Stikkord: Kjetil Holshagen

Jeg har noen stikkord-notater, som jeg skriver fra nå.

Og noen av de er kanskje litt dumme/pinlige, så de har jeg sikkert spart til slutt da.

(Noe sånt).

En gang jeg var nede i Sentrum, på den her tiden, så var jeg på Jack & Jones, var det vel, på senteret Arkaden, i Karl Johan.

Jeg spurte vel en som jobba der, om de hadde sommerskjorter, (eller noe), kanskje siden jeg pleide å låne min fars sommerskjorter, det første året, som jeg gikk på Sande Videregående.

(Noe sånt).

Men han som jobba der, han svarte det, at, ‘om sommeren, så går du bare i sånne her skjorter, vet du’, (eller noe), og viste at han gikk i sånne tennisskjorter da.

Det syntes jeg ble litt uvant, så jeg kjøpte meg vel heller noen t-skjorter, tror jeg.

Men en god del år seinere, (etter at jeg ble butikksjef, osv.), så gikk jeg over til å gå med sånne tennisskjorter mye da, (istedet for t-skjorter), siden de tennisskjortene har krage og sånn da, og vel ser litt mer formelle ut da, enn t-skjorter.

Noe sånt vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg var med OBS Triaden, på en samling, på hotellet Olavsgård, i Skedsmo/Romerike, dagen før Matland bytta navn til OBS Triaden.

Så dro vi innom butikken, etter møtet/foredraget/seminaret, på Olavsgård.

Og da tok vi vel buss, tilbake til Triaden, mener jeg.

Og da sa butikksjef John Ellingsen, (var det vel), at i tillegg til tilbudene som stod i kundebladet, så kunne vi som jobba der, få kjøpe Levis-bukser billig.

Som et slags ekstratilbud da.

For vi ansatte, vi skulle få se den ny-ombygde butikken, (med ny spesialvareavdeling da, som Matland ikke hadde), dagen før kundene fikk se den da.

Også fikk vi også lov til å kjøpe de gode tilbudene, før kundene da.

Men bare en av hvert tilbud, (eller noe sånt da).

(Og de tilbudene, de vekte ikke akkurat meg opp så mye, husker jeg.

Som jo hadde vært med på et eller to-års jubileet til Gågata, i Drammen, (var det vel), da for eksempel Spaceworld, i Risto-senteret der, solgte ti Spectrum-datamaskiner, (dette var midt på 80-tallet), for en krone stykket.

Og bokhandelen på Lyche, solgte tastafoner, (var det vel), også for en krone da.

Mange butikker, på Risto-senteret, Lyche og Glassmagasinet da.

De hadde dyre ting, som kostet flere hundre kroner til vanlig, til salgs for en krone da.

I begrenset antall.

Så hele Gågata i Drammen, var jo helt stappa full av folk, (må man vel si).

Og innvandrere var der hele familier, husker jeg.

Og noen eldre, Drammenser-damer, klagde på at ungene til noen pakistanere, (var det vel), grein da, noen av dem, der de stod, midt inne i en flokk, av elleville kunder, (mye pensjonister vel, men også skoleungdom som Kjetil Holshagen og meg, som hadde skulka skolen, for å være med på det her da), som løp som gale nesten, når butikkene åpnet da, for å prøve å være blant de ti første som fikk tak i en datamaskin, til en krone da.

Det var Kjetil Holshagen, som bodde like ved meg på Bergeråsen, (men som egentlig var fra Konnerud, i Drammen vel), som tipsa meg om det her, og fikk meg til å bli med, på en-kroners-tilbud, i Gågåta, i Drammmen da.

Selv om vi var sjanseløse, til å komme først til datamaskinene.

Jeg stod først, i en inngang, som gikk fra Lyche, (eller om det var Glassmagasinet), og inn til Risto-senteret.

(Var det vel).

Men de åpnet hovedinngangen først.

Så jeg fikk ikke tak i datamaskin, like vel.

Og jeg var ivrig etter å komme inn, (husker jeg).

Så jeg gikk for nærme, da skyvedøra skulle åpnes.

Så han som åpna den, måtte åpne den på nytt vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men om det ekstra olabukse-tilbudet, til John Ellingsen.

Om det var et angrep på meg?

Som ikke lukta så bra, den dagen, for jeg hadde jo hatt så mye sex, med hu Ragnhild fra Stovner, natta før det her, (så jeg lukta vel en del av hennes kjønnssafter, vil jeg nok tippe på).

For jeg var fyllesyk, (for det her var på en søndag), og jeg var nesten redd for at jeg skulle få kjeft, av Arne Thomassen, som satt oppe, når jeg kom ganske tidlig hjem, på søndagen da.

Siden jeg ikke hadde vært hjemme, den natta da.

Kanskje han syntes at jeg hadde gjort noe galt.

Det visste jeg ikke sikkert.

Så jeg prøvde å late som ingenting da.

Og begynte vel å prate om noe løst snakk da, (eller noe).

Det ble ihvertfall ikke til at jeg fikk dusja, av en eller annen grunn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også et par episoder til, med hu kassaleder Helen, (fra Finland), som jeg har skrevet opp her.

En gang, når jeg begynte tidlig, en lørdag vel.

Så dukka ikke Helene opp på jobben, når hu skulle, (husker jeg).

Butikken, (eller hypermarkedet), det åpna vel klokka 9 vel, (mener jeg å huske).

Men vi kassererne, vi skulle være på jobb, klokka 8 da.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

For vi måtte vaske kassa, før dagens start.

Og sette ut skrina og sånn da.

Og sette opp avisene, (nemlig VG og Dagbladet, var det vel. Vi solgte veldig mange aviser, så dette var en jobb som kunne ta litt tid faktisk, å fylle opp alle de sikkert flere tusen avisene, som vi fikk hver dag).

Og dette brukte vi en time på, for kassa skulle vaskes ordentlig da.

Og det var kanskje litt mer laid-back, på Matland/OBS Triaden, enn i Rimi, hvor man vel bare kanskje ville fått et kvarter eller en halvtime, på å vaske ei kasse og sette opp noen aviser da.

(Hvis man ikke ble bedt om å vaske kassa innimellom at kundene var i kassa da.

Det kunne vel også skje, i Rimi.

Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når hu Helene, ikke dukka opp, på jobben, klokka 8, som hu skulle.

Så var det noen, (James og Fanney vel, blant annet, hvis jeg husker det riktig), som ikke gjorde jobben sin.

De stod liksom bare der, istedet for å begynne å vaske kassa si da.

Mens jeg gikk og henta ei bøtte vann, på lageret, som vanlig da.

Og vaska kassa som vanlig da.

Mens James og Fanney, (var det vel), de bare stod der da.

Også dukka Helene opp rundt klokka halv ni vel.

Hu hadde vel forsovet seg da.

Og hu slutta vel ikke så lenge etter dette, mener jeg å huske.

Hu begynte jo å jobbe på Rema Furuset, sammen med hun andre kassalederen, nemlig Carmen, under deres tidligere disponent, fra da butikken het Matland, nemlig en ved navn Paulsen, som jeg har for meg, at hadde mørkt helskjegg.

Men da jeg begynte på Matland/OBS Triaden, så hadde jo han Paulsen solgt butikken sin, til Forbrukersamvirke da, så det er mulig at jeg roter, for han Paulsen, han var vel ikke akkurat så ofte innom Matland/OBS Triaden, etter at han solgte butikken vel, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Men jeg lurer på om jeg såvidt la merke til han en gang, og at kanskje noen kolleger sa at han med det mørke helskjegget var Paulsen da.

Men det er mulig at jeg roter også.

For dette er jo over 20 år siden nå, at jeg begynte å jobbe på Matland/OBS Triaden.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden der, på det halvt-års vikariatet mitt, som var heltid.

(I det hvileåret mitt, fra NHI, hvor jeg skulle spare opp penger).

Så var ei ung dame, som jobba i kassa, på det andre skiftet, enn det som jeg selv jobba på.

(Jeg jobba jo på samme skift, som Kenneth fra Høybråten, Knut Hauge, Lene fra Rælingen, Elin fra Trøndelag og hennes lillesøster Brit fra Trøndelag).

Og hu dama, hu så skikkelig blodfattig ut, (eller noe), vil jeg si.

Hu hadde mørkeblondt hår vel, (tror jeg).

Og hu var tynn og bleik, og hadde ringer under øya da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu fikk sparken, etter at jeg hadde jobba der i cirka halvt år, eller et år vel, (eller noe), husker jeg.

Jeg ble fortalt noen episoder, av Liss eller Fanney, (eller hvem det kan ha vært igjen), i kassa.

Saken var at hu blodfattige kassadama, hu hadde blitt tatt tre ganger, i kassa-kontroll, (var det vel).

Men hu kunne forklare hva som hadde skjedd, i alle tre tilfellene.

(Omtrent som meg, når jeg prøvde å forklare, i et tidligere kapittel, hva som egentlig skjedde, da jeg fikk en muntlig advarsel, siden Klara og de andre damene på kontoret, ikke kunne klarte å finne en avis, (som en kassa-kontrollør, hadde kjøpt i kassa mi, uten å vente på kvittering), på kassarullen, for oppgjøret, for den dagen.

Da han kassakontrolløren, bare lå igjen noen mynter, på kassa, mens han gikk forbi køen da.

Noe mynter, som jeg mener at jeg må ha glemt bort.

(Som jeg skrev i et tidligere kapittel).

Siden han kontrolløren ba om et spesielt sted, å legge de myntene sine da.

Jeg henviste da, (etter at jeg først måtte tenke meg om litt, og se meg om litt, for dette spørsmålet, om et spesielt mynt-sted, det hadde jeg ikke fått før. Vanligvis, så gikk ikke folk forbi køen der, og hvis de gjorde det, så la de vel vel bare myntene på båndet, eller disken, (eller om de ga meg pengene i hånden), mener jeg), til en myntskål, som jeg håpet at ville være et bra nok sted for han da, å legge myntene sine.

Mens jeg slo ferdig den kunden, som jeg holdt på med da.

Men så glemte jeg de myntene, for de var skjult av en bankterminal, som hadde blitt plassert oppå den myntskåla, som var innebygd i kassadisken da.

Antagelig fordi at bankterminalen ble ‘oppfunnet’ etter at kassadisken ble oppfunnet da.

Sånn at det ikke var noe egnet sted, på den kassadisken, til å ha den bankterminalen på da.

Noe sånt).

Men da hadde kassaleder Helene sagt det, at det var umulig, å huske de tre episodene.

Ettersom det var så mange kunder, som handla på OBS Triaden der.

Så da måtte det være sånn da, at hu kassadama gjorde noe galt da.

Mente kassaleder Helene, (sånn som jeg skjønte det, på Liss og/eller Fanney vel. Eller hvem det kan ha vært igjen).

Jeg sa ikke noe om det med at hu kassereren fikk sparken.

Eller om hu kunne ha husket alle disse tre handlene.

Det ville jeg ikke si noe om.

Men jeg forsvarte istedet Helene, (husker jeg).

For jeg syntes at hu var behagelig å jobbe sammen med da.

For hu var så rolig og behersket liksom.

Og hyggelig, må man vel nesten si.

Så jeg svarte bare det, at Helene var den beste sjefen, som jeg noen gang hadde hatt.

(Og jeg hadde jo jobba på CC Storkjøp og i Det Norske Hageselskap også).

Så jeg ville ikke være med på et angrep, på Helene da.

Selv om jeg nok skjønte det, at det Helene sa, kanskje ikke var logisk da.

Altså, de kunne vel ikke bare si det sånn, at det var umulig å huske tre kunder, blant mange, for en kasserer.

Kanskje noen kasserere hadde veldig god hukommelse, for eksempel.

Hu kassadama, som det var snakk om, hu hadde jo de ringene under øya og da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så hvem vet, kanskje hu lå oppe hele natta, og tenkte på sånne her ting, (for eksempel), da.

Det kunne vel kanskje tenkes, det og.

Men dette var jo ikke min business, for å si det sånn.

Hva kunne jeg gjøre med dette liksom?

Jeg var jo bare en vanlig kasserer der.

En som var nederst på rangstigen der, på OBS Triaden.

Jeg var liksom bare en vanlig ‘fotsoldat’ der da, nederst på stigen, som kasserer, og uten noen makt der.

Så hvorfor Liss og/eller Fanney, (eller hvem det var igjen), begynte å ta opp den her personalsaken, med meg, det veit jeg ikke.

Kanskje de prøvde å lage noe rabalder?

Hva vet jeg.

Hu kassadama fikk ihvertfall sparken da.

Og jeg lurte kanskje litt på den episoden, (og hadde det kanskje litt bakhodet).

Men det var ikke sånn, at jeg tok opp denne episoden, med noen sjefer, eller noe, på OBS Triaden der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste episodene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.