En annen ting, som var et problem, når jeg skulle flytte, til Sunderland.
Det var den Jackie Chan DVD-en, til Khaldoon, (fra Rimi Bjørndal).
(Den DVD-en som jeg egentlig ikke hadde hatt lyst til å låne.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Jeg lurte på om jeg skulle dra til den 7-Eleven-butikken, som Khaldoon jobba i, (på Grønland), med DVD-en.
Men jeg bestemte meg for å ikke ta noen unødvendige sjanser, da.
For kunne jeg stole på Khaldoon, liksom?
(Etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).
Så den DVD-en, (eller om det var en VHS-kassett), den ligger sammen med de andre tingene mine, (hos City Self-Storage), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også to boder, i Rimi-bygget.
(En i kjelleren og en på loftet).
Og jeg mener å huske at jeg rydda disse bodene, før jeg flytta.
Ihvertfall så var jeg og så gjennom de, for å se om det var noe jeg skulle ta vare på, av tingene, som jeg hadde, i disse bodene da, (husker jeg).
Og jeg fant den grå ranselen min, (fra det siste året på videregående og som jeg også brukte mens jeg studerte ved NHI vel), i boden på loftet.
(Og oppi den ranselen, så lå vel kryssordprogrammet mitt, (og andre dataprogrammer, som jeg hadde lagd, i sin tid), mener jeg å huske).
Og jeg fant også den 20 tommers Mitsubishi TV-en, som jeg hadde kjøpt, på Spaceworld i Drammen, mens jeg gikk på ungdomsskolen.
(For jeg fikk stipend, (fra Lånekassa), var det vel.
Etter at Kjetil Holshagen, (var det vel), hadde rådet meg til å søke om det, da).
Og den Mitsubishi TV-en, den var sånn, at mange av knappene på den, ikke virket ordentlig, vel.
Sånn at når man hadde sett en stund, på en kanal, så hoppet knappen ut igjen, og man fikk bare se noe slags snø, (eller hva man skal kalle det), på skjermen, da.
(For den TV-en, den fulgte det vel ikke fjernkontroll med, da den var ny).
Men den TV-en, den kjøpte jeg vel, på midten av 80-tallet.
Så den var jo nesten 20 år gammel, i 2004.
Og den TV-en, den hadde jeg jo hatt, mens jeg bodde, på Bergeråsen, også.
Så jeg bestemte meg for det.
(Av en eller annen grunn).
Å ta vare på den TV-en, da.
For den TV-en, den var vel ikke verdt noe.
Så jeg tenkte vel ikke på det, å prøve å selge den TV-en, til han brukthandelen, som blant annet kjøpte min ganske nye 28 tommers Grundig stereo-TV.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
En TV som jeg hadde kjøpt for cirka 4000 kroner vel, (på Elkjøp på Carl Berner), mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jo jobba som, fra høsten 1998 til høsten år 2000).
Så jeg bestemte meg for det, å ta vare på, den Mitsubishi TV-en, da.
(Av sentimentale grunner liksom, må man vel si).
Så den Mitsubishi TV-en, (som jeg også har skrevet om, i Min Bok. vel), den ligger sammen med de andre tingene mine da, hos City Self-Storage.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at mens jeg bodde, på Bergeråsen.
(På 80-tallet).
Så var mora mi på besøk der, en gang.
Og da hadde hu med seg en gave, (til meg), og det var noe slags treskjæring, som bestefar Johannes, (hennes far), hadde laget, mens han levde, da.
(Noe treskjæring, som skulle forestille jomfru Maria, (eller noe sånt), tror jeg).
Og det var ganske fin treskjæring, (må jeg vel si), selv om jeg ikke er religiøs, da.
(Og jeg hadde ikke noe annet, etter morfaren min).
Så den treskjæringa, den pleide jeg å ha stående, enten inni eller oppå en av reolene mine, i Rimi-leiligheten min, (på St. Hanshaugen), da.
Og den treskjæringa, den pakka jeg inn i en genser, (eller om det var noen håndklær, eller noe lignende), mener jeg å huske.
(Før jeg flytta til Sunderland, da).
Sånn at den treskjæringa, (til bestefar Johannes), ikke skulle bli skada, under flyttinga, da.
Så den treskjærings-kunsten, (til bestefar Johannes), den ligger også sammen med de andre tingene mine, hos City Self-Storage, (på Majorstua), da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurte også på om jeg skulle selge bøkene mine, før jeg dro til Sunderland.
Jeg hadde jo samlet litt på bøker, for jeg tenkte at jeg skulle prøve å få meg et biliotek, etterhvert.
(Sånn som onkel Runar hadde, i det store huset sitt, i Son).
Så jeg hadde den nederste hylla, i begge stue-reolene mine, fulle av bøker, da.
Og jeg hadde også en del bøker, i boden, på loftet.
Og dette var bøker, som var etter min mor, da.
Og som jeg hadde fått, da Pia, onkel Martin og jeg, liksom skulle rydde leiligheten til mora mi, etter at hu døde, (i 1999), da.
Men jeg bestemte meg etterhvert, for å ikke selge disse bøkene, da.
(Selv om jeg var innom et antikvariat, i Ullevålsveien vel, husker jeg.
Og spurte om de kjøpte brukte bøker, var det vel.
Noe sånt).
Så jeg stabla bøkene mine, oppi noen banan-kasser, (som jeg vel muligens fant, på lager-rampa, til den Rimi-butikken, som holdt til, i det samme bygget, hvor jeg bodde).
Og så kjørte jeg, utpå kvelden, dagen før jeg skulle flytte, til Sunderland.
Med den leiebilen, fra Bislett Bilutleie.
Med en del ting, (som jeg ikke skulle ha med til England), bort til den lagerboden, (hos City Self-Storage), da.
Og det holdt å kjøre en gang, (mener jeg å huske).
Og jeg fikk fint plass til disse eskene mine, (med for det meste bøker og klær da), i den lagerboden.
(For jeg hadde ganske mange klær, på den her tida, husker jeg.
Og noen av de klærna, som jeg hadde, de var liksom så kule, at jeg sjelden gikk med de, da.
Noe sånt).
Og jeg tok med to kofferter, til Sunderland.
Men likevel, så fikk jeg ikke plass, til alle klærna mine, da.
Og en del ting, kasta jeg bare, i søppel-dunken, som stod utafor Rimi-bygget, (husker jeg).
Jeg kasta blant annet tennstempelet og tennstempelfjæra, til AG-en min.
(De delene som jeg hadde kjøpt, fra USA.
Noen måneder tidligere).
For jeg ville ikke at noen skulle klare å bruke AG-en min, i tilfelle den ble stjålet, fra den lagerboden min, hos City Self-Storage, da.
Så de delene, (som HV-folk hadde måttet sende til Heimevernet, men som jeg etter dette igjen, hadde bestilt, fra USA, etter å ha lest i en nettavis, at det var lov).
De delene, de bare kasta jeg, da.
(Dagen før jeg skulle flytte, til Sunderland).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre ting, som jeg husker, at jeg pakket i banan-kasser, og satte, i den lagerboden, (hos City Self-Storage).
Det var platesamlingen min, (altså vinyl-plater, CD-er og noen kassetter).
Det var gamle kjærestebrev, (fra Nina Monsen, Siri Rognli Olsen og Sari Arokivi, osv.).
Og russekort, (fra russetida mi), osv.
Ting som jeg muligens hadde hatt i en skuff, i leiligheten.
(Hvis jeg ikke hadde lagt disse tingene, i den gamle ranselen min, i boden, på loftet, (og at de lå der noen år), da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig, nå.
Men disse tingene havnet ihvertfall uansett i den boden, hos City Self Storage, til slutt da, (husker jeg)).
Og jeg hadde også et frimerkealbum, da jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette albumet, det var fra 70/80-tallet, da.
Og der hadde jeg sånne spesielle førstedagsbrev osv., som jeg ikke hadde villet selge, da.
(Og som ikke var verdt så mye.
Men de var fra 70-tallet.
Så de hadde litt sentimental verdi, da.
For å si det sånn).
Og i det frimerkealbumet, så lå også det kortet, som min mormors morfar, (var det vel), nemlig Anders Gjedde Nyholm.
Hadde fått av danskekongen.
En gang som min tippoldefar, (som pleide å være en slags forsvarssjef, i Danmark, i mellomkrigstiden), hadde bedt danskekongen, i sin bursdag.
Og jeg husker at det stod på det kortet, (som hadde svart ramme, vel).
At danskekongen ikke kunne dukke opp alltid, når han ble bedt på noe.
For han hadde så mye på programmet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde også et fotoalbum, da jeg bodde, på St. Hanshaugen.
(Hvis jeg husker riktig, ihvertfall).
Og det var et album som jeg hadde hatt, fra den tida jeg bodde, på Bergeråsen.
Det var blant annet bilder av meg selv, under oppveksten, da.
(Blant annet fra ferien til Jugoslavia, sommeren 1980).
Og det var et bilde jeg hadde tatt av en sirkus-elefant en gang, (i Karlstad, på begynnelsen av 80-tallet).
En elefant, som det satt en sirkus-ansatt oppå, (var det vel).
Og som gikk gjennom byen, (Karlstad), for å reklamere for sirkuset, da.
(Noe sånt).
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre ting, som jeg hadde, da jeg bodde på St. Hanshaugen.
(Og som havnet i den lagerboden min, hos City Self-Storage, da).
Det var flere antikke ting, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, (på 80- og 90-tallet, må det vel ha vært).
Det var et blant annet et askebeger av sølv, (uten sølvstempel), som jeg en gang fikk, (i bursdaggave, eller noe sånt, vel), av bestemor Ingeborg.
(Et askebeger som hadde en figur av en Lama på blant annet, vel).
Og det var et gammelt, innrammet fransk kart, over Norge og Sverige, som jeg hadde fått av bestemor Ingeborg, på begynnelsen av 90-tallet, vel.
(I bursdaggave, eller noe sånt, kanskje).
Og det var en gammel bok, av Shakespeare, som jeg en gang fikk, (i bursdaggave, eller noe sånt, vel), av bestemor Ingeborg.
Og over TV-en min, (mens jeg bodde, på St. Hanshaugen), så pleide det å henge en gammel, innrammet tegning, (av et forslag, til blå brannuniformer, for Christiania eller Oslo sitt brannvesen), som jeg hadde funnet, da jeg var med på å tømme et slags skrot-lager, for Forsvarets Overkommando, i 1990, (var det vel).
(Dette har jeg skrevet om, i Min Bok 2.
Det var min tidligere stefar, Arne Thomassen.
Som dro meg med, på den her jobbinga.
Og som sa at jeg kunne beholde det bildet, (som hadde en litt knust ramme), da.
Så jeg redda denne tegningen fra å bli kasta da, må man vel si.
For dette var både helgearbeid og hastearbeid.
Og vel også overtid, for de fleste av oss.
Og vi hadde instruks om å kaste det som ikke var helt, i en container, da.
Så hvis noen andre, (i det sjaue-firmaet, som var med på den her jobbinga), hadde funnet den tegningen, så hadde den nok muligens endt opp i den containeren, da.
Siden glasset i ramma, (til den tegningen), hadde blitt knust, da.
Det var vel antagelig derfor, at denne ganske fine tegningen, hadde havnet, på dette skrot-lageret, (må man vel kalle det), da).
Og alle disse fine, antikke tingene.
De havnet, (sammen med det tidligere nevnte sølv-ølkruset, som jo også var antikk), i den nevnte lagerboden min, hos City Self-Storage, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også en blå adressebok, (som jeg faktisk hadde rappa, på Lyches bokhandel, i Gågata, i Drammen, det året, som jeg var russ).
Og i den boka, så hadde jeg blant annet adressen til min tidligere klassekamerat, (fra russeåret i Drammen), Fred Bing.
Og også adressen til blant annet Hege Furfjord, (som jeg møtte på danskebåten det skoleåret), husker jeg.
(Og sikkert til Sari Arokivi, fra Vantaa, i Finland, også.
Som jeg jo møtte i Brighton, sommeren etter, det skoleåret).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde i Oslo, så hadde jeg også en vase, fra NHI, (husker jeg).
Og det var en vase, som jeg fikk, på slutten av vår-semesteret, i 1992.
Og på den vasen, så stod det: ‘NHI 1990 – 1992’, (eller noe sånt).
Det ble litt dumt, for meg da, med den vasen.
Siden jeg jo hadde hatt et friår, studieåret 1990/91.
(Så jeg hadde jo begynt der, i 1989, (og ikke i 1990, som det stod på den vasen)).
Men jeg hadde jo gått på NHI, i studieåret 1991/92, ihvertfall.
Så jeg hadde likevel den vasen stående framme, (i den ene reolen min), da.
Og oppi den vasen, så hadde jeg mange ting, fra militæret, osv.
Blant annet så hadde jeg vernepliktsmedaljen.
(Som jeg fikk etter førstegangstjenesten min, i Geværkompaniet, på Terningmoen, fra juli 1992 til juni 1993, var det vel).
Og jeg hadde også noen merker, (oppi den vasen), som jeg hadde fått, under førstegangstjenesten.
Og det var infanterimerket, skiskytter-merket, skyttermerket i bronsje, skyttermerket i sølv og feltidretts-merket.
Jeg var i ganske god form, mens jeg avtjente førstegangstjenesten.
Så jeg klarte mange merker, da.
Troppsjefen vår, det første drøye halvåret, i Geværkompaniet.
Det var Sverre Frøshaug.
Og han var skytter.
Så jeg hadde også det frivillige skyttervesenet sitt bronsjemerke, oppi den vasen, (husker jeg).
Og Nais-medaljen, i bronsje.
Den hadde jeg også klart, under førstegangstjenesten.
Men det merket, det var det noen som stjal, under førstegangstjenesten, (husker jeg).
(Hvis det ikke det hadde falt av perm-uniformen min, (eller noe sånt), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også et birkebeiner-tøymerke, (altså logoen til Geværkompaniet/Oppland regiment), oppi den vasen, (mener jeg å huske).
For det merket fikk jeg aldri tid til å sy på perm-uniformen min, på slutten, av førstegangstjenesten, (husker jeg).
Og jeg hadde vel også muligens et Haraldsmerke, oppi den vasen.
For det fikk jeg aldri tid til å sy på feltlua mi, mens jeg var i Heimevernet, (mellom 1996 og 2004), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre ting, som hadde oppi den vasen.
Det var dødsbrikken min, fra førstegangstjenesten.
Og vi skøyt jo veldig mye, (med AG-3), under førstegangstjenesten.
Så vi måtte ofte rydde tomhylser, da.
Og da var det noen av mine soldat-kolleger, som mente det, at det var kult, å spare på noen brukte kuler.
(Altså ikke selve patronen.
Men bare kula, som hadde vært i spissen, av den brukte patronen, da).
Så jeg hadde også en eller to sånne kuler, (fra militæret), oppi den vasen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Oppi den vasen, så hadde jeg også et merke, som jeg hadde fått, da jeg var med Rimi Munkelia, (og butikksjef Magne Winnem der), på Osloløpet, våren 1993, (mens jeg var i militæret), husker jeg.
Og jeg hadde også et merke fra Manpower-stafetten vel, (også med Rimi Munkelia), fra høsten 1993, vel.
(Og under disse to konkurransene, så var jeg forresten på samme lag, (blir det vel), som hu Ihne Vagmo, som seinere har blitt kjent fra Robinson-ekspedisjonen, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde forresten mer etter morfaren min, (Johannes Ribsskog), kom jeg på nå.
For oppi den vasen, (fra NHI), så lå også to par, (var det vel), med mansjett-knapper, etter bestefar Johannes, (husker jeg).
Og dette var noe jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, (i bursdaggave, eller noe sånt, vel), på begynnelsen av 90-tallet, kanskje.
(Og bestemor Ingeborg, hu hadde nok sendt med dette, med søstera mi Pia, til Oslo, da.
For det var sånn hu pleide å gjøre det, med de andre gavene, (antikviteter osv.), som jeg fikk av henne, på den her tida, (nemlig på 80/90-tallet), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og oppi den vasen, så lå også det eneste jeg har etter min fars foreldre, (husker jeg).
For etter at farfaren min, (Øivind Olsen), døde, på første halvdel av 80-tallet.
Så fikk jeg en minnemynt, (med litt jord på), med Eidsvoll-bygningen, som motiv, (var det vel).
(Hvis det ikke var et motiv, fra frigjøringen, eller noe sånt, (på den mynten), da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Men det var ihvertfall en norsk minnemynt, fra 60/70-tallet, (eller noe sånt), da).
Av farmora mi Ågot, da.
Og den mynten, den sa bestemor Ågot om, (mens hu fant den fram, og ga den til meg), at den hadde Øivind funnet, en gang.
Og bestemor Ågot, trodde det, (sa hu), at Øivind ville ha ønsket, at jeg skulle få den mynten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
Så var det noen kunder, som pleide å betale, med noen gamle kronestykker, med hull i.
(Dette var før de nye kronestykkene med hull i, dukka opp, vel).
Og jeg hadde ikke hjerte, til å sende disse gamle kronestykkene, til banken.
(For jeg hadde nemlig tidligere pleid å samle på gamle mynter, da.
På 80-tallet, osv.
En myntsamling som broren min Axel tagg til seg.
På begynnelsen av 90-tallet, en gang, var det vel.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
Så jeg byttet ut noen av de gamle kronestykkene, (som en, (eller om det var flere), kunder betalte med, i kassa, på Rimi Lambertseter), med mine egne mynter, (som jeg hadde i lommeboka mi), da.
Og de gamle kronestykkene, (fra 1920/30-tallet kanskje), de ligger også, oppi den vasen, fra NHI-da.
(Det er vel snakk om 3-4-5 sånne gamle kronestykker, (med hull i), kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og oppi den vasen, (fra NHI), så lå det også en Everton-slipsnål, (mener jeg å huske).
En slipsnål, som jeg hadde fått, da jeg ble medlem, (i den da ganske nystartede Everton Supporters Club Scandinavian Branch vel), mens jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.
Og det lå også diverse pins, som jeg hadde fått, på den tida, som jeg jobba, i Rimi, (oppi den vasen), husker jeg.
Det var vel snakk om to-tre Lillehammer OL-pins.
Og også en pin, som het ‘the Third Pole’, (eller noe sånt), og det var angående at han eventyreren, som ble forlegger, (nemlig Erling Kagge), klatret til toppen av Mount Everest, (eller noe sånt). var det vel.
Og da var han kanskje sponset, av Rimi da, (eller noe lignende).
Ihvertfall så fikk alle som jobba i Rimi, (på den her tiden).
Hver sin Erling Kagge-pin, da.
(Litt utpå 90-tallet en gang, (var vel det her, antagelig).
Og jeg lurer også på om jeg hadde enda et skyttermerke, oppi den vasen, (fra NHI).
Nemlig et skyttermerke, for luftpistol.
Som jeg tok, en gang Magne Winnem, Stein fra Røyken/Hurum og meg, var på Hjem og Hobby-messa, på Sjølyst, under russetida, vel.
(Det vil si våren 1989, da).
For da tok vi alle tre et sånt skyttermerke, (som vel må ha vært i bronsje), for luftpistol, da.
Og jeg måtte skyte flest ganger, (av oss tre), for å klare det merket, (husker jeg).
(Men jeg ga meg ikke, før jeg hadde klart det, jeg og da, husker jeg).
Så Magne Winnem og Stein fra Røyken/Hurum, de var noen gode skyttere da, (må jeg nok innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
http://www.vg.no/spesial/2014/topp100_1814/
PS 2.
Jeg lurte også litt på, om kanskje min mors grandonkel Bernhof Ribsskog, kom til å være, på den lista, over de hundre viktigste nordmenn.
For han var jo en pioner, innen skoleverket, og lagde normalplanen for grunnskolen, (som vel er ganske kjent).
Og han reddet også landet litt, (på en måte vel), siden han ventet til etter at krigen var slutt, før han sendte brev om normalplanen, (eller noe lignende), til alle lærerene, i Norge, (mener jeg å huske å ha lest, ihvertfall.
(Noe sånt).
Hvis ikke så hadde kanskje tyskerne fått mer kontroll.
Hva vet jeg.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her står det at min morfar, (Johannes Ribsskog), var overretssakfører.
Min mormor, (Ingeborg Ribsskog), nevnte vel etter at Johannes døde, (på midten av 80-tallet), at han hadde jobbet med landssvikeroppgjøret.
(Noe sånt).
Min mormor nevnte også dette, da jeg ringte henne fra Liverpool, noen år etter at jeg flyttet/flyktet hit, i 2005.
Da sa hu at de flyttet til steder som Lillehammer, fordi at Johannes jobbet som aktor, under landssvikeroppgjøret.
(Noe sånt).
Og da landssvikeroppgjøret var ferdig, så ble min morfar rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen).
(Hvor han blant annet fikk bygget en bro, over til fastlandet, var det vel muligens.
Ihvertfall så var det en bro som gikk over til en øy, (fra Stokmarknes).
Og så ble det vel senere bygget en bro, over til fastlandet.
(Noe sånt).
Og Stokmarknes er jo ikke fraflyttet liksom, (i våre dager).
Så man må vel si det, at min morfar gjorde det rett.
Selv om min mormor vel ikke var sikker på det, (over telefonen), at denne broen ble en suksess, (siden det vel ikke var så mange, som bygde, på den øyra).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/10/her-kan-man-se-det-at-min-mors-foreldre.html
PS 5.
Her er mer om brua til bestefar Johannes:
http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8r%C3%B8ybrua
PS 6.
Og så flyttet bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg, min mor Karen, hennes yngre søster Ellen og deres yngre bror Martin), ned til Østlandet igjen, (hvor Johannes begynte å jobbe, som kontorsjef, i Hurum kommune):
