johncons

Stikkord: Jebsen-familien

  • Jeg sendte en ny e-post til Vernepliktsverket







    Google Mail – Skjema før man møter på sesjon







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Skjema før man møter på sesjon





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 23, 2009 at 5:15 PM





    To:

    vpv.kontakt@mil.no



    Hei,

    da jeg var på sesjon, i Drammen, i skoleåret 1988/89, så lå det borti 'høgget' mot Mjøndalen og Drammen Travbane osv.
    Og jeg var fra Berger i Vestfold, og dit var det for langt å gå, tror jeg, fra Bragernes sentrum, så jeg fikk faren min til å kjøre, siden han jobba i Drammen, og hadde vannsengbutikk der.

    I bilen så fylte jeg ut skjemaet, og da stod det at jeg skulle skrive det, om noen i familien, hadde problem med sinnsykdom.
    Jeg visste at mora mi hadde vært på noe institusjon, men jeg visste ikke hvorfor.

    For mora mi var litt gammeldags, og var ikke åpen om sånne ting, ihverfall ikke til oss ungene.
    Så spurte jeg faren min, og han sa at både mora mi og morfaren min var sinnsyke.

    (Og han sa det til meg og søstra mi, når vi var unger og, at mora vår var 'gæern', når vi var på ferie hos faren vår, så vi ble jo redd for mora vår).

    Mora mi og morfaren min, de hadde jo bodd i Nord-Norge, i Vesterålen, på 50 og 60-tallet, så mora mi flytta ikke til Østlandet, før hu var 17-18 år vel.

    Og jeg har hørt med noen på Origo, som kjente familien, da de bodde i Hadsel, hvor morfaren min var rådmann, og fikk bygd en viktig bro, blant annet.
    Og mora mi gikk visst ikke for å være sinnsyk der oppe, så det kan ha vært faren min, som var noe 'mob', og som tulla med henne, og finne henne til å bryte sammen da.

    For jeg tror ikke at morfaren min var sinnsyk, det tror jeg var noe faren min fant på.
    For han var jo en kjent rådmann, som fikk gjort mye oppe i Hadsel og Stokmarknes, og nesten redda kommunen virka det som, ihvertfall så fikk kommunen en ny giv, med morfaren min, som rådmann, virka det som.

    Sikkert fordi at han var jurist, og visste hvordan man skulle åle seg fram i byråkratiet, som nok kan være en utfordring for folk, selv i vår moderne tidsepoke.
    Noe sånt.
    Men men.

    Så jeg tror heller det var sånn, at Ribsskog-familien min ble tulla med, når de flytta til Østlandet, etter at ungene hadde vokst opp i Nord-Norge.
    Da var nok ungene lette bytter for 'mob', eller hva man skalle det.

    Tanta mi Ellen ble dratt ut på kjøet i Oslo med narkotika og det hele, som ungjente på forsøksgym.
    Hun manglet nok balast for å takle det, å flytte omtrent rett til Oslo fra Stokmarknes, og ble sikkert tulla med av lokal 'mob' da, og måtte flytte til Sveits for å komme unna, lurer jeg på om var grunnen, ihvertfall.

    Og onkel Martin, han har angst virker det som, og er nok kriminell, han er ihvertfall ikke helt normal, han går inn i sånn trance noen ganger, virker det som, og vasker seg ikke, og sånn.

    Så Ribsskog-familien, de gikk 'ad undas', når de flytta sørover, og har nok blitt tulla med, av faren min, Arne Mogan Olsen, skjønner jeg nå.

    Og jeg flytta jo til faren min, som ni-åring, for jeg ville ikke bo hos mora mi, siden faren min sa hu var sinnsyk.

    Og da var jeg mye hos farmora mi, Ågot.
    Og hu hadde blitt tulla med av fabrikkeier Jebsen, av tyske aner, under 2. verdenskrig, på Berger.
    Så faren min er nok sønn til Jebsen, som er fra Nord-Tyskland.

    Og de kan være i det samme nettet som mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som er fra Danmark, og barnebarn av den kjente danske mellomkrigsgeneralen, Anders Gjedde Nyholm, som ikke rustet opp, og som jeg mistenker kan ha vært noe tysk spion.

    For de er nemlig ikke adelige, har jeg sett på nettet, Gjedde-familien, så mormora mi har løyet om sin familiebakgrunn, for hu sa hele tida at de var adelige.
    Og farmora mi Ågot, sa at hu ga meg melk når jeg var liten, og at grunnen til at 'dem' (hu og Øivind), fikk søstra mi, var at Øivind så gjerne ville ha ei jente.

    Så jeg og søstra mi, er nok ungene til farmora og farfaren vår.
    Så vi er ikke i slekt med mora vår og morfaren vår, som liksom skulle være sinnsyke da.
    For jeg mistenker at militæret kanskje tuller med meg, (for jeg har blitt veldig mye tulla med), pga. at faren min fikk meg til å skrive at de her var sinnsyke da, enda de nok antagelig ikke var det, ihvertfall ikke mer enn at de var litt deprimerte og sånn, men det kan jo ha vært fordi at de ble tulla med.

    Av faren min, Arne Mogan Olsen, og Ingeborg Ribsskog, osv.
    Så jeg lurte på om hvorfor dere spørr folk, om de har sinnsyke i familien, på skjemaene til sesjon.
    Er det for å tulle med de, og bruke de som fjernstyrte roboter og ødelegge livene deres?

    På forhånd takk for svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






    PS.

    Her er mer om dette:







    Google Mail – Auto-svar: Skjema før man møter på sesjon [VPV26164]







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Auto-svar: Skjema før man møter på sesjon [VPV26164]





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 23, 2009 at 5:47 PM





    To:

    VPV Kontaktsenter <vpv.kontakt@mil.no>



    Hei,

    ja jeg glemte selvfølgelig personnummer, det er 250770 30568.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/10/23 VPV Kontaktsenter <vpv.kontakt@mil.no>

    Din e-post er mottatt. En ny sak med saksnummer VPV26164 er opprettet. All e-post som gjelder denne saken vil ha dette saksnummeret i emnefeltet. Når du svarer på en slik e-post, vennligst ikke fjern saksnummeret fra emnefeltet.

    Din e-post vil normalt bli behandlet i løpet av 5 virkedager, men om den inneholder en formell søknad (for eksempel om utsettelse eller fritak), vil saksbehandlingstiden være ca 4 uker. Alle søknader besvares i brevs form.

    Gjelder e-posten ditt personlige vernepliktsforhold?

    I mange tilfeller trenger vi å vite hvem du er. Har du glemt å fortelle hvem du er, send svar på denne e-posten med fødsels- og personnummer (11 siffer) og fullt navn. Behold emnefeltet.

    Vennlig hilsen

    Vernepliktsverket

    www.vpv.mil.no

    Telefon: 03003

    _______________________________________

    Your email has been registered, and given the case number VPV26164. Please include this case number in the subject line of all following correspondence.

    Your email will normally be answered within 5 business days.

    Best regards

    Vernepliktsverket

    The National Service Administration






  • Jeg lurer på om Posten klarer å spore opp den juledramflaska, som Jürg eller Jørg Jebsen, bestilte i navnet til farmora mi, Ågot Mogan, under krigen







    Google Mail – Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Oct 22, 2009 at 4:09 PM





    To:

    jorn.michalsen@posten.no



    Hei,

    jeg driver å skriver på en blogg som heter johncons-blogg:
    Det som er, er at jeg husker en historie, som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fortalte under krigen.

    Om fabrikkeier Jebsen, fra Berger, som farmora mi tjenestegjorde hos, som tjenestepike.
    Så hadde han sjølveste Jebsen, bestilt ei juledram-flaske, i navnet til farmora mi, som het Ågot Mogan, på den her tida, tror jeg ganske sikkert.

    Og da ble det stor oppstuss, på Berger, for dette kom ut fra Posten, tror jeg det må ha vært, og videre til fabrikkfolket da, at det lå ei juledramflaske, på Berger postkontor, adressert til farmora mi da, som var fra Rollag i Numedal, og var religiøs og aldri drakk.

    Så da ble det jo stor hurrabalik da.
    Så jeg prøver nå å finne ut, hvilken krigsjul dette var, om det var jula 1943, som jeg mistenker.
    (For jeg lurer på om fabrikkeier Jebsen, da fikk kloa i farmora mi.

    For farmora mi fortalte meg det, at hu gikk ned, til 'n Ola, (på Sand, tror jeg, eller Sandbu, som postkonteret het, i gamle dager, i butikken til 'n Oddmund Larsen, het han vel).

    Så jeg lurte på om dere har 'juledram'-arkiv, over dette, for Vinmonopolet kunne ikke finne den juledramflaska, i arkivene sine, fra krigen.
    Men jeg mener at dette må ha blitt registrert, i arkivet, til postkontoret på Berger, som hadde postnummer 3075 Berger, ihvertfall på 70 og 80-tallet.

    Nå er det post i butikk, på Spar i Svelvik, som har tatt over, så jeg på hjemmesidene til Posten.
    Så jeg lurte på om dette er hos Nasjonalarkivet, eller i Postens arkiver, eller hvordan jeg kan finne ut av dette.

    For jeg lurer som sagt på om fabrikkeier Jebsen, fikk kloa i Ågot, siden hu drakk opp krigs-juledramflaska, sammen med 'n Ola, og da ble nok ikke fabrikkeier Jensen særlig blid, så han har nok da antagelig innført noen mer eller mindre straffereaksjoner, ovenfor farmora mi Ågot, som var fra landet, oppi Numedalen da, så hu var vel ikke vant med sånne utspekulerte fabrikkeiere som er fra slekt som hadde utvandret fra Nord-Tyskland, under faren eller farfaren hans vel.

    Så da lurer jeg på om faren min er sønnen til Jebsen.
    (Jürg Jebsen tror jeg han het, hvis ikke det var faren hans, og det var han sønnen hans som tulla med Ågot, da het han i såfall Jørg Jebsen, hvis jeg husker det riktig).

    Og det passer hvis den flaska ble sendt i 1943, nemlig, så jeg lurer på hvem som har oversikt over rasjoneringsklippa, fra krigen, når det gjaldt 'juledram', eller sprit/alkhol da, og dette ble jo sendt med posten, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å høre med dere.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Date: 2009/10/19
    Subject: RE: Rasjonering av juledram under krigen
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei igjen,

    Vi har dessverre ikke arkivet du spør etter.

    Med hilsen

    kundesenteret

    AS VINMONOPOLET

    Akersgata 51

    Postboks 6953 St. Olavsplass, N-0130 Oslo

    Tlf: 04560 Faks: 22 01 51 90

    Web: www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 13:03

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Re: Rasjonering av juledram under krigen

    Ok,

    husk at hu het Ågot Mogan da.

    For hu het vel ikke Mogan Olsen da, for dette her med fabrikkeier Jebsen, det

    var vel før hu traff farfaren min tror jeg, siden hu gikk til 'n Ola med

    flaska, og ikke til farfaren min.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/16 Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Hei!

    Morsom historie :o)

    Har videresendt henvendelsen til

    arkivaren vår som skulle se på saken. Du får svar hvis han klarer å finne ut av

    det.

    Ha en god helg!

    Med hilsen

    Elsbeth

    Vinmonopolets kundesenter

    Besøksadresse: Akersgata 51, 0180 Oslo

    Postadresse: Postboks 6953, St. Olavs plass,

    0130 Oslo

    Telefon: 04560

    www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 10:07

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Rasjonering av juledram under krigen

    Hei,

    farmora

    mi, Ågot Mogan Olsen, hu fortalte meg på 80-tallet, en historie fra krigen.

    Hu jobba som tjenestepike, på Berger gård, for fabrikkeier Jebsen, som hadde de

    berømte Berger-fabrikkene, hvor det ble produsert tepper og tekstil da.

    Farmora

    mi fortalte, at like før jul, var det vel, et krigsår, så hadde fabrikkeier

    Jebsen, bestilt en flaske juledram, i farmora mi sitt navn, og brukt hennes

    rasjoneringskort, da.

    Og

    farmora mi, hu var fra Rollag i Numedal, og hu stemte KRF, så hu drakk aldri.

    Men hu ble så sinna, når de andre folka på postkontoret på Berger osv.,

    fortalte hu det her da, at fabrikkeieren hadde brukt hennes rasjoneringskort,

    for å bestille juledram, uten å spørre henne.

    Så farmora mi fortalte at hu tok med juledramflaska, til en som het Ola, som

    jeg tror var i familien hennes, siden de var mange søsken, fra gården Mogan da,

    i Rollag, og flere av de flytta til Berger, hvor de sikkert jobba på fabrikken

    først da, før søstrene hennes Margit og Anne for eksempel, begynte med egen

    systue da, på Sand, nabobygda, eller en annen del av bygda.

    Så sånn var det.

    Men jeg lurte på hva som skjedde med 'juledram'-arkivet, hadde jeg nær sagt,

    etter krigen.

    Var det amerikanerne som fikk tak i det arkivet, hvor det stod hvem som

    bestilte juledram og annen dram, under krigen?

    For

    jeg lurte litt på hvilket år det var, som farmora mi bestilte juledram.

    For

    jeg vet jo at NRK-arkivet, blant annet, har blitt digitalisert og gjort

    søkbart, på EDB.

    Så jeg lurte på om 'juledram'-arkivet også har blitt gjort søkbart, eller må

    jeg ringe Vinmonopolet i Drammen da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en e-post til Svelvik Ungdomsskole, om de kunne sende meg karakterboka mi, siden noen tror at jeg er litt dum og ikke hadde gode karakterer







    Google Mail – Karakterer på ungdomsskolen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Karakterer på ungdomsskolen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Oct 17, 2009 at 1:10 AM





    To:

    svelvik.ungdomsskole@svelvik.kommune.no



    Hei,

    jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, fra høsten 1982, var det vel, til våren 1986, mener jeg det må ha vært.
    Nå driver jeg og diskuterer på nettet osv., og noen folk skal ha det til at jeg er litt dum, som om jeg har downs osv., sier de.

    De vil visst ikke helt tro at jeg fikk gode karakterer på skolen, de er vel litt innskrenka kanskje, hva vet jeg.
    Men jeg husker da jeg gikk i 7. klasse, så fikk jeg vel så og si bare M-er, første halvåret.

    Så våkna konkurranseinstinktet mitt, så fikk jeg 3-4 S-er, i andre halvår av 7. klasse, og første halvår av 8. klasse.
    Så fikk jeg for det meste M-er etter dette, for jeg tok det litt roligere, for jeg skjønte at jeg kom fint inn på hvilken linje jeg måtte ønske, på videregående, så jeg avsluttet med bare M-er vel.

    Men jeg lurte på det, er det mulig å få utskrift av karakterboka, fra 7 og 8 klasse, når jeg fikk alle de S-ene?
    For familien til faren min, de har den karakterboka, og jeg har ikke så mye med han faren min, Arne Mogan Olsen å gjøre nå.

    Jeg tror at han egentlig var sønn til fabrikkeier Jebsen, egentlig, for han dreiv å tulla litt med farmora mi, under krigen da, han fabrikkeier Jebsen da, så når for tida, så driver faren min og tuller med meg, og driver med bølleringing osv., som jeg har anmeldt, så jeg tror ikke jeg får tak i den karakterboka.

    Jeg kalte meg Erik Olsen, etter faren min, da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, men mora mi, skilte seg jo fra faren min, i 1973, og flytta med meg og søstra mi til Larvik, og så skifta hu navn på seg selv og oss til Ribsskog.

    Og faren min glemte å si fra til folkeregisteret, så jeg ble hetende Ribsskog, også i folkeregisteret, etter at jeg flytta til Berger også.
    Selv om jeg kalte meg Olsen på skolen, og jeg fikk lærerne til å kalle meg Olsen også, husker jeg, selv om dem prøvde seg litt på å kalle meg Ribsskog, men da retta jeg dem, for vi var enige om at jeg skulle hete Olsen.

    Men da jeg ble myndig, altså det året jeg fylte 18, så gikk jeg i 2. klasse, på Sande videregående, og da orka jeg ikke det maset, med å skrike at jeg het Olsen, så da ble jeg hetende Ribsskog da, siden det står i papirene til myndighetene.

    Men da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole, så gikk jeg altså under navnet Erik Olsen, og jeg har personnummer 250770 30568.
    Det hadde vært veldig bra om dere kunne fikset dette, det er jo greit å ha karakterboka si fra ungdomsskolen liksom, ihvertfall når enkelte vil ha det til at man har IQ som en tolvåring med downs, og hva det nå er de sier.

    Så dette håper jeg at dere kan ordne opp i!
    På forhånd takk for hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en ny e-post til Vinmonopolet, som har satt en av sine fremste rasjoneringskortarkivarer på saken







    Google Mail – Rasjonering av juledram under krigen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Rasjonering av juledram under krigen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 16, 2009 at 12:02 PM





    To:

    "Kundesenter, Vinmonopolet" <kundesenter@vinmonopolet.no>



    Ok,

    husk at hu het Ågot Mogan da.
    For hu het vel ikke Mogan Olsen da, for dette her med fabrikkeier Jebsen, det var vel før hu traff farfaren min tror jeg, siden hu gikk til 'n Ola med flaska, og ikke til farfaren min.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/10/16 Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Hei!

    Morsom historie :o)

    Har videresendt henvendelsen til arkivaren vår som skulle se på

    saken. Du får svar hvis han klarer å finne ut av det.

    Ha en god helg!

    Med hilsen

    Elsbeth

    Vinmonopolets kundesenter

    Besøksadresse: Akersgata 51, 0180 Oslo

    Postadresse: Postboks 6953, St. Olavs plass, 0130

    Oslo

    Telefon: 04560

    www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 10:07

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Rasjonering av juledram under krigen

    Hei,

    farmora mi, Ågot Mogan Olsen, hu fortalte meg på 80-tallet,

    en historie fra krigen.

    Hu jobba som tjenestepike, på Berger gård, for fabrikkeier Jebsen, som hadde de

    berømte Berger-fabrikkene, hvor det ble produsert tepper og tekstil da.

    Farmora mi fortalte, at like før jul, var det vel, et

    krigsår, så hadde fabrikkeier Jebsen, bestilt en flaske juledram, i farmora mi

    sitt navn, og brukt hennes rasjoneringskort, da.

    Og farmora mi, hu var fra Rollag i Numedal, og hu stemte

    KRF, så hu drakk aldri.

    Men hu ble så sinna, når de andre folka på postkontoret på Berger osv.,

    fortalte hu det her da, at fabrikkeieren hadde brukt hennes rasjoneringskort,

    for å bestille juledram, uten å spørre henne.

    Så farmora mi fortalte at hu tok med juledramflaska, til en som het Ola, som

    jeg tror var i familien hennes, siden de var mange søsken, fra gården Mogan da,

    i Rollag, og flere av de flytta til Berger, hvor de sikkert jobba på fabrikken

    først da, før søstrene hennes Margit og Anne for eksempel, begynte med egen

    systue da, på Sand, nabobygda, eller en annen del av bygda.

    Så sånn var det.

    Men jeg lurte på hva som skjedde med 'juledram'-arkivet, hadde jeg nær sagt,

    etter krigen.

    Var det amerikanerne som fikk tak i det arkivet, hvor det stod hvem som

    bestilte juledram og annen dram, under krigen?

    For jeg lurte litt på hvilket år det var, som farmora mi bestilte

    juledram.

    For jeg vet jo at NRK-arkivet, blant annet, har blitt

    digitalisert og gjort søkbart, på EDB.

    Så jeg lurte på om 'juledram'-arkivet også har blitt gjort søkbart, eller må

    jeg ringe Vinmonopolet i Drammen da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg tror jeg har sett for mye Åpen Post, for jeg sendte en e-post til Vinmonopolet, om juledram-rasjoneringa, under krigen







    Google Mail – Rasjonering av juledram under krigen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Rasjonering av juledram under krigen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 16, 2009 at 9:06 AM





    To:

    kundesenter@vinmonopolet.no



    Hei,

    farmora mi, Ågot Mogan Olsen, hu fortalte meg på 80-tallet, en historie fra krigen.
    Hu jobba som tjenestepike, på Berger gård, for fabrikkeier Jebsen, som hadde de berømte Berger-fabrikkene, hvor det ble produsert tepper og tekstil da.

    Farmora mi fortalte, at like før jul, var det vel, et krigsår, så hadde fabrikkeier Jebsen, bestilt en flaske juledram, i farmora mi sitt navn, og brukt hennes rasjoneringskort, da.

    Og farmora mi, hu var fra Rollag i Numedal, og hu stemte KRF, så hu drakk aldri.
    Men hu ble så sinna, når de andre folka på postkontoret på Berger osv., fortalte hu det her da, at fabrikkeieren hadde brukt hennes rasjoneringskort, for å bestille juledram, uten å spørre henne.

    Så farmora mi fortalte at hu tok med juledramflaska, til en som het Ola, som jeg tror var i familien hennes, siden de var mange søsken, fra gården Mogan da, i Rollag, og flere av de flytta til Berger, hvor de sikkert jobba på fabrikken først da, før søstrene hennes Margit og Anne for eksempel, begynte med egen systue da, på Sand, nabobygda, eller en annen del av bygda.

    Så sånn var det.
    Men jeg lurte på hva som skjedde med 'juledram'-arkivet, hadde jeg nær sagt, etter krigen.
    Var det amerikanerne som fikk tak i det arkivet, hvor det stod hvem som bestilte juledram og annen dram, under krigen?

    For jeg lurte litt på hvilket år det var, som farmora mi bestilte juledram.
    For jeg vet jo at NRK-arkivet, blant annet, har blitt digitalisert og gjort søkbart, på EDB.

    Så jeg lurte på om 'juledram'-arkivet også har blitt gjort søkbart, eller må jeg ringe Vinmonopolet i Drammen da?

    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • ‘Nick Ewans’ hadde rett, faren min er nok i Illuminati, for han er nok sønnen til fabrikkeier Jebsen

    Fordi, jeg har jo skrevet om det, at da faren min hadde 60-årsdag, ringte søstra mi og sa fra om det vel, da jeg studerte i Sunderland.

    Og det var høsten 2004.

    Så da ble han født høsten 1944, vil jeg si.

    Og det var egentlig litt for tidlig, for da, på begynnelsen av 1944, så var vel ikke krigen helt avgjort?

    Men vi vet også det, at en krigsjul, så fikk farmora mi, Ågot, ei flaske brennevin, på posten, som fabrikkeier Jebsen hadde brukt rasjoneringskortet til hu Ågot, for å få.

    Da ble Ågot provosert som rakkern, av fabrikkarbeiderne og mannen på posthuset, osv.

    ‘Har du bestilt juledram fra polet i Drammen da Ågot’, sa de sikkert.

    ‘Nei, je har itte bestilt noe dram, je stemmer Kristelig Folkeparti, når det itte er verdenskrig, je’, sa Ågot da.

    ‘Å ja, det er han sjølveste fabrikkeier Jebsen som har bestilt juledram i ditt navn Ågot, er dere sammen eller?’, sa fabrikkfolket da.

    Men da tilta farmora mi Ågot, gitt.

    ‘Da er det min dram, siden den er kjøpt med mitt navn’, sa Ågot da, og var i flint og sur på fabrikkeier Jebsen, som tulla med rasjoneringskortet.

    Så gikk Ågot på posthuset på Berger, (som visstnok er lagt ned nå, sa Frode Holm), og henta juledram-flaska.

    Så hu tok hu med den, og gikk bort på Sand, tror jeg, til ‘n Ola.

    Og så drakk dem opp juledrammen, Ågot og Ola da, enda Ågot aldri drakk.

    Og dette var nok da jula 1943, siden Ågot var så lei av rasjoneringa osv.

    Så fikk selvfølgelig fabrikkeier Jebsen, (småkongen på Berger, kunne man sikkert kalle han da), greie på hva som hadde skjedd da.

    Og vips, så var Ågot i nettet til Jebsen.

    Og måtte være elskerinna til Jebsen.

    Ellers så skulle fabrikkeier Jebsen fortelle alle i hjembygda til Ågot, Rollag i Numedalen, at Ågot hadde stjålet og drukket alkohol, som ingen kristelige gjør.

    Hvis ikke Ågot ble med på fabrikkeier Jebsens perverse spill, så kom Ågot til å få sparken, for drukkenskap på jobb.

    Og da ville hun aldri fått en jobb igjen, i ‘kongeriket’ Berger, eller noen andre steder.

    Så da måtte Ågot stille opp for fabrikkeier Jebsen og hans perverse ideer da.

    Så gikk det som det måtte gå, og 9-10 måneder seinere, så ble faren min født.

    I oktober 1944.

    Så han har da arvet dette illumianti-greiene, fra Jebsen-familien, som også kom nordover, fra Tyskland, på samme måte som familien til mormora mi da, Ingeborg.

    Det er derfor faren min gikk så bra overens med Ingeborg.

    Begge var nok i illuminatiet.

    Så sånn var nok det, at faren min, Arne Mogan Olsen, var den uekte sønnen av fabrikkeier Jebsen da.

    Så snekra de sammen en familie, etter krigen, for noe hadde skjedd med Øivinds familie, noen hadde stjålet døtrene hans, (for han hadde visst hatt døtre tror jeg, ihvertfall så mistenker jeg det, på hva han sa en gang at morfaren min leita etter Ellen, i Slottsparken, så møtte Johannes en som leita etter to døtre, og det tror jeg var Øivind som mente seg selv).

    Noe sånt.

    Og jeg har også hørt Øivind klage, for han ville ikke være med ‘gutta på skauen’, for ‘jeg har kone og ungær jeg’, hadde Øivind sagt til gutta på skauen, og da hadde det blitt problemer for Øivind, hvis jeg har forstått det riktig.

    Så sånn var det.

    Så da, etter krigen, så ble Øivind og Ågot, plassert sammen i en familie da.

    Men fabrikkeier Jebsen måtte kjøpe nye malerier til Berger kirke, for å bote på sine synder da, som er skikken i sørlige land, hvor Jebsen-familien er fra.

    Så nå begynner det å ligne på et puslespill her, og Ågot la alltid puslespill, så det kan være at det er sånn det henger sammen.

    Hvem vet.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her kan man se det, at fabrikkeier Jebsen, måtte kjøpe nye alterdekorasjoner, til Berger kirke, etter krigen, i 1946, (det er nok derfor faren min ikke ville kjøre meg helt fram til Berger kirke, da jeg skulle konfirmeres, i 1984, for faren min tåler ikke synet av de alterdekorasjonene, for da blir han minnet om at han egentlig er den uekte sønnen av fabrikkeier Jürg Jebsen, da):

    https://johncons-blogg.net/2009/08/berger-kirke-var-norges-eneste.html

    PS 2.

    Og jeg husker at farmora mi Ågot sa, etter at Øivind var død, at ‘grunnen til at vi fikk Pia, var at Øivind så gjerne ville ha ei jente’.

    Så jeg og søstra mi må vel være ungene til Ågot og Øivind, da.

    Som mora mi, Karen, tok til seg, på samme måte som hu tok til seg Axel da, som var bytting da, fra Tønsberg.

    Så det er mye rart.

    Og jeg tror det må ha foregått noe rart i kjelleren til Ågot og Øivind og, for onkel Håkon, pleide å si på 80-tallet, utenfor noen sammenheng, ting som:

    ‘Vi pleide å ha potetbinge nede i kjelleren vi’.

    og

    ‘Det pleide å henge skinke nede i kjelleren’.

    Sånne ting.

    Så her tror jeg kanskje det var noe rart.

    Og når jeg spurte om vi kunne besøke søstra mi, jula 1981, var det vel, så kjørte faren min meg til en butikk, forbi Mjøndalen osv., hvor de solgte såpa faren min hadde lagd, med søstra mi sitt navn, ‘Charlotte kosmetikk’, etter søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog.

    Så jeg lurer på om søstra mi, også har blitt bytta ut, og at hu egentlige søstra mi havna i såpa til faren min.

    Hvem vet.

    Noe rart var det nok ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    En gang fikk faren min fontena på Bragernes Torg, til å skumme over, og det tror jeg kanskje var såpe laga av en purk, som Håkon ble sur på, for han måtte gå ut av bilen, og ta av snøen av bilskiltene.

    Og da, så mente Håkon at purken var lat da, som ikke tok av snøen selv.

    Så tok de ‘mafia-plott’, på han, og han måtte være i fontena, etter at de hadde lagd såpe av han, og gå rundt og rundt i fontena, så kunne han ikke være lat da.

    Noe sånt, tror jeg.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

  • Her kan man se at faren min ikke ville ha arv etter onkelen sin, på Holmsbu. Det kan være fordi at faren min er sønn til Jebsen

    ikke arv holmsbu

    https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxUmTGZoBCpsmYau6468GsyLGPUB3hpRYnfJcQFEXoIeX8vKB_KuhylnLscUh3ij69N0WJeGU8SLnku286MG_A_bsdV2LeihgnP4jweFec_O0IIsYmLDPI2NFmu9ytvMKAVvJWmvJMVXg/s1600-h/img129.jpg

    PS.

    Og at jeg og søstra mi, da er ungene til Ågot og Øivind da.

    Det stemmer med det, som Ågot sa, på 80-tallet, at hu ga meg melk, da jeg var liten.

    Og at Øivind så gjerne ville ha ei jente, og at det var defor dem fikk Pia.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Og det stemmer med det, at i begravelsen til Ågot, så ble jeg satt til å bære foran på kista, og da hadde dem krangla hele natta, om det her, faren min og onklene mine, sa Susanne.

    Og Christell sa også, i begravelsen, at jeg hadde jo ikke så mye familie igjen nå, enda faren min og søstra mi osv., var der.

    Så hu regna ikke seg selv og faren min, som i min familie da.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Berger kirke var Norges eneste privateide kirke, i 1946. Det var spesielt. (Eiet av Jebsen-familien, som farmora mi jobba som tjenestepike for)

    berger kirke 1946

    PS.

    Da begynner jeg å skjønne litt her, tror jeg.

    At faren min, han er jo født i 1945, så han er kanskje ungen til Jebsen han(?)

    For det var jo en historie, med en spritflaske, som fabrikkeier Jebsen, hadde bestilt, i farmora mi sitt navn, under krigen, fra Drammen.

    Så hadde farmora mi blitt sur da, for han fabrikkeieren hadde brukt av hennes rasjoneringskort.

    Ågot ble oppildra, av postmannen og noen andre fra fabrikken, eller noe, husker jeg hu sa, for hu fortalte meg den her historia, en eller to ganger, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.

    Så sånn var det.

    Det var vel to fabrikker, forresten.

    Så dro hu Ågot til han Ola, og drakk opp flaska.

    Det var vel en lørdag det her da.

    Men da har det nok klikka for fabrikkeieren.

    Så en dag i 1944, så tok han nok og voldtok Ågot, tror jeg, pga. det her med spritflaska.

    Så ble familien til Ågot sure, de fra Numedal, som heter Mogan.

    Så da måtte Jebsen, låne penger, sånn at dem kunne bygge en fabrikk, borte på Sand.

    Det var nok derfor at faren min ikke ville kjøre meg helt bort til kirka, da jeg skulle konfirmeres, for han ville ikke at noen skulle skjønne sammenhengen.

    Og det var nok derfor at en kamerat av meg, Ulf Havmo, pleide å si ‘Å så godt, Ågot’, for det var det som Jebsen hadde pleid å si, når han voldtok farmora mi da, som Ulf hadde snappa opp, fra den lokale mafian, eller hva man skal kalle dem.

    Noe sånt.

    Og det var også derfor Jebsen bestilte altertavler, til kirken, etter krigen, for han hadde gjort noe galt, og ville ha tilgivelse fra vår fader i himmelriket da.

    Så nå begynner det å henge på greip her.

    Så får vi se om vi klarer å finne ut noe mer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og nå har jeg tenkt litt mer på det her da, mens jeg har sovet noen timer.

    Og Ågot hu sa jo, ‘at de var ikke noe snille med tyskerjentene’.

    Og Jebsen-familien, var jo fra Tyskland.

    Tjenestepike på Berger gård, det ble sikkert sett på som å være ‘hora til Jebsen’, eller noe.

    Men Ågot, hu var kristen og fra Rollag i Numedal, så hu ville bare være vanlig tjenestepike hu.

    Men, det som skjedde, var at hu ble lurt opp i stry, med den spritflaska fra Drammen, for da fikk Jebsen-klanen noe på henne da.

    Så måtte hun nok være ‘Jebsen-hora’ likevel, selv om hun ikke ville.

    Og farfaren min, han klagde på det, at gutta på skauen, hadde spurt han, om han ville være med.

    Og da hadde Øivind sagt, at han hadde kone og unger, husker jeg han sa, (alle de her tinga ble fortalt meg på 80-tallet, under oppveksten).

    Men da, når kommunistene kom etter krigen, eller de politifolka, eller ‘politifolka’, fra Sverige.

    Da tok de med seg alle tyskertøsene da, som de kalte det.

    Og da var de nok noen ganger mer uforsiktige enn forsiktige, og tok kanskje med for mange da.

    Så hadde Øivind kone og to jenter, tror jeg, og da sa de at Øivind var nazist, enda jeg husker at han fortalte en gang, at han alltid har stemt Arbeiderpartiet, og ville vel da heller bare passe på familien sin, istedet for å ligge i et gapahuk i skauen.

    Men da tok kommunistene kona og døtrene hans for det da, og internerte dem, i leir, på Bastøy, eller noe.

    Noe som betyr at de måtte være horer, for politifolka fra Sverige, eller noe.

    Og Øivind fikk sikkert aldri se dem igjen.

    Men Ågot, hu ble sendt tilbake, fra Bastøy, og da gifta heller Øivind seg med henne, av praktiske årsaker da, siden familien hans var borte, og siden Jebsen ikke fikk lov å ha noe ‘Jebsen-hore’ lengre, etter krigen.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, det stemmer også med det min farfar Øivind, fortalte meg, at da min morfar Johannes, dro inn til Oslo, for å lete etter tante Ellen, som gikk på forsøksgym, der inne, og pleide å forsvinne til Slottsparken og røyke hasj, og lignende.

    Da, sa Øivind, at Johannes møtte en annen mann, som spurte Johannes hva han gjorde.

    ‘Jeg leiter etter dattera mi’, sa Johannes da.

    Og da svarte han andre mannen, at han leita etter begge sine.

    Og da var Øivind sånn dikterisk.

    For da var han andre mannen Øivind selv, som hadde mistet begge sine døtre til mobben da.

    Så sånn var nok kanskje det da.

    For det er tydelig at mine besteforeldre, på farsiden, har prøvd å ‘programmere’ meg litt opp igjennom 80-tallet, da jeg bodde på Bergeråsen, sånn at jeg kanskje skulle skjønne mer som voksen.

    For de følte seg nok urettferdig behandlet.

    Ågot sa f.eks. da Øivind døde, at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne.

    Og da ba jeg sønnen hennes, Håkon, trøste henne, for jeg var bare 13-14 år, og var ikke så flink til sånt.

    Men Håkon, som da var i 30-åra, han ville ikke trøste henne, han bare så stygt på meg.

    Og en gang tulla jeg med Øivind og Håkon, for jeg kjeda meg, så sa jeg at nazisme og sosialisme var det samme, for nazisme betydde nasjonal-sosialisme.

    Og da spratt begge to opp fra sofaen og kjefta skikkelig da.

    Så det var tydelig at det nazisme-greiene, det satte sterke følelser i sving, hos både Øivind og Håkon da.

    Og jeg kødda litt med dem, siden jeg satt og kjeda meg litt da, når dem hadde pause fra jobbinga.

    For jeg gikk jo bare skole, så jeg skulle liksom tøffe meg litt da, for dem så litt ned på meg da, husker jeg at jeg syntes, så da bare sa jeg noe.

    Men jeg hadde ikke venta at dem skulle reagere så sterkt.

    Hm.

    Men Håkon han er kanskje sosialist da, uten at jeg veit det helt sikkert vel.

    Og Øivind var i Arbeiderpartiet, eller stemte Arbeiderpartiet, er vel mer riktig.

    Så jeg tror ikke at noen av dem var nazister.

    Men det var kanskje fordi, at Øivind, han hadde vært en slags leder, på fabrikken, eller, de bodde ihvertfall ikke i arbeiderboligene.

    Øivind var jo snekker.

    Nei, de bodde i en husklynge, like ved Fossekleiva, og du måtte kjøre over et jorde, ved Berger kirke og Berger gård da.

    (På tunet til Jebsen, kan man kanskje kalle det, isteder for i arbeiderboligene, som lå et godt stykke på andre sida av Fossekleiva, ovenfor fotballbanen til Berger IL. der).

    Og der bodde kanskje Ågot og, siden hu var tjenestepike.

    Og da ble de sikkert straffa da, de som bodde nærmest gården til Jebsen da, etter krigen, av de som kom for å ta ‘tyskertøsene’ osv., siden Jebsen-familien egentlig var fra Tyskland.

    Jeg kan ikke vite nøyaktig hva som har skjedd, men det er klart at noe lignende av det som jeg skriver her, kan kanskje ha skjedd da.

    Øivind var visst snekker, på Berger fabrikkene.

    Så hvordan han fikk råd til å bygge fabrikk på Sand, det veit jeg ikke.

    Noe må nok ha foregått.

    Og han kjøpte ikke tomt, men fikk bygge på tomta til en som het Lersbryggen da.

    Så det var ikke så fint som å ha egen tomt.

    Og i kjelleren i huset der, så har det nok foregått noe.

    Blant annet stod det mange radioer, fra krigens dager, i kjelleren.

    Så om tyskerne har holdt til der, eller noe, og at det var radioer, som var konfiskert, under krigen(?)

    Hvem vet.

    Mye av det som skjedde, under og etter krigen, ble nok holdt hemmelig, for kommunistene og gutta på skauen og politifolk fra Sverige, hvem nå de var, de tok vel omtrent fullstending kontrollen, i samarbeid, med allierte styrker.

    Og Norge etter krigen, var jo mye som i østblokken nesten, før vi fikk noe slags ‘glasnost’, eller ‘perestrojka’, når Willoch dukka opp, på 80-tallet, og vi fikk nærradioer og lengre åpningstider i butikkene, osv.

    Nå setter jeg det vel litt på spissen her, men det er nok mye som ligger skjult ennå, iforbindelse med hva som foregikk under krigen, og etter frigjøringen, vil jeg nok tro ennå.

    Så sånn er nok det.