Stikkord: Johannes Ribsskog
-
Flashback til Larvik på 70-tallet. (In Norwegian)
Jeg var jo mye og sykla og spilte fotball i Larvik, fra den første dagen vi flytta til Jegersborggate omtrent.
For jeg hadde fått ny Apache-sykkel av bestefar Johannes, og søstra mi hadde vel fått den gamle sykkelen min, tror jeg.
Og vi flytta til Jegersborggate, på våren, i 1978 da.
Fra Mellomhagen på Østre Halsen.
På Østre Halsen så hadde jeg ikke noen bestekamerater egentlig.
Det var tre nabogutter der, som jeg var uvenn med, må jeg vel si.
Men i Larvik, så fikk jeg fler kamerater enn uvenner, vil jeg si.
Jeg og Pia sykla rundt de gatene i Larvik hvor folk bodde da.
Ikke handlegatene.
Men rundt sykehuset der og sånn.
Og da ble vi kjent med nesten alle folka på vår alder da, som bodde i nabogatene.
Jarle og Sølvi, Willy, Frode da, ‘Tin-tin’ (som var broren til ei i gruppa ‘the girls’ seinere), Laila vel, og flere jeg ikke husker navnet på.
Så jeg syntes egentlig det var artigere folk i Larvik enn på Østre Halsen.
Kanskje på grunn av de naboguttene i Mellomhagen.
Men men.
Frode sa at seinere så flytta det noen folk, inn i et hus, i gata mellom Trygves gate og Jegersborggate, som jeg krangla litt med da.
Det var visst noe med dem.
Dette var da jeg bodde på Berger, og var på besøk i Larvik.
Så jeg var skikkelig høy på pæra, når jeg kom tilbake til Larvik, mens jeg bodde på Berger.
For da hadde jeg mye penger, og det hendte jeg hadde med kamerater som Petter og Christian osv. da.
Så sånn var det.
Men tilbake til 1978 da.
Da var jeg på besøk hos Frode og dem.
Og da spurte faren til Frode meg hva morfaren min, i Nevlunghavn het.
Og da sa jeg, at han het Johannes.
Og da sa faren til Frode, at han hadde vært rådmann han.
Men det var jo oppe i Hadsel, heter det vel, i Lofoten.
(Og det visste ikke jeg, på den her tida, hva bestefar Johannes hadde jobba med).
Så hvordan kunne faren til Frode Kølner, som jobba i e-verket, i Larvik, og hadde kone fra Kristiansand vel.
Hvordan kunne han vite at morfaren min, hadde vært rådmann i Hadsel?
Jeg tror han trodde han hadde vært rådmann på Hurumlandet kanskje.
Men det stemte ikke, sa bestemor Ingeborg ifjor.
Johannes var bare kontorsjef, i Sætre kommune, i Hurum, som også er en del mil fra Larvik.
Så er det her sånn som folk vanligvis har i hue, mener jeg.
Faren til Frode var i frimerkeklubben, han var ikke i politikk, ikke så vidt jeg visste ihvertfall.
Og han hang mye med Frode, vil jeg si.
Han var nesten som kameraten til meg og Frode.
Jeg var med dem på hytta i Brunlandnes, en sommer etter at jeg hadde flytta til faren min og, mens mora til Frode var på Sørlandet da.
Så det kom jeg på nå.
At så snart jeg hadde sagt at morfaren min het Johannes.
I 1978, i huset til Frode og dem.
Så visste faren til Frode, at morfaren min hadde vært rådmann.
(Han var førtidspensjonist, morfaren min Johannes, så han var pensjonist allerede da, i 1978.
Og da Ingeborg og Johannes bodde i Hurum, så var vi der ikke så veldig ofte.
Og det var alltid mye folk der, så jeg prata nesten ikke med Johannes, da dem bodde på Sætre.
Ikke langt unna en kiosk, på et byggefelt.
Dem var mer slitsomme dem, Ingeborg og Johannes, enn bestemor Ågot, så jeg likte bedre å være på Sand, da jeg var guttunge da).
Jeg husker en episode fra da jeg og Pia og mora vår besøkte Ingeborg og Johannes på Sætre.
Og da leika vi med noen unger som bodde der da, i hagen til Ingeborg og Johannes.
Og da var Ingeborg sånn at hun observerte leken vår da, og observerte hvordan jeg og Pia samarbeida med å tulle med en lokal unge vi ikke likte da.
Eller ta igjen litt, når vi leika i sandkassa omtrent der.
Så sånn var det der, vi kom ikke så innpå Ingeborg og Johannes, når vi var små.
Mens bestemor Ågot på Sand, hun prata til oss, som om vi var vanlige folk nesten og gikk tur og tok oss med i kiosken og sånn.
Så det var flaks, vil jeg si, for det var mye mer slitsomt å være i hus med mora vår eller Ingeborg, enn med Ågot, så jeg var heldig som i noen ferier og sånn, kunne være hos Ågot, på Sand, for da fikk jeg litt pause og litt fred, under oppveksten, fra mora mi og Ingeborg og stefaren vår Arne Thormod, som kunne være ganske strenge og slitsomme.
Så da fikk jeg litt fred på sinnet, litt pause og litt ro, når jeg var på besøk hos faren min og besteforeldrene mine på Sand, for de var ikke så masete.
Så derfor var det at jeg heller ville bo der.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Bestefar Johannes var sosialist på grensen til å være kommunist, sa bestemor Ingeborgs brødre fra København, etter krigen sikkert. (In Norwegian)
Jeg søkte på det nettstedet jeg satt opp nå, på
http://johncons.angelfire.com/soek.html
Og da, så fant jeg det jeg leita etter, for jeg mente at jeg hadde prata med bestemor Ingeborg, om bestefar Johannes var kommunist, på telefon her fra Liverpool, ifjor.
Og nå fant jeg det med en gang, med det søket som var på det gamle www.johncons.com nettstedet da:
Men jeg huska, at fattern hadde sagt en gang, at bestefar Johannes var kommunist.
Så jeg spurte om det.
Og da sa bestemuttern, at brødrene hennes, fra Danmark, Anker og Louis, som er fra fin familie, dem og da.
Dem hadde sagt, at Johannes var sosialist, på grensen til å være kommunist da.
(Dette var fra en telefonsamtale med bestemor Ingeborg, fra i slutten av april, ifjor, så altså for et snaut år siden).
https://johncons-blogg.net/2008_04_26_archive.html
Altså, jeg mener.
De København-brødrene til bestemor Ingeborg.
Anker og Louis, tror jeg.
De var ganske snobbete altså.
Anker og Louis Heegaard, het vel de.
Jeg tror begge er døde.
Men men.
Så om de sier at bestefar Johannes var på grensen til å være kommunist, så kan det være at man må ta det med en liten klype salt, siden disse København-herrene, mine grandonkler vel.
De har vokst opp i et hjem i København, hvor en pike spilte piano, til måltidene, sa min mormor på telefon, ifjor, for noen måneder siden.
Og faren deres, han hadde noen agenturer, fra noen store tyske firma, sa bestemor.
Og de her hadde bodd minst et år i Tyrol.
For faren til bestemor, han ga opp et stort verksted han hadde i Fredriksverk, hvor de lagde gryter og også kanoner muligens og sånne ting.
For han kranglet med en svoger, og var ikke jovial, sa bestemor.
Så dro til Tyrol altså, i et års tid, så ble faren agent for to store tyske firma, sa bestemor, mener jeg å huske.
Så dro bestemor til Norge, på ferie da antagelig, etter krigen vel.
Moren var vel født på slutten av 40-tallet vel.
Jeg husker ikke helt sikkert.
Men men.
1947 kanskje.
Jeg burde ha huska det.
Men men.
Skal vi se.
Så det var litt rart, dette med Tyrol, synes jeg.
Men disse som man vel må kalle litt snobbete København-herrene, de kanskje syntes alt som var sosialdemokratisk var kommunistisk, for alt hva jeg vet.
Eller, det skal jeg vel ikke si noe om.
Jeg får bare si at bestemors brødre sa at bestefar Johannes var sosialistisk, på grensen til kommunistisk, ja vel.
Men alikevel sosialistisk.
Så at Gerhardsen & Co., sa at han var kommunist, som han amerikanske private etterforskeren i London, skrev i en e-post tidligere i dag (eller i går strengt tatt, siden det nå er etter midnatt).
Det stiller jeg meg litt undrende til.
Hvis to overklasse-herrer fra København, ikke sier han er kommunist.
Også skal Gerhardsen og Stoltenberg si at han er kommunist.
Det synes jeg høres rart ut.
Og jeg synes heller ikke bestefar virka som kommunist, utifra hvordan han oppførte seg osv.
Så jeg tar herrene Gerhardsen og Stoltenberg med en liten klype salt her.
Så får man se om det er mulig å finne ut noe mer etterhvert.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Feide innad i Ribsskog-familien. (In Norwegian)
Nå så vi jo at Rune Gerhardsen sa at foreldrene hans, Hr. og Fru Einar Gerhardsen, snakket pent om en Ribsskog.
Det er nok Bernhof Ribsskog, som var med å bygge opp skole-systemet i Norge, etter krigen.
Han jobbet på en skole på Sagene, i Oslo, vel før krigen, og fikk vel mer ansvar etter krigen, for å bygge opp skolesystemet i Norge.
Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun sa på 80-tallet, at det var problemer mellom den ‘kjente’ grenen av Ribsskog-familien, og min morfar, Johannes Ribsskog da, og hans gren muligens, men ihvertfall han.
Og vi så at Rune Gerhardsen husket at foreldrene pratet pent om Ribsskog.
Kan han Bernhof Ribsskog ha vært så inne i varmen i makteliten i Norge, at han kan ha påvirket til ‘hevnaksjoner’, mot morfaren min da, Johannes Ribsskog, siden de da visstnok ikke, ifølge min mormor, på 80-tallet, ikke gikk så bra overens.
Her kan det kanskje være en hund begravet, eller hva de sier.
Det kan være mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på nå.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
