![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til NRK Østafjells/Fwd: Påminnelse/Fwd: Kåseri av Johannes Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Dec 8, 2009 at 2:03 PM | |
|
To: 02345@nrk.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til NRK Østafjells/Fwd: Påminnelse/Fwd: Kåseri av Johannes Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Dec 8, 2009 at 2:03 PM | |
|
To: 02345@nrk.no | ||
| ||
Hei Erik! I mange år møtte vi din mormor på trimturer. Når den første snøen kom, hvem andre fant vi i enden av det første skisporet enn Ingeborg. Og seinhøstes; enslig kropp plasker fornøyd i iskald sjø utenfor Omrestranda. Det var ikke det vær som stoppet henne, virket det som; energisk, ungdommelig; alltid blid og tid til en prat; sprudlende glad og fornøyd! Krummere i ryggen etter hvert, men klaget hun?
Man ble i godt humør av henne bare ved se henne i farta!
Et på alle måter fargerikt og optimistisk menneske sto hun fram som. Vi savner møtene med din mormor!
Hei,
det var veldig hyggelig å høre!
Bestemor var jo fra en militærfamilie, (hennes morfar Anders Gjedde Nyholm, var jo øverstkommandernde general, for alle danske stridskrefter, på 1920-tallet), så hun var nok veldig tøff pga. oppdragelsen sin.
Og Johannes, (som også bodde i Nevlunghavn, på 70 og 80-tallet), ovenfor bedehuset der, og et hus opp mot Gurvika der, i et skipperhus.
Han var sånn at han gikk på ski, fra Rælingen, hvor han var fra, for å gå på jus-forelesninger, før krigen, har jeg hørt.
Så jeg husker da jeg var på hyttetur, som 5-6 åring, med Johannes og Ingeborg og mora og søstra mi.
Da måtte jeg nesten gå å hjemme meg på utedoen, for Johannes han dreiv vårs så hardt, utendørs, og hadde skikonkurranse hver dag.
Og inne i hytta, så regjererte Ingeborg, med disiplin osv., når det gjaldt henting av snø som måtte tines.
Så jeg måtte nesten gjemme meg på utedoen for å få litt sjelefred.
For jeg er norsk, men jeg synes det ble litt for mye av det gode, med ski og tining av snø osv.
Men men, artig var det fordet, men de var så energiske, begge to, både Johannes og Ingeborg.
Men men.
Jeg var også mye i Nevlunghavn på 70-tallet, da vi bodde i Larvik.
Og har gått mange turer ut til Oddanesand der, hvor Odd Nerdrum bodde vel, og forbi der.
Og også mot Mølen da.
Så det er et av favorittstedene mine fra oppveksten.
Jeg tok bussen en gang inn til Ingeborg og Johannes, fra Larvik, alene, da jeg bodde i Jegersborggate, da jeg var ni år.
Så det var første gang jeg besøkte noen alene tror jeg.
For jeg flytta til Berger, der faren min bodde, samme år, og så til Oslo, men jeg var mye i Nevlunghavn, ihvertfall når bestemor hadde runde fødeselsdagsselskaper.
Så det er et flott sted, det er det ingen tvil om.
De sa at det var noen steiner ute i sjøen der, som noen troll hadde kasta ut, husker jeg fra da jeg var barn, og en gang kjørte Johannes ut med båten på St. Hansaften, og vi var ute hele natta, selv om jeg bare var 4-5 år vel, så det var artig.
Så det var hyggelig å høre fra noen som kjente bestemor Ingeborg.
Jeg syntes det var litt rart at hun skulle ha askespredning, og ikke ville ha gravsten, på kirken uti der.
Men men.
Jeg husker jeg prata med henne, og hun ble jo 92 år, så de siste årene så følte hun seg nok litt ensom, siden alle hun hadde vokst opp med, døde.
Og mange gjester kom jo på bursdagene hennes, en gang til og med en engelsk lord, tror jeg, hvis jeg husker riktig.
Jeg jobba jo som butikksjef på Rimi i Oslo, i mange år, så jeg hadde ikke så mye overskudd til å feste alltid, så jeg pleide å helle på nedpå litt alkohol selv i familieselskaper jeg da, for det var jo om sommeren i Nevlunghavn, så da ble det noen ofte noen øl, på de bursdagene, så jeg ble litt fyllik, så jeg husker ikke helt hvem han lorden og de var.
Men men.
Tusen takk for hyggelig melding, bestemor var nok ganske norsk-aktig til å være dansk, vil jeg si, siden hun var så glad i å gå på ski osv., selv om hun jo prata med dansk aksent da, men hun ble ihverfall norsk statsborger da, husker jeg hun sa på telefon ifjor, når hun gifta seg med Johannes da sikkert, så det var jo ikke dårlig! 🙂
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg søkte forresten i Aftenpostens tekstarkiv, tidligere i år, på familien min osv., siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, (som jeg ikke vet hvem er og politiet ikke vil si hvem er heller), da jeg bodde i Oslo.
Så jeg lurte på om det kunne ha noe med familien min å gjøre, så derfor dreiv jeg og søkte et par dager, på Aftenpostens tekstarkiv, og da fant jeg blant annet denne artikkelen, om bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.
Fra begynnelsen av 80-tallet da, mens de bodde i det skipperhuset, ovenfor bedehuset, og et hus opp i veien.
Og da hadde de fin hage osv., så Aftenposten skrev en artikkel da.
Så tenkte jeg at jeg kunne ta med om det og, siden jeg først skrev om bestemor Ingeborg her på Origo, tenkte jeg:

PS.
Jeg har sittet oppe hele natta her nå, for jeg har litt dårlig døgnrytme, så det ble visst litt feil det her.
Det ovenfor, det var noe bestemor hadde skrevet i Aftenposten, som leserinnlegg, under psevdonymet ‘Ankerita’ vel, et av mellomnavnene hennes.
Som hun som hun jo fikk trykket ganske mye av, og til og med ga ut som en bok eller hefte.
Det her skal være den artikkelen jeg nevnte, fra Aftenposten, (så får vi håpe det blir riktig nå):

PS 2.
Hvis jeg skal si det jeg tenker nå, så tror jeg det må ha vært bestefar Johannes, som har skrevet det leserinnlegget i Aftenposten, i bestemor Ingeborgs navn.
Det heftet bestemor ga ut, het også ‘De lykkelige år med Ankerita i Nevlunghavn’.
Så det navnet blir nesten som om det var noe Johannes ville ha sagt.
For hvis bestemor skulle ha skrevet, så ville hun jo ha skrevet ‘De lykkelige år med Johannes i Nevlunghavn’, skulle man tro.
Men nå døde jo Johannes i Spania, vinteren 1984/85 vel.
Noe sånt.
Så jeg kjente ikke Johannes like bra, så jeg vet ikke helt sikkert hvordan det var.
Men det kunne nesten se ut som at bestefar Johannes skrev dumme leserinnlegg i bestemor Ingeborgs navn, for meg, en stund her.
Men nå er jeg jo jeg litt trøtt her da, så det er mulig jeg tar feil.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Det hadde nok bestemor Ingeborg syntes var hyggelig, at folk skriver så fint om henne.
Hun kjente nok mange folk i Nevlunghavn ja.
Hun kjente også fiskerne til og med som pleide å selge henne rødspetter billig, eller gi dem gratis, for bestemor Ingeborg spiste sunn fisk osv. da.
Så sånn var det.
Og det var også snilt av Larvik kommune å gi bestemor Ingeborg en så fin eldre-leilighet, på et så fint sted som Nevlunghavn, når bestemor måtte selge huset sitt i Stavern.
De hadde jo det store skipperhuset ved bedehuset, men det ble solgt før eiendomsmarkedet begynte å stige, på slutten av 80-tallet, for det var vel for stort for bestemor Ingeborg, og fiskedammen til Martin i Spydeberg tok jo mye penger fra bestemor.
Jeg vet ikke om det var derfor hun måtte selge rekkehusleiligheten i Stavern.
Hvem vet.
Og også mora mi fikk jo en god del penger, så jeg syntes litt synd på bestemor Ingeborg, når jeg så hvor mye penger hu hadde gitt i forskudd på arv.
Men men.
Jeg må innrømme det, at jeg også spurte Ingeborg om penger, i skoleåret 91/92, siste året mitt på datahøgskole i Oslo.
For det var litt mye pensum, og jeg måtte jobbe mye.
Men da ble jeg bare bedt om å slutte å røyke, (noe jeg har gjort nå).
Og om å spørre faren min om penger.
Men faren min var jeg ikke på talefot med, for søstra mi Pia og stesøstra mi Christell hadde sagt til meg, i 1989, at han hadde misbrukt søstra mi som liten.
Og mora mi, Karen, var jo på institusjon.
Men da ble jeg litt sur, på bestemor Ingeborg, siden hu ikke ville låne meg noe penger, (for da var et par eksamener jeg ikke rakk å ta, og da måtte jeg begynne å jobbe på Rimi, istedet for å jobbe med data).
Men men.
Men når jeg leser testamentet hennes nå, og ser hvor mye penger hu ga til barna sine, Karen (min mor), Ellen og Martin, da skjønner jeg jo det, at hu ikke hadde råd til å hjelpe meg også.
Så nå er jeg ikke sur pga. det lengre.
Men vi hadde en liten krangel ja, jeg og bestemor Ingeborg, pr. brev fra Oslo, i 1991/92, var det vel, så det var et par år, som jeg ikke prata så mye med henne.
Men jeg tror hu var fornøyd, da jeg klarte å gjennomføre førstegangstjenesten i infanteriet, i 1993, var det vel, selv om jeg ikke prata så mye med henne da.
Høsten 1993, så var vi hos mora mi, på Borgheim, på Nøtterøy, hvor hu leide vel, (etter en tid på institusjon like ved, for hu var ofte stressa, eller ble tulla med).
Og da hadde bestemor med en dansk venninne.
Så når jeg begynte å fortelle at jeg hadde vært på vinterøvelse, på Lillehammer, i over en uke, i noen minusgrader.
Da begynte hu venninna å fortelle at hu hadde noen i slekta, som hadde vært i militæret og gått på ski på Grønland.
Og de hadde ikke skryti av det.
Så da fikk dem jekka meg ned litt, ved middagsbordet, på Nøtterøy, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er de tidligere episodene av tante Ellen-tegneserien, igjen:
PS 2.
Og her er en tegneserier jeg lagde om tante Ellen og bestefar Johannes, ifjor:
PS 3.
Jeg lagde enda en episode av tante Ellen-tegneserien, mens jeg var i farta:
PS.
Her er en tegneserier jeg lagde om dette, ifjor:
PS 2.
I denne linken er det enda flere tegneserier, som jeg sendte inn til Dagbladets tegneseriekonkurranse, (men som de ikke godtok):
https://johncons-blogg.net/search/label/Tegneseriekonkurranse
Nå ringte jeg Larvik Bibliotek, og prata med daglig leder der, Anne Verde.
Og hun sa at de som jobba der, hadde leita gjennom arkivet til Nybrott, og ikke funnet fødselsannonsen til broren min, Axel Nicolaj Thomassen.
Men, jeg sa det, at jeg huska jo det sjæl, at jeg kjøpte den avisa, i kiosken ovenfor busstasjonen i Larvik, i Nansetgata.
Og broren min ble jo født 10. november 1978.
Så da burde det bare ha vært, å kikka på de datoene like etter 10. november.
Eller fra 10. november, og så 11. november, osv.
Men hu lederen der, sa at jentene hennes, hadde alt sett gjennom alle de avisene, og holdt på ganske lenge.
Men da måtte jeg si, at jeg fikk prøve å kikke selv da, hvis jeg kom meg til Norge igjen, for lederen der, hun hadde ikke lyst til å gå gjennom det arkivet.
Så måtte jeg si takk likevel da, for de fant jo han morfaren min, Johannes Ribsskog, fra Nevlunghavn, (eller egentlig fra Rælingen), han klarte de jo å finne, og de sendte en e-post med scannede kopier, fra da han var i Nybrott, det samme året var det vel, i 1978.
Så sånn var det.
Så noen ganger må man bare gi opp, har jeg skjønt.
Det er ikke sånn, at jeg kan tvinge de på biblioteket i Larvik heller, til å sitte der hele dagen, og gå gjennom annonsene.
Jeg sa at før i tida, så hadde de sånn magisk blekk, som ble usynlig, så kanskje det var sånn blekk, som Nybrott hadde brukt?
De var enige i at det kanskje var grunnen, til at de ikke kunne finne det.
Så sånn var nok det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Altså, sånn som jeg ser det nå, så er/var søstra mi, mora mi, mormora mi, (Ingeborg Ribsskog), og morfaren min, Johannes Ribsskog, riddere av Malteserordenen, (eller på andre måter forbundet med denne, eller en lignende orden), som jeg synes det virker som er nesten som en blanding av korsfarere og Ku Klux Klan, som prøver å utvide bibelbelte i Norge, sånn at det strekker seg lenger nordover.
Og Haldis, dama til faren min, har også Malteserordenen, i familien, og jeg lurer på om hu er med på det også, men det skal jeg ikke si sikkert.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sv:(SaksID: 670821) Opptak av kåseri på radio, av min morfar Johannes Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 10, 2009 at 11:55 AM | |
|
To: info@nrk.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sv:(SaksID: 670821) Opptak av kåseri på radio, av min morfar Johannes Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 10, 2009 at 11:10 AM | |
|
To: info@nrk.no | ||
| ||
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Mandal_sentrum_og_Mandalselva.jpg
PS.
Jeg lurer på, når dem har hvite hus sånn, er dem liksom norske da?
I en sånn by, så er vel nesten alle som en, kan man vel nesten si?
Her ser vi Mandal, fra Wikipedia.
Her ser vi at det er noen som har kontrollen.
Svelvik, forresten, (hvor Berger ligger, i Svelvik kommune), det går for å være Norges nordligste sørlandsby.
Og jeg leste på Vesterålen-sidene på Origo, at noen foreslo å male husene hvite der, (altså i Stokmarknes).
Så det er noe med dette med hvite hus, kan man vel tippe på?
Folka har ihvertfall kontrollen i de byene, kan det virke som.
Du skal ikke dra dit å gjøre mye galt, tror jeg, hvis du er fra Oslo, f.eks., før du blir ferska av lokalbefolkningen, som nok har kontrollen.
Da jeg bodde hos mora mi, i Jegersborggate i Larvik, så bodde vi et sånt hvitmalt hus.
Der jeg bodde i 1978 og 79.
(Et såkalt sørlandshus da, må man vel kanskje kalle det huset, tror jeg, som morfaren min Johannes Ribsskog kjøpte, til mora mi og meg selv og søstra mi, da.
Og Johannes og Ingeborg, de bodde også i et stort sørlandshus, et såkalt skipperhus, i Nevlunghavn, på 70- og 80-tallet.
Men da Johannes døde, så flytta Ingeborg, for huset var for stort for henne da, så hun solgte det ganske billig, for det var før eiendomsmarkedet steg).
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her ser man Svelvik da, sett fra Hurum og Buskerud-sida, av Drammensfjorden.
Her er det noen som ødelegger, kan vi se, her er vi lengre nord:
http://www.abguiden.no/vestreg/650/svelvik_21.jpg
Det bor noen svensker der, og kirka passer vel ikke heller helt inn?
Hm.
Her var det noe rart.
Svelvik har forresten også mange byggefelt, som ikke har noe særlig hvitmalte hus, i det hele tatt.
Selv om noen faktisk har malt husene hvite, også på Bergeråsen, hvor alle husene vel var brune, fra starten.
Men min onkel Håkon, f.eks., han har malt huset sitt hvitt, husker jeg, på Bergeråsen.
Og det samme gjorde også familien min, med huset til Ågot og Øivind, på Sand, som pleide å være grønt.
(Runar, onkelen min, var det som ville ha huset til Ågot hvitt, og som fikk vilja si.
Jeg husker at jeg overhørte at han og faren min, satt på terrassen, til huset til Ågot, og diskuterte det her, på 80-tallet.
Jeg ville ikke legge meg opp i det, for jeg var bare en ungdom, og faren min og Runar, de var jo oppvokst i det huset til Ågot, og var en generasjon eldre enn meg, så jeg holdt bare kjeft.
Så sånn var det.
Runar har vel et hvitt hus i Son og, mener jeg å huske, selv om det var så dårlig malt eller beisa, i begynnelsen, at det så nesten tre-hvitt ut, da huset var nytt, husker jeg, på 80-tallet.
Det var kanskje noe med husfargen ja, for da vi måtte beise leiligheten, i Leirfaret, på nytt, på 80-tallet, så var det jeg som måtte gjøre det, sa faren min.
Da ble det fortsatt brunt eller mørkt da, og ikke hvitt, sånn som husene til Ågot, Håkon og Runar.
Huset til Haldis var vel fortsatt mørkt, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Mer da.
Ja, så jeg skal ikke si helt sikkert hvordan dette er, men man kan kanskje ha det i bakhodet, at det noe med dette, med sørlandshusene osv.
Vi får se.
Man kan for eksempel kanskje lure på hvorfor noen av sørlandshusene har svart tak, og noen har rødt tak.
Det er mulig.
Vi får se.
PS 3.
Det at det huset i Svelvik er gult, det er visst ikke pga. at de folka som bor der er svensker, likevel.
Det er fordi at de sørlandshusa pleide å være gule, før 1850, når hvitt ble på moten, (så disse med gult hus, de er vel de som holder mest på tradisjonene da kanskje):
http://www.treveven.no/rundturer/byggeskikk/start6.html
PS 4.
I Nord-Norge, så har de visst mest gule og røde hus:
http://www.treveven.no/rundturer/byggeskikk/start10.html
PS 5.
I Stavern, så ser det enkelte steder ut nesten som i Nord-Norge:
Min mormor, Ingeborg, hun bodde jo i Stavern, etter at min morfar Johannes døde, på 80-tallet.
Nevlunghavn, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, fra ca. 1975 til ca. 1983-84), er en typisk sørlandsby, med bare hvite hus.
Mens Stavern er kjent for stavernsgult da, som er navnet på en farge.
Som søstra mi hele tida dreiv og ‘messa’ om, da vi var i Stavern, og besøkte mormora vår, på slutten av 80-tallet.
Så det er nok noe med den fargen.
Er det sånn, at de stedene hvor de har gule og røde hus, der er de liksom norske?
Mer enn der de har bare hvite hus?
Hm.
Hvem vet, men man kan vel lure ihvertfall, vil jeg tro.
Vi får se.
Min kamerat fra Larvik, Frode Kølner, han sa ihvertfall at jeg burde gå ut, i Stavern, heller enn i Larvik, da jeg var på besøk hos mormora mi, i Stavern, på slutten av 80-tallet.
Er Stavern mer norsk enn Larvik?
Hvem vet.
Det er mye rart.
Vi får se om det er mulig å finne ut noe om dette.
Vi får se.
PS 6.
Jeg så en Knutsen og Ludvigsen-konsert, i Stavern faktisk, rundt 1975, må det vel ha vært.
Da mora mi tok med meg og søstra mi, på Knutsen og Ludvigsen-konsert da.
Vi bodde i Brunlandnes, ikke så langt unna Stavern.
Og vi dro noen ganger inn til Stavern og noen ganger inn til Larvik, med mora vår for å handle da.
Jeg lurer på om det var Cathrine Gran og dem, som også var med på Knutsen og Ludvigsen konsert?
Hvis det ikke var Herman og dem da?
Eller mora da, fedrene eller stefedrene våre var vel ikke med.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 7.
Her er mer om dette: