https://www.aftenposten.no/okonomi/i/9plxE/Skyhoye-erstatningskrav-etter-uvaret-i-Koben
PS.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000127-info
Stikkord: Karen Ribsskog
-
Denne kafeen dukket opp i Drammen, det året jeg var utvekslingselev der, (skoleåret 1988/89), og ble raskt en av min lillesøster Pia, (som var byvanker), sine favorittkafeer. Jeg mener å huske, at hu til og med dro med vår ‘Son-fetter’ Ove dit, sommeren 1989, (eller om det var sommeren 1990). Noe sånt
PS.
Etter at Pia flytta til Oslo, sommeren 1991.
(Et par år etter meg).
Så husker jeg, at hu en gang klagde på, at det ikke var, så mange kafeer, (eller om hu sa kafeteriaer), i Oslo, (som i Drammen).
Men det er jo en del kafeer/kafeteriaer i Oslo og.
(Spesielt etter at ‘kaffebar-boomen’ begynte, på andre halvdel av 90-tallet).
Men de er kanskje ikke like hjemmekoslige, (eller like lette å finne).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min mor pleide ofte, å ta med min lillesøster Pia og meg, på handleturer, i Larvik sentrum, på 70-tallet.
Og da dro hun som regel innom en kafeteria.
(Enten den ved siden av Thorfinns, den over Narvesen, den på Domus, eller den på Albert Bøe).
Og da var det ingen som hadde hørt om kaffebarer.
Men disse kafeteriaene solgte rekesmørbrød, karbonadesmørbrød, brus, saft, napoleons-kake, osv., osv.
Så det var ikke sånn, at de bare solgte kaffe, (eller ‘jåle-kaffe’), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den kafeteriaen til Albert Bøe, (eller om det skrives Albert Böe), i Larvik, var forresten ikke det helt store, (sånn som jeg husker det).
(Albert Böe var et varemagasin, (nesten som Glassmagasinet), som lå noen meter fra torget, i Larvik.
Og Albert Bøe sin datter, er den kjente langrennsløper Anette Bøe).
Min mor snudde vel nærmest, i døra der, (sånn som jeg husker det).
Så det var vel ikke sånn, at vi pleide å spise der.
(Selv om vi visste hvor det var).
Og denne kafeen var litt ‘snodig’/’russisk’/’Kafka-aktig’ plassert.
(Må man vel si).
Man måtte gå inn en dør, innerst i varemagasinet.
Og så opp en bortgjemt/grå trappeoppgang, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min mors foreldre, hadde visst hytte i Nittedal, (hvor min morfar jobba som kontorsjef, før han ble rådmann i Hadsel)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.Det er visst Kjelsåsspeiderne, som eier denne hytta, i våre dager:
PS 3.
Her har muligens min mor bodd, (i ferier), da hu var liten:
PS 4.Det står ikke noe om min mormor i gammel grunnbok:
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.Det med Pusi.
(Som jeg skrev om, i Facebook-meldingen, i PS 2).
Det har jeg vel blogget om, at også kan ha vært, på en annen måte.
For det at Pusi forsvant, (da jeg måtte passe Susi også).
Det var jula 1980.
Og Pia flytta til min fars nye familie, (som nesten var mine naboer på Bergeråsen), våren 1982.
(Cirka halvannet år, etter at Pusi forsvant).
For jeg husker at det også var, en annen katt, på Bergeråsen, som ligna på Pusi.
(Men denne katten var ikke en ren-raset norsk skogkatt, (for å si det sånn).
Så den hadde litt kortere pels osv., enn Pusi.
Men fargene var de samme.
Det var svart pels, med hvitt, på ansikt/hals/mage, og muligens hvite ‘strømper’/poter vel.
Noe sånt).
Og det kan ha vært den katten, som min fetter Tommy fant, nedafor bussholdeplassen, (i retning Svelvik/Drammen), ved gamlehjemmet.
For det som skjedde, da Pia flytta til Haldis og dem, (i Havnehagen), våren/sommeren 1982.
Det var at Pia også fikk sin egen katt.
(I tillegg til at Christell, (som Pia delte soverom/seng med i Havnehagen), hadde katten Susi).
Og det var ikke en kattunge, som Pia da fikk.
(For å si det sånn).
Men det var en gammel, stygg/svær og medtatt katt.
Med de samme fargene vel, (på pelsen), som Pusi.
Så det kan ha vært sånn, at min far og Pia forstod, at dette var Pusi, (som hadde bodd ute, i halvannet år, og Strømm ligger lenger nord enn Halsen, (hvor Pusi ble født), så Pusi ville nok da, ha hatt, noen tøffe vintre, for å si det sånn).
Men så ville de ikke si dette, (om Pusi), til meg.
(De ville kanskje straffe meg, (eller noe lignende).
Noe sånt).
Og Pusi var kanskje så såret/fornærmet på meg.
At den ikke ville bo hos meg lenger.
(Siden at jeg hadde gitt ‘julegave-fiskepudding’ til Susi først.
Siden at Susi liksom var gjest, (i Hellinga 7B), den jula, da.
Og før jeg da rakk å vise Pusi, at jeg/vi også hadde kjøpt, en enda større pakke ‘julegave-fiskepudding’, til den.
Så hadde Pusi blitt vill/’ødelagt’, og trakk mot utgangsdøra, (den pilte mot døra vel, og var lavere enn vanlig liksom).
Og jeg kunne jo ikke prate med Pusi.
Så hva Pusi tenkte, det visste jeg ikke.
Så jeg bare slapp ut Pusi.
Selv om jeg også har tenkt, at kanskje Pusi hadde blitt ‘normal’ igjen, hvis jeg hadde visst den, dens fiskepudding, (istedet for å åpne døra for katten).
Hm.
Men det var kanskje sånn, at jeg ikke ville forstyrre Susi, (som var ny i leiligheten), for mye.
Så jeg ville la den katten, få matro.
Og derfor ville jeg ikke åpne kjøleskapet.
For jeg var redd for at Susi, (som var halvgal/vill, etter å ha ligget bak Haldis sitt kjøleskap, i flere dager, som kattunge), ville bli redd/sky.
Og jeg tok jo mitt ansvar, når det gjaldt å passe Susi også, på alvor.
Selv om jeg bare var ti år gammel, (denne julen).
For å si det sånn).
Og den ‘Utslitt-Pusi’, (som jeg ikke tørr å si hundre prosent sikkert at var svart/hvit, jeg lurer litt på om den kan ha vært grå/hvit, (som Roger Stenberg og dem sin katt Truls)).
Den ‘Utslitt-Pusi’ forsvant, en gang, (sommeren 1982 eller sommeren 1983), på Tagtvedt, (hvor min mor da bodde).
For den gikk ut verandadøra.
Og jeg trodde at den katten var veldig treg.
Så jeg stressa ikke, da jeg skulle gå etter den.
Men da var den borte.
Og det var jo Pia sin katt.
Så jeg ble litt sur da min mor og Pia ville, at _jeg_ skulle løpe etter den katten.
Men hvis det var Pusi, (etter å ha bodd ute i halvannet år, i Strømm), så ville den nok klare, å gjemme seg for meg.
Men jeg trodde at det bare var en gammel og treg katt.
(Det var vel det min far sa, om den katten.
Noe sånt).
Men den klarte å gjemme seg/forsvinne, på under et minutt, (eller noe lignende).
Men da havnet den jo lenger sør igjen.
(I Larvik.
Hvor det nok var litt varmere klima, enn i Strømm).
Og jeg sa fra til en kjent ‘katte-dame’, (vår tidligere nabo, i Jegersborggate, i Larvik), fru Landhjem, om dette.
Og hu starta da en slags leteaksjon, etter katten.
(På Tagtvedt osv.).
Men ingen klarte å finne den.
(Såvidt meg bekjent).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Da Pusi bare var noen uker gammel.
Så reddet jeg livet dens.
Den stod på en slags liten fjellhylle, bakerst i hagen vår, i Mellomhagen.
Og jeg ble sendt ut, for å lete etter katten.
Og den stod og mjauet.
Den var helt hjelpeløs, (den kom hverken opp eller ned, fra fjellhylla, (som egentlig ikke var så høy)).
(Min stefar Arne Thomassen, hadde kjørt avgårde med bilen, tidligere denne dagen.
Og det er mulig at han satt katten, på fjellhylla, (som del av noe slags tull/tøys).
For den katten var vel for ung, til å være utendørs alene, på den tida.
Noe sånt).
Pusi var kanskje redd/kald, for det begynte å bli mørkt.
Og det var egentlig mest Pia sin katt, de første dagene/ukene.
(Jeg synes kanskje, at det ikke var så tøft, med kattunge.
Og den katten ble jo født, i kjelleren, til naboen.
Og jeg var uvenn, med denne naboen, sine tre sønner.
For å si det sånn.
Så jeg var nok litt ambivalent, når det gjaldt katten, da.
Vi hadde tidligere hatt to hunder, (Cora og Rex), men katt hadde vi ikke hatt før.
Og hverken Cora eller Rex pleide jeg å kjæle så mye med.
Da Cora levde, så ble Pia og jeg alltid dratt med ut for å leke, av Jorunn Eide, (da vi bodde i Storgata (nå: Halsegata), på Østre Halsen).
Og Rex var en vilter/distre/udressert fuglehund, (engelsk setter), som en gang beit av øret, på min teddybjørn Bamse Brakar, (som jeg vel fikk, i dåpsgave, av baronesse Magna ‘Meme’ Adeler f. Gjedde Nyholm, som var min danske oldemor, sin lillesøster)).
Men etter at jeg reddet den.
Så ble det mer min katt, da.
Og den trodde visst at jeg var moren dens.
For den pleide å sutte, på min pyjamas-skjorte.
Mens den malte.
Og den trykket også potene, mot min pyjamas-skjorte.
Mens den malte.
Og den trykket ut klørne sakte, på fram-potene, (på et slags rytmisk vis, sånn at den gjorde dette, annenhver gang, med hver fram-pote), mens den suttet på min pyjamas-skjorte og malte.
(For å si det sånn).
Men da jeg flytta til min far, (fra min mor), høsten 1979.
Så fikk jeg ikke med Pusi, (kranglinga var om jeg skulle få med en Apache-sykkel, som jeg hadde fått av bestefar Johannes, noen måneder/år tidligere).
Men noen måneder seinere.
Så bodde mora mi på Stenseth Terrasse, (utafor Drammen).
Og der var jeg på helgebesøk, kanskje en gang i måneden.
Og min mor, Arne Thomassen, Pia, (og Axel).
De ropte til hverandre, (i sin terrasse-blokk-leilighet), på ‘nordlending-vis’.
(Min mor var delvis oppvokst i Vesterålen, (i Nord-Norge).
Noe også hennes samboer/partner Arne Thomassen var).
Og sånn var det ikke i min fars foreldre sitt hus, (hvor jeg spiste middag hver dag etter skolen), på Sand.
(Der måtte man være samlet og fattet/rolig, osv.
For å si det sånn.
Der kunne man ikke være ‘nordlending’, (uten å bli upopulær).
Tørr jeg nesten å påstå).
Så jeg tenkte, at Pusi led, under all denne ‘nordlending-skrikinga’, (i Stenseth Terrasse).
Så jeg tok da med Pusi, til Bergeråsen, (når min far henta meg).
Og så hadde vi Pusi annenhver gang, (min mor og jeg), i noen måneder.
Og da skjedde det, at noen av min mor/Pia sin naboer, (på Stenseth Terrasse), ‘kidnappet’ Pusi.
Så etter det, så ville jeg ikke, at Pusi skulle bo, hos min mor lenger.
For de lot noen naboer, ta over katten.
Men man kunne kanskje ha skrevet bok, om den katten.
For den flyttet rimelig ofte, (mens den bodde hos min mor, og jeg tok den jo også med til min far).
Og den katten, var også en del med, på helgebesøk, (til Jegersborggate osv., hvor min mor flytta tilbake, etter å ha bodd, et snaut år vel, på Stenseth Terrasse, i/ved Solbergelva).
Og da sa fru Landhjem, (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1980 kanskje).
At Pusi hadde dansa, øverst i ‘Politi-bakken’, (som lå mellom vårt hus og butikken til fru Landhjem).
(Noe jeg også så.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om ‘Utslitt-Pusi’:
https://johncons-blogg.net/2009/04/tegneserie-fra-larvik-fra-ca-1984-85-in.html
PS 7.
Pusi, (og de andre kattene, som jeg hadde seinere, nemlig Pusi 2, Taiger og Kitty).
De var ikke inne-katter.
Men de var heller ikke villkatter.
De fikk lov til å gå ut.
Det markerte de, ved å gå bort til verandadøra, (for eksempel). og sitte og vente der, (mens de mjaua, på en skjærende/gjennomtrengende/tiggende måte).
Men da var det meninga, at de skulle komme inn, når man ropte på de.
Og noen ganger, så kom ikke kattene, når man ropte på de.
Og etterhvert, så ble det jo mer og mer trist, (ettersom fler og fler katter forsvant).
Så derfor, så ble det nesten som en besettelse for meg, å passe på, de siste kattene, (som Taiger og Kitty, (og ‘Utslitt-Pusi’)), når jeg var på ferie-besøk, i Larvik, Stavern eller Nevlunghavn.
(Jeg hadde en gang med en katt, til en campingplass, i Stavern, husker jeg.
Og jeg var også leder for søskenbarn-flokken, (Ove og Heidi og de, fra Follo).
Og så skulle jeg passe på katten samtidig, på campingplassen.
Samtidig med at jeg skulle aktivere/lede mine yngre søskenbarn, (og Pia var muligens også med).
Og da ble det litt for mye for meg.
Så jeg prøvde å binde Taiger, (eller om det var Kitty), i et tau.
Men da fikk jeg kjeft, av onkel Runar.
For han mente, (på sin vanlige ‘rabiate’ måte), at katta, da nesten ble kvalt, (for katta hadde ikke noe halsbånd, kun en snor, rundt halsen).
(Jeg improviserte litt.
I alt maset/kaoset.
Men dette var Ove og Heidi og de også med på.
De var enige med meg, angående at katta, ville klare seg greit, (med det improviserte halsbåndet).
For vi trodde ikke, at katta, var så dum, at den ville begynne stange/rykke, (i båndet), sånn at snora stramma seg, om halsen på den.
Katta var rolig.
Og den ville vel slutte å stramme, i løkka, når den merket, at båndet strammet.
For å si det sånn.
Men det var også det, at løkka jo også, kunne bli for stor.
Sånn at katta da fikk huet ut av halsbåndet, (og så kunne stikke av).
Men jeg ble litt sliten, av å både passe på katta og mine yngre søskenbarn.
Så jeg trengte litt fred, fra katta, da.
For å si det sånn.
For den hadde aldri vært i Stavern før.
Så den ville muligens ha gått seg bort.
Hvis ingen passet på den, (for eksempel)).
Men om Runar dramatiserte, det veit jeg ikke.
For jeg gikk fra katten, (som nok forstod, at det var meninga, at den ikke skulle stikke av).
Mens jeg organiserte/aktiverte/passa på, mine yngre ‘Olsenbanden-søskenbarn’, da.
(For å si det sånn).
Og en sommer, i Nevlunghavn, (i 1984 vel), så gjorde jeg nesten ikke annet, enn å passe på Kitty, (som gikk løs i hagen til min mors foreldre), husker jeg.
For den var jo ikke kjent, i Nevlunghavn.
(Den var jo fra Bergeråsen.
For å si det sånn).
Så jeg måtte passe på den katta, hele tida, i hagen til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.
For bestemor Ågot, (på Sand), hu klarte ikke, å passe på Kitty.
For den begynte bare å mjaue konstant, mens fattern, Haldis, Christell, Jan og jeg, var på Gol, (Pers hotell), påsken 1982, (kan det vel kanskje ha vært).
(Eller om det var i pinsen).
Så det funka så dårlig, at etter det, så kunne jeg ikke be bestemor Ågot, om å passe på katta igjen.
(For min far ringte Ågot fra Gol, (muligens fordi at jeg ville det).
Og da måtte jeg snakke med Ågot, (sa min far), siden at det gikk så dårlig, når hu passa på katta.
Og da hørte jeg, at Kitty, mjaua konstant, i bakgrunnen, (den savnet muligens meg), mens jeg snakka, i telefonen).
Så etter at Kitty også døde.
Så fant jeg ut, at det ikke var noe vits, å ha fler katter, (selv om min far prøvde å prakke på meg fler, (dette var snakk om Susi sine kattunger, for hu fikk opptil flere kull i året)).
For det var så tungt/trist, når kattene ble borte/døde.
Og man kan kanskje da si, om bestemor Ågot, at hu ikke engang, klarte å passe på en katt.
Selv om det kanskje kan ha vært sånn, at det bare var Kitty, som hu ikke gikk overens med.
(For å si det sånn).
Og Ågot var jo flink til å vaske, og lage mat, osv.
Så det var jo sånn, at hu var jo en kjempeflink husmor, (som hadde vært tjenestepike hos Jebsen osv.).
(For å ikke bare skrive negativt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var forresten sånn.
At etter at jeg tok med Pusi til Bergeråsen, (fra Stenseth Terrasse).
(Det var vel på slutten av 1979/begynnelsen av 1980.
Noe sånt).
Så var det sånn, at jeg lånte, en bok, om katter, på biblioteket, (på Strømm gamlehjem).
Og i den boka, så stod det, at man også skulle kalle katten, for: ‘Elektra’, (eller noe lignende).
(I tillegg til et norsk/vanlig navn, da.
Noe sånt).
Så det var kanskje litt spesielt.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/480efd9f0da80f67e917e47b9af76b0f?page=17&searchText=katter
PS 10.
Det er mulig, at ‘Utslitt-Pusi’ lukta, at den var nærme Halsen, (sitt fødested).
Da den rømte, fra Tagtvedt, (i 1982 eller 1983).
Og på et seinere besøk, fra min lillesøster Pia og meg, (hos vår mor på Tagtvedt).
Så sa min mor, at hu trodde, at min søster, hadde falt i Lågen, den dagen, som hu rømte, til Berger/Haldis Humblen, (våren/sommeren 1982).
Og det kan ha vært sånn, at ‘Utslitt-Pusi’, kan ha prøvd, å svømme over Lågen, (for å komme seg, til Halsen).
(Noen måneder seinere).
Og at den så muligens kan ha druknet.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Når det gjelder de fire kattene mine.
Så var Pusi født på Halsen.
Og Pusi 2, Taiger og Kitty, var alle født på Bergeråsen, (og var kattunger av Susi).
Pusi var det min mor som døpte, (sånn som jeg husker det).
Og Pusi 2-navnet var det jeg som fant på, (den kattungen hadde samme pels-farger, som Pusi).
Taiger, (skrives egentlig ‘Tiger’ men uttales på amerikansk/engelsk), var det min fars stesønn Jan Snoghøj som døpte, (hvis jeg har forstått det riktig).
Og Kitty var det min fars stedatter Christell som døpte, (noen timer/dager før min far tok den med opp til meg i Leirfaret 4B, som litt for ung kattunge), hvis jeg har forstått det riktig.
For Christell ble så lei seg, når min far, skylte ned kattungene, (til Susi), i do.
Så Christell ville ‘alltid’, at jeg, skulle ha en ny kattunge.
(Hvis min forrige katt nettopp hadde dødd/blitt borte.
For å si det sånn).
For å prøve å redde livet, til flest mulig kattunger, da.
(Noe sånt).
Men etter å ha hatt fire katter, så orka jeg ikke mer.
For det var så trist/tungt, (jeg ble jo tvunget til å bo alene, så kattene ble liksom, mitt eneste selskap, i mange år, på 80-tallet), når kattene døde.
Og å finne noen som kunne passe kattene, når jeg skulle bort, i helger/ferier, var vanskelig.
Så det å ha katt, ødela litt, i ferier.
(Jeg fikk for eksempel ingen særlig kontakt, med min morfar Johannes, sommeren 1984, (året før han døde).
For jeg måtte helt tida passe på Kitty, i hagen til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, (i Nevlunghavn).
Så alt var liksom om Kitty, (den ferien), for meg.
(For jeg var så lei av, at kattene mine forsvant).
Så det var muligens grunnen til, at jeg ikke prata noe særlig, med min morfar, (som jeg da ikke hadde prata noe særlig med, siden midten/slutten, av 70-tallet).
For å si det sånn.
Og min morfar døde, våren 1985, (var det vel), i Spania.
Så jeg så ikke min morfar noe mer, etter den nevnte ‘Kitty-ferien’, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Mer om ‘Utslitt-Pusi’:
PS 13.Det som skjedde, da Pusi 2 døde, (rett etter at jeg fikk den, som kattunge).
(Dette var i Leirfaret 4B.
Hvor jeg/vi flytta, (jeg var ti år gammel), våren 1981).
Det var, at min far, ville at jeg skulle bli med han, (i bilen), bort til Sand, (hvor vi hadde slekts-fabrikk).
Og da sa jeg, at jeg måtte vel ta med katten, (for den var fortsatt veldig ung).
Men min far sa da, at Pusi 2 sine søsken, (fra samme kull), gikk rundt huset til Haldis, (min fars samboer, i Havnehagen 32), hele tida.
Så det måtte Pusi 2 også klare, (oppe hos meg, i Leirfaret 4B), mente min far.
Men da vi kom tilbake om kvelden.
Så var det ikke spor, etter Pusi 2.
Og den kom aldri tilbake.
Og jeg fikk da istedet en bror, av Pusi 2, (disse kattungene var fra samme kull), som het Taiger/Tiger.
Men Tiger og de, hadde jo sin mor Susi, til å passe på seg, (nede hos Haldis).
Så det var kanskje derfor, at de ikke ble borte.
Og dette var vel: ‘Huskatter’.
Og Haldis og de, hadde et eget hus/bygg.
(Nemlig Havnehagen 32).
Men Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde, fra 1981 til 1989), det var ikke et eget bygg.
Bygget ble delt med naboene i Leirfaret 4A, (et eldre ektepar).
Så Pusi 2 kan kanskje ha misforstått.
Og trodd at den var huskatt, både for Leirfaret 4A og Leirfaret 4B.
Og så kanskje ha prøvd, å gå inn, hos naboen.
(For det siste jeg så av den, var vel, at den dreiv og krabba, under huset.
Hvor min far forresten, på et eller annet tidspunkt, ba meg om, å hive den brukte kattesanda, til denne katten, (eller om det var snakk om Tiger/Kitty sin kattesand)).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min tremenning Christina Malene Ribsskog Moestue ligner litt på min mor, (må man vel si)
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=109500969537115&set=a.109492606204618&type=3&theater
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2019/02/mer-om-min-mor-karen-som-dde-i-1999.html
PS 2.
Mer om min tremenning Christina Malene Ribsskog Moestue:
https://www.myheritage.no/person-1000362_67419522_67419522/christina-malene-moestue-fodt-ribsskog
PS 3.
Hennes yngste søster Samasati Margrete ‘Sammi’ Ribsskog, ligner også på min mor, (må man vel si):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153561850716513&set=a.449930581512&type=3&theater
PS 4.
Det mørke håret, har mine tremenninger Christina Malene Ribsskog Moestue og Samasati Margrete Ribsskog etter vår oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, (som hadde en far fra Oppdal og en mor fra Romerike/Fladeby), tørr jeg nesten si:
https://johncons-blogg.net/2010/06/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-min.html
PS 5.
Jeg blogget om, for noen år tilbake, at noen, (det var vel Enebakk historielag), fant en slags ‘ark’, (i Enebakk), for en del år siden.
Og det kan jo ha vært sånn, (tenker jeg), at indianerne dro over, (muligens sammen med vikingene), fra Amerika.
Og så endte de opp, i Fladeby.
Men det er vel for usannsynlig, (må man vel si).
Selv om jeg også har lurt litt på engelske bynavn, som Wigan.
Det høres jo nesten ut, som det indianske Wigwam, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min mor Karen, hennes lillebror Martin og deres far Johannes.
De har/hadde også mørkt hår, (etter Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), forresten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mine tremenninger Christina Malene Ribsskog Moestue og Samasati Margrete Ribsskog, har en søster til, som heter Birgitte Ribsskog, og hu er visst gift/samboer/partner med en inder, (noe som kanskje er en vittighet rundt dette med indianere):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152318831437848&set=ecnf.591182847&type=3&theater
PS 8.
Min tremenning Birgitte Ribsskog er visst et kapittel for seg.
Blant annet så bor hu i Brighton, hvor jeg var mye, (på språkreiser og ferier), på 80/90-tallet.
Men hennes avdøde far, (Ola Øyvin Ribsskog, som jeg ringte fra Liverpool, da jeg prøvde å spore opp min fadder, (hans kusine), Anna/Annikken Holmsen, for noen år tilbake), har forresten jobbet med språkreiser, (til Amerika osv.).
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
De norrøne på Grønland, forsvant jo sporløst, for en del hundre år siden.
De kan kanskje ha dratt til Amerika, (siden at det ble kaldere).
Og så har de kanskje inngått en avtale med indianerne.
For min yngre fetter Ove sa at jeg var Manitou, (av en eller annen grunn), rundt midten av 80-tallet, (husker jeg).
Og ‘tou’ kan bety et sted man drar båter, (som i Svelvikstrømmen).
Så indianerne kan ha dratt til Norge for å plage Manitou, (som de norske vikingene kanskje skremte med, i begynnelsen).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Min tremenninger sin farfar Øivin Ribsskog, (min morfars storebror), var forresten lensmann, i Aurskog, (før og etter krigen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var forresten sånn.
At den første gangen, som jeg dro, på språkreise, til Brighton.
(Med STS, sommeren 1985).
Så bodde jeg først, hos en familie, med britisk far og indisk mor.
(Språkreisen varte i tre uker, og jeg måtte bytte vertsfamilie, (de ville splitte opp meg og en svenske ved navn Fredrik Axelsson, som vertsfamilien mente, at hadde dårlig innflytelse på meg), etter snaue to uker).
Så det var kanskje litt spesielt.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var forresten sånn, at på 80-tallet, så var det mote, med tennis-sokker.
Og de kuleste tennis-sokkene, (hvite med sorte striper), hadde min stesøster Christell og dem.
(Uten at jeg vet, hvor hu hadde fått de fra.
For vanligvis så hadde tennis-sokkene blå og røde striper.
For å si det sånn).
Christell og dem låste aldri.
Så jeg var noen ganger der, (og så etter godteri osv.), når jeg skulka skolen, (noe jeg gjorde, kanskje et par ganger i måneden).
Det var liksom krig, mellom min far og dem og meg.
(For å si det sånn).
Og de sokkene, (som jeg hadde rappa av Christell og dem), forsvant, hos den første vertsfamilien.
Så jeg gikk tilbake dit.
(Både den første og andre vertsfamilien, bodde i indre by, i Brighton.
For å si det sånn).
Og så spurte om jeg kunne få tilbake de de sokkene.
Og da var det sånn, at hu indiske vertsfamilie-mora sin lillesøster, (var det vel muligens), åpna døra.
(Hvis ikke hu mora i familien, hadde blitt mer indisk.
For hu som åpna hadde på seg sjal og hadde rød prikk i panna.
Noe hu mora i familien ikke hadde, på den tida, som språkreisen begynte.
For å si det sånn).
Så det kan ha vært sånn, at den første vertsfamilien, skulle ha besøk, fra India.
Og så sa de til STS, at Frederik Axelsson og jeg, var så slemme/vanskelige.
(Noe sånt).
På grunn av noe med ferie-reiser osv., da.
(Det er mulig at søstra fra India, skulle låne leiligheten.
Og at de selv samtidig skulle låne søstra i India sin leilighet.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Sommeren etter.
Så dro Kenneth Sevland, (fra valgfag-klassen i sjakk/bordtennis), meg med, (sammen med to-tre andre Svelvik-folk), til Weymouth, (med EF-språkreiser).
Og da ble dette med tennis-sokker igjen et tema.
(Noe som kanskje kan ha vært noe slags ‘kveming’.
Rundt det med tennis-sokkene, (til Christell), i Brighton, sommeren før.
Tenker jeg nå).
Kona i vertsfamilien, (ei engelsk dame denne gangen).
Hu lurte på om vi hadde med eget vaskepulver, (muligens Bio-Tex), til tennis-sokkene våre.
For de forrige språkreise-guttene, fra Norge, som hadde vært hos de.
De hadde hatt med eget vaskepulver, for tennis-sokkene sine.
For tennis-sokkene skulle vaskes, sånn at de ikke falmet liksom.
(Og da sa vel jeg, til Kenneth Sevland, at de språkreise-elevene, måtte ha vært fra Bærum, (eller noe lignende), siden at de var så snobbete.
Noe sånt).
For jeg hadde aldri lagt merke til, at tennis-sokker, hadde blitt stygge, av å bli vaska, sammen med andre klær.
(Selv ikke når det gjaldt de kule, som jeg hadde rappa, av Christell og dem.
På en av mine ‘ekspedisjoner’, ned til de.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Den indisk-britiske vertsfamilien, i Brighton, sommeren 1985.
De hadde to unger, (en gutt og en jente), som var i grunnskole-alder vel.
Og de kan muligens ha vært, inne på rommet, til Fredrik Axelsson og meg, og tulla, når vi var på språk-skolene, osv.
For Fredrik Axelsson, (som var fra Gøteborg, og som var litt vant til å gå på byen osv. vel).
Han hadde fått tak i, to forskjellige miniatyr-flasker, med rom og sjokolade-likør, (var det vel).
(Noe sånt).
Og etter at vi måtte flytte, (til hver vår nye vertsfamilie).
Så fant jeg, de to flaskene, i kofferten min, (i et slags ‘ekstra-rom’, i lokket liksom).
Og det kan muligens ha vært ungene, til det britisk/indiske paret, som hadde tulla.
Mens Fredrik Axelsson og jeg, ikke var hjemme.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Og Fredrik Axelsson ringte meg etterhvert, hos den nye vertsfamilien.
(Var det vel).
Og han ville møte meg, i ‘Hutta-Heita’.
For han ville ha tilbake sine miniatyr-flasker, (som kosta kanskje ti kroner, per flaske, liksom).
Og jeg sa at det var greit.
Men det ble til at jeg droppa det.
For det virka litt skummelt.
For jeg hadde blitt angrepet, av tre engelske gutter/ungdommer, da jeg skulle spille fotball-kamp, med STS.
(Noen dager tidligere).
Og de hadde slått meg i hue, med bæreposer, som de hadde fotball-utstyr i.
Og fotball-støvlene lå underst, og med knottene ut.
Så de lobotomerte meg nesten.
For de fløy rundt meg, som ulver.
Og de slo meg hardt i hue, med ‘fotball-knott-posene’.
Gjentatte ganger.
Så jeg måtte rømme, inn i en innvandrerbutikk, (som tilfeldigvis lå der).
(På vei til fotball-kampen).
For de guttene reagerte på, (overhørte jeg), at min bærepose, (som jeg hadde gym/fotball-tøy i), var norsk.
(Det stod Hauk Sport, (i Drammen), vel.
Hvor jeg kanskje hadde kjøpt luftpistol-kuler.
Eller noe sånt.
Etter å ha fått Hobbex-katalogen, i posten, (og blitt dratt med til min klassekamerat Rune Bingen, som hadde lik luftpistol, av Kjetil Holshagen), borte hos min farmor, på Sand).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Og sommeren etter.
Så møtte jeg tilfeldigvis Fredrik Axelsson, (og en av hans ‘heavy-kamerater’), på Madame Tussauds, i London.
(Jeg var på språkreise med EF, til Weymouth.
Og Fredrik Axelsson var også på en eller annen språkreise).
Og Fredrik Axelsson spurte om jeg hadde stjålet de miniatyr-flaskene.
Men jeg svarte ikke noe.
For jeg hadde jo ikke lagt de, oppi kofferten min.
(For det hadde jeg nok huska.
Hvis jeg hadde gjort.
For å si det sånn.
Og jeg pleide heller ikke å stjele, fra mine kamerater/jevnaldrende.
Det var heller sånn, at de stjal av meg, (som Tom-Ivar Myrberg som stjal et litt dyrt viskelær av meg, (som jeg hadde kjøpt da onkel Håkon og bestemor Ågot dro meg med til et supermarked i Sande), et av de første årene, på ungdomsskolen)).
Det må ha vært en av de britisk-indiske, (eller Fredrik Axelsson).
Og jeg droppa å møte Fredrik Axelsson, i ‘Hutta-Heita’.
For det virka litt skummelt/svett/klamt, (må jeg si).
Så jeg svarte ikke noe, da Fredrik Axelsson spurte meg, om dette.
(På Madame Tussauds, sommeren 1986).
Og da jeg kom hjem til Bergeråsen, (sommeren 1985).
Så drakk jeg opp de sprit-flaskene.
(Husker jeg).
For å dra til Sverige med to miniatyr-flasker, til ti kroner, per flaske.
Det ble litt drøyt, liksom.
Og jeg ønska vel ikke å ha noe mer med Fredrik Axelsson å gjøre heller.
For jeg regna vel med, at det var han, som hadde kødda, og lagt de miniatyr-flaskene, oppi kofferten min, (for å få meg opp i stry liksom).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Grunnen til at jeg visste, at Tom-Ivar Myrberg, hadde sjålet, det nevnte viskelæret, av meg.
Det var fordi, at på en klassetur, til Oslo, (og Zoologisk museum), i sjuende eller åttende klasse.
Så begynte plutselig Tom-Ivar Myrberg, (som satt ved siden av meg, (eller om det var foran meg), på bussen), å ‘sjonglere’, med det aktuelle viskelæret, (som da var litt slitt).
Og det viskelæret, hadde jeg tatt vare på, som et minne, fra den handleturen.
(Den handleturen til Sande, (som min farmor og onkel Håkon dro med ‘halve slekta’ på).
Som jeg skrev om i PS-et ovenfor).
Og også fordi at det viskelæret var litt kult/stilig/fint.
For det viskelæret var formet som en liten kortstokk.
Og det hadde et trykk, av et spar-ess, (var det vel), på forsiden, (og muligens også på baksiden).
(Noe sånt).
Sånn var det, med mange ting jeg eide, (på den tida).
For jeg samlet på ting, fra forskjellige utenlandsreiser og Oslo-turer, (som det var mange av, siden at min far leverte køyesenger/vannsenger), osv., osv.
(Og det viskelæret, var kanskje, en av de ‘dummeste’ tingene, som jeg sparte på, da.
Så det hadde jeg ikke merka, (før jeg så at Tom-Ivar Myrberg sjonglerte med det), at hadde blitt borte.
For det var sånn, at jeg hadde to rom, i min fars leilighet, (min far hadde flytta til Haldis Humblen), i Leirfaret.
Og disse ‘spare-tingene’ hadde jeg på det første rommet mitt.
Mens det var sånn, at jeg gjorde lekser osv., (og sov), på det andre rommet, (for å si det sånn).
Ihvertfall etterhvert, (fra mens jeg gikk på ungdomsskolen), da jeg fikk flytta en skrivebord-plate, fra det første til det andre rommet).
Og da, (utafor Zoologisk museum), så kjefta jeg, på Tom-Ivar Myrberg, (husker jeg).
Siden at han hadde rappa viskelæret mitt.
For det er en ting, å herme etter de andre gutta i klassen, og rappe sjokolade, i butikker, (i Svelvik).
(Noe som liksom var en ‘Berger-ting’, og da måtte jeg nesten bli med på det, (syntes jeg), for å liksom markere, at jeg ikke var fra Larvik, (hvor jeg hadde bodd, i mange år, (hos min mor), under oppveksten)).
Men å rappe fra kamerater, det blir noe annet igjen.
(Vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Suzanne Brandvik Ribsskog er barnebarn av min mors tremenning Bjørn Ribsskog, som begynte med Ribsskog-slektsforskning, noen år etter at min mor døde, (på slutten av 90-tallet). Fra Bergens Tidende 30. oktober 2018
PS.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1501774-info
PS 2.
Jeg mener forresten å huske, at det var sånn.
At min oldefar Johan Martin Ribsskog.
Og hu Suzanne sin tippoldefar Adolf Meier Ribsskog.
De var tvillinger.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og han Adolf ble ordfører, i Steinkjer, (var det vel).
Mens min oldefar Johan, var i herredsstyret osv., (var det vel), i Skedsmo.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Sommeren 1978 så var var min mor Karen, min stefar Arne Thomassen og lillesøster Pia, på sommerferie, i Danmark. Og vi dro innom en galoppbane den siste dagen. Og jeg fikk fem kroner, (min stefar skyldte meg noen penger, som han hadde ranet fra meg, etter at jeg hadde vært på feriebesøk hos min far), som jeg spilte på en hest, (kusken het Olsen, som min far), og jeg vant cirka 30 danske kroner. Men var det da kriminelt, lurer jeg nå
https://www.nettavisen.no/nyheter/utenlandske-pengespill-kan-bli-blokkert-i-norge/3423409996.html
PS.
Man må vel si, at danske galoppbaner, blir et slags utenlandsk pengespill, (for nordmenn).
Så galoppbaner i Danmark, er det tydeligvis ikke lov å dra til, for nordmenn.
Eller er det lov, hvis man som nordmann er i Danmark?
Det var også sånn, at EF språkreiser, dro meg med, på greyhound-veddeløp.
I Weymouth, sommeren 1987.
(Husker jeg).
Så det virker som at det er lov, med utenlandske pengespill, når man er i utlandet.
(For å si det sånn).
Men hvis man spiller på nettet.
Er man da i Norge?
Serveren står kanskje i USA eller i Japan.
(For å ta noen eksempler).
Og firmaet er kanskje registrert i Danmark, (eller et hvilket som helst annet land).
Så her kan man si, at dette blir det samme, som å gå på galoppbane, i Danmark.
Men så snur man på flisa, (innen norske myndigheter).
Og så sier de visst heller.
At nettet liksom er i Norge.
Og at det derfor er forbudt, (siden at Norsk Tipping har enerett på pengespill i Norge).
(For å si det sånn).
Så her bruker man visst, en ‘trangsynt’/restriktiv tankegang.
Istedet for å være objektive/liberale.
(Må man vel si).
For når de vil ha det til, at spill på nettet, alltid er noe i Norge.
(Som det kan virke som.
At politikerne/styresmaktene mener).
Så vrir og vrenger myndighetene på det.
(Vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har tidligere blogget om, at staten, burde selge seg ut, av Norsk Tipping.
(Staten eier visst alle aksjene i Norsk Tipping.
Sånn som jeg husker det).
For det er staten sin oppgave, å _regulere_ pengespillene.
Og da får de en dobbeltrolle, (som man kan se i artikkelen ovenfor), når de også driver det eneste tillatte pengespill-firmaet, (Norsk Tipping).
Så man kan lure på hvorfor staten vil eie et pengespill-selskap.
Ser de på det som staten sin oppgave, å drive med pengespill?
Hm.
Og hvorfor lar de ikke andre firma slippe til.
De har rare særordninger, hvor idretten og kulturen osv., får penger, fra overskuddet, til Norsk Tipping.
Så disse, (innen masse-idretten og kultur-verdenen), de blir vel da, som vaktbikkjene, til Norsk Tipping.
Så det er kanskje skummelt å skrive om denne monopol-situasjonen.
Jeg vet at enkelte stater, i USA, har statslotteri.
(Har jeg sett på om på Dagsrevyen, (eller noe lignende).
Når det har vært kjempestore premier).
Og disse lotteriene blir noe lignende av Norsk Tipping.
(Må man vel si).
Men man vet, at USA også, har hatt forbud mot å drikke alkohol, osv.
Så USA har helt klart hatt en slags restriktiv/moralistisk/religiøs/ikke liberal periode.
Så dette med de amerikanske delstatene sine statslotteri, kan kanskje være en overleving, fra den tida.
(Noe sånt).
Men det nevnes vel i en annen Nettavisen-artikkel, som stod på forsiden/landingssiden deres i dag, (https://www.nettavisen.no/okonomi/–tv3-viasat-4-max-og-fem-kan-forsvinne/3423615548.html), hva firmaer må gjøre, for å få lov til å drive med pengespill, i Norge.
(De må ha lisens).
Men Norge har da mange dyktige forretningsfolk, (som Rimi-Hagen, Reitan og Røkke).
Hvorfor har ikke noen av disse begynt med pengespill?
Mener staten at disse ikke klarer å drive et pengespill-firma, på en forsvarlig måte.
Når private klarer å drive matbutikker, osv.
Så klarer de vel å drive pengespill-firma og.
(Skulle man vel tro).
Så her later staten som at pengespill-bransjen, ikke er statlig, (ved å la Norsk Tipping være et aksjeselskap, som er heleiet av staten).
Og så nekter de tydeligvis, de som egentlig er private/ikke-statelige, å konkurrere mot Norsk Tipping.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg har også bodd noen måneder, i Trondheim.
Og der var det sånn.
At det eneste man kunne finne på.
Det var å ta en gratis-buss, til en liten by, i Sverige, (en del timer unna), hvor de ikke hadde pol/systembolag engang.
(Selv om jeg ikke rakk å prøve den buss-turen.
For å si det sånn).
Hvis man ikke ville ut og fly.
Noe som vel ikke er så laid-back lenger, (siden 11. september).
Men ‘naken-scanning’, osv.
(For å si det sånn).
Og man kunne også ta tog/buss til Oslo/Bergen.
Men det tok nesten en hel dag/natt.
(For å si det sånn).
Så vi som bor på Østlandet, vi vet ikke hvor fint vi har det.
Vi kan dra til København, Svinesund/Sverige og Kiel, osv.
Uten så veldig mye stress.
Men det kan ikke folk i midt-Norge/nord-Norge/vest-Norge alltid.
De kommer seg kanskje til en sånn liten by uten systembolag/vinmonopol.
Men da må de ofte kjøre lenge.
Så det er ikke sånn, at jeg er så glad i å spille, på nettet.
Det er mer sånn, at jeg ikke gidder.
(Må jeg si).
For det er ikke sånn at jeg kjeder meg, (jeg har mange rettighetsaker, osv.).
Men for folk som kjeder seg, så skjønner jeg, at de vil ha noe å finne på.
Og i Norge, så er det mange plasser, hvor det kanskje skjer lite.
Så det spille på nettet, er kanskje et slags fritidstilbud, som folk setter pris på, her og der.
(Hvis jeg skulle tippe).
Man kan vel muligens også spille på nettet, hos Norsk Tipping.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men det blir kanskje litt traust/kjedelig, i lengden, med bare et spillefirma.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Som jeg skrive i PS 2, så må man ha lisens, for å drive med pengespill i Norge.
Jeg vet ikke når denne lisens-ordningen oppstod.
Men Willoch/Høyre-regjeringen på 80-tallet gjorde jo Norge mer vestlig/liberalt.
Vi fikk lengre åpningstider i butikkene.
Og vi fikk lov til å høre på nærradio, osv.
Så kringkastingsmonopolet ble oppmyket/opphevet.
Så det var kanskje noe i den gata der.
(I forbindelse med at man gikk over fra monopol til lisens, når det gjaldt pengespill).
Man kan lure på hvorfor staten ønsker å eie Norsk Tipping.
Når de likevel har en kontroll-rolle gjennom Lotteritilsynet, (eller hva de heter i våre dager).
Og hvorfor har ingen andre firma søkt lisens.
Det er kjent, (mener jeg å huske), at Norsk Tipping kun betaler tilbake, cirka 50 prosent, av omsetningen, til spillerne.
Og det er mye mindre, enn i andre land.
Så det er kanskje grunnen til, at ingen utenlandske spillselskaper, har etabler seg, i Norge.
(Og fått lisens.
Fra norske myndigheter).
For da ville de kanskje måtte tilby, dårligere odds, enn konkurrentene, som opererer, fra utlandet.
Så da ville de kanskje fått dårlig rykte.
Noe Norsk Tipping vel får.
Men de lever visst godt med det.
Så det at man skal bruke så mye av tippe-pengene på sport og kultur, osv.
Det retter vel opp litt av ryktet til Norsk Tipping.
Norsk Tipping blir elsket av de som ikke tipper, (for de får fotballbaner og kunst-utstillinger).
Men de blir hatet av tipperne.
(For de raner halvparten av pengene deres.
For å si det sånn).
Så det må da være bedre, å gi støtte, til kunst og sport osv., over statsbudsjettet.
I stedet for dette.
Jeg vet ikke hva man skal kalle det.
En slags ‘bastard’, i økonomien.
(Noe sånt).
Her må det være noe rart, siden at ingen andre, (hverken av norske eller utenlandske firma), har søkt om/fått lisens, for å drive pengespill, i Norge.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg har jo jobba som tippeansvarlig, osv.
(På Rimi Bjørndal, Rimi Nylænde, (og Rimi Langhus)).
Så jeg vet at Norsk Tipping, (ihvertfall ikke rundt årtusenskiftet), tilbydde odds-tipping på enkeltkamper.
Det kan kanskje ikke Norsk Tipping gjøre.
For da ‘driter de seg vel ut’.
For siden at de har ‘russiske’ lisensvilkår.
Så betaler de kun tilbake cirka 50 prosent av omsetningen til tipperne.
Og derfor vil de nok ikke tilby odds-spill på enkeltkamper.
For da skinner det igjennom, hvor mye dårligere odds man får, hos Norsk Tipping.
For da kan spillerne sammenligne, med utenlandske spillfirma, på nettet, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det er visst fortsatt sånn, at det ikke er vanlig, å spille på enkeltkamper, hos Norsk Tipping:
PS 7.
Utenlandske spillselskaper, (som Betsson, Ladbrokes, osv.)
De selger nok mye mer enkeltspill, enn Norsk Tipping, (hvis jeg skulle tippe).
(Da jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004), så spilte jeg en del hos Ladbrokes osv., (etter å ha lest tips på VGD), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
Og da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Så spilte jeg en del, hos Ladbrokes og William Hill, osv.
På nettet.
Men da gikk det mest i velkomsttilbud.
Og så fantes det kanskje ti sånne spillselskaper.
Og så fikk jeg kanskje ti velkomsttilbud, da.
Og så vant jeg kanskje litt på det tilbudet.
Og så slutta jeg og spille hos det selskapet.
Og prøvde da heller et velkomsttilbud hos et annet spillselskap.
Før jeg ikke vant selv om det var velkomsttilbud.
Og jeg ble da litt lei av det.
Men det var uansett ikke så store beløp det var snakk om, (mens jeg spilte fra Leather Lane).
For å si det sånn.
Det var snakk om ti pund cirka vel, for hvert firma.
Og så fikk man da kanskje det dobbelte, å spille for.
(Som velkomstbonus, da).
Sånn at jeg vel gikk med et lite overskudd totalt.
Men man måtte jo fylle ut online registreingsskjema, hos alle selskapene.
Og man måtte jo også finne et spill som man hadde tro på.
Så det tok jo litt tid, alt i alt.
Så til slutt så mista jeg interessen litt, for sånne online spillselskaper.
For å si det sånn).
Så man kan kanskje si, at det er forbud, mot odds-spill, (mer eller mindre), på enkeltkamper, i Norge.
Så her er det muligens snakk om, å fortsette, på Willoch-regjeringen sin liberalisering/’vestliggjøring’, av det sosialistiske Norge.
Og så heller gjøre om fra ‘russiske’ lisensbetingelser.
Sånn at vi også får ‘normale’ pengespill, i Norge.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om min mor Karen, (som døde i 1999)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Grunnen til at min mor var deprimert.
Det var nok antagelig fordi, at hu mista foreldreretten, til sine tre barn, (min lillesøster Pia, min yngre halvbror Axel og meg).
Jeg flytta tilbake til min far, (og Svelvik), høsten 1979.
Og det syntes nok min mor, at bare var artig.
(Det var vel hennes forslag også.
Må man vel si.
Jeg har skrevet mer om dette i Min Bok).
For min mor hadde jo Pia og også en annen sønn, (som hu hadde fått med min stefar Arne Thomassen), nemlig Axel, (som ble født som en slags attpåklatt, året før jeg flytta tilbake til min far/Bergeråsen/Roksvold/Svelvik).
Men så rømte Pia til Haldis og faren min, (og Christell, Jan og Viggo), våren 1982, (var det vel).
Og så var det en rettssak i Larvik tingrett, våren/sommeren 1982.
Og min far fikk foreldreretten for Pia.
(For Pia sa at hu ville bo hos min far.
Eller, min far kommanderte meg, (av en eller annen grunn), til å stå på gangen, utafor rettsalen.
Så jeg vet ikke nøyaktig hva som ble sagt.
For å si det sånn).
Men før rettsaken, så gikk Pia, Christell og jeg rundt i Larvik sentrum.
Og på kafeteriaen i Domus-bygget, så så jeg tilfeldigvis min mor.
(For jeg gikk en del rundt for meg selv etterhvert, den dagen.
Jeg hadde jo bodd i Larvik sentrum, fra våren 1978 til høsten 1979.
Så jeg var godt kjent der.
For å si det sånn).
Og jeg sa til min mor, (jeg gikk bort til henne på impuls, må jeg si), at min søster Pia ville bo hos min far.
(For jeg ville vel forberede min mor litt på dette.
Noe sånt.
Siden jeg vel tenkte, at det kom til å bli tøft for min mor.
Uten Pia og Axel, (og meg).
For å si det sånn).
Og jeg sa til min mor, at vi skulle besøke henne, selv om min far fikk foreldreretten, (for Pia).
(Min far tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år, (våren 1980).
Så jeg var nok litt preget av dette, våren 1982.
Og jeg hadde først trodd, at Pia, (etter at hu rømte fra Tagtvedt til Bergeråsen), skulle bo oppe hos meg, i Leirfaret.
Men det ville hu visst ikke.
Det ble til at hu ble boende nede hos Haldis og min far og de.
Noe som vel ikke var så rart, siden at hu bare var 10-11 år gammel, (hu er født i desember 1971).
(Så hu ønsket nok, å bo, i samme hus, som noen voksne.
For å si det sånn.
For hu syntes antagelig at det virka tryggere, (hvis jeg skulle tippe).
Hvis ikke det var sånn, at Pia syntes, at det virka morsommere, å bo, nede hos Haldis, (sammen med sin stesøster Christell, som var på cirka samme alder).
Hva vet jeg).
Men for meg så ble det jo som å få et nytt slag i trynet, liksom.
Siden at jeg da hadde øynet et håp, (da Pia flytta til Bergeråsen), om å slippe å leve/bo, i ensomhet lenger, om kveldene og i helger/ferier, osv.
For å jeg var jo borte hos min farmor Ågot, etter skoletid, på hverdagene.
Men om kveldene/nettene.
Og i helger/ferier.
Så var jeg jo aleine, i min fars leilighet, på Bergeråsen.
Noe som var litt tøft, som 9-10-11-12-åring.
(For å si det sånn).
Og dette tæret litt på meg, (må jeg si).
Jeg vet ikke om min far og de var veldig overfladiske, og ikke tenkte på, at det kunne være som noe ‘vonbråten-greier’, å bo aleine, som barn.
Og det var også det, at ingen forklarte meg, hvorfor jeg ikke fikk lov til å bo, sammen med min far og dem, (nede hos Haldis).
Men det var kanskje sånn, at de mye var danske, liksom.
(Min fars samboer Haldis, (som eide huset de bodde i, i Havnehagen), hadde vært gift med en danske, (Søren Snoghøj), noen år tidligere.
Og de fikk to sønner, (som da ble halvt danske), nemlig Jan og Viggo).
Og så syntes de kanskje, at jeg var for norsk, da.
(Eller noe i den duren).
Det kan kanskje ha vært sånn, (min fars stesønn Viggo er født i Vædbek), at min mors onkel Anker og filletante Unse, (som også har bodd i Vædbek), styrte dette.
(Hva vet jeg).
Og jeg ringte min mor, (fra min farmor Ågot), noen dager etter rettsaken, (hvor min mor tapte foreldreretten for Pia).
Og så dro Pia og jeg, og besøkte min mor, (på Tagtvedt), et par uker etter rettsaken, (i Larvik tingrett), var det vel.
(Noe sånt).
Og min mor tapte også foreldreretten for min yngre halvbror Axel, (til Arne Thomassen, som da bodde sammen med Mette Holter i Oslo/Parkveien), på et eller annet tidspunkt, (på rundt den samme tida).
(Muligens i den samme rettsaken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det som skjedde på Berger/Roksvold/Svelvik, i forbindelse med, at min mor var meld savnet.
Det var at min farfar Øivind, (var det vel), fant en annonse om dette, i Aftenposten.
(Vi abonnerte ikke på Arbeiderbladet.
For å si det sånn.
Vi abonnerte på Svelviks Tidende/Svelvik-Nytt/Svelviksposten, DT/BB og Aftenposten.
Sånn som jeg husker det.
Borte på Roksvold/Sand).
Og min farfar sa vel, at det var min morfar Johannes, som hadde etterlyst min mor.
(Noe sånt).
Og så la jeg avisa, på et spesielt sted, i avis-kurven, (til min fars foreldre), da.
(Siden at det stod om min mor.
I den nevnte avisa).
Jeg gikk i sjuende klasse, skoleåret 1983/84.
Og jeg var kjent i Larvik.
Og i Svelvik.
Og litt kjent i Drammen.
Men København var jeg ikke kjent i.
(Vi var på ferie der, (vi hadde et telt, på en campingplass), med Arne Thomassen, sommeren 1978, var det vel muligens.
Og da var vi på Tivoli, Zoo og Kongens Have vel, (mener jeg å huske).
Men jeg bare fulgte bare etter min mor og Arne Thomassen, den sommerferie-uken, (var det vel), i København.
Sånn som jeg husker det).
Og i Oslo var jeg heller ikke særlig kjent.
Det var en episode, med en 500-lapp, på cirka den samme tida.
(I Larvik).
Jeg husker ikke om dette var før eller etter at min mor ble etterlyst.
Men det var muligens før.
Jeg fikk en 500-lapp av min far, før jeg skulle på helgebesøk til min mor, på Hestehavna/Tagtvedt, (i Larvik).
(Dette var en påske).
Og jeg pleide å få lommepenger av min far, når jeg skulle besøke min mor.
(Jeg gikk da rundt i ‘alle’ butikkene i Larvik sentrum.
Og kjøpte godteri og morosaker.
For å si det sånn).
Men denne påsken, (var det vel), så fikk jeg vel bare en 500-lapp.
Og min far hadde lovet min mor penger til mat.
(Var det vel).
Men han ga meg 500-lappen.
Og den skulle jeg bestemme over, (sånn som jeg forstod det).
Og min mor dro da med Pia, Axel og meg, til Domus sitt supermarked, på onsdag før påske, (var det kanskje).
(Eller om dette var i pinsen).
Og min mor kjøpte mye mat.
(Til henne selv, Axel, Pia og meg).
Og så måtte jeg betale, (viste det seg).
Og jeg ga kassamannen 500-lappen.
Og så ga kassamannen vekslepengene, (det var vel snakk om cirka 300 kroner kanskje), til min mor.
Selv om jeg rakte ut lanken.
Så jeg fikk ikke noe lommepenger.
Og min mor sa at hu måtte i banken, og ta ut penger.
(Da jeg lurte på det med Domus-vekslepengene.
Så hu hadde muligens brukt opp resten av pengene på røyk, osv.
Noe sånt).
Men det var påske, (eller om det var pinse), og banken var stengt i mange dager.
(Husker jeg).
Og jeg hadde vel tur-retur-billett, med toget.
(Hvis ikke det var sånn at min far henta meg).
Så det ble en stusselig påske/pinse, (uten lommepenger), husker jeg.
Men om dette var før eller etter min mors forsvinning.
Det husker jeg ikke nå.
(For å si det sånn).
Men det som skjedde.
Det var at min mor ‘plutselig’ dukka opp, (en gang i 1983), i stua til min farmor og farfar, (på Roksvold).
(Noe jeg har skrevet om i Min Bok, (og på bloggen), vel).
Og når hu dukka opp sånn, (på Sand).
(Jeg forstod ikke hvorfor min fars slekt, lot min mor ‘herje’ der.
Siden at det jo var sånn, at mine foreldre var skilt.
Noe det står om i avis-artikkelen i det første PS-et.
For å si det sånn).
Så var hu sånn ‘sjefete’.
(Selv om hu vel egentlig ikke hadde noe der å gjøre, (etter skilsmissen).
Må man vel nesten si).
En gang, noen år tidligere, (dette var en gang skoleåret 1979/80), som min mor dukket opp på Sand.
Så hadde hu bedt meg om å begynne å spille fotball på Berger IL.
(Bergerbanen lå et par kilometer unna.
Så det ble litt på grensen, for meg.
For jeg var jo ekstrahjelp/deltidshjelp på Strømm Trevare, jeg gikk på barne/ungdomsskole, og jeg hadde en egen leilighet, og jeg var med min far nokså ofte for å levere køyesenger/vannsenger, osv., osv.).
Og dette ble vel støttet av min far, (selv om han hadde en jobb-økt, nede på verkstedet, da min mor tok opp dette temaet, (om organisert fotballsparking), i stua på Roksvold).
Og da, (i 1983), så var min mor sjefete igjen, liksom.
(Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva det var, som hu begynte å ‘bable’ om).
Men da gikk jeg bort, til avis-kurven.
Og viste henne etterlysningen, (til min morfar Johannes), i Aftenposten.
Og da ble min mor litt mindre ‘hersje-aktig’.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
En av de første ukene/månedene, etter at jeg flytta tilbake til min far, (på Berger).
Så fortalte onkel Håkon (min fars nest yngste bror) meg.
(Håkon jobbet også på vår slekts-møbelfabrikk Strømm Trevare, på Roksvold/Sand).
I en pause fra arbeidet.
At min mors yngre søster Ellen, ofte hadde blitt etterlyst/savnet, på 60-tallet.
(Da hu gikk på forsøksgym, i Oslo).
Ellen hadde visst brukt mye narkotika, i Oslo, (sa Håkon).
Så det at min mor forsvant.
Det var ikke noe som jeg våknet så mye av, (må jeg innrømme).
Siden at det ofte hadde vært sånn, (i gamle dager), at bestefar Johannes måtte leite etter tante Ellen, i Slottsparken osv., (blant hippiene), i Oslo.
Og min farfar Øivind, fortalte meg en historie om dette, (en gang skoleåret 1979/80, var det vel antagelig).
Og det var sånn, at min morfar Johannes, hadde møtt en mann, i Oslo, (når min morfar leita etter tante Ellen).
Og så hadde han mannen spurt Johannes, om hva han dreiv med.
‘Jeg leiter etter dattera mi’, hadde Johannes sagt, (ifølge bestefar Øivind).
Og så spurte Johannes: ‘Og du da?’.
Og da svarte visst han gubben, (det kan kanskje ha vært Thorvald Stoltenberg, tenker jeg nå), at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.
(Noe sånt).
Så det at mora mi var etterlyst.
Det chatta vi om, (min farfar, min farmor, min far, onkel Håkon og jeg), på Roksvold.
Og vi kom vel til, at min mor hadde stikki av til København, (av en eller annen grunn).
Men der hadde hu jo slekt, (sin onkel Anker, sin tante Unse, sine fettere Steffen og Thomas, og Ingeborg sin ‘halv-fætter’ i Klampenborg Finn Erling Paulsen, (og også sin onkel Louis Heegaard, som vel da bodde på Odense slott, for han var amtmann på Fyn, på den tida).
Så vi trodde ikke at det var noe alvorlig, (med min mor Karen).
(Sånn som jeg husker det).
Men jeg tok vare på avisa, da.
(Selv om det muligens var sånn, at ikke alle, var ferdige, med å lese den avisa.
Men dette chattet jeg om, med min farmor og farfar, (husker jeg).
Om at jeg plasserte den avisa i aviskurven, (på et spesielt/bestemt sted), da.
(For å si det sånn).
Og da svarte de muligens ikke noe, (hverken min farmor eller min farfar).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da mora mi dukka opp, (på Sand), etter å ha vært etterlyst.
Det kan muligens ha vært den samme dagen, som mora mi dukka opp, på Svelvik ungdomsskole, (i mitt/vårt klasserom).
Og da banka hu på døra, (i en av norsk-lærerinne Næss sine timer), og sa: ‘Er dette første klasse ungdomsskolen?’.
Og mora mi hadde jo ikke foreldreretten, for meg.
(Mine foreldre var jo skilt.
Som det står om, i det øverste PS-et).
Så jeg lurte på, hva det var, som min mor dreiv med.
(For å si det sånn).
Så jeg gikk raskt, gjennom klasserommet, og dro med min mor, ut på gangen.
Og sa at hu ikke skulle tulle, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Og så dukka min mor kanskje også opp, på Sand/Roksvold, (cirka en halv mil sør for Svelvik), noen timer seinere, da.
(Etter at jeg hadde dukka opp der med skolebussen.
For å si det sånn).
Og etter jeg hadde prata med mora mi, ute på gangen, (på Svelvik ungdomsskole).
Så spurte min klassekamerat Irene Lippert, (fra Svelvik), om det var mora mi.
(Av en eller annen grunn.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det står også, (i Arbeiderbladet-artiklene ovenfor), at min mors navn, er Karen Elisabeth Ribsskog.
Men hu het Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.
Og hu kalte seg som regel bare Karen (Ribsskog).
Men hu brukte vel også noen ganger Karen Margrethe (Ribsskog).
Og hu brukte vel bare Karen Margrethe Elisabeth (Ribsskog), hvis det var noe veldig formelt.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og at hu brukte Elisabeth, men ikke Margrethe.
Det kan jeg ikke huske å ha sett/hørt noen gang tidligere.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min mors forsvinning, har jeg blogget om, flere ganger tidligere:
https://johncons-blogg.net/2009/08/her-ser-vi-det-som-nick-ewans-fant-at.html
PS 8.
‘Nick Ewans’ var slags ‘filur’, (må man vel si), som kontaktet meg per e-post.
(Mens jeg bodde i Leather Lane, i Liverpool.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og som jeg ikke egentlig veit hvem er.
Han sa vel at han var privat-detektiv.
(Noe sånt).
Men seinere, så har han presentert seg som skuespiller, på nettet.
(Mener jeg å huske).
Og denne ‘Nick Ewans’, hadde søkt, om min mor, min far og min morfar, i norske avisarkiver.
Og han sendte mailer, med norske avisartikler, om disse.
Blant annet om min mors forsvinning/etterlysning, i 1983.
Og om at min far hadde sendt penger, (eller om det var at han hadde mottatt penger), til en tysk bank, på rundt den samme tida.
(Min far importerte blant annet en Mercedes fra Tyskland, på begynnelsen av 80-tallet.
Jeg vet ikke om det kan ha vært noe med det.
Dette var forresten ikke informasjon, fra et norsk avisarkiv.
Så man kan kanskje lure på hvordan ‘Nick Ewans’ fant ut om dette.
For å si det sånn).
Om min morfar Johannes Ribsskog, så hadde ‘Nick Ewans’ funnet ut, at han hadde søkt sysselman-stillingen, på Svalbard, i sin tid.
(Noe jeg også pleier å finne om, noen ganger, på ‘Bokhylla’, (når jeg driver med slektsforskning).
Min morfar søkte også rimelig mange rådmann/kontorsjef-stillinger, her og der.
Må jeg si.
Uten at jeg vet, hva denne rastløsheten, (må man vel kalle det), til min morfar, kom av.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Også Aftenposten kaller jo min mor, for Karen Elisabeth Ribsskog, i artikkelen i PS 7.
(Ser jeg nå).
Og jeg har også sett, på Bokhylla, at Norges Handels og Sjøfartstidende, (det som nå heter Dagens Næringsliv), kalte henne det, (i forbindelse med den samme etterlysningen).
Så det var nok antagelig Larvik-politiet, (som etterlyste min mor), som ‘surra’, med min mors navn.
For hu het jo egentlig Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.
Og hu kalte seg vanligvis bare Karen Ribsskog.
Og enkelte ganger Karen Margrethe Ribsskog.
Og Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, kalte hu seg kanskje, hvis hu skulle være ekstra nøyaktig/formell.
Men Karen Elisabeth Ribsskog, har jeg kun sett, i forbindelse, med min mors etterlysning, (fra Larvik-politiet), i 1983.
Så det kan man kanskje lure litt på.
Hm.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det står også, i Arbeiderbladet sin etterlysning.
At min mor da var et relativt ensomt menneske med lite omgang med andre.
Men min mor, kjente ‘halve Larvik’, på slutten av 70-tallet, (noen år tidligere), husker jeg.
(Hu gikk på utesteder som Hansemann, Kalle og Grand/Camel Club/Blomsterhagen, vel).
Og foreldrene hennes bodde jo i Nevlunghavn, (som nå er del av Larvik kommune).
Det var vel derfor, at foreldrene hennes flytta til Nevlunghavn/Larvik-regionen, (fra Hurum).
At de ville bo i nærheten av min mor/oss.
(For å si det sånn).
Og jeg hadde jo sagt, til min mor, at jeg skulle besøke henne, (og dra med Pia).
(I forbindelse med at min mor mista foreldreretten til mine yngre søsken Pia og Axel).
Men da jeg ringte min mor, noen dager etter at hu hadde mista foreldreretten.
(Fra min farmors hus, på Sand).
Så var jeg bare 11-12 år gammel.
(Dette var våren/sommeren 1982).
Og min mor var langt nede.
(Syntes jeg at det hørtes ut som.
På stemmen/tonen hennes).
Så det ble som noe rart, (og som noe voksent/slitsomt), for meg, å ringe min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten, for Pia og Axel).
Så derfor var det vel, at jeg drøyde det litt, med det aktuelle besøket/besøkene.
Men jeg hadde ihvertfall ringt min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten).
(For å si det sånn).
Ellers hadde hu kanskje hengt seg.
(Hvis ikke noen hadde ringt henne, rett etter at dette nederlaget for henne, (må man vel kalle det), hadde skjedd.
For å si det sånn.
Så man kan kanskje si det sånn, at jeg liksom bar min mor litt, gjennom denne vanskelige perioden for henne, da.
Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også sånn, at min mor, fikk betalt en operasjon, (fra det offentlige), for å få strammet opp sine pupper.
(Datidens silikon.
Må man vel kalle det.
Brysthevings-operasjon, ble det vel denne typen operasjon kalt, (i media, på den tida).
Hvis jeg ikke husker feil).
På rundt den samme tida, som min yngre søster Pia, rømte til min far, (og Haldis), på Bergeråsen.
(Var det vel).
Så det med forsvinningen, var kanskje litt det, at min mor ville vise fram, sitt forbedrede front-parti.
Til Skandinavias ungkarer.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Etter at min mor kom tilbake fra København.
Så fikk hu seg etterhvert en leieboer, i Hestehavna, (på Tagtvedt).
Og det var en kar, som het Steinar, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Steinar leide min lillesøster Pia sitt tidligere rom, (husker jeg).
Og han bodde hos min mor, i et år kanskje, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Og en gang jeg besøkte min mor, så ville Steinar ha en prat med meg.
Steinar, (som var 10-20 år eldre enn min mor vel), hadde som hobby, å brodere.
(Sånn som jeg husker det).
Og det Steinar ville prate med meg om, (inne på min søsters tidligere rom).
Det var, at han hadde blitt skamfert, (muligens nedentil), med en flaske.
Og da hadde dommeren, (i Tønsberg tingrett, var det vel muligens), sagt: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et drapsvåpen’.
(Eller om det var: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et dødelig våpen’).
Fortalte Steinar.
(Av en eller annen grunn).
Så Steinar var muligens homo/evenukk, da.
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var noe tull.
Da min mor forsvant, så gikk jeg jo, i sjuende klasse.
Og i åttende klasse, (var det vel antagelig).
Så ble min klassekamerat Ulf Havmo, med Pia og meg, til Tagtvedt.
Og da hadde Steinar visst skrytt av, (ifølge min søster Pia vel), at vi skulle få så mye god mat.
(Det var vel snakk om pommes frites.
Som også min mors venninne sin sønn Alexander, (het han vel), pleide å lage/selge, på en kro han liksom hadde, hjemme hos sine foreldre.
Ikke så langt unna Tagtvedt, vel).
Men Ulf, Pia og meg, fikk nesten ikke noe mat, (av Steinar og min mor).
(Sånn som jeg husker det).
Pia og jeg var kanskje litt tøffere/mer herdet, (fra vår oppvekst, hos vår mor, på 70-tallet).
Men Ulf klagde fælt, (husker jeg).
Så jeg gjorde det sånn, at vi gikk på toget i Larvik, uten å kjøpe billett.
(På hjemreisen, (til Svelvik/Berger).
På søndagen).
For jeg kjente rutinene til NSB.
Siden at jeg var skilsmissebarn.
(For å si det sånn).
Og så skulle konduktøren komme tilbake, etter Sandefjord.
(Som vanlig.
Hvis man ikke hadde rukket å kjøpe billett, i Larvik).
Men vi gikk da av toget, i Sandefjord.
Og så bestilte jeg en pizza, (vi hadde bare råd til den minste), for tog-pengene.
(Vi tok også buss hjem fra Holmestrand, (istedet for fra Drammen), og da sparte vi enda mer penger, sånn at vi fikk derfor råd til en pizza).
Og da fikk Ulf og Pia en bit pizza hver.
Og jeg tok også den fjerde biten, (må jeg innrømme).
For pizza var min livrett.
(For å si det sånn).
Og vi åt vel også, på noe slags brød, (som lå i noen slags kurver), mens vi venta, på pizzaen.
(Noe sånt).
Dette var i en NSB-restaurant, vel.
Som lå i forbindelse med Sandefjord togstasjon.
(Så sånn var det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
