PS.
Pia og jeg, lærte vel, å klippe neglene, et par år tidligere, (på 70-tallet), av vår mor Karen.
(Noe sånt).
Og så skulle liksom vår mormor Ingeborg, lære oss, å klippe neglene på nytt, (et par år seinere), da.
(For å si det sånn).
Men vår mor sa vel ikke, at skulle klippe neglene rett over/fram.
(Sånn som jeg husker det).
Så hu lærte kanskje, å klippe neglene, av sin norsk far, (det vil si min morfar Johannes).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det i Hadsel, (i Nord-Norge), det var visst, at min morfar, ikke tålte mørketida.
Og at han derfra, ble melankolsk, (og sykmeldte seg).
(Ifølge min mormor.
Noen år etter at min morfar døde.
På midten av 80-tallet).
Men hva det på Hurum var.
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Men min onkel Martin sa til meg, (i Kvelde, i 2005).
At min morfar hadde sagt til han, at hvis han fikk ei ungjente, (Martin mente muligens for ung jente), på tjukka.
Så kom Johannes til å skyte seg, (sa han, ifølge onkel Martin).
Dette må ha vært noe Johannes sa, på begynnelsen av 70-tallet.
(Noe sånt).
Så det var kanskje mange skandaler da, som tæret på min morfar.
Blant annet det, at tante Ellen, hele tida forsvant fra forsøksgym, (inne i Oslo), sånn at min morfar måtte leite etter henne, (i Slottsparken osv. muligens), under ‘hippie-tida’.
(Ifølge min fars yngre bror Håkon, (og min farfar Øivind), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da min morfar sykmeldte seg, (i 1973).
Det var vel på den tida, som min mor, min yngre søster Pia og jeg, bodde hos dem.
(Noe sånt.
Eller om vi da bodde, på Klokkarstua, (også på Hurumlandet), før vi flytta videre, til Larvik/Vestmarka, (strøket/gården/grenda het vel Rømminga).
Det at vi bodde på Klokkarstua, (i noen uker), var vel noe min morfar fikk ordna.
(Noe sånt).
Og så er det mulig, at min mors foreldre da bodde, på Sætre, (mens vi ‘rømlingene’ bodde på Klokkarstua).
Hvis ikke min mormor og morfar, (og onkel Martin), flytta til Sætre, i 1974, eller noe sånt.
Hm.
Isåfall var det vel sånn, at de også bodde, på Klokkarstua, (sammen med oss ‘rømlingene’), våren 1973, (eller når det var min mor rømte igjen).
Noe sånt).
For min mor hadde rømt, fra min far, på Bergeråsen.
Så det var kanskje derfor, at min morfar sykmeldte seg.
At det ble litt mye for han.
(Når alle ungene hans, hadde problemer samtidig, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det min fars yngre bror Håkon sa, om tante Ellen.
(På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
I min fars foreldre sitt hus, på Sand).
Det var at tante Ellen, hadde brukt, så mye narkotika, inne i Oslo.
(Noe sånt).
Og det var muligens min farfar Øivind, som sa, at min morfar, hele tida leita etter tante Ellen, inne i Oslo.
Ihvertfall så var det sånn, at min farfar, fortalte en historie, om dette.
(Som min morfar Johannes, muligens hadde fortalt han, i mine foreldre sitt bryllup, (sommeren 1970).
Noe sånt).
Og den historien har jeg tidligere laget en tegneserie om, (som jeg publiserte i Amazon-boka: ‘Jenny Skavlan i Finland’, rundt 2013).
Og det var om, at en gang, som min morfar Johannes, gikk rundt i Oslo, (på andre halvdel av 60-tallet), og leita, etter tante Ellen.
Så hadde han møtt en annen mann, som også ‘surra rundt’.
Og han mannen hadde spurt min morfar, om hva han dreiv med.
‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’, svarte min morfar.
‘Jeg leiter etter begge mine’, svarte den andre gubben.
(Og det kan muligens ha vært Thorvald Stoltenberg, (som var i Arbeiderpartiet, som min morfar, (og min farfar)), har jeg tenkt seinere.
Noe sånt.
For Stoltenberg, (ikke Thorvald Stoltenberg med noen i kunstneren Oluf Wold-Thorne sin slekt), var også mer eller mindre naboer, med min farfar og dem sitt slektssted Bergstø, i Holmsbu.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var vel også noen, (antagelig i min fars slekt), på 70/80-tallet.
At min morfar Johannes, hadde fått grått hår, på grunn av problemene, med tante Ellen.
(Og at hu brukte så mye narkotika, og hele tida forsvant.
Inne i Oslo, (på midten av 60-tallet, mens hu gikk på forsøksgym).
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå var det vel forresten sånn.
(Har jeg sett, via ‘Bokhylla’).
At min morfar Johannes, fikk måne, før han ble 50.
(Noe sånt).
Så det var antagelig noe tøys, (muligens fra min far), at min morfar Johannes, fikk grått hår, av sin yngste datter Ellen.
Hm.
For min morfar Johannes, hadde vel ikke så veldig mye hår igjen, på den tida, som tante Ellen hadde ‘løpetid’, (og var hippie/narkoman).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Ellen hadde også, en veldig tilbakestående sønn, (som var mongolid, som de sa på den tida), som for eksempel aldri lærte seg å prate, (selv om han vel levde, i nærmere 30 år).
Som het Joakim.
Og som hu fødte, sommeren 1969.
Og en sånn ‘mongo’, var muligens tabu, (å ha), på den tida.
Så det ble muligens også regnet, som en slags skandale, (som ville tære, på min mors foreldre), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
https://billiongraves.com/grave/Dagny-Ribsskog-Braanaas/28537766
PS.
Jeg lurte først på, hva den teksten nederst på gravsteinen skulle bety.
(Det leste jeg først som: ‘I KOK 13. 13’.
Men jeg tenker nå, at det kanskje betyr: ‘I Korinterne 13. 13.’.
Det vil si noe fra bibelen.
Hm.
Eller om det skal være: ‘Første korinterbrev 13. 13.’.
Hm).
Men så så jeg de hendene på bildet.
Og det er vel på grensen til gravskjending, å tulle sånn, på en grav.
(Må man vel si).
Det er en ting, å ta bilde.
(For å si det sånn).
Men å drive å ta sånn på gravplassen.
Det er kanskje ikke det helt store.
Hm.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.bible.com/no/bible/102/1CO.13.13.NB
PS 3.
Jeg har jo blogget om, (for noen dager siden).
At min grandtante Dagny, kanskje var mor til min morfar Johannes, (sin yngste bror).
For hu var kanskje litt for kjærlig, mot sin onkel Asmund/Osmund Ribsskog, (som døde ung).
Og når hu hyller kjærligheten, (og første korinterbrev 13. 13.), så mye.
(Som man kan se på graven hennes).
Så var det kanskje, at hu la igjen, et lite hint, (om det med hennes onkel Asmund osv.), da hu døde.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard hadde visst ikke vært seg selv, da tante Ellen ble født, og hu passa min mor, (som var den eldste).
Det var visst uoppvaskede kjeler overalt, (ifølge min mormor Ingeborg Ribsskog, som var danskfødt).
(Noe sånt).
Og det var visst mye konflikter og uvennskap, i Ribsskog-slekten.
(Også ifølge min mormor).
Så det må ha vært et eller annet, (som mer eller mindre var hemmelig), i Ribsskog-slekten.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om min grandtante Dagny, (som først var gift, med en Holmsen):
https://www.myheritage.no/person-1000192_67419522_67419522/dagny-holmsen-fodt-ribsskog#
https://www.nb.no/items/4bb9162081f5d60db9d7087e2cc873d7?page=0&searchText=”brynhild%20bleken”
PS.
Min oldefars bror Ole Konrad Ribsskog var sosialist.
Men disse hadde likevel hushjelp, (skriver datteren Brynild Bleken f. Ribsskog).
Så hva forskjellen mellom sosialister og borgerlige egentlig var.
Det kan man kanskje lure på.
Hm.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er muligens litt morsomt, at boken til Brynhild Bleken, (min morfars kusine), er illustrert, av en Jan O. Henriksen.
Og ikke av Brynhild Bleken f. Ribsskog sin kjente kunstmaler-sønn Håkon Bleken.
Men han ble kanskje refusert, (eller hva det heter), av mora.
Som kanskje syntes, at bildene til Håkon Bleken, ikke var ‘jordnære’ nok.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Noen dager/uker etter at min morfar Johannes Ribsskog døde, i Spania, våren 1985.
Så ‘innkalte’ min mormor Ingeborg, (som egentlig var fra Danmark), min lillesøster Pia og meg, til et feriebesøk, (muligens i pinsen), i min mors foreldre sitt hus, (i Blombakken), i Nevlunghavn.
Og da fortalte vår mormor oss, (blant annet), at vår oldefar Johan, hadde vært, så veldig melankolsk.
Han lengtet visst så mye tilbake, til havet/Flatanger/Trøndelag.
At vår oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, skrev et dikt om dette, (som visst ble trykket, i et eller annet dame-magasin, (eller noe lignende), ifølge bestemor Ingeborg).
Så det er mulig, at min oldefar Johan, led av sykelig melankoli, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn.
At da min morfar Johannes, var rådmann, i Stokmarknes/Hadsel, på 50/60-tallet.
(Han var visst Hadsel kommune sin første rådmann.
Har jeg lest et sted).
Så var han sykmeldt, en tid.
(Han tålte visst ikke mørketiden der oppe.
Sa min mormor Ingeborg en gang.
Noe sånt).
Og da var det visst en rådmann Glad, som hadde overtatt, som vikar, (for min morfar), ettersom jeg har sett, på ‘det digitale Nasjonalbiblioteket’/’Bokhylla’/’Aviskurven’/’Nettbiblioteket’.
Og min morfar måtte være hjemme, sammen med bestemor Ingeborg, hans to døtre (min mor og tante Ellen), samt onkel Martin (som var minstemann), da.
(For å si det sånn).
I lille Stokmarknes.
(Som kun hadde en gate, (på den tida).
Ifølge min mor, på 70-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var huset på bildet ovenfor, som Aftenposten kalte et lite hus, (på første halvdel av 80-tallet vel).
(Noe jeg har klaget på, til PFU).
Men det man ikke kan se, på bildet ovenfor.
Det er at det huset, også er bygget sammen, med et tidligere bryggerhus.
(På den motsatte siden av huset, fra min morfars soverom).
Så det huset er muligens teknisk sett, et slags slott.
(Noe sånt).
Det huset har ihvertfall, en slags fløy, (det tidligere bryggerhuset, som min mors foreldre fikk min stefar Arne Thomassen til å gjøre om til en peisestue).
(På midten av 70-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
En sankthansaften, på 70-tallet.
Så rodde bestefar Johannes ut til en øy, (utafor Nevlunghavn).
(Med min mor, Pia og meg, i båten.
Bestemor Ingeborg, (og Arne Thomassen), skulle ikke være med.
Av en eller annen grunn).
Og så vaket vi, (muligens den kristne tradisjonen jonsvake), helt til morgenkvisten, (for å si det sånn), når det ble lyst nok, til å ro tilbake.
Og så leste vel min morfar, fra sin barnebok: ‘Mannen i skogen’, (som han var halvveis ferdig med kanskje, på den her tida), da vi kom tilbake, til huset i Blombakken.
Så Pia og jeg la oss vel ikke, før klokka 4-5 om natta, vel.
(Noe sånt).
Og så en sankthansaften, et eller to år seinere.
(Muligens sommeren 1978).
Så måtte Pia og jeg, gå og legge oss, (i kammerset ‘vårt’), klokka 19-20, kanskje.
(Noe sånt).
Og så lå vi hele kvelden, og hørte, på folk fra Oddane Sand camping, (var det vel muligens), som gikk ned Blombakken, (og prata livlig med hverandre).
(For de skulle på noe festivitas, nede i Nevlunghavn, (som TV-Norge sier, (de lokale sier vel havna)).
Det er mulig at de skulle se på sankthans-bålene, (eller noe lignende).
Noe sånt).
Og da prøvde jeg å trøste Pia.
(Siden at vi måtte ligge, i ‘skamme-kammerset’, liksom).
Og jeg begynte å fortelle om, hvor mye bedre det var, hos min far og dem, (cirka ti mil lenger nord, i Strømm/Svelvik).
Og at der ville vi fått brus og potetgull og godteri hver dag, osv.
(Noe sånt).
For at vi en sankthansaften, fikk lov til, å døgne liksom, (sommeren 1977 muligens).
Og så den nesten sankthansaftenen, så måtte vi legge oss, rekordtidlig liksom.
Som noe slags straff, muligens.
(Selv om jeg ihvertfall ikke forstod, hva vi hadde gjort).
Nei, det ga ikke noen mening, (vil jeg si).
Så det var som himmel og helvete, (disse to sankthansaftenene), må jeg nesten si.
Selv om det var litt kjedelig, å vake også.
Man ble litt kald, selv om man etterhvert fikk varmen, (og etterhvert så ble det som noe artig/hyggelig, å vake, (på denne øya, sammen med masse andre ‘vake-folk’), vil jeg si).
(Det var en fin naturopplevelse, må jeg si.
Når man ble vant til å sitte der, på fjellet, (og se på/utover sjøen), var det vel.
Og kulda vendte man seg til.
Hvis det ikke var sånn, at sola kom opp, og begynte å varme litt.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På den tida, (sommeren 1975), som min morfar, kjøpte dette huset, i Blombakken.
Så bodde min mor, min stefar, Pia og jeg, i en hytte, ute i Brunlanes.
(Kanskje 10-15 minutter å kjøre, fra Nevlunghavn).
Og vi hadde ikke bad, på den hytta, (sånn som jeg husker det).
Men vi besøkte bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, hver søndag, da.
Og da var det meninga, at vi skulle bade, hos dem.
Og det skjedde vel kanskje en gang.
(Noe sånt).
Så det skeiva ut.
(Selv om vi fikk fin/omstendelig søndagsmiddag, (med dessert), og måtte gå søndagstur, hver søndag.
For å si det sånn).
Og muligens fordi at det ikke funka, å bade, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.
Så dro min mor med Pia og meg, til Oddane Sand camping, litt før eller etter sesongen.
Og da var Pia og jeg aleine der.
Og vi hadde på oss badetøy, (husker jeg).
Og vi skulle muligens bade, da.
(Dette var muligens mens vi bodde, i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Hvor vi bodde, fra våren 1976 til våren 1978.
Noe sånt).
Og da fant jeg en glassmanet, (på stranda).
Som jeg kasta, (som en snøball nesten), på ryggen, til Pia.
(Som prøvde å løpe litt sikk-sakk vel, en stund.
Men jeg venta, til at jeg hadde stilt inn siktet, på ‘lock’ liksom, på ‘Top Gun-vis’.
Og glassmaneten bare forsvant, og ble en flekk/masse, på ryggen til Pia.
(Noe sånt).
Så det var litt morsomt, (må man vel si).
(Dette var på den sida av stranda, som var nærmest vaktbua/’Forsvaret-fjellet’.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Ved siden av Oddane Sand, så ligger stranda Gurvika, (som er cirka like fin, må man vel si).
Og det er en strand/feriested, for tilbakestående/hjerneskadde.
Og av en eller annen grunn, så pleide bestemor Ingeborg, å feire sine fødselsdager, i et forsamlingslokale, i Guvika.
(Etter at hu hadde bodd i ti år cirka, i et rekkehus, i Stavern.
Etter at hu solgte ‘slottet’ i Blombakken billig, etter at min morfar døde, våren 1985, (var det vel).
Og så fikk hu en eldreleilighet, (av Larvik kommune), i Skoleveien.
Et steinkast unna Blombakken.
For Ingeborg måtte selge rekkehus-leiligheten i Stavern.
I forbindelse med at onkel Martin gikk konkurs med sitt fiskedam-prosjekt, i Spydeberg.
Virka det som for meg, fra bestemor Ingeborg sitt testamente.
For å si det sånn).
Og sommeren 1997.
Så jobba jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Og så hadde butikksjef Kristian Kvehaugen ferie.
Men ‘Gokk-Hilde’ jobba en ledervakt, (en lørdag).
Og da var jeg i bestemor Ingeborg sin bursdag, (dratt med av min mor, noe min lillesøster Pia også var).
Og dagen etter, (min mor spanderte rom, på gjestegiveriet, nede i havna).
Så skulle vi på stranda, (det vil si Gurvika).
Og da gikk jeg over fjellet, til Oddane Sand.
Og så kjøpte jeg 8-10 iskrem.
Til min kusine Rahel blant annet, (som er født i 1978, så hu fylte nitten år, det året, og hu hadde med seg flere venninner på samme alder, blant annet ei Anne Tismer, (ei tysk skuespillerinne vel)).
(Rahel har sveitsisk far.
Og har bodd i Sveits og Tyskland hele livet.
For å si det sånn).
Og de lå og solte seg toppløse, og ville ha is, når jeg kom med alle iskremene.
(Tante Ellen sa at hu ikke trengte å få is.
For det ble en iskrem for lite.
For en venninne av tante Ellen fikk også is, vel.
Samt min mor og min søster, (og muligens min søster sin mulatt-sønn Daniel).
Men jeg kunne latt Ellen få min is.
Men hu sa hu ikke trengte å få is da.
For å si det sånn).
Og poenget var.
At da svømte Rahel og henne tyske venninne Anne Tismer og hennes danske venninne Sophia Legind, (var det vel), til en øy, (som de visste om), hvor de skulle et eller annet.
(De lå jo toppløse på Gurvika.
Så de skulle kanskje få bort bikini-skillet, (og også sole seg ‘bunn-løse’).
Hvis ikke de var lesber, og skulle lesbe litt.
Hva vet jeg).
Men poenget er, at det finnes visst en øy, som man kan svømme til, (for å gjemme seg litt bort), rett utafor Oddane Sand/Gurvika.
Men det er mulig, at de har nevnt den øya, i TV-serien.
(Jeg har ikke sett alle episodene).
Det var muligens sånn, at bestemor Ingeborg visste om, denne øya.
Og så fortalte hu om den øya, til tante Ellen.
Som så fortalte om den øya, til sin datter Rahel, (og hennes venninner), på tysk.
(Noe sånt).
Og da jeg dro tilbake til Oslo, på søndagen.
Så måtte jeg dra oppom Rimi Bjørndal, husker jeg.
For å ta melke- og brød-bestillingene, for ‘Gokk-Hilde’.
For det hadde ikke hu lært å ta, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I den TV-serien, (Ja vi elsker camping Oddane Sand).
Så kan man også se en hule, (i vignetten, eller noe sånt, var det vel).
Og den hulen var min morfar Johannes veldig fascinert av, (på midten av 70-tallet), husker jeg.
Han viste oss hulen, (som lå like ved innkjørselen til Oddane Sand camping), på en av de første søndagsturene våre.
(Husker jeg).
Og det er mulig, at min morfar, holdt kåseri, (på NRK radio), om denne hulen.
(Han hadde ihvertfall, et kåseri, som het: ‘Don Pedros hule’, (eller noe lignende), på slutten av 70-tallet, (som NRK nå ikke finner i sitt arkiv).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn.
(Som jeg har blogget om tidligere).
At våren 1985.
(Like etter at min morfar Johannes døde i Spania).
Så hadde bestemor Ingeborg invitert min lillesøster Pia og meg, til Blombakken.
Og da hadde jeg med en billig metalldetektor, (som jeg hadde kjøpt på postordre).
Og da gikk jeg litt, på Oddane Sand, (sammen med Pia), og lette etter mynter.
Men i det TV-programmet, (Ja vi elsker camping Oddane Sand), så ser man jo, at de renser sanda, (på stranda), med en gravemaskin.
Så det hadde kanskje vært smartere, å lett med metalldetektor, på Mølen, (en drøyt steinkast unna).
For der fantes det visst vikinggraver, med en del metall-skatter i.
(Noe sånt).
Men det visste ikke jeg, på den tida.
Og bestemor Ingeborg klarte muligens, å forklare om sånt, til tante Ellen.
(Som med den ‘hemmelige’ øya, som min kusine Rahel og de svømte til, fra Gurvika.
Sommeren 1997).
Men bestemor Ingeborg, var kanskje litt for nedtrykt, på grunn av bestefar Johannes sin død, i den ‘metalldetektor-ferien’.
Så hu klarte kanskje ikke, å forklare meg, om hvor jeg burde gå og lete, med metalldetektoren, (som mer eller mindre var en ny oppfinnelse på den tida).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det kan også ha vært onkel Martin, (som ennå ikke hadde forlatt redet ordentlig, på midten av 70-tallet, så han har bodd i Blombakken/Nevlunghavn, i ferier fra internat-skogbruk-skole osv., var det vel muligens).
(Martin hadde soverommet, som var på motsatt side av huset.
Fra bestemor Ingeborg sitt soverom.
Sånn som jeg husker det.
Og der hadde Martin platespiller osv., (husker jeg, fra en jul, på midten av 70-tallet).
For Martin hadde kjøpt en singel til meg, (‘Andungen Kvakk-Kvakk’), i julegave, som vi hørte på, på Martin sitt rom, den nevnte jula, husker jeg).
Som har visst om, den nevnte øya.
Og så har han forklart om den øya, til Ellen og/eller Rahel.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn.
At da jeg fikk metalldetektor, (i 1984 eller 1985).
Så hadde jeg bodd, i cirka 5-6 år, hos min far, på Berger.
(Jeg flytta fra min mor, (til min far), høsten 1979.
Og min far flytta ned til Haldis Humblen, våren 1980.
Og jeg bodde så aleine, (på Bergeråsen), fram til min søster Pia flytta opp til meg, (fra Haldis og dem), høsten 1988.
Var det vel muligens.
Så jeg bodde altså aleine, på Bergeråsen, (som gutt), i cirka 8-9 år.
For å si det sånn).
Og min far var en god del på fjorden, om somrene.
Og jeg fikk noen ganger styre båten.
Blant annet en gang, (før Pia flytta til Bergeråsen/Haldis, våren/sommeren 1982 vel).
Da min far, hans samboer Haldis, hennes datter Christell, og meg.
Vi dro med båt, til øya Mølen, (utafor Holmestrand), for å besøke min fars regnskapsfører, (som telta, på Mølen, om somrene).
Så Mølen for meg, er en øy, utafor Holmestrand.
Så hvis bestemor Ingeborg, (som var danskfødt, og aldri lærte seg å prate norsk), prøvde å forklare om stranda Mølen, (blir det vel), bortafor Oddane Sand camping.
Så ville nok ikke jeg være helt med.
Siden at det finnes flere Mølen.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det er også sånn.
At jeg har sett litt, etter onkel Håkon, (min fars yngre bror), og tante Tone.
Når jeg har sett på dette TV-programmet.
(‘Ja vi elsker camping Oddane Sand’.
Det er vel forresten snakk om reprise-sendinger.
Som TV Norge sender nå i ‘agurk-tida’.
Men jeg har jo bodd i England, i mange år, osv.
Samt på vandrerhjem i Trondheim, osv.
Så jeg har ikke hatt TV, (i Norge), på mange år.
For å si det sånn).
For sommeren 1996.
Så skulle jeg, på bil-ferie, (jeg hadde nettopp fått lappen og jeg hadde også kjøpt min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (og Glenn Hesler), sin brukte Toyota HiAce, som Øystein hadde fått kjøpt billig fra Tetra Pak, en del år tidligere, siden at begge hans foreldre, jobba for det firmaet).
Og min søster Pia sa at min mor, (i Tønsberg/Borgheim), ville at jeg skulle kjøre innom henne.
(På vei til Sørlandet/Danmark.
Jeg så an litt hvor god råd jeg hadde, (angående hvor langt jeg skulle kjøre).
Jeg ville bare ha et avbrekk fra Rimi Bjørndal/Oslo.
For å si det sånn).
Og mora mi sa, at bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), ville at jeg skulle besøke henne, (noen dager).
Og da bodde jeg på et gjesterom, som bestemor Ingeborg hadde, i eldre-leiligheten sin, (i Skoleveien), i Nevlunghavn.
Og på dagtid, så dro jeg da, litt til stranda, (Oddane Sand camping).
Og en gang, mens jeg gikk, fra butikken til stranda, (var det vel).
Så møtte jeg en kjent person.
Og det var onkel Håkon.
Og han og Tone hadde slutta å feriere i Danmark, (og Bulgaria/Øst-Europa), sa han.
Og de hadde valgt Nevlunghavn og Oddane Sand, som nytt feriemål.
(Selv om min mors slekt/foreldre, hadde bodd der, mer eller mindre, siden midten av 70-tallet.
Og Nevlunghavn er liksom et av mine ‘smultron-steder’, da.
Som de sier, i Sverige).
Og Håkon dro meg med, bort til forteltet, hvor jeg fikk en øl, av Tone, (var det vel).
Og jeg dro så på bil-ferie, til Løkken, (i Danmark).
Og dro innom mitt ‘gromgutt-sted/territorium’ Roksvoll, på Sand, på vei tilbake til Oslo/St. Hanshaugen.
Og da var ‘Ågot-huset’ fraflyttet.
Og da fikk jeg litt sjokk/bakoversveis, (husker jeg).
For Roksvoll/Sand var også et av mine ‘smultron-steder’.
Hvor jeg mer eller mindre hadde vokst opp, (og var gromgutt), for å si det sånn.
Og det at min farmor Ågot, hadde flytta, til Svelvik sykehjem.
Det fortalte ikke onkel Håkon meg, (i Nevlunghavn), uka før, (var det vel antagelig).
(Selv om vi satt og prata, i en time kanskje, (om forskjellige tema), i teltet til han og Tone.
For å si det sånn).
Men jeg dro innom Rimi Skjønhaug, (i Svelvik), på vei til Oslo.
(For jeg var en ambisiøs Rimi-leder.
Som likte å kikke litt, (mens jeg handla), i andre Rimi-butikker.
For å få inspirasjon, til ting vi kunne forbedre osv., i ‘vår’ Rimi-butikk).
Og onkel Håkon, (som gikk i bar overkropp, på Rimi).
Han sa da, (en uke seinere cirka), at Ågot hadde flytta til sykehjemmet.
Så det var litt rart, at de tømte det huset, (på Roksvoll), bak min rygg, (for innbo osv.).
(Må man vel si).
For jeg er liksom gromgutt der, (som eldste sønn av eldste sønn), og hadde også bruksretten, til det huset/den eiendommen, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Mer om ‘slottet’, (til min mors foreldre), i Nevlunghavn:
https://www.dagbladet.no/kultur/nrk-slettet-manelandingen—forferdelig-synd/71401156
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS.
Her er mer om dette:
Det er visst Kjelsåsspeiderne, som eier denne hytta, i våre dager:
PS 3.
Her har muligens min mor bodd, (i ferier), da hu var liten:
Det står ikke noe om min mormor i gammel grunnbok:
PS 5.
Her er mer om dette:
Etter at min morfar Johannes Ribsskog døde, på midten av 80-tallet.
Så pleide min mormor Ingeborg Ribsskog, å si: ‘Johannes stakkar’.
Og Ingeborg var danskfødt, og lærte seg aldri å snakke norsk, selv etter mer enn 60 år i Norge.
Så bondekonene, i Nevlunghavn/Brunlanes/Stavern/Larvik.
(Som det var mange av på hennes 70 års-dag, 80 års-dag og 85 års-dag.
Må man vel si).
De trodde nok, at hu sa: ‘Johannes stakk av’.
(Siden at de kanskje, ikke hadde så bra språkøre, (eller var så vant til dansk), da.
For å si det sånn).
Og når Ingeborg sa: ‘Erikmann’.
Så hørtes det kanskje ut som Ekmann.
(Siden at dansk er litt utydelig).
Og da tror de nok, at hu mente, han Eik Meisingset, som kjøpte huset til min mormors svigerinne Unse, rett utenfor København, (i Vedbæk), for noe år siden.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
