PS.
Jeg har hatt to andre par med sko, mens jeg har vært i Liverpool, siden 2005.
Men de brune skoa jeg hadde på meg, da jeg rømte fra Larvik, i juli 2005, de er så utslitt, så det går ikke ann å bruke.
Så kjøpte jeg meg noen blå Puma joggesko, som jeg har brukt etter at de bruna skoa ble slitt ut.
Men nå begynner de joggeskoa å bli rimelig slitt ut og, så nå måtte jeg kjøpe meg nye sko.
Jeg har liksom prioritert, å prøve å få hjelp av politiet i Norge og sånn, i forbindelse med det her ‘mafian’-greiene som jeg har overhørt at jeg har vært forfulgt av.
Så da jeg arvet penger, som jeg gjorde, fra faren mine sine onkler osv., i 2006, så har jeg akkurat brukt alle de pengene på klær, kan man si.
Neida, jeg brukte de på å kjøpe mobiler og på depositum og forskuddsleie på denne leigheten, og sånne ting.
Så det er ikke egentlig sånn at klær og sko har stått øverst på agendaen, nå, etter at måtte flykte fra Norge i 2005.
Neida, det har nok vært å prøve å varsle om hva som forgår, og å få informasjon og råd og hjelp av politiet.
(Det siste har jeg ikke klart å få til, hverken fra politiet i Norge eller England).
Jeg kjøpte de blå joggeskoa, for jeg ble spionert på og sånn, her i Liverpool, i 2005.
Så jeg ble så anspent av den her spioneringa.
Så da måtte jeg trene, for jeg var så anspent som jeg aldri har vært før, for å si det sånn.
For jeg ble spionert på/observert/overvåket, i leiligheten i Walton, på jobb, og i byen når jeg var på vei til eller fra jobb.
Så det var hele tida, så og si.
Så da ble jeg så anspent.
Så da kjøpte jeg meg de blå joggeskoa, og begynte å trene, på begynnelsen av 2006.
Så hadde jeg et ganske tøft treningsprogram.
Jeg trente egentlig alt for hardt, men jeg var så anspent, så det var et forsøk på å roe meg ned da.
Og det funka vel ganske bra, må jeg vel si.
For man får noe endorfiner, eller lignende, i blodet av å trene da, så da slappa jeg ihvertfall litt av.
Jeg pleide å trene før jeg dro på jobben osv., husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det har ikke vært sånn som da jeg bodde i Oslo, de siste årene, og i Sunderland, at jeg kjøpte masse klær, ganske ofte, for jeg har ikke hatt noe særlig god råd, når jeg har bodd her i Liverpool.
Jeg hadde jo bare de klærna jeg hadde på meg, da jeg måtte rømme fra den gården i Larvik, for jeg ble angrepet av noe slags jaktlag, virket det som for meg, med hunder osv.
Men men.
Så jeg har f.eks. bare en jakke.
Og jeg gikk opp en del størrelser i klær osv., etter all den treninga, så jeg har bare to bukser nå, som er store nok til at jeg orker å bruke dem.
Så det er ikke akkurat noe vanlig liv jeg har levd her de siste årene, når det gjelder klær og at jeg har vært uten varmt vann og vaskemaskin osv, i leiligheten her.
Men men, man kan vel ikke regne med all verden, når man ikke får rettighetene sine, fra politiet og de forskjellige andre myndigheter.
Det kan man vel ikke.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
