johncons

Stikkord: Karen Ribsskog

  • Jeg lurer på om det her er mora mi, (noen måneder før hu døde). Men jeg tørr ikke å si det sikkert

    PS.

    Det at hu er mora mi.

    Det stemmer med, at hu har på seg, en fin/forseggjort kjole.

    Det siste min mor sa til meg, var at hu ville at jeg skulle ta med en bestemt kjole, til Moss sykehus, (hvor hu var pasient).

    Men jeg visste ikke hvilken kjole hu mente.

    Og min lillesøster Pia og onkel Martin, virka helt uinteresserte, i å høre noe, om noen kjole, (som skulle hentes).

    Så det ble ikke noe av, at jeg fant, noen kjole.

    For jeg hadde ikke nøklene, til der mora mi bodde.

    Og det med nøklene, kan kanskje ha vært grunnen til, at Pia og Martin, ikke ville hjelpe meg å hente den kjolen.

    For de ville kanskje ‘snoke’ rundt der, i fred og ro.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man skulle kanskje tro, at hvis det var noe med en kjole.

    Så ville mora mi ta det, med sin datter, (min lillesøster), Pia.

    Men så ikke.

    Og det var også sånn, at Pia og Axel, plutselig gikk bort fra min mor og meg.

    (Uten å engang si noe).

    Og så dukka det opp en sykepleierske, som begynte å rulle min mor, tilbake til sykehuset.

    Så min mor rakk ikke å forklare noe mer, om den nevnte kjolen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min mor hadde forresten grått hår, våren 1999.

    (Noen få måneder etter at dette bildet ble tatt).

    For mora mi hadde brystkreft, på den her tida.

    Og hu på bildet har vel ikke fått operert bort puppene.

    Så det er mulig, at mora mi, er hu alvorlige, som står litt lenger bak til venstre på bildet.

    (Noe sånt).

    Eller om det er hu i midten.

    (For hu ligner også litt på min kusine Rahel, (som er min mors niese), må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Denne artikkelen var fra Akershus Amtstidende, 18. november 1998.

    Jeg var på Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, i oktober 1998, vel.

    (Dette var bare noen få dager etter jeg ble forfremmet til butikksjef).

    Og da ringte min lillesøster Pia meg, og fortalte at vår mor, (som hadde vært tvangsinnlagt på sinnsykehus, i mange år), hadde fått brystkreft.

    Og mindre enn en et år seinere, så var vår mor død.

    Så når jeg tenker på dette, på nytt, i dag.

    Så er det vel muligens hu i PS 4, som er min mor.

    For hu ser ikke så blid ut, (må man vel si).

    Og det kan passe med min mor.

    For denne feiringen, (på bildet), var i begynnelsen av november, i 1998.

    Det vil si, kun noen få uker etter, at min mor fikk vite, at hu hadde fått brystkreft.

    Så da ville hu antagelig ikke være så blid, (hvis jeg skulle tippe).

    Samtidig så var hennes egen 50 års-feiring, (i juni samme år).

    Den var rimelig mislykka.

    (Må man vel si).

    Siden at min søsters venninne Siv, plutselig stakk av, med sin unge sønn Dennis.

    (Mens hun ‘sippet’/klagde over at noen hadde vært rasister/nedlatende, mot hennes halvt asiatiske sønn Dennis, (som også var litt handicapet vel).

    Uten å si hadet.

    Så det ble drama der, (i mors hage i Drøbak), da.

    For å si det sånn).

    Så min mor ville kanskje dra, på denne ‘ekstra-feiringen’, for å glemme litt, at hennes eget hageselskap/verandaselskap/feiring, ble litt mislykka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

  • Jeg sendte enda en e-post til Krisesenteret i Vestfold

    Erik Ribsskog

    Mor Karen Ribsskog

    Erik Ribsskog  10. desember 2018 kl. 19:14
    Til: Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
    Hei,

    ok, jeg tenkte at dere kanskje hadde noen ildsjeler der, som kanskje
    husket min mor.

    Men det er mulig at de har blitt pensjonister.

    Min mor var tvangsinnlagt på to-tre sinnsykehus i Vestfold, (blant
    annet et ved Borgheim).

    Men det kan likevel ha vært sånn, at hu jobba for krisesenteret, (når
    jeg tenker meg om).

    For hu skaffa seg jobb som vaskehjelp, i Frogn/Drøbak, på slutten av
    90-tallet, (før hu døde i 1999).

    Jeg vet ikke hvorfor hu absolutt ville flytte til Drøbak.

    Hu var oppvokst i Nord-Norge, men hadde tre barn i Oslo.

    Men noe link til Drøbak hadde hu vel ikke, (såvidt meg bekjent ihvertfall).

    Men det er muilg at hu forbandt Tønsberg/Borgheim med sinnsykehus
    osv., og at hu derfor ville flytte, til et annet fylke, osv.

    Mange takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min mor skilte seg fra min far, i 1973.

    Men hu klarte ofte å rote seg borti andre menn, vil jeg si, (i tillegg
    til at hu ble samboer med Arne Thomassen, som også var vokst opp i
    Nord-Norge).

    Blant annet hadde hu en leieboer, som muligens het Steinar, da hu
    bodde på Tagtvedt, på første halvdel av 80-tallet.

    Og hu hadde også mange andre forhold.

    Hu var muligens litt hippie.

    Igjen takk for svar!

    10.12.2018 skrev Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold <post@skiv.no>:
    > Takk for mail fra deg, med spørsmål vedr. din mor.
    > Du beskriver bruk av den tidens Krisesenters telefon, 33 31 10 19,  – og det
    > blir nok dessverre ingen gode svar fra meg.
    >
    > På den tiden, –  lenge før jeg startet her som leder, ble Krisesenteret
    > drevet som en frivillig organisasjon, hvor frivillige kvinner betjente en
    > telefon og et lite senter.
    > Om din mor på noen måte var utsatt for vold, kan man imidlertid ikke vite.
    > Det kan også hende at hun var frivillig medhjelper på senteret, og at hennes
    > ønske om å flytte skyltes andre årsaker.
    >
    > Vi har dessverre ingen arkiver tilbake så langt i tid, verken over alle som
    > deltok i frivillige hjelpeoppgaver ved senteret eller som på andre måter
    > søkte hjelp ved senteret.
    >
    > Jeg beklager derfor at vi ikke kan gi deg noen svar som gir deg klarhet i
    > hva som var hennes situasjon.
    >
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
    > Tlf 33 35 91 91
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 10. desember 2018 15:30
    > Til: post@skiv.no
    > Emne: Mor Karen Ribsskog
    >
    > Hei,
    >
    > jeg har sett på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, at min mor brukte
    > telefonnummeret til Krisesenteret for kvinner i Vestfold, (33 31 10
    > 19), når hu averterte etter leiligheter, (i Akershus Amtstidende),
    > rundt 1996.
    >
    > Min mor døde i 1999.
    >
    > Men var det noen spesiell grunn, til at min mor, ønsket å flytte, fra
    > Borgheim/Vestfold, (til Drøbak), lurte jeg.
    >
    > (Ble hu utsatt for vold, eller noe lignende).
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >

    PS.

    Min mor var også kjæreste med en Åge, (som forresten minna litt om min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg), fra Verningen/Bommestad vel.

    (Åge hadde to døtre.

    Og min mor, min lillesøster Pia og jeg, dro med Åge og døtrene, (som var på samme alder som Pia og meg), til Danmark, med Larvik Line, på første halvdel av 80-tallet.

    Var det vel).

    Mora mi var også sammen en italiener, (min mor dro/tvang med min søster Pia og meg på ferietur med italieneren, til Tønsberg/Sandefjord og Skien, i en trang folkevognbuss, på første halvdel av 80-tallet).

    Og min mor hadde også unge kjærester, (i tenårene osv.), da hu var samboer med Arne Thomassen, på 70-tallet.

    (Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).

    Og min mor var kjæreste med en ‘pakkis’, rundt midten av 80-tallet, (hu fikk meg til å møte henne på en kafeteria i Globusgården i Drammen, og der var også resten av pakistanerne i Drammen, (i lag med min mor og den nevnte pakistaneren), kunne det virke som).

    Og mens min mor bodde på Tagtvedt, (hvor hu bodde på første halvdel av 80-tallet).

    Så var hu også sammen med en nordmann, som omtalte Pia og meg, som: ‘Jentene’.

    (Dette må nok ha vært etter at jeg begynte å tenke på utseende mitt.

    Og det var i forbindelse med at jeg skulle ta passbilde, før jeg dro på språkreise til Brighton, sommeren 1985).

    Og min mor lot også min far få ligge sammen med henne, i dobbeltsenga, (til henne og Arne Thomassen), da min far besøkte oss, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo vel), våren/sommeren 1978, (i Jegersborggate i Larvik), cirka fem år etter at min mor rømte fra min far, (og de ble vel formelt skilt, rundt 1975).

    (Noe sånt).

    Og min mor kjente også en tenåringsgutt, (som blant annet hadde fest hos oss, mens han var barnevakt for Pia og meg), som bodde i parallellgata, (Josefinegata/Øvre Steinstredet), til Jegersborggate.

    Dette må vel ha vært i 1978, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det at mora mi har jobba, på et krisesenter for kvinner.

    Den tanken falt meg ikke inn, med en gang.

    (Da jeg så at min mor hadde brukt telefonnummeret til et krisesenter, i noen avis-annonser.

    Min mor fortalte meg jo om, at hu fikk seg vaskejobb.

    Så at hu ikke skulle fortelle meg om, at hu fikk jobb, på krisesenter.

    Det høres litt rart ut, vil jeg si.

    Hm).

    For mora mi var vel muligens, litt for umoden, til å jobbe, med sånt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Hu ville vel muligens begynt å fnise/få sjokk, litt for ofte, hvis hu jobba, i en sånn jobb.

    (Noe sånt).

    Hvis hu ikke ble mye mer moden etterhvert, (etter alle årene på sinnsykehus osv. da).

    (Hu lånte meg 10.000 til et datakurs, i 1997.

    Men det var etter å ha prata med min lillesøster Pia, (i Drøbak).

    Og det var visst også Pia, (som da var 13-14 år gammel), som fikk min mor tvangsinnlagt, (da hu måtte bo så mange år på sinnsykehus), på midten av 80-tallet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Krisesenteret i Vestfold

    Erik Ribsskog

    Mor Karen Ribsskog

    Erik Ribsskog  10. desember 2018 kl. 15:29
    Til: post@skiv.no
    Hei,

    jeg har sett på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, at min mor brukte
    telefonnummeret til Krisesenteret for kvinner i Vestfold, (33 31 10
    19), når hu averterte etter leiligheter, (i Akershus Amtstidende),
    rundt 1996.

    Min mor døde i 1999.

    Men var det noen spesiell grunn, til at min mor, ønsket å flytte, fra
    Borgheim/Vestfold, (til Drøbak), lurte jeg.

    (Ble hu utsatt for vold, eller noe lignende).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om slektsforskning

    Jeg har jo hatt slektsforskning, som hobby, de siste årene.

    (Siden jeg leste i min mormors testamente, i 2009, at hun, (og min mor), arvet Adeler, (det vil si min mors tante Magna Adeler f. Nyholm og hennes ektemann Holger Adeler)).

    Men jeg synes, at MyHeritage, er litt dyrt.

    Det koster cirka 2000 i året.

    Og det er kanskje litt drøyt.

    Hundre kroner i måneden, hadde vært passe, (vil jeg si).

    Men to hundre i måneden, (eller 2000 i året), det er litt drøyt, (vil jeg si).

    Og det er vel ikke så mange ‘open source’-alternativ.

    Og MyHeritage, er også ‘russiske’.

    Ifjor høst, så synes jeg, at det ble litt dyrt, (med 2000 kroner, i året).

    Og så fikk jeg rabatt-tilbud.

    Og da var det sånn, (viste det seg), at det står: ‘Utløpt’, på alle MyHeritage-sidene, i et år.

    (Noe sånt).

    Fordi at man har fått 25 prosent rabatt.

    Og jeg har tidligere hatt problemer, med MyHeritage.

    De nektet meg tilgang til slektstreet mitt, i cirka fire år, (var det vel).

    Og de/kaprerne kalte meg ‘Miss Erik Ribsskog’, på min oppføring, (var det vel).

    Og de fant bloggen min, og ga meg tilbake slektstreet mitt, mens jeg bodde, på Høvik.

    (Hvor jeg bodde fra sommeren 2015 til sommeren 2017).

    Ei Trine der, var det, som kontakta meg.

    Men de svarte ikke, da jeg klagde, (per e-post), på at det stod ‘utløpt’, på alle sidene, (etter at jeg hadde kjøpt et dyrt rabatt-tilbud, til 1500 kroner cirka, i året).

    Så de surrer bort e-poster, (dette har vært et problem i mange år).

    Og jeg har til og med sendt til den israelske ambassaden om de, (siden at de ikke svarte på e-poster, da mitt slektstre var kapret).

    (Siden at MyHeritage har eiere fra Israel.

    Sånn som jeg har forstått det).

    Men de er visst avhengige av å lese om problemene med MyHeritage, på blogger, osv.

    De klarer visst ikke å lese e-postene de får.

    Så de er litt uprofesjonelle å ha med å gjøre, (vil jeg si).

    Og siden at fokuset mitt var på at det fortsatt stod: ‘Utløpt’, på slektstre-sidene.

    Så glemte jeg visst i farta, at det var et abonnement, (og ikke et engangskjøp), da jeg handla rabatt-løsningen deres, (som heter Bluesnap), ifjor høst.

    Og så trakk de bare 1400-1500 fra min konto, for min dager siden.

    Noe jeg synes at var, litt tvilsomt.

    For da min mor forklarte meg om abonnement på 70-tallet.

    Så var det sånn, at man skulle få en faktura, og så betaler man den, når man får råd, liksom.

    (Noe sånt).

    Så løsninger, som har automatisk betaling, hvert år.

    Hvem er det som har et så omfattende budsjett liksom, at de har med års-utgifter.

    Det vanlige er måneds-utgifter, (vil jeg si).

    Så jeg er rimelig lei av MyHeritage.

    Og jeg prøvde å slette det, da dette trekket skjedde, fra kontoen min.

    (Jeg har fått pengene tilbake nå.

    Etter at jeg klagde.

    Rett skal være rett.

    Men nå blir det rart å kjøpe nytt abonnement.

    Vil jeg si).

    Men MyHeritage krevde at man sendte, en slags søknad, for å få slettet slektstreet.

    Så jeg får se an hva jeg gjør.

    (For noen har tidligere sendt en falsk søknad, (i mitt navn), om at jeg skulle slette slektstreet.

    Så det er en del kveming involvert og.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    De første årene, som jeg hadde MyHeritage.

    (Mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Så var det også årlige betalinger.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men da var det vel ikke automatisk trekk.

    (For å si det sånn).

    Så dette Bluesnap, er noe slags lureri, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Flashback til 70-tallet

    Min klasseforstander på Svelvik ungdomsskole Jan Aakvåg.

    (Eller Askvåg som han visst også kalte seg, i en forlovelses-annonse i Aftenposten, på 60-tallet).

    Han sa en gang, (muligens i en klassens time), at når folk blir eldre, så får de flashbacks.

    (Han brukte det engelske ordet.

    Sånn som jeg husker det.

    Flashback har kanskje ikke noen bra synonymer på norsk.

    Det var ihvertfall ikke sånn at Aakvåg prøvde seg, med det norske ordet ‘åtgløyme’, (eller ‘atterglimt’), eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Og nå fikk jeg nettopp, et sånt flashback, til 70-tallet.

    For det var noe litt rart, som hendte.

    Min mor Karen og jeg, var på danskebåten Petter Wessel, (som gikk mellom Larvik og Frederikshavn), selv om vi ikke skulle til Danmark.

    Min mor sa nemlig, til de ansatte, (på danskebåten), at vi skulle si hadet, til tante Ellen.

    (Noe sånt).

    Enda vi vel hadde hatt, ganske mye, å gjøre, med tante Ellen, på hennes Norgesbesøk.

    (Tante Ellen besøkte oss vel, i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

    Og hu hadde med sin da ganske nyfødte datter Rahel, (som ikke hadde lært å snakke eller gå ennå).

    Og Rahel er vel født, en gang, i 1978.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og dette var vel før min halvbror Axel ble født.

    Og han ble født i november 1978, (så han fyller 40 år neste måned).

    Så dette var nok sommeren 1978.

    Hvis jeg skulle tippe.

    Og tante Ellen, min mor, min lillesøster Pia og jeg.

    Vi sykla vel også sammen, til badeplassen Tollerodden, under dette Norgesbesøket til tante Ellen.

    (Hvis ikke det bare var Ellen som sykla.

    Hm).

    Sånn som jeg husker det).

    Tante Ellen bodde nemlig i Sveits, fra begynnelsen/midten av 70-tallet til midten/slutten av 00-tallet.

    (Noe sånt).

    Så hu bodde i utlandet, (og var gift med en sveitser, ved navn Reto Savoldelli), i nesten 40 år.

    (Var det vel).

    Men min mor og jeg, surra rundt, på Petter Wessel, i 10-15 minutter, (eller hva det kan ha vært).

    Og vi stod vel på dekk, (sammen med tante Ellen), og så på de, som vinka fra kaia.

    (Noe sånt).

    Så hvorfor min mor absolutt skulle ombord på danskebåten, det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Vi kunne vel ha stått der, (på bygga), og vinka vi og, (som de ‘normale’ folka), må man vel si.

    Istedet for å risikere, å bli med danskebåten, helt til Frederikshavn, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min kusine Rahel er visst nå en kjent person, (ifølge MyHeritage):