johncons-blogg minner om at alle kommentarer på johncons-blogg, nå må ha følgende informasjon, for å bli publisert, (etter rimelig mye problemer med trakasserende kommentarer, må man vel si):
– Fullt navn – Sted – (Noe informasjon som lett skiller deg fra eventuelt andre, fra samme sted som deg, med samme navn. Som f.eks. alder).
På forhånd takk for samarbeidsviljen!
Beklager eventuelle problemer som dette må medføre, for leserne av johncons-blogg, (men jeg fant ut at det ikke var så artig, å få så mye anonyme drittslenging, i trynet, hele tida, så dette er tiltak som forhåpentligvis skal hjelpe mot dette.
han her som jeg anmeldte for trakassering her om dagen driver fortsatt på, og vil ikke la meg være i fred.
Jeg aner ikke hvem denne personen er, og har ingen interesse å ha noe med denne personen å gjøre, som virker som å være besatt av å plage meg, antagelig fordi jeg har gått på ingeniørhøgskolen, hvor jeg tror han går, (ifølge hans Facebook ihvertfall), og fordi jeg har en blogg, som blir lest av noen hundre hver dag.
Men likevel synes jeg at jeg burde få være i fred for galninger, eller hva man skal kalle folk som er besatt, må man vel si, på en sånn måte.
Hei, kommentaren min på bloggen din inneholdt ikke et snev av personangrep eller noen som helst form for trakassering. Betyr det at du driver med fullstendig sensur av kommentarer?
PS.
‘Vegard’ er nå også ‘permbannet’ fra å skrive kommentarer på johncons-blogg:
Jeg synes det er så mye ‘trakasserings’, med de anonyme kommentarene, på bloggen.
Så jeg lurte på om det hadde vært mulig, å gjort sånn som han Kai Runar Bergum, aka. Kairo, fra Bergeråsen, (broren til Ole-Tonny, i klassen min, som døde), gjorde.
Nemlig å undertegne kommentaren med navn og stedsnavn.
(Og hvis det er fler på plassen din, som heter det samme som deg, så kan du kanskje ta med noe som skiller deg fra dem, som f.eks. alder da?).
Det hadde vært kjekt, synes jeg, som får all den her ‘dritten’, eller hva man skal kalle det, rett i trynet.
Så det håper jeg at folk går med på.
På forhånd takk for eventuell samarbeidsvilje!
Med johncons-blogg hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Har du lyst til å skrive anonymt, sier du?
Det går også greit.
Men da sender du bare e-post til: eribsskog@gmail.com
Man kan se det, at Nick Ewans, han har til og meg en egen blogg.
Hvor han skriver at han er ‘Private Investigator’, og hvor han skriver dritt om meg, at jeg skal være ‘nuts’ osv. Altså ikke tilregnelig.
Men det er vel bare noen, (Bertelsmann kanskje, (siden jeg har en arbeidssak mot Microsoft-aktiveringa, til Bertelsmann Arvato i Liverpool, mener jeg), for han prata noe om at han jobbe for noen i Guterslo, hvor hovedkvarteret til Bertelsmann ligger), som har betalt han for å skrive sikkert, kanskje som en slags skuespiller-jobb, siden han kanskje gikk mye arbeidsledig, som skuespiller, eller noe?
Hvorfor i helsike ble kommentaren min i går fjernet på bloggen din. Jeg prøvde å hjelpe deg ved å fortelle at det er en annen faktura fra NITO enn den det var gebyr på, og du skriver at det er personangrep.
Skjerp deg. Folk prøver å hjelpe deg, og du behandler oss slik. Skammelig er det. Forventer en unnskyldning fra deg.
Vennlig hilsen
Halvard Olsen
PS.
Og da sendte noen et sånt online gratulasjonskort, til vedkommende, liksom på vegne av meg da.
Så her det noen som følger med på bloggen, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
De kortene, de sender jeg bare til Politiet i Drammen, som oppdateringer på tidligere anmeldelser.
Her er mer om dette:
Gmail – Oppdatering/Fwd: ecard sent to halvard.olsen@hotmail.no
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: ecard sent to halvard.olsen@hotmail.no
Posted by Olav to johncons at 19 September 2010 04:48
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg har lurt litt på, om Rahel er lesbisk.
Men men.
Hun har en ektemann, fra Argentina, eller noe, som jeg synes virka litt homo, fra det jeg har sett av bilder, osv.
Men men.
Og da mora vår, Karen Ribsskog, tok med meg og søstera mi, og hennes sønn Daniel, (som da bare var et eller to år vel), på bestemor Ingeborgs 75-års dag, i 1997, i Nevlunghavn.
(Mora vår leide rom til oss, på Nevlunghavn Gjestgiveri, for en natt da, var det vel.
70-års dagen, til bestemor Ingeborg, den ble jeg ikke invitert på, av en eller annen grunn).
Og da syntes jeg at Rahel og hennes venninner, fra Tyskland, at de var litt som om de var lesbiske.
De svømte ut til en øy, for å sole seg alene der, osv.
Så jeg lurer på om det er noe slags bekvemelighets-ekteskap, som dem har, (Rahel og ektemannen), uten at jeg skal si noe sikkert om det da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Vi var jo nede og besøkte Ellen og Rahel, jeg og søstera mi, i Sveits, sommeren 1987.
Og da var ikke Rahel gammel.
Hun er vel født i 1978, som broren min Axel.
Men Axel bodde hos faren sin i Oslo da, så det var ikke snakk om at han skulle være med til Sveits.
For vi hadde nesten ikke noe kontakt.
Så sånn var det.
Det var vel faren vår som fikk igang den reisen, tror jeg.
Det var ikke meg ihvertfall, som ville ned dit.
Og da, så måtte jeg og søstera mi og Rahel, vi måtte bo sammen, på loftet der, i ca. to uker da.
De bodde like ved Basel, så jeg pleide ofte å ta toget inn til Basel da, som var en storby, for å se i butikker, osv.
Ellen fikk en geitost, fra Pia og ‘Haldis-familien’ da.
Det var på denne flyturen ned til Sveits, at jeg fant ut at søstera mi hadde begynt å røyke.
Så jeg ville ikke være pysete da, så jeg begynte å røyke litt jeg og.
Siden søstera mi var et og et halvt år yngre, enn meg.
Søstera mi fikk også Rahel til å begynne å røyke, og hu var bare ni år da.
Ellen fortalte at hun dyrka noen fuglefrø i hagen, som ble til en slags mild marijuana, som hun blant annet sendte i posten til venner i Danmark, og skrev på pakken at det var urtete.
Men men.
Jeg lurer på om den geitosten stod for djeveldyrkere, siden geita har horn?
Naboen dems hadde også en geit, som gressa i hagen, hvis jeg husker riktig.
Ellen hadde en afrikansk kavaler, som het Dieter, som likte å spille badminton, mot meg, og som sa det, at han kunne spille like godt med venstre som med høyre.
Men men.
Rahel, hu gikk jo rundt i bare underbuksa, der vi sov, og spurte meg en gang, om hvordan skjæring, som jeg syntes var penest, på jentetruser.
Og viste med trusa da.
Men da svarte jeg ikke noe gitt, det syntes jeg ble litt for dumt.
Vi burde vel egentlig hatt et jente og et gutterom.
Men men.
Vi besøkte også faren til Rahel, som bodde på en slags herregård nesten vel, i en landsby, ca. en halvtime opp i noen åser, fra Aesch, hvor Ellen bodde da.
På vei tilbake, så kjørte han Reto Savoldelli, som faren til Rahel het, meg og søstera mi, tilbake til Aesch.
Da satt det en transvestitt på foran.
Med blondt hår vel.
Men søstera mi trodde visst bare at det var en vanlig dame.
Så fikk vi middag hos Ellen da.
Mens Rahel ble igjen.
Så jeg og søstera mi, vi fikk ikke mat hos Reto og dem, og var bare ute der vel.
Det var noen engelske unger der og.
Så jeg tror at han Reto hadde mange koner, muligens.
Men men.
Så det er mye rart.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
De hadde forresten ikke TV, hos Ellen og dem i Sveits.
Og jeg var ganske TV-slave fra Bergeråsen, så jeg sleit litt.
Jeg var også litt prega av en tøff oppvekst, på den tiden, så jeg var litt sånn kleptoman-aktig, ihvertfall i butikker, f.eks. i Larvik, når jeg besøkte mora mi der.
Så jeg rappa en sånn lomme-TV, fra en elektro-butikk, i Basel da.
Men men.
Det her var sommeren jeg fylte 17 år da.
Og høsten etter, så hørte jeg at Geir Arne Jørgensen, fra Sand, snakka om at jeg hadde rappa en TV der nede.
Så det tror jeg det antagelig må ha vært søstera mi, Pia Ribsskog, som har fortalt.
For jeg kan ikke huske at jeg fortalte om det til noen andre selv.
Jeg fikk ikke lyden til å virke, på den lomme TV-en, så det ble ikke så mindre kjedelig der, selv med den.
Jeg husker jeg så såvidt litt av en episode av en serie med Tom Selleck vel.
En amerikansk skuespiller med bart.
Magnum, het kanskje den serien.
Men lyden funka ikke, så det var ikke mye jeg så på det programmet.
Men det var nesten litt som en befrielse likevel, å se på TV der, på det loftet.
Jeg var også coca-coliker, men jeg fikk ikke lov av tante Ellen, til å gå i butikken og kjøpe cola, hvis ikke hun betalte.
Men hun var jo aldri der, når jeg var i butikken.
Så da ble det til, at jeg ikke kunne kjøpe noe cola da.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Vi fikk flaskevann, av tante Ellen.
2-liters flasker, var det vel.
Først fikk vi flasker uten kullsyre.
Og så fikk vi flasker med kullsyre.
Snodig.
Så de hadde kanskje ikke så mye rutiner der, det er mulig.
Men men.
Ellen hørte mye på Bob Dylan, og det hendte hu hadde besøk om kveldene.
Vi grillet også ute.
Og de hadde en hund, som het Moses, som jeg pleide å sykle eller gå tur med, langs en elv de hadde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer fra Rahel, hvis noen vil se det:
PS 6.
Enda mer fra Rahel:
PS 7.
Og enda mer:
PS 8.
Og mer:
PS 9.
Og enda mer:
PS 10.
Og hvorfor jeg har kutta ut Rahel (Savoldelli)?
Jo, det er fordi at jeg skrev til henne, på Facebook, om problemene med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’, i Oslo, osv.
Og i forbindelse med at vår onkel, Martin Ribsskog, ikke sender meg tingene mine, som ligger igjen, etter drapsforsøket mot meg, på gården han bor på, i 2005.
Men da begynte bare godeste Rahel, å prate om ‘bad rays’, eller noe sånt noe.
Så hun lever tydeligvis i en slags hippie-verden, sånn som jeg tolker det.
Så hun klare ikke å bare diskutere noe vanlig, for da begynner hun plutselig å føle ‘dårlige bølger’.
Og det er såpass lite konkret for meg, så da synes jeg det er bedre å bare kutte kontakten.
Jeg synes at hun mangler litt bakkekontakt, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn er det.
Og hun snakker ikke bra norsk, og jeg snakker ikke bra tysk.
Og henne engelsk, vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om.
Hun har også en litt spesiell personlighet, mistenker jeg.
Og er sjelden åpen og direkte vel, i sin kommunikasjon.
Så å snakke, eller skrive, med henne, på engelsk, det synes jeg ikke er noe særlig smart heller.
Så siden det er problemer med ‘bad rays’, og litt med kommunikasjonen også, vil jeg si.
Og siden hun ikke ville hjelpe meg, å få mora si, (min tante Ellen), og onkel Martin, til å sende meg tingene mine, som ligger på gården til hun tidligere samboeren til onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.
Så bestemte jeg meg for, at det var like greit å kutte ut hun Rahel.
Som jeg nesten ikke har hatt noe med å gjøre, i livet mitt, uansett.
For hun har bare bodd i Sveits og i Berlin.
Og hun har aldri bodd i Norge.
Hun har bare vært i Norge, i enkelte ferier, osv.
Så jeg kjenner ikke egentlig henne så bra heller, hvis jeg skal være ærlig.
Så når det blir sånn ‘hippie-tull’ og kommunikasjons-tull, og det som er.
Og hun ikke gidder å hjelpe meg, å få de tinga mine, fra slekta, i Larvik-området.
Da er det ikke verdt det, synes jeg, å ha noe kontakt, i det hele tatt.
Så da bare kutta jeg like godt ut den kontakten, må jeg innrømme.
Hei! Søkte på noe helt annet, og kom over denne triste saken. Jeg er helt enig med deg i 99,99% av det du skriver, bortsett fra en ting: Rent juridisk er det barna til avdøde som bestemmer alt og som skal skrive under på alle papirer etc- Om tanta di har andre søsken så lurer jeg på hvor de var "i hodene sine" uten å klare å tenke som du skriver her. Ta å gi tanta di et realt tupp i ræva!
Posted by roger to johncons at 3 September 2010 05:54
PS.
Robberstad skriver at rent juridisk, så er det barna til avdøde som bestemmer hva som skal skje, i forbindelse med begravelsen.
Men, min mor, hun døde jo i 1999, så da blir det vel antagelig sånn, at hennes tre barn, (det vil si meg, min søster Pia og vår lillebror Axel), skulle ha hatt et ord med i dette, på vegne av vår mor da.
Men dette har jo ikke skjedd.
Jeg har jo ikke fått noe arv engang.
Og jeg kan ikke arvelov på rams, men jeg burde vel ha fått advokat, (under Fri Rettshjelp-ordningen), til å hjelpe med disse konfliktene, rundt min mormors død.
Men det blir jeg nektet, i Norge.
Så jeg sitter her og får ikke gjort noen verdens ting.
På grunn av ‘grums’ i det norske samfunnet, vil jeg si.
Så sånn er det.
Men takk for kommentar.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om Roger Robberstad, som virker å være ortodoks prest og homofil(!).
Det er rart at man ikke har hørt mer om denne personen, (siden han vel virker litt spesiell?).
Det kan vel ikke være en falsk Wikipedia-profil?
(Siden jeg har blitt tullet med så mye på nettet, mener jeg).
Robberstad var visst også høy frimurer, i en Johannes-losje.
(Se Wikipedia-linken, i PS-et ovenfor).
Det samme som min avdøde mor, Karen Ribsskog, sin fetter, Ola Øivin Ribsskog er.
Og også min nestlagfører fra militæret, Ketil Juhani Frydenlynd.
Så her er det kanskje en sammenheng?
Og kanskje også en link til Johanitterordenen?
(Som jeg har i slekta gjennom min stesøster, (eller hva man skal kalle henne), Christell Humblen, sin bror på Vestlandet, som er nylig utmeldt av Johanitterordenen).
Jeg er jo også en flyktning, som ble forsøkt drept, i Norge, i 2005.
Men som ikke blir annerkjent, som flyktning, her i Storbritannia.
Så jeg får jo ikke gjort noe annet, som flyktning, enn å skrive på nettet, om hva som foregår.
Helt til de som styrer i Norge og Storbritannia, “får ut finger’n”.
Så kanskje er det sånn, at Johanitterordenen, i Norge, tuller med min mormor, Ingeborg Ribsskog, og piner henne, i en sykeseng, eller noe, på et hemmelig sted, som Johanitterordenen har?
(Johanitterordenen kalles jo også Hospitalordenen, og har ambulanser, (ihvertfall her i England), og sikkert kontroll på sykehus, og det som er).
Men jeg får jo ikke gjort noen verdens ting.
Først må jeg bli annerkjent som flyktning, her i Storbritannia.
Og så må alle i Norge, prøve å få ordnet med problemene som er i landet, som gjorde at jeg måtte flykte til utlandet, og som gjør at jeg blir tullet med enda, i Norge og i utlandet.
(Det er vel Johanitterordenen og Johannes-losjene, (innen frimureriet), som står bak da, antagelig).
