PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Karen Ribsskog
-
Det her er muligens min gamle Canal Digital-boks
https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=154479973
PS.
Det var nemlig sånn, at da min mor døde, i 1999.
Så fikk min søster Pia, min halvbror Axel og meg.
Vi fikk hver drøye 100.000, fra en livsforsikring, som min mor, visstnok hadde hatt.
Og for noen av de pengene, så kjøpte jeg, en parabolantenne.
(Fra Expert, mellom Domkirken og Oslo City der).
Og da jeg slutta som butikksjef i Rimi, (sommeren 2002).
For å begynne å studere igjen.
(På HiO IU).
Så ville jeg få ned utgiftene mine.
(Sånn at de stod litt mer i samsvar, med inntektene).
Og da slutta jeg å abonnere, på Canal Digital, (jeg hadde filmkanaler, jeg kunne se Premier League-kamper og MTV2 hadde jeg også, pluss CNN og Sky News osv., (som jeg så på døgnet rundt, (når jeg ikke sov eller var på jobb), etter 11. september-terrorangrepet, husker jeg, i 2001).
Og da, (dette må vel ha vært i 2002).
Så var Magne Winnem innom meg, (på St. Hanshaugen).
Og når han hørte, at jeg skulle slutte å abonnere, på Canal Digital, (eller om det het Canal+, eller hva det het igjen).
Så sa han, at da ville han kjøpe, min dekoder, (eller om det heter tuner).
For han hadde TV1000, (husker jeg).
Men ikke Canal+, da.
(For å si det sånn).
Og han bodde da, (som nå), ute i Spikkestad.
Og derfor ville han ha Canal Digital-filmkanalene også.
(De tidligere Filmnet-kanalene.
Blir det vel).
Og hvis han sendte et skjema, til Canal Digital.
Så kunne han ‘arve’ min dekoder, for kun 500 kroner, eller noe lignende, (mente han).
(Noe som var cirka halv pris, av hva en ny tuner kostet.
Eller noe i den duren).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det kan ha vært denne veksten, som min morfar Johannes fant et par av, da han gikk tur, i Nevlunghavn, på 70-tallet. Disse viste han til min mor, min lillesøster Pia og meg, (en gang vi gikk søndagstur). Og på den neste søndagsturen, så plukka min mor og min lillesøster disse blomstene, (som min morfar hadde sagt om, at var sjeldne/freda), bare for å være slemme, virka det som for meg, (som de viste den pistrete blomsterbuketten til, bak ryggen på min morfar)
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullkløver
PS.
Gullkløver er visst egentlig ikke så sjeldne, på Østlandet.
(Som man kan se hvis man leser skjermbildet ovenfor.
Eller hvis man søker på ‘gullkløver’ på nettet).
Så det er mulig, at min morfar, (som kunne være veldig tøysete), tulla når han sa at disse blomstene, var så sjeldne.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hva som gikk av min mor.
Da hu plukka disse sjeldne blomstene, bak ryggen, på min morfar.
(Det var vel sånn, at min mor og Pia, sa at de måtte tisse.
Når vi var like ved disse blomstene, på søndagsturen etter at min morfar viste oss dem.
Eller om det var sånn, at dette var på tilbakeveien, på den søndagsturen, som bestefar Johannes, visste oss disse kløver-plantene).
Det kan man kanskje lure på.
For det kan jo ha vært sånn, at min morfar, ble deprimert/melankolsk, når han så, (på sin neste fottur forbi Omrestranda), at noen hadde plukket, hans kjære gullkløver-blomster, (som det litt virket som, at var, hans stolthet og glede).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hva de lokale Nevlunghavn-folka syntes, om disse gullkløver-blomstene.
Det veit jeg ikke.
De visste kanskje ikke om de.
Ellers så var det kanskje sånn, at alle prata om de.
Antagelig så prata de vel mer, om svanene osv., (og livet rundt fiskebåtene ved havna).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min morfar, hadde jo jobba, i cirka ti år, som rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen), på 50/60-tallet.
(I feriene, så gikk min morfar rundt i naturen der, (sammen med sin sønn Martin, som var noe yngre, enn min mor og hennes lillesøster Ellen).
Og han fant blant annet en bestand av hegre-fugler der.
Noe han rapporterte om, til en regionsavis.
Var det vel).
Og i Nord-Norge så kan muligens min morfar ha hørt, at disse plantene, (gullkløver), er veldig sjeldne.
Men det er kanskje riktig å si, i Nord-Norge.
Men så langt sør, som i Nevlunghavn.
Så er visst ikke disse plantene, like sjeldne.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min mor, var muligens, en sånn ‘back to nature-hippie’.
(Hu kunne navna på alle slags skogsbær, sopp, blomster og fugler, (noe hu lærte Pia og meg, når vi gikk turer i Larviks-distriktet og også når vi var på hytteferier i Telemark osv.), husker jeg.
For å si det sånn.
Og hu likte også å dra på piknik/skog-turer osv., (med Pia og meg), ut i naturen, (enten i lag med sin samboer Arne Thomassen, eller med en mer eller mindre ‘random’ Halsen/Larvik-tenåringsgutt, som nettopp hadde fått lappen).
Sånn som jeg husker det).
Så min mor kan ha visst, at disse blomstene, (gullkløver), ikke var så sjeldne likevel, på Østlandet.
Og så har hu kanskje plukka de, for å liksom være morsom, (uten å gidde å forklare ståa ordentlig, til min morfar).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2015/09/mer-skriverier-av-bestefar-johannes.html
PS 7.
Det å seile rundt, (i en nordlandsbåt/vikingskip), i både juni og juli.
(Som min morfar skriver om i sitt leserinnlegg, i PS-et ovenfor).
Det er muligens noe min morfar måtte gjøre.
For han ble visst melankolsk, av mørketida der oppe, (sa min mormor, (som var danskfødt), en gang, X antall år etter at min morfar døde).
Så min morfar, ville kanskje, liksom ‘lade seg opp’, med sollys.
Sånn at han overlevde vinteren/mørketida, uten å bli deprimert/melankolsk.
(For å si det sånn).
Eller om det var sånn, at bestefar Johannes og onkel Martin, seilte rundt, i helger, osv.
(Det er jo midnattsol, (mer eller mindre), så langt nord, om sommeren, (husker jeg at min mor en gang fortalte, på slutten av 70-tallet, var det vel).
Så de kan jo ha seilet/rodd rundt, mellom øyene der, om ettermiddagene/kveldene/nettene også, (i tillegg til helgene).
For å si det sånn.
For skolen i Norge, slutter vel, rundt 20. juni.
(Ihvertfall i våre dager).
Så at de seilte rundt i hele juni, er vel ikke helt sannsynlig.
Men det var kanskje snakk om helger/kvelder, (eller bare den siste delen av juni), da.
Må man vel anta).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I avis-artikkelen i PS 6.
Så kaller forresten min morfar, min mors lillebror, for: Johan-Martin.
Men det slutta de visst å si, X antall år seinere.
(For å si det sånn).
For jeg har aldri hørt, at noen har kalt, min mors bror, for noe annet, enn Martin.
(Må jeg si).
Bortsett fra at min morbror sine Østfold/Askim-kamerater, kalte han, for ‘Ribsskauen’, i 2005.
(Da jeg bodde noen måneder, på min morbror sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde.
Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 8.
For å si det sånn).
Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt min morbror, for noe med Johan.
(Selv om han visst heter Johan Martin Ribsskog, hos Folkeregisteret.
Sånn som jeg har forstått det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det fra PS 7.
Om at bestefar Johannes og onkel Martin, dreiv og seilte rundt, i Nord-Norge, om somrene, (på første halvdel av 60-tallet).
Det har min morfar fortalt mer om, i sitt kåseri ‘Hav og fjell farvell’, (som jeg bestilte, av NRK, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Og der forklarer min morfar om, at han og Martin, minst en gang, sov under seilet, (i båten).
Og hvis det var så lyst der, (om somrene), som min mor en gang forklarte om.
Så var det kanskje ikke nødvendig.
(Hvis ikke de var slitne, da.
Og ikke fant noen havn, hvor de kunne slå opp teltet, for eksempel.
Eller sove under en gran, som onkel Martin nevnte, som en mulig ‘sommer-overnattingsplass’, våren/sommeren 2005).
Men de syntes kanskje, at det var mer kos, å sove sammen, under seilet, da.
(Hva vet jeg).
Og de sov kanskje sånn ‘kuk i ræv’, (som man sa i militæret, (og som Staff og Kristiansen visst testa), og som Gjensidige har en reklamefilm om).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Onkel Martin sa forresten våren/sommeren 2005, (cirka 20 år etter at bestefar Johannes døde), at han hata bestefar Johannes, og at han syntes, at bestefar Johannes var en jævel.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at bestefar Johannes misbrukte onkel Martin.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
En slektning av Kjetil Holshagen, har visst bodd i Leirfaret, (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989), på Bergeråsen, (hvor jeg bodde fra 1979 til 1989, og hvor jeg også bodde, da min mor rømte fra min far, (med min lillesøster Pia og meg), i 1973)
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2013/06/enda-mer-fra-facebook_26.html
PS 2.
Jeg bodde jo aleine, i Leirfaret 4B.
Men Kjetil Holshagen var ofte på besøk der.
(Han var min eneste kamerat, (muligens ved siden av Ulf Havmo), i mange år, (rundt midten av 80-tallet), må man vel si.
Han hadde elektronikk som hobby.
Og jeg hadde programmering som hobby.
Så vi prøvde å lage et dataprogram, som kunne ringe nærradioene, (når det var konkurranse), automatisk.
(Sånn at man kom fram før de andre/oftere enn de andre.
For å si det sånn).
For jeg hørte mye på nærradio, (mens jeg gikk de siste årene på ungdomsskolen).
Og vi var begge ‘tech-friker’ da, (må man vel si).
Det var min tidligere klassekamerat, (og kamerat), Tom-Ivar Myrberg, som flytta, (med sine foreldre og tre søsken), til sin bestemor på Åskollen, (i skam siden at huset ble solgt på tvangsauksjon), som sa, (som det siste han sa til meg), at jeg burde bli kamerat med Kjetil Holshagen istedet.
(Noe sånt).
Så Kjetil Holshagen hang en del, hos meg, i Leirfaret, (gjerne til langt ut på natta, selv om han gikk hjem, når han skulle legge seg), på 80-tallet, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra YouTube
PS.
Høsten 1989.
Så bodde jeg, i snaue to uker, i Uelands gate, i Oslo.
(I min far sin samboer Haldis sin leilighet.
Disse shanghaiet nemlig det, at jeg skulle flytte inn til Oslo, (for å studere).
Ved å si at Haldis sin venninne Solveig Rasmussen, (telegrafist på Scandinavian Star), kjente de som eide/drev Anker Studentboliger, og hu skulle søke om studenthybel for meg der.
Noe sånt.
Men det falt i fisk, og da spurte jeg, om jeg da kunne bo, fram til september, (når jeg skulle flytte til hybel på Abildsø), i leiligheten, i Ulvetrappene/Ila-komplekset, som jeg visste, at stod tom).
Og så ringte jeg mine ‘adoptivdøtre’ Pia, (som egentlig er min lillesøster), og hennes venninne Cecilie Hyde, (fra telefonkiosken på Kiellands Plass).
(Disse bodde da, hos Cecilie sin mormor Marit ‘Mor’ Berger, i Svelvik.
Men skoleåret før, så hadde Pia rømt opp til ‘min’ leilighet, (min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år), på Bergeråsen, (og Cecilie Hyde fulgte med på lasset liksom).
Så derfor kjente jeg de godt.
For vi pleide å sitte, i stua ‘mi’, (i Leirfaret), og prate, om alt og ingenting, dette skoleåret, (1988/89).
Og vi pleide til og med, å sove, i samme seng, (vannsenga på mitt største soverom), enkelte netter).
For jeg hadde kjøpt TV, for mitt første Lånekassa-stipend, tidligere på 80-tallet, (og video for min første CC Storkjøp-lønn).
Og da så jeg, på MTV, i Uelands gate.
Og så kom videoen ovenfor opp.
Og Pia og Cecilie Hyde, var med, i ‘Depeche/Lyche-gjengen’, i Drammen.
Og jeg var da ikke vant til å bo aleine, (for jeg hadde hatt Pia og Cecilie Hyde, ganske nærme).
Så jeg ringte de, (hos ‘Mor’), og lurte på, hva de syntes, om den nye Depeche-sangen.
Og da sa Cecilie Hyde, at: ‘Depeche Mode har ikke noen sang som heter Personal Jesus’.
(Noe sånt).
Men så har hu kanskje møtt sine ‘Depeche-venner’, på Cafe Lyche, (i Drammen), for eksempel dagen etter.
Og så har kanskje de spurt henne, om det samme.
Og så skjønte Cecilie Hyde, at hu hadde driti seg ut, da.
(Og at de nye sangene, ikke dukka opp like raskt, i Svelvik, som i Oslo.
For å si det sånn).
Og så ville hu besøke meg, i Uelands gate.
Noe hu gjorde.
Men min tidligere klassekamerat Magne Winnem, egla seg innpå, den samme helgen.
Noe som kanskje var like greit.
For Cecilie Hyde er visst egentlig lesbisk, (ifølge noe min søster Pia sa til min mor Karen, en gang jeg besøkte bofelleskapet til Pia, i en helgeperm, fra førstegangstjenesten, (hvor jeg var juli 1992-kontingent)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min fars stesønn Jan, klipper visst neglene, sånn som min danskfødte mormor Ingeborg, en gang, på 70-tallet, (i Nevlunghavn), ba min lillesøster Pia og meg, om å klippe neglene, (nemlig rett fram/over). Så det er kanskje en dansk skikk, (som Jan har lært av sin danske far eller farmor). Noe sånt
PS.
Pia og jeg, lærte vel, å klippe neglene, et par år tidligere, (på 70-tallet), av vår mor Karen.
(Noe sånt).
Og så skulle liksom vår mormor Ingeborg, lære oss, å klippe neglene på nytt, (et par år seinere), da.
(For å si det sånn).
Men vår mor sa vel ikke, at skulle klippe neglene rett over/fram.
(Sånn som jeg husker det).
Så hu lærte kanskje, å klippe neglene, av sin norsk far, (det vil si min morfar Johannes).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Dette stedet har jeg blogget om tidligere. Da Petter og Christian Grønli var med meg, på helgebesøk, til min mor i Larvik, på begynnelsen av 80-tallet, så lå det et gatekjøkken her, (på/nedenfor den samme plassen/tomten). Og der satt Petter og Christian seg, (på søndagen vel), og prøvde å stirre ned folk. Og da en familiefar, (som kjørte innom gatekjøkkenet), spurte hva de drev med, så svarte Christian Grønli: ‘Vi glaner’
PS.
Da jeg bodde i Larvik, (hos min mor i Jegersborggate), fra våren 1978 til høsten 1979.
Så lå biblioteket, i samme bygg, som Munken kino.
(I Storgata.
Heter det vel).
Og der pleide min lillesøster Pia og jeg, noen ganger å ende opp.
Når vi dro på ‘oppdagelsesferder’ sammen, (på sykkel), i Larvik sentrum.
(Våren/sommeren 1978.
Like etter at vi flytta dit, fra Østre Halsen.
Pia hadde nettopp lært seg å sykle.
Og derfor sa vel min mor, at jeg skulle passe på henne, det første tida der.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På første halvdel av 80-tallet, så var jeg også en del i Larvik.
På helge/ferie-besøk hos min mor eller min kamerat Frode Kølner, (og de).
Og en gang, (et stykke ut på 80-tallet).
Så husker jeg, at Frode Kølner skrøyt fælt, av det nye ‘Mars-biblioteket’.
(Det som har brent nå).
Så han er kanskje litt vanskelig å trøste nå.
For han var veldig glad i det biblioteket, (som da var nytt), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at en gang, på slutten av 70-tallet.
Da Pia og jeg, var på biblioteket i Storgata.
For å spille sjakk, (som vår morfar Johannes hadde lært oss), og lese tegneserier.
Så skulle vi gå.
Og Pia stod borte ved utgangsdøra.
(Fordi at hu ville hjem og spise middag muligens.
Noe sånt).
Og så gikk jeg ut.
Og da stod det noen gutter der, (i trappeoppgangen), som blåste noe pulver, oppi nesa på meg.
Og jeg begynte å blø neseblod.
Og en bibliotek-dame dro meg med, inn på doen der, og fikk tørket bort blodet, og fikk meg til å stappe noe papir i nesa.
(Noe sånt).
Og etter det, så har jeg hatt store problemer med at jeg har blødd neseblod.
(Spesielt under oppveksten).
Så jeg lurer litt på, hvem disse guttene var.
Og om de liksom var styrt av noen.
Og om Pia var med på det.
Og hva dette pulveret egentlig var.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Eikedalen, (navnet på en politileder, som nevnes i artikkelen ovenfor).
Det var forresten naboene våre, (som vi delte et portrom med), i Jegersborggate.
Pia var ofte hos de.
Der lekte hu med Lillan, (en jente som var et par år yngre enn Pia), som var niese og barnebarn, av de to kvinnfolka, som bodde, i det nevnte nabohuset.
(Selv om disse ikke nevnte noe, om at de var, en ‘politi-slekt’.
For å si det sånn.
Men det var et par episoder, som jeg husker derfra.
Tanta til Lillan, ga Pia og meg en tyggis hver, fra Lillan sin tyggispakke, (Lillan huska ikke om hu hadde to eller fire tyggiser, mente tanta), en gang jeg ble dratt med på besøk hos de, (den eneste gangen jeg var der vel).
Og en annen gang, så var det en episode, med en fyllik, som ville prate med søstera si.
Men søstera hadde flytta derfra for mange år siden, (fortalte bestemora til Lillan, til min mor).
Men dette glemte fylliken, i fylla, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2013/08/mer-fra-facebook_9126.html
