johncons

Stikkord: Jensen Møbler

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Svein Kjetil Lersbryggen

    statens kartverk hønefoss lersbryggen

    PS.

    Her er mer om dette:



    Erik Ribsskog

    for 2 minutter siden

    Erik Ribsskog


    • Hei,

      jeg ringte Statens Kartverk, på Hønefoss, om et hus, på Sand, som jeg har hevd på, som Ågot Mogan Olsen, hadde festerettighetene på, fra 60-tallet, og som en Guldbrandsen vel nå har.

      Jeg disponerte noen skuffer der, i reolen i stua til Ågot og Øivind, så jeg mener det, at jeg har bruksretten, som jeg har sendt om til Tingretten i Drammen.

      Statens Kartverk, sa at du eier grunnen, til det huset på Sand, ved Jensen Møbler, som er gulmalt nå.

      Jeg lurte på hvorfor farfaren min ikke eide verkstedet?

      Det lå et jorde ved siden av, hvor jeg leika som barn, og som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', og der har Jensen Møbler nå bygget, og jeg ser nesten på det jordet som mitt, må jeg si, siden jeg fanga humler og seinere gresshopper, og leika og skøyt med luftgevær, og hadde sånn tomflaske-bane der om vinteren.

      Så da ble jeg litt vonbroten gitt, når jeg så at Jensen hadde bygget der.

      Jeg synes at jordet og verkstedet og huset, hører sammen, og at jeg har hevd der.

      Jeg var på besøk på verkstedet, sommeren 1996, da noen leide der og lagde kjøkkener, året før det ble solgt til Berger Bil.

      Og ingen nekta meg å gå inn, jeg bare sa at farfaren min hadde bygget det.

      Og da Ågot døde, så fikk jeg ingenting av boet, som jeg mener ikke burde vært flytta fra det huset, som jeg har bruksrett på, mener jeg.

      Så jeg prøver nå å rydde opp, og få det som jeg mener egentlig er mitt da.

      For her har slekta mi og Jebsen tulla fælt mener jeg.

      Hvorfor er det at Lersbryggen har tomta enda, er det noe som er nøye for dere.

      Kanskje dere vet at jeg har hevd, sånn at jeg kan få kjøpe den tomta, på avbetaling, 1000 kroner i året, i så og så mange år?

      Hadde vært artig å fått noe tilbakemelding.

      Og nybygget til Jebsen er på jordet mitt, mener jeg, har du skjøte på det og?

      Det er vel noe tull med det, at det jordet heter Bråtan, som Svelvik kommune sier?

      Det er vel bare noe de har finni på, tenker jeg, og det er fortsatt sånn at jeg har litt hevd på det jordet, og du har skjøte?

      Stemmer dette, sånn som jeg ser for meg at det nok kan være?

      Håper dette er i orden.

      Jeg har aldri møtt deg, så jeg sender dette litt i blinde.

      Har tidligere sendt til dine slektninger Morten Lersbryggen og Linda Lersbryggen, men har ikke fått svar.

      Jeg har heller ikke fått svar fra Jensen Møbler.

      På forhånd takk for eventuelt svar!

      Mvh.

      Erik Ribsskog







  • Jeg sendte en ny e-post til formannen i Baskomti Hytteeierforening







    Gmail – Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, May 22, 2011 at 4:56 PM





    To:

    Frank Flåm <frank.flam@bluezone.no>



    Hei,

    ja, jeg er enig i det, delvis.
    Jeg har i mellomtiden ringt Statens Kartverk, på Hønefoss, og fikk vite at grunneieren, for det huset til farmora mi, (det gule huset), det er Svein Kjetil Lersbryggen.

    Og jeg sjekka nå, og jeg har sendt til feil Lersbryggen virker det som, (nemlig Morten og Linda), så jeg skal prøve å sende til riktig Lersbryggen nå.
    Jeg har også prøvd å sende til Jensen Møbler, men han har ikke svart.

    Og jeg klarer ikke å finne ut hvilken Bøhmer, som er grunneier etter Maren Bøhmer.
    (For farfaren min leide av Bøhmer, sammen med en Philip Eastwood.

    Mens farmora mi leide det gule huset av Lersbryggen da.

    Jordet var visst også av Lersbryggen, og sikkert verkstedet og, selv om Statens Kartverk sa at grunneier nå var Berger Bil).
    Men jeg mente også dette som en advarsel til Baskomti.

    At festerettighetene deres, går ut, om cirka 30 år, hvis jeg har forstått det riktig.

    Hadde også vært interessant å vite hvorfor hu Bøhmer kjøpte dette under krigen og leide det ut så billig.

    Hu kan jo ikke ha tjent noe penger på det.

    Har det vært noen vikingfunn i området?
    Uansett mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/22 Frank Flåm <frank.flam@bluezone.no>

    Hallo

    Det som kommer frem i din hendvendelse synes jeg har kommet til feil

    person.

    Det er mulig at en del av dine påstander stemmer, men da synes jeg du skal

    kontakte grunneiere.

    Så du får sende en henvendelse dit.

    Mvh

    Frank Flåm

    Formann

    Baskomti hytteeierforening

    Sent: Thursday, May 19, 2011 9:55 PM

    Subject: Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter

    krigen, på Søndre Høyen

    Hei,

    jeg er barnebarn, av Øivind Olsen, som bygde den første fabrikken på Sand,

    Strømm Trevare, etter krigen.

    Jeg har funnet ut, hos Arkivverket.no, heter det vel, at den tomta bare var

    leid ut, for 50 år.

    Maren Bøhmer kjøpte en stor tomt av en Lersbryggen, i 1943, og begynte å

    leie ut, for 99 år vanligvis.

    Jeg mener jeg så en tomt som ble leid ut til en papirfabrikk,

    Birkebeinerhytta(?), for 99 år.

    Den ligger vel innenfor området til deres hytteforening?

    Jeg så en god del tomter, fra den Lersbryggen-tomta, hvor det var 99 år

    leietid.

    Da skjer vel det som skjedde med Hong Kong, at Kina tok over, for noen

    år siden.

    Maren Bøhmer leide ut billig, men det var vel kanskje bondefangeri?

    Dette var vel del av en gammel storgård fra vikingtiden, som jeg leste på

    deres og Krokåsen hytteforening sin webside vel.

    Vet dere hvor det ble av hun Maren Bøhmer?

    Jeg lurer også på om hva som skjedde, da Jensen Møbler bygde ut.

    For det jordet han bygde på, det kalte vi 'Jordet til Lersbryggen', og

    der leika jeg under oppveksten.

    Så det har jeg nesten sett på som mitt/vårt.

    Og jeg disponerte noen skuffer i reolen, til farfaren og farmora mi, så jeg

    har liksom bruksretten til det huset, har jeg tenkt.

    (Strømm Trevare heter vel nå Berger Bil, mener jeg.

    Og det huset jeg snakker om, er det gule huset, ved innkjøringa fra

    riksveien, ved Jensen Møbler der.

    Det huset som var hvitt på 80-tallet og grønt på 70-tallet).

    Så jeg lurer på om hvordan Jensen kunne få den tomta, når jeg hadde hevd på

    det jordet liksom, har ihvertfall jeg tenkt på det som.

    Det skjemmer fælt og, synes jeg, sånn som han har bygd.

    Da bodde i Oslo, så hadde jeg en tidligere kamerat, Magne Winnem, som

    var i Høyre, og han dro meg med på noen møter, hvor jeg lærte om fortetning

    osv., og jeg synes Jensen har bygget litt for fortetta der, muligens.

    Men men.

    Du har kanskje noen kommetar til dette med at tomtene er leid ut på 99

    års basis.

    Så på nettstedet deres, at du var formann i Baskomti Hytteforening

    nå.

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Her er direktør Jensen, i Jensen Møbler fra, dvs. ‘Norges nordligste sørlandsby Svelvik’. Dette er et annet sted enn Sand, som er i Strømm, dvs. Hurum

    her er direktør jensen fra

    http://svelviksposten.no/nyheter/klart-for-byvandringer-med-historiske-tablaer-1.6248524

    PS.

    Her kan man se det, at det er spesielt nord i Svelvik _by_, at det er som på Sørlandet.

    Og hvor i Svelvik, lå firmaet Jensen Møbler, før de flytta til Sand/Strømm/’Hurum’, på 80-tallet?

    Jo, de lå, (husker jeg, for jeg var med faren min dit, et par ganger, på begynnelsen av 80-tallet, før Jensen Møbler flytta til Sand, for farfaren min pleide å produsere ‘elementer’ for Jensen-madrassene, blant annet).

    Jo, Jensen Møbler holdt tidligere til ved Svelvik Kroa, nesten så langt nord man kan komme, i Svelvik _by_, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    nordre bydel i svelvik er sørlandet

    http://svelviksposten.no/nyheter/boplikten-et-nodvendig-onde-1.6229674

    PS 3.

    Her kan man se den gamle Jensen-fabrikken, som lå nord i Svelvik _by_ da.

    Den var vel hvit, som nesten alle de andre bygningene, i området der.

    Men men.

    Så dette var kanskje et firma som lagde kasser til å frakte ting i, fra seilskipene, og inn til Drammen, i gamle dager?

    (Da Svelvik var vinterhavn/ladested for Drammen).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    jensen ved svelvik kroa

    http://www.jensen-beds.com/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

    PS 5.

    Hva gjorde faren min inne hos Jensen Møbler?

    Jo, de prata, husker jeg, for jeg var med inn der, en gang vel.

    (Jeg lot dem prate i fred, mens jeg kikka litt rundt der, hvor det var noen høye hyller osv., mener jeg å huske, i 2. etasje der vel.

    Men men.

    For jeg kjeda meg litt vel.

    Så jeg hørte ikke hva dem prata om, i det hele tatt, hvis jeg skal være ærlig.

    Men men).

    Og en gang, så kom faren min tilbake til Sand, fra Jensen Møbler.

    Og da hadde han fått en ide, som skulle hjelpe for pakkinga av skruer, til køyesengene, som dem lagde da, (på Strømm Trevare).

    Det var min jobb, som 9-10 år gammel gutt, å pakke skruene.

    (En jobb jeg overtok fra onkelen min Håkon, da jeg flytta til Berger fra mora mi i Larvik, i 1979.

    Men det var ikke jeg som pakka alle skrueposene.

    Håkon pakka vel også noe.

    Og etterhvert så lurer jeg på om noen andre tok over den jobben, uten at jeg husker det helt nøyaktig.

    Jeg hadde også andre jobber, som å hive ved, (det vil si avkapp, fra møbelproduksjonen), ned i kjelleren til Ågot.

    (Som hu fyrte med).

    Og også å bli med faren min, rundt i Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo, å levere køyesenger og vannsenger, og noen ganger hjelpe til med å montere disse, (hvis kundene betalte ekstra for det).

    Så sånn var det.

    Faren min, han hadde blitt inspirert av hvordan noen damer, hos Jensen Møbler, (nord i Svelvik by, ved Svelvik Kroa), pakket skruer.

    Så faren min lagde et sånt pakkebrett, laget av noe finer og/eller sponplater, eller noe.

    (For det hadde noen damer, inne hos Jensen Møbler hatt, når de pakka skruer der da).

    Men jeg syntes at det brettet var kanskje litt sånn ‘ruglete’/uhøvla.

    Og det var også skrått.

    (Og det hadde litt skarpe kanter da, så det kunne gjøre litt vondt å pakke skruene, vil jeg si.

    Men men).

    Så jeg slutta å bruke det brettet, når jeg pakka skruer.

    Jeg syntes det var bedre, å bare ha de skruene liggende oppå skrivebordet.

    (Som før).

    Når jeg pakka skruer.

    Så jeg bare slutta å bruke det litt upussede pakkebrettet vel, må jeg innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på nå.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg trenger ikke hjelp med å kontakte Jensen Møbler, eller andre, i forbindelse med at det har blitt bygget på jordet mitt på Sand. Ellers takk

    trenger ikke hjelp dessverre

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-25

    PS.

    Dessuten så ligger ikke Jensen Møbler i Svelvik, men på Sand, i Strømm.

    Men Jensen Møbler er fra Svelvik.

    (Men flytta til Sand, på 80-tallet).

    Så hvis han Jensen har vært fotballtrener, så var nok det på nabostedet Svelvik, vil jeg tippe.

    De som bor på Sand, de spilte på Berger IL. de, (ihvertfall på 80-tallet, da jeg bodde der), og ikke på Svelvik.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at Jan Trygve Jensen, han er i Svelvik IF:

    svelvik if jensen

    http://www.xcranking.no/person/85001/view

    PS 3.

    Mens Sand, det er ‘Berger IL-land’.

    F.eks. så er det Berger IL, som driver/har drevet en ganske kjent Drive In-bingo, på Snippen, på Sand, (like ved Jensen Møbler), i mange år, (ihvertfall på 80 og 90-tallet).

    PS 4.

    Jeg fant ikke noe om den bingo-en nå.

    Men man kan se det, at Harald Inge Sand, (som er broren til Turid Sand, fra Sand, som jeg har skrevet om på bloggen).

    Han er fra Sand, og han er med i Berger IL.

    Så Jensen er en kar fra ladestedet Svelvik, som har flytta fabrikken sin, til landsbygda, i Søndre Strømm, (som ikke regnes som Sørlandet, (som Svelvik), men mer som f.eks. Hurumlandet).

    Så Jensen, han har flytta fabrikken sin, fra Sørlandet, (Svelvik blir kalt Norges nordligste Sørlandsby), til Hurumlandet, (Strømm var tidligere del av Hurum kirkesogn), kan man nesten si, og driver nå og rapper jorder der.

    Så Sand er ikke Sørlandet, men Jensen er nok en sørlending.

    Så han er som en fisk på land, på Sand.

    Så derfor roter han og har bygget på jordet mitt, osv.

    Så sånn er nok det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Her er mer om Harald Inge Sand:

    harald inge sand

    http://idrett.speaker.no/Organisation.asp?orgelementid=63564

    PS 7.

    Jeg tar det igjen.

    Jensen er en sørlending, som rapper jorder, (mitt jorde, som vi kalte Jordet til Lersbryggen, hvor jeg leika, som guttunge), på Østlandet.

    (Sånn blir det, hvis man tenker på dette kulturelt, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Hvis jeg har forstått det riktig.

    Men men).

    PS 8.

    Jan er jo forresten en variasjon av navnet Johannes.

    Så om direktør Jensen er i Johanitterordenen?

    Som jeg har i min fars nye slekt.

    Så kanskje Johanitterordenen ‘tok’ faren min, pga. noe med jordene borte på Sand, osv.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til Drammen Tingrett







    Gmail – Klage på ignorering av min bruksrett/hevd, på eiendommer







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Klage på ignorering av min bruksrett/hevd, på eiendommer




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, May 20, 2011 at 12:06 PM





    To:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    jeg ble sendt fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger, i 1979.
    Og farmora mi, Ågot Mogan Olsen, sitt hus, (som er på tomta til en Svein Kjetil Lersbryggen, på Sand), var som et barndomshjem, for meg, siden mora og faren min flytta mye.

    Nå ringte jeg Statens Kartverk, på Hønefoss.
    Og farmora mi, lot meg disponere, noen skuffer, i reolen, i stua, i huset hvor hu og farfaren min bodde.
    Da mener jeg at jeg dermed også fikk bruksretten til det huset.

    Men likevel, så har festerettighetene, blitt overført, til min onkel, Runar Mogan Olsen, i 1989.
    Jeg mener at jeg da har blitt ignorert.
    Og forbigått.

    Så mener at det er en heftelse ved det huset, og at jeg da har bruksretten, til det huset, hvor en Hilde Marie Guldbrandsen, har festerettighetene, i dag.

    Og verkstedet, (som ble tinglyst i 1967), det har min far, Arne Mogan Olsen, og hans yngre bror, Håkon Mogan Olsen, solgt til Berger Bil, i 1997.

    Men jeg var innom der, året før, og så.
    Og forklarte at min farfar hadde bygget det.
    (Da noen leide der, og lagde kjøkkener).
    Noe jeg fortalte min onkel Håkon, da jeg møtte han på Rimi, i Svelvik.

    (For jeg var på vei hjem fra Danmark, og besøk hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
    Og kjørte om Svelvik, for å se på mitt tidligere 'barndomshjem' osv., da.
    Og besøke bestemor Ågot, på sykehjemmet, i Svelvik).

    Men men.
    Og ingen nekta meg å gå rundt på Strømm Trevare da, så jeg mener jeg har bruksrett der og da.
    Samt på Jordet ved siden av, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', hvor jeg leika som guttunge, og hvor Jensen Møbler nå har bygget.

    Samt på Saga til Lersbryggen, hvor min farfar, Øivind Olsen og en Philip Eastwood, leide, etter krigen, etter en Maren Bøhmer.
    Så Jensen har bygget på eiendom som min farfar hadde leid, mistenker jeg.

    Jeg sender med fra grunnboka, hos Statens Arkivverk, om dette.
    Egentlig er Jensen Møbler og Berger Bil og det gule huset til hu Hilde Marie Guldbrandsen mitt, mener jeg.
    Så jeg lurer på om dere kan sende meg noe bekreftelse på dette.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog





    fra fru maren bøhmer.JPG
    182K



    PS.

    Her er vedlegget:

    fra fru maren bøhmer

  • Jeg sendte en e-post til formannen i Baskomti Hytteforening, på Krok/Søndre Høyen/Sand







    Gmail – Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, May 19, 2011 at 8:55 PM





    To:

    frank.Flam@bluezone.no



    Hei,

    jeg er barnebarn, av Øivind Olsen, som bygde den første fabrikken på Sand, Strømm Trevare, etter krigen.
    Jeg har funnet ut, hos Arkivverket.no, heter det vel, at den tomta bare var leid ut, for 50 år.

    Maren Bøhmer kjøpte en stor tomt av en Lersbryggen, i 1943, og begynte å leie ut, for 99 år vanligvis.
    Jeg mener jeg så en tomt som ble leid ut til en papirfabrikk, Birkebeinerhytta(?), for 99 år.

    Den ligger vel innenfor området til deres hytteforening?
    Jeg så en god del tomter, fra den Lersbryggen-tomta, hvor det var 99 år leietid.
    Da skjer vel det som skjedde med Hong Kong, at Kina tok over, for noen år siden.

    Maren Bøhmer leide ut billig, men det var vel kanskje bondefangeri?
    Dette var vel del av en gammel storgård fra vikingtiden, som jeg leste på deres og Krokåsen hytteforening sin webside vel.

    Vet dere hvor det ble av hun Maren Bøhmer?
    Jeg lurer også på om hva som skjedde, da Jensen Møbler bygde ut.
    For det jordet han bygde på, det kalte vi 'Jordet til Lersbryggen', og der leika jeg under oppveksten.

    Så det har jeg nesten sett på som mitt/vårt.
    Og jeg disponerte noen skuffer i reolen, til farfaren og farmora mi, så jeg har liksom bruksretten til det huset, har jeg tenkt.

    (Strømm Trevare heter vel nå Berger Bil, mener jeg.

    Og det huset jeg snakker om, er det gule huset, ved innkjøringa fra riksveien, ved Jensen Møbler der.
    Det huset som var hvitt på 80-tallet og grønt på 70-tallet).

    Så jeg lurer på om hvordan Jensen kunne få den tomta, når jeg hadde hevd på det jordet liksom, har ihvertfall jeg tenkt på det som.
    Det skjemmer fælt og, synes jeg, sånn som han har bygd.

    Da bodde i Oslo, så hadde jeg en tidligere kamerat, Magne Winnem, som var i Høyre, og han dro meg med på noen møter, hvor jeg lærte om fortetning osv., og jeg synes Jensen har bygget litt for fortetta der, muligens.

    Men men.
    Du har kanskje noen kommetar til dette med at tomtene er leid ut på 99 års basis.
    Så på nettstedet deres, at du var formann i Baskomti Hytteforening nå.
    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, til Frank Eastwood




    • Erik Ribsskog

      27. oktober 2008

      Erik Ribsskog


      • Sønn til Arne Mogan Olsen.

        Hei,

        jeg er sønn til Arne Mogan Olsen, selv om jeg ikke prater så mye med han for tida.

        For han har drevet med noe bølleringing, må man vel kalle det.

        Men før han begynte med det, så ringte han, og sa, at han hadde en sett en død katt i Drammen, og at barndomskameraten hans Ernest Eastwood, var død.

        Så begynte han å prate om en båttur, nedover mot Tjøme, i 1977, var det vel.

        Og det husker jeg jo, at da var det jeg og søstra mi og fattern, så traff vi dere nede ved Tjøme, eller noe.

        Etter at fattern hadde vært på fylla i Holmestrand, dagen før.

        Men men.

        Men fattern sa at faren din døde av høyt blodtrykk.

        Men jeg lurer på om det var noe kødd.

        For så sa han at han døde av noe løsemiddelskader.

        Så jeg syntes det var rart at fattern skulle kødde om sånt.

        Og så begynner han å bølleringe, må man vel kalle det, 20 ganger på tre uker.

        Så da tilfeldigvis så den nye Berger-gruppa på Facebook, og du var medlem her, så tenkte jeg, at jeg kunne jo si fra, for jeg syntes det hørtes litt rart ut hvis han skulle kødde om sånt.

        Erik Ribsskog


    • Frank Eastwood

      7. desember 2008

      Frank Eastwood


      • Det stemmer det, han døde 3 september i år, det var nok høyt blodtrykk som tok han. Jeg husker godt turen til Tjøme, hvordan står det til med Pia? Skal hilse fra mutter.
        Frank


    • Erik Ribsskog

      7. desember 2008

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        jeg syntes det hørtes ut på fattern som at han kanskje kødda.

        Men men.

        Jeg prater ikke så mye med søstra mi, og hun driver å juger litt.

        Jeg vet ikke om du husker han Viggo Snoghøj som bodde på Bergeråsen, søstra mi sier at han er gigolo i USA og hu sier også at faren min misbrukte hu, da hu var lita jenta.

        Og hu gidder ikke å være venn med meg på Facebook engang, så jeg tørr ikke ha noe mer med søstra mi å gjøre, med den juginga hennes osv.

        Var mora di med på den båtturen da, jeg husker ikke hvem hun er, jeg tror søstra di hadde rødt hår, eller noe, men det er jo over 30 år siden, den her turen, men det var bare det at fattern begynte å bable om det her, da han ringte.

        Men han begynte også å bable om døde katter i Drammen, så det er mulig det blir for mye pilsdrikking osv., det er muilg.

        Hva vet jeg.

        Så sorry at jeg blander meg, det er bare at folka i familien osv. oppfører seg litt rart, (fattern driver også med noe telefonsjikane), så da blir det noen rare Facebook-meldinger osv. når jeg mister litt av temperamentet osv.

        Så beklager det!

        Med vennlig hilsen

        Erik


    • Erik Ribsskog

      for ca. ett minutt siden

      Erik Ribsskog


      • Hei, beklager at jeg sender mange Facebook-meldinger. Jeg fant noe om tomta som farfaren min bygde Strømm Trevare på, etter krigen. Han hadde kjøpt tomta, for 50 år, av Maren Bøhmer, sammen med din farfar vel, Philip Eastwood. Har du hørt noe om denne historia? Jeg tror at det fulgte et jorde, (som farmora mi kalte Jordet til Lersbryggen med), og at Jensen Møbler, eller en Ivar Lindseth, har rappa dette, etter at de 50 årene gikk ut, i 1996, (der hvor nybygget til Jensen Møbler er). Kjenner du noe til dette? Mvh. Erik Ribsskog







  • Jeg sendte en ny e-post til Jan Ivar Lindseth, som gikk i klassen min, på Markedsføringslinja, andre året på Sande Videregående







    Gmail – Ivar Lindseth og Jensen Møbler







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Ivar Lindseth og Jensen Møbler




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, May 15, 2011 at 7:51 AM





    To:

    Jan Ivar Lindseth <jil@pronorgruppen.no>



    Hei,

    jeg har blitt lurt for et jorde, som jeg har hevd på, på Sand.
    Farfaren min, Øivind Olsen, fikk bygge hus og verksted, på tomta til en som het Lersbryggen, etter krigen.

    Og med fulgte også et jorde, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', hvor jeg pleide å leike under oppveksten, for faren min var skilt, og jeg gikk derfor bort til min fars foreldre, på Sand, etter skolen, og spiste middag der, og leika ganske ofte ihvertfall, ute før jeg f.eks. satt på med faren min, tilbake til Bergeråsen, ved arbeidsdagens slutt, sånn rundt klokka 17-18 kanskje.

    Og jeg disponerte også noen skuffer, i reolen, til farmora og farfaren min, i det gule huset, ved siden av Jensen Møbler, (et hus som var grønt på 70-tallet og hvitt på 80-tallet).

    Så jeg mener jeg har hevd på det her da.
    Det er visst deler av en tidligere storgård, fra før 1500-tallet, på Høyen.
    Og faren min er jo sine foreldres eldste barn og sønn, og jeg er min far sitt eldste barn og sønn.

    Så jeg har en slags odelsrett her da, vil jeg nesten si.
    Så jeg fikk jo nesten 'Karasjokk', da jeg så på Google Maps, at Jensen Møbler, har bygd på det jordet.
    Jeg så igjennom noen papirer, som jeg fikk av Svelvik kommune, om dette:

    Og der står det at en Ivar Lindseth, har bestyrt dette 'tvilsomme' salget, i år 2000.
    (Eiendommen kalles da Bråtan, (et navn jeg ikke har hørt brukt om det jordet før), og ikke 'Jordet til Lersbryggen', som vi sa).

    Er han Ivar Lindseth, er det faren din eller?

    Eller er det du som har kutta ut 'Jan'?

    Hva er det du har drivi med for noe fanteri her, lurer jeg.
    Men men.

    Beklager at det blir mange e-poster.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog





  • Fra folketellingen 1910, så kan vi se at en trelasthandler Lersbryggen, bodde på Høien. Det kan stemme med at farmora mi kalte et sted der for ‘Saga’




    Folketelling 1910 for Strømm herred







    S. Lersbryggen


    Nyttig tips!


    Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.




    ID:
    pf01036491000773
    Kjønn:
    m

    Rolle:
    Alder:

    Husholdningsnummer:
    01
    Fødselsdato:
    01.01.1861

    Personnummer:
    001
    Fødested:
    Sande

    Familiestilling:
    hf
    Bostatus:
    b

    Sivilstand:
    g
    Sedvanlig bosted:

    Yrke:
    Gaardbruker og trælashandler
    Antatt oppholdssted:

    Arbeidsledig:
    Bygning for natteopphold:

    Trossamfunn:
    s
    Statsborgerskap:
    n

    Sykdomstilstand:
    Etnisitet / fars etnisitet:

    Varighet av sykdom:
    Mors etnisitet:

    Forsørgers livsstilling:
    Språk:

    Slektskap med ektemann:
    Etasje:

    Merknader:





    Husstandsmedlemmer



    P.nr.
    H.nr.
    Navn
    Fødselsdato
    Fødested
    Familiestilling
    Sivilstand
    Yrke
    Bostatus

    001
    01
    S. Lersbryggen
    01.01.1861
    Sande
    hf
    g
    Gaardbruker og trælashandler
    b

    002
    01
    Ingeborg Lersbryggen
    30.03.1870
    Røken
    hm
    g
    Hustel
    b

    003
    01
    Ragnhild Lersbryggen
    31.07.1897
    Strømmen
    d
    ug
    Hjælper moren
    b

    004
    01
    Sigurd Lersbryggen
    08.07.1901
    Strømmen
    s
    ug

    b

    005
    01
    Karsten Lersbryggen
    07.05.1904
    Strømmen
    s
    ug

    b

    006
    01
    Einar Lersbryggen
    08.05.1906
    Strømmen
    s
    ug

    b

    007
    01
    Helge Lersbryggen
    06.03.1910
    Strømmen
    s
    ug

    b

    008
    01
    Olaf Olsen
    30.06.1889
    !!
    tj
    ug
    Gaardsgut
    b

    009
    01
    Elise Lersbryggen
    24.10.1870
    Strømmen
    tj
    ug
    Budeie
    b

    010
    01
    Mari Lersbryggen
    26.02.1834
    Norderhov
    fl
    e
    Rentenist
    b




    Bosted (hus/gård/tomt)



    B.nr.
    Bostedets navn
    Matr.nr/Gnr
    Løpenr/Bnr
    Antall husholdninger
    Tilstedeværende personer
    Hjemmehørende personer

    0021
    Høien
    4
    2

    10
    10




    Tellingskrets



    K.nr.
    Tellingskretsens navn
    Sogn
    Prestegjeld
    Herred / by
    Merknader

    002
    Søndre Strømmen

    Strømmen
    Strømmen







    http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/

    PS.

    Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:

    sand 70-tallet

    https://johncons-blogg.net/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html

    PS 2.

    Og jeg mener da at det blir sånn.

    At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).

    Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.

    Nede på Høyen, som vi sa.

    (Vi kalte dette for Sand).

    Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Så at Jensen Møbler, driver og ‘breier seg’ der.

    Det blir litt feil, mener jeg.

    For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).

    (Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.

    Et par ganger vel.

    For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.

    Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Men men.

    Så sånn var nok det).

    Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.

    (Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).

    Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.

    Men det er en felleskommune.

    Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.

    Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.

    Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har ‘voldtatt’ det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og ‘herjinger’.

    Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.

    (Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).

    Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    (Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i ‘Ågot-huset’).

    Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.

    Så her ser vi at felleskommunen ‘voldtar’ utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.

    Noe sånt.

    (Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).

    Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).

    Jensen Møbler har utvida mer og mer.

    Og har nå også bygget på ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg pleide å leike som barn.

    (Og som jeg mener jeg har hevd på da.

    Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.

    Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.

    Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.

    Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.

    (Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.

    Men men).

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    hyttegjester krok

    http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf

    PS 6.

    En av hytteforeningene skriver også om området her:

    en av hytteforeningene skriver også

    http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94

    PS 7.

    Her fant jeg enda mer om Høyen.

    Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).

    Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.

    Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:



    Vi trives på Krok Gårdshistorie, Høien 14. mai 111

    Høien Nordre, g.nr.6, b.nr.9Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950:

    ''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''.

    Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen.

    Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.''

    Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 – 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6.

    Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er:

  • Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand)
  • Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien)


  • Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok)

    Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene.

    Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka:

    '' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. ''

    I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården.

    Tekst og bilder: Egil Nordem

    		•







    http://www.skole.bfk.no/~egil.nordem/krok/m_historie.html

  • Jeg sendte en ny e-post til Statens Kartverk







    Gmail – Sv:(Referansenummer: 34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Sv:(Referansenummer: 34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, May 13, 2011 at 9:07 AM





    To:

    tinglysing@statkart.no



    Hei,

    nå sendte jeg en oppdatering, en kopi av e-post fra Svelvik Kommune, fra ifjor, med målebrev og matrikkel, (heter det visst), for eiendommene.
    Huset til farmora mi heter visst 4/30 og verkstedet 4/31.

    (Jeg mener jeg har hevd på begge).
    Jordet til Lersbryggen/Bråtan er visst relativt nylig tinglyst.
    Jeg mener jeg har hevd på det jordet og.
    Og at dette er samme eiendom egentlig, huset, jordet og verkstedet.

    Så Jensen Møbler har bygget på jordet mitt, mener jeg.
    Og de har gjort om på Kjelleråsveien.
    (Og jeg lurer også på om det er bygget for fortettet).
    Det skjemmer ihvertfall fælt også, sånn som jeg kan forstå det.
    Jeg vil gjerne ha alle papirer for eiendommen(e), og prøve å få realisert min bruksrett og hevd da.
    Sånn som jeg tenker nå, så er jo da også Jensen Møbler mitt nå.

    Så da er jeg jo mangemillionær, så det kan jo komme bra med.
    Kommunenummer for Svelvik er visst 0711, ifølge Norge.no:

    (Da tror jeg dere skal ha fått alle nødvendige opplysninger, ihvertfall mesteparten).

    Håper dette er i orden!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>


    Hei.

    Bestillingen din mangler en del opplysninger.

    Vi kan ikke finne en eiendom på bekgrunn av navn på eiendom.

    Opplysningene som må være med på en bestilling:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Når du ønsker kopi av tinglyst dokument må du også ha med:

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)


    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Det koster kr. 172,- for hver kopi og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Dokumenter som ble tinglyst før 1950 oppbevares hos Statsarkivet. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på internett gjennom inngangen ”pantebok” på Arkivverkets tjeneste ”Skannede tinglysningsdokumenter”. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.

    Om dokumentet du ønsker kopi av ikke er tilgjengelig på internett, er Statsarkivene behjelpelig med å sende deg kopi. Standard kopipris hos Statsarkivet er kr. 4,- pr. kopi samt administrasjonsgebyr (kr. 25,-).

    Før du henvender deg til statsarkivet bør du ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ja, men dere skriver jo at 'bruk gjerne skjema'.

    Så det er vel formelt selv om bestillingen ikke er på skjema, mener jeg.

    Jeg mener det burde være mulig å skjønne sånn som det er nå, og ser ikke helt poenget med å skrive den bestillingen en tredje gang.

    (Det blir litt feil at det skal bli så mye dobbelt og trippel-arbeid, mener jeg).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Bestillingsskjema for bestilling for Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok finner du på denne lenken: Bestillingsskjema

    Skjemaet for bestilling av av kopi av tinglyste dokument finner du på denne lenken: Bestillingsskjema for kopi av tinglyst dokument

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    nå fant jeg ikke skjemaet deres, på websiden deres, for det var så mange skjema der.

    Men jeg har skrevet en bestilling i forsøksvis norsk standard, som jeg legger ved som PDF-fil, (som dere etterspurte at formatet skulle være i).

    Når det gjelder fødselsnummeret mitt, så glemte jeg å skrive det der, men det skal være 250770 30568.

    Disse eiendommene ligger i Kjelleråsveien, på Sand, så dere får bare gjøre så godt dere kan, og bruke skjønn/hue deres, siden jeg mangler tomtenummer og lignende informasjon, og kun bruker navnene jeg kjenner, på de aktuelle eiendommene.

    Forresten, når det gjelder Kjelleråsveien, så kikka jeg på Google Maps, og da går den på kartet til Google, rett gjennom (nye) Jensen Møbler.

    Mens de har flytta veien, på satelittbilde, etter å ha bygget på 'Jordet til Lersbryggen', som Svelvik kommune kaller 'Bråtan'.

    (Som jeg mener jeg har hevd på, siden jeg mener det hører til Råkksvoll-eiendommen, som jeg har hevd på da.

    Og jeg husker også at faren min brente bråte, (av en eller annen grunn), på det jordet til Lersbryggen aka. Bråtan.

    Men farfaren min, Øivind Olsen, gikk kun spasertur en gang, hele livet hans, tror jeg, og det var bort på det jordet, (Bråtan), husker jeg.

    Så det er nok noe med det jordet).

    Og Svelvik Kommune har slutta å svare på e-postene mine, så jeg mistenker litt 'urent trav' her, (for å sladre litt på de).

    Så sånn er det.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/12 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Dersom du ønsker å bestille en kopi et tinglyst dokument, må du sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via ordinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Bruk gjerne vårt bestillingsskjema slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok kan også bestilles ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via oridinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Vennligst fyll ut vårt bestillingsskjema, slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Manuell bestilling av grunnboksutskrift koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Kopien koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ok, da vil jeg gjerne bestille kopi av grunnboka, kopi av gammel grunnbok, kopi av historisk grunnbok og kopi av tinglyste dokumenter, for eiendommene Råkksvoll og Bråtan, på Sand, i Svelvik, (nabo til Jensen Møbler og en gård antagelig tidligere eiet av en Lersbryggen på Høyen).

    Dette er spesielt interessant hvis det inneholder navnene Øivind Olsen, (min farfar), eller Lersbryggen, (en som visstnok eier tomta), eller Jensen Møbler.

    Men jeg tar de gjerne med uansett likevel, siden jeg synes historien til eiendommen er interessant.

    (Råkksvoll er kanskje et navn fra vikingtiden, eller noe, mener jeg.

    Hvem vet).

    Igjen mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette kan sendes til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    2011/5/11 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Vi kan dessverre ikke opplyse om hva som er tinglyst i Grunnboka for fast eiendom per e-post.

    Vennligst ta kontakt med vårt kundesenter på tlf 32 11 88 00, hvor du kan få opplysninger fra grunnboken opplest.

    Alternativt kan du bestille en grunnbokutskrift for den eiendom eller borettslagsandelen det gjelder. En grunnboksutskrift gir en kort oversikt over hjemmelsopplysninger, pengeheftelser, servitutter og grunndata for den aktuelle eiendommen eller borettslagsandelen. Utskriften viser ikke detaljer omkring de heftelser som er tinglyst, men tinglyste dokumenter kan bestilles i kopi fra vårt arkiv. Informasjon og bestillingsskjema finnes på vår hjemmeside, www.tinglysing.no

    Når det gjelder hevd, kan du lese mer om dette på våre nettsider www.tinglysing.no, i artikkelen Hva er hevd?

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    jeg mener at jeg har bruksretten, for eiendommen Råkksvoll, på Sand, (ved siden av og nord for Jensen Møbler), i Svelvik.

    Jeg mener også at jeg har hevd på et jorde, som Jensen Møbler har bygd på, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', og Svelvik kommune kalte 'Bråtan'.

    For jeg pleide å leike der som guttunge.

    Jeg har hørt at Lersbryggen eier tomta, til Råkksvoll, av min farmor, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen, hos min farmor og farfar, så jeg mener jeg har bruksretten, og hevd på huset, og at dette må være som en gård, og at jeg også har hevd på verkstedet, og jordet til Lersbryggen, (som vi kalte det).

    Så jeg lurer fælt på hvordan dette ligger an, for disse eiendommene hos dere.

    Og vil gjerne opprette min hevd på disse eiendommene.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Nordre Vestfold tingrett (postmottak) <novepost@domstol.no>

    Date: 2011/5/10

    Subject: SV: Problemer med Drammen Tingrett

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei! Det er riktig at Drammen tingrett er rette verneting for saker for personer som bor i Sande og Svelvik kommuner. Her ser det ut som det gjelder tinglysing, eventuelt hva som er tinglyst på fast eiendom. Statens Kartverk på Hønefoss overtok all tinglysing for hele landet i 2005 så de er rette vedkommende til å besvare henvendelser vedr. fast eiendom, tlf. dit: 32 11 88 00.

    MvH

    Nordre Vestfold tingrett

    Sissel Baardsen

    konsulent

    —–Opprinnelig melding—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. mai 2011 09:13

    Til: Nordre Vestfold tingrett (postmottak)

    Emne: Problemer med Drammen Tingrett

    Hei,

    når det gjelder en eiendom, som jeg har hevd på, på Sand, i Svelvik, etter mine besteforeldre, Ågot og Øivind Olsen.

    Så svarer ikke Tingretten i Drammen meg, enda jeg har sendt veldig mange e-poster.

    Jeg lurte på, kan dere i Tingretten for Nordre Vestfold ta det eller?

    Jeg mener, Svelvik ligger jo i Nordre Vestfold, hvis man ser fylkesmessig på det.

    Det er kanskje bedre at dere tar det da, siden de ikke svarer i Drammen.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog