johncons

Stikkord: Johannes Ribsskog

  • Min morfar Johannes Ribsskog ble visst beskyldt for å ha dårlige papirer, i 1950. Da ble nok bestemor Ingeborg sur. (Fra Sandefjords Blad 17. august 1950)

    https://www.nb.no/items/1d75055e0678e5fc0a35890d19fdc5fc?page=3&searchText=”johs.%20ribsskog”

    PS.

    Min tidligere stefar Arne Thomassen.

    Han sa forresten til meg en gang.

    Studieåret 1990/91.

    (Da jeg hadde et friår fra NHI.

    Og leide av han og Mette Holter.

    Mens jeg prøvde å spare opp penger til videre studier.

    Ved jobbing på Matland/OBS Triaden, osv.

    Jeg fikk ikke spart så mye, (for min tremenning Øystein Andersen skulle alltid ha meg med på Biljardhallen Skårer, osv.).

    Men jeg fikk fortsette å jobbe der, (på OBS Triaden), ved siden av studier, (det neste studieåret, 1991/92).

    Så da ordnet studiefinansieringen seg, på den måten.

    (For det man fikk fra Lånekassa, var litt snaut, for NHI var en privat høyskole, og derfor fikk man mye mindre igjen, (etter skolepenge-betaling), enn UIO-studenter, for eksempel.

    Siden at Lånekassa ikke ga støtte til mer enn en brøkdel av NHI sine skolepenger.

    Til forskjell fra da jeg studerte ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.

    Da ga Lånekassa støtte som dekket alle skolepengene.

    Det var kanskje dette ‘paradokset’, (at man støttet privat utdanning i England, mer enn man støttet privat utdanning i Norge), som gjorde Lånekassa gretne, sånn at de ikke ville sende støtten, før etter et snaut halvår)).

    Det Arne Thomassen sa, var at min morfar Johannes, pleide å gå på ski, til universitetet, (hvor han studerte juss).

    Men problemet var, at min morfar bodde, i Asak, (i Leirsund, på Romerike).

    Og dit er det mange mil.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at min morfar, ikke fikk med seg alle forelesningene.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er visst mer enn 25 kilometer, mellom Oslo og Leirsund, (ifølge Google):

    PS 3.

    Det var også sånn, at min morfar, var sykmeldt, (med noe slags melankoli vel), da han var rådmann, i Hadsel, (på 50/60-tallet).

    (Han tålte ikke mørketiden.

    Sa min mormor en gang.

    Mener jeg å huske).

    Så det er mulig, at min morfar, kan ha hatt noe slags depresjon, mens han studerte.

    Min morfar var født i 1913.

    Så han hadde sin studietid, på 30-tallet.

    Og da var det nedgangstider, i hele verden vel, (både i USA og Tyskland, er det kjent, at det da var nedgangstider, (min farfar fortalte meg rundt 1980, at finansfolk i New York kasta seg fra skyskraperne, og han fortalte også, at man på den tida, måtte ha en trillebår med penger, for å kjøpe et brød, i Tyskland)).

    Så da hadde de kanskje dårlig råd, (hjemme hos Johannes og de).

    (Faren, (min oldefar Johan Ribsskog), døde vel, på 1920-tallet.

    Det var vel av polio.

    Og moren fikk visst ikke så mye som hun hadde ønsket, av kommunen, i ‘bolig-kompansasjon’, mener jeg vagt å huske, fra en artikkel, på Bokhylla).

    Og bøker om juss-studier, var kanskje litt mangelvare, såpass langt ut på Romerike/bygda, (på den tida).

    (Noe sånt).

    Selv om min morfar kanskje kunne ha lånt de aktuelle bøkene, på et eller annet bibliotek, i Oslo.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min morfar bodde forresten ikke, på Asak skole, (hvor han vel vokste opp), på 30-tallet, (som student).

    For da faren, (som var lærer), døde.

    Så mista mora lærerboligen, (som antagelig var i andre etasje, på skolen).

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Og hu flytta vel, til en adresse, i Leirsund, (like vel).

    (Mener jeg å ha funnet ut om tidligere, på ‘Bokhylla’.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min morfar luktet kanskje litt ‘hest’, siden at han hadde gått, 2-3 mil, (på ski), til universitetet.

    Så han ble kanskje upopulær, og fryst ut.

    (Av de andre studentene).

    Og da ble det kanskje til, at han for det meste, hang i morens lille leilighet, (i Leirsund), og sturet.

    (Mens moren, (min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), var på jobb.

    For min oldemor var visst lærer i mange tiår etter at min oldefar døde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om at min morfar Johannes, (som fylte elleve år i 1924), liksom ikke fikk lov til, å ha eget rom osv., av kommunen, (fra Romerike 23. september 1924):

    https://www.nb.no/items/997fbb9ff929b5e24b864fd621ea5dcb?page=0&searchText=”helga%20ribsskog”

    PS 7.

    Det kan kanskje se ut som, at min morfar, vokste opp i Fet, (i PS-et ovenfor), men de bodde i Asak, (i Skedsmo kommune), da min oldefar Johan Ribsskog døde, i 1922:

    https://johncons-blogg.net/2018/12/her-kan-man-se-min-oldefar-johan.html

    PS 8.

    Kristinetomta het det visst, der min morfar mer eller mindre sturet, over en tøff studietid, med lang ‘ski-reisevei’, og muligens kjipe medstudenter:

    https://johncons-blogg.net/2018/06/mer-om-min-oldemor.html

    PS 9.

    Min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard hadde visst også, en eiendom, som het Borgen, (så det er mulig at jeg svartmaler litt, når det gjelder hvor fælt min morfar hadde det, under studietida):

    https://www.nb.no/items/892adaaeeeaaa8d11ebd5314337457cd?page=133&searchText=”kristinetomta”

    PS 10.

    Kristinetomta var visst noe, som min oldefar Johan Ribsskog kjøpte, i 1910, (min oldemor auksjonerte bort noen gårdsdyr, da min oldefar døde i 1922, mener jeg å ha lest et sted, så dette var kanskje et slags jorde, eller noe lignende):

    PS 11.

    Mer om  Kristinetomta, (fra gammel grunnbok):

    PS 12.

    Borgen var visst noe som min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard kjøpte under krigen.

    Og Borgen (bruksnummer 24) og Kristinetomta (bruksnummer 13), ble visst slått sammen i 1971, (antagelig etter at min oldemor flytta inn på gamlehjemmet, eller noe lignende, og derfor solgte disse eiendommene).

    (Så Borgen må nok ha vært nabotomta, (til Kristinetomta).

    For å si det sånn).

    Så min oldemor og de, har nok bygd en liten stue på Kristinetomta, etter at min oldefar døde, (et dødsfall som resulterte i, at min oldemor og de, ble kasta ut av lærerboligen, av kommunen, (som vel må ha vært Skedsmo)).

    (Etter at de først auksjonerte bort gårdsdyra.

    Som nevnt ovenfor).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Aslaug Fossum, som min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard kjøpte eiendommen Borgen av, (under krigen), var visst også lærerinne, ved Asak skole:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Aslaug_Fossum_Kristiansen

    PS 15.

    Dette kan muligens være Kristinetomta, (selv om det bare er en gjetning):

    https://www.nb.no/items/bc87d82c1d058f2a13a0cc570349feee?page=41&searchText=”ribsskog”

  • Min grandonkel Øyvin Ribsskog har skrevet en bok som heter Ragnhild Jølsens saga

    https://www.nb.no/items/68d88f66c61f2612016a63bc54ac46aa?page=0&searchText=ragnhild%20jølsens%20saga

    PS.

    Her står det blant annet om en kjærlighetsgård, som fantes i Flateby, (hvor min tippoldemor Karen Pedersdatter Fladeby var fra), i gamle dager:

    https://www.nb.no/items/68d88f66c61f2612016a63bc54ac46aa?page=59&searchText=ragnhild%20jølsens%20saga

    PS 2.

    Min grandonkel Øivin Ribsskog har også skrevet en bok om Agnes til Sudreim:

    https://www.nb.no/items/1e7931863409a3b58dcfd890e8527440?page=9&searchText=ribsskog

    PS 3.

    Sudreim er visst et tidligere navn på Sørum, (som er en tidligere kommune på Romerike, hvor min oldefar Johan Ribsskog bodde, (han var blant annet lærer på Asak skole)):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Sørum

    PS 4.

    Det er mulig at min morfar Johannes Ribsskog, vokste opp i andre etasje, i dette hvite trehuset:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Asak_skole_(Skedsmo)#/media/Fil:Asak_skole.jpg

  • Min morfars onkel Bernhof Ribsskog, (som ligger begravet på Vår Frelsers gravlund), ble visst obdusert, (noe jeg også mener å ha lest, i John H. Stamnes sin biografi), selv om han døde i den relativt høye alder av 80 år, (men han hadde kanskje dedikert sitt legeme til forskningen)

    https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/3255

    PS.

    John H. Stamnes mener at obduksjonen var 5. juni, men det blir sadistisk, for dødsdatoen var jo 4. juli, (ifølge gravsteinen øverst):

    https://docplayer.me/5470596-Rapport-bernhof-ribsskog-1883-1963-noen-streif-fra-osloperioden-john-h-stamnes-hogskolen-i-nord-trondelag-rapport-nr-69.html

    PS 2.

    Det står i PS-et ovenfor at Margit Ribsskog f. Høie, var redd for linerler.

    Og jeg fanga faktisk en linerle en gang, (skoleåret 1988/89), husker jeg.

    (Jeg fanga kanskje ti fugler, (som jeg som oftest slapp fri vel).

    Ved å bruke min farmors handlevogn-tralle sin handlekurv, (som kunne minne om et bur opp-ned), som felle, (nesten som dyrefeller som man kan se i Donald, bare at jeg ikke hadde pinne under, men en hyssing, som jeg satt og holdt i, inne på min farmors kjøkken, på Roksvollshøgda)).

    Men jeg turte ikke å rappe min farmors handlekurv, (og bruke den, som bur).

    Så jeg hadde bare linerla, inne på rommet mitt, (husker jeg).

    (Mitt andre rom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Et rom min onde stemor Haldis mente at var min fars rom, (selv om han aldri sov der).

    En gang som min yngre fetter Tommy og jeg lekte cowboy og indianer, (eller noe lignende), inne på det rommet.

    Antagelig i 1981 eller 1982.

    Eller noe sånt).

    Og noen folk, (som skulle låne videofilmer av meg), la merke til dette.

    Og min stesøster Christell kom opp for å se på fuglen, (var det vel).

    Og min yngre søster Pia flytta så inn hos meg.

    (Hu bodde nede hos min fars samboer Haldis, til vanlig.

    Og de som bodde der, var bare oppe i Leirfaret 4B, hvert skuddår liksom.

    For å si det sånn).

    Og jeg glemte da bort fuglen, (det ble litt mye for meg med både Pia og kamerater).

    Og fuglen døde.

    (Jeg fant den død bak vannsenga en dag.

    Husker jeg).

    Så Pia må ha flytta inn hos meg, (i Leirfaret 4B), før snøen kom, høsten 1988.

    (Noe sånt).

    Og den linerla jeg fanga, må ha vært en, som ikke hadde flydd tilbake til Afrika/Sør-Europa, (den høsten).

    (Det var en nokså ung linerle, (tror jeg).

    Og den var bare glad for å bli fanga, (kunne det virke som).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette er visst min tipptipptippoldemor Gertrud Kirstine Mogensdatter Gjedde f. Nyborg

    PS.

    Mer om noen av hennes slektninger:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Det at jeg har feil fødselsdato, (og dødsdato), for Gertrud Kirstine Mogensdatter Gjedde f. Nyborg på mitt MyHeritage-nettsted.

    (Og det står også Nyberg, (istedet for Nyborg)).

    Det kan være på grunn av, (som jeg har blogget om tidligere).

    At Didrik Galtrup Gjedde, (min tipptipptippoldefar).


    Han hadde både en søster og en datter, som het Maren Gjedde.

    Og min mormor ‘hypet’ Maren Gjedde, (når jeg ringte henne fra England, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    (Min mormor Ingeborg Ribsskog, (som døde i 2009), sa at Maren Gjedde var veldig fin.

    Og at: ‘Gjedde var mye finere enn Løvenskjold og de andre tyske som kom nordover senere’.

    Noe sånt).

    Så da jeg så navnet Maren Gjedde, i Årbog for Thy og Mors, (fra 1970).

    Så trodde jeg at det var min mormors oldemor.

    Men det var da min mormors oldemor sin tante.

    For hu hadde visst det samme navnet.

    (For å si det sånn).

    Så så var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.


    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Det kan også ha vært noe feil, et sted, på MyHeritage.

    For hvis noen skrive noe feil der.

    Så kan det spre seg videre, (gjennom såkalte ‘smart match-er’).

    Blant annet så har jeg lagt merke til at min morfar Johannes Ribsskog sin kjente onkel Bernhof Ribsskog, (som var en reformator innen den norske skolen).

    Han finnes ikke på mitt MyHeritage-nettsted, (som har nådd sin ‘gratis-grense’, på 2500 personer, er det vel).

    Kun hans eldre bror, (og navnebror), som døde kun noen få måneder gammel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Så jeg får prøve å rydde opp i de to ‘slektning-postene’, (Gerturd Kirstine Mogensdatter Gjedde f. Nyborg og Bernhof Ribsskog), i dag.

    (Når det gjelder fødelsdatoer/dødsdatoer, osv.).

    Nå var jo min MyHeritage-konto kapret, i mange år, (uten at MyHeritage ønsket å hjelpe).

    (Dette var vel fra jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Og til jeg bodde på Høvik, (hvor jeg bodde fra 2015 til 2017)).

    Så det kan også ha vært, at de som kapret kontoen, har tullet litt, med noen av ‘slektning-postene’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Dagbladet kalte min morfars fetter Arne Dørumsgaard: ‘En merkelig nordmann’. (Fra Dagbladet 23. april 1970)

    PS.

    Som jeg skrev om i den forrige bloggposten.

    Så er Dørumsgaard-folka i slekt med Ole Moene, (oppe i Oppdal).

    Og den tyske keiser Vilhelm II, ble visst fornærmet, på Ole Moene, (fordi at han tok for _lite_ betalt, for sitt arbeid).

    Så hvis tyskerne har mistet sin ære, (til Ole Moene), så vil de kanskje tulle fælt, med Ole Moene sine slektninger, (inkludert meg).

    Og derfor har kanskje Arne Dørumsgaard blitt litt merkelig da, (som Dagbladet kaller han).

    (Noe sånt).

    For denne keiser Vilhelm II, var visst også en Norgesvenn.

    Så nordmenna hjelper kanskje tyskerne med å tulle, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Arne Dørumsgaard sin sønn Terje, (min mors tremenning, som jeg har chatta med på Facebook om slektsforskning), er mer interessert i mat, og han har også jobba som ‘ostebonde’, (noe som jeg ble erta for å være på ungdomsskolen, (av Erik Ree), selv om vi hadde trevarefabrikk):

    PS 3.

    Artikkelen overfor er forresten fra Dagbladet Magasinet 25. februar 2017.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Terje Dørumsgaard har også vært orlogskaptein og kontorsjef i Bø Sommarland, (fra den samme Magasinet-artikkelen):

    PS 5.

    Her faller jeg av litt.

    Jeg spiste kreps, på Pers Hotell, (i Gol), på begynnelsen av 80-tallet, (mener jeg å huske).

    Men det var da snakk om, et mye større sjødyr, enn kongereker/scampi, (vil jeg si).

    Så hvis man ‘babler’ om sjøkreps, så vil folk tenke på kreps, (og ikke kongereker/scampi), vil jeg si.

    (Siden at Pers Hotell osv., har foret nordmenn, med kreps, i mange tiår.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Terje Dørumsgaard har visst også vært styreleder i Norsk Nærradioforbund, (fra Dagbladet 26. februar 1993):

    PS 8.

    Terje Dørumsgaard mener at alkohol skal nytes som på kontinentet, (noe som muligens kan skyldes, at hans far Arne Dørumsgaard emigrerte til Italia):

    PS 9.

    Artikkelen overfor er forresten fra Dagbladet 13. februar 1989.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Min morfars fetter Arne Dørumsgaard fikk visst en gang en ørefik, av sangerinnen Romana Manzini Herseth, (fra Dagbladet 6. januar 1969):

    PS 11.

    Det kan ha vært denne anmeldelsen, (skrevet av min morfars fetter Arne Dørumsgaard), som sangerinnen ikke likte:

    https://www.nb.no/items/3e0c0ba6fe9801a82e4290c4c30f0cc7?page=1&searchText=”romana%20manzini”

    PS 12.

    Friheten er/var visst forresten en kommunistavis.

    Som det muligens var stuerent, å skrive for, rett etter krigen.

    (Selv om frihet og kommunisme vel er motsetninger, (må man vel nesten si).

    De som bodde i kommunist-land under den kalde krigen, fikk ikke lov til, å reise ut av landet, for eksempel.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mer om mannen til sangerinnen, (fra Aftenposten 9. februar 1988):

    PS 14.

    Sangerinnen ble visst oppdaget av en husvert, (fra Aftenposten 9. juli 1992):

  • Det kan ha vært denne veksten, som min morfar Johannes fant et par av, da han gikk tur, i Nevlunghavn, på 70-tallet. Disse viste han til min mor, min lillesøster Pia og meg, (en gang vi gikk søndagstur). Og på den neste søndagsturen, så plukka min mor og min lillesøster disse blomstene, (som min morfar hadde sagt om, at var sjeldne/freda), bare for å være slemme, virka det som for meg, (som de viste den pistrete blomsterbuketten til, bak ryggen på min morfar)

    https://no.wikipedia.org/wiki/Gullkløver

    PS.

    Gullkløver er visst egentlig ikke så sjeldne, på Østlandet.

    (Som man kan se hvis man leser skjermbildet ovenfor.

    Eller hvis man søker på ‘gullkløver’ på nettet).

    Så det er mulig, at min morfar, (som kunne være veldig tøysete), tulla når han sa at disse blomstene, var så sjeldne.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hva som gikk av min mor.

    Da hu plukka disse sjeldne blomstene, bak ryggen, på min morfar.

    (Det var vel sånn, at min mor og Pia, sa at de måtte tisse.

    Når vi var like ved disse blomstene, på søndagsturen etter at min morfar viste oss dem.

    Eller om det var sånn, at dette var på tilbakeveien, på den søndagsturen, som bestefar Johannes, visste oss disse kløver-plantene).

    Det kan man kanskje lure på.

    For det kan jo ha vært sånn, at min morfar, ble deprimert/melankolsk, når han så, (på sin neste fottur forbi Omrestranda), at noen hadde plukket, hans kjære gullkløver-blomster, (som det litt virket som, at var, hans stolthet og glede).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hva de lokale Nevlunghavn-folka syntes, om disse gullkløver-blomstene.

    Det veit jeg ikke.

    De visste kanskje ikke om de.

    Ellers så var det kanskje sånn, at alle prata om de.

    Antagelig så prata de vel mer, om svanene osv., (og livet rundt fiskebåtene ved havna).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min morfar, hadde jo jobba, i cirka ti år, som rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen), på 50/60-tallet.

    (I feriene, så gikk min morfar rundt i naturen der, (sammen med sin sønn Martin, som var noe yngre, enn min mor og hennes lillesøster Ellen).

    Og han fant blant annet en bestand av hegre-fugler der.

    Noe han rapporterte om, til en regionsavis.

    Var det vel).

    Og i Nord-Norge så kan muligens min morfar ha hørt, at disse plantene, (gullkløver), er veldig sjeldne.

    Men det er kanskje riktig å si, i Nord-Norge.

    Men så langt sør, som i Nevlunghavn.

    Så er visst ikke disse plantene, like sjeldne.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min mor, var muligens, en sånn ‘back to nature-hippie’.

    (Hu kunne navna på alle slags skogsbær, sopp, blomster og fugler, (noe hu lærte Pia og meg, når vi gikk turer i Larviks-distriktet og også når vi var på hytteferier i Telemark osv.), husker jeg.

    For å si det sånn.

    Og hu likte også å dra på piknik/skog-turer osv., (med Pia og meg), ut i naturen, (enten i lag med sin samboer Arne Thomassen, eller med en mer eller mindre ‘random’ Halsen/Larvik-tenåringsgutt, som nettopp hadde fått lappen).

    Sånn som jeg husker det).

    Så min mor kan ha visst, at disse blomstene, (gullkløver), ikke var så sjeldne likevel, på Østlandet.

    Og så har hu kanskje plukka de, for å liksom være morsom, (uten å gidde å forklare ståa ordentlig, til min morfar).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2015/09/mer-skriverier-av-bestefar-johannes.html

    PS 7.

    Det å seile rundt, (i en nordlandsbåt/vikingskip), i både juni og juli.

    (Som min morfar skriver om i sitt leserinnlegg, i PS-et ovenfor).

    Det er muligens noe min morfar måtte gjøre.

    For han ble visst melankolsk, av mørketida der oppe, (sa min mormor, (som var danskfødt), en gang, X antall år etter at min morfar døde).

    Så min morfar, ville kanskje, liksom ‘lade seg opp’, med sollys.

    Sånn at han overlevde vinteren/mørketida, uten å bli deprimert/melankolsk.

    (For å si det sånn).

    Eller om det var sånn, at bestefar Johannes og onkel Martin, seilte rundt, i helger, osv.

    (Det er jo midnattsol, (mer eller mindre), så langt nord, om sommeren, (husker jeg at min mor en gang fortalte, på slutten av 70-tallet, var det vel).

    Så de kan jo ha seilet/rodd rundt, mellom øyene der, om ettermiddagene/kveldene/nettene også, (i tillegg til helgene).

    For å si det sånn.

    For skolen i Norge, slutter vel, rundt 20. juni.

    (Ihvertfall i våre dager).

    Så at de seilte rundt i hele juni, er vel ikke helt sannsynlig.

    Men det var kanskje snakk om helger/kvelder, (eller bare den siste delen av juni), da.

    Må man vel anta).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I avis-artikkelen i PS 6.

    Så kaller forresten min morfar, min mors lillebror, for: Johan-Martin.

    Men det slutta de visst å si, X antall år seinere.

    (For å si det sånn).

    For jeg har aldri hørt, at noen har kalt, min mors bror, for noe annet, enn Martin.

    (Må jeg si).

    Bortsett fra at min morbror sine Østfold/Askim-kamerater, kalte han, for ‘Ribsskauen’, i 2005.

    (Da jeg bodde noen måneder, på min morbror sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde.

    Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 8.

    For å si det sånn).

    Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt min morbror, for noe med Johan.

    (Selv om han visst heter Johan Martin Ribsskog, hos Folkeregisteret.

    Sånn som jeg har forstått det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det fra PS 7.

    Om at bestefar Johannes og onkel Martin, dreiv og seilte rundt, i Nord-Norge, om somrene, (på første halvdel av 60-tallet).

    Det har min morfar fortalt mer om, i sitt kåseri ‘Hav og fjell farvell’, (som jeg bestilte, av NRK, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Og der forklarer min morfar om, at han og Martin, minst en gang, sov under seilet, (i båten).

    Og hvis det var så lyst der, (om somrene), som min mor en gang forklarte om.

    Så var det kanskje ikke nødvendig.

    (Hvis ikke de var slitne, da.

    Og ikke fant noen havn, hvor de kunne slå opp teltet, for eksempel.

    Eller sove under en gran, som onkel Martin nevnte, som en mulig ‘sommer-overnattingsplass’, våren/sommeren 2005).

    Men de syntes kanskje, at det var mer kos, å sove sammen, under seilet, da.

    (Hva vet jeg).

    Og de sov kanskje sånn ‘kuk i ræv’, (som man sa i militæret, (og som Staff og Kristiansen visst testa), og som Gjensidige har en reklamefilm om).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Enda mer om dette:

    PS 12.

    Onkel Martin sa forresten våren/sommeren 2005, (cirka 20 år etter at bestefar Johannes døde), at han hata bestefar Johannes, og at han syntes, at bestefar Johannes var en jævel.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at bestefar Johannes misbrukte onkel Martin.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette: