågot, da het han i såfall Jørg Jebsen, hvis jeg husker det riktig).

    Og det passer hvis den flaska ble sendt i 1943, nemlig, så jeg lurer på hvem som har oversikt over rasjoneringsklippa, fra krigen, når det gjaldt 'juledram', eller sprit/alkhol da, og dette ble jo sendt med posten, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å høre med dere.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Date: 2009/10/19
    Subject: RE: Rasjonering av juledram under krigen
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei igjen,

    Vi har dessverre ikke arkivet du spør etter.

    Med hilsen

    kundesenteret

    AS VINMONOPOLET

    Akersgata 51

    Postboks 6953 St. Olavsplass, N-0130 Oslo

    Tlf: 04560 Faks: 22 01 51 90

    Web: www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 13:03

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Re: Rasjonering av juledram under krigen

    Ok,

    husk at hu het Ågot Mogan da.

    For hu het vel ikke Mogan Olsen da, for dette her med fabrikkeier Jebsen, det

    var vel før hu traff farfaren min tror jeg, siden hu gikk til 'n Ola med

    flaska, og ikke til farfaren min.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/16 Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Hei!

    Morsom historie :o)

    Har videresendt henvendelsen til

    arkivaren vår som skulle se på saken. Du får svar hvis han klarer å finne ut av

    det.

    Ha en god helg!

    Med hilsen

    Elsbeth

    Vinmonopolets kundesenter

    Besøksadresse: Akersgata 51, 0180 Oslo

    Postadresse: Postboks 6953, St. Olavs plass,

    0130 Oslo

    Telefon: 04560

    www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 10:07

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Rasjonering av juledram under krigen

    Hei,

    farmora

    mi, Ågot Mogan Olsen, hu fortalte meg på 80-tallet, en historie fra krigen.

    Hu jobba som tjenestepike, på Berger gård, for fabrikkeier Jebsen, som hadde de

    berømte Berger-fabrikkene, hvor det ble produsert tepper og tekstil da.

    Farmora

    mi fortalte, at like før jul, var det vel, et krigsår, så hadde fabrikkeier

    Jebsen, bestilt en flaske juledram, i farmora mi sitt navn, og brukt hennes

    rasjoneringskort, da.

    Og

    farmora mi, hu var fra Rollag i Numedal, og hu stemte KRF, så hu drakk aldri.

    Men hu ble så sinna, når de andre folka på postkontoret på Berger osv.,

    fortalte hu det her da, at fabrikkeieren hadde brukt hennes rasjoneringskort,

    for å bestille juledram, uten å spørre henne.

    Så farmora mi fortalte at hu tok med juledramflaska, til en som het Ola, som

    jeg tror var i familien hennes, siden de var mange søsken, fra gården Mogan da,

    i Rollag, og flere av de flytta til Berger, hvor de sikkert jobba på fabrikken

    først da, før søstrene hennes Margit og Anne for eksempel, begynte med egen

    systue da, på Sand, nabobygda, eller en annen del av bygda.

    Så sånn var det.

    Men jeg lurte på hva som skjedde med 'juledram'-arkivet, hadde jeg nær sagt,

    etter krigen.

    Var det amerikanerne som fikk tak i det arkivet, hvor det stod hvem som

    bestilte juledram og annen dram, under krigen?

    For

    jeg lurte litt på hvilket år det var, som farmora mi bestilte juledram.

    For

    jeg vet jo at NRK-arkivet, blant annet, har blitt digitalisert og gjort

    søkbart, på EDB.

    Så jeg lurte på om 'juledram'-arkivet også har blitt gjort søkbart, eller må

    jeg ringe Vinmonopolet i Drammen da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en sånn museums-epost til Berger Museum gjennom Nord-Jarlsberg Museene, om de viste noe om farfaren min, som jobba på Berger Fabrikker







    Google Mail – Informasjon om Øivind Olsen, som jobba på Berger fabrikker







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Informasjon om Øivind Olsen, som jobba på Berger fabrikker





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Jan 10, 2010 at 1:03 AM





    To:

    post@n-jm.org



    Hei,

    jeg fant ikke noe e-post adresse, for kontaktpersonene til Berger museum, så jeg sender det her til Nord-Jarlsberg museum, siden jeg så at Berger Museum fikk midler gjennom dere.

    Min farfar, Øivind Olsen, jobba som snekker ved Berger fabrikkene, fra før krigens dager vel, og i en del år etter krigen, med å snekre noen slags stamper, for å rengjøre tekstiler i, eller noe.

    Så startet han eget snekkerverksted i nabobygda Sand, på 50 eller 60-tallet, Strømm Trevareindustri, seinere Strømm Trevare A/S, da faren min tok over mer og mer.
    Men jeg har ikke noe kontakt med familien min lengre, etter at min søster Pia Ribsskog og min stesøster Christell Humblen, fortalte meg at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde mistbrukt søstra mi som lita jente, da vi var i bryllup i slekta til Haldis, i Kr. Sand, i 1989, og Jan Snoghøj, Haldis' sønn, var også der.

    Faren min og Haldis lot meg bo alene i Hellinga 7B og Leirfaret 4B fra jeg var ni år.
    Så da jeg flyttet til Oslo for å studere, i 1989, så brydde jeg meg ikke så mye om at faren min solgte barndomshjemmet mitt, og at jeg ikke hadde noen penger eller eide noe, jeg var bare glad for å komme meg vekk fra familien min og folka i klassen, fra Berger, som pleide å mobbe meg mye, spesielt på ungdomsskolen.

    Men i 2003 og 2004, så overhørte jeg i Oslo, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke skjønner hva egentlig er, eller hvorfor jeg er forfulgt av.
    Så jeg har flytta/flykta til England.

    Og nå prøver jeg å finne ut mer om familien min, for å prøve å skjønne om det her med 'mafian' har noe med familien min å gjøre.
    Øivind gifta seg jo med Ågot Mogan, på slutten av krigen, tror jeg.

    Mora mi bodde i Larvik, så Ågot var nesten som mora mi, siden hu bodde på Sand, så jeg var der hver dag de første årene jeg bodde på Bergeråsen, for å spise middag osv., i huset til Ågot og Øivind, som var bygget i forbindelse med Strømm Trevare.

    Så jeg brydde meg ikke så mye om skolen og det som skjedde der, for jeg syntes det var så artig, at vi hadde egen familiebedrift, hvor farfaren min blant annet leverte elementer til Jensen Møbler, og de lagde køyesenger, og de begynte med vannsenger, på 80-tallet.

    Men jeg var vant til fra Larvik, å være best i klassen, så jeg prøvde å fortsette å være det på Berger og, selv om jeg nesten så på skolen som noe heft.
    Men men.

    Men faren min gikk jo konkurs, etter et mislykket byggeprosjekt i Sandsveien, i 1989 vel.
    Familien Sand klagde på at faren min ville bygge for mange hus, og det kan ha vært i sammenheng med at jeg og søstra mi møtte Turid Sand, på Rødtangen, sommeren 1988, og da fortalte hun oss, at hun hadde latt en kar fra Oslo fingre henne, og hun oppfordra søstra mi til også å ha det litt gøy.

    Jeg var en litt stille gutt, etter å ha bodd alene i alle disse årene, så jeg fortalte ikke om dette til noen.
    Søstra mi, som bodde nede hos Haldis, ba meg også om å holde kjeft.

    Men det er vel litt drøyt av henne, å si at jeg ikke kan fortelle videre hva jeg hører, og hun har jeg også brutt kontakten med da.

    Så sånn er det.
    Noen av brødrene til Øivind har bodd på Holmsbu, på Støa, eller Bergstø, som det heter.

    Jeg tror at han ene var kunstmaler, men jeg er ikke helt sikker.
    Eller muligens fisker.
    Noe sånt.
    Dem hadde visst masse malerier av Kittelsen.

    Men faren min vil ikke arve de grandonklene sine på Holmsbu, så jeg og søstra mi, vi arver noe sånt som 1/9 hver.
    Av en eller annen grunn.
    Jeg lurer på om grunnen er at faren min er Jebsen-sønn.

    For, Ågot fortalte meg, at under krigen, så bestilte fabrikkeier Jebsen ei flaske sprit i Ågot sitt navn, antagelig siden Ågot var tjenestepike, på Berger Gård.
    Så hadde postmann fortalt Ågot om det her da, og mobba henne og spurt hvorfor hu hadde kjøpt sprit i posten fra polet i Drammen.

    Så hadde Ågot blitt sinna, siden fabrikkeieren hadde brukt rasjoneringskortet hennes, til å kjøpe sprit på.
    Så hu hadde tatt med flaska ned til 'n Ola, mener jeg det var hu sa.
    Så om det har blitt noe afære mellom Ågot og Jebsen av det her, og at faren min, som er født høsten 1944 vel, egentlig er sønn til Jebsen, har jeg lurt på, siden han ikke vil ha arven etter brødrene til Øivind osv.

    Så det er mye rart.
    Jeg veit at mormora mi, Ingeborg Ribsskog, er fra Danmark og hadde en morfar som var øverstkommanderede mellomkrigsgeneral i Danmark, Anders Gjedde Nyholm, enten adelig gjennom Ove Gjedde antagelig, eller Charlotte von Geldern av kurlandsk adel, har jeg lest.

    Min mormor sa gammel dansk adel, men det må vel enten bli skånsk eller kurlandsk da.
    Hvem vet.
    Min mormor arvet baron-paret Adeler, siden de døde barnløse, og baronessen var henne tante vel, Magna Heegaard.

    Så jeg lurer på om mora mi ble baronesse, siden hun var den første i en norsk gren.
    Og mora mi var Ingeborgs beste barn.
    Og de pengene ble satt i et hus i Jegersborggate, på vegne av mora mi som ble sett på som å være sinnsyk da.

    Og de solgte huset i 1982 vel, og tok 50.000 under bordet, sa de nye eierne.
    Kanskje det var mora til morfaren min Johannes Ribsskog, som hadde gjort mora mi sinnsyk som barn.

    Ingeborg fortalte meg ihvertfall at hun som er fra Dørumsgård-slekten i Skedsmo, skulle passe mora mi, da mormor mi skulle ha tante Ellen, og da hadde visst ikke hun Rælingen-lærerinna Ribsskog født. Dørumsgaard, vaska grytene hu hadde brukt, så kjøkkenet så visst ikke ut, og hu var visst plaga av tungsinn, eller noe, tror jeg.

    Hvem vet.
    Ågot var jo fra Rollag i Numedal, selv om mange av søsknene hennes også flytta til Berger og Svelvik.
    Søstrene hennes Margit og Anne hadde systue på Sand og seinere Strømsø.

    Faren til Ågot var Nils 'i Dalen' Mogan, som jeg tror var skogfinne.
    Enten han eller mora Birgit Mogan, som arva gården Mogan i Rollag, selv om hu var adoptert.
    Så det at faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, det kan ha vært noe sånn skogfinne-greier, siden mormora mi var langt ute i slekta, fra noe kurlandsk adel, eventuelt.

    Og Haldis, mora til Christell, er fra Tysnes, som er like ved baroniet Rosendal, så de kan ha tulla med meg, siden de kanskje visste om det at mora mi var baronesse da, (etter Cort Adeler), og at de kanskje ikke ville ha utfordrere til baroni Rosendal, for da ble ikke de så unike og fine, da kanskje.

    Noe sånt.
    Øivind hadde ikke lappen og bil, og satt mest i sofaen og løste kryssord, og var ukonsentrert, og skjærte seg i fingra nede på verkstedet.
    Han likte ikke å gå til legen.

    Han sa at Johannes, morfaren min, ikke var noe flink politiker i Sætre, for han kunne foreslå en ting, og så stemme mot sitt eget forslag.
    Så sånn var det.
    Øivind døde ganske tidlig på 80-tallet vel, og ville ikke begraves i Berger kirke, skjønte jeg.

    I begravelsen i Svelvik kirke, så kalte presten han for 'Eivind', den største kransen var fra Jensen Møbler A/S, og jeg tror at onkel Runar og tante Inger fra Sande, fikk kusina mi Heidi til å begynne å grine.

    Hu grein ihvertfall høyt.
    Det hørtes falsk ut for meg ihvertfall.
    Etter at Øivind døde, så ba Ågot meg om å sove på Sand en natt vel, i det ytterste rommet, av en eller annen grunn.

    Hu ga meg også en femmer fra frigjøringen, med jord på, og sa at den fant Øivind en gang, og han hadde nok ønsket at jeg fikk den mynten, sa Ågot.
    Det må vel ha vært omtrent det eneste Øivind eide, vil jeg tro.

    Som han ikke eide sammen med Ågot, av veggklokker og sånn da.
    Men men.
    Ågot sa at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne, og jeg fortalte det til sønnen hennes Håkon, som ikke gjorde noe for å trøste Ågot.

    Da Øivind døde på Horten sykehus, så spurte faren min om jeg skulle bli med dem og se på liket.
    Men så sa tante Tone, at jeg ikke burde det, så jeg hørte på henne.
    Mens hennes egen sønn, Tommy, som er yngre enn meg, ble med Håkon og faren min, og så på liket.

    Så der ble jeg litt finta ut, må jeg si, og Håkon fikk et hardt utrykk i øya, da han hørte at jeg ikke skulle være med å se på liket, husker jeg.
    Så det er mye rart her.
    Så hvis dere har noe opplysning om hvor Øivind var fra, så hadde det vært artig å vite.

    De brødrene hans i Holmsbu, de tror jeg henter Sandersen og sånn, og det får jeg ikke egentlig til å passe, siden Øivind het Olsen.
    Men kanskje det er noen andre som skjønner det.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så jeg håper dere kan sende dette til riktig person ved Berger museum, (men kanskje ikke Jurg Jebsen, som jeg så at stod som en av de ansvarlige der, siden farmora mi rappa den spritflaska av faren hans under krigen, så kanskje han ikke vil svare på grunn av det).

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en e-post til Berger Gård, angående den her juledramflaska, som farmora mi fortalte meg, at hu stjal fra fabrikkeier Jebsen, under krigen







    Google Mail – Til Berger Gård







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Berger Gård





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jan 7, 2010 at 7:04 PM





    To:

    marjebho@online.no



    Hei,

    er dere i slekt med fabrikkeier Jebsen, som vel pleide å bo på Berger Gård tidligere?
    Farmora mi Ågot Mogan Olsen, født Mogan, (som seinere ble gift med farfaren min, Øivind Olsen), hu var tjenestepike for fabrikkeier Jebsen, under krigen.

    Nok på Berger Gård, vil jeg mene at det var.
    Og da hadde visst fabrikkeier Jebsen bestilt ei flaske juledram, inne fra Vinmonopolet i Drammen, fortalte farmora mi meg en gang.

    Men den var visst bestilt i navnet til farmora mi, så postpersonalet eller fabrikkfolket, eller hvem det var, begynte å igle farmora mi litt da, om den her flaska som postmann kom med, eller som lå på posthuset da.

    Så farmora mi hadde visst tatt med juledram-flaska, til 'n Ola, og drukket den opp der.

    Kjenner dere noe til dette eller, dere som vel er i Jebsen-slekta?
    Faren min var mye på Berger Gård og hadde lager der osv., for Strømm Trevare på Sand og vannsengbutikken i Drammen.

    Tror dere det kan ha blitt noe sånn afære på si her, mellom fabrikkeier Jebsen og farmora mi Ågot, og at faren min, som er født i 1944 vel, er sønnen til fabrikkeier Jebsen?
    På forhånd takk for svar.

    Jeg har nemlig overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Oslo, i 2003 og 2004, så jeg lurer på om det er noe 'mafian' i familien min, siden jeg måtte bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, for faren min, (Arne Mogan Olsen), flytta til Haldis Humblen, i Havnehagen, og etterlot meg i Hellinga og seinere i Leirfaret.

    Så sånn var det.
    Og en i Jebsen-familien gikk på fotball samtidig med meg, husker jeg.
    En som var et år eldre enn meg.
    Men han bodde ikke ved riksvegen der, han bodde lenger ned mot fjorden, ikke så langt unna kirka der, som vel også var i Jebsen-familiens eie, og som faren min skydde, husker jeg.

    Han ville ikke engang kjøre helt bort til Berger kirke, under konfirmasjonen min, så her var det noe ett eller annet som lå under.
    På forhånd takk hvis dere veit noe om den her juledramflaska!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Ringte Marybone Health Center

    Nå ringte jeg Marybone Health Center, og pratet med ‘Practice Manager’ der, Graham Bullen.

    For å høre om jeg kunne sende en klage på e-post.

    Men jeg måtte visst sende den som vanlig brev.

    Men, det jeg kom på, var at Bullen, det er også et ganske vanlig Berger-navn.

    For, da Jebsen-familien, startet Berger og Fossekleiva fabrikker, heter de vel, så dukket Bullen-familien opp fra England, for å hjelpe til med veve-maskinene, var det vel.

    Og vaktmesteren vår, på Berger skole, han het faktisk Bullen, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Og, da jeg gikk i 4. klasse, var det vel, så klatra jeg opp fjellet, fra Berger skole, til Øvre.

    (For jeg var ikke så kjent på Øvre).

    For elevene var redde for vaktmesteren.

    Men jeg tenkte jeg kunne lage et intervju med vaktmesteren, siden jeg hadde skoleavis, som valgfag.

    For å finne ut hva slags rar skapning, som denne litt morske vaktmesteren, som de andre elvene var redde for, var.

    Så sa vaktmesteren, at da måtte jeg dra opp til huset der han bodde, (alene vel, virka det som ihvertfall), på Øvre, på Bergeråsen.

    Og så stod han i skolegården, og pekte på huset sitt.

    Og jeg hadde jo ikke huska hvilket hus det var, hvis jeg måtte gått rundt fjellet, og mista huset av syne.

    Så jeg klatra opp det fjellet, som var like ved skolen, istedet for å gå veien.

    (Fjellet var ikke så høyt og bratt da, det gikk akkurat greit å klatre opp).

    Så da fant jeg fram til vaktmesteren og hadde intervju da.

    Og noen år seinere, så dro vi med Berger IL, til Fossekleiva fabrikken vel, og fikk høre foredrag, om Berger-fabrikkene, og hvor de fortalte om Berger-filmene, Bullen-familien som kom over fra England, og at i gamle dager, så hadde de en svær hoppbakke faktisk, inne i skogen, bak, borte ved slalombakken ved Blindvann der, hvor de hadde en stort arrangement innen skihopp da, som var nesten som NM, eller noe.

    Så Bullen-navnet, det er også et kjent Berger-navn, mener jeg, hvis jeg ikke tar mye feil.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er nettsiden til Marybone Health Center, hvor man kan se det, at det ikke er tull det, jeg skriver, at sjefen der heter Bullen, det samme som vaktmesteren på Berger skole het vel, da jeg gikk der, (selv om jeg skjønner at det høres nesten utrolig ut, så er nok det sånn likevel. Tro det eller ei).

    (Man kan nesten se at han ligner litt på vaktmesteren, på skolen på Berger, Johnny(?) Bullen, vil jeg si):

    vaktemesteren

    http://www.merseydoctors.nhs.uk/marybone/practice/admin.htm

    PS 2.

    Her kan man se at det bor mange Bullen på Berger enda, (så jeg juger ikke altså, hvis det var noen som kanskje trodde det):

    bullen berger

    http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=bullen+berger

  • Han til høyre på bildet her, var det bestemor Ågot hadde på veggen, i huset på Sand, mener jeg. Så jeg tror hun må ha vært noe innen New Age

    osiris.atum

    PS.

    Det her har vel noe med egyptisk soltilbedelse å gjøre, og muligens sjamatisme.

    Her er mer om dette:




    Alternativt Nettverk


    Presentert av magasinet Visjon & Alternativmessene


    Skarabeen Khepri som symboliserer soloppgangen.Brystplate fra Tutankhamons grav, 1333 – 1323 f.v.t.
    Solguden var den viktigste guden i Egypt fra urgammel tid.Det finnes mange varianter av de egyptiske solmytene. Jeg har gjort et lite utvalg av de mest kjente mytene.

    Solguden hadde mange navn og tok mange former under sin daglige syklus. Ved morgengry ble solguden født av himmelgudinnen. Den unge solen, soloppgangen, ble representert ved skarabeen Khepri. Skarabeen symboliserte åndelig fornyelse, gjenfødelse og omforming.


    Gravplate fra ca. 1000 f.v.t. som viser en kvinne som tilber Ra-Harakhty mens solskiven hans utstråler velsignelser over henne.

    Solgudens høydepunkt, middagstid ble representert av Ra-Harakhty, som betyr Ra, horisontens Horus og ble avbildet i menneskeskikkelse med falkehode og en solskive til krone.


    Atum-Ra, t.h. og Osiris, fra Nefertaris grav, 1295 – 1255 f.v.t.
    Kveldsolen ble representert ved Atum eller Ra-Atum, en av de eldste gudene i Egypt. Ra-Atum ble vist i menneskeform med dobbeltkrone.


    Takmaleri fra Ramses IV's grav, ca. 1130 f.v.t. Solskipet. Solens nattlige reise i underverdenen.
    Solguden reiste gjennom underverdenen på sin nattlige reise i sitt solskip. Etter hvert som solguden passerte de vesener som befolker underverdenen, henvendte han seg til dem, og de fikk nytt liv av det lyset han utstrålte.

    Enkelte illustrasjoner viser hvordan solguden midt på natten drar ned de dypere regioner av underverdenen og smelter sammen med dens hersker Osiris. I denne sammenheng har illustrasjonen tittelen Ra som hviler i Osiris og Osiris som hviler i Ra. Denne forbindelsen, som bare varte en kort stund, skapte den daglige fornyelsen, og som fornyet kunne solguden bli født på ny ved daggry.


    Hode av Amon-Ra fra det 25. dynasti.
    Amon var en av de eldste og mest betydningsfulle gudene i Egypt. Han fremstilles som regel med fjærkrone og solskive. Navnet Amon betyr den skjulte/den usynlige. Opprinnelig var han en luft-eller vindgud, men ble etter hvert betraktet som allfader og solgud. Det var slik dronning Hatshepsut dyrket han. Han omtales også som Amon-Ra, solgud. Hans viktigste kultsted var Karnak-templet i Theben.

    Her er et lite utdrag fra Hymne til solguden Amon-Ra:

    Hilset være deg, Amon-Ra..
    ……
    Du har skapt alt i himmelen og på jorden,
    og du lyser opp De to land.
    Du seiler over himmelhvelvingen i fred,

    Du konge over sør og nord.
    Ra, herskeren over Egypt.
    Dine ord er sannhet.


    Akhenaton, Nefertite og to av deres barn tilber Aton, solskiven. Reilief fra El-Amarna, 18. dynasti.
    Akhenaton valgte Aton som den ene gud. Aton var opprinnelig en gammel solgud i Egypt. Under Akhenatons regjeringstid ble det kun tillatt å dyrke Aton, som ble fremstilt som solskive. De tallrike guder og gudinner i Egypt var personifiserte, enten i form av menneske- og/eller dyreskikkelser. Dette prinsippet forlot Akhenaton. Solen symboliserte den ene Gud, Aton. Dyrkelsen av Amon ble helt tilsidesatt, og et tallrikt presteskap mistet sin makt og sine privilegier. For en kort periode i Egypts historie ble monoteismen innført, men etter Akhenatons død tok Amon-Ra-kulten seg opp igjen.








    http://altnett.ning.com/profiles/blogs/soldyrkelsen-i-gamle-egypt

    PS 2.

    Dette her er fra Alternativt Nettverk, og der er også Ditlev Castelan med, som registrert bruker med egen side der, som også, (som Ågot), bodde på Sand.

    Og han var en plageånd, for meg, som skøyt etter meg med luftgevær og kasta isklumper vel, osv., når jeg gikk bort til Sand da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men om han og Ågot var i samme nettverk, det skal jeg vel ikke si sikkert.

    Men ingenting er vel umulig, i vår rare verden.

    Så sånn er vel det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det her kan også passe med noe som skjedde, da jeg og søstra mi, ikke hadde vært på Sand og Berger, på en god stund, da vi bodde hos mora vår i Larvik.

    På Østre Halsen vel, tipper jeg.

    Da vi var sånn 3-4 år kanskje.

    Da løp faren vår etter oss, og skremte oss, (for morro skyld, trodde vi), og sa ‘her kommer ulven’.

    Så gikk faren vår ned på verkstedet.

    Så løp Ågot etter oss, og sa ‘her kommer gribben’.

    Og når jeg tenker tilbake på det her, så virker det litt planlagt egentlig, at faren vår skulle være ulven, og Ågot skulle være gribben, den første dagen vi var der, var det vel, på et halvt år, eller et år kanskje.

    Noe sånt.

    Så det her tror jeg må ha vært noe Ågot og faren min må ha planlagt.

    Så jeg tror Ågot og faren min, må ha vært i nettet til Jebsen, antagelig.

    Noe sånt.

    Det er nok ikke umulig.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og jeg var på Sand, en siste jul, var det vel, julen 1991, vil jeg tippe at det var.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Og da leste ungene til Runar, alle barna vitser, som mora deres, Inger, også visste hva var.

    Så det var vel kanskje før 1991 det.

    Det var vel kanskje i 1987 det da.

    Noe sånt.

    Det skal jeg ikke si for sikkert, men man kan sjekke det, ved å finne ut når alle barna-vitsene ble laget, for det var første gang jeg hørte om alle barna-vitser.

    Men om det var da, eller senere, så fikk jeg en pakke ‘Sfinx’-konfekt, av tante Tone, tror jeg det var.

    Så hun var nok med på det her sjaman-greiene, sammen med Ågot da, og vel søstra mi Pia.

    Jeg synes å huske det fra en annen jul og, at jeg spurte om det var familieribbe, så ‘frøys’ Ågot, og da måtte Tone roe ned Ågot, og Håkon var ikke der, mener jeg å huske.

    Men men.

    Og jeg tror at søstra mi og Ågot, tulla med en pizza en gang.

    For de lagde pizza sammen, og jeg måtte spise bare på min halvdel, lagde de et poeng av.

    Så de to fikk halve pizzaen, og jeg halve.

    Det var såpass merkelig, synes jeg.

    Så jeg tror at Pia og Ågot og Tone, tulla med maten min.

    Jeg husker en gang jeg dro til på grillfest, en sommer.

    Da fikk jeg bare bakt potet og salat, og da gikk alle inn, mens jeg satt og spiste aleine, fordi jeg var forsinka da, siden jeg dro helt fra Oslo.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart.

    Og Tone og Håkon, de har også sånne tråder, som henger ned fra taket, med kuler på, istedet for dør, mellom gangen og stua, i leiligheten på Bergeråsen.

    Og det er også noe sånn New Age/’sigøyner’/spåkone/sjaman-greier, vil jeg si.

    Så jeg vil nok tippa at hu Tone, (født Løff, fra Drammen), til onkel Håkon, er med på det her, (hvis jeg ikke tar mye feil).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så får vi se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Og jeg har skrevet om på bloggen tidligere, at bestemor Ågot, hun ‘frøys’, i en julemiddag, etter at jeg hadde begynt å jobbe i matbutikk, og jeg spurte om det var ‘familieribbe’, som vi fikk servert.

    Det kan ha vært julen 1988, hvis ikke det var da vi feiret jul hos Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star og Holger Danske.

    Hvis det ikke var julen 1987, som vi var der.

    Hm.

    Hvis ikke, så kan den julemiddagen, ha vært et slags selskap før jul(?), siden jeg husker at tante Tone var der, men ikke onkel Håkon.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, sommeren 1996, så hadde jeg nettopp fått lappen og bil.

    Samtidlig så var det et helvete, for meg, å jobbe som assistent, på Rimi Bjørndal, for jeg gikk så dårlig med assistent Irene (Ottesen), som også jobbet som assistent der, og heller ikke så bra med butikksjef Kristian (Kvehaugen).

    Så jeg dro på campingferie til Danmark.

    Men jeg hadde egentlig ikke råd til å ha bil, på Rimi assistentlønn, som var 160.000, da jeg begynte på Bjørndal, hvis jeg husker riktig, (selv om jeg fikk krangla meg opp til 170.000, siden jeg hørte at Irene hadde det, og jeg hadde da jobbet som assistent i Rimi, siden 1994 vel, og jeg var vant til å fungere som butikksjef nesten på Rimi Nylænde, i 1995, så jeg likte ikke å være ‘tredje-fiolin’, på Rimi Bjørndal, så da klagde jeg til distriktsjef Anne Katrine, siden jeg hadde lavere lønn enn Irene, men vel hadde jobbet lenger i Rimi. Noe sånt).

    Men jeg dro til Danmark, i sommerferien, og hadde en Toyota HiAce, som jeg brukte som campingbil, for den hadde jeg rydda og vaska og sånn, og tok med gardinene fra leiligheten, på St. Hanshaugen, og jeg var jo ganske ung, så jeg syntes jeg kunne dra på sånn ferie.

    Jeg hadde også veldig lite penger, pga. at jeg hadde kjøpt PC, var det kanskje, og fordi jeg hadde kjøpt bil da, og flytta, så jeg hadde sikkert kjøpt en del til leligheten.

    Uansett så hadde jeg lite penger.

    Jeg dro innom mora mi, på Borgheim i Tønsberg, og dro innom mormora mi, i eldreleilighet i Nevlunghavn, for det ville mora mi at jeg skulle, besøke Ingeborg et par dager.

    Så jeg gjorde det, for det hadde vel søstra mi sagt til mora mi og Ingeborg kanskje, at jeg skulle til Danmark.

    Hvem vet.

    På veien hjem, så kjørte jeg ikke E18 fra Sande til Drammen, men jeg kjørte om Berger.

    Så stoppa jeg i Sande og hørte om Kjetil Holshagen var hjemme, (en tidligere kamerat), men han var i Drammen, og jeg skjønte på foreldra hans, at han nok ikke ville ha mer med meg å gjøre, enda jeg ikke skjønte hva det kom av, for jeg hadde ikke prata med han på mange år, og trodde ikke jeg hadde noe uvennskap med han.

    Men men.

    Så kjørte jeg innom huset til Ågot og verkstedet, som ikke var i Olsen-familiens hender lengre.

    Men jeg syntes nesten jeg måtte kjøre innom der, for det var liksom der jeg hadde vokst opp, på en måte.

    Så kikka jeg innom verkstedet da, jeg syntes nesten jeg måtte gjøre noe, når jeg hadde kjørt innom der, men der var det en som ikke var i slekta, som holdt på.

    Jeg sa at det var faren min som eide verkstedet, så jeg tenkte jeg kunne se litt rundt der.

    Og det var greit sa de, men de likte ikke at jeg så på kontoret.

    (Det var der jeg pleide å sitte å pakke skruer, og tegne tegninger på skrivebordet).

    Men da heiv de meg ut, når jeg gikk inn på kontoret, for de trodde kanskje at jeg skulle se på noe viktige papirer.

    (Men jeg prata nesten aldri med faren min lengre, på den tida her, annet enn at jeg sa ‘hei’ kanskje, hvis han dro innom søstra mi, med gaver, på julaften, og jeg var der. Sånne ting. Så det var ikke noe ‘spionerings’).

    Så sånn var det.

    Og i huset til Ågot, så var det ingen hjemme, (eller det bodde vel ingen der, så det huset stod tomt da, og jeg vet ikke om noen bor der nå, men Jensen Møbler har bygget ut, noe alvorlig, så fabrikken til Jensen er visst vegg-i-vegg, med det huset nesten, så det er visst ikke så artig å bo der. Noe sånt, var det vel faren min sa på telefonen ifjor, før han begynte å bølleringe, på den samme tida, ifjor. Bare noe jeg kom på).

    Jeg kjørte mot Svelvik og Drammen da, og da jeg kjørte ut på hovedveien, så kjørte Hans Martin (Fallan) forbi, og kikka på meg, og det så nesten ut som om øya hans falt ut av hue, han trodde visst ikke hva han så, Erik Ribsskog, (eller Olsen, som jeg var kjent som, på Berger), tilbake på Sand, etter syv år i Oslo, med bil og lappen.

    Han skjønte nok ikke mye.

    Og samme type bil som faren min hadde pleid å hatt og, Toyota HiAce.

    Men det var en tilfeldighet, det var fordi tremenningen min, og tidligere kamerat da, Øystein Andersen, og Glenn Hesler, de ville selge den gamle firmabilen sin, for 5000, og jeg syntes det var artig å ha en bil, for å lære meg å kjøre litt, når jeg først hadde lappen, og 5000 hadde jeg råd til.

    Så det var nesten for morro skyld, at jeg kjøpte bil, jeg trengte egentlig ikke bil, for jeg bodde midt i Oslo, men jeg syntes det var artig, så gikk ikke kjøretimene i glemmeboka.

    Jeg tok kjøretimer, for jeg tenkte det var et hinder, for å bli butikksjef etterhvert, i Rimi, (som var målet mitt med karriæren min i Rimi), å ikke ha lappen, for jeg tenkte at butikksjefer, de måtte kjøre og hente varer noen ganger, hvis det ble krøll med bestillinger osv.

    (Da kunne for eksempel ingen si, at ‘du kan ikke bli butikksjef Erik, for du har ikke lappen’, til meg, som jeg ikke så på som umulig da, i Rimi, uten at jeg skal si det sikkert, at dette ville blitt sagt. Men men. Jeg tenkte også det var greit å ha lappen, for det var litt flaut å ikke ha lappen).

    Så sånn var det.

    Så dro jeg og kikka på Rimi på Skjønnheim, heter det vel, i Svelvik.

    For jeg tok jobben min seriøst, i Rimi, og likte og kikke i Rimi-butikker, siden jeg var skikkelig Rimi-fanatiker nesten, jeg lærte ihvertfall Rimi-driften, nøye, bestillinger og alt sånt, og hvordan butikkene skulle se ut, og sånn, så jeg likte å kikke i Rimi-butikker faktisk, for å lære tips og ideer da, til den Rimi-butikken jeg var med å drive da.

    Så Rimi var nesten en livsstil for meg, i noen år på 90-tallet, men jeg hadde aldri planer om at det skulle bli sånn hele livet da, det ble litt kjedelig, og jeg merka også at jeg ble stressa og overarbeida, da jeg jobba på Rimi Nylænde, som assistent.

    At jeg jobba for hardt, så jeg slutta å bruke armbåndsur, for jeg ble så stressa, av å se på klokka hele tida, for det var så mye som skulle gjøres, før stengetid.

    Dette bemerket Glenn Hesler da, at jeg ikke gikk med armbåndsur lengre, og fikk nesten sjokk av det.

    (Men jeg hadde jo klokke på personsøker og mobil, som jeg hadde).

    Så sånn var det.

    På Rimi Skjønnhaug, så møtte jeg onkel Håkon, som pleide å handle der, som gikk rundt der i bar overkropp.

    Og det syntes jeg var litt spesielt, for det så jeg aldri at kundene i Oslo gjorde, at de gikk kledd sånn, i bar overkropp.

    Men men.

    Håkon bemerket at den og den var butikksjef, men han syntes at assistenten tok alle bestillingene, og gjorde mye av lederoppgavene da.

    Så det var sånn der, som i de butikkene jeg jobbet som assistent i, at assistentene måtte ta mye av drifts-arbeidsoppgavene, og hadde lav lønn da.

    Så assistenter ble nok litt utnyttet, i Rimi, vil jeg si.

    Jeg forklarte at jeg hadde tenkt å besøke Ågot da, på sykehjemmet i Svelvik, og spurte hvor det lå hen, for jeg hadde ikke vært mye i Svelvik, siden jeg sluttet på ungdomsskolen der, ti år tidliger.

    (Jeg hadde også møtt Håkon tilfeldig, i Nevlunghavn, da jeg var hos bestemor Ingeborg, for da var Håkon og Tone på campingen der, hvor jeg pleide å være på stranda, (jeg husker ikke navnet på den campingen, men det er den som ligger like ved siden av Gurvika, (sted for utviklingshemmede, hvor bestemor Ingeborg pleide å leie lokale til bursdagselskap), hvor jeg pleide å gå på stranda, på både 70, 80 og 90-tallet, siden Ingeborg og Johannes bodde i Nevlunghavn, bortsett fra noen år, på 80 og 90-tallet, etter at Johannes døde, når bestemor Ingeborg bodde i Stavern, ikke langt fra Nevlunghavn.)

    Så det var litt rart, at jeg skulle møte onkel Håkon tilfeldig, både i Nevlunghavn og i Svelvik, på den samme ferien, til Danmark og Nevlunghavn.

    Det var litt rart.

    Men men, det er en rar verden, antagelig.

    Mer da.

    Jo, så dro jeg til sykehjemmet da, og besøkte bestemor Ågot.

    Og da ‘frøys’ bestemor Ågot igjen, nesten som om det skulle være en Matrix-film.

    Eller hva man skal kalle det.

    Ågot sa ‘her bor jeg’, og viste meg rommet sitt, på sykehjemmet.

    Og da så jeg ting på veggene, på rommet til Ågot, som jeg kjente igjen fra huset på Sand da.

    Som nesten var barndomshjemmet mitt.

    Og det var vel bl.a. bildet av egypter-guden, øverst i denne bloggposten, av den guden til høyre, på det bildet øverst i bloggposten.

    Så kikka jeg på det bildet da, var det vel.

    Og da ‘frøys’ Ågot, og sa ikke noe, og gjorde ikke noe, men ble kanskje redd da.

    Så jeg måtte gå ut til de sykehjem-søsterne, eller hva de heter, og så venta jeg der litt, mens Ågot bare ble inne på rommet sitt.

    Så jeg tenkte at Ågot hadde blitt redd for meg.

    Kanskje Ågot var så senil, at hun ikke kjente meg igjen(?)

    Det trodde jeg da, så jeg tenkte jeg fikk dra hjem, siden Ågot ble redd for den skumle, ukjente mannen, (meg), trodde jeg.

    Men nå, så tror jeg at det kanskje var sånn, at Ågot reagerte på at jeg så på egypter-gud-bildet hennes, og ble redd for at jeg skulle skjønne hva det greiene var, og at Ågot har gjort noe galt.

    (For eksempel drept Øivind(?), var det noe galt med at han fikk hjerneslag hele tida, hadde de putta noe opp i 60%-flaska, fra polet?).

    Hvem vet.

    Hm.

    Noe galt var det ihvertfall.

    Så jeg måtte bare dra hjem til Oslo igjen, uten å si hadet til Ågot, for Ågot ble redd, og ‘frøys’, og stod bare inne på rommet sitt.

    Så jeg dro aldri å besøkte Ågot igjen, etter det, for jeg skjønte at noe var galt.

    Ove, fetteren min, ringte en gang, og hørte om jeg skulle bli med å besøke Ågot, i fylla.

    Jeg sa greit.

    Så ringte jeg og hørte med Pia, om hu skulle være med og, Ove skulle kjøre.

    Det ville Pia.

    Så ringte jeg Ove tilbake, så ville ikke Ove dra likevel, av en eller annen grunn.

    Så her var det noe rart, vil jeg si.

    Ove ringer i fylla, og sier at vi skal besøke Ågot, også får jeg med Pia og, og da vil ikke Ove dra likevel.

    Forstå det den som kan.

    Det er mye rart.

    Det er helt sikkert.

    Bare noe jeg kom på.

    Så han Ove er en raring, (‘write note to self’, er det ikke det dem sier noen ganger nå, i Amerika osv.).

    Det spørs om jeg husker alle disse ‘note to self’-ene da, som jeg har funnet, etter å ha skrevet på bloggen, om ting fra gamle dager.

    Jeg får kanskje skrive opp disse ‘note to self’-ene, om forskjellige personer, opp et eller annet sted, for ellers så kommer jeg sikkert til å glemme halvparten av dem.

    Vi får se.

    Det er mye rart, jeg er ikke vant til å tenke så grundig på sånne ting.

    Men nå skjønner jeg at det nok er noe rart, som foregår/har foregått, i familien min, på både mors og farssiden, så jeg tenker det er lurt å bli flinkere til å skrive sånne ‘note to self’, etter å ha tenkt på ting, som har skjedd i gamle dager.

    At jeg blir litt mer kresen på slektninger osv., siden jeg nå skjønner at det så mye sånn ‘krig mot blonde’ og sånn, som har foregått i familien.

    Sånn sjaman-virksomhet og plott, osv.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Det som har skjedd

    Det som har skjedd, er jo da, at Ribsskog-familien, dvs. ‘mormora’ mi Ingeborg, og ‘onkelen’ min Martin, og ‘tanta’ mi Ellen.

    De som er fra den falske adelsfamilien Gjedde, som egentlig er signøynerfamilien Gedde.

    Så sånn er det.

    De har sagt til politiet, at ‘faren’ min er alkoholiker, og at ‘mora’ mi var sinnsyk.

    Men jeg er egentlig sønnen til ‘farfaren’ min og ‘farmora’ mi.

    Og ‘faren’ min er sønn av fabrikkeier Jebsen, og har arvet alkoholismen sin fra han.

    Så det jeg har arvet er etter ‘farfaren’ min, Øivind, (som egentlig var faren min), som var så glad i sirup på brødskiva, så han fikk sukkersyke, for jeg er også glad i godteri og snacks og potetgull og pizza og sånn da.

    Så har politiet og norske myndigheter, hørt på ‘sigøynerne’ i Ribsskog-familien, og sagt til amerikanerne, da jeg dro til USA, i 2005, at de kunne bruke meg som ‘target-guy’, mot noe ‘mafian’.

    Så derfor får ikke jeg mine grunnlovsfestede rettigheter i Norge, siden norske myndigheter har gitt meg som en presang eller noe avfall, til amerikanerne.

    Så sånn er nok, dessverre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er vel også derfor, at søstra mi dro til Egypt, rundt år 2000, var det vel.

    For å vise at hun også var sigøyner.

    Det heter jo ‘gypsies’, på engelsk, som betyr ‘egyptere’.

    Derfor var det å dra til Egypt, nok søstra mi sin måte å fortelle meg på, at hun ikke bare var ‘hippie’, som jeg trodde, men også ‘sigøyner’.

    Så søsteren min visste kanskje ikke at hun var datteren til Ågot og Øivind?

    Uansett, så har hun glidd inn i ‘sigøyner-familien’ Ribsskog da, vil jeg tippe, på en måte som jeg aldri gjorde, for jeg var mer i Olsen-familien, enn i Ribsskog-familien, egentlig hele tiden, det var bare faren min som glemte å forrandre navnet mitt, tilbake til Olsen, i Folkeregisteret, etter at jeg flyttet tilbake til Berger, da jeg var ni år, i 1979.

    Så sånn var det.

  • Ribsskog-familiens sleipe tater-aksjon

    Nå har jeg jo skrevet om tidligere, at min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Øivin Ribsskog, skrev en bok om bl.a. taterspråk.

    Og røverspråk og tivolifolkets språk osv., hvor han avslørte deres hemmeligheter.

    Og forbryterspråk osv.

    Og bankespråk.

    Så det tok jo ikke lang tid, etter dette, før Ribsskog-familien, hadde fått både taterne, bankerne, røverne, forbryterne og tivolifolket etter seg.

    Min morfar Johannes, måtte flytte opp til Nord-Norge, hvor han var rådmann, i 15 år i Hadsel, for å slippe unna de verste bankerne og taterne.

    Så flyttet de ned til Sør-Norge igjen, når de trodde at den værste stormen hadde lagt seg.

    Men tatere og bankere og tivolifolket, de glemmer nok ikke så lett.

    Min morfar syntes ikke det var noe artig, å bli forfulgt av tatere og bankere og røvere og det som var.

    Og barna Karen, Ellen og Martin, de fikk aldri lov å gå på tivoli, så de ble hatske ovenfor sine foreldre Johannes og Ingeborg.

    Så sånn var det.

    Men min mor Karen, hun la en snedig plan.

    Som også min morfar var med på.

    For min morfar pleide alltid å si til meg, som barn, for morro skyld, trodde jeg, ‘du din tater’, ‘du din røver’.

    Og det var dette med den boken tror jeg, om tater-språk, osv.

    Og jeg har jo funnet ut det, at jeg og søstra mi, Pia Ribsskog, vi er ungene til Ågot og Øivind, besteforeldrene våre.

    Men mora mi hu tenkte at hvis jeg bodde hos faren min, så ville taterne angripe meg og da ville forbannelsen fra taterne, ha vært ferdig.

    Så derfor var min morfar så mollefunken, fordi han angret kanskje litt, at han gikk med på denne planen.

    For farfaren vår heter jo Øivind (Olsen).

    Men jeg og søstra mi heter Ribsskog, etter mora vår.

    Så Ribsskog, og en bestefar som heter Øivind, og oppvekst hos faren vår, ja da prøvde de å få, (faren min, Johannes og mora mi), de prøvde å få taterne til å tro det, at jeg og søstra mi, var barnebarn av Øivin Ribsskog.

    Men vi er egentlig ikke i familie med han engang.

    Fordi farmora mi, som egentlig er mora mi, Ågot Mogan Olsen, hu ble tulla med av fabrikkeier Jebsen under krigen, for han la en snedig plan, rundt en juledramflaske, som jeg har skrevet om på bloggen.

    Og Jebsen var av tysk ætt.

    Så da sa fabrikkfolket, på Berger, at Ågot var tyskertøs, etter krigen, enda Ågot var religiøs og ble tvunget av fabrikkeier Jebsen til dette, etter at Ågot og Ola drakk opp juledramflaska, fra polet i Drammen.

    Så sånn var det.

    Og Øivind (Olsen), han hadde gutta på skauen, spurt om ikke skulle være med på skauen, og da svarte Øivind at han hadde kjærring og ungær, så han ville ikke det.

    Og da ble han stempla som dårlig nordmann, etter krigen, som ‘ikke-jøssing’, og da ble kona hans og døtrene hans, dratt med til Jeløya, hvor de ble internert, og sikkert brukt som horer av kommunistene som kom over fra Sverige, som politi like etter krigen.

    Noe sånt.

    Hvis det ikke var enda værre, hvem vet.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så Ågot, hun hadde noen barn med fabrikkeier Jebsen, Arne og Håkon.

    Men Runar var ungen til Ågot og Øivind, derfor har Runar lyst hår og Arne og Håkon mørkt hår.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så fikk Ågot to unger til, da hu var cirka 50 år, for Øivind savna jentene han hadde hatt under krigen.

    Men jeg er jo ikke jente, og folk syntes kanskje det var rart at Ågot og Øivind fikk så mange unger, så da tok ‘foreldra’ mine og adopterte meg.

    Og også seinere Pia.

    For da tenkte mora mi på det, at da kunne de bruke meg og Pia, til å bli kvitt forbannelsen, som taterne hadde bannlyst over slekta til Øivin Ribsskog, (som jeg og søstra mi egentlig ikke er i familie med).

    Siden ingen brydde seg om hva Øivind Olsen sa, for han ville jo ikke være med gutta på skauen, da de spurte om det.

    Det er også derfor faren min ikke ville ha arven, på Hurumlandet, etter brødrene til Øivind, som ikke har familie.

    Fordi at faren min er sønnen til Jebsen og ikke sønnen til Øivind.

    Så sånn er det.

    Og politiet er også med på dette, for jeg husker at mora mi prata lenge med politiet i Larvik, på slutten av 70-tallet, da jeg var guttunge, og jeg måtte sitte på trappa, til politistasjonen i Larvik, og mora mi sa ikke hvorfor.

    Så her er det nok mange som har svin på skogen, i Norge, for å bruke et krigsutrykk.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og hun Anne Katrine Skodvin, som var sjefen min i Rimi, hun er nok også med på det her.

    For hun synes at Ribsskog-folka er så fine, for hun tror jeg at er fra Romerike, eller noe.

    Så hun har sagt til seg selv som så, at vi får prøve å få noen tatere eller røvere, til å kvitte seg med de her tyskerungene.

    Så hu har f.eks. ansatt David Hjort da, som da kanskje er av taterslekt, i samme butikk som jeg jobbet, for å få meg opp i stry da.

    For da skulle liksom Hjort tenke sånn at jeg var barnebarnet til taterbokforfatter Øivin Ribsskog da.

    Så her har det vært mye rart.

    Han troppsjefen min i militæret, Frøshaug, han var vel også fra Romerike-traktene, mistenker jeg, så han var kanskje også med på det her.

    Og Tom, butikksjef i Kiwi, han er også fra Romerike vel, og kanskje også med på det her da, en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen, som også er fra Lørenskog, i Romerike.

    Så her er det mye rart, det er sikkert.

    Og også Lene, som var sammen med Knut Hauge, kolleger da jeg jobbet på OBS Triaden, fra 1990 til 1992, de var nok også med på det her, hun Lene var fra Rælingen, det samme stedet som taterbokforfatter Øivin Ribsskog var fra.

    Så sånn var nok det her.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så det er kanskje på tide å hoste opp svina sine nå da, som Øystein Andersen pleide å si, å hoste opp.

    Og det var vel derfor faren vår lot meg og søstra mi dra alene på Liseberg, når vi var 12-13 år.

    For da trodde de vel at tivolifolket ville ta hevn da.

    Og vi var hos Johannes og Ingeborg, tidligere på sommeren, og da fikk vi russiske kamera, gamle og brukte, som lå på loftet der.

    Så da trodde de vel at vi ville ta med de til Liseberg da, men jeg tok ikke med mitt kamera.

    Men jeg tok det med høsten etter, når vi var på tur med fotballaget, Berger IL, til Liseberg.

    Så sånn var det.

    For lagleder Skjellsbekk, kjente en lagleder i Sverige, ved Gøteborg, så vi dro dit en helg for å spille fotball og dra på Liseberg osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Og det her passer også med at faren min er alkoholiker.

    Mens jeg ikke har antydning til å være alkoholiker.

    Jeg er ‘social drinker’.

    Jeg drikker på fest, og når jeg er på byen.

    Mens på vanlige dager, så har jeg ikke lyst på alkohol, og kan godt ha øl og sprit og vin, stående i måneder og år, uten at jeg blir frista til å røre det.

    (Derimot godteri og snacks og pizza, osv., det forsvinner raskt).

    Men faren min er altså alkoholiker.

    Og Jebsen var nok også alkoholiker.

    Det var derfor han måtte tulle med rasjoneringskortet til farmora mi, under krigen, angående den juledramflaska da, som Ågot fortalte meg om, på 80-tallet, og som jeg har skrevet om på bloggen.

    Så faren min har nok arvet den alkoholismen han har, fra faren sin, fabrikkeier Jebsen, da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.

    Så sånn var det.

    Så ‘faren’ min, er altså min halvbror, for vi har samme mor, Ågot.

    Og Håkon og Runar er vel kanskje brødrene til meg og Pia da.

    Og ‘fetterne’ mine er nevøene mine osv.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Hm.