Det står i PS-et ovenfor at Margit Ribsskog f. Høie, var redd for linerler.
Og jeg fanga faktisk en linerle en gang, (skoleåret 1988/89), husker jeg.
(Jeg fanga kanskje ti fugler, (som jeg som oftest slapp fri vel).
Ved å bruke min farmors handlevogn-tralle sin handlekurv, (som kunne minne om et bur opp-ned), som felle, (nesten som dyrefeller som man kan se i Donald, bare at jeg ikke hadde pinne under, men en hyssing, som jeg satt og holdt i, inne på min farmors kjøkken, på Roksvollshøgda)).
Men jeg turte ikke å rappe min farmors handlekurv, (og bruke den, som bur).
Så jeg hadde bare linerla, inne på rommet mitt, (husker jeg).
(Mitt andre rom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.
Et rom min onde stemor Haldis mente at var min fars rom, (selv om han aldri sov der).
En gang som min yngre fetter Tommy og jeg lekte cowboy og indianer, (eller noe lignende), inne på det rommet.
Antagelig i 1981 eller 1982.
Eller noe sånt).
Og noen folk, (som skulle låne videofilmer av meg), la merke til dette.
Og min stesøster Christell kom opp for å se på fuglen, (var det vel).
Og min yngre søster Pia flytta så inn hos meg.
(Hu bodde nede hos min fars samboer Haldis, til vanlig.
Og de som bodde der, var bare oppe i Leirfaret 4B, hvert skuddår liksom.
For å si det sånn).
Og jeg glemte da bort fuglen, (det ble litt mye for meg med både Pia og kamerater).
Og fuglen døde.
(Jeg fant den død bak vannsenga en dag.
Husker jeg).
Så Pia må ha flytta inn hos meg, (i Leirfaret 4B), før snøen kom, høsten 1988.
(Noe sånt).
Og den linerla jeg fanga, må ha vært en, som ikke hadde flydd tilbake til Afrika/Sør-Europa, (den høsten).
(Det var en nokså ung linerle, (tror jeg).
Og den var bare glad for å bli fanga, (kunne det virke som).
Det at jeg har feil fødselsdato, (og dødsdato), for Gertrud Kirstine Mogensdatter Gjedde f. Nyborg på mitt MyHeritage-nettsted.
(Og det står også Nyberg, (istedet for Nyborg)).
Det kan være på grunn av, (som jeg har blogget om tidligere).
At Didrik Galtrup Gjedde, (min tipptipptippoldefar).
Han hadde både en søster og en datter, som het Maren Gjedde.
Og min mormor ‘hypet’ Maren Gjedde, (når jeg ringte henne fra England, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
(Min mormor Ingeborg Ribsskog, (som døde i 2009), sa at Maren Gjedde var veldig fin.
Og at: ‘Gjedde var mye finere enn Løvenskjold og de andre tyske som kom nordover senere’.
Noe sånt).
Så da jeg så navnet Maren Gjedde, i Årbog for Thy og Mors, (fra 1970).
Så trodde jeg at det var min mormors oldemor.
Men det var da min mormors oldemor sin tante.
For hu hadde visst det samme navnet.
(For å si det sånn).
Så så var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Det kan også ha vært noe feil, et sted, på MyHeritage.
For hvis noen skrive noe feil der.
Så kan det spre seg videre, (gjennom såkalte ‘smart match-er’).
Blant annet så har jeg lagt merke til at min morfar Johannes Ribsskog sin kjente onkel Bernhof Ribsskog, (som var en reformator innen den norske skolen).
Han finnes ikke på mitt MyHeritage-nettsted, (som har nådd sin ‘gratis-grense’, på 2500 personer, er det vel).
Kun hans eldre bror, (og navnebror), som døde kun noen få måneder gammel.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Så jeg får prøve å rydde opp i de to ‘slektning-postene’, (Gerturd Kirstine Mogensdatter Gjedde f. Nyborg og Bernhof Ribsskog), i dag.
(Når det gjelder fødelsdatoer/dødsdatoer, osv.).
Nå var jo min MyHeritage-konto kapret, i mange år, (uten at MyHeritage ønsket å hjelpe).
(Dette var vel fra jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Og til jeg bodde på Høvik, (hvor jeg bodde fra 2015 til 2017)).
Så det kan også ha vært, at de som kapret kontoen, har tullet litt, med noen av ‘slektning-postene’.
Så er Dørumsgaard-folka i slekt med Ole Moene, (oppe i Oppdal).
Og den tyske keiser Vilhelm II, ble visst fornærmet, på Ole Moene, (fordi at han tok for _lite_ betalt, for sitt arbeid).
Så hvis tyskerne har mistet sin ære, (til Ole Moene), så vil de kanskje tulle fælt, med Ole Moene sine slektninger, (inkludert meg).
Og derfor har kanskje Arne Dørumsgaard blitt litt merkelig da, (som Dagbladet kaller han).
(Noe sånt).
For denne keiser Vilhelm II, var visst også en Norgesvenn.
Så nordmenna hjelper kanskje tyskerne med å tulle, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Arne Dørumsgaard sin sønn Terje, (min mors tremenning, som jeg har chatta med på Facebook om slektsforskning), er mer interessert i mat, og han har også jobba som ‘ostebonde’, (noe som jeg ble erta for å være på ungdomsskolen, (av Erik Ree), selv om vi hadde trevarefabrikk):
PS 3.
Artikkelen overfor er forresten fra Dagbladet Magasinet 25. februar 2017.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Terje Dørumsgaard har også vært orlogskaptein og kontorsjef i Bø Sommarland, (fra den samme Magasinet-artikkelen):
PS 5.
Her faller jeg av litt.
Jeg spiste kreps, på Pers Hotell, (i Gol), på begynnelsen av 80-tallet, (mener jeg å huske).
Men det var da snakk om, et mye større sjødyr, enn kongereker/scampi, (vil jeg si).
Så hvis man ‘babler’ om sjøkreps, så vil folk tenke på kreps, (og ikke kongereker/scampi), vil jeg si.
(Siden at Pers Hotell osv., har foret nordmenn, med kreps, i mange tiår.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Terje Dørumsgaard har visst også vært styreleder i Norsk Nærradioforbund, (fra Dagbladet 26. februar 1993):
PS 8.
Terje Dørumsgaard mener at alkohol skal nytes som på kontinentet, (noe som muligens kan skyldes, at hans far Arne Dørumsgaard emigrerte til Italia):
PS 9.
Artikkelen overfor er forresten fra Dagbladet 13. februar 1989.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Min morfars fetter Arne Dørumsgaard fikk visst en gang en ørefik, av sangerinnen Romana Manzini Herseth, (fra Dagbladet 6. januar 1969):
PS 11.
Det kan ha vært denne anmeldelsen, (skrevet av min morfars fetter Arne Dørumsgaard), som sangerinnen ikke likte:
Gullkløver er visst egentlig ikke så sjeldne, på Østlandet.
(Som man kan se hvis man leser skjermbildet ovenfor.
Eller hvis man søker på ‘gullkløver’ på nettet).
Så det er mulig, at min morfar, (som kunne være veldig tøysete), tulla når han sa at disse blomstene, var så sjeldne.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hva som gikk av min mor.
Da hu plukka disse sjeldne blomstene, bak ryggen, på min morfar.
(Det var vel sånn, at min mor og Pia, sa at de måtte tisse.
Når vi var like ved disse blomstene, på søndagsturen etter at min morfar viste oss dem.
Eller om det var sånn, at dette var på tilbakeveien, på den søndagsturen, som bestefar Johannes, visste oss disse kløver-plantene).
Det kan man kanskje lure på.
For det kan jo ha vært sånn, at min morfar, ble deprimert/melankolsk, når han så, (på sin neste fottur forbi Omrestranda), at noen hadde plukket, hans kjære gullkløver-blomster, (som det litt virket som, at var, hans stolthet og glede).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hva de lokale Nevlunghavn-folka syntes, om disse gullkløver-blomstene.
Det veit jeg ikke.
De visste kanskje ikke om de.
Ellers så var det kanskje sånn, at alle prata om de.
Antagelig så prata de vel mer, om svanene osv., (og livet rundt fiskebåtene ved havna).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min morfar, hadde jo jobba, i cirka ti år, som rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen), på 50/60-tallet.
(I feriene, så gikk min morfar rundt i naturen der, (sammen med sin sønn Martin, som var noe yngre, enn min mor og hennes lillesøster Ellen).
Og han fant blant annet en bestand av hegre-fugler der.
Noe han rapporterte om, til en regionsavis.
Var det vel).
Og i Nord-Norge så kan muligens min morfar ha hørt, at disse plantene, (gullkløver), er veldig sjeldne.
Men det er kanskje riktig å si, i Nord-Norge.
Men så langt sør, som i Nevlunghavn.
Så er visst ikke disse plantene, like sjeldne.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min mor, var muligens, en sånn ‘back to nature-hippie’.
(Hu kunne navna på alle slags skogsbær, sopp, blomster og fugler, (noe hu lærte Pia og meg, når vi gikk turer i Larviks-distriktet og også når vi var på hytteferier i Telemark osv.), husker jeg.
For å si det sånn.
Og hu likte også å dra på piknik/skog-turer osv., (med Pia og meg), ut i naturen, (enten i lag med sin samboer Arne Thomassen, eller med en mer eller mindre ‘random’ Halsen/Larvik-tenåringsgutt, som nettopp hadde fått lappen).
Sånn som jeg husker det).
Så min mor kan ha visst, at disse blomstene, (gullkløver), ikke var så sjeldne likevel, på Østlandet.
Og så har hu kanskje plukka de, for å liksom være morsom, (uten å gidde å forklare ståa ordentlig, til min morfar).
Det å seile rundt, (i en nordlandsbåt/vikingskip), i både juni og juli.
(Som min morfar skriver om i sitt leserinnlegg, i PS-et ovenfor).
Det er muligens noe min morfar måtte gjøre.
For han ble visst melankolsk, av mørketida der oppe, (sa min mormor, (som var danskfødt), en gang, X antall år etter at min morfar døde).
Så min morfar, ville kanskje, liksom ‘lade seg opp’, med sollys.
Sånn at han overlevde vinteren/mørketida, uten å bli deprimert/melankolsk.
(For å si det sånn).
Eller om det var sånn, at bestefar Johannes og onkel Martin, seilte rundt, i helger, osv.
(Det er jo midnattsol, (mer eller mindre), så langt nord, om sommeren, (husker jeg at min mor en gang fortalte, på slutten av 70-tallet, var det vel).
Så de kan jo ha seilet/rodd rundt, mellom øyene der, om ettermiddagene/kveldene/nettene også, (i tillegg til helgene).
For å si det sånn.
For skolen i Norge, slutter vel, rundt 20. juni.
(Ihvertfall i våre dager).
Så at de seilte rundt i hele juni, er vel ikke helt sannsynlig.
Men det var kanskje snakk om helger/kvelder, (eller bare den siste delen av juni), da.
Må man vel anta).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I avis-artikkelen i PS 6.
Så kaller forresten min morfar, min mors lillebror, for: Johan-Martin.
Men det slutta de visst å si, X antall år seinere.
(For å si det sånn).
For jeg har aldri hørt, at noen har kalt, min mors bror, for noe annet, enn Martin.
(Må jeg si).
Bortsett fra at min morbror sine Østfold/Askim-kamerater, kalte han, for ‘Ribsskauen’, i 2005.
(Da jeg bodde noen måneder, på min morbror sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde.
Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 8.
For å si det sånn).
Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt min morbror, for noe med Johan.
(Selv om han visst heter Johan Martin Ribsskog, hos Folkeregisteret.
Sånn som jeg har forstått det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det fra PS 7.
Om at bestefar Johannes og onkel Martin, dreiv og seilte rundt, i Nord-Norge, om somrene, (på første halvdel av 60-tallet).
Det har min morfar fortalt mer om, i sitt kåseri ‘Hav og fjell farvell’, (som jeg bestilte, av NRK, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Og der forklarer min morfar om, at han og Martin, minst en gang, sov under seilet, (i båten).
Og hvis det var så lyst der, (om somrene), som min mor en gang forklarte om.
Så var det kanskje ikke nødvendig.
(Hvis ikke de var slitne, da.
Og ikke fant noen havn, hvor de kunne slå opp teltet, for eksempel.
Eller sove under en gran, som onkel Martin nevnte, som en mulig ‘sommer-overnattingsplass’, våren/sommeren 2005).
Men de syntes kanskje, at det var mer kos, å sove sammen, under seilet, da.
(Hva vet jeg).
Og de sov kanskje sånn ‘kuk i ræv’, (som man sa i militæret, (og som Staff og Kristiansen visst testa), og som Gjensidige har en reklamefilm om).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Onkel Martin sa forresten våren/sommeren 2005, (cirka 20 år etter at bestefar Johannes døde), at han hata bestefar Johannes, og at han syntes, at bestefar Johannes var en jævel.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at bestefar Johannes misbrukte onkel Martin.
Det i Hadsel, (i Nord-Norge), det var visst, at min morfar, ikke tålte mørketida.
Og at han derfra, ble melankolsk, (og sykmeldte seg).
(Ifølge min mormor.
Noen år etter at min morfar døde.
På midten av 80-tallet).
Men hva det på Hurum var.
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Men min onkel Martin sa til meg, (i Kvelde, i 2005).
At min morfar hadde sagt til han, at hvis han fikk ei ungjente, (Martin mente muligens for ung jente), på tjukka.
Så kom Johannes til å skyte seg, (sa han, ifølge onkel Martin).
Dette må ha vært noe Johannes sa, på begynnelsen av 70-tallet.
(Noe sånt).
Så det var kanskje mange skandaler da, som tæret på min morfar.
Blant annet det, at tante Ellen, hele tida forsvant fra forsøksgym, (inne i Oslo), sånn at min morfar måtte leite etter henne, (i Slottsparken osv. muligens), under ‘hippie-tida’.
(Ifølge min fars yngre bror Håkon, (og min farfar Øivind), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da min morfar sykmeldte seg, (i 1973).
Det var vel på den tida, som min mor, min yngre søster Pia og jeg, bodde hos dem.
(Noe sånt.
Eller om vi da bodde, på Klokkarstua, (også på Hurumlandet), før vi flytta videre, til Larvik/Vestmarka, (strøket/gården/grenda het vel Rømminga).
Det at vi bodde på Klokkarstua, (i noen uker), var vel noe min morfar fikk ordna.
(Noe sånt).
Og så er det mulig, at min mors foreldre da bodde, på Sætre, (mens vi ‘rømlingene’ bodde på Klokkarstua).
Hvis ikke min mormor og morfar, (og onkel Martin), flytta til Sætre, i 1974, eller noe sånt.
Hm.
Isåfall var det vel sånn, at de også bodde, på Klokkarstua, (sammen med oss ‘rømlingene’), våren 1973, (eller når det var min mor rømte igjen).
Noe sånt).
For min mor hadde rømt, fra min far, på Bergeråsen.
Så det var kanskje derfor, at min morfar sykmeldte seg.
At det ble litt mye for han.
(Når alle ungene hans, hadde problemer samtidig, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det min fars yngre bror Håkon sa, om tante Ellen.
(På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
I min fars foreldre sitt hus, på Sand).
Det var at tante Ellen, hadde brukt, så mye narkotika, inne i Oslo.
(Noe sånt).
Og det var muligens min farfar Øivind, som sa, at min morfar, hele tida leita etter tante Ellen, inne i Oslo.
Ihvertfall så var det sånn, at min farfar, fortalte en historie, om dette.
(Som min morfar Johannes, muligens hadde fortalt han, i mine foreldre sitt bryllup, (sommeren 1970).
Noe sånt).
Og den historien har jeg tidligere laget en tegneserie om, (som jeg publiserte i Amazon-boka: ‘Jenny Skavlan i Finland’, rundt 2013).
Og det var om, at en gang, som min morfar Johannes, gikk rundt i Oslo, (på andre halvdel av 60-tallet), og leita, etter tante Ellen.
Så hadde han møtt en annen mann, som også ‘surra rundt’.
Og han mannen hadde spurt min morfar, om hva han dreiv med.
‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’, svarte min morfar.
‘Jeg leiter etter begge mine’, svarte den andre gubben.
(Og det kan muligens ha vært Thorvald Stoltenberg, (som var i Arbeiderpartiet, som min morfar, (og min farfar)), har jeg tenkt seinere.
Noe sånt.
For Stoltenberg, (ikke Thorvald Stoltenberg med noen i kunstneren Oluf Wold-Thorne sin slekt), var også mer eller mindre naboer, med min farfar og dem sitt slektssted Bergstø, i Holmsbu.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var vel også noen, (antagelig i min fars slekt), på 70/80-tallet.
At min morfar Johannes, hadde fått grått hår, på grunn av problemene, med tante Ellen.
(Og at hu brukte så mye narkotika, og hele tida forsvant.
Inne i Oslo, (på midten av 60-tallet, mens hu gikk på forsøksgym).
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå var det vel forresten sånn.
(Har jeg sett, via ‘Bokhylla’).
At min morfar Johannes, fikk måne, før han ble 50.
(Noe sånt).
Så det var antagelig noe tøys, (muligens fra min far), at min morfar Johannes, fikk grått hår, av sin yngste datter Ellen.
Hm.
For min morfar Johannes, hadde vel ikke så veldig mye hår igjen, på den tida, som tante Ellen hadde ‘løpetid’, (og var hippie/narkoman).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Ellen hadde også, en veldig tilbakestående sønn, (som var mongolid, som de sa på den tida), som for eksempel aldri lærte seg å prate, (selv om han vel levde, i nærmere 30 år).
Som het Joakim.
Og som hu fødte, sommeren 1969.
Og en sånn ‘mongo’, var muligens tabu, (å ha), på den tida.
Så det ble muligens også regnet, som en slags skandale, (som ville tære, på min mors foreldre), da.
