Stikkord: Karen Ribsskog

Jeg husker en gang jeg var innom søstra mi i Tromsøgata før jeg flytta til Sunderland i 2004.

Da skulle søstra mi absolutt ha meg til å sprenge noen kinaputter, sammen med sønnen hennes Daniell.

Fordi jeg var så glad i fyrverkeri da jeg var barn eller ungdom da.

Men det var jo 20 år siden da.

Så jeg husket omtrent ikke hvordan jeg pleide å gjøre det da jeg sprengte kinaputter.

Jeg fikk bare noen kinaputter jeg måtte sprenge.

Hva var det med søstra mi, hun fortalte ikke hvor hun hadde fått de kinaputtene fra.

Og hvorfor måtte jeg gjøre det her.

Hun var jo samboende med Negib, i tilfelle hun ikke klarte å sprenge kinaputter selv.

Så det her husker jeg var merkelig oppførsel fra søstra mi.

En gang sommeren 2004, før jeg dro til Sunderland, så skulle hun ha meg til å fiske krabber, i Nevlunghavn, sammen med sønnen hennes Daniell.

Hvorfor skulle hun ha meg til å fiske krabber da?

Hun skulle til og med ha meg til å fiske krabber to steder, først ved havna i Nevlunghavn og senere borte på en strand bortover mot Helgeroa.

Uten at jeg husker hva den stranda heter, for bestemor Ingeborg er ikke så flink til å forklare på en normal måte, uten å virke litt skrullete kanskje.

Eller hvordan man skal forklare det.

Men men.

Så søstra mi oppfører seg i beste fall merkelig.

Jeg husker i 2005, da jeg bodde på gården til eksdama til onkelen min Martin, i Kvelde.

Da husker jeg hun eksdama til onkelen min, Grethe, hun sa til Martin, mens jeg overhørte det, at hun ikke tålte søstra mi.

Så det er mulig at søstra mi, etterhvert har blitt mer og mer noe mafiagreier.

Men at jeg har vært blind for det, siden det er snakk om lillesøstra mi, fra da vi bodde hos moren vår i Larvik på 70-tallet osv.

Så har jeg hatt litt dårlig samvittighet, ovenfor søstra mi, siden 70-tallet, siden jeg flytta til Berger, i 1979, og lot søstra mi fortsatt bo sammen med mora mi, i Larvik og Solbergelva, fram til ca. 1982.

Så det har jeg hatt litt dårlig samvittighet for, for det var ikke bare bare å bo sammen med mora vår.

Hun var veldig slitsom og intensiv og hysterisk.

Hun sa til søstra mi, sånne ting som at, ‘I det huset der, så bor tante Ellen (som egentlig bodde i Sveits og ikke i Larvik), og da måtte vi være forsiktig, for hun maner dere’.

(Sa søstra mi, i 1980 eller 1981, eller noe, at mora vår hadde sagt da, en gang jeg var på helgebesøk i Larvik).

Så det var noe sånne sinnsyke greier.

Men det er mulig at moren min var spesiellt slitsom ovenfor meg, for søstra mi sa at det ble roligere å bo der, i Larvik, etter at jeg flytta.

Enda jeg så vel på meg selv som ganske rolig, i forhold til de andre som bodde der.

Og jeg husker da de bodde på Stenseth Terrasse, da var det i hvertfall alt annet enn rolig, hos dem, med mye skriking og spetakkel, og katta var skikkelig stressa husker jeg, så jeg syntes ikke det var noe sted for dyr å bo, husker jeg.

Så sånn var det.

Så at jeg har hatt litt dårlig samvittighet ovenfor søstra mi, og vært litt blind for hvordan hun egentlig har vært.

Da tenker jeg på at da jeg hørte at hun Grethe ikke tålte søstra mi, da skjønte jeg ikke hvorfor hun ikke gjorde det.

Men da er det mulig at jeg har vært litt blind for hvordan søstra mi egentlig har vært, siden jeg har hatt litt dårlig samvittighet siden jeg flytter fra Larvik og moren vår, noe år før søstra mi.

Men da var jeg ganske nedslitt, i 1979, så det hadde nok tæra ganske mye på meg, å blitt boende i Larvik med mora mi og dem.

Og søstra mi, var også sånn i Larvik faktisk, i 1978 og 1979, at hun begynte å angripe meg hun og.

Og sa ting som at ‘du er stygg’.

Og sånne ting.

Ting som jeg ikke brydde meg så mye om, annet enn at jeg var vant til å ha søstra mi som venn, nesten som kamerat, at hun ble med og leika og sånn.

Så da såra det litt, å høre sånne ting fra søstra si, at hun ikke likte meg mer.

Da jeg var sånn åtte-ni år og sånn.

Og søstra mi var et og et halvt år yngre da.

For da vi flytta til Jegersborggate, et års tid før det her.

Da var det sånn at søstra mi var med meg og sykla overalt i Larvik.

For det var midt i sentrum da, så mora vår var litt bekymra for søstra mi, for det her var vel omtrent da jeg fyllte åtte år, og søstra mi var et og et halvt år yngre da.

Så da måtte søstra mi sykle sammen med meg i Larvik, de første ukene og sånn da.

På grunn av trafikken og sånn da.

Så da ble hun kjent med kameratene mine, Frode og sånn.

Hun pleide å være med opp til Frode og dem, og faren til Frode kallte søstra mi for Pipa og ikke Pia.

Han sa sånn, der er Pipa jo, når hu var med dit da.

Og søstra mi var med å leke cowboy og indianer og politi og røver og alt sånn, som vi leika, inne i kjellern i noen blokker osv., like ved sykehuset i Larvik.

Og vi spillte fotball og sånn da.

Og i Larvik så hadde dem fylliker, og da trodde dem at jeg og søstra mi var to gutter, da sa dem ‘guttær’ til vårs, at dem trodde vi var to kamerater, eller noe.

For det må ha vært om vinteren, og folk var gammeldags kledd på den her tida, på 70-tallet osv., så det var kanskje ikke så lett å se om Pia var gutt eller jente.

Men men.

Og søstra mi ble venninne etterhvert med Sølvi, som gikk i klassen min, og som hadde en bror som het Jarle, som var litt villstyrlig, som fløy i gatene og slo på bilene som kjørte forbi huset dems osv.

For der pleide vi å leike i gata, noen ganger, utafor der Jarle og Sølvi og dem bodde.

Så da var det litt rart å flytte fra søstra mi, og la henne bo med mora mi, og Axel og stefaren vår i Larvik da.

Selv om stefaren vår også bodde i Oslo en del da vel.

Og jeg fikk noen gule ski av han, langrennski, som var veldig tråe å gå på, da jeg flytta til faren min.

Så de skia, som var smørefrie, mistenkte jeg at det noe galt med, at de rillene under skia, som skulle gi feste, var støpt på feil, eller noe, for de skia var skikkelig tråe å gå med.

Så om han Arne Thormod var noe mafia, det tror jeg nok.

Og mora vi var kanskje noe illuminati, eller noe.

Så søstra mi ble vel programmert av noen av dem antagelig.

Det er nok mulig.

Men men, det er mye rart.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Søstra mi skulle egentlig begynt i første klasse på Torstrand skole, det året jeg begynte i andre klasse på samme skolen.

(Jeg gikk første klasse på Østre Halsen skole, men vi flytta til Larvik på slutten av det skoleåret, så jeg tok bussen til Østre Halsen, fra Larvik, i en måned eller to, på slutten av første klasse).

Og stod ofte og venta lenge etter skolen på at mora mi og Arne Thormod skulle hente meg da.

Men men.

Men søstra mi, hu måtte vente et år til, før hu begynte i første klasse.

Så hu gikk vel bare hjemme hos mora mi tror jeg, det året som jeg gikk i andre klasse.

Jeg tror ikke Pia gikk i noe barnehage da.

Så kanskje de programerte søstra mi med noe mafia-greier det året da, når hu ikke gikk på skole eller barnehage f.eks.

Det er mulig.

Hva vet jeg.

Noe sånt.

Bare noe jeg kom på nå.

PS 2.

Og de siste ukene jeg gikk på Østre Halsen i skoleåret 77/78 da.

Det var rimelig stress.

For noen ganger så satt dem meg på bussen til Tjølling, tror jeg det var, og da måtte jeg gå av på et sted.

En grønn og gul buss, tror jeg.

Og andre ganger så satt jeg på bussen til Østre Halsen.

Og da måtte jeg gå av ved skolen der da.

Og jeg skjønte jo ikke helt hvordan det var med at man skulle dra i snora osv.

Når man skulle av bussen.

Og at det skiltet lyste rødt og sånn.

For de første månedene, så hadde jeg jo gått til skolen.

Og det var ingen andre på skolen som tok bussen dit fra Larvik, for det var egne skoler i Larvik.

Men men.

Så det var litt stressende.

Og noen ganger så sa mora mi at jeg måtte ta drosje.

Hvis vi kom for seint til bussen da.

Som gikk fra busstasjonen i Larvik sentrum da.

Så det var stressende greier husker jeg.

Og etter skolen så måtte jeg vente i en time kanskje noen ganger, på at dem skulle dukke opp med bilen og hente meg da.

For det var ikke meninga at jeg skulle ta bussen tilbake til Larvik, av en eller annen grunn.

Så det var litt merkelig opplegg.

Men jeg pleide å få noen penger, når jeg var på besøk hos faren min og farmora mi osv, på Berger.

Og da hadde sikkert vært der i påsken.

For da hadde jeg en del mynter.

Så da gikk jeg i butikkene på Østre Halsen.

Det var vel en kiosk der da tror jeg, eller en dyrebutikk, eller noe, og samvirkelaget og en eller to butikker til da.

Så da ble det ikke så kjedelig å vente da.

Som kunne være lenge å vente noen ganger etter skolen.

Så det var litt sånn halvveis opplegg det, med at vi flytta til Jegersborggate i begynnelsen av mai, tror jeg det var.

For vi gikk i 17. mai toget til Larvik, fra Østre Halsen, og da gikk vi forbi huset vårt i Jegersborggate.

Og da bytta mora mi flagget jeg gikk med.

For jeg hadde et sånt flagg man kunne bruke til å blåse i, og da kom det en sånn trompetaktig lyd ut av flagget da.

Tro det eller ei.

Selv om det kanskje høres litt rart ut.

Men sånn var det.

Og da bytta mora mi flagget mitt, til et vanlig flagg da, da 17-mai toget gikk forbi huset vårt i Jegersborggate da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 3.

Og bussen den kom til Østre Halsen omtrent akkurat da det ringte inn da.

Så jeg måtte stresse fra bussen og til skolen og inn i klasserommet da.

For frøken, som egentlig var hyggelig, hun begynte da å kjefte på meg, husker jeg, hvis jeg kom et eller to minutter for seint, pga. bussen.

Så da ble det enda mer stress med bussen.

Så det husker jeg enda.

Enda det er over 30 år siden, at det var mye stress med bussen det året.

Så sånn var det.