|
|
Quote:
altså Moren min, som jeg bodde hos i Larvik, sammen Hun var sinnsyk, sa folk i hvertfall. Så For jeg var vant til å være flau Så jeg har aldri hatt noen ønske om å Men det som skjedde, var at jeg i Og grunnen til at jeg leker ‘linselus’, som du Så jeg prøver å Og også få ut hva som foregår, Med Erik Ribsskog
|
|
|
|
|
|
|
http://www.spillegal.no/forum/showthread.php?p=418850&posted=1#post418850
Nå fikk jeg flashback til 1999, var det vel, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde.
David Hjort, som jeg ble kjent med, da begge jobbet på Rimi Bjørndal, i 1997, var det vel.
Han hadde da fått seg ny dame, Linn Korneliussen, fra Florø.
Han pleide å dra på ferie til Florø, for der hadde han en kamerat, fra techno-miljøet, som jeg ikke husker navnet på.
Han ville bare ha damer med smale romper, husker jeg David sa.
Men men.
Han hadde flytta til Florø, på noe tiltak, for å komme unna dop-miljøet, eller noe sånt.
Men dem hadde visst festing og sånn der oppe og.
Og en gang David kom tilbake fra Florø, så hadde han med seg ny dame, Linn.
Jeg trengte noen til å jobbe i kassa på Rimi.
På Rimi Nylænde.
Fordi hun vi hadde der, en lyshåret jente, fra Lambertseter, som låseansvarlig Hilde, fra Nordstrand, som var sammen med en italiener vel, kjente.
Hun slutta ganske med en gang.
Så da stod vi uten kassa-medarbeider, på dagtid.
Så da passa det bra, at dama til David, trengte jobb.
Hun var litt treg, pga. noe lærevansker, eller noe sånt.
Men det var stille på dagtid, og jeg og Stian, som var assistent, vi var bare glad at vi hadde noen som kunne sitte i kassa.
Så hun fikk bare lov å sitte i tre kvarter, å telle kassa, det funka helt fint.
Det er mulig hun bare fikk betalt for en halvtime, siden det var standard, ettersom jeg skjønte da, det er mulig.
Men det funka i hvertfall.
Untatt en gang, da hadde Linn på seg skaut, og en annen gang kåpe.
På jobb, men hun tok av det ganske raskt vel.
Men det var rimelig rart, husker jeg.
Jeg chatta en del på nettet, på den tida her.
På sol20ognoe, på web eller irc, eller hvor det var da.
Jeg chatta en påske, da jobba på Rimi Bjørndal vel.
Kanskje påsken 97.
Noe sånt.
Da chattet jeg med en dame som het Lella, eller noe, som nick, og det var også en kar som het Falbe, eller noe, som hang der.
Jeg likte hun Lella, eller hva hun het, men jeg tror hun hadde type, og jeg var ikke så selvsikker, på den tida der, så det var vel sånn, at det å be ut damene, ikke var det første jeg spurte om.
Men seinere, etter at jeg hadde litt mer hell med damer osv., og ble butikksjef osv., da fikk jeg litt bedre selvtillit igjen.
Men jeg chatta også med søstra til hun Lella.
Ei som het Urd.
Og hun virka også veldig fin og ordentlig osv.
Men hun var liksom så ordentlig, syntes jeg, at hun nesten for bra, for meg, å prøve å sjekke opp, for selvtilliten min, var ikke helt på høyden, etter 80 og 90-tallet, osv.
Så jeg prøvde aldri å sjekke opp henne.
Men hun var hyggelig å prate med.
Hun jobba på Aftenpostens Kundeservice.
Da jeg ble butikksjef, i 1998, så fikk jeg noe kredittkort, og billån osv., hos DNB.
Og jeg fikk også høyere lønn.
Og da moren min døde, i 1999, så fikk jeg også en del penger, i noe livsforsikring, som muttern visstnok hadde.
Selv om jeg nok syntes da, at det hørtes litt rart ut, jeg hadde ikke forventet det, hun hadde jo problemer, og hadde ikke god råd, såvidt jeg visste.
Og hvordan kan en som hadde kreft, som muttern, få livsforsikring?
Det kan man nok lure på.
Men jeg fikk dekket avis av Rimi, sånn var det nok.
Så jeg ringte Aftenposten da, og bestillte abonnement av Aftenposten igjen, som jeg også hadde på Skansen Terrasse, som jeg og Glenn og søstra mi, og også Hildegunn og Rune, spleisa på.
Men jeg avbestilte Aftenposten igjen, et par år senere.
Fordi jeg fikk ikke tid å lese avisa så mye da, jeg hadde litt for mye å gjøre.
Og jeg hadde da pc-en stående på stuebordet.
For jeg fikk etterhvert bredbånd, og jeg satt foran pc-en så mye, så jeg flytta den like godt til stuebordet.
Og for de som har lest Aftenposten, før det ble tabloidformat, ettersom jeg mener å ha fått med meg fra Norge.
De vet at den avisa, den tar mye plass, å lese.
Så jeg fikk nesten ikke plass til avisa, på stuebordet, ved siden av pc-en.
Så jeg droppa den avisa, jeg leste jo alle nettavisene uansett.
Men da var det en ung dame som ringte fra Aftenposten, og spurte hvorfor jeg slutta å abonnere.
Jeg sa det her da, med at avisa tok for stor plass, jeg hadde nesten ikke plass til avisa på stuebordet.
Men om dem fikk for mange sånne klager, eller hva det var.
For nå er vel den avisa tabloid, eller ihvertfall noen av utgavene.
Men egentlig så var det heller ikke så mye å lese i den avisa, skal jeg være ærlig.
Hvis det ikke var annonser og sånn, som man var på utkikk etter da.
Da var det sikkert greit å ha den avisa.
Men hun dama som ringte, hun var så vennlig.
Og det var nesten aldri damene i Oslo, som jeg kan huske, av en eller annen anledning.
Untatt de utenlandske, som jeg jobba med på Rimi osv., de pleide å ikke å være så kalde, ofte, som mange av Oslo-damene, fikk jeg inntrykk av.
Men det er mulig at jeg bodde i feil bydel.
På St. Hanshaugen, ble jeg jo aldri kjent med noen.
Men da jeg bodde på Abildsø, ti år før, da ble jeg jo kjent med folk.
Men på byen ble jeg sjelden kjent med folk, må jeg vel si.
Men kanskje hun som ringte hadde prata med hun Urd, eller noe.
Hva vet jeg.
Det var noe med stemmen hennes, at hun var ganske interessert osv., i hvorfor jeg ikke ville abonnere på avisa lengre.
Men hva det egentlig var, det vet jeg ikke.
Men noe var det kanskje.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nå ringte jeg sykehuset i Moss, og pratet med Unni, på Medisin 1.
For jeg lurte på, familien min sa jo, at moren min døde av kreft, men det stod på noen papirer fra en lege, Dr. Næss, i Helgroa, at hun døde av selvmord.
Så ringte jeg dit da, for å høre om det her.
Men sykehuset i Moss, har ikke engang noe eget telefonnummer.
Man må ringe til Fredrikstad, for de har felles sentralbord, i Fredrikstad.
Så å komme fram til Moss, det var ikke lett.
Jeg havnet på arkivet i Fredrikstad.
Men det var feil, for man hadde papirjournaler, i 1999, fikk jeg høre, så da måtte jeg prate med noen i Moss.
Og da måtte jeg ringe et par ganger til, for først så svarte de ikke på Medisin 1 i Moss.
Jeg kom bare til en maskin, som sa at den personen du skal ha tak i, er ikke tilgjengelig, eller noe.
Jeg synes sykehus burde ha et eget telefonnummer.
Jeg likte ikke dette at man ikke kan ringe til selve sykehuset, men havner i en annen by.
Jeg ringte til og med Moss kommune, og spurte de.
Og de også ga meg nummeret til Fredrikstad.
Men jeg synes det er bedre for folk som vil ha oversikten over hva som skjer på sykehuset, hvis sykehuset hadde hatt sitt eget telefonnummer.
Det her synes jeg ikke var noe særlig.
At man ikke kan ringe sykehuset i en by, men må snakke med noen i Fredrikstad, mange mil unna.
Fredrikstad er jo nesten i Sverige, så det er ikke nabobyer en gang, vil jeg si.
Det må vel være en time å kjøre, eller noe, hvis jeg skulle gjette.
Noe sånt.
Men men.
De skulle ringe fra Moss sykehus da.
Så får vi se hva som skjer.
PS.
Jeg kan forklare litt mer.
Jeg kan sammenligne Moss, med Larvik.
For jeg vet at Larvik sykehus, de har eget telefonnummer.
Selv om hovedsykehuset for Vestfold ligger i Tønsberg.
Men i Østfold, så har de det ikke sånn.
Da må man først ringe Fredrikstad, før man havner i Moss.
Mens hvis man vil snakke med noen på sykehuset i Larvik, så har de eget telefonnummer, og en sentralborddame svarer på samtalene på en ordentlig måte, om man blir ikke satt til et nummer som ingen svarer på osv.
Så hva dem driver med i Østfold, det vet ikke jeg.
Men jeg tror det er noe galt på det sykehuset i Moss, for jeg husker de som jobba der, var så rare i tryne, da jeg og søstra mi, dro dit, etter at moren vår hadde dødd, i 1999.
Da jeg ringte Irene på Bjørndal, og sa at hun måtte få noen til å jobbe for meg, for moren min hadde dødd.
Så kjørte vi til Moss sykehus, og da så alle de som jobba der ut som forskremte høns, vil jeg si, da vi dukka opp.
Og vi måtte vente nesten en time, for å få se muttern, for hun var nede i kjellern osv.
Og de var veldig nervøse, og ukomfortable, virka det som.
Så jeg liker ikke helt det sykehuset i Moss der, må jeg si.
PS 2.
Og da farfaren min, Øivind Olsen, døde i 1982, eller noe.
Jeg var vel sånn 12-13 år.
Så det kan ha vært i 83 eller 84 og.
Noe sånt.
Han bodde jo på Sand, på Berger, i Svelvik.
Det heter vel kanskje Sand i Svelvik.
Det pleide å hete Sandbu.
Men de forrandra det til Sand da.
Det stedet pleide å ha eget postnummer, på butikken, på Sand.
Da het det Sandbu.
Det husker jeg at jeg så, noen postkort, og brev, som var poststemplet Sandbu, som bestemora mi hadde.
Jeg vet ikke hvorfor dem hadde de, når det var de som sendte de her kortene.
Men sånn var det.
Men så ble det lagt under Berger postkontor.
Så stedet heter Sand, men har postnummer 3075 Berger, og ligger i Svelvik kommune.
Men om det er riktig å si Sand på Berger, i Svelvik kommune.
Eller om det heter Sand i Svelvik kommune.
Det er ikke lett å si.
Om Sand og Berger, er to stedet i Svelvik kommune.
Eller om Sand er et sted, som er på Berger, som er i Svelvik kommune.
Det kommer litt ann på tror jeg.
For Berger er et mye større sted, enn Sand.
Men om Sand er del av Berger, eller om det er nabostedet, det er ikke så lett å si.
Men i gamle dager, så var det Berger gård, og Sand gård.
Tror jeg de het.
Så da var de vel nabosteder.
Før Berger-fabrikkene ble bygget, for 100 år siden, eller noe sånt.
Så sånn var det.
Og Svelvik, sogner jo til Drammen.
Svelvik pleide å ligge i Buskerud fylke før, og var en del av Hurumlandet prestedistrikt.
Siden det er så kort vei over Drammensfjorden, til Svelvik, fra Hurum.
Men nå ligger Svelvik i Vestfold.
Så da farfaren min, skulle på sykehuset.
Så hadde vel det naturlige, hvis det ikke var for fylkesgrensene, å sende han til Drammen.
Fattern, han er fra Berger, og han liker Drammen, men han liker ikke Larvik osv.
Da jeg spurte om hvorfor muttern flytta ned dit, så sa han at han skulle aldri flytte ned til Larvik der.
Jeg spurte hvorfor han ikke ville flytte dit.
Fordi muttern ville ikke bo på Bergeråsen, for det var bare arbeiderfolk der, sa fattern at muttern hadde sagt.
Men siden Svelvik er i Vestfold, så kan man ikke få bli sendt til sykehuset i Drammen, sånn uten videre.
Siden Drammen er i Buskerud.
Jan, sønnen til Haldis, han kræsja jo i treet nede ved Berger kirke, på begynnelsen av 80-tallet, da han var 17 år.
Fattern lot han kjøre en boble før han fikk lappen.
Og da havna han på sykehuset i Tønsberg, husker jeg.
Jeg husker han sa til lensmannen, før sykebilen kom, nede ved Berger kirke der, at det var en annen som kjørte, som hadde løpt ned på jordet.
Men det var ikke sant.
Det fortalte jeg han, på sykehuset, at han hadde sagt til lensmannen.
Men men.
Så havnet altså på sykehuset i Tønsberg.
Mens farfaren min, han havnet på sykehuset i Horten.
Så det er litt bingo hvilket sykehus man havner på, virker det som for meg.
Det sykehuset i Horten, dit var vi med, noen av barnebarna.
Og det lukta det så jævlig sykehuslukt.
Det var en slags kvalmende lukt der, i korridorene osv., husker jeg.
Så der likte jeg meg ikke i det hele tatt.
Så de her sykehusene, som er litt i utkanten, sånn som Moss og Horten, og sånn.
Som ikke er hovedsykehuser, men sykehus, som kanskje har vært hovedsykehus før.
Før de fikk bedre veier og raskere sykebiler osv.
De er jeg litt skeptisk til, om de blir ordentlig drevet.
De har ikke engang eget telefonnummer.
Så det er kanskje litt lukket, det som foregår der.
Så hvis noe mafia, eller noe, får kontroll et sånt sted, så tror jeg ikke det er så vanskelig å holde skjult.
Når man må ringe til Fredrikstad først, og så blir sendt til arkivet, og så til en maskin på sykehuset i Moss, og så til slutt, til en som endelig svarer.
Det her likte jeg ikke helt, må jeg si.
Så vi får se hva som skjer.
PS 3.
I Moss, så har det også pleid å vært noe dårlig lukt.
Mosselukta, som det ble kallt.
Fra noe papirfabrikk, eller noe.
Så hvis du sa Moss, så sa folk bare at de ikke likte den her mosselukta.
Så om det er noe mer enn bare lukta.
Det er jo bare rett over Oslofjorden, så er man i Horten.
Og Horten, jeg har ikke så bra inntrykk av den byen heller.
Jeg tror ikke fattern likte Horten.
Holmestrand, og Tønsberg og Larvik, var greie byer, mener jeg å huske.
Og Drammen og vel.
Jeg er ikke så kjent i Holmestrand da men.
Men vi pleide å gå av toget der noen ganger.
Når vi besøkte muttern i Larvik.
Men Sandefjord, der var jeg nesten aldri.
Sandefjord, var ikke så populært i Larvik.
Og Horten, det lå liksom utenfor allfarvei, i Vestfold.
Så der var jeg bare et par ganger, når fattern skulle noe ærend osv.
Det var ikke så fin by, synes jeg.
Men Larvik og Tønsberg, og vel også Holmestrand og Drammen, det var greie byer, tror jeg.
Men jeg skjønner ikke hva fattern, hadde mot Larvik osv.
Men det kan jo bare ha vært, at det var langt unna Berger.
Hva vet jeg.
Men i England, er det jo også sånn, at byer har rivalisering osv.
At de ikke liker hverandre så bra.
For eksempel Newcastle og Sunderland.
Hvis du sa i Newcastle, at du studerte i Sunderland, da ville dem ikke prate med deg.
Hvis du spurte noen i fylla, om hvor metroen var.
Så sa du, at du studerte i Sunderland.
Da ville dem ikke prate med deg, da bare holdt dem kjeft, og var avvisende.
Så noe er nok galt, et sted, når det er sånn.
Og det samme i Liverpool og Manchester vel, uten at jeg vet helt om det er like alvorlig.
Og også Fredrikstad og Sarpsborg.
Og Halden kanskje.
Så hva det her egentlig skyldes, det er vanskelig å si.
Men noe er det vel.
Lillestrøm og Oslo, det er det samme der.
Og Oslo-folk, liker ikke Drammen heller, de sier det er et veikryss.
Så det er mye rart.
Det er kanskje ikke så lett å skjønne hva alt det her kommer av.
Men de sykehusene, i Moss og Horten, de mistenker jeg at man kanskje burde holde et øye med.
For de vet jeg ikke om er som de burde være.
Men vi får se hva som skjer.