johncons

Stikkord: Johannes Ribsskog

  • Han her var visst broren til oldemora mi, Helga Dørumsgaard. Han tok visst æren for noen av hennes dikt, sa mormora mi, Ingeborg Ribsskog




    Tjenestebeskrivelse



    Asbjørn Dørumsgards bauta

    Bauten, som er plassert i krysset Øvre Rælingsveg/Asbjørn Dørumsgardsveg, viser et relieff av en markant person i bygda.

    Asbjørn Dørumsgard (1887 – 1968) var en mangeårig ordfører, først i Fet og Rælingen, dernest i Rælingen etter kommuneskillet i 1929.
    Han var dessuten en habil lyriker og ga ut flere diktsamlinger. Han har også skrevet tekst og tone til Fedrejord – Rælingssangen.

    Asbjørn Dørumsgard ble født 28.02.1887 i Rælingen, hvor hans trønderske far var lærer og kirkesanger. Moren, Karen F. Fladeby, var fra Enebakk.

    Asbjørn Dørumgards bauta 1

    Asbjørn vokste opp som nest yngst av 8 søsken i skolestua Åmot på Nygard. Som 18-åring gikk han på teknisk skole, men syntes ikke det yrket passet ham. En tid var han elev ved Elverum lærerskole. Der ble han alvorlig syk og måtte reise hjem.

    Han ble altså ikke tekniker, heller ikke lærer. Men skrive var det han ville, og journalist ble han.
    Den unge journalisten hadde en lyrisk åre, og allerede som 23-åring fikk han utgitt den første lille diktboka ”Under plogen”. I alt kom det 15 diktsamlinger. Den siste, ”Skytilen går”, kom ut høsten 1966 i anledning hans 80-årsdag den 28. febr. 1967, og er en samling av hans beste dikt. De første gangene brukte han riksmål og nynorsk, men det var først da han gikk over til romeriksmål at hans vakreste dikt ble skapt. Det var hovedsakelig fra romeriksnaturen og folket her han hentet stoffet, men han oversatte også en del fra utenlandske diktere.

    Asbjørn Dørumsgard hadde sterke politiske og sosiale interesser. Den unge journalisten fikk redaktørjobben i Akershus Social-Demokrat allerede som 20-åring. I 1921 startet han sin egen avis Lillestrømposten som eksisterte i 10 år til den gikk sammen med Akershus Arbeiderblad.Han var ordfører i til sammen 18 år, først i Fet og Rælingen, som 26-åring landets yngste. Da Fet og Rælingen ble skilt i 1929 ble han ordfører i Rælingen.

    Han var redaktør for den første Rælingen bygdebok som kom ut i 1955. Der kan en lese om alle de komiteer, nemnder og råd han var medlem av. I tillegg var han redaktør for flere årbøker, bl.a. for Romerike Historielag og andre organisasjoner. Fordi han ønsket å kalles bonde, drev han det lille gårdsbruket Nygard, hvor han var bosatt til sin død i 1968. Han var en meget sammensatt personlighet, dyktig, stridbar og skarp som politiker og med stor lokalhistorisk og kulturhistorisk viten som er nedtegnet i de nevnte bøker og skrifter om de emnene, og med en dyp respekt og varhet for naturen som kommer frem i hans lyrikk.

    (Tekst av Bodil Dørumsgard)







    http://www.ralingen.kommune.no/Modules/service.aspx?ObjectType=Service&Service.ID=1234&Category.ID=1254&PrintPreview=true

    PS.

    Nå fant jeg mora til bestefar Johannes, dvs. Helga Dørumsgaard, i kirkeboka, for Rælingen.

    Og her kan man ihvertfall tyde det, at mora hennes het Karen, (det samme som for han Asbjørn), og faren het Arnt Oluf Dørumsgaard, og var gårdbruker, mener jeg det kan se ut som at det står:

    helga døpt

    PS 2.

    Jeg må vel gi ære til klokkeren, ute i Rælingen der, på 1880-tallet, at han skrev kanskje enda penere enn presten, eller hvem han andre skriver’n var.

    Bare fleiper.

    Her kan man tyde, synes jeg, at faren var kirkesanger og at mora ikke het akkurat det som det stod under Asbjørn Dørumsgard-artikkelen skrevet av en Berit eller Bodil Dørumsgard, var det vel.

    Men men.

    Her er mer om dette:

    klokkeren 1

    klokkeren 2

    PS 3.

    Faren til Asbjørn og Helga Dørumsgaard, het visst Arnt _Olsen_ Dørumsgaard.

    Og han var visst også fra Trøndelag.

    Og farfaren til Johannes, fra Trøndelag, het Johannes _Olsen_ Ribsskog.

    Det behøver vel kanskje ikke å bety noe.

    Annet enn at begge fedrene deres het Ole kanskje.

    Det her kan jeg vel eventuelt slektforske mer om seinere.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Og vi husker det, at hu ‘jing og jang’-dama, som voldtok meg, i studenthybelen min, på Abildsø, (som jeg har anmeldt), i 1990, hu het Siri Rognli _Olsen_, og var også fra Trøndelag, (Ranheim).

    Så her er det kanskje noe ‘Olsenbanden’-lurings.

    Vi får se.

  • Jeg kontakta ei i Dørumsgaard-slekten, som bor i Svelik, om min oldemor, fra Skedsmo, som het Helga Dørumsgaard




    Hei,

    Erik Ribsskog 14. januar kl. 11:07

    jeg kontakter deg jeg, siden du bor i Svelvik, og vi er i slekt, som jeg skreiv til deg før.

    Du kjenner også kona til fetteren min, Tommy Olsen, fra Berger, som bor i Fredrikstad, så jeg, som heter Ellen, mener jeg, at jeg så på Facebook.

    Jeg fant ut at min morfar Johannes Ribsskog sin mor, het Helga Ribsskog født Dørumsgaard.

    Og begge foreldrene til Johannes var lærere på Asak skole, mener jeg det het, ute ved Leirsund, tror jeg det heter der, i Skedsmo.

    Jeg mener at hun Helga var søster til Asbjørn Dørumsgaard.

    Og min mormor, som var danskfødt, Ingeborg Ribsskog, hun nevnte det, at hun Helga Dørumsgaard, hadde skrevet noen kjente dikt, om han faren til morfaren min.

    Johan Ribsskog het han faren til morfaren min.

    Han var fra Trøndelag, Flatanger, og lengta visst nordover da.

    Og det hadde hu kona hans, Helga Dørumsgaard skrevet dikt om da.

    Som mormora mi viste meg, for en god del år sida vel.

    På 90-tallet kanskje.

    Men min familie i Larvik, som er innflyttere der, de vil ikke sende meg noen av tingene mine.

    Så prøver jeg å få tak i det diktet da, som oldemora mi skreiv om oldefaren min.

    For jeg driver med slektsforskning og sånn, og skriver om familien min, på en blogg, for det er så mange artige og spesielle filurer, i familien min, og adelig og baroner og sånn.

    Og jeg har jo i Oslo, at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

    Så derfor skriver jeg på blogg da.

    Så da hadde jeg håpa at du kanskje kunne hjelpe meg å finne ut mer nå, siden jeg fant navnet på hu oldemora mi endelig, det var Helga Dørumsgaard, fant jeg i kirkeboka for Skedsmo, som var på nettet.

    Håper spent på svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Tre brødre Ribsskog

    Folk tror kanskje det, at siden jeg har et for noen kjent etternavn, Ribsskog, så kan jeg når som helst få hjelp av en stor og mektig Ribsskog-slekt, i Norge.

    Men, nei.

    Jeg har jo skrevet om Johannes Olsen Ribsskog, fra Flatanger, som hadde syv sønner vel.

    Og her er mer om disse syv sønnene:

    A. M. Kvam: “Tre brødre Ribsskog – Ole Konrad, Bernhof, Adolf”, i Årbok for Namdalen 1997

    http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernhof_Ribsskog/utdypning

    Altså, jeg heter jo Ribsskog, siden mora mi, som var sinnsyk, og var mye på institusjon, bytta navnet mitt fra Erik Olsen, (min fars etternavn), til Erik Ribsskog, da jeg var fem år.

    Og den delen av Ribsskog-familien, som hun psykisk syke mora mi var i, den var _ikke_ fra de kjente og mektige ‘tre brødre Ribsskog’.

    For de tre brødre Ribsskog, det var Johannes Olsen Ribsskog, sine sønner, Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Disse ble venner med Einar Gerhardsen, de ble ordførere i Trondheim og Steinkjer. De satt på Stortinget, og hadde nok mye makt da.

    Men Adolf hadde en tvilling, Johan, som mora behandla strengt, og som såvidt fikk lov å dra på lærerhøgskolen.

    Som kanskje lå i Elverum, da som nå.

    Hvem vet.

    Og da møtte han sin Helga Dørumsgaard, og flytta ned til der hvor hun var fra, nemlig Skedsmo, på Romerike.

    Men, det var splid og uvennskap, innenfor Ribsskog-familien, har min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalt meg, for noen år siden.

    Så det var nok antagelig sånn, at han Johan Ribsskog, som var faren til min morfar Johannes Ribsskog, var som utstøtt fra resten av slekten.

    Jeg mistenker at han kanskje ikke var like religiøs da, som mora var.

    Broren Ole Konrad Ribsskog, satt jo i kirke-komiteen, på Stortinget, for Arbeiderpartiet.

    Og min mormor sa at mora deres, Marta Marie f. Klemetsdatter Høstland vel, var veldig inne i indremisjonen.

    Var disse tre brødrene Ribsskog, dvs. Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Disse maktpersonene.

    Var de litt som Jehovas Vitner?

    At de tuller med folk som ikke vil være med i indremisjonen osv?

    Jeg har jo blitt tullet med mye på 17. mai, synes jeg at jeg har merka.

    Mora mi flytta f.eks. på en 17. mai, på 70-tallet, (1978), til Jegersborggate 16, så jeg på et skjema fra Folkeregisteret.

    Og faren min flytta meg på 15. mai.

    En 17. mai, så tok Christell og Pia meg med til utestedet ‘3 brødre’ i Karl Johan.

    Et sted jeg vel aldri hadde vært, selv om jeg hadde bodd i 10-15 år i Oslo da.

    Christell og Pia er ganske underfundige vel begge, så jeg trodde først det var fordi, at de var feminister, og ville være som mine brødre og ikke søstre.

    Men når jeg så den tittelen, på en artikkel, som jeg fant på internett, om tre brødre Ribsskog, i årbok for Namdalen, for 1997.

    Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Er det sånn at søstrene mine, Christell og Pia, jobber for noe indremisjon eller Johanitterorden.

    Som tuller med den grenen av Ribsskog-familien, som flytta ned til Romerike, altså den grenen som er etter han oldefaren min Johan Ribsskog.

    Som min mormor Ingeborg Ribsskog fortalte meg, at det var uvennskap rundt, innen Ribsskog-familien.

    Jeg regner med at det var han, ihvertfall.

    Så er min stesøster Christell og min søster Pia, to spioner for Johanitterordenen, som tuller med meg, av noe religøse hevn-motiver, for hva min oldefar gjorde f.eks?

    Er dette en anti-norsk/norrøn kampanje, fra USA/CIA f.eks., som mine søstre er med på?

    At de vil at hele Norge skal bli som Vestlandet, og at folk som ikke er religiøse skal bli tulla med.

    Det her berømte ‘bygdedyret’, som hun innvandrerpolitikeren fra Vestlandet, som er i Arbeiderpartiet nevnte.

    Er dette bygdedyret egentlig Christell og Pia og CIA og Johanitterordenen og noe ‘mafian’?

    Er det egentlig et bygdemonster vi snakker om her, lurer jeg på.

    Vi får se.

    Men jeg har altså ingen kontakt med denne mektige delen av Ribsskog-familien, det er en del av Ribsskog-familien, som jeg aldri har hatt noe kontakt med.

    For det finnes en krig eller isfront i Ribsskog-familien.

    Så jeg tror ikke at min morfar kjente disse heller.

    Bare sånn at ingen skal tro at jeg bare later som at jeg er en fattig og arbeidsledig kar, som trenger rettighetene mine fra myndighetene, for jeg har ingen familie eller venner, som jeg kan stole på, og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003 og 2004.

    Så sånn er det.

    Og nå har jeg skrevet om det her i mange år, så får ‘politutten’ snart få ut fingeren, får man håpe på.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    491

    PS 2.

    Har disse kara en ekstra, skjult dimensjon, i skøyinga si?

  • Her er mer fra Asak skole, hvor to oldeforeldre av meg, var lærere. Jeg lurer på om hu her var søstra til morfaren min Johannes?

    Da sentraliseringsspørsmålet i 1947 på ny var oppe ved et større skolemøte, møtte Asak krets bl. a. Fru Solveig Kaalstad, Jens C. Asak, Alf Ruud, Hans Semmerud og Helge Amundsen. De ønsket at det måtte forets nybygg ved Asak skole, noe som var høyst påkrevet.

    30. april 1957 ble det nedsatt en byggekomité bestående av:
    Eiar Næss, form., Gunvor Kvalum, Alf Ruud, Lars Vormedal og Olav Lund.
    Skolestyreform. Ingebret Hansen, Kjeller, og Erling Aarhus deltok også i en del møter.

    1959 var byggearbeidet ferdig. På nordsiden av den gamle skolebygning ble det oppført en større bygning i mur. Her ble rom for et vakkert og velinnredet skolekjøkken, en sløydsal og gymnastikksal, rom for dusj, garderobe m.v. I kjelleren ble det fyrrom hvorfra, ikke bare nybygget, men også den gamle bygning fikk sentralvarme. Den gamle bygning ble ominnredet så her ble ett klasserom mer.

    Arkitekt for bygget var Erik Hoberg, kommunens byggleder var Kr. Østerøy og entreprenør Harry Braathen. Hele byggarbeidet kostet ca. kr. 600 000,-.

    Den nye bygning ble innviet 3. november 1959 ved et festlig samvær hvor det var taler av bl.a. byggekomiteens formann Einar Næss, ordfører Kristian Haugen, statsråd Helge Sivertsen, skoleinspektør Olav Lund, arkitekt Erik Hoberg, skolestyreformann Ingebret Hansen og Arthur Omsland m. Fl. Skolestyrer ved skolen, Lars Vormedal, uttalte sin glede over å få overta dette bygget. Foreldrelaget ved lærer fru Ingrid Marie Vormedal hadde samlet inn penger til piano for skolen. Dette ble tatt i bruk ved festen. Fru Solveig Kaalstad hadde skrevet sang. Festleder var varaordfører John B. Johansen. Den som ikke var minst begeistret, var lærer fru Dagny Ribsskog Holmsen, som fikk overta det fine skolekjøkken til framhaldsskolen som nyttet dette skolekjøkken i om lag 3 år.

    http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Barnehage-og-Skole/Skole/Grunnskoler/Asak-skole/Om-eksempelskolen/

  • Her kan vi se at den kjente pedagogen Bernhof Ribsskog, faktisk var onkel til min morfar Johannes Ribsskog. Det visste jeg ikke

    Bernhof Ribsskog – utdypning (NBL-artikkel)

    Forfatter: Rolf Grankvist
    Bernhof Ribsskog, født 25. januar 1883, fødested Flatanger, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1963, dødssted Oslo. Pedagog og skolemann. Foreldre: Gårdbruker Johannes Olsen Ribsskog (1838–1910) og Marta Marie Klemetsdatter Høstland (1847–1901). Gift 1911 i Trondheim med Margit Høie (f. 19.9.1880), datter av kjøpmann Hans Kristian Høie (1850–1940) og Helene Hansen (1858–1902).

    Gjennom sin klasseromsforskning og aktive komitévirksomhet ble Bernhof Ribsskog en av de store nasjonale skolestrategene på 1900-tallet. Han var hovedredaktør for Normalplanen av 1939. Hans pedagogiske grunnsyn var knyttet til arbeidsskolen, hvor aktivitets- og interesseprinsippet stod sentralt. Han gikk også inn for tilpasset opplæring knyttet til elevenes evner og interesser, men understreket sterkt at minstekravene i Normalplanen var helt nødvendige for å hindre utglidning og en faglig nivåsenking i skolen.

    Ribsskog vokste opp i en stor søskenflokk på gården Lille Ribsskog i Ytre Namdalen. Av de sju brødrene ble fem lærere, men det var særlig kontakten med de to eldre brødrene Ole Konrad Ribsskog (1865–1940) – senere skoleinspektør og ordfører i Trondheim – og Adolf Ribsskog (1875–1945) – initiativtakeren til Steinkjer off. landsgymnas, som kom til å få stor betydning for Bernhof Ribsskogs forhold til pedagogisk praksis. Etter folkeskole i hjembygda og et privat forberedelseskurs gjennomgikk han Levanger lærerskole og tok eksamen der 1903. Deretter arbeidet han som lærer, først som vikar i Steinkjer og Flatanger, deretter med fast ansettelse i Trondenes 1905–07 og i Trondheim 1907–19. Under trondheimsoppholdet hadde han kortere permisjoner for å ta examen artium som privatist 1912 og cand.real.-eksamen ved universitetet i Kristiania 1917. Han ble dr.philos. ved Universitetet i Oslo 1931 på avhandlingen Eksperimentelle bidrag til læringens psykologi.

    1919 ble Ribsskog utnevnt til skoleinspektør i Skien, og 1929 gikk han inn i samme stilling i Oslo; han satt i denne stillingen (fra 1949 med tittel av førsteinspektør) til 1953. Mens han var i Skien, gav han 1921 ut en undersøkelse om Film som undervisningsmiddel. 1922 oppholdt han seg med støtte fra Nansenfondet ved universitetet i Leipzig, der han studerte pedagogisk psykologi, som han mente ville gi et sikrere teoretisk grunnlag for praktisk skolearbeid. 1926 gav han ut Bidrag til evneprøver for snekkerfaget. 1937–41 publiserte han en rekke undersøkelser om bl.a. standpunktprøver i regning, karaktersetting generelt og evneprøver i skoleklasser.

    Da undervisningsplanen i Oslo skulle revideres i 1930-årene, la Ribsskog opp prosessen som et utviklingsarbeid på vitenskapelig grunnlag. 1936 utkom arbeidet Undervisningsplanene i folkeskolen, et pedagogisk-psykologisk samarbeidsprosjekt mellom Ribsskog og professor Anathon Aall. I 1930-årene var Ribsskog og Nils Wiborg redaktører for mangebindsverket Arbeidsmåten i folkeskolen. Alle bøkene i serien bar undertittelen “Håndbok for lærere”, noe som verket også opplagt ble. Ribsskog skrev selv bindet om arbeidsmåten i regning.

    Etter initiativ fra skoleinspektøren oppnevnte Oslo kommune 1935 Komiteen for pedagogisk forskning. Dette var primært en komité for praktisk forskning med et siktemål om å gi direkte hjelp til lærerne i klasserommet. En slik praktisk forskningsprofil ønsket også lærernes fagforeninger og Ribsskog at det nye professoratet i pedagogikk ved universitetet i Oslo skulle få, da innholdet i stillingen ble tatt opp til drøfting i 1920-årene. Universitetets første professorat i pedagogikk hadde hatt en slik praktisk profil: Som rektor ved Pedagogisk seminar fikk Otto Anderssen 1918 et personlig professorat som skulle være en del av rektorstillingen. Da Anderssen gikk av 1921, ble imidlertid professoratet etter en første utlysning løst fra rektorstillingen. Det skulle nå etter mye strid gå hele 14 år før et professorat i pedagogikk ble utlyst ved Universitetet i Oslo. Da hadde Norges lærerhøgskole i Trondheim siden 1922 hatt et professorat i pedagogikk, hvor det ved tilsetting ble lagt avgjørende vekt på søkernes skolepraksis.

    Professoratet i pedagogikk i Oslo ble utlyst først 1936, og 1938 ble det besatt med Helga Eng. Ribsskog søkte også det nye professoratet i Oslo, men nådde ikke opp, kanskje fordi han i sin pedagogiske forskning hadde synliggjort stor interesse for en praktisk realisering av forskningsresultatene i skole og klasserom. En slik vinkling kunne vanskelig styre den frie forskningen i pedagogisk psykologi som skulle knyttes til et nytt pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, et institutt som universitetet i lang tid hadde vist liten interesse for å opprette.

    I 1930-årene var Ribsskog meget aktiv som medlem i en rekke nasjonale komiteer: Læreroganisasjonenes skolenemnd (1931–33), Lærerskolenemnda 1935 og Plankomiteen for den nye skoleordning (1936–38). Han var formann i Normalplankomiteen for folkeskolen 1936–39 og i Lærerutdanningsrådet 1936–57 (med unntak av krigsårene). Arbeidet med å finpusse og sluttføre den endelige normalplanen ble gjort hjemme på slektsgården i Flatanger. Normalplanen var et nybrottsverk som primært ble forsøkt realisert etter 1945. At det gikk 35 år før neste offisielle læreplan for grunnskolen kom, forteller mye om Normalplanens bærekraft. Og Mønsterplanene fra 1974 og 1987 fører videre ideene om elevaktivitet, gruppearbeid, individualisering og differensiering. Det viser hvor fremsynt dette arbeidet var.

    http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernhof_Ribsskog/utdypning

    PS.

    Så Bernhof Ribsskog, som var venn med Gerhardsen osv., (sa Rune Gerhardsen, på e-post), det var faktisk min mors grandonkel.

    Kan det virke som.

    Jeg trodde at han var min morfars grandonkel, men Bernhof Ribsskog, var altså min mors grandonkel da.

    Da har jeg vel skjønt det riktig.

    Det samme med ordfører i Trondheim, og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Ole Konrad Ribsskog, han var også min morfar Johannes sin onkel da.

    Og det samme med ordfører i Steinkjer, som nevnt i den forrige e-posten, Adolf(!) Ribsskog.

    Så det var nok derfor at min morfar, Johannes Ribsskog, kunne få en ukvalifisert fransk kavaler-venn av tante Ellen, til å få en jobb han ikke var kvalifisert for, ved UIO, (som min far nevnte på telefon ifjor), siden min morfar hadde så mektige onkler, (og også var i Dørumsgaard-familien, på morssiden, og gift med min mormor, som var barnebarnet av den danske øverstkommanderende mellomkrigsgeneralen Anders Gjedde Nyholm).

    Så sånn var nok det.

    Så det er kanskje Ribsskog-familien som tuller med meg da, pga. at min oldefar gikk for å være den dårlige tvillingen da?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Med det blir vel et bra slektstre etterhvert av den her slektsforskinga ihvertfall, tror jeg.

    Det får jeg ihvertfall håpe.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så jeg tror det var hun Marta Marie Klemetsdatter Høstland, hun som var moren til min oldefar Johan Ribsskog.

    Og som også var moren til Bernhof Ribsskog, Ole Konrad Ribsskog og han Adolf Ribsskog, med flere.

    Det var visst henne, ifølge det min mormor Ingeborg Ribsskog sa, på telefon, ifjor vel, eller i forfjor.

    Så skulle visst hun Klemetsdatter Høstland være så veldig inne i indremisjonen.

    Så min oldefar fikk visst såvidt lov å dra på lærerhøgskolen, hvis jeg husker det riktig.

    Det er ihvertfall sånn som jeg husker det, fra det bestemor Ingeborg sa, på telefonen, for et drøyt år siden.

    (Og jeg har vel skrevet bloggposter om det også, som det burde være mulig å finne tilbake seinere eventuelt.

    Vi får se).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Hva med min oldefar Johan Ribsskog, som var iherdig og pliktoppfyllende, (tror jeg), lærer, på Asak skole, i Skedsmo, hele livet.

    Hvorfor får ikke han lov å være med her?

    A. M. Kvam: “Tre brødre Ribsskog – Ole Konrad, Bernhof, Adolf”, i Årbok for Namdalen 1997

    http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernhof_Ribsskog/utdypning

  • Bestefar Johannes sin far fra Flatanger, var tvilling. Det var spesielt

    tvilling 1

    tvilling 2

  • Her har vi bestefar Johannes, fra Skedsmo. Sønn av folkeskolelærer Johan Ribsskog og Helga Dørumsgaard

    bestefar Johannes

    PS.

    De bodde visst på en skole de, foreldra til Johannes, da han ble født.

    (Så er det å prøve å tyde hva det står da):

    bodde skole

    PS 2.

    Asak skole, stod det visst.

    Og det lå visst, så jeg på Google Maps, ut mot steder som heter Sørum, Gjerdrum og Ullensaker og Nes osv.

    Det er steder som er helt anonyme for meg.

    Men men.

    Jeg får lese mer om de stedene på Wikipedia.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mine besteforeldre var nok ikke helt normale

    Nå sitter jeg og tenker på mine besteforeldre, fra da jeg vokste opp i Norge.

    Og ingen var nok helt normale.

    Vi får se på en av gangen.

    Bestemor Ingeborg:

    Hun flytta jo til Norge fra Danmark, for å gifte seg, like etter krigen.

    Fra slottsball i København, til enkle kår, som frue til en ung politi-jurist, i Nittedal osv.

    Hadde familien hennes gjort noe galt i Danmark under krigen tro, som gjorde at hun måtte flytte.

    Hvem vet.

    Hun og bestefar Johannes tok imot penger under bordet, (50.000), ved salget av Jegersborggate 16, i Larvik, for 200.000, (250.000), i 1982.

    Bestefar Johannes:

    Faren hans ønsket hele tiden å dra tilbake til Trøndelag, fra Skedsmo, som var hjemstedet til kona hans.

    Var det ikke litt rart, at de slo seg ned på fruens hjemsted?

    Det var visst mye indremisjon i denne slekten.

    Bestefar Johannes tok imot 50.000 under bordet, ved salget av Jegersborggate 16, i Larvik, for 200.000, (250.000), i 1982.

    Bestemor Ågot:

    Hun var datter av ‘Nils i Dalen’, fra Numedal, som ikke engang hadde på seg skjorte, på familiebildet.

    Hm.

    Hun flytta til Berger, og var tjenestepike på gården til familien Jebsen, under krigen, blant annet.

    Hadde visst stjålet en flaske juledram fra fabrikkeier Jebsen, som fabrikkeier Jebsen hadde bestilt i hennes navn.

    Sa da bestefar Øivind døde, at han ikke var noe snill mot henne.

    Likte kanskje bare unge, uskyldige menn, siden faren hennes var litt ustelt osv?

    Noe av slekta skal visst ha vært fra Finnskogen, mener jeg å huske at faren min har sagt, på 70 eller 80-tallet.

    Øivind Olsen:

    Farfaren min, han satt nesten bare hjemme og løste kryssord.

    Han hadde ikke lappen og bil, og ville såvidt være med faren min en gang, og se på trevarer, da var han misfornøyd, og ville ikke ha karamell, som jeg kjøpte, for jeg var også med og så på trevarer da, mellom Holmestrand og Tønsberg, antagelig Hoff, eller noe sånt.

  • Ribsskog kan kanskje høres litt dansk ut. Men det kommer fra stedsnavnet Ribsskog i Flatanger. Ca. ni mil fra Steinkjær og åtte mil fra Namsos

    flatanger 1

    ribsskog flatanger 2

    http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=17714231

    PS.

    Familien min har aldri tatt meg med til Ribsskog i Flatanger og vist meg hvordan det var der.

    Oldefaren min, flytta ned til Skedsmo, og ble far til min morfar der, Johannes Ribsskog.

    Så de følte seg nok mer som Skedsmo-folk kanskje, enn som trøndere.

    (Selv om at familien min aldri tok meg med til Skedsmo heller.

    Morfaren min, Johannes Ribsskog, bodde på Hurumlandet og i Nevlunghavn, den tida vi levde samtidig, fra 1970 til han døde i Spania, midt på 80-tallet vel).

    Fordi mora til Johannes var fra den kjente Dørumsgaard-slekten, fra Romerike.

    Men faren til Johannes lengta visst tilbake til Trøndelag.

    De var visst i indremisjonen, men de hadde møtt hverandre på lærerhøgskolen vel.

    Og det var visst såvidt at faren til Johannes hadde fått lov å dra på lærerhøgskolen, av mora si, som kanskje var hu som var i indremisjonen.

    Det var noe sånn som bestemor Ingeborg, (som døde i sommer), fortalte meg på telefon ifjor.

    Men det er klart, at hvis jeg hadde vært millionær f.eks., så hadde jeg selvfølgelig kjørt opp en tur, minst, til Ribsskog i Flatanger, for å se hvordan det så ut der.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på, for en svenske dukka opp på en YouTube-video, som jeg lasta opp, av morfaren min Johannes.

    (Og svensken sa han het Ribsskog han og).

    Så da tenkte jeg mer på det her.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:




    jag heter också ribsskog i efternamn, vi kanske är släkt 🙂


    johncons123 (18 minutes ago)


    Ja,

    det er mulig.

    Ribsskog er egentlig et stedsnavn, fra Flatanger i Trøndelag.

    Så dine forfedre er nok derfra antagelig da.

    Med Ribsskog-hilsen

    Erik Ribsskog







    PS 3.

    Jeg har forresten leste det, at Ribsskog, kommer fra ‘Ress-skog’.

    Og at et ‘Ress’, eller ‘Res’, heter det kanskje, er et landområdet, hvor det er vanlig å dra båten over.

    Hvis det er lang vei å ro rundt.

    Og det synes jeg man nesten kan se på kartet ovenfor, at der har det nok vært et område, hvor folk heller dro båten over land, i gamle dager, enn at de rodde den lange veien rundt.

    Jeg skal se om jeg kan få forklart dette.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her kan man se det, at jeg har prøvd å merke av, på kartet, et sted hvor det nok har vært et sånt ‘ress’ da, et sted hvor folk i gamle dager, (kanskje i vikingetiden osv.), dro båten over land:

    ress

    Også har det vært en skog, like ved det ‘resset’ da, så har den skogen blitt kalt Resskog da, (hvis jeg forstod det riktig).

    Så har kanskje det blir ‘forpenet’, eller hva man skal kalle det, under dansketida, eller noe, til Ribsskog.

    Uten at jeg vet nøyaktig hvorfor det stedsnavnet ble forrandra.

    Men jeg mener å ha lest det her på nettet en gang, mens jeg vel fortsatt bodde i Norge, tror jeg.

    Altså før 2005.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg prøvde å kontakte sykehuset i Tønsberg, angående om de vet hvem som er faren til Axel







    Google Mail – Far til Axel Nicolay Thomassen, født 10. november 1978, på sykehuset i Tønsberg







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Far til Axel Nicolay Thomassen, født 10. november 1978, på sykehuset i Tønsberg




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Dec 29, 2009 at 8:05 PM





    To:

    firmapost@siv.no



    Hei,

    i 1978, så bodde vi i Jegersborggate i Larvik, like ved Larvik sykehus.
    Likevel dro mora mi til Tønsberg, for å føde halvbroren vår.
    Jeg var med morfaren min, Johannes Ribsskog, å hente Axel og mora vår, fra Tønsberg sykehus, i 1978, så dette er jeg sikker på.

    Men jeg skylder han barnevakten, en da 16 år gammel gutt fra Josefinegata i Larvik, fem kroner, for en boks kattemat.
    For stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han var i Rauland, og ledet noe hyttebyggingarbeid, vinteren 1977/78.

    (Vi kjørte dit en dag jeg egentlig skulle ha vært på skolen vel.
    Men men).
    Men jeg husker ikke hva han barnevakten het, og jeg tror det var derfor mora mi sa jeg skulle kjøpe Nybrott, for at det var noe melding til han barnevakten da(?)

    For å sjekke at det ble riktig?
    Hvem vet.
    Men jeg vil gjerne betale tilbake de pengene for kattematen til katta vår, (siden mora vår ikke sørga for katta, mens hu gikk gravid vel).

    Så hvis dere har navnet som mora mi oppga som faren til Axel, som ble født på sykehuset deres 10. november 1978.
    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    For jeg har blitt tulla med av noe johanitterorden, e.l., helt siden 1979, så jeg lurer på om det er fordi mora mi, eller noen i slekta, var i den ordenen, og de var redde for at jeg skulle finne ut det med at faren til Axel antagelig var barnevakten?

    For mora mi gikk på rare besøk til politiet i Larvik og, husker jeg.
    Så sånn var det.
    Bare noe jeg kom på.