PS.
Her er også Tullebukkene dag 3, fra julekalenderen ifjor:
3.
Stikkord: Jugoslavia sommeren 1980.
-
Fetteren min Ove, er nok noe ‘mafian’
Jeg skrev jo et såkalt ‘note to self’, som jeg har sett i en amerikansk tegneserie, var det vel, om fetteren min Ove (Olsen), fra Son, sønn av tannlege Runar Mogan Olsen, som har praksis i Ås, i Follo, eller Akershus, eller hva de sier der.
Jeg skrev et ‘note to self’, om at han Ove er en raring.
Og har har gjort mye rart, opp gjennom åra.
For det første, da jeg og faren min og familien til Ove og onkel Runar og dem, og familien til onkel Håkon og familien til Roger Stenberg, også fra Bergeråsen.
Vi var på ferie l Jugoslavia, sommeren 1980.
Og da måtte jeg bli med Runar og dem, når vi dro på en dagstur, (merkelig nok), til Pula(!), sør på Istra-halvøya, i Jugoslavia.
Da kjørte vi i Runar sin bil, jeg tror det var Gelendewagen.
Og da, så kjørte Runar ned en bratt bakke, utenfor hovedveien, som han sikkert må ha sett seg ut på kartet, som var 30 grader bratt.
Og lagde et poeng av at den bakken var bratt, da.
Det neste som skjedde, var at vi kom fram til det romerske coluseumet, som er i Pula.
Det er kanskje som coluseumet i Roma, omtrent.
Da sa onkel Runar at jeg og Ove, skulle løpe opp til toppen av coluseumet, hvor det var en utkikksplass, for å kikke innover i coluseumet.
Det var jo over hundre meter høyt, og det var jo et flere tusen år gammelt coluseum, og i det tidligere Jugoslavia, så det var en ruin da, for å si det sånn.
Og vi var omtrent de eneste folka, som var der på det ganske tidlige tidspunktet, for det var vel ikke så utrolig mange turister der, på den tiden, i Jugoslavia.
Selv om det kanskje var vi som var tidlig ute, det er mulig.
For oppe ved utkikksplassen, (som var over hundre meter over bakken vel. Noe sånt), så var det et hull i gulvet, på en eller to meter.
Og jeg merka det sånn, etter at jeg og Ove hadde løpt opp, at Ove ville at jeg skulle gå fram å se, også stod han bak meg, som om han var klar for å dytte meg ned i det hullet, i gulvet, i ruinen.
Men jeg merka det, at han liksom ville snike seg inn bak meg.
Så jeg lot Ove stå lengst framme.
Men da ble han litt redd, tror jeg.
Men jeg er jo ikke noe ‘mafian’, så jeg hadde ikke tenkt å dytte Ove ned i noe hull, så han var trygg han.
Selv om jeg skjønte at han Ove, nok hadde fått i oppdrag, av onkel Runar, å dytte meg ned i det hullet, som var kanskje hundre meter over bakken.
Og da ville de sikkert bare sagt det sånn, at jeg hadde falt ned i det hullet.
Runar sa at vi skulle løpe opp.
Men hvis jeg hadde dødd, så hadde han sikkert sagt det sånn, at Erik var så vill, så han bare løp foran, og datt ned av ruinen, og døde.
Men jeg merka faren da, ved Ove.
Så Ove og onkel Runar er nok noe mafia.
Jeg vil ikke spekulere på hvilken mafia, men en eller annen mafia, det er de nok i.
Det er mer jeg kan skrive om det her og.
Men Ove er ikke den man vanligvis tror er mafia.
Han er litt nærsynt, og pleier å sitte med briller på seg, og et donaldblad oppi trynet.
Så han er kanskje ikke den første man skulle tro var noe ‘mafian’.
Men nå har ikke jeg hatt så mye med Ove å gjøre, siden 80-tallet, så det er mulig at han ikke sitter med Donald-bladet oppi trynet lengre, det er mulig.
Hvem vet.
Men jeg mener det var sånn, at han og onkel Runar, prøvde å drepe meg, på ferien i Jugoslavia, sommeren 1980.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Ove er jo et par år yngre enn meg, og jeg kjente han mest, på 80-tallet, da vi var barn og tenåringer.
Så flytta han til Oslo, på 90-tallet, noen år etter meg, og da har jeg møtt han tilfeldig, i byen et par ganger, eller han har ringt, og har villet at jeg skal besøke dem i leiligheten til faren hans, i Gamlebyen da.
Så jeg har drukket litt sammen med Ove, en kanskje 4-5 ganger, på 90-tallet.
Noe sånt.
Men jeg kjente han vel best på 80-tallet, for da var de på besøk, på Sand, hos farmora mi, like ved der jeg bodde, kanskje en helg i måneden.
Noe sånt.
Men, jeg var vel mer som storebroren til Ove, enn jeg var som kameraten til Ove.
Det var på 80-tallet.
Og på 90-tallet, så har jeg ikke kjent Ove så utrolig bra.
Så jeg har ikke vært som kamerat med Ove.
Ove har vært mer som tremenningen min, egentlig, enn som fetteren min.
Ihvertfall har han vært mer som en slektning, enn som familie.
Så det har liksom vært litt formelt, når jeg har hatt med Ove gjøre.
Ikke som i høytidelig, men som at jeg ikke kjenner han så bra, men han er fetteren min, så jeg må liksom oppføre meg høflig.
Men jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være som kamerat med Ove.
Men som en slektning, som man ihvertfall prøver å oppføre seg høflig, når man har med å gjøre.
Det ble liksom mer som pliktbesøk, å besøke Ove, enn som noe som var artig.
Nå sier jeg ikke at Ove er som en gammel tante, men for meg så ble det liksom litt, som å besøke en gammel tante, å besøke Ove.
For Ove er nærmere faren mins familie, enn meg, og jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være ordentlig kamerat med han.
Og jeg har ikke syntes at jeg kunne være så uhøflig, på 90-tallet, da jeg tilfeldig, eller ’tilfeldig’?, møtte han på Stortorget(!), ved bussholdeplassen min, (hva gjorde Ove der?).
Jeg syntes ikke at jeg kunne si til han, at jeg ikke ville drikke sammen med han heller.
Men Ove er så nærme faren sin, så det ble som å drikke med onkel Runar, som jeg ikke liker så bra, pga. temperamentet hans, (som Ove vel også har arva litt av, vil jeg vel si).
Så det har vært litt som en plikt, for meg, å ha med Ove å gjøre, siden jeg var tenåring, og ikke så mye fordi vi var kamerater, for Ove er liksom ikke typen du ville ha gått i krigen med da, for å si det sånn.
Du avtaler at han skal være på besøk hos deg, også ombestemmer han seg, midt i besøket, og drar heller hjem.
Så han er litt den upålitelige og svikefulle typen, har vært mitt inntrykk.
Så det har liksom ikke vært sånn, at Ove og jeg har vært ordentlig som kamerater.
Det har liksom vært sånn, at han har vært kamerat den første dagen, hvis vi hang sammen, i en ferie, også skulle han ikke være kamerat igjen, på slutten av ferien, men da ville han dra bort til bestemor Ågot og sånn da, istedet for å være hos meg, der jeg bodde aleine, i faren min sin leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen.
Litt den stilen der.
Så jeg har liksom ikke stolt helt på Ove, og har ikke vært helt på bølgelengde, med Ove.
Siden han er litt svikefull, tror jeg ordet er, og er så nærme faren sin, som jeg er litt skeptisk til.
Så selv om Ove ved et par anledninger, uoppfordret, har skrytt av sine seksuelle erobringer osv., ovenfor meg.
(Som jeg stusset litt på, siden jeg så for meg han, som en litt sånn nærsynt fyr, som sagt, som helst satt med et donaldblad oppi trynet).
Så selv om Ove har skrytt av sine seksuelle eventyr, ovenfor meg, og fortalt såkalte ‘røverhistorier’, sammen med et par kamerater av han, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen en gang, (det siste rundt 1997 vel. Og det første var at han skrøyt av at han hadde skikkelig hatt seg med en svensk ballerina, i Sverige, Gøteborg, tror jeg, mens han var der sammen med noen kamerater, som ca. 18 åring vel, fortalte han vel rundt 1990 kanskje da. Noe sånt).
Så har jeg aldri jeg vært så komfertabel, med Ove, at jeg har fortalt han om lignende episoder.
For det første så er jeg eldre enn Ove, og ser på det som litt harry, å sitte å fortelle røverhistorier, om hvilke stillinger du pulte hu og hu dama i.
Det er liksom noe jeg holder for meg selv, så rart dette enn kan høres.
Det er liksom noe jeg ser på som privat da, jeg skjønner ikke hva vitsen er, ved å sitte kringkaste sånn høyt, ovenfor noen rølpete og kanskje litt kjedelige kamerater?
Det har jeg aldri skjønt.
Så jeg er ikke vant til å fortelle sånne røverhistorier, som fetteren min Ove, satt hele kvelden å fortalte, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen.
Jeg er vant til å prate om mer stuerene ting.
Da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen, så prata jeg om noe sånt som, (det teoretiske ved), sex osv., med klassekamerater og sånn.
Men å prate om sex-stillinger og sånn, det er liksom noe jeg synes jeg har kommet meg over, på en måte.
Og noe som jeg kanskje synes er privat.
Jeg kunne kanskje prata med damer om det, men ikke med kamerater eller den par yngre fetteren min.
Nei, da hadde jeg heller prata om data eller sport eller filmer, liksom.
Ihvertfall ikke med Ove, som er litt som en sånn brille-nerd, og det blir liksom som noe litt vel vulgært og nerdete og ekkelt, synes jeg, når Ove begynner å fortelle om sex-eventyrene sine.
Hvertfall synes jeg at det blir sånn.
Han har liksom ikke noe sperrer, og kringkaster om sitt privatliv, til alle mulige av kamerater og familie, osv.
Sånn virker det ihvertfall som for meg.
Er det ikke vanlig å ha noe privatliv også ovenfor kamerater og familie, osv. da?
Ikke vet jeg, hvordan han Ove har det, man jeg synes han prater for mye om sex.
Eller, det er greit å prate om damer, synes jeg.
Men han bare prater om sex-detaljer, som om man måtte se på en pornofilm.
Hvis man skulle sett en pornofilm, så ville man ikke sett en, som den par år yngre fetteren sin var med i.
Det samme blir det med sex-historiene hans, synes jeg.
Hvis jeg ville hørt sex-historier, så ville jeg ikke hørt dem fra den to-tre år yngre fetteren min.
Det synes jeg er litt for spesielt, synes jeg.
Men dette skjønner nok ikke Ove.
Så jeg tror Ove nok mangler litt sosiale antenner.
Derfor stusser jeg også litt på den her ballerina-sexen, til Ove, i Gøteborg, som tenåring.
Hvordan kan en litt nærsyn og nerdete tenåring, uten sosiale antenner, klare å erobre sånne snertne ballerinaer osv?
Jeg lurer på om det er fordi at Ove er noe ‘mafian’, og dermed kan velge og vrake i sexy, unge damer, enda han vel egentlig er litt som en nerd?
Ikke vet jeg, men det kan kanskje virke litt sånn for meg.
Men det er kanskje noen andre som vet dette?
Hvem vet.
Vi får se.
Jeg liker ihvertfall ikke å høre på sex-episoden som Ove forteller om.
For å høre en sånn litt nerdete, yngre fetter, som vel er litt uten sosiale antenner, fortelle om sine mange sex-eventyr og erobringer, nei, det blir litt som noe litt ekkelt og litt som noe herk, for meg, vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Men jeg lurer på om politiet ser meg gjennom øynene til Ove?
For jeg skjønner det, at politiet må seg meg gjennom øynene, til noen som ikke kjenner meg helt bra, men kanskje tror at de gjør det.
(Siden de ikke gir meg rettighetene mine, mener jeg).
Og det kan eventuelt være Ove, for han mangler litt sosiale antenner, vil jeg si, samtidig som han nok ikke skjønner dette selv, og er i noe gjeng eller ‘mafian’ vel, og har masse damer osv.
Jeg husker Ove sa til meg, at han kjente masse damer på So What, som var single.
Men jeg ville ikke skaffe damer gjennom den yngre fetteren min liksom, jeg syntes det ble litt for flaut, så det var ikke sånn at jeg begynte å tigge om å få treffe de single venninnene hans, akkurat.
Men Ove er kanskje noe innen illuminatiet, det er mulig, siden So What vel var et Illuminati-aktig sted(?)
Med masse gothere osv., mener jeg, før vel Garage tok over.
Etter det, så har jeg ikke vært der så mye, (siden jeg flyttet til England, i 2004), så nå vet jeg ikke hvordan det er der.
Men jeg lurer på om det kan ha vært derfor, at Ove kjente så mange single damer på So What, at han er noe innen et eller annet illuminati-nettverk, eller lignende.
Det er vel kanskje ikke umulig, mora hans er også i Jehovas Vitner, forresten, så om det kan være noe link der?
Det er vel ikke umulig.
Hvem vet.
Vi får se.
PS 3
Nå tenkte jeg på det.
Fetteren min, Ove, og de to kameratene hans, som satt og fortalte røverhistorier, på Underwater Pub.
De fortalte om damer de hadde knulla, (tatt bakfra), mens familien var hjemme osv.
Så her var det mer eller mindre barnerov, vil jeg si.
De fortalte dette rundt 1997, altså da Ove var ca. 24-25 år, vil jeg si.
Men når han gjorde dette her, det veit jeg ikke.
Men kan det være sånn.
F.eks. Jehovas Vitner, de sier jo det, at det bare kommer noen få hundre tusen, til himmelen.
Så da gjelder det kanskje å ødelegge for de andre?
Å gjøre flest mulig damer til horer?
Sånn at de ikke skal få komme inn i himmelen.
Er det disse gutta dreiv med, lurer jeg.
Nå sier jeg ikke at det var akkurat sånn.
Men folk i Oslo, på nattbussen hjem, osv., de sier jo ofte at ‘alle damer er horer’.
Det er en sang de har, som går sånn.
Og Jehovas Vitner, de går jo på døra til alle, så de vet hvem som bor der og der.
Kanskje det var derfor Ove kunne ha seg med de og de ungjentene, for han visste hvem som var aleine hjemme, fra nettverket til mora som var i Jehovas Vitner, som hadde oversikten siden de gikk på husbesøk?
Bare en tanke.
Jeg sier ikke at dette er riktig.
(Så det er ikke meningen å såre eller fornærme noen, det beklager jeg i såfall).
Men et lite varsko.
PS 4.
Og derfor tuller kanskje Jehovas Vitner med meg og.
For de vil ikke at jeg skal ta en av de få hundre tusen plassene, i himmelen.
Så de prøver å få meg til å ta selvmord.
Er det sånn det henger sammen?
Hvem vet.
PS 5.
Nå skjønte jeg litt mer av den vitsen, tror jeg.
‘Hva får du hvis du krysser en Jehovas Vitner, med en satanist?’.
‘En som banker på døra di, og ber deg dra til helvete’.
Her har tydeligvis noen satanister tatt over Jehovas Vitner, kanskje.
Og de ber deg dra til helvete, (gjøre noen synder), for da blir det bedre sjangse for at de selv får plass i himmelen.
Jeg trodde det bare var et artig ordspill, at satanister ber folk dra til helvete.
Men Jehovas Vitner, de vil nok at folk drar til helvete, bokstavelig talt, for da kan de selv få plass i himmelen, da vel, og arbeider ivrig kanskje, for dette, at vanlige folk skal synde, og på den måten havne i helvete.
Er det dette som foregår.
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
PS 6.
Og det er kanskje derfor jeg er i live enda.
For disse har kanskje kontrollen.
Og hvis jeg gjør noe alvorlig galt, da sier de at jeg har syndet.
Og da dreper de meg.
For da kan jeg ikke havne i himmelen.
Er det sånn det henger sammen.
Hvem vet.
At de prøver å få en dødssynd på meg, før de får noen til å kverke meg, disse folka som bestemmer over politiet osv., tydeligvis.
PS 6.
For det er sikkert folk som lar hagedøra stå oppe om natta osv., som de ‘Jehovas Vitne-mob’-gutta angriper.
Så går de bare inn hagedøra f.eks., om natta kanskje, og opp til dattera i huset.
(Jehovas vitner vet hvor rommet til dattera i huset er, og om hagedøra står oppe. Noe sånt).
For Ove fortalte, at mens han holdt de her ungjentene i flettene vel, og ‘dunka’ dem bakfra.
Han sa sånn, ‘se ingen hender’ osv., og tulla da, mens han knulla disse ungjentene bakfra.
Så han hadde nok holdt på en stund, med det her.
Så gikk han noen ganger, for å hente mat i kjøleskapet, uten å ta på seg klær.
Så hadde han visst truffet faren i huset, mens han robba kjøleskapet, med ‘snabben’ i giv akt.
Det var visst noe sånt.
Det her fortalte han Ove, på Underwater Pub, rundt 1997, så jeg husker det ikke helt nøyaktig.
Men en av kameratene hans, trengte jobb, og vi trengte folk, på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assistent.
Så jeg ga telefonnummeret, til butikken, til kameraten til Ove, som ikke hadde jobb.
Men, han karen ringte bare, og sa at han ikke ville ha jobben, likevel.
Så etter det, så så jeg ikke noe til de kameratene hans.
Og jeg så bare Ove en sjelden gang.
Ove kom ikke i begravelsen til bestemor Ågot, forresten, i år 2000, like etter at han ikke ville besøke henne, (da han ringte i fylla og spurte om dette. Og jeg fikk med søstra mi, og da ville han ikke dra likevel), så det syntes jeg også var ganske rart.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
PS 7.
Så Ove er nok som en ulv i fåreklær, for han ser alltid velstelt ut, og går med kule, eller ‘kule’, dresser osv.
Mer da.
Jo, og jeg har jo skrevet et ‘note til self’, (som jeg har sett om i en tegneserie), om at Ove er en raring.
Men jeg får vel kanskje rette det til ‘røver’.
At Ove er en røver.
Note to self: ‘Ove er en røver!’
(Skal vi se etterhvert om det her amerikanske ‘note to self’-greiene virker).
Han er ihvertfall god til å fortelle røverhistorier.
Om at han har tatt kjempemange ungjenter bakfra.
Og vel i røven da, siden han kaller det røverhistorier?
Man får vel kanskje gjette på det.
Men, hvorfor gikk Ove, midt i akten, for å tømme kjøleskapet?
Var det fordi at han tok disse ungjentene i røven, for at de skulle oppføre seg som horer?
For å gjøre de kåte?
At han ikke lot de få orgasme, men at han avbrøt seansen midt i akten, og heller gikk for å tømme kjøleskapet, for å bli fornøyd.
Sånn at disse ungjentene skulle bli som horer, i tiden etterpå, og ligge med alle mulige.
At Ove hadde dette som jobb, å gjøre ungjenter så kåte, at de ble som horer, fra noe ‘mafian’-nettverk?
Sånn at de andre i den her ‘mafian’, lett kunne utnytte de her ungjentene i tiden etterpå?
Var det dette Ove dreiv med, lurer jeg litt på.
Noe var det nok ihverfall.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg lurte på.
Hvem vet.
Vi får se.
-
Er det Christell som er ‘schäfer’n’ i Haldis-familien?
Altså, jeg tenkte på det jeg skrev såvidt om på bloggen, i en reprise igår, om at Christell ødela sommerfuglhoven min, i Jugoslavia, sommeren 1980, og begynte så bare å grine, og lå så syk i dagvis, (av en annen årsak vel), og sa ikke unnskyld for denne ødeleggelsen.
Men men.
Men, Haldis kalte jo Christell hele tiden for ‘Gullet’.
Og det var sånn, i 1983, var det vel, at Christell mer eller mindre, tyranniserte hele Haldis-familien.
Det var et sånt TV-program, fra USA, som var med Erik Diesen vel, om forskjellige fornøyelsesparker osv., i USA, med store berg-og-dal baner osv.
Så, for hver setning, som dukka opp på skjermen, så spurte Christell høyt og surt, en søndagskveld, som jeg tilfeldigvis var innom.
‘Hva stod det’.
Hele tiden, kanskje ti ganger, i løpet av kanskje en halvtime, som jeg var der.
Så her er det jenta som er bortskjemt og som hadde kontrollen i familien.
Er det fordi at Christell har to Malteserorden-søskener, er det vel, (eller noe sånt), i Bergen, Nadine og Odd Bjørn Humblen?
Tja, jeg lurer på om det kan være noe sånt som foregår, at det var Christell som var schäfer’n, der nede i Haldis-huset.
Christell hadde venninner, som var som hennes slaver nesten, som f.eks. Nina Monsen, som Christell bare kalte for ‘Nasse Nøff’, og som hun behandlet som et kosedyr, som hun kunne kontrollere da.
Dess mer jeg tenker på dette, dess mer skeptisk blir jeg til denne Christell Humblen.
Hun må nok ha ødelagt sommerfuglhoven min med vilje, vil jeg si.
For en sommerfuglhov, den blir ikke ødelagt, selv om man faller og slår seg.
For da må du treffe en stein akkurat på en sånn måte, at hoven spjærer, men det tviler jeg på, at er veldig sannsynlig.
Og Christell så ikke ut som at hun hadde slått seg, såvidt jeg kan huske.
Så her blir jeg mer og mer skeptisk til den her Malteserordenen, som er i Christells ganske nære Vestlandsfamilie, og til den måten hun vel tyranniserte Haldis-familien på.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg lurer på hva som skjedde i Jugoslavia. (Reprise fra johncons-blogg i 2008 og VGD i 2007)
Jugoslavia XXX. (In Norwegian).
Tema: Sommerfugl hov
cons [2412] 15.09.07 16:57 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Husker vi var i Jugoslavia når jeg var snørris, var vel sommeren jeg fylte 10 da.Stesøstra mi, var vel 2-3 år yngre, hu var med.
Og stemora mi og fattern. (Og resten av slekta på campingplassen).
Jeg pleide å jakte sommerfugler der, og dem hadde veldig mange forskjellige.
Jeg fikk en hov en av de første dagene.
Så etter en ukes tid kan det vel ha vært, så lånte stesøstra mi hoven, og kom tilbake grinene og hoven i fillebiter.
Hu sa ikke hva som hadde skjedd.
Var det ulv hu hadde møtt eller?
cons [2414] 15.09.07 17:28 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Jeg husker da vi dro derfra.Stemora mi takka og sa hadet til kona med kålbladene.
Men i bilen så var a ganske opprørt, hu sa hu hadde bare bjeffa adjø
til han karen i 40-50 åra, eller hvor gammal han var.
cons [2415] 15.09.07 17:30 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
Jeg trur det må ha vært han hu mente i hvertfall, jeg hørte bare hu prata med fattern.http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=142&Group=Jakt%2C+Fiske+og+Friluftsliv&ThreadID=1275397&Thread=Sommerfugl+hov&Page=-1#19446697
https://johncons-blogg.net/2008/04/tema-sommerfugl-hov-cons-2412-15.html
-
Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)
PS.
Jeg var på møte på the Jobcenter idag.
Og etter møte så var det så fint vær da.
Så gikk jeg i parken, ved St. George’s Hall der.
Og så hørte jeg noen jenter som prata tysk.
Det var ei i begynnelsen, eller midten, av 20-åra, og søstra hennes kanskje.
Så prøvde jeg ‘ferie-tysken’ min da.
Så viste det seg, at dem var fra Østerrike.
De holdt til i Leicester.
Så var de på togtur, til Blackpool, Manchester og Liverpool.
Så spurte de om jeg hadde vært i Østerrike, og da fortalte jeg om Jugoslavia-ferien, sommeren 1980, da vi kjørte gjennom Østerrike.
At dem hadde så fine tunneler, med fin utsikt til fjellene fra.
Det var sprengt ut utkikksrom, i tunnelene, så man kunne se ut i en dal og sånn da, når man kjørte gjennom en tunnel.
Så sånn var det.
Jeg ga de addressen til bloggen her, og fortalte at jeg hadde bilder fra Liverpool osv., på bloggen.
De bodde like ved grensa til Ungarn, var det vel.
Noe sånt.
De syntes jeg prata bra tysk, men det var bare de første setningene.
Uttalen i tysk og norsk er vel ganske lik, antagelig.
Men etterhvert så måtte jeg jo begynne å prate engelsk da.
Men det var hyggelig å høre tysk, egentlig, å få litt avveksling fra all engelsken.
Uttalen er jo enklere på tysk, synes jeg nesten, enn på engelsk.
Det er vel bare sånn det er med uttalen og sånn, på de språkene, selv om ordene nok er en del enklere på engelsk, ja.
Og ihvertfall grammatikken.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg trodde jo at møtet på the Jobcenter, var kl. 11.15, igår.
Men det var klokken 14.20.
Det er bare jeg som har vært på litt mange ekstra møter på the Jobcenter, de siste ukene, siden jeg nå har vært arbeidsledig i et halvt år, (noe jeg har aldri har vært i nærheten av å klare tidligere), og derfor må i en del ekstra møter da.
Men da dro jeg på Tesco, som er like ved St. John’s-senteret her i byen.
Altså ikke den nyeste Tescoen i Liverpool One.
Og da har jeg begynt å spise noe bananer, for det har lest på nettet, at det skal hjelpe mot sur mage, som jeg har hatt problemer med, de siste par årene.
Og det er ikke så artig, å få sure oppstøt og sånn, så da spiser jeg heller bananer, selv om det kanskje ser litt dumt ut, å kjøpe.
Men men.
Men da var det ei litt eldre dame, som var så opptatt med å inspisere alle bananene, for å finne en med riktig form(?!) virka det som.
Ei med rødt hår.
Og hu brukte litt tid, foran der bananene stod.
Så da begynte jeg å kikke på den andre frukta ved siden av, i mellomtida.
Og da så jeg at de hadde litchi-er.
Og da kom jeg til å tenke på et frukt-grønt kurs, jeg var på, hos Gartnerhallen, da jeg jobba som assistent på Rimi Nylænde.
I 1994 eller 1995 var vel det her.
Da jeg begynte som assistent der, så mista vi nemlig frukt-konsulenten.
Vi hadde hatt en vietnameser, eller noe der, som la opp all frukta for oss, om morgenen.
Men, da jeg begynte heltid som leder der, så mista vi han konsulenten.
Så da måtte vi begynne å legge opp frukta selv.
Og det kan være mye arbeid.
For det er nesten umulig å få frukta så bra, at alle er fornøyd.
Det er alltid noe å pirke på i frukta.
Er det ikke det ene så er det det andre.
‘Jeg fant en dårlig pære, potet, drue, sitron’.
Osv. osv.
Har dere ikke ditt og har dere ikke pimpernell poteter.
Osv, osv.
Så sånn er det.
Men da måtte jeg på kurs da, for å lære om det her.
Og da lærte vi om litchi-frukt, som jeg aldri hadde hørt om før.
Og da var det ei rødhåra rimi-kollega der, som satt ved siden av meg, som jeg aldri hadde sett før, tror jeg.
Og hu skjelte.
Så hu virka som hu var litt interessert, så hu kunne jeg kanskje blitt kjent med.
Men så prøvde jeg å prate med henne, og da kunne jeg ikke se, om hu så tilbake på meg, eller ikke.
Så det var dumt.
Men hun sa at litchi var så bra, for hun hadde smakt litchi-likør.
Og de var ganske gode.
Hu Gartnerhallen-dama sa at de også ble kalt kjærlighetsfrukt.
Antagelig så er det noe afrodisium, eller noe, i dem da.
Og det kan kanskje stemme, for igår så begynte jeg nesten med en gang å sjekke opp noen østerrikske damer i parken, husker jeg.
Så det er ikke umulig at det stemmer.
Men det er altså fra det fruktkurset at jeg smakte de fruktene.
Og det var det jeg huska igår, på Tesco.
Så derfor kjøpte jeg de, mens hu dama med det røde håret dreiv og klådde på alle bananene dem hadde da.
Så sånn var det.
PS 3.
Den puben, som er i bygningene jeg bor i, og hvor jeg leverer søpla, den er i svart/hvitt.
Som mange puber i England er, har jeg lagt merke til
Og også noen fotball-lag har disse fargene, blant annet Newcastle, som normannerne bygde.
Er svart/hvitt normannernes farge, lurer jeg.
Hvem vet.
Man kan ikke vite alt.
Men svart er vel også kabalistenes/illuministenes farge.
Så det er mye rart å prøve å skjønne, så det er bra man har noe å lure på.
Det er sikkert.
Så sånn er det.
PS 4.
De øl-voucherne, for gratis halvliter, på en pub borti gata her.
De var det noen som hadde dytta under utgangsdøra, til oppgangen her, og nesten helt ut i Leather Lane.
Så de tok jeg like godt med opp i leiligheten her, siden de lå ute i gata, mener jeg, så tok jeg de bare med opp, for jeg tenkte det kunne være artig å poste om de på bloggen da.
Men men, vi får se hva som skjer, om jeg gidder å gå på den puben.
Vi får se.
Det var rart forresten, for jeg tok vel inn posten, (inkludert de Carling-brosjyrene), og la de ordentlig, oppå et sånt alarm-skap, der posten skal ligge.
Så at de skulle havne under døra, det var rart.
Men f.eks. da jeg var ute med søpla, på onsdag var det kanskje, så var det noen som gikk ned, og bare tråkka på posten, virka det som, så det ble fotavtrykk på posten.
Jeg lurer på om det kan være hu jenta i flat 5, som tuller med posten.
For da jeg gikk ut på byen på lørdag, for å ta en øl på bumper, så kom hu og en kar hjem, og gikk opp trappa da, når jeg gikk ut, rimelig seint på lørdag.
Og da så ikke hu engang på meg, hu jenta i flat 5.
Hun møtte ikke blikket mitt, og sa ikke hei, eller noe sånt.
Det var som om jeg ikke var der.
Enda hun passerte på under to meters avstand, da hun kom opp trappa.
Så hun lurer jeg på om det er noe med.
Det er nok ikke umulig.
Så sånn er nok muligens det.
-
StatCounter: Noen på Fornebu søker på ‘runar mogan olsen er raggar?’, på Google. (In Norwegian)
http://www.google.no/search?hl=no&q=runar%20mogan%20olsen%20er%20raggar%3F&btnG=Søk&meta=
PS.
Nei, Runar var vel mer raddis.
Eller jeg spurte han en gang, på begynnelsen av 80-tallet, om han var hippie, under hippie-tida, og da svarte han at han måtte vel si at han var hippie.
Jeg tror ikke Runar var så inne i dette med amerikanske biler osv.
Han er vel mer glad i Mercedeser.
Han hadde en orange, ganske ny mercedes, husker jeg, på 70-tallet.
De første ‘firkanta’ Mercedesene, i E-serien, eller hva det heter.
Men men.
Mer da.
Jo farmora mi, Ågot, hun fortalte en historie, på 80-tallet, om at da Runar dro inn til Oslo, for å studere, så var det en som spurte han, om han ville selge narkotika, på gata.
Under hippie-tida da, mens Runar var ‘raddis’ da vel, med ganske langt hår osv.
Favorittstedet hans, i Oslo, det tror jeg var Peppes på Solli Plass, sånn rundt 1980.
Ihvertfall husker jeg at jeg og faren min møtte Runar der, en gang, som vi var inne i Oslo.
Mens faren min var ikke så pizza-fan.
Han dro heller på kinaresturant, eller oftest gatekjøkken da, og kjøpte pølse i brød og is og brus osv.
Men men.
Mer da.
Jo, hvis noen spør deg på gata.
Vil du selge narkotika for meg/oss.
Hva gjør du da?
Hva ville en vanlig, ordentlig person gjort?
Han ville vel ikke sagt noe, og bare gått videre?
Men Runar, gikk han bare videre?
Neida, han sa ‘nei’, han vet du.
Da er det sånn at han vurderte det, vil jeg si.
Og farmora mi, hun tror jeg var ganske underfunding egentlig, selv om jeg nok ikke skjønte det så bra, på 80-tallet, da jeg var guttunge osv.
Men men.
Hun sa for eksempel en gang, at onkel Håkon.
Ei jente hadde vært så forelska i onkel Håkon, at hu klatra opp i treet, og ble der hele natta(!)
Hehe.
Det fortalte Ågot til meg og søstra mi, da vi var på ferie på Berger, og var sånn 5-6 år kanskje, og egentlig bodde i Larvik, hos mora vår.
Også fortalte hu, at de radioene i kjeller’n, nei, de var onkel Håkon sine, for han var så glad i å skru på gamle radioer.
Men egentlig så var ikke han så glad i gamle radioer.
For da bestemor Ågot fikk seg digital klokkeradio, på 80-tallet, som stod i stua.
Da tok onkel Håkon den klokkeradioen med seg, til leiligheten sin, på Bergeråsen, og satt istedet en radio fra 30-tallet, med radiorør i, i huset til Ågot.
Så Håkon var nok mer glad i transistorradioer, (eller i de klokkeradioene så var det vel kretskort), enn i radiorør-radioer, vil jeg si.
Så Ågot mente kanskje at hun var så redd for Håkon, at hun klatra opp i treet, for at ikke Håkon skulle gjøre henne til sexslave(?)
Da vi skulle på ferie til Jugoslavia, sommeren 1980, jeg og faren min og Haldis og Christell.
I amerikaneren til faren min.
En Ford Lincoln continental.
En 5-6 meter lang bil.
Da hadde Runar og Håkon og dem dratt ned, noen dager før.
Og da dro vi innom, hun jenta som hadde klatra opp i treet, fordi hun var så forelska i onkel Håkon.
Og det var ei dame med lyst hår vel, som bodde med mann og barn vel, i en betongforstad til København.
I noen blokker der.
Jeg syntes det var litt kjedelig der.
Så jeg gikk i butikken, en dansk matbutikk.
Og da ble Christell med, for Haldis spurte.
Og da kjøpte jeg vannpistol, dansk Donald-blad, og et dumt sett for å lage is, som måtte fryses, og vi kjørte jo nedover mot Tyskland, så det var jo bare dumt, fant jeg ut.
Jeg tror Christell kjøpte noe og, men jeg husker ikke hva det var.
Men men.
Så bestemor Ågot kan nok egentlig ha ment noe annet.
For hun fortalte den historia så ofte, eller ihvertfall flere ganger, om at Runar ikke ville selge narkotika i Oslo.
Så jeg lurer på om Runar egentlig begynte å selge narkotika i Oslo, og ble med i noe ‘mafian’?
Fordi han fikk drosjelappen.
Som også Atle hadde, en kamerat av faren min, som var kjeltring.
Atle var fra Oslo, og den første jeg viste om, som hadde digital-klokke, på 70-tallet, da jeg egentlig bodde i Larvik, rundt 1977 kanskje.
Så sånn var det.
Han Atle var sånn, at da de dreiv å kjørte på campingferie, opp på Vestlandet, eller i ‘Dalom’, eller noe.
Så bare kobla Atle seg til på en bensinstasjon sitt strømnett, husker jeg at faren min sa en gang, på 80-tallet.
Så faren min slutta å være kamerat med Atle.
Atle solgte noen senger for faren min.
Og fant på masse klager.
Blant annet at det mangla en skrue, i en skruepose, til noe køyesenger.
Og da fikk jeg skylda.
Jeg var sånn ca. 10 år kanskje.
Siden det var min jobb å pakke skruer.
Det hadde pleid å være onkel Håkons jobb.
Men jeg pleide å stifte stiftene rett, på linje liksom.
Sånn her: — — — —
Øverst på posen med skruer da, med vanlig stiftemaskin.
Mens onkel Håkon, han var ikke så nøye, med at stiftene skulle være rette.
Så han stifta sånn her:
– – –
– – –
– – –Sånn stempla Håkon nesten da, (ikke så skeivt kanskje men).
Og Håkon brukte bare tre stifter.
Så jeg tror at Atle kan ha lirka ut en mutter eller skrue, fra den posen.
For Atle skyldte på meg.
Tror jeg.
Men jeg forklarte at den hadde ikke jeg stifta, for det så jeg på stiftinga.
Så sånn var det.
Så Atle likte nok ikke meg.
En annen gang, så var vi inne hos Atle og dem.
Atle var sammen med ei pen, smekker, ung, brunette.
Som var litt sånn spesiell, syntes jeg det.
Hun var nesten for mye av det gode.
Noe sånt.
Men men.
Men da fikk jeg kjeft, da jeg var sånn ca. 10 år, for det stod sukkertøy, på stuebordet.
Og vi måtte sitte der, i over en time, inne i Oslo, og vente da, på noe greier, jeg og faren min.
Og jeg var sulten da, eller sikkert mest godtesyk.
Og da fikk jeg kjeft av hu dama til Atle da, for de var til gjester, de sukkertøyene.
Da visste jeg ikke hva jeg skulle svare, siden jeg var ti år, eller noe, da.
Så jeg sa ikke noe.
Og det gjorde ikke faren min heller.
Så sånn var det.
Atle og mora til Atle, de hadde hver sin leilighet, i en bygård på Frogner, eller noe.
De hadde eid gården, i gamle dager.
Men så hadde de vært litt dumme kanskje(?)
De ville ha penger med en gang.
Så solgte de gården, mot noen hundre tusen da.
Og også mot at de fikk lov å bo i gården der, så lenge de levde da, gratis da sikkert.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, da vi kom tilbake til Sand.
Da støtta faren min meg da, overfor farmora mi, Ågot.
Om at Atle og dama kunne ha spurt om vi var sultne og ville ha noe brødskiver.
Men det gjorde dem ikke.
Jeg får ta en pause, men jeg skal skrive mer om Runar.
Vi får se.
PS 2.
Det var ikke så lett å få det riktig med stiftinga ovenfor.
Men sånn her var det ca:
PS 3.
Så fikk Runar flylappen, og en gang så kjørte han fly rett over huset til Ågot, fra Fornebu da sikkert.
Noe sånt.
Sikkert et sånt Cesna-fly, eller noe.
Noe sånt.
Men, jeg har jo skrevet tidligere, at Runar kontrollerte sønnen sin, Ove.
Og en sommer jeg besøkte dem.
Det må nok ha vært etter Scandinavian Star-ulykken.
Så sommeren 1990?
Det var da jeg bodde i Oslo ihvertfall vel.
Jeg var ikke så veldig fornøyd etter å ha besøkt dem, husker jeg.
Jeg gikk vel ikke så bra sammen med søskenbarna mine der, ungene til Runar, kanskje, i den ferien.
Det var vel da jeg hørte på the Cure og sånn.
Så det var nok sommeren 1990.
Jeg husker at fetteren min Øystein, som da bare var guttunge, han likte også the Cure, husker jeg at jeg overhørte, da onkel Runar spurte han, på sin vanlige, strenge måte.
Det var en av the Cure-sangene som jeg hadde på kassett, som var litt spesiell.
Den sangen her var egentlig ikke på moten, i 1990, men jeg syntes den var litt kul da.
Skal vi se om jeg finner den.
Det her var en live-versjon da, spilt inn senere.
Det var snakk om en studio-versjon, som jeg hadde på kassett da, den ferien i Son, sommeren 1990, var det vel.
Så skulle Ove følge meg til jernbanestasjonen, i Sonsveien.
Da jeg skulle tilbake til Oslo.
Uten noen grunn egentlig.
Ove sykla da, mens jeg gikk der med bag eller koffert, eller noe, til toget.
Men han trengte jo ikke å vise meg veien til toget, jeg visste vel veien.
Hvis ikke så kunne han bare forklart.
Så stakk han da, like før vi kom fram til Sonsveien togstasjon.
Så sånn var det.
Så han venta ikke sammen med meg, til toget kom, eller noe.
Neida.
Og det var like greit, husker jeg at jeg syntes, for han kan være litt spesiell, eller slitsom.
Men men.
Og da hadde noen skrevet en alle barna-vits, på Sonsveien togstasjon.
(De var fan av alle barna vitser, ungene til Runar, husker jeg fra en julaften, på 80-tallet, noen år før jeg flytta inn til Oslo).
Men men.
Og da stod det, ‘alle barna kom lykkelige hjem fra ferien, untatt Gerda og far, for de var ombord på Scandinavian Star’.
Så sånn var det.
Så spoler vi frem til år 1997, kan det vel ha vært.
Jeg skulle på date, og se Titanic, på den her tida, med ei jente fra et eller annet tettsted, utenfor Oslo.
Som jeg traff da jeg var med søstra mi og Axel, på Valentinos, like etter nyttår 1997?
Noe sånt.
Kan Pia være under kontroll av Runar tro?
For en gang, da jeg og Ove og søstra mi, satt på med Runar og faren min.
Runar kjørte vel da.
Så begynte søstra mi, som var i 10-11 års alderen da.
Som var et år eldre enn Ove vel, og et år yngre enn meg.
Noe sånt.
Hun skulle vise Ove og meg, at hun begynte å komme i puberteten, mens vi kjørte i bilen til Runar vel, i Østfold et sted, tror jeg.
Så Pia dro opp t-skjorta si, og viste meg og Ove, at hu hadde begynt å få pupper da.
Jeg sa ikke noe.
Jeg bare så bort.
Og da så jeg i speilet, at onkel Runar så i speilet, altså rygge-speilet, at søstra mi holdt på sånn.
Jeg kunne se i det speilet i bilen, at onkel Runar så i det speilet, på søstra mi, som tok av seg t-skjorta, og viste fram at hun begynte å få pupper, til Ove.
Kanskje Runar har tatt noe utpressing på søstra mi, etter det?
Det skulle ikke forundre meg.
Men men.
Mer da.
Jo, vi spoler fram til 1997.
Var det vel.
Eller 1996 kanskje.
Da jeg fiksa på tenna mine, hos onkel Runar da, på tannlegekontroet hans, i Ås.
Han fylte amalgam, i noen jeksler jeg hadde fått hull i, pga. dårlig tannpuss i oppveksten osv.
Og for mye cola.
Men men.
Mer da.
Jo, da skulle onkel Runar på møte i tannlegeforeningen, i Oslo, om hvordan man kunne bruke tennene til å identifisere ofre, etter Scandinavian Star-ulykken.
Hvorfor nå Runar skulle det.
Men men.
Dette kan også ha vært noen år før.
Men jeg bodde nok på St. Hanshaugen, og jeg hadde ikke bil da.
Det kan ha vært før og.
Kanskje allerede da jeg bodde på Abildsø, det er mulig.
Det her er litt vagt.
Men jeg husker at jeg fikk sitte på med onkel Runar, inn til Oslo da, i en Mercedes han sikkert hadde da, da han skulle på møte i tannlegeforeningen da, eller hva det het.
Så om det var noe ‘mafian’ som senket Scandinavian Star, eller tente på.
Onkel Runar stoppa for å kjøpe pølse i brød, husker jeg, på veien til Oslo.
Men men.
Mer da.
Så om Runar er medlem i den ‘mafian’ som brant opp Scandinavian Star.
Det tenker jeg nå.
Om det kan ha vært sånn?
Hvem vet.
Men jeg lurer på onkel Runar er noe mafian.
F.eks. etter det som skjedde, da Ove vraka en av bilene til Runar, som 18-19 åring.
Da kjørte Ove i fylla, ned til Son da.
Så bomma han visst på en sving, eller noe, og kræsja bilen i fylla.
(Fortalte de meg, på Sand da, så jeg så ikke det her).
Men da hadde onkel Runar fått flytta bilen, til en grøft, eller noe, og sagt at det var han som kjørte, eller noe.
Noe sånt.
Poenget var, at de lurte forsikringsselskapet da, så de fikk igjen på forsikringa, enda Ove hadde vraka bilen i fylla.
Og uten at politiet nok ble innblanda, tror jeg.
Så sånn var det.
Så det var vel litt rart.
Den veien inn mot Isdamveien osv. der, den er jo like ved Son sentrum.
I en rundkjøring der, tror jeg.
Noe sånt.
I mellom Sonsveien togstasjon og Son sentrum.
Der kræsja Ove, rundt 1991 kanskje, sa dem på Sand da, en gang jeg var der, på begynnelsen av 90-tallet vel.
Ove ble vel 18 år i 1990 kanskje?
Så at han kræsja i 1990 eller 1991 da.
Noe sånt.
Og onkel Runar, som er kjent tannlege, som har praktisert, i Ås, siden 70-tallet vel.
Han fikk altså dekket over denne fylle-kræsjinga til Ove, sånn at de fikk igjen på forsikringa, og lurte forsikringsselskapet.
Så Runar var nok ikke raggar.
Men han var, og er vel fortsatt, raddis.
Men, han er nok ikke idealist.
For da hadde han nok ikke lurt forsikringsselskapet vel.
Så onkel Runar er nok mer kjeltring enn idealist, vil jeg si.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
StatCounter: Nye spørsmål fra personen på Fornebu mm. (In Norwegian)
PS.
Ja, kanskje onkel Runar er noe Halvorsen ja, det er mulig.
Han ligner ikke så mye på faren min eller han andre onkelen min, Håkon.
Og Runar flytta jo til Son, i Østfold, mens faren min ble igjen og onkelen min Håkon ble igjen i Vestfold.
På ferie til Jugoslavia, i 1980, så var det en dag jeg skulle være med onkelen min da, Runar.
Og ungene hans, Ove og Heidi, som var vel to og fem år yngre enn meg.
Noe sånt.
Og da kjørte vi fra Porec(?) på Istra, i nåværende Krotia.
Til Pula(!), på sydspissen av Istra.
Der har de et eldgammelt romersk coloseum.
Som mennesker ser ut som maur fra.
Så skulle jeg og Ove løpe opp da.
Det var sommeren jeg fyllte ti, og jeg tror Ove kanskje fylte åtte.
Men jeg var tynn, som man kunne se i den forrige bloggposten.
Men faren min kjørte sin egen bil, og Runar og Ove ville at jeg skulle løpe opp.
Vi kjørte i Gelendewagen til Runar vel.
Og han skulle absolutt kjøre ned en 30 graders bake, i Pula, utenfor ‘allfarvei’, før vi kom til coloseumet.
Som han sikker hadde sett på kartet, den bratte bakken, for han annonserte den før vi kom til byen.
Vinteren før, så satt faren min og Runar blant annet, og kikka på kartet og meg da.
Og lo og drakk øl, en fredagskveld sikkert.
Da vi kom opp, til utkikksplassen, på Coluseumet.
Så var det hull i gulvet.
Fetteren min lista seg bak meg, merka jeg.
Som om han hadde tenkt å dytte meg.
Det merka jeg, at det virka som for meg, det husker jeg enda.
Så jeg gikk bare til siden, og gikk ikke nærme det hullet i gulvet, som var stort nok i massevis for å dette ned i, og så hundre meter kanskje videre ned.
Så sånn var det.
Vi løp opp masse trapper der husker jeg.
Steintrapper.
Det var fetteren min og onkelen min som sa at jeg og Ove skulle løpe i forveien.
Men jeg gjennomskua det drapsforsøket, vil jeg kalle det.
Så skulle de, Runar og Inger, (Inger er hun fra Sande i Jehovas Vitner).
Så skulle de si at jeg var en kjedelig kar, så de gikk og subba i museum ved bakkeplan lenge da.
Som noe slags mobbings.
Så skulle vi med båttur på fjorden.
Første turen så fikk jeg ikke brus, selv om Christell og de andre barna fikk det.
Så møtte vi Runar, og da skulle jeg være med dem igjen, og da fikk jeg Pepsi på båten, var det vel, på havet, utenfor Pula da, av alle stedsnavn.
Det var noe med en naken jente på min alder, i hagen til den lokale mafiso-familien vi bodde hos også.
Men jeg trodde det var at hun jenta hadde noen hippie-foreldre.
For mora til meg og søstra mi, pleide å si at vi var blomsterbarn, og lage blomsterkrans, og la oss gå på noe holmer i nettoen, rundt 1974 kanskje.
Så jeg tenkte kanskje at dem var hippier lengre i Jugoslavia, i 1980.
Så jeg gikk bort til Christell i tilfelle hippie-pappaen ble sur hvis jeg kikka for mye på den lokale hippie-jenta.
Men men.
Så tror Christell ble voldtatt, det året hun fylte åtte, av de vi leide hos, og ble sengeliggende i dagevis.
Jeg har skrevet bedre om dette på bloggen tidligere.
Du som sier at jeg har kommunister i familien.
Det må være søstra mi det da i såfall.
Hvem vet.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg har noen bilder av familien min på morssiden.
Skal jeg se om jeg finner de.
Det her er bilder som bestemor Ingeborg sendte til meg da jeg bodde i Walton i 2005:
Her er meg, lengst vekk, etter en ferie jeg var på i London, sommeren 2003 vel, så broren min Axel, og så sønnen til eks-dama vel til onkelen min Martin, Risto, sønn av Grethe Ingebrigtssen og en far fra Finland vel:
Bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin som nå er snart 18 år vel:
Fra bestemor Ingeborgs 80 årsdag, i Gurvika, (egentlig leir for hjerneskadede folk vel), i Nevlunghavn, i 1997 vel:
Øverste bilde:
Meg i blå skjorte, hun jenta ved siden av min kusine Rahel Savoldellis danske venninne, datter av tante Ellens danske venninne, tror jeg.
Nederste bilde:
Min søster Pia i turkis kjole.
Meg i blå skjorte.
En fra Moss, i Steiner-skolen, tror jeg, i lilla skjorte, (venn av tante Ellen, tror jeg):
Det her er meg og søsteren min Pia, og bestefar Johannes, og min katt, som var den eneste som bodde sammen med meg i Leirfaret, det var en katt etter Christells katt Susi, og som Christell sa het Kitty, og som faren min fant halvdød på verandaen, høsten etter det her tror jeg, eller høsten et år etter det her, med tarmen ut og kjevebeinet løsna.
Så kjørte vi til dyrlegen i Sande, som avlivet katta.
Det her er sommeren 1983, tror jeg:
PS 2.
Jeg kom på nå, i tilfelle noen fra Larvik leser.
Så er jeg egentlig ganske ekspert på Gurvika.
Da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde jeg en kamerat, som het Frode Kølner, og han bodde i Trygves gate, ikke så lange unna Jegersborggate.
Like ved sykehuset bodde de.
Jeg tror faren hadde ei hjerneskada søster, eller noe, som bare lå på sykehuset der, stort sett.
Jeg var med Frode en gang på sykehuset og besøkte hu hjerneskada søstra.
Så på vei ned, så var det fotball-landskamp.
Så dro jeg med Frode inn på den avdelingen for sinnslidende da, viste det seg, for å se på Norge mot et eller annet annet land da, i fotball.
Fotball-landskamper, det var omtrent det kuleste jeg visste da jeg bodde i Jegersborggate.
Jeg husker Norge spilte mot Skottland, da jeg bodde der, som vel så på TV-en i første etasjen, på rommet til mora mi, tror jeg.
Noe sånt.
Eller kanskje det var på radioen.
Dette var i 1978 eller 79.
Så ble ei dame litt forstyrra der da, så måtte vi gå.
Vi måtte bare gi opp, for hu dama blei forstyrra da.
Så sånn var det.
Men en gang, så ble jeg med Frode og faren ut til Gurvika, for å hilse på søstra til faren til Frode da, var det vel.
Det var sikkert sommeren 1979, vil jeg tippe.
Jeg var ganske mye oppe hos Frode, og jeg kjente faren bra og.
Han spurte ofte sånn, hva er hovedstaden i Danmark, og sånn.
Og sånne spørsmål var jeg ganske god på, så jeg fikk nesten alltid best, hvis det var konkurranser med sånne spørsmål.
Så sånn var det.
Og da prøvde jeg vel å dra Frode og faren hans, som jobba i e-verket i Larvik, og han en jubileumsversjon av boble.
Jeg prøvde å dra dem ned til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, som bodde rett nede i gata.
Men det ville ikke faren til Frode.
Så da fikk jeg ikke sagt hei til Johannes og Ingeborg da.
Og dem sier at Johannes var kommunist.
Men han likte ikke tyggegummi på gata, en gang mora vår sa vi skulle kaste tyggegummien.
For da fant bestefar dem på gata, og kjefta, så mora mi blei flau, for han sa at noen idioter, eller noe, hadde kasta tyggegummi på gata.
Bare at han hadde et pent språk da, vil jeg si.
Et dannet språk, morfaren min, Johannes, så han sa nok ikke idioter.
Han var så dannet, så han holdt noen ganger kåseri, på NRK.
Det husker jeg.
Og hvis han fant noen døde svaner, så ringte han til Nybrott, som var AP-avisa i Larvik, før den gikk konkurs på 80-tallet vel.
Og den abonnerte vi på, akkurat da, så da fikk vi se bestefar på forsida av Nybrott en dag, som jeg skulle på skolen da, med noen døde svaner.
Og en annen morgen, i Jegersborggate, så var bestefar på radioen, på NRK, og holdt noe kanskje litt tørt kåseri, om et eller annet da.
Men det var artig å høre bestefar Johannes på radioen da, det husker jeg at jeg syntes, og det så jeg på mora mi og, at det syntes hun var artig og.
Så sånn var det.
Og jeg og Frode skulle lage avis.
Men da tok jeg med den, til bestefar Johannes.
Og det eneste vi hadde fått lagd, var en vits Frode hadde, som han syntes var artig.
‘Pent brukte underbukser, med fartsstriper, selges billig’.
Jeg hadde aldri hørt det uttrykket ‘fartsstriper i underbuksa’ før, så jeg syntes det var litt sånn folkelig, eller hva jeg skal si.
Jeg kunne vel ikke det ordet da men.
Men litt plump da, eller hva det heter.
Og jeg bare spurte bestefar, i Nevlunghavn, noen dager etter, hva han syntes.
Og han syntes det var usømmelig, tror jeg var ordet han brukte.
At noen kunne ta anstøt av det da.
Så han likte ikke det.
Så da sa jeg vel det til Frode tror jeg.
Men jeg tror at hvis bestefar Johannes hadde vært kommunist, så hadde han syntes at fartstriper i underbuksa, at det var bare en artig vits.
For sånn tror jeg moralen går for å være blant kommunister, i hvertfall.
At de er sånn, at de ikke er så nøye på sex-moral og sånn, men at kommunist-jentene ligger med alle osv.
Noe sånt.
Så jeg tror egentlig ikke at bestefar Johannes var så kommunist, som eliten med Gerhardsen og Stoltenberg, ville ha det til.
Ifølge han amerikanske privatdetektiven i London da.
Bestefar ville jo ha bondegård, og han kunne ikke få det, pga. odelslovene i Norge.
Men da stelte han hagen i Nevlunghavn, sånn at det var den fineste hagen på stedet da, må man vel si.
Det stod det ihvertfall i Aftenposten.
Det var en bekk der, og bestefar hadde laget en bro og malt og sånn da.
Og blomstene var fine da.
Rododendroer, var det mye av, også i de andre hagene i Nevlunghavn, husker jeg.
Så, tja.
Kommunist og kommunist.
Bestemor Ingeborg, hun var jo fra en adelig og militær og forretnings-familie, i København.
Det var Gjedde, Heegaard og Nyholm-familene.
Så hun var jo ikke kommunistisk i det hele tatt, fra oppveksten osv., må man vel si.
Og de likte å gå turer hver søndag, (kanskje hver dag?), i et par timer minst, til Mølen og sånn.
Og bestemor svømmer hver vinter, selv om det er kuldegrader omtrent da.
Til ifjor, eller noe.
Og de gikk timevis på ski da.
De var veldig glade i å gå på ski begge to.
Min stefar Arne Thormod Thomassen, han sa at Johannes pleide å gå på ski, til universitetet i Oslo, fra Skedsmo.
Arne Thormod dro også med en rar gubbe en dag, som jeg bodde hos dem, på Furuset.
Jeg bodde hos dem, og leide et rom, skoleåret 1990/91.
Jeg skal finne den posten nå, den så jeg på en annen blogg:
Så jeg tror Arne Thormod var noe ‘mafian’, og at de stod ganske sterkt ute i Skedsmo der og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
-
Dagens StatCounter: Personen med Mac søker idag på ‘lena lier = christell?’, på Google. (In Norwegian).
http://www.google.no/search?hl=no&q=lena%20lier%20%3D%20christell%3F&btnG=S%C3%B8k&meta=
Vel jeg vet ikke om Christell er så smart egentlig, og skjønner seg på data.
Hvis det er henne, så tror jeg hun må ha fått hjelp.
Kanskje det er venninna hennes, Hege, fra Rødgata, som er gift med broren til Christell, Jan.
Jeg flytta jo til Oslo, i 1989.
Og det første året, så møtte jeg Eva Olsen fra Svelvik, og typen hennes.
Jeg kjeda meg litt, for jeg kjente ikke så mange i Oslo.
De skulle med danskebåten, med skolen sin, Gjerde VGS, i Drammen.
Jeg gikk jo på den skolen året før.
Og jeg hadde vel russetida ganske i bakhue enda, siden jeg var russ noen måneder før.
Så jeg sneik meg med danskebåten, til Frederikshavn, med Gjerde VGS da.
Og da var hun Hege der, mener jeg å huske, som nå er kona til Jan, halvbroren til Christell.
Og da hadde jeg jo ikke billett.
Jeg hadde vært på Olof Lorentzen, på Oslo City, og kjøpt mat.
Så jeg måtte gjemme den posen.
Også sa jeg til han som leda bilene som kjørte på danskebåten.
(Jeg hadde jo vært i Danmark mange ganger, og kjørt ferje mellom England og Frankrike, og mellom Norge og Kiel og også til England, mm.).
Så jeg kjente litt til de danskebåtene.
Så jeg prøvde meg på et sleipt triks, mest for morro skyld.
Jeg var litt sånn villstylig.
Jeg hadde sånn ungdomstid da, vil jeg si.
Så jeg sa til vakta, at faren min hadde en blå Mercedes, med KE-skilter.
(Fattern hadde en sånn lignende Mercedes før).
Så sa jeg at jeg hadde bare vært i platebutikken, også hadde fattern kjørt på båten.
(Jeg var ganske kreativ, synes jeg).
Så fikk jeg slippe på båten da.
Og da jeg var på båten, så måtte jeg være enda mer kreativ.
Jeg sa i resepsjonen, at jeg var med Gjerde VGS, til Danmark, men at jeg hadde mista biletten, og lurte på om jeg kom meg i land da.
Så fikk jeg ny billett.
Jeg agerte litt idiot da.
Dette var i 1990.
Så jeg var 19 år da.
Så jeg var ikke helt ferdig med ungdomstida enda, og var litt villstyrlig da.
Eller jeg pleide å dra på byen hver helg, og også på torsdagene, på studentkveldene osv.
Jeg hadde en kamerat fra Gjerde, Magne Winnem, som jeg pleide å gå på byen med, for å se om vi klarte å sjekke opp damer osv.
Som vi klarte noen ganger ihvertfall.
Eller ihvertfall jeg.
Men men.
Og jeg hadde vel ikke helt kommet meg over russetida heller.
Det var nesten som at russetida fortsatte det første året i Oslo.
Da vi kom til Danmark, så sa hun Eva Olsen, fra Svelvik, at hun hadde mista pengene sine.
Så sa jeg at hun kunne låne av meg da.
Så gikk vi en bank i Frederikshavn, og så overførte jeg noen penger fra den norske banken min.
Så fikk hun Eva låne 400, eller noe, da.
Så dro vi på mange av pubene og barene i Frederikshavn.
Jeg og hun Eva Olsen og typen hennes.
En kar med mørkt hår, som jobba i Se og Hør, som jeg hadde møtt gjennom søstra mi, Pia, og Cecilie, som flytta opp til meg, i 1989, året før, det siste året jeg bodde på Bergeråsen.
Så jeg var vant til å henge mye med søstra mi, og hun Cecilie da.
Siden de flytta opp til meg, og jeg jobba på CC, i Drammen, ved siden av skolen, så pleide jeg å sponse litt penger på søstra mi noen ganger, og mat også noen ganger.
Og det ble bare sånn, at jeg hang med de i Drammen, etter skolen osv. ofte.
Søstra mi gikk på Sande VGS, et par mil fra Drammen.
Men hun likte seg ikke der, så hun pleide å kjøpe månedskort, så dro hun til Drammen, etter skolen.
Og jeg gikk jo på skole og jobba i Drammen det året, så da hang jeg en del med Pia og Cecilie, i Drammen, etter skolen og sånn da.
Men hun Eva Olsen, hun betalte aldri tilbake de pengene.
Jeg møtte hun og typen hennes, på Terian, i Svelvik, et år seinere, eller noe.
Men jeg fikk meg ikke til å spørre henne om de pengene.
Hun begynte å ta meg på hånda osv., så da ble jeg litt flau, så da fikk jeg meg ikke til å spørre.
Så sånn var det.
Da ble Pia og Cecilie, som også satt der, litt skuffa.
Men men.
Jeg var vant til å ha ganske mye penger og sånn, fra da jeg bodde på Bergeråsen, så jeg gadd ikke å lage noe spetakkel av de hundrelappene.
Så sånn var det.
Men men.
Eva Olsen og typen, de hadde bar, i leiligheten sin.
Så de rappa alle mulige ting, på barene og pubene, i Frederikshavn.
Og det syntes jeg virka artig da.
Så da fikk jeg med meg et stort Jagermaister-askebeger.
De sa at det var greit å rappe sånt, for barene og pubene de fikk sånt gratis uansett.
Så sånn var det.
Så da fikk jeg med et stort askeberger.
Så de som eventellt har vært på fest hos meg, osv., de har sikkert sett det askebegeret, som vel ligger hos City SelfStorage, i Oslo enda, tror jeg, eller ihvertfall håper jeg.
Men men.
Og da, siden jeg var så vant til å henge med Pia og Cecilie, og venninne deres, og også andre jenter på Bergeråsen, som Christell og Gry Stenberg og Nina Monsen osv.
Så var jeg kanskje litt for nærgående mot hun Hege, fra Rødgata, som gifta seg med Jan seinere.
For jeg kjente jo henne, gjennom Christell og Pia, var det vel.
Så jeg oppførte meg vel mot henne, som jeg oppførte meg Cecilie og Pia og Christell og venninnene deres, fra Svelvik og Drammen osv.
F.eks. hun Eva Olsen eller Tina, eller andre av de venninnene til Pia og Christell og Cecilie.
At jeg bare behandla dem som venner liksom.
Så da dreit jeg meg nok ut.
For da hun Hege skulle ned i lugaren, så spurte jeg om jeg skulle være med, eller kunne være med.
Og det sa hun var greit.
Eller hun sa kanskje ikke noe.
Men jeg behandla henne som en venn liksom, for jeg var så vant å bo sammen med jenter som Pia og Cecilie og alle venninne dems.
Og også noen damer, fra Svelvik, som bodde i Oslo, venninner av Pia og Cecilie, behandla jeg sånn, at dem var mest som venner, selv om dem var damer.
Det ble bare sånn, jeg vet ikke hvorfor.
Så da skjønte vel ikke hun Hege fra Rødgata så mye da.
Hun tolka vel meg feil da.
Så jeg hørte henne si seinere, til noen folk på danskebåten, at hvis jeg fulgte etter henne, da hun gikk og la seg, så måtte dem banke meg opp.
Men jeg hadde ikke tenkt å være inpåsliten ovenfor henne.
Kanskje hun var sur fordi jeg ikke var inpåsliten nok?
Hva vet jeg.
Men men.
Det var også noen damer fra Drammen, på den dansketuren, som hadde hytte, ute på Krok.
Like ved der farmora mi bodde.
Så de hadde jeg møtt på hyttefeltet der.
Jeg tror det var da, som alle bilene, til hyttefolka der, hadde fått knust vinduene, og muligens punktert dekka.
Så hyttegjestene var ikke så populære der.
Men jeg vet ikke hvem som hadde gjort det.
Men da fikk jeg sove på gulvet, på rommet dems i hvertfall.
Selv om dem var litt rølpete, syntes jeg da.
Men, de tok ikke det så nøye, om jeg lå på gulvet på rommet dems.
Det funka greit.
Det var ikke sånn at jeg prøvde meg på dem, selv om jeg sov på rommet dems liksom.
Dem kunne kanskje latt meg ligge i senga en av dem, hvis en av dem var single, men det var det ingen av dem som spurte meg om jeg ville.
Så sånn var det.
Jeg møtte også en fin dame fra Drammen, med mørkt, krøllete hår vel, som jeg dansa med.
Uten at jeg husker hva hun heter.
Men jeg tror hun Hege kommenterte håret hennes, eller noe.
Noe sånt.
Og da begynte jeg å skryte av at jeg hadde dansa med henne, dagen før, eller noe.
Så da dreit jeg meg kanskje ut enda mer.
For det tror jeg hun Hege må ha visst fra før.
Men det var litt rar dansketur, iom. at jeg ikke hadde billett, eller noe.
Jeg måtte gå med samme klærna og sånn og.
Så det var kanskje ikke så smart å snike seg med på den turen.
Men sånn er det.
Men men.
Men Christell, hun er ikke så lett å skjønne seg på.
Vi var jo på samme ferie, i Jugoslavia, sommeren 1980.
Det var den sommeren jeg fyllte ti år, og hun fyllte vel åtte år, høsten, et par måneder seinere da.
Og da gikk vi greit sammen.
Vi kunne til og med dra å svømme i svømmebassenget sammen der.
Christell var så flink til å svømme, for hun hadde gått på svømmetrening osv., sammen med mora si Haldis.
Men jeg begynte å dukke da, etter noe nøkler, eller noe, og det var artig.
Vi var på et hotell, som vi ikke bodde på, nede på Istra-halvøya der, den første dagen.
Og da var ferien fin.
Men vi fikk ikke lov å være der så lenge.
Og andre steder var det saltvann i bassenget osv.
Vi var på noen andre hoteller da.
Altså, vi bodde i en leilighet, men fattern og Haldis bare satte seg ved bassenget, på noen hoteller da.
Så det var kanskje litt rart.
Men sånn tenkte jeg ikke på da.
Men sånn er det.
Men brødrene til fattern, onklene mine, Håkon og Runar.
Og også Stenberg-familien.
De hadde dratt ned dit, noen dager før, for fattern måtte jobbe på snekkerfirma dems, Strømm Trevare.
Så de bodde på en campingplass.
Så måtte vi gå og leite på alle campingplassene der nede.
Og det var ganske mange.
Og fattern syntes også at vi skulle leite på nudiststrendene.
Og da gikk det en dame og en jente på min alder, foran oss.
Da jeg og Christell og fattern gikk og leita etter Håkon og Runar og dem da.
Og fattern så minst like mye på hun nakne jenta, som på hun nakne dama.
De var veldig slanke og pene, både dama og jenta, husker jeg at jeg syntes.
Og de var nudister, og vi gikk bak de opp en bakke og vel, mener jeg å huske.
Så jeg mistenker nå, at det kan ha vært noe plott.
For jeg husker at vi fikk veldig bra utsikt til de her nakne folka, for vi gikk like bak.
Og så fant jeg og Christell en fugl.
Mens fattern var et eller annet sted.
En god stund.
Og da var det en høy, mørk kar, som fulgte med på meg og Christell, mener jeg å huske.
Jeg likte meg ikke der, så jeg så fuglen, men tok den ikke opp.
Men Christell så fuglen da, og plukka den opp.
Og tok med den videre da.
Så fant vi Runar og Håkon og dem.
Men da syntes jeg at de nudiststrendene var så artige, husker jeg, så ble jeg først litt skuffa fordi vi hadde funnet dem, husker jeg.
Men men.
Jeg var bare ni-ti år da.
Men det var litt rart med de to veldig pene nakne folka, hun dama og hun jenta, som gikk foran oss.
Jeg tror det kan ha vært noe plott.
At fattern ville si at han, (og andre mafia-folk?), også så på jenter.
Noen dager etter, så dukka det opp en naken jente, på min alder, i hagen til de jugoslaviske barna.
Så sa han gutten der, navnet hennes da.
Men jeg ville ikke prate med henne, eller gå for nærme henne.
For jeg trodde hun hadde noe hippie-far, eller noe, som ikke skjønte at ni-ti år gamle jentunger, ikke burde gå nakne rundt i hagen til naboen.
Noe sånt.
Så jeg gikk bort til Christell, som også var i hagen, for hun var i hvertfall norsk, så hun tenkte vel på samme måte som meg, tenkte jeg, at det her var ikke vanlig og riktig, at barn på vår alder, skulle gå nakne rundt i hagen til naboene osv., og prate med barna til utenlandske gjester osv.
Jeg tenkte det kanskje ikke var like populært hos foreldre-generasjonen, selv om det virka greit på han gutten, i huset, at jeg fikk møte henne, så visste jeg ikke hva foreldra hans, eller foreldra til hun jenta, som jeg trodde måtte være en av naboene, ville si.
Jeg mistenkte at de kunne bli sure, hvis jeg hadde for mye å gjøre med hun nakne jenta.
Men de rare tingene var ikke over enda, på denne ferien.
Jeg hadde fått en sommerfuglhov.
Og jeg pleide å gå på landeveiene der, til noen enger, og fange sommerfugler.
De hadde mange fine slag med sommerfugler.
Så skulle Christell låne hoven.
Og jeg var blitt beordret å bli hjemme, eller ved leiligheten vår da, på gårdsplassen.
Vi hadde blitt overhøvla, av den familien, som vi leide av.
(Noe mafiafamilie?).
At vi fikk ikke lov til det og det.
Jeg fikk ikke lov å leike med sønnen i huset lengre osv.
Så det ble plutselig veldig strengt der.
Og Haldis og fattern ble urolige, eller prega.
Så kom Christell tilbake, så var hoven revna.
Hun sa hun hadde fallt vel.
Men jeg skjønner ikke hvordan hun kunne ha fallt, sånn at hoven ble ødelagt.
Det er ikke så lett, å ødelegge en sånn sommerfuglhov, sånn at den revner, på den måten, med en stor revne i hoven.
Så jeg kjefta litt på henne da.
Så løp hun inn i huset og gråt da.
Så ble hun sengeliggende, i flere dager.
Før vi dro hjem, en del dager før det var planlagt.
Så vi var i Jugoslavia, i bare halve tiden kanskje, som Håkon og Runar og konene og ungene dems.
Og Stenberg-familien da.
Og på veien hjem, så snakka jeg nesten ikke til Christell, siden hun hadde vært syk, og Haldis og fattern var litt stressa.
Haldis var sur på faren i huset.
Hun sa pent hadet til hun kona som hjalp å pleie Christell, og de andre.
Men hun sa bare adjø, til han faren i huset, med mørkt hår og bart osv., vel.
Han så vel ut av vinduet, eller noe, mener jeg å huske, sånn at jeg så han fra bilen.
Så jeg lurer på om han voldtok Christell, eller noe, det året hun fyllte åtte år.
Det kunne i hvertfall virke som at noe var galt der da, uten at jeg skal si hva det var for sikkert.
Og at både fattern og dem var noe mafia-greier.
Noe rart var det i hvertfall.
At det er derfor Christell var så rar, etter det.
At hun er så overlegen og sånn noen ganger.
Hva vet jeg.
Men jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg har hun Christell.
Siden vi egentlig vel aldri har vært helt på bølgelengde.
Hun har alltid bodd i huset til Haldis, og har alltid hatt venner og moren sin, og faren min, (som egentlig var mer faren hennes), og søsteren min, (som var egentlig mer søsteren hennes), og to brødre, som også bodde i huset, og far og bror, og mye annen familie på Vestlandet.
Så det har ikke vært sånn, at jeg har bodd i samme huset, som Christell, selv om hun er datteren til dama som faren min har vært sammen med, siden 1980.
Altså i snart 30 år.
Så er vi mer som bekjente, enn søsken, vil jeg si.
Så sånn er det.
Så om det er hun som driver med det hat-blogg greiene, eller ikke.
Det aner jeg ikke noe om.
Så det tørr jeg ikke å spekulere på.
For hun vet jeg ikke helt hvor jeg har.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg ringte Christell for noen uker siden, for å spørre om det her, og andre ting, som da hun og søstra mi Pia, sa at fattern hadde misbrukt Pia da, da hun var lita jente.
Og om andre sånne ting, som har skjedd opp gjennom årene.
Men da ville ikke Christell prate om gamle dager, sa hun.
Det var visst ikke så smart, sa hun.
Så det er vel et eller annet som foregår da.
Men hva det kan være, det vet jeg ikke.
Men noe er det nok.
Så sånn er det.
PS 2.
Jeg ble jo bedt i bryllupet til Jan og Hege, på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.
De spurte meg ikke selv, men de fikk søstra mi til å be meg dit da.
Og det var mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi, og hadde en svart Ford Sierra.
Så jeg kjørte opp dit, til Geilo, med søstra mi, og sønnen hennes, Daniel da.
Og på veien tilbake, så skulle til og med Solveig, hun som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star, og som var venninna til Haldis, dama til fattern, sitte på.
Men men.
Og noen uker eller måneder, etter bryllupet, så fikk jeg et bryllupsbilde, i posten, av Jan og Hege da.
Eller om jeg fikk det av søstra mi.
Jeg fikk det vel i posten vel.
Og da tygde de begge på en pølse i brød, på bryllupsbildet.
Så det var vel et litt originalt bilde.
Jeg husker jeg ble nesten trist, da jeg så bildet de hadde sent meg.
For det betydde nok, at de ikke likte meg, tolket jeg det som.
At de spiste pølse i brød, på bildet de sendte meg.
Det er jo ikke vanlig, på sånne bryllupsbilder osv.
Men men.
Men nå har jo aldri Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, eller hun Hege, som var venninna til Christell.
Nå har jo aldri jeg hatt så mye å gjøre, med noen av dem.
Og de bodde jo i Drammen, og jeg bodde jo i Oslo.
Så jeg brydde meg ikke så mye om det, at de sendte meg et rart bryllupsbilde, og tydeligvis ikke likte meg da.
Det var fordi, at disse så jeg kanskje hvert 4. eller 5. år, eller noe sånt.
Ikke oftere i hvertfall.
Og jeg har vel ikke sett disse, siden bryllupet deres, i år 2000.
Så sånn var det.
Det er mulig de ble sure, fordi jeg tok kvelden tidlig på det bryllupet, på lørdagen da.
Men, sangen til Haldis, var krøllet, i mitt sang-hefte, og så glatta ut.
Det var krølla sammen til en ball, omtrent, og så glatta ut.
Så det var ikke så artig.
Så det virka som at Haldis var sur på meg for noe da.
Men men.
Og, etter middagen, så var det ingen som ville prate med meg.
Jeg prøvde å prate med Christell, men hun brøt nesten sammen, eller noe, og sa til han som hun har gifta seg med nå, Matias, fra Sverige, at ‘hvorfor skal han prate med meg’, eller noe.
Og jeg prata vel litt til han broren til Hege.
Han hadde jo holdt tale, om hvor mange menn Christell hadde hatt sex med.
Men mumla ganske mye, men jeg prøvde å høre hva han sa.
Og jeg hørte han sa noe sånt:
‘Hvor mange menn var det igjen da Christell’.
Var det (et tall), noenogtredve, vel.
Etter å ha prata om Christell i talen, en stund.
Så jeg prata noen ord med han, etter middagen.
Han ble litt nervøs, og kvakk til, da jeg pratet til han.
Men jeg bare sa noe løst snakk.
Men etter det, så var det ingen som ville prate med meg der.
Heller ikke søstra mi.
Så da tok jeg bare kvelden.
De hadde sagt i bryllupstaler der, at Jan møtte Hege, i det gamle bedehuset i Rødgata, hvor Jan hadde leilighet.
Jan møtte Hege der, etter at Christell hadde tatt med hun Hege dit da, som venninne, da hun Hege var 15 år.
Så hadde de visst kyssa, og det virka som noe mer da, på kommentarene til kameratene til Jan osv.
At de dreit han ut litt.
Og Jan må vel da ha vært 25-26, eller noe sånt, tror jeg.
Og så talen til han broren til hun Hege, om at Christell hadde hatt så og så mange sexpartnere.
Og så ville ingen der snakke med meg engang.
Nei, da bare tok jeg kvelden jeg.
Jeg syntes ikke det var så artig, å henge der, uten noen å prate med.
Bare folk som oppførte seg som idoter der, vil jeg si.
Så sånn var det.
Så om det var derfor de sendte et sånt bryllupsbilde.
Eller om det gikk lenger tilbake.
Det var vel helst det siste.
Men de bærer vel nag til meg, for noe da, siden de sender sånn bilde.
Så det er kanskje de som står bak den hat-bloggen, det er mulig.
Jeg har ikke gjort noe med det, at de sendte sånn rart bilde, siden jeg uansett nesten aldri har noe med de å gjøre.
Men hvis det er sånn, at de driver å tuller mer, enn å bare sende merkelige pølse-bilder.
Det er det vel kanskje ikke umulig at de gjør.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men jeg ville ikke sett helt bort fra det heller.
Så sånn er det.
PS 3.
De søker på enda mer rart de her Mac-folka på Fornebu forresten:
-
Dagens StatCounter III: Noen med Mac søker på ‘mafia kjøp av erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).
PS.
Er det ment at det var foreldrene mine som solgte meg da?
Jeg visste ikke at det var mafia i Norge engang jeg.
Men foreldra mine, dreiv og hviska og tiska mye, da de pratet sammen, i huset til muttern, i Jegersborggate i Larvik, den dagen jeg flytta til fattern, i 1979.
Så hvem vet.
Det er mye rart som har skjedd opp i gjennom årene.
Så det er nok ikke så usannsynelig, som det kan høres ut.
Men jeg synes man burde ta en ting av gangen.
Og først få ut dette, om at det faktisk er mafia i Norge.
Fordi, det har jeg aldri lest om, at f.eks. den sicilianske mafian, skal være aktive i Norge, sånn som det kanskje kan se ut som, på søkene til denne personen med Mac da.
Nå søker jo han på mye rart, som jeg ikke orker å kommentere alt på, fordi mye av det er veldig villt.
Jeg har aldri vært nærmere Gaustad, enn trikkeholdeplassen f.eks.
For søstra mi jobba på en barnehage der oppe.
Tussebo, hvis jeg husker riktig.
På begynnelsen av 90-tallet.
Hun bodde vel der også en periode.
Eiet av han Frp-politikeren med lapp over øyet, hvis jeg skjønte det riktig.
Holstad vel.
Men men.
Men det virker som at det er mye rykter som går.
Så hvis noen vil kommentere, så er det å skrive melding her på bloggen.
Man må ha blogspot-nick, men det er vel ikke så kronglete, uten at jeg husker det i huet.
For det er slitsomt, hvis man får mye anonym trakassering osv.
For de mafia-folka, eller hvem dem er, er ganske råe på å trakassere folk på nettet, virker det som.
Men jeg oppfordrer presse og politi og politikere i Norge, til å fortelle folk, hvordan ståa er.
For hvis ikke politiet og avisene forteller folk, om den her mafian, eller ‘mafian’, eller hva det er.
Så kan jo ikke folk som meg, skrive om dem på blogg, og samtidig kreve å bli tatt seriøst.
Så her har politikere og politiet og pressen i Norge, litt å svare for, synes jeg.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå var vi jo, i familien min, på farssiden, på ferie, på Istra-halvøya, i det gamle Jugoslavia, sommeren 1980.
Fattern og onkelene mine planla turen om kvelden i huset til Ågot, husker jeg.
Med kart osv.
Denne turen har jeg jo skrevet om, på bloggen tidligere.
Istra-halvøya, er jo rett ovenfor Italia, på andre siden av Adriaterhavet.
Og da jeg skrev om turen, så leste jeg om Istra-halvøya, som er ikke så langt unna Firenze osv., Nord-Øst, i Italia.
Og på Wikipedia, så stod det at Istra hadde italiensk kultur, fra gammelt av.
At romerne hadde står påvirkning, og det er jo like ved Italia, så de var kanskje like mye italienske der, som jugoslaviske eller kroatiske.
Det er mulig.
Selv om dette var under kommunisttiden.
Vi dro jo blant annet til et Coluseum, i en by som het, artig nok, Pula.
På sydspissen av Istra.
Og der, ble jeg sendt med onkelen min, Runar.
Og da, så ble jeg og fetteren min, Ove, som var to år yngre enn meg vel.
Så jeg var ti, og Ove var åtte år da.
Vi ble sendt, til å løpe opp til et utkikkspunkt, høyt oppe i Collusseumet.
Eller hvordan det staves.
Og dette Colluseumet, det var jo 2000 år gammelt, eller noe.
Så det var et hull der, i gulvet, som man kunne falle hundre meter ned gjennom, eller noe.
Mennesker så i hvertfall ut som maur omtrent, oppe fra den høyden i Colluseumet.
Og da virka det for meg, som om fetter Ove, prøvde å få meg til å få fram, foran det hullet, og så skulle han gå bak meg, og dytte meg ned.
Så jeg reagerte på den måten, at jeg trakk meg unna, for jeg likte ikke å ha han Ove bak meg der.
For han virka så våken og full av adrenalin, og at han luska på meg, og prøvde å få meg til å stå der og der.
At han hadde raske bevegelser og liksom venta til øyeblikket var inne, for å dytte meg ned i det hullet.
Sånn virka det for meg.
Så da holdt jeg meg litt unna det hullet i gulvet.
Og lot han Ove gå mot det hullet og kikke der og sånn.
For det virka som for meg da, at han skulle dytte meg, eller noe.
Det inntrykket fikk jeg i hvertfall.
Det kom jeg på nå, når jeg leste om de søkene til han karen med Mac-en.
Så sånn var det.
Og fattern gjorde også et slags tegn, da vi skulle ha leilighet, første dagen der.
‘We are’, sa han, på turist-kontoret, også noe tegn.
Og da ble vi innkvatert hos en lokal mafia-familie, tror jeg de må ha vært.
Og Christell lånte sommerfuglhoven min.
Og kom tilbake med den spjæra.
Så hva som kan ha skjedd da.
De hadde en naken jentunge i hagen også.
På min alder.
Og jeg fylte ti år den sommeren.
Og hvordan Christell kunne klare å spjære sommerfuglhoven.
Hun ble sengeliggende, etter dette.
Og holdt på å stryke ned.
Hun fikk kålhoder på panna, eller noe, etter anbefaling fra bestemora i mafia-familien, hvis de var det.
Og Haldis var skikkelig sur på han mafia-karen i huset, da vi skulle kjøre hjem.
Om det var mafia da.
Og hvordan syk Christell var?
Noen ganger så var det noe at hun hadde tråkka på noe insekt på stranda.
Så hadde hu blitt smitta av en fugl vi fant, en av de første dagene, da fattern leita etter Runar og Håkon og dem på nudiststranda der.
Men jeg lurer på hva som skjedde den dagen sommerfuglhoven spjæra.
Det kan man lure på.
Da fikk jeg ordre om å bli på gårdsplassen der, mens Christell gikk for å fange sommerfugler, eller hva hun gjorde.
Men hun grein ikke noe særlig.
Men hvordan kunne hun dette sånn, at hoven spjæra så mye.
Jeg begynte å kjefte på hu da, siden hu hadde ødelagt hoven.
Og da begynte hu å grine.
Så hva vet jeg.
Så ble hu sengeliggende i dagevis.
Og jeg fikk ikke lov å gå inn på rommet hennes engang.
Selv om jeg gjorde det en gang jeg kjeda meg, og ga hu noen tegneserier osv.
Men hva som egentlig skjedde, det vet jeg ikke.
Men Christell vil ikke snakke om gamle dager.
Så det er ikke så lett å finne ut.
Så sånn er det.
