Stikkord: Jehovas Vitner

PS.

Jeg tror Ove trodde at han gatebølla, var en sånn vanlig, fattig rose-selger.

Men han hadde bare en eller to roser.

Som han nok skulle selge for å få penger nok til nattbussen.

Han var ikke som en sånn =Oslo-selger.

Altså han var ikke en fattig, hjemløs fyr.

Han hadde nok en fast leilighet, i en drabantby, og skulle ta nattbussen dit, sammen med dama si.

(Som Ove måtte si unnskyld til, for Ove hadde kalt gatebølla for ‘homo’).

Men jeg tror at Ove trodde at han her var en stakkarslig, fattig boms/uteligger/narkoman/taper, av en roseselger, som han kunne behandle som dritt.

Ove var fra Son, og ikke så vant til Oslo, så han så ikke forskjell på en gatebølle/drabantbybølle, som lata som at han var roseselger, og en vanlig ‘stakkarslig’ roseselger.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Hvis Pia hadde hjulpet Ove, så hadde nok ikke han slåsskjempen kunnet gjort noe.

For jeg tror han var en sånn ‘ære’-fyr, som nok ikke hadde slått jenter.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på.

Men Pia bare stod litt unna og gjorde ikke noe, som vanlig.

Men men.

Tommy unnskyldte seg seinere, ovenfor Ove, hørte jeg, at han ble litt sånn at han ikke klarte å gjøre noe.

Enda Tommy har jo vært i Telemark-bataljonen.

Men det var kanskje etter 1994(?)

Men Tommy hadde jo søstra si Lene å passe på og da.

Og jeg hadde jo søstra mi Pia å passe på egentlig, og også Tommy og Lene, selv om kanskje ikke søstra mi er enig i at hu trengte å bli passa på.

Så Ove var der som en enslig ung mann, og ‘filur’, han hadde ikke med søstra si Heidi, eller noe dame, eller lignende.

Og han hadde jo vært til og med i USA, og spilt amerikansk fotball, mens han studerte der.

Og spilt amerikansk fotball, i Norge.

Og hadde trent mye mer styrke, enn meg.

Jeg var jo en gutt som bodde alene fra jeg var ni år, og ikke spiste så mye sunn mat, under oppveksten, men mest trøste-spiste, pga. mye mobbing osv., på Berger.

Så jeg var ikke så sterk.

Så det var ikke så mye jeg kunne ha gjort egentlig.

Han gatebølla var tre ganger så stor som meg, eller ihvertfall dobbelt så stor, vil jeg si.

Og jeg måtte jo tenke på søstra mi og Tommy og Lene og.

Og han gatebølla, han slo bare et slag av gangen.

Så det var ikke noe jeg kunne gjøre egentlig, annet enn å stå der og se på.

Da ville han jo ha slått meg istedet for Ove da.

Ove bare stod der, uten å forsvare seg, og tok imot slaga.

Så han viste ikke noe tegn på kampvilje.

Og det var Ove som hadde starta den krangelen, sånn som jeg husker det.

For Ove kommanderte han slåsskjempen, til å gå andre veien enn der dama hans stod.

Og det syntes jo også jeg hørtes dumt ut.

Så jeg skjønte egentlig han slåsskjempen litt, at han ble irritert på Ove.

For det er vel ikke så artig, å bli kommandert, når man er ute på byen.

Selv om det kanskje er litt på kanten, å spørre folk om de vil kjøpe roser.

Så kan vel ikke folk, som Ove, begynne å kommandere, ‘gå bort ditover, osv.’.

Ove trodde kanskje at han var militærpoliti enda, og at han ‘bajasen’ var en militær, som var litt full, eller noe.

Ikke vet jeg, men Ove oppførte seg litt veldig dumt, vil jeg nok si.

Selv om Ove er fetteren min.

Men men.

Ove skulle nok bare mobbe en stakkars, fattig roseselger, som han trodde var en uteligger.

Men så viste det seg at roseselgeren var en tøff kar, som egentlig skulle ta nattbussen med dama.

Og jeg kjente ikke Ove så bra, på den tida her, så jeg visste ikke hvordan Ove kom til å tenke og reagere.

For jeg hadde nesten ikke hatt noe med Ove å gjøre siden 80-tallet.

Og dette var en krangel og en slåsskamp, mann mot mann, sånn som jeg så det.

Men Ove feiga ut.

Han turte ikke å slåss, sånn som jeg skjønte det.

(Og jeg stod like ved siden av).

Ove prøvde ikke å forsvare seg mot slagene som han ‘bølla’ slo, med et minutts mellomrom, omtrent, og tok fart da.

Ove bare stod og så på, at han slo.

Så jeg kunne ikke gjøre noe egentlig.

For de gikk ikke i nærkamp.

Han bølla var nok en veldig erfaren ‘street-fighter’, så han stod noen meter unna.

Så tok han fart og slo mot Ove.

Som bare tok imot slaget, uten å prøve å forsvare seg.

Og gatebølla fortsatte helt til Ove sa unnskyld til dama hans, siden Ove hadde kalt gatebølla for ‘homo’.

Noen Oslofolk greip inn på slutten, etter at Ove hadde sagt unnskyld, og holdt han gatebølla unna.

Og da gikk han gatebølla bort, og nattbussen vår dukka opp like etter.

Men jeg hadde hatt en lang dag, min første dag som leder, på Rimi Nylænde, klokka 7, om morgenen.

Og dette her var vel klokka 4, natt til søndag.

Så jeg hadde vært oppe i 21 timer, og var litt sliten og trøtt, sikkert.

Og en som het Mohammed, fra Rimi Munkelia, som skulle jobbe på Rimi Nylænde den dagen.

Han fikk plutselig nok av jobbinga, og ville gå hjem.

Så vi var veldig lavt bemannet, så jeg fikk kjeft på mandagen, (eller seinere var det vel kanskje).

Fra hun assistent Hilde som begynte i Rema og tok med seg vareboka, fra Rimi, som skulle være hemmelig.

Men men.

Men jeg vet ikke om hu skjønte det, jeg lot bare han Muhammed gå hjem.

For han oppførte seg som en voksen mann, vil jeg si, at han var alvorlig osv.

Altså, han oppførte seg vanligvis voksent, sånn som jeg kjente han, fra Rimi Munkelia.

Så da han Muhammed plutselig ville gå hjem, av en eller annen grunn.

Så bare lot jeg han gå hjem, for da regna jeg med at det var en eller annen alvorlig/seriøs grunn til det her.

(Men jeg spurte han aldri om han ville jobbe på Rimi Nylænde igjen da).

Det var jeg som hadde spurt han Muhammed om han kunne jobbe den dagen, for vi manglet folk til å jobbe.

Så han jobbet overtid.

Så da syntes jeg ikke at jeg kunne nekte han å gå hjem.

For vi hadde jo ei jente i kassa og, Elin.

Så vi var tre på jobb, den dagen.

Og da hu var ferdig med pause, så lot jeg vel han Muhammed gå hjem da.

Så da måtte jeg sitte en del i kassa, den dagen.

Så jeg fikk ikke rydda hyller, som vi vanligvis fikk gjort på lørdager også, i den butikken.

Så den butikken så litt bomba ut, på mandagen.

Men det var i sommerferien, og jeg hadde ikke tid til å rydde hyller, rett og slett, for hu Elin jobba ikke full vakt heller vel.

For det var sommerbemanning.

Så jeg fikk bare tid til å gjøre det viktigste, i butikken, (dvs. stelle melk, frukt, brød og ferskvare-avdelingene), den dagen.

Pluss å avløse pauser og være andremann i kassa og rydde flaskebordet osv.

Samtidig var det vel ganske mye kunder, mener jeg å huske.

Så jeg måtte sitte en del i kassa, og ta flasker da, og rydde melkerommet, og holde frukta bra.

Flaskerommet var jo i kjelleren, så det tok mye av tida.

Så da var det ikke så mye tid til å rydde hyller den dagen.

Så da fikk jeg litt tyn, fra hu Hilde, fra Haugerud, eller hvor det var, en uke eller to etter, eller noe.

Men jeg var jo bare et menneske jeg og.

Jeg kunne jo ikke trylle liksom, og dele meg i to deler, og gjøre dobbelt så mye arbeid.

Nei, det gikk ikke.

Men hun var litt av den gammeldagse skolen i Rimi hun der Hilde.

Hun hadde jobba som leder, i en Rimi-butikk, (Rimi Hellerud, eller noe), hvor sjefen, satte stoltheten sin i å sparke flest mulig selgere, fortalte hun.

(Og hun fortalte også til meg, at jeg fikk ikke lov å være hyggelig som leder, mot medarbeiderne.

For da ble hun og butikksjef Elisabeth upopulære, sa hun.

Og jeg var ny som leder, så jeg turte ikke å stelle meg opp mot begge mine sjefer, sånn som jeg så det, for hu Hilde var ansvarlig for mye av opplæringa, som jeg fikk, som låseansvarlig/aspirant, i Rimi.

Så jeg ville bli litt mer varm i trøya, før jeg starta noen konflikter, eller hva man skal si, jeg var forsatt i starten av prøvetida som leder da).

Hun hadde også, (som mora til Ove, fra tegnserien over, Inger Olsen), vært i Jehovas Vitner, som hu fortalte meg en gang, at var veldig vanskelige, når man ville melde seg ut.

Så om det var noe link mellom Ove og hu der Hilde, som var sjef på Rimi Nylænde, sommeren 1994.

Siden mora til Ove, (min onkel Runars kone Inger, fra Galleberg vel, i Sande), er i Jehovas Vitner, og siden hu Hilde, som var assistent på Rimi Nylænde, sommeren 1994, og en del måneder før og etter, også hadde vært i Jehovas Vitner.

Det var litt snodig kanskje, tenkte jeg på nå.

At her har jeg vel faktisk funnet en dobbel Jehovas Vitne-link, rundt den lørdagen, når jeg hadde en sånn fetter og kusine i Olsen-familien samling/fest, i Oslo, sommeren 1994.

Det var vel kanskje litt mystisk, at det skulle dukke opp en dobbelt Jehovas Vitne-link rundt den lørdagen.

Det her må jeg vel kanskje prøve å tenke litt mer på.

Vi får se.

Hm.

Er det Jehovas Vitner, eller noe, som tuller med meg da kanskje?

Vi får se hva som er mulig å finne ut.

Vi får se.

PS 3.

Her er en av de sangene vi hørte på, husker jeg, på festen/slektstreffet, på den franske musikkkanalen, var det vel, som var på Janco, på begynnelsen av 90-tallet, (som jeg ikke husker helt hva heter):

PS 4.

Ove og Tommy, visste vel at den sangen i PS-et ovenfor var Crash Test Dummies.

Men jeg hadde såvidt hørt den sangen før, så jeg sa feil navn, mens jeg stressa med å rydde opp der osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.