PS.
Her er de tidligere episodene av tante Ellen-tegneserien, igjen:
PS 2.
Og her er en tegneserier jeg lagde om tante Ellen og bestefar Johannes, ifjor:
PS 3.
Jeg lagde enda en episode av tante Ellen-tegneserien, mens jeg var i farta:
PS.
Her er en tegneserier jeg lagde om dette, ifjor:
PS 2.
I denne linken er det enda flere tegneserier, som jeg sendte inn til Dagbladets tegneseriekonkurranse, (men som de ikke godtok):
https://johncons-blogg.net/search/label/Tegneseriekonkurranse
Nå ringte jeg Larvik Bibliotek, og prata med daglig leder der, Anne Verde.
Og hun sa at de som jobba der, hadde leita gjennom arkivet til Nybrott, og ikke funnet fødselsannonsen til broren min, Axel Nicolaj Thomassen.
Men, jeg sa det, at jeg huska jo det sjæl, at jeg kjøpte den avisa, i kiosken ovenfor busstasjonen i Larvik, i Nansetgata.
Og broren min ble jo født 10. november 1978.
Så da burde det bare ha vært, å kikka på de datoene like etter 10. november.
Eller fra 10. november, og så 11. november, osv.
Men hu lederen der, sa at jentene hennes, hadde alt sett gjennom alle de avisene, og holdt på ganske lenge.
Men da måtte jeg si, at jeg fikk prøve å kikke selv da, hvis jeg kom meg til Norge igjen, for lederen der, hun hadde ikke lyst til å gå gjennom det arkivet.
Så måtte jeg si takk likevel da, for de fant jo han morfaren min, Johannes Ribsskog, fra Nevlunghavn, (eller egentlig fra Rælingen), han klarte de jo å finne, og de sendte en e-post med scannede kopier, fra da han var i Nybrott, det samme året var det vel, i 1978.
Så sånn var det.
Så noen ganger må man bare gi opp, har jeg skjønt.
Det er ikke sånn, at jeg kan tvinge de på biblioteket i Larvik heller, til å sitte der hele dagen, og gå gjennom annonsene.
Jeg sa at før i tida, så hadde de sånn magisk blekk, som ble usynlig, så kanskje det var sånn blekk, som Nybrott hadde brukt?
De var enige i at det kanskje var grunnen, til at de ikke kunne finne det.
Så sånn var nok det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Altså, sånn som jeg ser det nå, så er/var søstra mi, mora mi, mormora mi, (Ingeborg Ribsskog), og morfaren min, Johannes Ribsskog, riddere av Malteserordenen, (eller på andre måter forbundet med denne, eller en lignende orden), som jeg synes det virker som er nesten som en blanding av korsfarere og Ku Klux Klan, som prøver å utvide bibelbelte i Norge, sånn at det strekker seg lenger nordover.
Og Haldis, dama til faren min, har også Malteserordenen, i familien, og jeg lurer på om hu er med på det også, men det skal jeg ikke si sikkert.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sv:(SaksID: 670821) Opptak av kåseri på radio, av min morfar Johannes Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 10, 2009 at 11:55 AM | |
|
To: info@nrk.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sv:(SaksID: 670821) Opptak av kåseri på radio, av min morfar Johannes Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 10, 2009 at 11:10 AM | |
|
To: info@nrk.no | ||
| ||
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Mandal_sentrum_og_Mandalselva.jpg
PS.
Jeg lurer på, når dem har hvite hus sånn, er dem liksom norske da?
I en sånn by, så er vel nesten alle som en, kan man vel nesten si?
Her ser vi Mandal, fra Wikipedia.
Her ser vi at det er noen som har kontrollen.
Svelvik, forresten, (hvor Berger ligger, i Svelvik kommune), det går for å være Norges nordligste sørlandsby.
Og jeg leste på Vesterålen-sidene på Origo, at noen foreslo å male husene hvite der, (altså i Stokmarknes).
Så det er noe med dette med hvite hus, kan man vel tippe på?
Folka har ihvertfall kontrollen i de byene, kan det virke som.
Du skal ikke dra dit å gjøre mye galt, tror jeg, hvis du er fra Oslo, f.eks., før du blir ferska av lokalbefolkningen, som nok har kontrollen.
Da jeg bodde hos mora mi, i Jegersborggate i Larvik, så bodde vi et sånt hvitmalt hus.
Der jeg bodde i 1978 og 79.
(Et såkalt sørlandshus da, må man vel kanskje kalle det huset, tror jeg, som morfaren min Johannes Ribsskog kjøpte, til mora mi og meg selv og søstra mi, da.
Og Johannes og Ingeborg, de bodde også i et stort sørlandshus, et såkalt skipperhus, i Nevlunghavn, på 70- og 80-tallet.
Men da Johannes døde, så flytta Ingeborg, for huset var for stort for henne da, så hun solgte det ganske billig, for det var før eiendomsmarkedet steg).
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her ser man Svelvik da, sett fra Hurum og Buskerud-sida, av Drammensfjorden.
Her er det noen som ødelegger, kan vi se, her er vi lengre nord:
http://www.abguiden.no/vestreg/650/svelvik_21.jpg
Det bor noen svensker der, og kirka passer vel ikke heller helt inn?
Hm.
Her var det noe rart.
Svelvik har forresten også mange byggefelt, som ikke har noe særlig hvitmalte hus, i det hele tatt.
Selv om noen faktisk har malt husene hvite, også på Bergeråsen, hvor alle husene vel var brune, fra starten.
Men min onkel Håkon, f.eks., han har malt huset sitt hvitt, husker jeg, på Bergeråsen.
Og det samme gjorde også familien min, med huset til Ågot og Øivind, på Sand, som pleide å være grønt.
(Runar, onkelen min, var det som ville ha huset til Ågot hvitt, og som fikk vilja si.
Jeg husker at jeg overhørte at han og faren min, satt på terrassen, til huset til Ågot, og diskuterte det her, på 80-tallet.
Jeg ville ikke legge meg opp i det, for jeg var bare en ungdom, og faren min og Runar, de var jo oppvokst i det huset til Ågot, og var en generasjon eldre enn meg, så jeg holdt bare kjeft.
Så sånn var det.
Runar har vel et hvitt hus i Son og, mener jeg å huske, selv om det var så dårlig malt eller beisa, i begynnelsen, at det så nesten tre-hvitt ut, da huset var nytt, husker jeg, på 80-tallet.
Det var kanskje noe med husfargen ja, for da vi måtte beise leiligheten, i Leirfaret, på nytt, på 80-tallet, så var det jeg som måtte gjøre det, sa faren min.
Da ble det fortsatt brunt eller mørkt da, og ikke hvitt, sånn som husene til Ågot, Håkon og Runar.
Huset til Haldis var vel fortsatt mørkt, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Mer da.
Ja, så jeg skal ikke si helt sikkert hvordan dette er, men man kan kanskje ha det i bakhodet, at det noe med dette, med sørlandshusene osv.
Vi får se.
Man kan for eksempel kanskje lure på hvorfor noen av sørlandshusene har svart tak, og noen har rødt tak.
Det er mulig.
Vi får se.
PS 3.
Det at det huset i Svelvik er gult, det er visst ikke pga. at de folka som bor der er svensker, likevel.
Det er fordi at de sørlandshusa pleide å være gule, før 1850, når hvitt ble på moten, (så disse med gult hus, de er vel de som holder mest på tradisjonene da kanskje):
http://www.treveven.no/rundturer/byggeskikk/start6.html
PS 4.
I Nord-Norge, så har de visst mest gule og røde hus:
http://www.treveven.no/rundturer/byggeskikk/start10.html
PS 5.
I Stavern, så ser det enkelte steder ut nesten som i Nord-Norge:
Min mormor, Ingeborg, hun bodde jo i Stavern, etter at min morfar Johannes døde, på 80-tallet.
Nevlunghavn, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, fra ca. 1975 til ca. 1983-84), er en typisk sørlandsby, med bare hvite hus.
Mens Stavern er kjent for stavernsgult da, som er navnet på en farge.
Som søstra mi hele tida dreiv og ‘messa’ om, da vi var i Stavern, og besøkte mormora vår, på slutten av 80-tallet.
Så det er nok noe med den fargen.
Er det sånn, at de stedene hvor de har gule og røde hus, der er de liksom norske?
Mer enn der de har bare hvite hus?
Hm.
Hvem vet, men man kan vel lure ihvertfall, vil jeg tro.
Vi får se.
Min kamerat fra Larvik, Frode Kølner, han sa ihvertfall at jeg burde gå ut, i Stavern, heller enn i Larvik, da jeg var på besøk hos mormora mi, i Stavern, på slutten av 80-tallet.
Er Stavern mer norsk enn Larvik?
Hvem vet.
Det er mye rart.
Vi får se om det er mulig å finne ut noe om dette.
Vi får se.
PS 6.
Jeg så en Knutsen og Ludvigsen-konsert, i Stavern faktisk, rundt 1975, må det vel ha vært.
Da mora mi tok med meg og søstra mi, på Knutsen og Ludvigsen-konsert da.
Vi bodde i Brunlandnes, ikke så langt unna Stavern.
Og vi dro noen ganger inn til Stavern og noen ganger inn til Larvik, med mora vår for å handle da.
Jeg lurer på om det var Cathrine Gran og dem, som også var med på Knutsen og Ludvigsen konsert?
Hvis det ikke var Herman og dem da?
Eller mora da, fedrene eller stefedrene våre var vel ikke med.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 7.
Her er mer om dette:
Her ser vi at Øivin Ribsskog, min morfars bror vel, skrev om taterspråket, sammen med forbryterspråket, i 1945:
Ribsskog, Øyvin: Hemmelige språk og tegn : taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn, vinkel- og punktskrift. Oslo : Tanum, 1945.
http://nn.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nsing
Så vet vi det, at etter krigen, så dukket min mormor, Ingeborg Ribsskog, opp i Norge.
Og hun kan vi se her, at var omtrent som en sigøyner: