Kjell Arne Ribsskog er lillebroren til Ove Magne Ribsskog.
(Ove Magne Ribsskog er journalist.
Og han har også tatt over slektsgården i Flatanger (i tidligere Nord-Trøndelag).
Det er bare det, at det ikke er slektsgården.
Deres onkel Kjell Arild brant ned slektsgården (i en ulykke) på 80-tallet.
Men det er snakk om en nabo-gård, som de har tatt over (nesten som taterne, under svartedauen, må man vel muligens si, for naboene (som var der først og som hadde den største gården) døde ut)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Det er også sånn, at Kjell Arne og Ove Magne er noen kranglefanter.
(Noe sånt).
Kjell Arne ville ha helikopter-landingsplass osv. i Flatanger.
Selv om jeg er i slekt med Håkon Bleken, så har jeg aldri møtt han.
Min mor (som døde i 1999) nevnte en gang Odd Nerdrum.
Og en del franske kunstnere (som Monet) som hu var inspirert av (og/eller beundret).
(På 80-tallet, så var det sånn, at min mor drev og lagde noe hu kalte: ‘Kollasjer’ (husker jeg).
Hu besøkte meg, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret (på Bergeråsen).
Og så tagg hu (mens min lillesøster Pia også var der) om å få et New Order-platecover (som tilhørte en plate, som jeg hadde kjøpt, for min lønn, fra CC Storkjøp).
Men jeg syntes, at det ble feil (jeg hadde en tremenning, ved navn Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, som var veldig opptatt av at plater skulle oppbevares ordentlig og han hadde tapetsert rommet sitt (i Lørenskog) med masse platecovere, husker jeg).
Og da begynte min mor å syte, husker jeg.
Men jeg husker ihvertfall, at det var sånn, at hu lagde litt kunst.
Selv om jeg ikke veit hvor kunsten hennes ble av.
Det var min lillesøster Pia, som styrte med boet til min mor, da hu døde, i 1996.
Siden at Pia da var arbeidsledig, mens jeg var butikksjef på Rimi Nylænde.
Og jeg hadde da en relativt fersk assistent, ved navn Stian Eriksen.
Så derfor forslo jeg, at Pia ordnet med begravelsen (og det) etter min mor)).
Men min mor nevnte aldri Håkon Bleken (hennes tremenning).
(Sånn som jeg husker det).
Så det at jeg er i slekt med Håkon Bleken.
Det fant jeg ut om, når jeg fikk tilsendt en kopi av slektsforsknings-prosjektet, til min mors tremenning Bjørn Ribsskog.
Det var forresten sånn, at den plata (som min mor ville ha platecoveret til) var helt ny (mer eller mindre) på den tida (som min mor maste).
(Den plata var på VG-lista, osv.
For å si det sånn).
Så min mor kunne (hvis dette var viktig) ha gått i hvilken som helst platesjappe, og kjøpt den plata selv, for en snau hundrelapp.
(Noe sånt).
Så det var litt rart, at min mor absolutt ville ha platecoveret mitt.
(Må man vel si).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Hvis ikke min mor hadde dødd i 1999, så kunne hu fortsatt ha bestilt denne plata (en nyutgivelse fra 2009) fra en VOEC-nettbutikk (noe som betyr at hu ville ha sluppet å betale toll):
Det var kanskje ikke sånn, at min mor, gjorde så mye ut av det med den plata.
(Mens hu var på besøk hos meg (på Bergeråsen) i 1989).
Men hu var kanskje litt tøysete.
(Må man vel si).
Og man kan kanskje lure på, hva som skjedde inni huet, til min lillesøster Pia (som vel er litt innesluttet/umoden) på grunn av denne masinga.
(Det var ikke sånn, at jeg kjente min lillesøster så bra (på den tida).
For hu hadde bodd, i en del år, nede hos ei Haldis Humblen (som min far kjente) i et annet hus på Bergeråsen (etter at hu flytta/rømte fra min mor, i 1982).
Så man kan kanskje si, at min mor lagde helvete, når hu dreiv med denne masinga.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det kan kanskje ha vært sånn.
At min mor var litt islamisert.
Og ikke hu likte, at jeg hadde et lilla platecover.
(Noe sånt).
En sjimpanse-hunne kunne kanskje ha ment, at jeg kjøpte den plata, på grunn av at jeg likte platecoveret.
Men det var egentlig ikke sånn, at jeg pleide å kjøpe de platene, som jeg likte platecoverene til.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var noe lignende på 70-tallet (mens vi bodde i Larvik sentrum) husker jeg.
Min mor ville ha det til, at jeg likte å gå med en vinrød/lilla cordfløyel-bukse (som hu av en eller annen grunn hadde kjøpt til meg (antagelig for barnetrygden)) husker jeg.
Men sannheten var, at jeg ikke var noe opptatt av klær/moter, i det hele tatt.
(Jeg var mest opptatt av godteri og cola (og fotball/fotball-kort og biler/sykler) osv.
Som gutter flest på den tida.
Må man vel si).
Jeg bare gikk med de klærna, som min mor ga meg (la fram).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Min mor gikk på maler/kunst-kurs, mens hu var tvangsinnlagt på Granli sinnsykehus (fra Tønsbergs Blad 20. juni 1987):
Jeg husker Anders Røkaas som en litt sutrete type.
(Han er et år eldre enn meg.
Så det var ikke sånn at vi havna i samme klasse.
Da jeg flytta tilbake til min far (på Berger) høsten 1979.
For å si det sånn).
Men hans far Thor.
(Som døde for noen år siden.
Og som var en av våre fotballtrenere på Berger IL).
Han var mye mer tøff/maskulin.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at faren var for tøff med Anders.
Hm.
Eller at for eksempel brødrene til Annika Horten (som også vokste opp, oppå Toppen) har vært litt jævlige, mot Anders Røkaas (som vel var et mobbeoffer) opp gjennom årene.
(Han av Annika sine brødre, som ligna mest på Knud Erik Clausen, var ihvertfall litt jævlig.
Så var det sånn, at min far ville, at jeg (og min yngre søster Pia) skulle besøke min mors yngre søster Ellen (og hennes datter Rahel) i Sveits (i Aesch utafor Basel) sommeren 1987.
Og Pia og jeg tok fly dit.
(Vi måtte bytte fly i København og i Zurich.
For å si det sånn).
Og vi var hos Ellen og de (Ellen hadde også en afrikansk samboer, ved navn Dieter) i et par uker.
(Før jeg tok toget inn til Basel.
Og så fant jeg et reisebyrå.
Og så fikk jeg bestilt billetter, for tilbake-reisen.
Billettene var betalt, men det var ikke bestemt, hvilken dato, vi skulle dra tilbake til Norge.
(Pia hadde forresten lyst til å bli der.
Kunne det virke som.
(Hu likte å ligge (i Industriestrasse) og purke i sola.
Ved siden av tante Ellen (på hennes fridager)).
Men jeg ville tilbake såpass tidlig.
At jeg liksom kunne forbrede meg litt mentalt.
Før det andre året på handel og kontor begynte.
Husker jeg.
Og det var vel grenser for hvor lenge vi skulle utnytte tante Ellen sin gjestfrihet.
For å si det sånn)).
Og en gang, under disse varme august-dagene.
Så bestemte Ellen (var det vel) at Pia og jeg, skulle være med Rahel (som er født i 1978, så hu fylte ni år, i 1987) til hennes far (Ellen var nesten nyskilt).
Faren heter Reto Savoldelli.
(Jeg husker Reto fra min mors foreldre sitt hus i Nevlunghavn, sommeren 1975 (kan det vel ha vært).
Reto tryllet fram en mynt, fra bak både mitt og Pia sitt øre.
Og vi fikk beholde myntene (det var kanskje kronestykker).
Sånn som jeg husker det).
Og Reto bodde da (sommeren 1987) i Solothurn.
Og jeg mener at jeg fant ut (under pandemien) at Reto hadde en rolle, når det gjaldt å drive ‘Steiner-bevegelsen’ sin kunst-skole.
(Noe sånt).
Og i Solothurn, så ligger Steiner-bevegelsen sin høyborg Goetheanum.
(Har jeg seinere lest på nettet).
Så jeg lurer på, om det var der, som Rahel dro oss med (med en buss, som gikk fra Aesch, hvor tante Ellen bodde).
Så jeg har muligens vært på Steiner-bevegelsen sitt ‘hoved-sted’.
(Hvis ikke det bare var kunstskolen sitt hoved-sted.
Hm).
Men David Hjort er muligens litt overfladisk.
Folk trodde kanskje, at David Hjort og jeg, kjente hverandre bra, når vi var ute på byen sammen (David Hjort var i Oslo sitt party-miljø) i Oslo (på slutten av 90-tallet) osv.
Men sannheten var.
At David Hjort er veldig sosial.
Men det var egentlig ikke sånn, at vi kjente hverandre.
Vi var bare kolleger, fra Rimi.
(For å si det sånn).
Så at David Hjort har gått på steinerskole.
Det er nytt for meg.
(Må jeg si).
Han nevnte at han hadde vært på barnehjem (eller om det var ungdomshjem) i Danmark.
Men det kan muligens ha vært en røverhistorie.
(Har jeg seinere tenkt).
For faren (som er dansk) jobba visst som prest i Norge, under David Hjort sin oppvekst-tid.
(Og mora til David Hjort er nordlending (fra Mo i Rana vel).
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om da Pia og jeg måtte være med Rahel for å besøke Reto (fra ‘Min Bok’):
Så var det sånn, sommeren 1997, at min mor dro med meg (og min yngre søster Pia og hennes mulattsønn Daniel) på min mormor Ingeborg sin 80 års-dag, i Nevlunghavn.
Og jeg lurer på om det var, under dette besøket.
At min mor fortalte, at Odd Nerdrum og de bodde, ved Omrestranda (i Nevlunghavn).
Med det er visst egentlig sånn, at disse bor en del nærmere Stavern.
(For å si det sånn).
Så min mor (som døde i 1999) misforstod kanskje litt, angående nøyaktig hvor disse bodde.
(Eller om det var jeg som misforstod min mor.
Når hu prøvde å forklare om dette).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Siden at Odd Nerdrum og de visst bor/bodde et stykke unna Omrestranda (dette var forresten før de emigrerte til Island) så var antagelig ikke de nevnte badenymfene, noen i slekta til Odd Nerdrum:
