johncons

Stikkord: Johannes Ribsskog

  • Tre brødre Ribsskog

    Folk tror kanskje det, at siden jeg har et for noen kjent etternavn, Ribsskog, så kan jeg når som helst få hjelp av en stor og mektig Ribsskog-slekt, i Norge.

    Men, nei.

    Jeg har jo skrevet om Johannes Olsen Ribsskog, fra Flatanger, som hadde syv sønner vel.

    Og her er mer om disse syv sønnene:

    A. M. Kvam: “Tre brødre Ribsskog – Ole Konrad, Bernhof, Adolf”, i Årbok for Namdalen 1997

    http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernhof_Ribsskog/utdypning

    Altså, jeg heter jo Ribsskog, siden mora mi, som var sinnsyk, og var mye på institusjon, bytta navnet mitt fra Erik Olsen, (min fars etternavn), til Erik Ribsskog, da jeg var fem år.

    Og den delen av Ribsskog-familien, som hun psykisk syke mora mi var i, den var _ikke_ fra de kjente og mektige ‘tre brødre Ribsskog’.

    For de tre brødre Ribsskog, det var Johannes Olsen Ribsskog, sine sønner, Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Disse ble venner med Einar Gerhardsen, de ble ordførere i Trondheim og Steinkjer. De satt på Stortinget, og hadde nok mye makt da.

    Men Adolf hadde en tvilling, Johan, som mora behandla strengt, og som såvidt fikk lov å dra på lærerhøgskolen.

    Som kanskje lå i Elverum, da som nå.

    Hvem vet.

    Og da møtte han sin Helga Dørumsgaard, og flytta ned til der hvor hun var fra, nemlig Skedsmo, på Romerike.

    Men, det var splid og uvennskap, innenfor Ribsskog-familien, har min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalt meg, for noen år siden.

    Så det var nok antagelig sånn, at han Johan Ribsskog, som var faren til min morfar Johannes Ribsskog, var som utstøtt fra resten av slekten.

    Jeg mistenker at han kanskje ikke var like religiøs da, som mora var.

    Broren Ole Konrad Ribsskog, satt jo i kirke-komiteen, på Stortinget, for Arbeiderpartiet.

    Og min mormor sa at mora deres, Marta Marie f. Klemetsdatter Høstland vel, var veldig inne i indremisjonen.

    Var disse tre brødrene Ribsskog, dvs. Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Disse maktpersonene.

    Var de litt som Jehovas Vitner?

    At de tuller med folk som ikke vil være med i indremisjonen osv?

    Jeg har jo blitt tullet med mye på 17. mai, synes jeg at jeg har merka.

    Mora mi flytta f.eks. på en 17. mai, på 70-tallet, (1978), til Jegersborggate 16, så jeg på et skjema fra Folkeregisteret.

    Og faren min flytta meg på 15. mai.

    En 17. mai, så tok Christell og Pia meg med til utestedet ‘3 brødre’ i Karl Johan.

    Et sted jeg vel aldri hadde vært, selv om jeg hadde bodd i 10-15 år i Oslo da.

    Christell og Pia er ganske underfundige vel begge, så jeg trodde først det var fordi, at de var feminister, og ville være som mine brødre og ikke søstre.

    Men når jeg så den tittelen, på en artikkel, som jeg fant på internett, om tre brødre Ribsskog, i årbok for Namdalen, for 1997.

    Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Er det sånn at søstrene mine, Christell og Pia, jobber for noe indremisjon eller Johanitterorden.

    Som tuller med den grenen av Ribsskog-familien, som flytta ned til Romerike, altså den grenen som er etter han oldefaren min Johan Ribsskog.

    Som min mormor Ingeborg Ribsskog fortalte meg, at det var uvennskap rundt, innen Ribsskog-familien.

    Jeg regner med at det var han, ihvertfall.

    Så er min stesøster Christell og min søster Pia, to spioner for Johanitterordenen, som tuller med meg, av noe religøse hevn-motiver, for hva min oldefar gjorde f.eks?

    Er dette en anti-norsk/norrøn kampanje, fra USA/CIA f.eks., som mine søstre er med på?

    At de vil at hele Norge skal bli som Vestlandet, og at folk som ikke er religiøse skal bli tulla med.

    Det her berømte ‘bygdedyret’, som hun innvandrerpolitikeren fra Vestlandet, som er i Arbeiderpartiet nevnte.

    Er dette bygdedyret egentlig Christell og Pia og CIA og Johanitterordenen og noe ‘mafian’?

    Er det egentlig et bygdemonster vi snakker om her, lurer jeg på.

    Vi får se.

    Men jeg har altså ingen kontakt med denne mektige delen av Ribsskog-familien, det er en del av Ribsskog-familien, som jeg aldri har hatt noe kontakt med.

    For det finnes en krig eller isfront i Ribsskog-familien.

    Så jeg tror ikke at min morfar kjente disse heller.

    Bare sånn at ingen skal tro at jeg bare later som at jeg er en fattig og arbeidsledig kar, som trenger rettighetene mine fra myndighetene, for jeg har ingen familie eller venner, som jeg kan stole på, og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003 og 2004.

    Så sånn er det.

    Og nå har jeg skrevet om det her i mange år, så får ‘politutten’ snart få ut fingeren, får man håpe på.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    491

    PS 2.

    Har disse kara en ekstra, skjult dimensjon, i skøyinga si?

  • Her er mer fra Asak skole, hvor to oldeforeldre av meg, var lærere. Jeg lurer på om hu her var søstra til morfaren min Johannes?

    Da sentraliseringsspørsmålet i 1947 på ny var oppe ved et større skolemøte, møtte Asak krets bl. a. Fru Solveig Kaalstad, Jens C. Asak, Alf Ruud, Hans Semmerud og Helge Amundsen. De ønsket at det måtte forets nybygg ved Asak skole, noe som var høyst påkrevet.

    30. april 1957 ble det nedsatt en byggekomité bestående av:
    Eiar Næss, form., Gunvor Kvalum, Alf Ruud, Lars Vormedal og Olav Lund.
    Skolestyreform. Ingebret Hansen, Kjeller, og Erling Aarhus deltok også i en del møter.

    1959 var byggearbeidet ferdig. På nordsiden av den gamle skolebygning ble det oppført en større bygning i mur. Her ble rom for et vakkert og velinnredet skolekjøkken, en sløydsal og gymnastikksal, rom for dusj, garderobe m.v. I kjelleren ble det fyrrom hvorfra, ikke bare nybygget, men også den gamle bygning fikk sentralvarme. Den gamle bygning ble ominnredet så her ble ett klasserom mer.

    Arkitekt for bygget var Erik Hoberg, kommunens byggleder var Kr. Østerøy og entreprenør Harry Braathen. Hele byggarbeidet kostet ca. kr. 600 000,-.

    Den nye bygning ble innviet 3. november 1959 ved et festlig samvær hvor det var taler av bl.a. byggekomiteens formann Einar Næss, ordfører Kristian Haugen, statsråd Helge Sivertsen, skoleinspektør Olav Lund, arkitekt Erik Hoberg, skolestyreformann Ingebret Hansen og Arthur Omsland m. Fl. Skolestyrer ved skolen, Lars Vormedal, uttalte sin glede over å få overta dette bygget. Foreldrelaget ved lærer fru Ingrid Marie Vormedal hadde samlet inn penger til piano for skolen. Dette ble tatt i bruk ved festen. Fru Solveig Kaalstad hadde skrevet sang. Festleder var varaordfører John B. Johansen. Den som ikke var minst begeistret, var lærer fru Dagny Ribsskog Holmsen, som fikk overta det fine skolekjøkken til framhaldsskolen som nyttet dette skolekjøkken i om lag 3 år.

    http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Barnehage-og-Skole/Skole/Grunnskoler/Asak-skole/Om-eksempelskolen/

  • Her kan vi se at den kjente pedagogen Bernhof Ribsskog, faktisk var onkel til min morfar Johannes Ribsskog. Det visste jeg ikke

    Bernhof Ribsskog – utdypning (NBL-artikkel)

    Forfatter: Rolf Grankvist
    Bernhof Ribsskog, født 25. januar 1883, fødested Flatanger, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1963, dødssted Oslo. Pedagog og skolemann. Foreldre: Gårdbruker Johannes Olsen Ribsskog (1838–1910) og Marta Marie Klemetsdatter Høstland (1847–1901). Gift 1911 i Trondheim med Margit Høie (f. 19.9.1880), datter av kjøpmann Hans Kristian Høie (1850–1940) og Helene Hansen (1858–1902).

    Gjennom sin klasseromsforskning og aktive komitévirksomhet ble Bernhof Ribsskog en av de store nasjonale skolestrategene på 1900-tallet. Han var hovedredaktør for Normalplanen av 1939. Hans pedagogiske grunnsyn var knyttet til arbeidsskolen, hvor aktivitets- og interesseprinsippet stod sentralt. Han gikk også inn for tilpasset opplæring knyttet til elevenes evner og interesser, men understreket sterkt at minstekravene i Normalplanen var helt nødvendige for å hindre utglidning og en faglig nivåsenking i skolen.

    Ribsskog vokste opp i en stor søskenflokk på gården Lille Ribsskog i Ytre Namdalen. Av de sju brødrene ble fem lærere, men det var særlig kontakten med de to eldre brødrene Ole Konrad Ribsskog (1865–1940) – senere skoleinspektør og ordfører i Trondheim – og Adolf Ribsskog (1875–1945) – initiativtakeren til Steinkjer off. landsgymnas, som kom til å få stor betydning for Bernhof Ribsskogs forhold til pedagogisk praksis. Etter folkeskole i hjembygda og et privat forberedelseskurs gjennomgikk han Levanger lærerskole og tok eksamen der 1903. Deretter arbeidet han som lærer, først som vikar i Steinkjer og Flatanger, deretter med fast ansettelse i Trondenes 1905–07 og i Trondheim 1907–19. Under trondheimsoppholdet hadde han kortere permisjoner for å ta examen artium som privatist 1912 og cand.real.-eksamen ved universitetet i Kristiania 1917. Han ble dr.philos. ved Universitetet i Oslo 1931 på avhandlingen Eksperimentelle bidrag til læringens psykologi.

    1919 ble Ribsskog utnevnt til skoleinspektør i Skien, og 1929 gikk han inn i samme stilling i Oslo; han satt i denne stillingen (fra 1949 med tittel av førsteinspektør) til 1953. Mens han var i Skien, gav han 1921 ut en undersøkelse om Film som undervisningsmiddel. 1922 oppholdt han seg med støtte fra Nansenfondet ved universitetet i Leipzig, der han studerte pedagogisk psykologi, som han mente ville gi et sikrere teoretisk grunnlag for praktisk skolearbeid. 1926 gav han ut Bidrag til evneprøver for snekkerfaget. 1937–41 publiserte han en rekke undersøkelser om bl.a. standpunktprøver i regning, karaktersetting generelt og evneprøver i skoleklasser.

    Da undervisningsplanen i Oslo skulle revideres i 1930-årene, la Ribsskog opp prosessen som et utviklingsarbeid på vitenskapelig grunnlag. 1936 utkom arbeidet Undervisningsplanene i folkeskolen, et pedagogisk-psykologisk samarbeidsprosjekt mellom Ribsskog og professor Anathon Aall. I 1930-årene var Ribsskog og Nils Wiborg redaktører for mangebindsverket Arbeidsmåten i folkeskolen. Alle bøkene i serien bar undertittelen “Håndbok for lærere”, noe som verket også opplagt ble. Ribsskog skrev selv bindet om arbeidsmåten i regning.

    Etter initiativ fra skoleinspektøren oppnevnte Oslo kommune 1935 Komiteen for pedagogisk forskning. Dette var primært en komité for praktisk forskning med et siktemål om å gi direkte hjelp til lærerne i klasserommet. En slik praktisk forskningsprofil ønsket også lærernes fagforeninger og Ribsskog at det nye professoratet i pedagogikk ved universitetet i Oslo skulle få, da innholdet i stillingen ble tatt opp til drøfting i 1920-årene. Universitetets første professorat i pedagogikk hadde hatt en slik praktisk profil: Som rektor ved Pedagogisk seminar fikk Otto Anderssen 1918 et personlig professorat som skulle være en del av rektorstillingen. Da Anderssen gikk av 1921, ble imidlertid professoratet etter en første utlysning løst fra rektorstillingen. Det skulle nå etter mye strid gå hele 14 år før et professorat i pedagogikk ble utlyst ved Universitetet i Oslo. Da hadde Norges lærerhøgskole i Trondheim siden 1922 hatt et professorat i pedagogikk, hvor det ved tilsetting ble lagt avgjørende vekt på søkernes skolepraksis.

    Professoratet i pedagogikk i Oslo ble utlyst først 1936, og 1938 ble det besatt med Helga Eng. Ribsskog søkte også det nye professoratet i Oslo, men nådde ikke opp, kanskje fordi han i sin pedagogiske forskning hadde synliggjort stor interesse for en praktisk realisering av forskningsresultatene i skole og klasserom. En slik vinkling kunne vanskelig styre den frie forskningen i pedagogisk psykologi som skulle knyttes til et nytt pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, et institutt som universitetet i lang tid hadde vist liten interesse for å opprette.

    I 1930-årene var Ribsskog meget aktiv som medlem i en rekke nasjonale komiteer: Læreroganisasjonenes skolenemnd (1931–33), Lærerskolenemnda 1935 og Plankomiteen for den nye skoleordning (1936–38). Han var formann i Normalplankomiteen for folkeskolen 1936–39 og i Lærerutdanningsrådet 1936–57 (med unntak av krigsårene). Arbeidet med å finpusse og sluttføre den endelige normalplanen ble gjort hjemme på slektsgården i Flatanger. Normalplanen var et nybrottsverk som primært ble forsøkt realisert etter 1945. At det gikk 35 år før neste offisielle læreplan for grunnskolen kom, forteller mye om Normalplanens bærekraft. Og Mønsterplanene fra 1974 og 1987 fører videre ideene om elevaktivitet, gruppearbeid, individualisering og differensiering. Det viser hvor fremsynt dette arbeidet var.

    http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernhof_Ribsskog/utdypning

    PS.

    Så Bernhof Ribsskog, som var venn med Gerhardsen osv., (sa Rune Gerhardsen, på e-post), det var faktisk min mors grandonkel.

    Kan det virke som.

    Jeg trodde at han var min morfars grandonkel, men Bernhof Ribsskog, var altså min mors grandonkel da.

    Da har jeg vel skjønt det riktig.

    Det samme med ordfører i Trondheim, og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Ole Konrad Ribsskog, han var også min morfar Johannes sin onkel da.

    Og det samme med ordfører i Steinkjer, som nevnt i den forrige e-posten, Adolf(!) Ribsskog.

    Så det var nok derfor at min morfar, Johannes Ribsskog, kunne få en ukvalifisert fransk kavaler-venn av tante Ellen, til å få en jobb han ikke var kvalifisert for, ved UIO, (som min far nevnte på telefon ifjor), siden min morfar hadde så mektige onkler, (og også var i Dørumsgaard-familien, på morssiden, og gift med min mormor, som var barnebarnet av den danske øverstkommanderende mellomkrigsgeneralen Anders Gjedde Nyholm).

    Så sånn var nok det.

    Så det er kanskje Ribsskog-familien som tuller med meg da, pga. at min oldefar gikk for å være den dårlige tvillingen da?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Med det blir vel et bra slektstre etterhvert av den her slektsforskinga ihvertfall, tror jeg.

    Det får jeg ihvertfall håpe.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så jeg tror det var hun Marta Marie Klemetsdatter Høstland, hun som var moren til min oldefar Johan Ribsskog.

    Og som også var moren til Bernhof Ribsskog, Ole Konrad Ribsskog og han Adolf Ribsskog, med flere.

    Det var visst henne, ifølge det min mormor Ingeborg Ribsskog sa, på telefon, ifjor vel, eller i forfjor.

    Så skulle visst hun Klemetsdatter Høstland være så veldig inne i indremisjonen.

    Så min oldefar fikk visst såvidt lov å dra på lærerhøgskolen, hvis jeg husker det riktig.

    Det er ihvertfall sånn som jeg husker det, fra det bestemor Ingeborg sa, på telefonen, for et drøyt år siden.

    (Og jeg har vel skrevet bloggposter om det også, som det burde være mulig å finne tilbake seinere eventuelt.

    Vi får se).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Hva med min oldefar Johan Ribsskog, som var iherdig og pliktoppfyllende, (tror jeg), lærer, på Asak skole, i Skedsmo, hele livet.

    Hvorfor får ikke han lov å være med her?

    A. M. Kvam: “Tre brødre Ribsskog – Ole Konrad, Bernhof, Adolf”, i Årbok for Namdalen 1997

    http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernhof_Ribsskog/utdypning

  • Her har vi bestefar Johannes, fra Skedsmo. Sønn av folkeskolelærer Johan Ribsskog og Helga Dørumsgaard

    bestefar Johannes

    PS.

    De bodde visst på en skole de, foreldra til Johannes, da han ble født.

    (Så er det å prøve å tyde hva det står da):

    bodde skole

    PS 2.

    Asak skole, stod det visst.

    Og det lå visst, så jeg på Google Maps, ut mot steder som heter Sørum, Gjerdrum og Ullensaker og Nes osv.

    Det er steder som er helt anonyme for meg.

    Men men.

    Jeg får lese mer om de stedene på Wikipedia.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mine besteforeldre var nok ikke helt normale

    Nå sitter jeg og tenker på mine besteforeldre, fra da jeg vokste opp i Norge.

    Og ingen var nok helt normale.

    Vi får se på en av gangen.

    Bestemor Ingeborg:

    Hun flytta jo til Norge fra Danmark, for å gifte seg, like etter krigen.

    Fra slottsball i København, til enkle kår, som frue til en ung politi-jurist, i Nittedal osv.

    Hadde familien hennes gjort noe galt i Danmark under krigen tro, som gjorde at hun måtte flytte.

    Hvem vet.

    Hun og bestefar Johannes tok imot penger under bordet, (50.000), ved salget av Jegersborggate 16, i Larvik, for 200.000, (250.000), i 1982.

    Bestefar Johannes:

    Faren hans ønsket hele tiden å dra tilbake til Trøndelag, fra Skedsmo, som var hjemstedet til kona hans.

    Var det ikke litt rart, at de slo seg ned på fruens hjemsted?

    Det var visst mye indremisjon i denne slekten.

    Bestefar Johannes tok imot 50.000 under bordet, ved salget av Jegersborggate 16, i Larvik, for 200.000, (250.000), i 1982.

    Bestemor Ågot:

    Hun var datter av ‘Nils i Dalen’, fra Numedal, som ikke engang hadde på seg skjorte, på familiebildet.

    Hm.

    Hun flytta til Berger, og var tjenestepike på gården til familien Jebsen, under krigen, blant annet.

    Hadde visst stjålet en flaske juledram fra fabrikkeier Jebsen, som fabrikkeier Jebsen hadde bestilt i hennes navn.

    Sa da bestefar Øivind døde, at han ikke var noe snill mot henne.

    Likte kanskje bare unge, uskyldige menn, siden faren hennes var litt ustelt osv?

    Noe av slekta skal visst ha vært fra Finnskogen, mener jeg å huske at faren min har sagt, på 70 eller 80-tallet.

    Øivind Olsen:

    Farfaren min, han satt nesten bare hjemme og løste kryssord.

    Han hadde ikke lappen og bil, og ville såvidt være med faren min en gang, og se på trevarer, da var han misfornøyd, og ville ikke ha karamell, som jeg kjøpte, for jeg var også med og så på trevarer da, mellom Holmestrand og Tønsberg, antagelig Hoff, eller noe sånt.

  • Ribsskog kan kanskje høres litt dansk ut. Men det kommer fra stedsnavnet Ribsskog i Flatanger. Ca. ni mil fra Steinkjær og åtte mil fra Namsos

    flatanger 1

    ribsskog flatanger 2

    http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=17714231

    PS.

    Familien min har aldri tatt meg med til Ribsskog i Flatanger og vist meg hvordan det var der.

    Oldefaren min, flytta ned til Skedsmo, og ble far til min morfar der, Johannes Ribsskog.

    Så de følte seg nok mer som Skedsmo-folk kanskje, enn som trøndere.

    (Selv om at familien min aldri tok meg med til Skedsmo heller.

    Morfaren min, Johannes Ribsskog, bodde på Hurumlandet og i Nevlunghavn, den tida vi levde samtidig, fra 1970 til han døde i Spania, midt på 80-tallet vel).

    Fordi mora til Johannes var fra den kjente Dørumsgaard-slekten, fra Romerike.

    Men faren til Johannes lengta visst tilbake til Trøndelag.

    De var visst i indremisjonen, men de hadde møtt hverandre på lærerhøgskolen vel.

    Og det var visst såvidt at faren til Johannes hadde fått lov å dra på lærerhøgskolen, av mora si, som kanskje var hu som var i indremisjonen.

    Det var noe sånn som bestemor Ingeborg, (som døde i sommer), fortalte meg på telefon ifjor.

    Men det er klart, at hvis jeg hadde vært millionær f.eks., så hadde jeg selvfølgelig kjørt opp en tur, minst, til Ribsskog i Flatanger, for å se hvordan det så ut der.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på, for en svenske dukka opp på en YouTube-video, som jeg lasta opp, av morfaren min Johannes.

    (Og svensken sa han het Ribsskog han og).

    Så da tenkte jeg mer på det her.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:




    jag heter också ribsskog i efternamn, vi kanske är släkt 🙂


    johncons123 (18 minutes ago)


    Ja,

    det er mulig.

    Ribsskog er egentlig et stedsnavn, fra Flatanger i Trøndelag.

    Så dine forfedre er nok derfra antagelig da.

    Med Ribsskog-hilsen

    Erik Ribsskog








    PS 3.

    Jeg har forresten leste det, at Ribsskog, kommer fra ‘Ress-skog’.

    Og at et ‘Ress’, eller ‘Res’, heter det kanskje, er et landområdet, hvor det er vanlig å dra båten over.

    Hvis det er lang vei å ro rundt.

    Og det synes jeg man nesten kan se på kartet ovenfor, at der har det nok vært et område, hvor folk heller dro båten over land, i gamle dager, enn at de rodde den lange veien rundt.

    Jeg skal se om jeg kan få forklart dette.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her kan man se det, at jeg har prøvd å merke av, på kartet, et sted hvor det nok har vært et sånt ‘ress’ da, et sted hvor folk i gamle dager, (kanskje i vikingetiden osv.), dro båten over land:

    ress

    Også har det vært en skog, like ved det ‘resset’ da, så har den skogen blitt kalt Resskog da, (hvis jeg forstod det riktig).

    Så har kanskje det blir ‘forpenet’, eller hva man skal kalle det, under dansketida, eller noe, til Ribsskog.

    Uten at jeg vet nøyaktig hvorfor det stedsnavnet ble forrandra.

    Men jeg mener å ha lest det her på nettet en gang, mens jeg vel fortsatt bodde i Norge, tror jeg.

    Altså før 2005.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg prøvde å kontakte sykehuset i Tønsberg, angående om de vet hvem som er faren til Axel







    Google Mail – Far til Axel Nicolay Thomassen, født 10. november 1978, på sykehuset i Tønsberg







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Far til Axel Nicolay Thomassen, født 10. november 1978, på sykehuset i Tønsberg





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Dec 29, 2009 at 8:05 PM





    To:

    firmapost@siv.no



    Hei,

    i 1978, så bodde vi i Jegersborggate i Larvik, like ved Larvik sykehus.
    Likevel dro mora mi til Tønsberg, for å føde halvbroren vår.
    Jeg var med morfaren min, Johannes Ribsskog, å hente Axel og mora vår, fra Tønsberg sykehus, i 1978, så dette er jeg sikker på.

    Men jeg skylder han barnevakten, en da 16 år gammel gutt fra Josefinegata i Larvik, fem kroner, for en boks kattemat.
    For stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han var i Rauland, og ledet noe hyttebyggingarbeid, vinteren 1977/78.

    (Vi kjørte dit en dag jeg egentlig skulle ha vært på skolen vel.
    Men men).
    Men jeg husker ikke hva han barnevakten het, og jeg tror det var derfor mora mi sa jeg skulle kjøpe Nybrott, for at det var noe melding til han barnevakten da(?)

    For å sjekke at det ble riktig?
    Hvem vet.
    Men jeg vil gjerne betale tilbake de pengene for kattematen til katta vår, (siden mora vår ikke sørga for katta, mens hu gikk gravid vel).

    Så hvis dere har navnet som mora mi oppga som faren til Axel, som ble født på sykehuset deres 10. november 1978.
    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    For jeg har blitt tulla med av noe johanitterorden, e.l., helt siden 1979, så jeg lurer på om det er fordi mora mi, eller noen i slekta, var i den ordenen, og de var redde for at jeg skulle finne ut det med at faren til Axel antagelig var barnevakten?

    For mora mi gikk på rare besøk til politiet i Larvik og, husker jeg.
    Så sånn var det.
    Bare noe jeg kom på.






  • Jeg sendte en e-post til NRK Østafjells, angående kåseri fra min morfar, Johannes Ribsskog







    Google Mail – Til NRK Østafjells/Fwd: Påminnelse/Fwd: Kåseri av Johannes Ribsskog







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til NRK Østafjells/Fwd: Påminnelse/Fwd: Kåseri av Johannes Ribsskog





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Dec 8, 2009 at 2:03 PM





    To:

    02345@nrk.no



    Hei,

    jeg lurte på om dere har noe i deres radioarkiver, (kåseri, e.l.), fra Johannes Ribsskog, fra 1978 eller 1979.
    (For jeg hørte dette på radio, i Larvik, i 1978 eller 79. Og NRK sentralt kunne ikke finne dette kåseriet i deres arkiver, så de foreslo å kontakte lokalradioen for Vestfold).

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/22
    Subject: Påminnelse/Fwd: Kåseri av Johannes Ribsskog
    To: 02345@nrk.no

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg sender en påminnelse om dette.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/10/13

    Subject: Kåseri av Johannes Ribsskog

    To: 02345@nrk.no

    Hei,

    jeg driver å prøver å finne et kåseri, som min morfar, holdt på radio, i 1978 eller 79.
    Så finner vi det ikke i NRK's arkiver, hverken hos NRK eller Nasjonalbiblioteket.

    Men jeg husker jeg hørte morfaren min på radio, en dag, før jeg gikk til skolen, da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, og det var fra høsten 1978 til høsten 1979.

    Men de kunne ikke finne noe sånt kåseri da.

    Så da foreslo Nasjonalbiblioteket, at jeg kontaktet distriktssendingene.
    Og min morfar bodde jo da i Nevlunghavn, like ved Larvik, og jeg bodde som sagt i Larvik, så jeg lurer på om det kan ha vært et kåseri, som var på Østlandssendingen, heter det vel, de programmene som lages av NRK i Vestfold, Telemark og Buskerud?

    Og Nasjonalbiblioteket sa at jeg burde prøve å høre med dere, om dere visste noe om dette, om dere har dette kåseriet, og/eller andre ting, i arkivet deres, fra min morfar, for jeg vet at han var ganske ofte på radio og i aviser, blant annet i Larviksavisa Nybrott, (som er nedlagt nå), så husker jeg at han var på førstesida, da han fant noen døde svaner i Nevlunghavn, i 1978 eller 79, da.

    Så jeg håper dere har muligheten til å undersøke dette!
    På forhånd takk for hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Oppdatering fra tråden om bestemor Ingeborg, på Larvik-siden på Origo




    Hei Erik! I mange år møtte vi din mormor på trimturer. Når den første snøen kom, hvem andre fant vi i enden av det første skisporet enn Ingeborg. Og seinhøstes; enslig kropp plasker fornøyd i iskald sjø utenfor Omrestranda. Det var ikke det vær som stoppet henne, virket det som; energisk, ungdommelig; alltid blid og tid til en prat; sprudlende glad og fornøyd! Krummere i ryggen etter hvert, men klaget hun?


    Man ble i godt humør av henne bare ved se henne i farta!


    Et på alle måter fargerikt og optimistisk menneske sto hun fram som. Vi savner møtene med din mormor!



    Exclamation_desat_24


    Hei,


    det var veldig hyggelig å høre!


    Bestemor var jo fra en militærfamilie, (hennes morfar Anders Gjedde Nyholm, var jo øverstkommandernde general, for alle danske stridskrefter, på 1920-tallet), så hun var nok veldig tøff pga. oppdragelsen sin.


    Og Johannes, (som også bodde i Nevlunghavn, på 70 og 80-tallet), ovenfor bedehuset der, og et hus opp mot Gurvika der, i et skipperhus.


    Han var sånn at han gikk på ski, fra Rælingen, hvor han var fra, for å gå på jus-forelesninger, før krigen, har jeg hørt.


    Så jeg husker da jeg var på hyttetur, som 5-6 åring, med Johannes og Ingeborg og mora og søstra mi.


    Da måtte jeg nesten gå å hjemme meg på utedoen, for Johannes han dreiv vårs så hardt, utendørs, og hadde skikonkurranse hver dag.


    Og inne i hytta, så regjererte Ingeborg, med disiplin osv., når det gjaldt henting av snø som måtte tines.


    Så jeg måtte nesten gjemme meg på utedoen for å få litt sjelefred.


    For jeg er norsk, men jeg synes det ble litt for mye av det gode, med ski og tining av snø osv.


    Men men, artig var det fordet, men de var så energiske, begge to, både Johannes og Ingeborg.


    Men men.


    Jeg var også mye i Nevlunghavn på 70-tallet, da vi bodde i Larvik.


    Og har gått mange turer ut til Oddanesand der, hvor Odd Nerdrum bodde vel, og forbi der.


    Og også mot Mølen da.


    Så det er et av favorittstedene mine fra oppveksten.


    Jeg tok bussen en gang inn til Ingeborg og Johannes, fra Larvik, alene, da jeg bodde i Jegersborggate, da jeg var ni år.


    Så det var første gang jeg besøkte noen alene tror jeg.


    For jeg flytta til Berger, der faren min bodde, samme år, og så til Oslo, men jeg var mye i Nevlunghavn, ihvertfall når bestemor hadde runde fødeselsdagsselskaper.


    Så det er et flott sted, det er det ingen tvil om.


    De sa at det var noen steiner ute i sjøen der, som noen troll hadde kasta ut, husker jeg fra da jeg var barn, og en gang kjørte Johannes ut med båten på St. Hansaften, og vi var ute hele natta, selv om jeg bare var 4-5 år vel, så det var artig.


    Så det var hyggelig å høre fra noen som kjente bestemor Ingeborg.


    Jeg syntes det var litt rart at hun skulle ha askespredning, og ikke ville ha gravsten, på kirken uti der.


    Men men.


    Jeg husker jeg prata med henne, og hun ble jo 92 år, så de siste årene så følte hun seg nok litt ensom, siden alle hun hadde vokst opp med, døde.


    Og mange gjester kom jo på bursdagene hennes, en gang til og med en engelsk lord, tror jeg, hvis jeg husker riktig.


    Jeg jobba jo som butikksjef på Rimi i Oslo, i mange år, så jeg hadde ikke så mye overskudd til å feste alltid, så jeg pleide å helle på nedpå litt alkohol selv i familieselskaper jeg da, for det var jo om sommeren i Nevlunghavn, så da ble det noen ofte noen øl, på de bursdagene, så jeg ble litt fyllik, så jeg husker ikke helt hvem han lorden og de var.


    Men men.


    Tusen takk for hyggelig melding, bestemor var nok ganske norsk-aktig til å være dansk, vil jeg si, siden hun var så glad i å gå på ski osv., selv om hun jo prata med dansk aksent da, men hun ble ihverfall norsk statsborger da, husker jeg hun sa på telefon ifjor, når hun gifta seg med Johannes da sikkert, så det var jo ikke dårlig! 🙂


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    Exclamation_desat_24


    Jeg søkte forresten i Aftenpostens tekstarkiv, tidligere i år, på familien min osv., siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, (som jeg ikke vet hvem er og politiet ikke vil si hvem er heller), da jeg bodde i Oslo.


    Så jeg lurte på om det kunne ha noe med familien min å gjøre, så derfor dreiv jeg og søkte et par dager, på Aftenpostens tekstarkiv, og da fant jeg blant annet denne artikkelen, om bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.


    Fra begynnelsen av 80-tallet da, mens de bodde i det skipperhuset, ovenfor bedehuset, og et hus opp i veien.


    Og da hadde de fin hage osv., så Aftenposten skrev en artikkel da.


    Så tenkte jeg at jeg kunne ta med om det og, siden jeg først skrev om bestemor Ingeborg her på Origo, tenkte jeg:



    PS.


    Jeg har sittet oppe hele natta her nå, for jeg har litt dårlig døgnrytme, så det ble visst litt feil det her.


    Det ovenfor, det var noe bestemor hadde skrevet i Aftenposten, som leserinnlegg, under psevdonymet ‘Ankerita’ vel, et av mellomnavnene hennes.


    Som hun som hun jo fikk trykket ganske mye av, og til og med ga ut som en bok eller hefte.


    Det her skal være den artikkelen jeg nevnte, fra Aftenposten, (så får vi håpe det blir riktig nå):



    PS 2.


    Hvis jeg skal si det jeg tenker nå, så tror jeg det må ha vært bestefar Johannes, som har skrevet det leserinnlegget i Aftenposten, i bestemor Ingeborgs navn.


    Det heftet bestemor ga ut, het også ‘De lykkelige år med Ankerita i Nevlunghavn’.


    Så det navnet blir nesten som om det var noe Johannes ville ha sagt.


    For hvis bestemor skulle ha skrevet, så ville hun jo ha skrevet ‘De lykkelige år med Johannes i Nevlunghavn’, skulle man tro.


    Men nå døde jo Johannes i Spania, vinteren 1984/85 vel.


    Noe sånt.


    Så jeg kjente ikke Johannes like bra, så jeg vet ikke helt sikkert hvordan det var.


    Men det kunne nesten se ut som at bestefar Johannes skrev dumme leserinnlegg i bestemor Ingeborgs navn, for meg, en stund her.


    Men nå er jeg jo jeg litt trøtt her da, så det er mulig jeg tar feil.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    Exclamation_desat_24


    Om jeg får lov, Erik; Vår Herre har fått det mye triveligere etter at Ingeborg gikk bort!


    Du kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.



    Exclamation_desat_24


    Det hadde nok bestemor Ingeborg syntes var hyggelig, at folk skriver så fint om henne.


    Hun kjente nok mange folk i Nevlunghavn ja.


    Hun kjente også fiskerne til og med som pleide å selge henne rødspetter billig, eller gi dem gratis, for bestemor Ingeborg spiste sunn fisk osv. da.


    Så sånn var det.


    Og det var også snilt av Larvik kommune å gi bestemor Ingeborg en så fin eldre-leilighet, på et så fint sted som Nevlunghavn, når bestemor måtte selge huset sitt i Stavern.


    De hadde jo det store skipperhuset ved bedehuset, men det ble solgt før eiendomsmarkedet begynte å stige, på slutten av 80-tallet, for det var vel for stort for bestemor Ingeborg, og fiskedammen til Martin i Spydeberg tok jo mye penger fra bestemor.


    Jeg vet ikke om det var derfor hun måtte selge rekkehusleiligheten i Stavern.


    Hvem vet.


    Og også mora mi fikk jo en god del penger, så jeg syntes litt synd på bestemor Ingeborg, når jeg så hvor mye penger hu hadde gitt i forskudd på arv.


    Men men.


    Jeg må innrømme det, at jeg også spurte Ingeborg om penger, i skoleåret 91/92, siste året mitt på datahøgskole i Oslo.


    For det var litt mye pensum, og jeg måtte jobbe mye.


    Men da ble jeg bare bedt om å slutte å røyke, (noe jeg har gjort nå).


    Og om å spørre faren min om penger.


    Men faren min var jeg ikke på talefot med, for søstra mi Pia og stesøstra mi Christell hadde sagt til meg, i 1989, at han hadde misbrukt søstra mi som liten.


    Og mora mi, Karen, var jo på institusjon.


    Men da ble jeg litt sur, på bestemor Ingeborg, siden hu ikke ville låne meg noe penger, (for da var et par eksamener jeg ikke rakk å ta, og da måtte jeg begynne å jobbe på Rimi, istedet for å jobbe med data).


    Men men.


    Men når jeg leser testamentet hennes nå, og ser hvor mye penger hu ga til barna sine, Karen (min mor), Ellen og Martin, da skjønner jeg jo det, at hu ikke hadde råd til å hjelpe meg også.


    Så nå er jeg ikke sur pga. det lengre.


    Men vi hadde en liten krangel ja, jeg og bestemor Ingeborg, pr. brev fra Oslo, i 1991/92, var det vel, så det var et par år, som jeg ikke prata så mye med henne.


    Men jeg tror hu var fornøyd, da jeg klarte å gjennomføre førstegangstjenesten i infanteriet, i 1993, var det vel, selv om jeg ikke prata så mye med henne da.


    Høsten 1993, så var vi hos mora mi, på Borgheim, på Nøtterøy, hvor hu leide vel, (etter en tid på institusjon like ved, for hu var ofte stressa, eller ble tulla med).


    Og da hadde bestemor med en dansk venninne.


    Så når jeg begynte å fortelle at jeg hadde vært på vinterøvelse, på Lillehammer, i over en uke, i noen minusgrader.


    Da begynte hu venninna å fortelle at hu hadde noen i slekta, som hadde vært i militæret og gått på ski på Grønland.


    Og de hadde ikke skryti av det.


    Så da fikk dem jekka meg ned litt, ved middagsbordet, på Nøtterøy, det er helt sikkert.


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg kom på.


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/503273_ingeborg-ribsskog-naermeste-slektning-etter-baade-ove-gjedd