johncons

Stikkord: Johannes Ribsskog

  • Min grandtante Dagny Braanaas f. Ribsskog, driver og står opp fra de døde, (kan det nesten se ut som). Hm

    https://billiongraves.com/grave/Dagny-Ribsskog-Braanaas/28537766

    PS.

    Jeg lurte først på, hva den teksten nederst på gravsteinen skulle bety.

    (Det leste jeg først som: ‘I KOK 13. 13’.

    Men jeg tenker nå, at det kanskje betyr: ‘I Korinterne 13. 13.’.

    Det vil si noe fra bibelen.

    Hm.

    Eller om det skal være: ‘Første korinterbrev 13. 13.’.

    Hm).

    Men så så jeg de hendene på bildet.

    Og det er vel på grensen til gravskjending, å tulle sånn, på en grav.

    (Må man vel si).

    Det er en ting, å ta bilde.

    (For å si det sånn).

    Men å drive å ta sånn på gravplassen.

    Det er kanskje ikke det helt store.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.bible.com/no/bible/102/1CO.13.13.NB

    PS 3.

    Jeg har jo blogget om, (for noen dager siden).

    At min grandtante Dagny, kanskje var mor til min morfar Johannes, (sin yngste bror).

    For hu var kanskje litt for kjærlig, mot sin onkel Asmund/Osmund Ribsskog, (som døde ung).

    Og når hu hyller kjærligheten, (og første korinterbrev 13. 13.), så mye.

    (Som man kan se på graven hennes).

    Så var det kanskje, at hu la igjen, et lite hint, (om det med hennes onkel Asmund osv.), da hu døde.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard hadde visst ikke vært seg selv, da tante Ellen ble født, og hu passa min mor, (som var den eldste).

    Det var visst uoppvaskede kjeler overalt, (ifølge min mormor Ingeborg Ribsskog, som var danskfødt).

    (Noe sånt).

    Og det var visst mye konflikter og uvennskap, i Ribsskog-slekten.

    (Også ifølge min mormor).

    Så det må ha vært et eller annet, (som mer eller mindre var hemmelig), i Ribsskog-slekten.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Mer om min grandtante Dagny, (som først var gift, med en Holmsen):

    https://www.myheritage.no/person-1000192_67419522_67419522/dagny-holmsen-fodt-ribsskog#

  • Min morfars kusine Brynhild Bleken, (datter av Arbeiderpartiet-stortingsrepresentant og Trondheim-ordfører Ole Konrad Ribsskog og mor til den kjente kunstmaler Håkon Bleken), har skrevet en bok, om sin oppvekst, i Trondheim

    https://www.nb.no/items/4bb9162081f5d60db9d7087e2cc873d7?page=0&searchText=”brynhild%20bleken”

    PS.

    Min oldefars bror Ole Konrad Ribsskog var sosialist.

    Men disse hadde likevel hushjelp, (skriver datteren Brynild Bleken f. Ribsskog).

    Så hva forskjellen mellom sosialister og borgerlige egentlig var.

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er muligens litt morsomt, at boken til Brynhild Bleken, (min morfars kusine), er illustrert, av en Jan O. Henriksen.

    Og ikke av Brynhild Bleken f. Ribsskog sin kjente kunstmaler-sønn Håkon Bleken.

    Men han ble kanskje refusert, (eller hva det heter), av mora.

    Som kanskje syntes, at bildene til Håkon Bleken, ikke var ‘jordnære’ nok.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min oldefar Johan Ribsskog var visst plaget av sykdom, mens han jobbet som lærer, i Asak/Leirsund i Skedsmo. (Fra Akershus 15. desember 1908)

    PS.

    Noen dager/uker etter at min morfar Johannes Ribsskog døde, i Spania, våren 1985.

    Så ‘innkalte’ min mormor Ingeborg, (som egentlig var fra Danmark), min lillesøster Pia og meg, til et feriebesøk, (muligens i pinsen), i min mors foreldre sitt hus, (i Blombakken), i Nevlunghavn.

    Og da fortalte vår mormor oss, (blant annet), at vår oldefar Johan, hadde vært, så veldig melankolsk.

    Han lengtet visst så mye tilbake, til havet/Flatanger/Trøndelag.

    At vår oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, skrev et dikt om dette, (som visst ble trykket, i et eller annet dame-magasin, (eller noe lignende), ifølge bestemor Ingeborg).

    Så det er mulig, at min oldefar Johan, led av sykelig melankoli, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn.

    At da min morfar Johannes, var rådmann, i Stokmarknes/Hadsel, på 50/60-tallet.

    (Han var visst Hadsel kommune sin første rådmann.

    Har jeg lest et sted).

    Så var han sykmeldt, en tid.

    (Han tålte visst ikke mørketiden der oppe.

    Sa min mormor Ingeborg en gang.

    Noe sånt).

    Og da var det visst en rådmann Glad, som hadde overtatt, som vikar, (for min morfar), ettersom jeg har sett, på ‘det digitale Nasjonalbiblioteket’/’Bokhylla’/’Aviskurven’/’Nettbiblioteket’.

    Og min morfar måtte være hjemme, sammen med bestemor Ingeborg, hans to døtre (min mor og tante Ellen), samt onkel Martin (som var minstemann), da.

    (For å si det sånn).

    I lille Stokmarknes.

    (Som kun hadde en gate, (på den tida).

    Ifølge min mor, på 70-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • I TV-serien Ja vi elsker camping Oddane Sand, (på TV Norge), så kan man se min mors foreldre sitt hus, i Nevlunghavn, (som de eide, fra midten av 70-tallet til midten av 80-tallet)

    PS.

    Det var huset på bildet ovenfor, som Aftenposten kalte et lite hus, (på første halvdel av 80-tallet vel).

    (Noe jeg har klaget på, til PFU).

    Men det man ikke kan se, på bildet ovenfor.

    Det er at det huset, også er bygget sammen, med et tidligere bryggerhus.

    (På den motsatte siden av huset, fra min morfars soverom).

    Så det huset er muligens teknisk sett, et slags slott.

    (Noe sånt).

    Det huset har ihvertfall, en slags fløy, (det tidligere bryggerhuset, som min mors foreldre fikk min stefar Arne Thomassen til å gjøre om til en peisestue).

    (På midten av 70-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En sankthansaften, på 70-tallet.

    Så rodde bestefar Johannes ut til en øy, (utafor Nevlunghavn).

    (Med min mor, Pia og meg, i båten.

    Bestemor Ingeborg, (og Arne Thomassen), skulle ikke være med.

    Av en eller annen grunn).

    Og så vaket vi, (muligens den kristne tradisjonen jonsvake), helt til morgenkvisten, (for å si det sånn), når det ble lyst nok, til å ro tilbake.

    Og så leste vel min morfar, fra sin barnebok: ‘Mannen i skogen’, (som han var halvveis ferdig med kanskje, på den her tida), da vi kom tilbake, til huset i Blombakken.

    Så Pia og jeg la oss vel ikke, før klokka 4-5 om natta, vel.

    (Noe sånt).

    Og så en sankthansaften, et eller to år seinere.

    (Muligens sommeren 1978).

    Så måtte Pia og jeg, gå og legge oss, (i kammerset ‘vårt’), klokka 19-20, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og så lå vi hele kvelden, og hørte, på folk fra Oddane Sand camping, (var det vel muligens), som gikk ned Blombakken, (og prata livlig med hverandre).

    (For de skulle på noe festivitas, nede i Nevlunghavn, (som TV-Norge sier, (de lokale sier vel havna)).

    Det er mulig at de skulle se på sankthans-bålene, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Og da prøvde jeg å trøste Pia.

    (Siden at vi måtte ligge, i ‘skamme-kammerset’, liksom).

    Og jeg begynte å fortelle om, hvor mye bedre det var, hos min far og dem, (cirka ti mil lenger nord, i Strømm/Svelvik).

    Og at der ville vi fått brus og potetgull og godteri hver dag, osv.

    (Noe sånt).

    For at vi en sankthansaften, fikk lov til, å døgne liksom, (sommeren 1977 muligens).

    Og så den nesten sankthansaftenen, så måtte vi legge oss, rekordtidlig liksom.

    Som noe slags straff, muligens.

    (Selv om jeg ihvertfall ikke forstod, hva vi hadde gjort).

    Nei, det ga ikke noen mening, (vil jeg si).

    Så det var som himmel og helvete, (disse to sankthansaftenene), må jeg nesten si.

    Selv om det var litt kjedelig, å vake også.

    Man ble litt kald, selv om man etterhvert fikk varmen, (og etterhvert så ble det som noe artig/hyggelig, å vake, (på denne øya, sammen med masse andre ‘vake-folk’), vil jeg si).

    (Det var en fin naturopplevelse, må jeg si.

    Når man ble vant til å sitte der, på fjellet, (og se på/utover sjøen), var det vel.

    Og kulda vendte man seg til.

    Hvis det ikke var sånn, at sola kom opp, og begynte å varme litt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På den tida, (sommeren 1975), som min morfar, kjøpte dette huset, i Blombakken.

    Så bodde min mor, min stefar, Pia og jeg, i en hytte, ute i Brunlanes.

    (Kanskje 10-15 minutter å kjøre, fra Nevlunghavn).

    Og vi hadde ikke bad, på den hytta, (sånn som jeg husker det).

    Men vi besøkte bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, hver søndag, da.

    Og da var det meninga, at vi skulle bade, hos dem.

    Og det skjedde vel kanskje en gang.

    (Noe sånt).

    Så det skeiva ut.

    (Selv om vi fikk fin/omstendelig søndagsmiddag, (med dessert), og måtte gå søndagstur, hver søndag.

    For å si det sånn).

    Og muligens fordi at det ikke funka, å bade, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.

    Så dro min mor med Pia og meg, til Oddane Sand camping, litt før eller etter sesongen.

    Og da var Pia og jeg aleine der.

    Og vi hadde på oss badetøy, (husker jeg).

    Og vi skulle muligens bade, da.

    (Dette var muligens mens vi bodde, i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Hvor vi bodde, fra våren 1976 til våren 1978.

    Noe sånt).

    Og da fant jeg en glassmanet, (på stranda).

    Som jeg kasta, (som en snøball nesten), på ryggen, til Pia.

    (Som prøvde å løpe litt sikk-sakk vel, en stund.

    Men jeg venta, til at jeg hadde stilt inn siktet, på ‘lock’ liksom, på ‘Top Gun-vis’.

    Og glassmaneten bare forsvant, og ble en flekk/masse, på ryggen til Pia.

    (Noe sånt).

    Så det var litt morsomt, (må man vel si).

    (Dette var på den sida av stranda, som var nærmest vaktbua/’Forsvaret-fjellet’.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Ved siden av Oddane Sand, så ligger stranda Gurvika, (som er cirka like fin, må man vel si).

    Og det er en strand/feriested, for tilbakestående/hjerneskadde.

    Og av en eller annen grunn, så pleide bestemor Ingeborg, å feire sine fødselsdager, i et forsamlingslokale, i Guvika.

    (Etter at hu hadde bodd i ti år cirka, i et rekkehus, i Stavern.

    Etter at hu solgte ‘slottet’ i Blombakken billig, etter at min morfar døde, våren 1985, (var det vel).

    Og så fikk hu en eldreleilighet, (av Larvik kommune), i Skoleveien.

    Et steinkast unna Blombakken.

    For Ingeborg måtte selge rekkehus-leiligheten i Stavern.

    I forbindelse med at onkel Martin gikk konkurs med sitt fiskedam-prosjekt, i Spydeberg.

    Virka det som for meg, fra bestemor Ingeborg sitt testamente.

    For å si det sånn).

    Og sommeren 1997.

    Så jobba jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og så hadde butikksjef Kristian Kvehaugen ferie.

    Men ‘Gokk-Hilde’ jobba en ledervakt, (en lørdag).

    Og da var jeg i bestemor Ingeborg sin bursdag, (dratt med av min mor, noe min lillesøster Pia også var).

    Og dagen etter, (min mor spanderte rom, på gjestegiveriet, nede i havna).

    Så skulle vi på stranda, (det vil si Gurvika).

    Og da gikk jeg over fjellet, til Oddane Sand.

    Og så kjøpte jeg 8-10 iskrem.

    Til min kusine Rahel blant annet, (som er født i 1978, så hu fylte nitten år, det året, og hu hadde med  seg flere venninner på samme alder, blant annet ei Anne Tismer, (ei tysk skuespillerinne vel)).

    (Rahel har sveitsisk far.

    Og har bodd i Sveits og Tyskland hele livet.

    For å si det sånn).

    Og de lå og solte seg toppløse, og ville ha is, når jeg kom med alle iskremene.

    (Tante Ellen sa at hu ikke trengte å få is.

    For det ble en iskrem for lite.

    For en venninne av tante Ellen fikk også is, vel.

    Samt min mor og min søster, (og muligens min søster sin mulatt-sønn Daniel).

    Men jeg kunne latt Ellen få min is.

    Men hu sa hu ikke trengte å få is da.

    For å si det sånn).

    Og poenget var.

    At da svømte Rahel og henne tyske venninne Anne Tismer og hennes danske venninne Sophia Legind, (var det vel), til en øy, (som de visste om), hvor de skulle et eller annet.

    (De lå jo toppløse på Gurvika.

    Så de skulle kanskje få bort bikini-skillet, (og også sole seg ‘bunn-løse’).

    Hvis ikke de var lesber, og skulle lesbe litt.

    Hva vet jeg).

    Men poenget er, at det finnes visst en øy, som man kan svømme til, (for å gjemme seg litt bort), rett utafor Oddane Sand/Gurvika.

    Men det er mulig, at de har nevnt den øya, i TV-serien.

    (Jeg har ikke sett alle episodene).

    Det var muligens sånn, at bestemor Ingeborg visste om, denne øya.

    Og så fortalte hu om den øya, til tante Ellen.

    Som så fortalte om den øya, til sin datter Rahel, (og hennes venninner), på tysk.

    (Noe sånt).

    Og da jeg dro tilbake til Oslo, på søndagen.

    Så måtte jeg dra oppom Rimi Bjørndal, husker jeg.

    For å ta melke- og brød-bestillingene, for ‘Gokk-Hilde’.

    For det hadde ikke hu lært å ta, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I den TV-serien, (Ja vi elsker camping Oddane Sand).

    Så kan man også se en hule, (i vignetten, eller noe sånt, var det vel).

    Og den hulen var min morfar Johannes veldig fascinert av, (på midten av 70-tallet), husker jeg.

    Han viste oss hulen, (som lå like ved innkjørselen til Oddane Sand camping), på en av de første søndagsturene våre.

    (Husker jeg).

    Og det er mulig, at min morfar, holdt kåseri, (på NRK radio), om denne hulen.

    (Han hadde ihvertfall, et kåseri, som het: ‘Don Pedros hule’, (eller noe lignende), på slutten av 70-tallet, (som NRK nå ikke finner i sitt arkiv).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn.

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    At våren 1985.

    (Like etter at min morfar Johannes døde i Spania).

    Så hadde bestemor Ingeborg invitert min lillesøster Pia og meg, til Blombakken.

    Og da hadde jeg med en billig metalldetektor, (som jeg hadde kjøpt på postordre).

    Og da gikk jeg litt, på Oddane Sand, (sammen med Pia), og lette etter mynter.

    Men i det TV-programmet, (Ja vi elsker camping Oddane Sand), så ser man jo, at de renser sanda, (på stranda), med en gravemaskin.

    Så det hadde kanskje vært smartere, å lett med metalldetektor, på Mølen, (en drøyt steinkast unna).

    For der fantes det visst vikinggraver, med en del metall-skatter i.

    (Noe sånt).

    Men det visste ikke jeg, på den tida.

    Og bestemor Ingeborg klarte muligens, å forklare om sånt, til tante Ellen.

    (Som med den ‘hemmelige’ øya, som min kusine Rahel og de svømte til, fra Gurvika.

    Sommeren 1997).

    Men bestemor Ingeborg, var kanskje litt for nedtrykt, på grunn av bestefar Johannes sin død, i den ‘metalldetektor-ferien’.

    Så hu klarte kanskje ikke, å forklare meg, om hvor jeg burde gå og lete, med metalldetektoren, (som mer eller mindre var en ny oppfinnelse på den tida).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det kan også ha vært onkel Martin, (som ennå ikke hadde forlatt redet ordentlig, på midten av 70-tallet, så han har bodd i Blombakken/Nevlunghavn, i ferier fra internat-skogbruk-skole osv., var det vel muligens).

    (Martin hadde soverommet, som var på motsatt side av huset.

    Fra bestemor Ingeborg sitt soverom.

    Sånn som jeg husker det.

    Og der hadde Martin platespiller osv., (husker jeg, fra en jul, på midten av 70-tallet).

    For Martin hadde kjøpt en singel til meg, (‘Andungen Kvakk-Kvakk’), i julegave, som vi hørte på, på Martin sitt rom, den nevnte jula, husker jeg).

    Som har visst om, den nevnte øya.

    Og så har han forklart om den øya, til Ellen og/eller Rahel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også sånn.

    At da jeg fikk metalldetektor, (i 1984 eller 1985).

    Så hadde jeg bodd, i cirka 5-6 år, hos min far, på Berger.

    (Jeg flytta fra min mor, (til min far), høsten 1979.

    Og min far flytta ned til Haldis Humblen, våren 1980.

    Og jeg bodde så aleine, (på Bergeråsen), fram til min søster Pia flytta opp til meg, (fra Haldis og dem), høsten 1988.

    Var det vel muligens.

    Så jeg bodde altså aleine, på Bergeråsen, (som gutt), i cirka 8-9 år.

    For å si det sånn).

    Og min far var en god del på fjorden, om somrene.

    Og jeg fikk noen ganger styre båten.

    Blant annet en gang, (før Pia flytta til Bergeråsen/Haldis, våren/sommeren 1982 vel).

    Da min far, hans samboer Haldis, hennes datter Christell, og meg.

    Vi dro med båt, til øya Mølen, (utafor Holmestrand), for å besøke min fars regnskapsfører, (som telta, på Mølen, om somrene).

    Så Mølen for meg, er en øy, utafor Holmestrand.

    Så hvis bestemor Ingeborg, (som var danskfødt, og aldri lærte seg å prate norsk), prøvde å forklare om stranda Mølen, (blir det vel), bortafor Oddane Sand camping.

    Så ville nok ikke jeg være helt med.

    Siden at det finnes flere Mølen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det er også sånn.

    At jeg har sett litt, etter onkel Håkon, (min fars yngre bror), og tante Tone.

    Når jeg har sett på dette TV-programmet.

    (‘Ja vi elsker camping Oddane Sand’.

    Det er vel forresten snakk om reprise-sendinger.

    Som TV Norge sender nå i ‘agurk-tida’.

    Men jeg har jo bodd i England, i mange år, osv.

    Samt på vandrerhjem i Trondheim, osv.

    Så jeg har ikke hatt TV, (i Norge), på mange år.

    For å si det sånn).

    For sommeren 1996.

    Så skulle jeg, på bil-ferie, (jeg hadde nettopp fått lappen og jeg hadde også kjøpt min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (og Glenn Hesler), sin brukte Toyota HiAce, som Øystein hadde fått kjøpt billig fra Tetra Pak, en del år tidligere, siden at begge hans foreldre, jobba for det firmaet).

    Og min søster Pia sa at min mor, (i Tønsberg/Borgheim), ville at jeg skulle kjøre innom henne.

    (På vei til Sørlandet/Danmark.

    Jeg så an litt hvor god råd jeg hadde, (angående hvor langt jeg skulle kjøre).

    Jeg ville bare ha et avbrekk fra Rimi Bjørndal/Oslo.

    For å si det sånn).

    Og mora mi sa, at bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), ville at jeg skulle besøke henne, (noen dager).

    Og da bodde jeg på et gjesterom, som bestemor Ingeborg hadde, i eldre-leiligheten sin, (i Skoleveien), i Nevlunghavn.

    Og på dagtid, så dro jeg da, litt til stranda, (Oddane Sand camping).

    Og en gang, mens jeg gikk, fra butikken til stranda, (var det vel).

    Så møtte jeg en kjent person.

    Og det var onkel Håkon.

    Og han og Tone hadde slutta å feriere i Danmark, (og Bulgaria/Øst-Europa), sa han.

    Og de hadde valgt Nevlunghavn og Oddane Sand, som nytt feriemål.

    (Selv om min mors slekt/foreldre, hadde bodd der, mer eller mindre, siden midten av 70-tallet.

    Og Nevlunghavn er liksom et av mine ‘smultron-steder’, da.

    Som de sier, i Sverige).

    Og Håkon dro meg med, bort til forteltet, hvor jeg fikk en øl, av Tone, (var det vel).

    Og jeg dro så på bil-ferie, til Løkken, (i Danmark).

    Og dro innom mitt ‘gromgutt-sted/territorium’ Roksvoll, på Sand, på vei tilbake til Oslo/St. Hanshaugen.

    Og da var ‘Ågot-huset’ fraflyttet.

    Og da fikk jeg litt sjokk/bakoversveis, (husker jeg).

    For Roksvoll/Sand var også et av mine ‘smultron-steder’.

    Hvor jeg mer eller mindre hadde vokst opp, (og var gromgutt), for å si det sånn.

    Og det at min farmor Ågot, hadde flytta, til Svelvik sykehjem.

    Det fortalte ikke onkel Håkon meg, (i Nevlunghavn), uka før, (var det vel antagelig).

    (Selv om vi satt og prata, i en time kanskje, (om forskjellige tema), i teltet til han og Tone.

    For å si det sånn).

    Men jeg dro innom Rimi Skjønhaug, (i Svelvik), på vei til Oslo.

    (For jeg var en ambisiøs Rimi-leder.

    Som likte å kikke litt, (mens jeg handla), i andre Rimi-butikker.

    For å få inspirasjon, til ting vi kunne forbedre osv., i ‘vår’ Rimi-butikk).

    Og onkel Håkon, (som gikk i bar overkropp, på Rimi).

    Han sa da, (en uke seinere cirka), at Ågot hadde flytta til sykehjemmet.

    Så det var litt rart, at de tømte det huset, (på Roksvoll), bak min rygg, (for innbo osv.).

    (Må man vel si).

    For jeg er liksom gromgutt der, (som eldste sønn av eldste sønn), og hadde også bruksretten, til det huset/den eiendommen, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Mer om ‘slottet’, (til min mors foreldre), i Nevlunghavn:

    http://johncons.angelfire.com/bilder.html

  • Min mors foreldre, hadde visst hytte i Nittedal, (hvor min morfar jobba som kontorsjef, før han ble rådmann i Hadsel)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det er visst Kjelsåsspeiderne, som eier denne hytta, i våre dager:

    PS 3.

    Her har muligens min mor bodd, (i ferier), da hu var liten:

    PS 4.

    Det står ikke noe om min mormor i gammel grunnbok:

    PS 5.

    Her er mer om dette:

  • Johannes stakk av

    Etter at min morfar Johannes Ribsskog døde, på midten av 80-tallet.

    Så pleide min mormor Ingeborg Ribsskog, å si: ‘Johannes stakkar’.

    Og Ingeborg var danskfødt, og lærte seg aldri å snakke norsk, selv etter mer enn 60 år i Norge.

    Så bondekonene, i Nevlunghavn/Brunlanes/Stavern/Larvik.

    (Som det var mange av på hennes 70 års-dag, 80 års-dag og 85 års-dag.

    Må man vel si).

    De trodde nok, at hu sa: ‘Johannes stakk av’.

    (Siden at de kanskje, ikke hadde så bra språkøre, (eller var så vant til dansk), da.

    For å si det sånn).

    Og når Ingeborg sa: ‘Erikmann’.

    Så hørtes det kanskje ut som Ekmann.

    (Siden at dansk er litt utydelig).

    Og da tror de nok, at hu mente, han Eik Meisingset, som kjøpte huset til min mormors svigerinne Unse, rett utenfor København, (i Vedbæk), for noe år siden.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mora til Håkon Bleken var min morfars kusine Brynhild Ribsskog

    https://tv.nrk.no/serie/mitt-liv/sesong/2/episode/7/avspiller

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500843-info

    PS 2.

    Min morfars kusine var visst veldig interessert i kunst:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 3.

    Mer om min morfars kusine, (og hennes arkitekt-ektemann):

    (Samme link som ovenfor).

    PS 4.

    Min morfars kusine hadde visst tatt over all oppdragelsen, (av min mors tremenninger):

    PS 5.

    Håkon Bleken sier i TV-programmet, at hans far var veldig streng/gammeldags.

    Til forskjell fra hans mor, (min morfars kusine Brynhild Ribsskog).

    Og min morfar Johannes var også veldig mild, (må man vel si).

    Han sa en gang til meg, (i Nevlunghavn, rundt midten av 70-tallet): ‘Du din tater, du din røver’.

    Men jeg tok det bare som noe morsomt/skøy, (min morfar kunne bli oppfattet som en tøysekopp).

    Og tok det ikke, som kjefting.

    Men det var kanskje fordi, at min morfar, var mye mildere, (og mer avrundet), enn min mormor, (og min mor), for eksempel.

    Så jeg tok det ikke til meg.

    Men det er mulig, at min morfar, var så mild, at han ikke klarte, å kjefte, (sånn at jeg våkna av det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Min morfar prata aldri med meg, om sin slekt.

    Annet en da hans datter Ellen, fikk en datter, i Sveits.

    Da fortalte Ingeborg og Johannes, at tante Ellen hadde fått en datter, som het Rakel Maria.

    (Dette må ha vært i 1978).

    Og det viste seg etterhvert, at det var feil.

    De hadde lest tante Ellen sin kråketær feil.

    Det riktige navnet, (på min yngre kusine), var Rahel Maria.

    (For å si det sånn).

    Og det var også Ingeborg som sa dette ‘Rakel Maria’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var ikke min morfar.

    (Selv om han kanskje stod ved siden av, og nikket, (eller hørte på).

    For å si det sånn).

    Etter at jeg flytta til min far, som niåring, i 1979.

    Så hadde jeg ikke så mye med min morfar å gjøre.

    Men han lærte min lillesøster Pia og meg, å spille sjakk, (først kinasjakk).

    Dette var i Blombakken, i Nevlunghavn.

    Og jeg var vel 6-7 år gammel, da min morfar lærte meg å spille sjakk.

    (Jeg husker at min lillesøster Pia og jeg, spilte sjakk, (mot hverandre), på biblioteket i Larvik, (da det lå i samme bygg som Munken kino), våren/sommeren 1978.

    Og vi hadde da ganske nylig lært å spille sjakk, (i Nevlunghavn).

    Men vi spilte litt feil.

    For vi glemte, (eller om det var Pia som hadde glemt det), at bonden slo på skrått.

    Så vi spilte med, at bøndene, slo rett fram.

    Eller, Pia spilte vel sånn.

    Og så prøvde jeg, å lære Pia, at bøndene slo på skrått, (og ikke rett fram).

    Eller om det var sånn, at bestefar Johannes, lærte oss dette, neste gang vi var i Nevlunghavn.

    Noe sånt).

    Og så var jeg kanskje 5-6 år gammel, da han lærte meg å spille kinasjakk.

    (Noe sånt).

    Og min morfar, (og min mor), lærte meg også å spille Ludo.

    På en hytteferie, til Telemark, påsken 1978.

    (Kan det kanskje ha vært).

    Og moren min var også der, da jeg lærte å spille kinasjakk, (vi spilte ofte på gulvet, i TV-stua, i Nevlunghavn, mener jeg å huske).

    Men da Pia og jeg lærte å spille sjakk, (av bestefar Johannes), så var ikke min mor der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og ellers så pleide min morfar å vise, (det kan vel ha vært sommeren 1975), hvor mye arbeid, han hadde fått gjort, i hagen, (han bygget en bro over en bekk osv.), i Nevlunghavn.

    Og han leste, (for Pia og meg), fra en barnebok, (en slags eventyrbok, med handling fra de norske skoger), som het: ‘Mannen i skogen’.

    (Det kan vel ha vært sommeren 1976.

    Noe sånt).

    Og den boka skrev min morfar, i Nevlunghavn.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og etter at min morfar døde, på midten av 80-tallet.

    Så fikk min mormor meg, (som da gikk på handel og kontor), til å skrive inn den boka, på skrivemaskin, (fra min morfars ‘kladd’).

    Og så kopierte jeg opp boka, (på min fars firma sin kopimaskin, som stod i min farmors hus), i 4-5 eksemplarer.

    (Etter befaling av bestemor Ingeborg.

    For å si det sånn

    Dette var som en blanding, av plikt og en dårlig betalt deltidsjobb.

    Sånn som jeg husker det).

    Og jeg fikk beholde et eksemplar selv.

    (Som muligens ligger, sammen med mine andre ting, (fra de årene jeg bodde i Oslo, fra 1989 til 2004), hos City Selv-Storage.

    Hvis ikke faren min kasta den boka, da han solgte leiligheten ‘min’, (på Bergeråsen), våren 1989.

    Hm).

    Og min morfar, (eller de var vel mest min mor og mormor), lærte også Pia og meg bordskikk.

    (For vi var ofte i Nevlunghavn på søndager.

    Og da lagde bestemor Ingeborg alltid, en slags tradisjonell søndagsmiddag, (i ‘overklasse-stil’ muligens).

    Noe sånt).

    Min mor var også nøye på bordskikk.

    Så Pia og jeg, (eller ihvertfall jeg), syntes at noen av de andre barna, i barnehagen på Halsen, (like ved der Larvik spiller dame-håndballkamper), var noen griser, (i spise-pausene), husker jeg.

    Og vi gikk alltid søndagstur, (gjerne i flere timer), etter maten.

    (I Nevlunghavn).

    Og da pleide bestefar Johannes å forklare om, at det bodde, en kattemann, der og der, (ikke så langt fra der Odd Nerdrum seinere kjøpte hus, (noe min mor fortalte/viste meg, sommeren 1997), ved Omrestranda).

    Og bestefar Johannes forklarte oss, (ikke så langt unna kattemannens hus/gård), at de og de gule blomstene, var fredet.

    (Og på neste søndagstur.

    Så hadde min mor og lillesøster Pia, plukket disse blomstene, (noe de viste meg, bak min morfars rygg).

    For å være jævlige, (eller som et slags opprør mot bestefar Johannes), muligens.

    Noe sånt.

    Dette var mens vi bodde i Mellomhagen, (på Østre Halsen).

    Hvor vi bodde fra våren 1976 til våren 1978.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mer om navnet til min sveitsiske kusine Rahel:

    PS 8.

    Hvis ikke det var sånn her:

    PS 9.

    Det var kanskje derfor, at tante Ellen, inviterte Pia og meg, ned til Sveits, sommeren 1987.

    For hvis ikke, så kunne vi kanskje ha tulla, og sagt, at tante Ellen har to tvillinger, som heter Rahel og Rakel.

    (Noe sånt).

    I tillegg til sin mongolide sønn Joakim.

    Som er/var et år eldre enn meg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette: