johncons

Stikkord: Johannes Ribsskog

  • Bestemor Ingeborg er nok noe mafian/Illuminati eller noe sånn. (In Norwegian)

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun er nok ikke en vanlig dame, tror jeg.

    På de runde bursdagsselskapene hennes, så dukker det opp folk fra både England og Tyskland og til og med fra Moss vel.

    Og hun farter også veldig mye over hele verden omtrent, eller i hvertfall Europa.

    Uten at noen vel skjønner hvor hun får pengene fra.

    Men hun har sånn familie-sølvtøy da visstnok, som hun selger nå og da.

    Noe sånt.

    Og en gang jeg besøkte henne i Stavern, sommeren 1990, tror jeg det kan ha vært, altså sommeren jeg fylte 20 år.

    Da hadde noe slags møtings, med noe som så ut som næringslivsfolk, eller butikkfolk, fra Stavern, som gikk i sånne Marin Alpin klær.

    Så hun mormoren min kan det godt være noe lureri med.

    Det ville jeg ikke sett helt bort fra.

    Jeg husker de dreiv og prøvde å bryte meg ned, ved hjelp av søsteren min, som barn, i Nevlunghavn.

    Det var Ingeborg og Johannes og Karen.

    Og søstra mi da.

    Søstra mi lurte meg til å ta et strå over leppene, sånn at det gjorde vondt.

    (Jeg var litt hakka på fra før, så jeg var nesten brutt ned).

    Så skulle jeg få godteri da.

    Men jeg sladra ikke.

    Eller jeg sladra ikke nok, eller noe.

    Jeg var ikke sånn, at jeg sa hva som helst for å få godteri.

    Noe sånt.

    Jeg huska at jeg fikk kjeft uansett.

    Hvis jeg sladra fikk jeg kjeft.

    Og hvis det var jeg som gjorde noe galt, så fikk jeg kjeft.

    Så jeg sladra ikke da.

    Men jeg beholdt fatningen.

    Selv som 6-7 åring, eller hvor gammel jeg var.

    Og da rista morfaren min, Johannes, litt på hue.

    Skuffet omtrent, eller overrasket.

    De klarte ikke å bryte meg ned.

    Så måtte jeg gå borterst i hagen da, (som var ganske stor), eller om jeg gikk dit for å være i fred, mens Ingeborg og Johannes og mora mi satt ved et spisebord ute, og snakket sammen da.

    Så her var det nok noe lureri, har jeg også tenkt senere.

    Så alle de var nok med på noe ‘mafian’/Illuminati, dvs. Ingeborg, Johannes, mora mi og søstra mi.

    Så sånn var det.

    Og jeg hørte det på tonen til tante Ellen, ifjor, da jeg fortalte henne på telefon, om det her ‘mafian’-greiene.

    Så hørte jeg det på stemmen hennes, at hun frydet seg, må jeg vel kalle det, da hun hørte meg si at jeg ikke trodde at bestemor Ingeborg var med på det her ‘mafian’-greiene.

    Så da er det nok sånn, tenkter jeg, basert på stemmen til tante Ellen, at bestemor Ingeborg faktisk er med på det her ‘mafian’-greiene, hvis jeg skal bruke den måten jeg tolka stemmen til tante Ellen på, som grunnlag for å si noe om dette.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og faren min sier alltid ‘Fru Ribsskog’, og ikke ‘Ingeborg’, f.eks.

    Så det tyder på at han har respekt for henne, kan vel kanskje si.

    Uten at det kanskje behøver å bety så spesielt mye, det er mulig.

    Det var bare noe jeg kom på nå.

  • Hvordan jobbing jeg gjorde for Strømm Trevare mm. (In Norwegian)

    Hvis man leser den forrige bloggposten, så tror man kanskje at jeg aldri jobba, men bare så på når de andre i familien jobba.

    Men det var nok ikke riktig, det tenkte jeg på nå.

    Neida, jeg var ofte med inn til Oslo, fra jeg var sånn ni år da.

    For faren min solgte køyesenger fra Strømm Trevare i Aftenposten.

    Og da var det sånn, at han trengte hjelp til å bære.

    Så da var jeg med å bar køyesenger og seinere vannsenger da.

    Og noen ganger var jeg med å montere disse.

    På Sand, så hadde jeg jobben å pakke skruer til sengene.

    Det var skruer og muttere og umbraco-nøkler, som skulle pakkes i en pose som skulle stiftes ordentlig da.

    Så det ble min jobb, da jeg flytta til Berger, i 1979.

    Jeg hadde også jobben å kjøre ved fra tønner på verkstedet, med en trillebår, de ganske få meterne opp til huset til foreldrene til faren min.

    Da skulle denne veden kastes gjennom et åpent kjellervindu, (som vel omtrent alltid stod på gløtt, ihvertfall om våren og sommeren), og ned i kjelleren til Ågot.

    Så sånn var det.

    Kjelleren var som et industrilokale, det var ikke innreda der.

    Enda huset ble bygget på 50-tallet kanskje.

    Noe sånt.

    Og det her var 20-30 år seinere vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, faren min bygde noen hus, i Sandsveien, på slutten av 80-tallet, og da var jeg med og la sånn, hva heter det, panel.

    Jeg la sånn panel på veggen, tror jeg det var.

    Sikkert furu, og jeg mener jeg spikra med sånn spikerpistol også.

    Jeg var også med onkelen min, Håkon, en sommer, og bygde på ei hytte, bort mot Sande vel, som han gjorde for en som hadde kontakta verkstedet, eller noe sånn.

    Og et par sommre så plukka jeg jordbær, for gården Sand da, (for det var et par klassekamerater, Karl og Ulf vel, som dro meg med for å spørre om jobb da).

    (Det var dattera på gården der, Turid Sand, som gikk i klassen til søstra mi og Christell, og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Men men.

    Og jeg skreiv også en bok av morfaren min, Johannes Ribsskog, ‘Mannen i skogen’, inn på maskin.

    Morfaren min hadde skrevet med kulepenn, så satt jeg og skreiv inn på en Casio skrivemaskin, som jeg hadde kjøpt før skoleåret 1986/87 da, for stipendet fra lånekassa, siden jeg gikk på handel og kontor da.

    Det var mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som da bodde i Stavern, som satt meg til å skrive inn boka til Johannes på maskin da.

    Og så kopierte jeg den boka, i fire-fem eksemplarer, for Ingeborg da, på kontoret i huset til Ågot, på Sand.

    Så tok jeg toget og bussen, til Stavern, en søndag, mens jeg gikk andre året på handel og kontor, husker jeg det var, på Sande Videregående, skoleåret 1987/88.

    Og mormora mi begynte å klage, på at jeg var bleik, og ble andpusten, eller noe, av å gå opp til der hun bodde i Stavern.

    Men det var kanskje fordi det var kaldt.

    Det var det samme skoleåret jeg fikk fem i gym, så hu hadde egentlig ikke noe grunn til å klage.

    Jeg hadde noe feber tror jeg, den søndagen, at jeg brygga på noe influensa eller forkjølelse, eller noe.

    Så da begynte mormora mi å hakke da.

    Istedet for å si takk for at jeg hadde skrevet inn den boka, kopiert opp boka, og tok toget og bussen til Stavern, på en fridag, ens ærend for å ordne det med boka til Johannes for henne da.

    Så hun mormora mi, Ingeborg, hun er litt spesiell, må man nok si.

    Men, det har jeg syntes allerede fra jeg var guttunge.

    Jeg likte meg alltid bedre på Sand, enn på Sætre, hvor Ribsskog-familien bodde, husker jeg.

    Jeg husker er gang, da mora mi og Arne Thormod, skulle til Mallorca.

    Da klagde jeg fælt, for da skulle søstra mi være hos Ågot og dem, og jeg skulle være hos Ingeborg og dem, på Sætre, rundt 1974 kanskje, og jeg likte ikke hun Ingeborg så godt, men jeg trivdes bedre på Sand da, for hun Ågot var mer menneskelig.

    Ingeborg, hun var aldri blid, men var alltid så streng og alvorlig da, husker jeg at jeg syntes.

    Så jeg tok ikke den klaginga hennes, den søndagen, som var i det skoleåret 1987/88, så alvorlig.

    Så sånn var det.

    Jeg skreiv også en særoppgave for Christell, da hun gikk i niende klasse, inn på maskin.

    En særoppgave om Australia.

    Det var en av de sjeldne gangene som Haldis var oppe i Leirfaret, da hun fikk meg til å hjelpe Christell da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Ja, jeg gjorde noen ganger kontorarbeid for faren min.

    Sånn som å kopiere vannsengbrosjyrer, og finne på navn på vannsengene osv.

    Da kalte jeg dem bynavn.

    Sånn som New-York og Paris og sånn.

    Men Haldis likte ikke de brosjyrene, så jeg tror ikke dem ble brukt så mye i vannsengbutikken.

    Det husker jeg ikke helt.

    Men dette var på midten av 80-tallet vel, da vannseng-populariteten var på det høyeste.

    Så da kunne det være så mange kunder inne i vannsengbutikken, på en lørdag, at vel faren min bare gikk å gjemte seg, eller noe, og kundene måtte vente i kanskje en time, før de fikk prate med Haldis.

    Det kunne være kanskje helt opp i fire-fem par samtidig, i vannsengbutikken i Drammen.

    Og enkelte par snudde nok også i døra da, når det var så fullt i butikken.

    Så da tenkte faren min at de andre kunne lese brosjyrer da, som jeg lagde.

    Men det likte ikke Haldis, så det ble ikke noe av.

    Kanskje dem skulle hatt noe ekstrahjelp, det er mulig.

    Og seinere, så fikk de en pen, ung, blond dame fra Drammen, i tjueåra, med pasjeklipp, husker jeg, for det herma Christell etter, og fikk samme frisyre.

    Og hun jobba litt i butikken i Drammen.

    Og faren min slo seg sammen med tre andre, og starta vannsengbutikk, eller møbelbutikk, ved IKEA på Billingstad, rundt 1986 kanskje.

    Men den gikk konkurs, for den lå litt unna E18.

    Så jeg foreslo at dem kunne hatt en sånn ballong, eller lite luftskip, med reklame, som man kunne se andre steder fra E18.

    Men da var det visst bestemt alt at dem skulle stenge butikken da.

    Så faren min hadde jo fått hun blonde dama fra Drammen til å jobbe der.

    Så faren min bare tok med en del skinnsofaer, for sin andel av egenkapitalen da, som gikk tapt.

    Som han satte i stua til Haldis.

    Og da sa jo ikke hun Drammensdama noe.

    For hun var jo vant til å jobbe for faren min og Haldis.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde jobba noe da, før jeg begynte på CC Storkjøp i Drammen, ved siden av tredjeåret på handel og kontor.

    Neida, jeg hadde mange interesser, som fotball og data og elektronikk og jeg leste bøker og aviser og hørte på radio og plater og så på TV og alt mulig.

    Men jeg kunne også jobbe, hvis jeg var forberedt på det.

    Så var ikke det noe problem liksom.

    Det skjedde vel aldri at jeg nekta på å jobbe.

    Det skjedde at jeg utsatte å klippe plenen til Ågot noen ganger sikkert.

    Men jeg gjorde det vel til slutt.

    Jeg likte ikke å få nye plikter, som ikke var avtalt ordentlig.

    Så jeg sa vel, at jeg skulle klippe plenen dagen etter, noen ganger.

    Men jeg gjorde det til slutt da.

    Så en god stund, så pleide jeg vel å klippe plenen både utafor huset til Ågot på Sand, og utafor leiligheten min i Leirfaret.

    Selv om jeg pleide å drøye det her, lengst mulig da.

    Men jobbing for faren min, det gjorde jeg med en gang da.

    Sånn som å pakke skruer og lage brosjyrer og kjøre ved og sånn, det gjorde jeg med en gang, når jeg ble bedt om det da.

    Og jeg pleide ikke å nekte på å bli med til Oslo å levere senger.

    Neida, det syntes jeg var artig, for da fikk jeg is og brus og sånn da.

    Og jeg fikk kanskje 300 kroner i uka, etterhvert, til mat.

    Som jeg kunne bruke nesten som jeg ville da.

    Jeg fikk hundre kroner av gangen da.

    Også kunne jeg kjøpe hva jeg ville av snacks og aviser og tegneserier og godteri og sånn da.

    Jeg spiste jo middag hos Ågot, så hun fikk også penger av faren min, for mat til meg.

    Og det som ble til overs av de hundrelappene, det sparte jeg da.

    Så jeg hadde alltid penger.

    Og noen ganger, så sparte jeg hele hundrelappen.

    Så jeg hadde vanligvis ca. tusen kroner, i hundrelapper, liggende i leiligheten i Leirfaret da.

    Før jeg begynte å røyke og sånn, som søstra mi påvirka meg litt til.

    Men men.

    Så det var ikke sånn at jeg bare hadde lata meg, før jeg begynte å jobbe på CC, ved siden av skolen.

    Det var sånn at jeg også hadde jobba med en del forskjellig før det.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte e-post til Rune Gerhardsen. (In Norwegian)







    Google Mail – Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og 'mafian' i Oslo/Fwd: Problems back in 1983







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og ‘mafian’ i Oslo/Fwd: Problems back in 1983





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Mar 10, 2009 at 7:38 PM





    To:

    rune.gerhardsen@oslobystyre.no



    Hei,

    jeg er en kar egentlig fra Vestfold, men som har studert og jobbet i

    Oslo fra 1989 til 2004.

    Jeg jobbet meg blant annet opp fra ekstrahjelp til butikksjef, på Rimi

    Nylænde, på Lambertseter.

    Men men.

    Men i 2003, da gikk jeg på HiO ingeniørutdaningen, og tok en

    bachelor-grad i informasjons-teknologi,

    mens jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

    På Rimi Bjørndal, så overhørte jeg, i desember 2003, var det vel, at

    jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Jeg viste ikke hva dette var, for det står ingenting i avisene om slikt.

    Så jeg dro til England, hvor jeg har bodd i Sunderland og nå i Liverpool.

    Jeg har etterhvert kontaktet politiet, (som jeg egentlig ikke stoler

    på, siden de ikke har fortalt folk

    at det er mafia i Norge), men hverken politiet i Norge eller England,

    vil engang gi noe informasjon.

    Så fikk jeg en e-post igår, fra en som sier han er en amerikansk

    privat etterforsker, bosatt i London.

    Og han sier at min morfar, Johannes Ribsskog, visstnok har fornærmet

    Gerhardsen- eller

    Stoltenberg-familien, i sin tid som rådmann da antagelig.

    Min morfar døde jo i Spania, da jeg var tidlig i tenårene, så jeg har

    aldri pratet noe om sånne ting

    med han.

    Han bodde også i Nevlunghavn, mens jeg bodde på Berger i Vestfold, så

    jeg prata bare med

    besteforeldrene mine sånn en gang i året, og knapt nok det, for jeg

    var litt uvenn med bestemora mi,

    Ingeborg Ribsskog, under oppveksten, for hun var fra Danmark, og jeg

    fortalte det vi lærte om danske-

    tida, på skolen, og da ble vi litt uvenner da.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og i Ribsskog-familien, så er det også en som het Bernhof

    Ribsskog, som var en pioner innenfor

    pedagogikken, har jeg lest på internett.

    Og også en som var kirkeminister og senere ordfører i Trondheim vel,

    Ole Konrad Ribsskog.

    (Så jeg har gitt Trond Giske litt tyn, pr. e-post, på grunn av

    festingen hans og sånn, og har skrevet

    at han nok ikke blir ordfører i Trondheim, som Johannes sin

    grandonkel, hvis han ikke kutter litt

    ned på det tullet med klåing på fjortisser og drikking, som det har

    stått litt om på nettet.

    Jeg prøver å få litt oppstuss, her om min situasjon, at jeg har hørt

    at jeg er forfulgt av ‘mafian’, men

    ikke får noe hjelp av norske myndigheter.

    Så derfor har jeg skrevet e-post og klaget på Giske.

    Og jeg skriver også blogg, hvor jeg har tatt opp en del forskjellige

    aktuelle tema da).

    Men, faren din var jo Einar Gerhardsen, som styrte Norge etter krigen.

    Hørte du at han dreiv og så, å faen ta han Johannes Ribsskog, han er en jævel?

    Eller, sa han ikke sånn?

    Hva skulle jeg si.

    Jo, du virker jo som en oppegående og real politiker, synes jeg,

    iforhold til mange av de andre.

    Og nå er det jo ikke sånn, at jeg stemmer Arbeiderpartiet, selv om

    bestefaren min og andre på

    morssiden av familien min, som er fra Flatanger, i Trøndelag, var

    aktive innen Arbeiderpartiet.

    Og også farfaren min, Øivind Olsen, fra Berger, han stemte

    Arbeiderpartiet, husker jeg.

    (Moren min flytta fra faren min, i 1973, var det vel, og da bytta hu

    navn på meg og søstra mi,

    fra Olsen til Ribsskog da).

    Men jeg har nok mest stemt Høyre, og vært på et møte i Høires Hus, i

    Stortingsgata, på Unge-

    Høyre møte, på begynnelsen av 90-tallet.

    Men jeg fant ut at jeg hadde nok livserfaring, syntes jeg, til å drive

    med politikk, så det ble ikke

    noen vane for meg, å gå dit.

    Men men.

    Men kan det være Thorvald Stoltenberg, tror du, som bærer noe nag, til

    morfaren min Johannes Ribsskog,

    og derfor får sønnen sin Jens Stoltenberg, til å tulle med meg, sånn

    at norske myndigheter ikke gir meg

    mine rettigheter, og kanskje får den ‘mafian’ til å forfølge meg,

    siden jeg er barnebarnet til Johannes Ribsskog?

    Jeg ser jo at Jens Stoltenberg er Bilderberger.

    Dere i Gerhardsen-familien, går vel ikke for å være Bilderbergere?

    Thorvald Stoltenberg, slengte jo med leppa, i Kosovo-konflikten, og sa

    at ‘de er alle serbere’, og ødela vel for

    FNs fredsmekling der da.

    Kan det ha vært noe Illuminati/Bilderberger/New World Order-plott, tror du?

    Jeg tenkte jeg kunne sende denne e-posten siden jeg har tulla litt og

    sagt at vår familie, Ribsskog, er nesten

    som de andre kjente Arbeiderpartiet-familiene som Gerhardsen,

    Stoltenberg og Harlem osv. da.

    Men det er egentlig mest for fleip, for å få litt oppmerksomhet, om

    det her ‘mafian’-greiene som jeg har hørt

    foregår.

    (Jeg ble også forsøkt drept, av et slags jaktlag, på gården til min

    onkels nå eksdame, i Kvelde i Larvik, i 2005.

    Så rømte jeg til Liverpool da, hvor jeg er ennå.

    Her har det vært lignende problemer, når jeg har jobbet på

    Microsoft-aktiveringa, drevet av Bertelsmann Arvato,

    som er det samme firmaet, som var den største produsent av

    nazi-propaganda, for nazistene, under krigen).

    Men selv om jeg ikke er i Arbeiderpartiet selv, så synes jeg det

    virker som at du er en politiker, som har sin

    egen dømmekraft, og som ikke alltid bare mener det samme som

    statsministeren eller partilederen eller Kreml

    eller Rockefeller da, for å tulle litt.

    Så da tenkte jeg at jeg kunne sende en e-post.

    Så får man håpe at det var i orden!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>

    Date: Tue, Mar 10, 2009 at 2:13 AM

    Subject: Re: Problems back in 1983

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >

    > Was that, that the woman contacted you, due to something to do with

    > me, or something to do with

    > my family?

    Both, actually. My employer has for some time been interested in the

    affairs of your father, who is part of some organization based in

    Germany.

    A certain Johannes Ribsskog apparently was followed by some mafia

    organization as well. This is why he had to move back from Svalbard in

    the 50s (he was interested in the "Sysselmann" job, but of course his

    application wasn’t even considered by the authorities). He seems to

    have offended the Stoltenberg and/or Gerhardsen family on one or more

    occasions.

    >

    > I’ve suspected that my father could be some ‘mafia’, due to eg. how he

    > acted on a holiday, to

    > Jugoslavia (Croatia), in 1980, when I think he made a sign, to the

    > people at the tourist-information,

    > so that we were to live with a local ‘maifa’-family or mafia-family.

    Well, you know at least as much as I do, it seems. Obviously, he’s

    working for someone. Also, his relationship with this Mr. Halvorsen is

    rather suspicious.

    >

    > Something like this.

    >

    > But, like I wrote, I lived with my mother in Larvik, till I was nine years old.

    >

    > Then I lived for some months with my father.

    >

    > Then my father moved to a woman called Haldis Humblen, living some

    > hundred meters away, on

    > the same place, Bergeråsen.

    >

    > Then I moved to Oslo, in 1989, and then to Sunderland in 2004.

    >

    > So I don’t know my family that well, since I’ve mostly lived alone

    > since I was nine years old.

    >

    > Sincerely,

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    >

    > On Mon, Mar 9, 2009 at 10:49 PM, Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com> wrote:

    > > I’m an American living in London, and work as a private investigator. I was

    > > hired by a woman from Gütersloh some months ago to do some research on your

    > > family. I found some interesting information, linking family members to

    > > international organizations.

    > > 2009/3/9 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > >>

    > >> Hi,

    > >>

    > >> I’ve told my father, Arne Mogan Olsen, (and I’ve also written on my

    > >> blog), that I don’t want anything

    > >> more to do with him, since he let me live alone from I was nine years

    > >> old and the final straw was that

    > >> he kept calling me, waking me up at night etc., earlier this year.

    > >>

    > >> So I’m not having anything more to do with my father.

    > >>

    > >> Enough is enough.

    > >>

    > >> I’m also wondering who you are, since you are sending me old

    > >> newspaper-articles about my mother etc.,

    > >> and I’m wondering why you are contacting me.

    > >>

    > >> I’m not answering any more e-mails from you, if you don’t explain who

    > >> you are, and why you are contacting

    > >> me.

    > >>

    > >> Sincerely,

    > >>

    > >> Erik Ribsskog

    > >>

    > >>

    > >> On Mon, Mar 9, 2009 at 9:38 PM, Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com> wrote:

    > >> > Mr. Halvorsen called me again and told me his employer Arne Morgan

    > >> > Olesen

    > >> > would like to speak to you. Perhaps he’s going to tell you what’s going

    > >> > on?

    > >> >

    > >> > 2009/3/9 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > >> >>

    > >> >> Hi,

    > >> >>

    > >> >> I don’t understand what’s going on at all.

    > >> >>

    > >> >> My father has let me live alone from I was nine years old, I don’t

    > >> >> really know my family that well.

    > >> >>

    > >> >> I don’t know who a Svein Halvorsen or Haldorsen is.

    > >> >>

    > >> >> This seems sureal to me.

    > >> >>

    > >> >> I don’t think anyone are going to tell me anything at all, but if you

    > >> >> can’t tell, then you can’t tell.

    > >> >>

    > >> >> I don’t know who this person is unfotunatly, but people have been

    > >> >> searching on ‘Halvorsen’, on

    > >> >> my tracking-cookie etc.

    > >> >>

    > >> >> Sincerely,

    > >> >>

    > >> >> Erik Ribsskog

    > >> >>

    > >> >>

    > >> >> On Sun, Mar 8, 2009 at 11:56 PM, Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>

    > >> >> wrote:

    > >> >> > PS: An angry fellow on the phone, calling himself Svein Haldorsen(?),

    > >> >> > just

    > >> >> > told me to stay away from you.

    > >> >> >

    > >> >> > 2009/3/9 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > >> >> >>

    > >> >> >> Ok,

    > >> >> >>

    > >> >> >> thanks for the article anyway!

    > >> >> >>

    > >> >> >> Yours sincerely,

    > >> >> >>

    > >> >> >> Erik Ribsskog

    > >> >> >>

    > >> >> >> On Sun, Mar 8, 2009 at 11:41 PM, Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>

    > >> >> >> wrote:

    > >> >> >> > Sorry, I cannot be implicated in the business your father is

    > >> >> >> > involved

    > >> >> >> > in. As

    > >> >> >> > I said, however, he surely knows every detail of this whole

    > >> >> >> > affair,

    > >> >> >> > in

    > >> >> >> > which

    > >> >> >> > you are implicated, playing a key role in it.

    > >> >> >> > He called you night and day? Perhaps he tried to warn you, after

    > >> >> >> > all?

    > >> >> >> >

    > >> >> >> > 2009/3/9 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> Hi,

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> I’m not on level terms with my father.

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> He has called me night and day, some weeks back, so I’m not

    > >> >> >> >> speaking

    > >> >> >> >> with

    > >> >> >> >> him.

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> If you know what’s going on, then please tell, I can pay for your

    > >> >> >> >> work

    > >> >> >> >> later, when

    > >> >> >> >> I get some money from the Bertelsmann/Microsoft-case etc.

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> Thanks again for the article!

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> Yours sincerely,

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> Erik Ribsskog

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >>

    > >> >> >> >> 2009/3/8 Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>:

    > >> >> >> >> > I know a lot of what’s going on, but I’m not sure I’m the right

    > >> >> >> >> > person

    > >> >> >> >> > to

    > >> >> >> >> > tell you. You should talk to your "father" about this. He knows

    > >> >> >> >> > everything.

    > >> >> >> >> > Den 9. mars 2009 00:02 skrev Erik Ribsskog

    > >> >> >> >> > <eribsskog@gmail.com>

    > >> >> >> >> > følgende:

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> Hi,

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> well, I haven’t got any money at the moment.

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> But if I get some money from the employment-case I have

    > >> >> >> >> >> against

    > >> >> >> >> >> Bertelsmann/Microsoft etc.,

    > >> >> >> >> >> then I can possibly pay for the time you spent on this.

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> Why did you use time to search for the article, do you know

    > >> >> >> >> >> anything

    > >> >> >> >> >> about what’s going on?

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> Thanks again for the help!

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> Yours sincerely,

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> Erik Ribsskog

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> 2009/3/8 Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>:

    > >> >> >> >> >> > I spent two weeks researching. I expect to get paid!

    > >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> > Den 8. mars 2009 23:34 skrev Erik Ribsskog

    > >> >> >> >> >> > <eribsskog@gmail.com>

    > >> >> >> >> >> > følgende:

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >> Hi,

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >> thanks for the e-mail!

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >> Who are you then, and how, and why, did you find this?

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >> Regards,

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >> Erik Ribsskog

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >>

    > >> >> >> >> >> >> 2009/3/8 Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>:

    > >> >> >> >> >> >> > As requested, I send you the article. Have a good day!

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> > Efterlyst

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> > Aftenposten Morgen

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> >  –  25.11.1983

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> >  –  Side: 4

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> > Larvik politikammer efterlyser den 35 år gamle Karen

    > >> >> >> >> >> >> > Elisabeth

    > >> >> >> >> >> >> > Ribsskog,

    > >> >> >> >> >> >> > som

    > >> >> >> >> >> >> > er savnet fra sitt hjem i Hestehavna 10, Larvik, siden

    > >> >> >> >> >> >> > begynnelsen av

    > >> >> >> >> >> >> > oktober. Hun er sett i København 31. oktober, og efter de

    > >> >> >> >> >> >> > opplysninger

    > >> >> >> >> >> >> > politiet har, også i Oslo 14. november.

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> > Den savnede er 170 centimeter høy, spinkel, har brunt hår

    > >> >> >> >> >> >> > og

    > >> >> >> >> >> >> > blå

    > >> >> >> >> >> >> > øyne,

    > >> >> >> >> >> >> > pene

    > >> >> >> >> >> >> > og regelmessige tenner og blek hudfarve. Savnede bar på

    > >> >> >> >> >> >> > en

    > >> >> >> >> >> >> > beige

    > >> >> >> >> >> >> > sportsbag.

    > >> >> >> >> >> >> > Hun snakker østlandsdialekt.

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> > Hun er for tiden deprimert, og familien er redd for at

    > >> >> >> >> >> >> > det

    > >> >> >> >> >> >> > kan

    > >> >> >> >> >> >> > være

    > >> >> >> >> >> >> > tilstøtt

    > >> >> >> >> >> >> > henne noe.

    > >> >> >> >> >> >> > Opplysninger gis Larvik politikammer, telefon 034 / 82

    > >> >> >> >> >> >> > 204

    > >> >> >> >> >> >> > eller

    > >> >> >> >> >> >> > til

    > >> >> >> >> >> >> > nærmeste politimyndighet.

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> > ©Aftenposten

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >

    > >> >> >> >> >

    > >> >> >> >

    > >> >> >> > :/BCC Dedaj N

    > >> >> >

    > >> >> >

    > >> >

    > >> >

    > >

    > >






  • E-mail to Nick Ewans

     

    10
    March 2009

    04:29

     

  • E-mail from Nick Ewans

     

    10
    March 2009

    04:00

     

  • New e-mail to Nick Ewans

    New e-mail to Nick Ewans

     

    10
    March 2009

    03:25

     

    PS.

    This is a picture of me and my grandfather, Johannes Ribsskog, in Nevlunghavn, in 1983, or something:

    This was a year or two before he died in Spain, where my grandparents used to live in the winter.

    The letter that I scanned with it, is one of many letters that my grandmother, Ingeborg Ribsskog, sent me, when I lived in a shared house, in Walton, in 2005, while working for Arvato MSPA.

    The picture was sent with one of the letters.

  • New e-mail from Nick Ewans

     

    10
    March 2009

    03:18

     

  • Dette var veldig rart. Noen jeg ikke vet hvem er sendte meg denne e-posten, fra da moren min var etterlyst, på 80-tallet. (In Norwegian)

     

    08
    March 2009

    22:28

     

    PS.

    Noen ganger lurer jeg på om også moren min var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Det var morfaren min, Johannes Ribsskog, som ordnet det sånn at det kom annonse med bilde, i Aftenposten.

    Jeg bodde på Berger på den tida her, men vi abonnerte på Aftenposten, så farfaren min, var det vel, la merke til at det her stod i avisa.

    Grunnen til at mora mi var deprimert, kan ha vært for at dette var et år eller to etter at Pia og Axel flytta til sine fedre.

    Så mora mi ble boende aleine, på Tagtvedt, i Larvik.

    Hun dukka opp, på Sand, utpå vinteren, eller våren da, i 1984, var det vel da.

    Hos besteforeldrene mine, hvor jeg var etter skolen da.

    Og da var farfaren min fortsatt i live, mener jeg å huske.

    Jeg gikk og henta den avisa, i aviskurven da, for jeg hadde lagt den avisa der, på et sted jeg huska den.

    For mora mi visste ikke det, at hu hadde vært etterlyst.

    Så da fikk hu se bilde av seg selv i avisa osv., og jeg fortalte at det var faren hennes, Johannes, som hadde ordna med det her da.

    Jeg var jo bare 13 år da, men det var tydeligvis ingen andre i familien, som turte å fortelle henne det, at hun hadde vært etterlyst i Aftenposten.

    Uten at jeg vet helt hva som foregikk rundt det her, det var det ingen som sa.

    Men hun virka ikke ute av balanse da, i 1984, når hun dukka opp på Sand.

    Det virka som at hun tålte å se den avisa.

    Selv om vel besteforeldrene mine vel ikke ville at hun skulle se det.

    Men jeg har vel pleid å si ting som dem er, så sånn er det.

    Men det her var veldig rart at noen skulle sende den e-posten og at dem har funnet det her i Aftenpostens arkiver osv.

    Så det er tydelig at det er noe som foregår.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En gang da jeg og søstra mi var sånn 7-8 år gamle ca.

    Så gjorde mora mi noe lignende, uansvarlig.

    Hu tok med meg og søstra mi, til Østre Halsen.

    (Vi bodde da i Larvik, bortimot en mil unna vel.

    Vi bodde vel hos noen venner av muttern, tror jeg, mens vi venta på å finne et nytt sted å bo vel.

    Noe sånt).

    Så satt mora våres oss av, på Østre Halsen.

    Der vi hadde bodd, en 3-4 år tidligere.

    Så vi leika med ungene i gata der.

    Men det gikk jo mot kvelden da, og alle ungene gikk hjem.

    Mora vår hadde sagt at vi skulle bli med ungene hjem.

    Men vi kunne jo ikke bare invitere oss hjem på middag, til noen unger.

    Mora vår måtte jo ha avtalt det her.

    Men hu bare kjørte til et hotell i Larvik, ca. en mil unna, hvor stefaren vår, Arne Thormod Thomassen bodde da, faren til broren vår Axel.

    Så vi ble kalde da, etter å ha lekt i gata der, i 3-4 eller 4-5 timer, eller noe.

    Og alle de andre ungene gikk hjem.

    Så vi måtte bare begynne å gå, for vi var kalde.

    Så stoppa vi opp utafor Samvirkelaget, på Østre Halsen, husker jeg.

    For vi var sultne.

    Så vi glante inn i butikken, og så på potetgull-posene, husker jeg.

    Paprika, var favoritten da vel.

    Men men.

    Så gikk vi bort mot bensinstasjonen, Shell, som var Gulf, da vi bodde på Østre Halsen.

    Men men.

    For jeg tenkte at vi kunne spørre noen om å få penger til potetgull.

    Og det ble søstra mi med på.

    Men men.

    Så sa søstra mi, at der var naboen, fra da vi bodde i Mellomhagen, et år før, eller noe, kanskje.

    Vi hadde en nabo i Mellomhagen, (et annet sted på Østre Halsen, hvor vi bodde seinere, så hvorfor mora vår satt oss av på det første stedet vi bodde og ikke det andre, det vet jeg ikke. Men men).

    Så fikk vi låne fem kroner, av naboen, og kona, som gikk spasertur, på Østre Halsen, til potetgull da.

    Og vi fikk også være med de hjem, når de hørte at vi var sultne og kalde og ikke visste hvor mora vår var.

    Så fikk jeg brødskiver med strøsukker på, husker jeg.

    For naboen, som var politi, sa at det var så godt.

    Den gamle naboen, som bodde i Mellomhagen 15.

    Det var en vertikaltdelt tomannsbolig, heter det vel.

    Så vi kjente de her såvidt fra før.

    Det var et ganske ungt par, yngre enn foreldra våre, vil jeg si.

    Så visste vi ikke helt hvor mora vår var.

    Jeg tror hun var på hotell Victoria egentlig, ovenfor togstasjonen i Larvik, og besøkte Arne Thormod.

    Men, vi ba de ringe besteforeldrene våres i Nevlunghavn.

    Så henta bestefaren våres, Johannes, oss, i en lysblå Mazda, tror jeg det var, som han hadde.

    Så dukke mora vår opp i Nevlunghavn enten samme kvelden, eller dagen etter.

    Noe sånt.

    Så hu var noen ganger uansvarlig, hu mora vår.

    Så hva det her var, det veit jeg ikke.

    Men det var ikke helt bra nei.

    Så det her skjønner jeg ikke enda, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

  • Om jeg er fra Berger eller Larvik. (In Norwegian)

    Jeg driver og funderer på om jeg er fra Berger eller Larvik.

    For jeg bodde jo seks års tid i Larvik også, under oppveksten.

    Men, jeg ble jo født i Drammen.

    De første minnene jeg husker, de er fra Bergeråsen.

    Vi bodde på Toppen der, i leiligheten der hvor Røkås-familien har bodd seinere.

    Så flytta, eller flykta (hun flykta vel fra faren min, regner jeg med, eller familien min), mora mi til Larvik, da jeg var tre år.

    For vi hadde ikke noe slekt der.

    Og jeg hadde aldri vært i Larvik før det.

    Foreldrene til mora mi, bodde på Klokkarstua, på Hurumlandet, så det var ganske nærme Berger.

    Og jeg husker jeg sa til mora mi, i bilen, da hu flykta vekk fra Bergeråsen, i 1973, må det vel ha vært, at jeg ikke hadde lyst til å dra.

    Men mora mi hørte ikke.

    Og vi var de første i slekta, som flytta ned til Larviksområdet.

    Det var først et par år seinere, at mormora mi og morfaren min, flytta ned til Nevlunghavn, like ved Larvik.

    Og onkelen min, Martin, flytta ned dit, rundt år 2000, altså 17 år seinere.

    Så flytta jeg tilbake til Berger, da jeg var ni år.

    Så jeg tror jeg må si, at jeg er fra Berger, men at jeg har vokst opp i Larvik.

    Hvis det er mulig å si det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog