johncons

Stikkord: Karen Ribsskog

  • Dette er visst morfaren til min mormors tremenning Erling Fin Poulsen (som jeg ringte et par ganger, fra England og Danmark, for noen år tilbake, siden at han er nevnt i skiftepapirene etter Magna og Holger Adeler, som min mor og mormor arvet)

    morfar

    https://slaegtsbibliotek.dk/909655.pdf

    PS.

    Jeg har tidligere skrevet, at Poulsen var sønn, av Anna Nyholm (som var L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm sin datter).

    Men han var barnebarn av Anna Nyholm.

    (Skal nok det riktige være).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min mormor (og mor) var visst som venninner, med ‘orientaler-Davidsen’ overfor sin datter (Elsa Gertrude Maren Gjedde Poulsen f. Davidsen) samt med min mormors tante Magna Adeler f. Nyholm:

    mormor venninne

    https://johncons-blogg.net/2011/02/ringte-erling-fin-poulsen-bestemor.html

    PS 3.

    Det kan virke som at ‘orientaler-Davidsen’ sine etterkommere har begynt å selge hans klenodier:

    selger paint

  • Min morfar, Johannes Ribsskog, var visst Vesteråls-mester i sjakk. (Fra Folkeviljen 6. mai 1954)

    mester i sjakk

    PS.
    Som jeg har skrevet om i Min Bok så lærte min morfar meg å spille sjakk.

    Men opplæringen var ikke så intensiv.

    (Det var kanskje en time, før eller etter en søndagsmiddag, et par ganger (i Nevlugnhavn, hvor han og min mormor bodde).

    Noe sånt.

    Og aller først så lærte han (og min mor) meg å spille spill som Ludo og kinasjakk.

    Og min mor lærte meg også spill som yatzy, ‘pinne-spill’ og muligens vri-åtter og domino (mener jeg vagt å huske).

    Mens min fars yngre bror Håkon (på Bergeråsen) hadde Mastermind.

    Og min farmor Ågot (på Sand/Roksvold) hadde Monopol (som var veldig populært, blant oss barnebarna).

    Mens min far fikk tak i en stue-versjon, av rulett (rundt 1980).

    Og min fars yngste bror Runar (i Son) lærte meg (og min lillesøster Pia) å spille poker (vi spilte om fyrstikker) på midten av 80-tallet (etter at jeg hadde lært alle de andre spillene).

    Noe sånt.

    Og jeg var vel også den første muligens, på Sand/Berger, som hadde TV-spill (rundt 1980).

    Og en av de første som hadde datamaskin (en Vic 20, som jeg lærte meg å programmere på, og som det også fantes mange spill til, (blant annet så hadde jeg et sjakk-spill, på cartrigde (som jeg hadde kjøpt billig på Vestfoldutstillinga, under et helge/ferie-besøk i Larvik, etter at jeg flytta til min far))).

    Så det var sånn.

    (Husker jeg).

    At da min mor (og stefar) flytta til Jegersborggate i Larvik (våren 1978) med min lillesøster Pia og meg på slep.

    Så ‘beordret’ min mor, Pia og meg, til å sykle rundt, i Larvik sentrum.

    (Jeg hadde fått en ny Apache-sykkel, av min morfar (som min mor hadde lovet meg, en gang jeg ikke ville flytte tilbake igjen, etter et ferie-besøk hos min far og de, på Sand/Berger).

    Og Pia fikk min gamle DBS-sykkel (var det vel).

    Noe sånt).

    Og da fant jeg biblioteket.

    (Dette var muligens den første dagen som vi bodde i Jegersborggate).

    Hvor vi kunne ta en pause.

    (For Pia kunne egentlig ikke sykle.

    Så det var litt skummelt.

    For Larvik blir kalt: ‘Bakkenes by’.

    For å si det sånn).

    Og der hadde de sjakk (og Asterix tegneserie-album) husker jeg.

    Og jeg lærte da Pia å spille sjakk (innimellom sykle-opplæringa).

    Men jeg hadde vel bare fått en eller to ‘sjakk-opplærings-timer’ selv, av bestefar Johannes.

    Så jeg lærte Pia litt feil regler.

    For vi spilte med at bøndene slo rett fram (på biblioteket i Larvik, som da lå ved siden av Munken kino).

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er mulig at det var min far og de som lærte meg å spille vri-åtter.

    (Og ikke min mor).

    Min farmor Ågot hverken røkte eller drakk.

    Men hu likte å legge kabal.

    Så hu hadde alltid en kortstokk i huset (på Sand/Roksvoll) da.

    Og etter at min mor flytta fra min far (med Pia og meg på slep) i 1973.

    Så solgte min far huset, som vår kjerne-familien hadde bodd i (på Toppen på Bergeråsen) til Røkås-familien.

    Og da bodde min far, hos sine foreldre, på Sand/Roksvoll, i X antall år.

    Så når min lillesøster Pia og meg besøkte vår far (etter skillsmissen).

    Så var det egentlig min fars foreldre mye, som vi besøkte, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min morfar var også formann i Stokmarknes Sjakklubb (fra Folkeviljen 6. februar 1954):

    formann i sjakk klubb

  • Nå har jeg oppdatert ‘Om’-siden på johncons-web

    oppdatert om siden

    https://johncons.angelfire.com/om.html

    PS.

    Det neste når det gjelder nettstedene.

    Det blir da å oppdatere mirror-nettstedet med Adeler-siden, osv.

    Og så skal jeg lage egne mobil-sider, for Adeler-siden.

    (Sånn at den tar seg bedre ut på mobil/nettbrett).

    Men nå ligger jeg litt på etterskudd, med labeler og skildringer, osv.

    Så da tar jeg dette litt innimellom.

    Men nå er ihvertfall PC-siden på johncons-web ferdig.

    (Selv om jeg skal se over Adeler-siden litt mer (og sjekke at den har blitt bra).

    For det er mange dokumenter osv., på den siden.

    Og jeg skal også sjekke mer, for dårlig språk/grammatikk-feil, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det høres kanskje rart ut, at min mormors tante ble gift med en baron.

    Så det er mulig at jeg også burde forklare litt mer, om hvem Magna Adeler f. Nyholm var, på Adeler-siden.

    (Hennes far (min tippoldefar) Anders Gjedde Nyholm var dansk forsvarssjef.

    Og hans foreldre (Maren Gjedde og Lauritz Nyholm) hadde tre slott/herregårder (blant annet Højris og Bangsbo) på Jylland.

    Og Lauritz Nyholm var en kjent politiker (for Venstre) og også hofjægermester

    For å si det sånn).

    Så det er mulig at jeg oppdaterer Adeler-siden litt mer, om min mormors tante Magna Adeler f. Nyholm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min tipptippoldefar Lauritz Nyholm var også folketingsmann og ingeniørkaptein (fra Minneapolis Tidende 24. september 1931):

    folketingsmann

    https://www.nb.no/items/a23e5a70f34451b28e9cdd65fd83afd6?page=9&searchText=%22lauritz%20nyholm%22~1

    PS 4.

    Som man kan se i PS-et overfor.

    Så var også Magna Adeler sin onkel Didrik Nyholm (min mormors grandonkel) medlem av de internasjonale domstolene i Haag.

    Og han var med og dømme, i striden mellom Norge og Danmark, om Grønland.

    (Eller om det var sånn at han døde rett før (og så ble han bytta ut med en annen dansk dommer).

    Mener jeg at min danskfødte mormor (Ingeborg Ribsskog, som døde i 2009) ‘babla’ noe om en gang.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Magna Adeler sin oldefar (Didrik Galtrup Gjedde/Giedde) hadde slottet Højris og herregården Glomstrup på Mors (selv om jeg ikke klarer å spore disse tilbake til den kjente adelsmannen Ove Gjedde fra Skåne, for eksempel, men det kan jo være, at de ‘lå litt lavt’, etter at svenskene erobret Skåne, og de måtte flytte/flykte til det nåværende Danmark):

    højris og glomstrup

    PS 6.

    Om ikke Gjedde var adelige.

    Så var det sånn at Magna Adeler f. Nyholm sin mor, var en general-datter, ved navn Mary Eva Carla Fog.

    Og Fog var direkte etterkommere av adelsslekten Løvenbalk.

    (Som dette er noe av det mest omdiskuterte innenfor slektsforskningen.

    Fog sin Løvenbalk-forfar var en reformasjons-forkjemper.

    Ved navn Thøger Løvenbalk.

    (Den danske Luther kan kanskje si, hvis man tar i litt).

    Og det er mulig at han tok til seg navnet Løvenbalk (som en slags beskyttelse, eller noe lignende).

    Men han var uansett fra en munkeorden (de slutta vel å være munker i forbindelse med reformasjonen) som kun var for adelige.

    Men jeg har sett at Slange nevnes, som et mulig adelsnavn, for Thøger Løvenbalk.

    Men jeg har ikke sett det mer enn et sted (så det er ikke bekreftet).

    Men han reformasjons-forkjemper-forfaren (til Magna Adeler sin mor) var enten i Løvenbalk eller Slange-adelsslekten.

    Eller fra en tredje adelsslekt, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min direkte forfar Thøger Løvenbalk (som var munk og reformasjons-forkjemper) gifta seg med ei nonne, og disse var noen av de første, som brøt den katolske kirke sin sølibat-regel:

    brøt sølibatregel

    https://www.rytlig.dk/slaegt/languages/da/persons/Person_10312146.html

    PS 8.

    Da oppdaterte jeg Adeler-nettsiden litt, om min mormors tante/moster Magna Adeler f. Nyholm:

    mer om magna adeler 10

    (Samme link som overfor).

    PS 10.

    Mer om at min tipptippoldefar Lauritz Nyholm var med på å bygge Suez-kanalen:

    mer på suez

    https://books.google.no/books?id=nh1kDgAAQBAJ&pg=PT116&lpg=PT116&dq=lesseps+nyholm+suez&source=bl&ots=GF_NHIlJHv&sig=ACfU3U37lSzIjQAGg0qC_3mLyWcgAe6myQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjU3Yqu_4r6AhVm_SoKHR5IC8oQ6AF6BAgvEAM#v=onepage&q=lesseps%20nyholm%20suez&f=false

    PS 11.

    Min tipptippoldefar Lauritz Nyholm, jobbet visst med Suez-kanalen, fordi at han ville høste lærdom, sånn at han kunne bygge lignende kanaler i Danmark (og han var visst kjent som en fantasirik ingeniør, som var inspirasjonen til hovedpersonen i en bok, som het ‘Lykke-Per’):

    fantasifull

    https://arkivthy.dk/images/Hanstholm/Paludan/HenrikPontoppidanLykkePerogingenirkunsten.pdf

    PS 12.

    Det er visst ganske nylig blitt laget en film om Lykke-Per (som visst er basert på min tipptippoldefar Lauritz Nyholm):

    lykke per

    https://en.wikipedia.org/wiki/A_Fortunate_Man

    PS 13.

    Jeg oppdaterte Adeler-nettsiden om dette med Lykke-Per:

    oppdaterte om lykke per

    PS 14.

    Min mormor Ingeborg skrev en gang om sin grandtante Fernanda (Lauritz Nyholm sin datter) som var oppkalt etter Suez-kanalen sin ‘far’, franskmannen Lesseps (fra Sandefjords Blad 25. mai 1989):

    lesseps

    https://www.nb.no/items/695290d23dc99470ee96909275cd28df?page=25&searchText=nyholm

    PS 15.

    Lesseps ‘dreit seg visst ut’ under byggingen av Panama-kanalen (de gikk konkurs og 50.000 arbeidere døde) så det var muligens derfor, at det ikke var så artig, for bestemor Ingeborg sin grandtante, å være oppkalt, etter denne kanal-byggeren:

    panama kanalen

    https://no.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_de_Lesseps

    PS 16.

    Dette er visst min tipptippoldemor Maren Gjedde (som bestemor Ingeborg var så stolt av) på herregården Bangsbo (i Frederikshavn):

    maren gjedde

    https://arkiv.dk/vis/4824334

    PS 17.

    Ifølge min slektsforskning (MyHeritage) så døde Maren Gjedde i 1884.

    Så det årstallet (1900) til danskene, høres litt rart ut.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Maren Gjedde ble bare 45 år, så hu var nok 35-45 år på bildet overfor (siden at de bare eide Bangsbo fra 1874 til 1884):

    45 år

    http://jsja.dk/genealogi/getperson.php?personID=I107183&tree=tree1

    PS 19.

    Man kan også se, i PS-et overfor.

    At Maren Glomstrup vokste opp på godset/herregården Glomstrup.

    (Og ikke på Højris, som jeg har skrevet, på Adeler-nettsiden).

    Det var vel sånn (når jeg tenker mer på det) at det var hennes farmor (født Galtrup) som vokste opp på Højris.

    Og så vokste faren opp på Glomstrup (like ved).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Det kan virke som (fra PS 18) at Maren Nyholm f. Gjedde og Lauritz Nyholm døde i København.

    Så det er mulig at de bodde der, mens de pusset opp (på Bangsbo) i Frederikshavn.

    (Noe sånt).

    Og så brukte de kanskje Bangsbo som feriested.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    På folketellingen i 1845 så hadde visst Maren Gjedde tre yngre søsken (Anders, Ane og Christian).

    Men disse døde visst alle unge.

    For ingen av de er nevnt på folketellingen i 1855.

    (Da er kun de yngre søsknene Petra, Ludovica, Marie og Johannes nevnt).

    Så det er mulig at de gjorde Maren Gjedde arveløs.

    (Kanskje hu passet på noen av søsknene da de døde.

    Noe sånt).

    For Maren Nyholm f. Gjedde arvet visst ikke hverken Glomstrup eller Højris.

    (Kan det virke som).

    Selv om dette var på 1800-tallet.

    Så akkurat hva som skjedde, det er jeg ikke helt sikker på.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Maren Gjedde sin far var ikke så glad i å lese lekser (med en huslærer).

    Og farfaren (som ble kalt ‘Gammel-Gjedde’ var streng, og brummet, når faren skulle forklare om det han hadde pugget).

    Og Maren Gjedde sin far sin onkel (Niels Gjedde) var visst sinnsvak.

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    sinnsvak

    https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/view/36674/37980

    PS 24.

    Maren Gjedde sin farfar (Anders Gjedde) var egentlig en bondesønn.

    (Noe jeg blogget om da jeg bodde i Leather Lane (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) i Liverpool.

    For da bestilte jeg en årbok for Thy og Mors.

    Og der stod dette, husker jeg).

    Så Gjedde var oppkomlinger (som skaffet seg Glomstrup og Højris) da.

    (Må man vel si).

    Hvis ikke det var sånn, at de stammet fra adelsmannen/admiralen (og Trankebar sin grunnlegger) Ove Gjedde (fra Skåne).

    (Som jeg har nevnt overfor).

    Ihvertfall så var Nyholm noen slags oppkomlinger.

    For Lauritz Nyholm aka. ‘Lykke-Per’ var fra en preste-familie (eller noe lignende).

    Og så kjøpte han herregården Bangsbo (for pengene han hadde tjent som ingeniør) da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Maren Gjedde sin bondesønn-farfar Anders Gjedde.

    Han fikk seg (da han tok over Glomstrup) en kontorist (P. Henrichsen) som har skrevet memoarene, i PS 23.

    Og han kontoristen (eller om han egentlig var lærer) var visst ulykkelig forelsket, i Maren Gjedde sin tante (som også het Maren Gjedde).

    (Noe sånt).

    Og kontoristen var visst også litt preget av nykker.

    (Kan det virke som).

    For det var visst ikke bare sånn, at Maren Gjedde (den yngre) sin far, ikke likte å gjøre lekser.

    Men kontoristen likte visst heller ikke, å være lærer.

    (Kan det virke som, fra de nevnte memoarene.

    Med litt forbehold.

    Siden at memoarene er digitalisert, sånn at de er litt vanskelige å lese, må man vel si.

    Og det brukes også et gammeldags språk.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Det var forresten også en Gjedde-slekt, som gjorde det skarpt, som offiserer osv., i Gamle Fredrikstad.

    (Og de har fått noen gater osv., oppkalt etter seg der.

    Sånn som jeg husker det).

    Og de er det visst ikke heller mulig å spore, tilbake til Ove Gjedde.

    Så om mine Gjedde-forfedre er i slekt, med Ove Gjedde eller de som var i Fredrikstad.

    Det er visst ikke så lett å finne ut.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    I Norge har vi jo Tybring-Gjedde.

    Men de er Tybring, på sverdsiden.

    Og det er vel sånn, at de ikke er i slekt med Ove Gjedde (i det hele tatt) mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    FRP-politikeren Tybring-Gjedde skrev til meg (per mail) mens jeg bodde i Leather Lane (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) i Liverpool.

    At han hadde stamtreet til Ove Gjedde osv., på veggen.

    Og det er en ting.

    Men litt av poenget er at man også selv skal være på det samme stamtreet, for at det skal være noe gjevt.

    Men prøv å forklare noe sånt til en FRP-politiker.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Her er mer om dette:

    tybring gjedde 2

    https://johncons-blogg.net/2009/09/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-christian.html

    PS 29.

    Ove Gjedde var jo amtmann flere steder i Norge (etter at han koloniserte Trankebar).

    Så det er mulig at Tybring-Gjedde er etterkommere av Ove Gjedde, på spinnesiden.

    (På samme måte som jeg er etterkommer (etter min mor) av Løvenbalk (og Gjedde).

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Jeg må ta med om at jeg egentlig ikke prøver å sverte Tybring-Gjedde.

    (Det er mulig at de er noen fjerne slektninger.

    For alt hva jeg vet).

    Men jeg har hatt som hobby, å drive med slektsforskning, etter at min mormor døde, i 2009.

    (Og jeg leste i hennes testamente, at hu arvet Adeler).

    Og så blogger jeg om denne slektsforskningen, da.

    Og så har jeg kanskje noen ganger litt humoristiske bloggpost-overskrifter, osv.

    For at bloggen ikke skal bli kjedelig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Det var jo sånn, at jeg først lagde et ‘slektsforsknings-ark’.

    (Før jeg fikk meg MyHeritage-konto.

    Og den ble jo kapret.

    Så det var sånn, at jeg også brukte ‘slektsforskings-arket’, rundt 2014 osv. (da jeg var innom Bangsbo).

    For å si det sånn).

    Og da brukte jeg våpenskjoldet til Ove Gjedde (og de) som illustrasjon.

    Men det er antagelig ikke sånn, at mine Gjedde-forfedre, hadde et våpenskjold.

    (Ikke såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Men hvis Ove Gjedde (og de) er utdødde.

    (Som ei dame ved navn Ingeborg Flood vel mente.

    I en publikasjon, som hu ga ut, under krigen).

    Så kunne de kanskje brukt Ove Gjedde sitt våpenskjold.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Jeg har fortsatt slektsforsknings-arket her.

    (Som jeg har i tillegg til MyHeritage, osv.

    Ettersom at den kontoen, var kapret, i mange år.

    Uten at MyHeritage ønsket å hjelpe meg, med å få kontoen tilbake.

    Dette var vel fra cirka 2010 til cirka 2016.

    Noe sånt).

    Og nå har jeg satt Gjedde-våpenskjoldet, i parantes (på slektsforsknings-arket).

    Siden at det ikke er helt sikkert, angående hvilken Gjedde-slekt, som mine Gjedde-forfedre stammer fra.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    IMG_20220911_0001

    PS 34.

    Når det gjelder de regndråpe-flekkene (er det vel) på slektsforsknings-arket.

    Så er de muligens fra Kongens Have, i København.

    For jeg ble jo tulla med i Danmark, da jeg rømte fra lobotomi-trusler, i Norge, i 2015.

    Og da ble jeg også tulla med av danske myndigheter.

    Så jeg fikk ikke noe sosial-støtte.

    Så jeg måtte bo på en nattkafe (hos noe lignende av Frelsesarmeen, som het Kirkens Korshær).

    Og en dag, så stengte nattkafeen tidligere.

    Jeg kom dit som vanlig (klokka 23, eller når det var).

    Og da hadde de stengt.

    Og jeg måtte sove utendørs.

    Noe som ikke var så lett.

    Så jeg var trøtt, i en dag eller to, etter dette.

    Og nattkafeen fikk man bare være på, om natta.

    Så om dagen så gikk jeg rundt (jeg hadde en fast runde, hvor jeg etterhvert gikk innom en park i Frederiksberg (ved siden av Zoo) osv.) og samla tomflasker.

    Og på den runden, så ble jeg så trøtt (på grunn av det med den stengte nattkafeen) at jeg sovna, på en benk, i Kongens Have.

    Og da hadde min syvende sans som falt ut (av en lomme) mens jeg sov på benken.

    Og i den lå det en del papirer (som slektsforsknings-arket).

    (For å si det sånn).

    Og da fant jeg igjen dette (en del timer seinere).

    (Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Tybring-Gjedde er i slekt (på spinnesiden) med den norske Gjedde/Gedde-slekten som gjorde det skarpt i Gamle Fredrikstad (blant annet) men disse er det uklart om, er adelige:

    tybring gjedde ukjent

    PS 36.
    Det var disse hun Ingeborg Flood skrev om, at var fra kurlands adel (gjennom Charlotte von Geldern).

    Og man kan se, at Christian Gjedde (1729-1798) ble stamfar, for en dansk gren.

    (Noe som er nytt for meg.

    Må jeg si).

    Det er mulig at det er forfaren, til min tipptippoldemor Maren Gjedde sin farfar Anders Gjedde.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Nå søkte jeg på Google.

    Og disse etter Christian Gjedde, bodde visst på Fyn.

    Og de Christian Gjedde kunne vel vært faren/farfaren, til Anders Gjedde.

    (Når man ser på fødselsdatoene).

    Men hverken Christian Gjedde (eller hans sønner) hadde noen sønner, som het Anders.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    En dansk Ove Gedde mente (i 2010) at Charlotte von Gelderen egentlig var Charlotte Amaelie de la Tremauille:

    husker jeg ikke så bra

    https://denstoredanske.lex.dk/Charlotte_Am%C3%A9lie_de_la_Tr%C3%A9mouille

    PS 40.

    Da jeg bodde i Leather Lane (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) i Liverpool.

    Så kontaktet Sol Cecilie Wintersborg (fra Sørlandet) meg, per mail.

    (Etter å ha lest min blogg.

    Som jeg begynte med høsten 2007).

    Og hu fortalte, at hu var direkte etterkommer, av Charlotte von Geldern og en Gedde/Gjedde-kar.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Jeg fant ikke hu Sol Cecilie Wintersborg på Facebook nå, men dette er vel muligens en slektning:

    wintersborg 3

    PS 42.

    Hu er visst også kjent som Linea Wintersborg Govertsen (fra Lillesands-Posten 26. mars 2008):

    wintersborg govertsen

    https://www.nb.no/items/9919147738f503e545c3cc495d2b4208?page=11&searchText=%22linea%20wintersborg%22

    PS 43.

    Mer om at det er en mulig link mellom Løvenbalk og Slange:

    slange folk

  • Enda mer fra Facebook

    skoglund facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook skoglund 2

  • Flashback til 70-tallet

    Da vi bodde i Mellomhagen (på Gloppe/Østre Halsen).

    (Hvor vi bodde fra 1976 til 1978).

    Så bestemte min mor at jeg skulle lære å sykle.

    Og så fikk jeg en sykkel, fra Albert Bøe (faren til Anette Bøe) sitt varemagasin, i Larvik sentrum.

    Og så ble min mor, stefar Arne Thomassen og lillesøster Pia bedt med på hageselskap (dette må ha vært enten sommeren 1976 eller sommeren 1977) hos våre naboer, som var foreldrene til min uvenn Pål Andre (og hans to brødre).

    Og istedet for å sitte og ‘jazze’ sammen med mine plageånder (Pål Andre og brødrene pleide å kryne meg osv.).

    Så dreiv jeg heller og sykla, fram og tilbake i Mellomhagen.

    (For å ha en unnskyldning, for å ikke besøke mine uvenner).

    Men fest-folka kunne se at jeg sykla (for de hadde ikke noe hekk, eller noe lignende).

    Og når det begynte å bli mørkt (dette kan kanskje ha vært rundt månedsskiftet juli/august, og så var muligens sykkelen en gave til min bursdag, 25. juli) så kræsja jeg, i porten inn til oppkjørselen vår.

    (Noe sånt).

    Og da mente naboen at jeg måtte ha jentesykkel.

    Og det var min mor og stefar enige i.

    Så min stefar Arne Thomassen dro tilbake til Albert Bøe og bytta sykkelen i en jentesykkel med støttehjul.

    Og det var jo flaut å ha.

    Men når støttehjulene endelig var fjerna fra sykkelen.

    Så skulle vi dra på sykkel-tur, hele familien.

    (Det var muligens også sånn, at de etterhvert bytta sykkelen min tilbake til en guttesykkel (hos Albert Bøe).

    Noe sånt).

    Og min lillesøster Pia hadde ikke lært å sykle.

    Så hu satt på bagasjebrettet, på Arne Thomassen sin sykkel.

    Og på hjemveien, så mente Pia, at Arne Thomassen hadde sparka til foten hennes, sånn at den gikk inn i eikene, på sykkelen.

    (Dette var i bakken opp Gonveien.

    Opp mot der det nå er rundkjøring).

    Og så måtte Pia til legen, og legen sa at hu hadde forstua foten.

    Så Pia fikk krykker, eller noe.

    Og noen dager/uker seinere.

    Så begynte Pia å grine igjen.

    For vi besøkte min mors venninne, som bodde like ved brua ut til Oterøya (på Østre Halsen).

    Og så var det noe slags markedsboder osv., like ved resturanten/utestedet Hvalen, noen steinkast unna.

    Og da dro min mor med Pia og meg, bort dit (istedet for å kjøre hjem til Mellomhagen) etter besøket.

    Og da begynte Pia å grine.

    Hu mente at vår mor var slem.

    Siden at hu måtte gå rundt, mellom alle menneskene, på markedet (de tråkket henne mulgens på foten) når hu hadde forstuet fot.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Opp denne bakken var det at Pia forstua foten (de hadde ikke gangvei der, på den tida, sånn som jeg husker det):

    rekkehus

    PS 3.

    Jeg lurer på om det var rundt her, at det var markedsboder (og så var det noen som tråkka på Pia sin forstuede fot):

    markedsboder

  • Valen/Dørumsgaard-slekten tror at Arne Thomassen var min far. Men det er feil, han var min stefar fra 1974 til 1979 (da jeg flytta til min far Arne Mogan Olsen på Berger)

    stefar

    https://gw.geneanet.org/hvaala?n=ribsskog&oc=&p=erik

    PS.

    Min mor rømte fra min far i 1973, og så dro hu min lillesøster Pia og meg ned til Vestmarka utafor Larvik, og så begynte hu å gå ut på byen i helgene (hu var i midten av 20-åra) og sånn traff hu Arne Thomassen:

    larvik

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 2.

    Jeg sjekka på MyHeritage nå.

    Og Arne Thomassen var født i 1936.

    Og min mor var født i 1948.

    Så Arne Thomassen var tolv år eldre, da.

    Og det var vel sånn, at min mor begynte å klage litt (til sine Larvik-venninner) når Arne Thomassen kom opp i 40-åra.
    For da var min mor fortsatt i 20-åra.

    (For å si det sånn).

    Men min mors venninne (muligens moren til Thor Herman Christensen) sa da, at Arne Thomassen var i sine beste år.

    (For 40-åra var mannens beste år, mente hu visst.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Hu som sa at Arne Thomassen var i sin beste alder (når han var i 40-åra).

    Det kan også ha vært mora til Aleksander.

    (Eller Aleksander Filibombombom som min kamerat Frode Kølner vel kalte han.

    Noe sånt).

    Eller om det kan ha vært mora til Cathrine Gran.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min yngre halvbror Axel Thomassen.

    Han sa forresten i 2017.

    At min mor og Arne Thomassen møtte hverandre på Grand Hotel (eller ‘Grang’ som Axel vel sa) i Larvik.

    (Antagelig på nattklubben der, hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Men min mor pleide også å gå ut en del på Hansemann.

    Blant annet så var det sånn den helgen (i 1980) som Petter og Christian Grønli (fra Berger) var med for å besøke mora mi (og de) i Larvik.

    At min mor sendte oss opp til utestedet Hansemann, for å hente veska hennes.

    Som hu visst hadde glemt igjen der, dagen før (eller noe) ifølge min mor.
    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    hansemann veske

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 6.

    Det var forresten ikke sånn, at min far kjørte til Larvik, da Petter og Christian var med.

    For jeg husker nå, at vi tulla, med noen engangs-glass, som stod, ved en vann-karaffel, som alle togvogner på Vestfoldbanen hadde, på 70-tallet.

    (Og jeg kjøpte også en slags ‘microbølgeovn-pirog’ (som var nytt på den tida) på bensinstasjonen ved siden av Vinmonopolet i Nansetgata, husker jeg.

    For jeg gikk innom der, etter at vi gikk av toget.

    Av en eller annen grunn.

    Jeg skulle muligens vise Petter og Christian den brus-automaten, som Jarle Kristiansen mente at det var mulig å fiske brus-flasker ut fra.

    Noe sånt).

    Men det var også en gang, at Petter og Christian satt på, med min far (og meg) til Larvik.

    (Husker jeg).

    For vi så noen pønkere, utafor lekebutikken ved Larvik Torg.

    (Som Christian vel kommenterte om.

    Sånn som jeg husker det).

    Det kan ha vært sånn, at vi bare skulle hente min lillesøster Pia (den gangen som vi så pønkerne).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min foreldre møttes ikke på Grand.

    De møttes i Holmsbu, på midten av 60-tallet (snaue ti år tidligere).

    (Må det vel ha vært).

    Min far (Arne Mogan Olsen) bygde sine egne fritidsbåter, på/ved min farfars snekkerverksted.

    Og så var han over i Holmsbu (en reise på et par kilometer, med båt).

    Og så satt han kanskje og tok en halvliter, på et av serveringsstedene der (Privaten eller Badet, eller hva de nå heter).

    (Eller om han besøkte sine onkler som bodde like ved (i/ved kunstnerkolonien) i Støa.

    Hvor hans far Øivind var fra.

    For å si det sånn).

    Og så møtte han min mor Karen.

    Min mor var eldste datter av Hurum sin kontorsjef Johannes Ribsskog.

    De hadde nettopp flytta ned fra Hadsel/Vesterålen (hvor min morfar var rådmann).

    Og de første månedene/årene etter dette, så bodde de i Holmsbu.

    Og mine foreldre traff antagelig hverandre, nede i Holmsbu havn.

    Min mor og de hadde utsikt ned til fjorden (har jeg funnet ut ved å drive slektsforskning).

    Så de kan kanskje ha sett hverandre, på lang avstand (når min far kom kjørende med båten).

    (Hva vet jeg).

    Og min mor var også au-pair i England, på andre halvdel av 60-tallet.

    Det er mulig at min far (og hans yngre bror Håkon) besøkte min mor der.

    For Håkon hadde visst vært i bilulykke i England (han hadde tråkka på gassen istedet for bremsen).

    Men den ferie-turen kan også ha vært seinere.

    Hm.

    Og så fant min mor ut (etter at min lillesøster Pia og jeg var født) at min far hadde andre kvinner (muligens Margrete Surlien, søster av tidligere minister Rakel Surlien) i Oslo.

    Og så rådet min mormor Ingeborg (som var danskfødt) min mor, til å skille seg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Min morfar hadde visst klagd på sin tjeneste-bolig i Holmsbu.

    (I et lukket kommunestyre-møte).

    Det var noe farlig, ved å bo der.

    Kan det ha vært, at min morfar mente, at folk spionerte på ungene hans (min mor Karen, hennes yngre søster Ellen og deres yngre bror Martin) når de stod på terrassen/balkongen.

    Og så begynte de å henge utafor der de bodde.

    Hm.

    Det er kanskje litt drøyt å si, at det var sånn.

    Men dette må ihvertfall sies å være et mysterium.

    Siden at det ikke kommer fram hva som var farlig/skummelt ved det å bo i den aktuelle boligen i Holmsbu.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette (fra DT/BB 13. august 1965):

    mysterium

    https://www.nb.no/items/63ad05cfbe9cbfc922985954caeb721d?page=7&searchText=ribsskog~1

    PS 10.

    Det med ‘Villa Einbo’ kan ha vært at det var dårlig lys der:

    lite lys der

    PS 11.

    Da min morfar og de bodde på Klokkarstua (i funksjonærboligen som er nevnt i PS 9).

    Så ble min mor nesten en Svelvik-jente.

    (Må man vel si).

    De hadde Svelvik-telefonnummer.

    (Og min mor visste meg (og Pia og Arne Thomassen) en av de mest populære badeplassene (Skjæra) i Svelvik.

    Rundt 1980.

    Da min mor og Arne Thomassen kjørte meg hjem (til Berger) etter et feriebesøk hos dem.

    Da de bodde på Stenseth Terrasse (i Krostadelva).

    Hvor de bodde fra 1979 til 1980.

    Var det vel).

    Og de bodde kun et par kilometer unna Svelvik-ferja, som er landets korteste ferje-tur.

    Og så ble min mor venninne med Cecilie Hyde sin mor.

    Og disse dro vel over til England sammen, for å jobbe som au-pair.

    (Noe sånt).

    Og mora til Cecilie Hyde fikk vel en datter der (nemlig Cecilie) da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om Villa Einbo (fra Fremtiden 26. mai 1965):

    IMG_20220802_123142

    PS 13.

    Enda mer om Villa Einbo (fra Fremtiden 13. august 1965):

    IMG_20220802_123301

    PS 14.

    Og enda mer om Villa Einbo (fra Fremtiden 22. april 1966):

    IMG_20220802_123519

    PS 15.

    Mer om artikkelen overfor:

    IMG_20220802_123523

    PS 16.

    Enda mer om artikkelen overfor:

    IMG_20220802_123525

    PS 17.

    Min morfar og de, bodde visst i Holmsbu, i fjorten måneder (ifølge artikkelen overfor) fram til desember 1965.

    Så de flytta inn der høsten 1964.

    (Noe sånt).

    Og min mor var født i 1948.

    Så hu var seksten år, på den tida.

    Og hennes yngre søster Ellen feira 50 års-dag, i 2001 (sånn som jeg husker det).

    Så hu var tre år yngre.

    Så hu var cirka tretten år, på den tida.

    Mens den yngste av de, nemlig Martin.

    Han feira 50 års-dag, i 2005.

    (Husker jeg).

    Så han var 9-10 år gammel, da de bodde Holmsbu.

    (Noe sånt).

    Så min mor og hennes yngre søsken vokste opp i Stokmarknes, Holmsbu og Klokkarstua, da.

    (Noe sånt).

    Og Martin er den eneste som lever av de nå.

    (Min mor døde i 1999.

    Og Ellen døde for et par år siden (var det vel).

    Noe sånt).

    Og det var forresten sånn, at min mor og Ellen.

    De bodde noen år i Nittedal (før min morfar ble rådmann i Hadsel).

    Så min mor og Ellen vokste også opp litt i Nittedal (hvor min morfar var kontorsjef).

    Mens Martin vel ble født i Stokmarknes (noen måneder etter at de flytta opp dit).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Martin har også vokst opp i Sætre, forresten.

    For min morfar fikk seg etterhvert sitt eget hus der, på begynnelsen av 70-tallet.

    Og der hadde Martin (som er yngstemann) sitt eget rom (husker jeg).

    For jeg fikk låne dette rommet, en gang, i 1974 eller 1975 (må det vel ha vært) som min mor og Arne Thomassen dro med Pia og meg, til Sætre.

    En helg (var det vel).

    Og da fant jeg et kronestykke og en femti-øring, under senga til Martin (jeg bodde på rommet til Martin, siden at han var på skogbruksskole-internat eller noe).

    Og da spurte jeg min danskfødte mormor, om jeg kunne få de myntene (som jeg fant under senga) husker jeg.

    Men da vi skulle kjøre tilbake igjen til Vestmarka (eller om det var det neste stedet vi bodde, huset i Storgata på Østre Halsen).

    Så fikk min mor Arne Thomassen til å stoppe, i kiosken (like ved Grytenesfeltet, hvor min morfar hadde hus).

    Og da var det to ungjenter, bak disken.

    Og de spurte ikke meg, om hva jeg skulle ha.

    Og dette var tydeligvis en populær kiosk.

    For jeg ble stående der, i kanskje et kvarter, mens Sætre-væring etter Sætre-væring sneik forbi meg i køen.

    Så min mor måtte etterhvert gå inn i kiosken, og kjefte på tenåring-jentene.

    Og jeg var muligens ikke det samme mennesket, da jeg satt meg inn i bilen igjen.

    Som jeg var da jeg gikk inn i kiosken.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    alexander hm 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    alexander hm 2