Altså, solstrålene i bakgrunnen, de har jeg jo tolket før på bloggen, til å bety Østen.
Og den figuren, har jo blå øyne, så man kan kanskje tolke figuren, til å bety Norden.
Og den figuren, er jo svart, så noen ser vel på den figuren, som syndig da, eller ikke fin/bra, antagelig Østen da(?)
Kunstverket heter ‘Black Bile (Eyes)’, jeg skal sjekke hva ‘Bile’ betyr.
‘Bile’, betyr visst ‘galle’:
Bile or gall is a bitter yellowish, blue and green fluid secreted by hepatocytes from the liver of most vertebrates. In many species, bile is stored in the gallbladder between meals and upon eating is discharged into the duodenum where the bile aids the process of digestion of lipids by emulsification.
Jeg husker da jeg bodde på Bergeråsen, så var det to som var adopterte fra fjerne Asia der.
Og han ene het Scott, og han så jeg aldri at gjorde noe galt.
(Men Christell sa han gikk etter småungene, men det kan ha vært fordi at Christell er i Malteserordenen, etter slektningene sine, som har en krig mot norske, og er inspirert av Østen da, og som kanskje ikke liker det, hvis Scott ikke er med på denne krigen).
Men det var også en annen som var adoptert, tror jeg, fra fjerne Østen.
Og det var en som var et år eldre enn meg, mener jeg, men som jeg ikke husker hva het.
Og han kødda med meg, tre ganger, som jeg kan huske.
En gang så skulle han ha det til at jeg hadde startet en lyngbrann, noe jeg ikke hadde.
En gang, så gikk jeg til farmora mi, på Sand, etter skolen, som jeg vanligvis gjorde.
Men da gikk han til butikken, sammen med en kamerat, og han mobba meg, på hele veien mellom Bergeråsen og butikken på Sand.
For de gikk ganske treigt, og jeg skulle spise middag, hos farmora mi, og var vant til å ‘trave’ den veien, hver dag.
Så hver gang jeg skulle gå forbi han som var adoptert fra fjerne Østen, som var et år eldre enn meg, så trua han meg, og sa at jeg skulle gå bak han.
Og en gang så overraska han karen, meg og Ulf, når vi var ute og skøyt med luftgevær, og forlangte å få se luftgeværet, (som jeg nettopp hadde kjøpt av Lund-brødrene), og som vi la bort, inne i skogen, når vi hørte at det kom noen, som var han som var adoptert fra fjerne Asia og kameraten da.
Så han mobba meg en god del, vil jeg si.
Men han Scott, han hjalp meg en gang, når jeg leikeslåss, eller slåss, med Stefan og Daniell, to brødre, som var et par år yngre enn meg, men jeg var ganske tynn, for jeg bodde aleine og spiste ikke ordentlig, og de var to, så det var ikke så lett for meg, å slåss mot de, selv om det lenge var uavgjort.
Så sånn var det.
Men når jeg tenker nå, så tror jeg at jeg forstår hele den krig mot blonde-greia.
Det er nok jing og jang.
Også er det en religion, som heter ‘taoisme’.
Som betyr to-isme.
Alt er liksom to da, som jing og jang, en svart og en hvit del.
Så da, så er vel de som dyrker taoisme da, de er vel fra fjerne Østen.
Med mørkt hår og brune øyne.
Også har de jing og jang, alt skal være motsetninger, natt og dag, vinter og sommer og alt sånt.
Alt sånt blir symbolisert, med jing og jang.
Så da ser de vel på seg selv da, i Østen, som fine, og den hvite delen av jing og jang(?)
Men da må de som er motsetningen til de selv, være svarte, (altså ikke fine), for å få det til å passe med taoismen.
Og hva blir det motsatte av mørkt hår og brune øyne?
Jo, det blir lyst hår og blå øyne!
Så da må de være svarte, (altså dårlige/onde), siden de med mørkt hår og brune øyne, er de hvite, i taoismen, de hvite/gode, med mørkt hår og brune øyne.
Er det sånn det henger sammen?
Er det en krig mot blonde, som en del av taoismen?
Er kristendommen en del av taoismen, forkledd som en egen religion?
Dette kan det være verdt å prøve å finne ut litt mer om, mener jeg.
Nå skal jeg prøve å finne en link til Wikipedia-siden om Taoisme, ihvertfall, så står det kanskje mer der, om når Taoismen startet, osv.
Finn Kalvik innrømmer nå at Bård Tufte Johansen og Harald Eia holdt på å ta knekken på ham med sine ukentlige «Finn Kalvik-nyheter» i 1998.
VONDT: – Det går jo så fint nå, men jeg hadde fryktelig vondt mens det stod på – og for ett år siden klarte jeg rett og slett ikke å snakke om hva Kalvik-nyhetene i «Åpen post» gjorde med meg, sier Finn Kalvik. Foto: Magnar Kirkenes
Kalvik måtte søke psykologhjelp for å «finne seg sjæl» igjen. Folk i underverdenen tilbød seg «å stoppe» Johansen og Eia.
Først nå orker den folkekjære artisten å snakke om problemene som Bård Tufte Johansen, Harald Eia og TV-programmet «Åpen post» påførte ham.
Det får humor-gjengen bak det populære NRK-programmet til å slå full retrett:
– Jeg snakker på vegne av oss alle sammen – og vi er svært lei oss for det som har skjedd, sier prosjektleder for «Åpen post», Lars Hognestad.
Han sier imidlertid at de fikk en aksept underveis (februar 1988) på at dette var greit – og de oppfattet også Kalviks deltagelse i det siste programmet som en form for aksept for at det de gjorde var greit for Kalvik.
Psykologhjelp
Det var altså ikke tilfellet:
– Jeg ble stoppet av folk på gaten som spurte om jeg var Finn Kalvik – og så begynte de å le av meg. 20 ungdommer som stod der og gapskrattet. Jeg følte meg mobbet av gutta i «Åpen post», sier Finn Kalvik til VG.
– Det var så ille at jeg måtte få psykologhjelp for å bygge opp selvfølelsen igjen, fortsetter Kalvik.
Livet har definitivt snudd seg for Finn Kalvik det siste året. Han har ny plate ute på markedet som har solgt 10 000 bare den siste måneden.
– Det går jo så fint nå, men jeg hadde fryktelig vondt mens det stod på – og for ett år siden klarte jeg rett og slett ikke å snakke om hva Kalvik-nyhetene i «Åpen post» gjorde med meg. Jeg følte at de gutta ikke ante hva de gjorde med selvfølelsen min, både som artist, kunstner og menneske. Fra det å være pensum på skolen, få stående ovasjoner i konsertsalen – til å møte en gjeng med ungdommer som ler seg i hjel når de ser deg på grunn av dette TV-programmet, det var vondt. Svært vondt.
Støtte
Finn Kalvik legger ikke skjul på at han også fikk mye støtte i denne vanskelige perioden. Både i form av vennlige klapp på skulderen – og mer dramatiske støtteerklæringer.
– Jeg har opp gjennom årene opptrådt i mange fengsler – og jeg fikk henvendelser fra folk i underverdenen som sa at hvis jeg ville ha hjelp til å stoppe Eia og Tufte Johansen, så skulle jeg bare si ifra. Riktignok fremsatt med litt humor og mørk sarkasme, men likevel.
Kalvik benekter på det sterkeste at han på noe tidspunkt ga sin godkjennelse til «Finn Kalvik-nyhetene».
– Jeg hadde selvfølgelig aldri gitt dem tillatelse til å drite meg ut på denne måten. I stedet måtte jeg bare svelge dette innholdsløse dusteriet, sier Finn.
Det lå heller ingen form for aksept fra hans side i det faktum at han takket ja til å være med i det siste programmet den sesongen.
– Jeg var så fortvilet, jeg måtte ta bort noe av effekten av dette TV-programmet. Jeg følte at jeg måtte ta tyren ved hornene. Gå inn på deres arena og avmystifisere det. Kort og godt i et forsøk på å bli kvitt denne greia på, sier Kalvik, som utover det ikke hadde noen form for kontakt med herrene Johansen/Eia – eller deres medarbeidere.
– Bortsett fra at Harald Eia faktisk ringte hjem til min 15 år gamle datter som bor hos min eks-kone – og spurte henne hvordan faren hennes tok dette. Tenk det. I stedet for å ringe meg – og spørre. Jeg var helt opprørt.
Grunnen til at jeg tar med om dette, er at noen faktisk har begynt med Finn Kalvik-nyhetene på engelsk nå. En tidligere samarbeidspartner av Kalvik, Ralph McTell, en britisk artist, denger løs på Kalvik, i et intervju, på et Ralph McTell fan-nettsted, fra ifjor:
Så her kan vi se det, at det nok er en internasjonal krig, mot de nordiske/blonde, (som Finn Kalvik), fra omtrent resten av verden, visst med mobbing her, (fra McTell og Eia, f.eks.), kan det virke som for meg ihvertfall.
For McTell forteller en direkte løgn, hvis man kan stole på at dette er gjenngitt riktig, innimellom den andre mobbingen av Kalvik.
Jeg skal forklare mer om hva den løgnen er, jeg skal bare finne en YouTube-video her.
PS 3.
Ralph McTell, var mannen den kjente sangen ‘Streets of London’, som Finn Kalvik fikk oversette til norsk, siden denne typen, ‘singer-songwriter’-musikk, var et nytt fenomen i Norge, som Finn Kalvik var fan av, så måtte Kalvik dra til Storbritannia, for å lære, og fikk hjelp av blant annet McTell da.
Her er Ralph McTell, med ‘Streets of London’:
PS 4.
Og her er Finn Kalviks versjon av ‘Streets of London’, gjennskrevet på norsk, med tittelen ‘En tur rundt i byen’, fra 70-tallet vel, som hjalp Finn Kalvik å slå igjennom som en veletablert ‘singer-songwriter’-artist, i Norge, ifølge Ralph McTell, på nettsiden ovenfor:
PS 5.
Men så begynte Finn Kalvik å samarbeide med Abba, og skrive sine egne tekster etterhvert, og ikke bare oversette de fra engelsk.
Finn Kalvik vant jo den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, med ‘Aldri i Livet’, og det er her McTells løgn ovenfra kommer inn, som jeg skal komme tilbake til.
Det som skjedde var, (ifølge McTell, på nettsiden ovenfor), at Kalvik ville lage en engelsk versjon, av ‘Aldri i Livet’, siden han stod sammen med Abba-jentene i studio, som var klare til å kore.
Så ville vel Finn Kalvik, gjerne lage en engelsk versjon, med Abba, mens han hadde sjangsen, men han var vel ikke så god i engelsk selv da.
Så han sendte dette over til McTell, i Storbritannia, som et haste-oppdrag, mens Abba-jentene venta hele kvelden i studio.
Ifølge nettstedet ovenfor.
Og resultatet, Finn Kalvik og Abba-damene, som synger Ralph McTells engelske versjon av ‘Aldri i Livet’, ‘Here in my Heart’, kan vi høre her:
PS 6.
Nå vet vi bakgrunnen, for hvordan Ralph McTell kjenner Finn Kalvik, og nå skal jeg ta for meg noen av ‘Finn Kalvik-nyhetene’, som Ralph McTell forteller, ifølge nettsiden ovenfor.
Det står mye rart om Finn Kalvik der, og noe jeg fant i farten, var dette:
‘Finn looked more like a boxer than a folk singer really’, dvs. ‘Finn så mer ut som en bokser enn en visesanger, egentlig’.
Ja vel, jeg husker godt at jeg så Finn Kalvik, i Melodi Grand Prix, i 1981, men at han så ut som en bokser, det falt meg vel ikke akkurat inn, skal jeg være ærlig.
Men dette er jo subjektivt da.
Vi får finne et ‘nålestikk’ til:
‘he wasn’t a great voice or a really great guitar player’, dvs. ‘han hadde ikke en veldig bra stemme og han var ikke en særlig bra gitarspiller’.
Noe sånt.
Det er vel subjektivt det og, selv om jeg synes at Finn Kalvik er flink og vel har en bra stemme, må man vel si.
Når jeg hørte ‘Aldri i Livet’, på Melodi Grand Prix, så tenkte jeg vel ikke at ‘han har en stygg stemme’.
Og heller ikke da jeg hørte, ‘Aldri ride ranke og vuggesang’, (eller hva den sangen heter), på 70-tallet, som vel var en av de første sangene jeg kan huske å hørt på radio, hvis jeg husker riktig.
Så her kan man, synes jeg, se at Ralph McTell, prøver å få Finn Kalvik til å virke litt dum, om vel som en litt dårligere artist, enn det han er, vil jeg si.
Så jeg synes dette ser ut som mobbing av Finn Kalvik.
Som ‘Finn Kalvik’-nyhetene på engelsk, vil jeg si.
Men ikke nok med denne mobbingen som jeg har nevnt til nå.
Neida, Ralph McTell kommer også med en direkte løgn, vil jeg si.
Det er dette her:
‘he got nominated in one of those quirky sort of ways the Norwegians have [..] they asked him to be their representative for the Norwegian entry for the Eurovision Song Contest’.
Det betyr:
‘han ble nominert på en av de særegne måtene nordmennene bruker [..] de spurte han, om han ville være deres representant, for det norske bidraget, i den europeiske Melodi Grand Prix-finalen’.
Altså, McTell sier at Finn Kalvik fikk representere Norge, på en ‘quirky’, dvs. særegen/bemerkelsesverdig/uvanlig måte.
Men, dette er _ikke_ sant.
Finn Kalvik ble ikke nominert til å representere Norge, på noen uvanlig måte.
Nei, Finn Kalvik vant den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en helt vanlig måte, etter en TV-sendt avstemning, hvor han konkurrerte, på vanlig og rettferdig måte, såvidt jeg kan skjønne, mot 8-9 andre artister, og vant den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en rettferdig og vanlig måte, såvidt jeg kan skjønne.
Jeg at det skal ha skjedd på noen uvanlig/bemerkelsesverdig/særegen måte, det må jeg si er løgn.
Og dette tolker jeg som at McTell driver og mobber Finn Kalvik, vil jeg si, og ikke vil innrømme at han vant den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en rettferdig måte.
Og McTell får det også til å se ut som, mener jeg, som at Finn Kalvik, _ikke_ skrev sangen ‘Aldri i Livet’ selv, i tilegg at McTell får det til å se ut som, mener jeg, som om at Finn Kalvik ikke vant den norske finalen, men kom ‘gratis’ til den europeiske finalen, det året, på ‘walk-over’, gjennom at han fikk finaleplassen, fra noe komite, eller noe, uten at det var noen norsk finale, det året, i 1981.
Så dette er løgn og bakvaskelse, på høyt nivå, fra McTell, mot Kalvik, vil jeg si, hvis det som står på det nettstedet, ovenfor, er riktig.
(Denne artikkelen ovenfor, om Ralph McTell og Kalvik, skal visst være ordrett vel, fra en telefonsamtale ifjor da, mellom Ralph Mctell, og han som driver fan-nettstedet, en som heter Andy Langran, står det på førstesiden til det Ralph McTell-nettstedet, sjekka jeg nå.
Så enten McTell eller Langran, (eller begge), tuller med Finn Kalvik da, og har Finn Kalvik-nyhetene på engelsk, vil jeg si, på den nevnte nettsiden ovenfor da.
Så sånn er det).
Jeg skal se om jeg finner mer om dette, om at Finn Kalvik vant plassen i den europeiske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en vanlig måte.
PS 7.
Her kan vi se det, at Finn Kalvik vant den norske finalen, på en vanlig og rettferdig måte, (såvidt jeg kan se ihvertfall), foran ni andre konkurrenter, i 1981, med ‘Aldri i Livet’:
Så jeg vil si at det virker som at Ralph McTell, er furten, på Finn Kalvik, og benytter enhver anledning, til å prate ‘dritt’ om han, som vi sier i Norge, og til å ødelegge rykte hans som musiker, vil jeg si, på engelske nettsteder om musikk.
Ihvertfall fra det jeg har sett hittil.
Noe sånt.
Unnet ikke McTell, Kalvik suksessen, men syntes det ble for mye, at Kalvik skulle oppnå denne suksessen, siden han hadde kopiert hans sang ‘Streets of London’, og fått en karriære, i Norge, mens hans egen karriære, aldri klarte å tangere suksessen med ‘Streets of London’, igjen?
Var kanskje McTell misunnelig, fordi ikke han fikk samarbeide med Abba-jentene, eller noen av de andre ‘dinosaurene’, i musikk-industrien?
Hvem vet.
Hva kan ha drevet McTell til å hate Finn Kalvik så mye, at han prater så mye dritt om han, som han gjør på nettsiden ovenfor?
Nei, det er ikke lett å si gitt.
Er det en krig mot nordmenn, fra britene?
Det kan det vel kanskje nesten virke som.
Det virker ikke som om McTell har noe som helst respekt for nordmenn, men bare ser på de som noen treige og isolerte og døve nordboere, eller noe, som man kan si alt man vil om, hvis man er en brite, uten at noen nordmann noen ganger kommer til å skjønne at de tuller med dem, eller tørre å ta dette opp.
Jeg selv kjenner jo en brite, som bor utenfor Brighton, kom jeg på nå, når jeg skriver om denne mobbingen, fra en brite, Ralph McTell, mot en nordmann, Finn Kalvik.
Mitt mulige svar på ‘Ralph McTell’, hvis vi sier at jeg er ‘Finn Kalvik’, det er Rick Hudson, fra Shoreham-by-sea, utenfor Brighton.
Han kom jeg på nå, at kan være den som tuller med meg, eventuelt.
Han sier han kjenner folk i Hamar, (en eksdame av han), og mange av de som har tullet med meg, på StatCounter, har jeg sett, har vært fra Hamar.
Er det en trend med slik tulling, fra briter, mot nordmenn, som jeg og Finn Kalvik er ofre for.
Hvem vet.
Men dette var noe jeg tenkte på nå, at hva hvis det er faren i min tidligere vertsfamilie, da jeg var på språkreise, i 1988, i Brighton, sammen med tremenningen min Øystein Andersen, Rick Hudson, i Gordon Rd., i Shoreham-by-sea, som tuller med meg.
Hva hvis Ralph McTell har et nettverk i Norge, som inkluderer Harald Eia, og har fått Eia til å tulle med Kalvik i Norge?
Hvem har Rick Hudson fått til å tulle med meg i Norge, tenkte jeg på nå.
Jeg var jo ikke så voksen, de gangene jeg var hos Hudson.
Jeg var der på språkreise, sammen med Øystein Andersen, tremenningen min, i 1988.
Så fikk vi lov å dra dit igjen, fortalte de oss, så jeg dro dit en uke, sommeren 1989, og igjen en uke, sammen med tremenningen min, Øystein Andersen, i 1990.
Og sommeren 1990, så skjønte jeg på dem, at noe var galt.
Så her kan det vært at han Rick Hudson, trodde at jeg dro til England, på ferie, fordi jeg var interessert i ungene hans, eller noe sånt?
Hvem vet.
Også har han tullet med meg, gjennom noe nettverk han og britene har hatt i Norge da.
Hvem vet.
Men jeg hadde egentlig ikke tenkt å dra til Brighton igjen.
For jeg syntes det virka litt rart, å dra tilbake til den vertsfamilien, uten at var i forbindelse med språkreise.
Men hun Cecilie Hyde, som var bestevenninna til søstra mi da, på den tida, som søstra mi flytta opp til meg, i desember 1988.
Hun Cecilie Hyde, flytta jo også opp til meg, må man nesten si.
For hun og søstra mi hang alltid sammen, det året der.
Så Cecilie Hyde, hun dro meg med til reisebyrået da, i Drammen, hvor jeg bestilte båt til England, og fly hjem.
For det var billigst, sa reisebyrået.
Jeg hadde ikke så mye penger, så jeg hadde egentlig ikke tenkt å dra på ferie.
Men hun Cecilie Hyde, hun overtalte meg til å dra til Brighton da.
Selv om jeg ikke skjønner hvorfor hun så gjerne ville det.
Også møtte jeg hun Siri Rognli Olsen, på båten til Harwick, ‘Braemar’, og hun var nok også kabalist, som Cecilie Hyde.
Så det kan ha vært noe kabalist-hevn.
At familien min var sure fordi jeg kalte meg Ribsskog, (fordi faren min hadde glemt å forrandre navnet mitt hos Folkeregisteret).
Og derfor sendte ei som het Olsen, (som var faren mins etternavn), for å tulle med meg, på englandsbåten.
Hun Cecilie Hyde, hun var jo sånn, at hun stort sett gikk i svarte klær, så hun tror jeg var kabalist, for de er jo liksom ‘den svarte siden’, i jing og jang-figuren da, for å si det sånn.
Og når jeg tenker tilbake, så husker jeg at Cecilie Hyde, overtalte søstra mi, til å bli med til Amsterdam.
For en Cecilie Hyde kjente, visste om noen jobber til de der.
Så Cecilie Hyde har kanskje fått søstra mi til å jobbe som prostituert i Amsterdam og?
Hvem vet.
Det siste der skal jeg ikke si sikkert, men jeg lurer ihvertfall.
Så sånn er det.
Mer da.
Så jeg tror ikke at jeg hadde dratt til England, hvis det ikke hadde vært for at hun Cecilie Hyde, dro meg med på det reisebyrået i Drammen, og gjerne ville ha meg unna, på ferie, virka det som.
Et par dager før jeg dro til England, den sommeren, så bodde jeg sammen med farmora mi og søstra mi, (og også Cecilie Hyde da, kan man nesten si), i huset til farmora mi på Sand.
Og da ville jeg ha litt tid for meg selv, så jeg dro til Marienlyst-badet, i Drammen, for å få meg litt sol da.
(For man kunne nesten ikke ligge og sole seg, på Sand.
En gang jeg lå på stranda på Sand, så kom rådgiveren fra Gjerdes VGS., i Drammen forbi, så det var litt flaut, for jeg var den eneste som lå der).
Så dukka plutselig Christell opp, uten bh, på Marienlyst-badet i Drammen.
Og da hadde hun fått skikkelig store pupper husker jeg, som 16-17 åring, var hun vel da.
Jeg var nesten 19, så da var hun nesten 17.
Og hadde D-cup pupper, vil jeg si, (eller C kanskje, noe sånt).
Og sprada rundt i bikinibuksa, på Marienlyst-badet, hvor også Terje Bakken var, en av Cecilie Hydes bekjente, fra Drammen, en punker med mørkt hår.
Men jeg ville ikke henge med både Terje Bakken og Christell.
Jeg kjente ikke Terje Bakken godt nok, så jeg bare stakk bort til Christell lå vel, mener jeg hu må ha vist da, og droppa han Terje Bakken, som jeg ikke skjønte hvorfor skulle henge sammen med Christell.
Så sånn var det.
Men det var vel litt rart?
At både Terje Bakken og Christell, skulle være på Marienlyst-badet, når jeg skulle få meg litt sol, før jeg dro til England?
Her må nok Cecilie Hyde ha ringt Terje Bakken, og søstra mi ha ringt Christell, vil man vel kanskje kunne tro.
Som noe kabalist-plott?
Det vil jeg tippe ihvertfall.
Så et varsko fra kabalist-plott.
Jeg tror Tina Hudson, kona til Rick Hudson, også var kabalist forresten.
Fordi hun fortalte meg en gang, at faren til den blonde datteren hennes, var en som ingen andre ville ha, og derfor lot hun han få henne, før de skilte seg.
Så derfor var hun eldste datteren rar da, mente de, Vicky Hudson.
Hun var ikke som de andre, sa hun Tina.
Det er sånn kabalist-mobbing av de blonde, vil jeg si.
Og da jeg og Øystein var der, i 1990, så sa han ene tyske språkstudenten, som bodde hos naboen, ‘have you fucked Vicky yet’, til Øystein.
Og da trøstet Tina, Øystein.
Så de var nok begge kabalister, vil jeg si.
Men Øystein sa da, ‘I’m not like that’.
Jeg kjefta på han tyske språkreisestudenten, siden han hadde fått Øystein til å få et sammenbrudd.
Men jeg skjønte egentlig ikke hva det var som foregikk.
Men jeg hørte at Tina sa til Rick Hudson da, at hun likte oppførselen til Øystein, men at jeg visst hadde gjort noe galt.
Men jeg skjønte ikke hvorfor Øystein knakk sammen, for jeg trodde det var en fleip bare, det han tyskeren sa, ‘have you fucked Vicky yet’, til Øystein.
Men Øystein tok det så tungt.
Så jeg lurte lenge på hva som foregikk.
Men jeg syntes jeg måtte reagere på en eller annen måte, siden Øystein var tremenningen min, så derfor kjefta jeg på han tyskeren da, som stadig stod i hagen der.
For å få han til å gå bort.
Så sånn var det.
Men Tina snakket til Rick, som om det var noe jeg hadde gjort galt da, husker jeg.
Men jeg måtte vel få lov å be han tyske språkstudenten å slutte å plage Øystein, siden han var den yngre tremenningen min, og jeg syntes jeg måtte gjøre noe, siden han fikk Øystein til å knekke sammen.
Så sånn var det.
Men her fikk visst jeg skylden, skjønte jeg.
Så her har kanskje han Rick Hudson, ringt til noen han kjenner i Hamar da, og spredd dritt om meg.
For Øystein prata med Tina, som fortalte dette veldig kort videre til Rick, som om jeg hadde gjort noe galt da.
Men jeg hadde jo vært der forrige sommeren og, så jeg likte ikke at de tyske språkstudentene var så frampå.
jeg følte meg kanskje litt vel hjemme der.
Men Rick og Tina hadde jo sagt at vi skulle oppføre oss som hjemme.
Og hvis noen sånne ‘idoter’ hadde oppført seg sånn, utafor leiligheten min, på Bergeråsen, så hadde jeg nok jagd dem vekk derfra og.
Hvis en ‘puslete’ tysker hadde mobbet den yngre tremenningen min Øystein, og fått han til å knekke sammen.
Da hadde jeg nok kjefta, hvis dette hadde skjedd i Leirfaret, da jeg bodde der og.
For der følte jeg meg ganske hjemme, mer enn jeg noengang gjorde i Oslo, vil jeg si.
Så sånn var det.
Så det kan godt være denne episoden her, som hjemsøker meg, og som gjør at jeg blir tullet med av familien min og noe ‘mafian’.
Hva vet jeg.
For disse Hudson, de hadde en familie i Nord-England, som de var fiender med.
Så noen ganger, så måtte han Rick Hudson, løpe ut hagedøra, i full fart, og gjemme seg, hver gang denne familien fra nord dukket opp, i forbindelse med en vendetta-sak da.
(Pga. dette, så har jeg ikke besøkt Hudson-familien, etter at jeg flyttet til Storbritannia, i 2004, fordi jeg overhørte jo i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, så derfor trodde jeg ikke at det var så smart å kontakte Hudson-familien, i tilfelle de også var med i noe ‘mafian’, som jeg mistenkte litt da, fra hvordan de oppførte seg, og de visste alt om naboene osv., og fra vennene deres osv.)
Så disse var nok egentlig noe mob, eller kabalist-mob/illuminat-mob, vil jeg si nå.
Selv om jeg ikke skjønte noe av det da, sommerne 1988, 1989 og 1990.
Så sånn var det.
Så her det kanskje en britisk kampanje mot meg og.
Han Rick Hudson kan ha kontaktet familien min i Norge, og fått de til å tulle med meg kanskje.
Eller at de var i det samme nettverket.
Hva vet jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
PS 9.
Nå skjønner jeg hva som foregår.
Kabalistene tuller meg med og faren min kanskje?
Mora mi var kabalist, og da jeg bodde hos henne i Larvik, så hørte jeg ‘Ride ranke’, med Finn Kalvik, på radioen, på begynnelsen av 70-tallet.
Og disse tuller med de norske.
Så ville de at livet mitt skulle bli som den sangen da.
At faren bare jobbet, som voksen.
Og derfor sjelden så gutten.
Og da gutten ble voksen, så bare jobbet han og, og så sjelden faren.
For kabalistene, dvs. mora mi, søstra mi, Jan Snoghøj, Cecilie Hyde, og bestemor Ingeborg vel, osv., de tålte nok ikke det, at jeg likte meg bedre hos faren min, enn hos moren min.
Så derfor har de tullet med meg hele livet, for å få livet mitt lik en av de første sangene jeg pleide å lytte på, når den var på radio, da jeg var sånn fem år, kanskje, og bodde på Østre Halsen, i Larvik.
Men kan jeg stole på faren min, eller er han med på det her og?
Hm.
Jeg tror det beste er å ta han til retten, så han kan han forklare der, hva han har gjort.
Han er jo Jebsen-sønn, så han er nok med på det her han og vel.
Hm.
Ja vi får se hva som skjer.
Det her må nok tas formelt, så jeg får anmelde han til politiet for omsorgssvikt, så får vi se hva som forklaringen kan være.
Vi får se.
Jeg skal se om jeg finner den sangen på YouTube.
Så så god kontroll har altså kabalistene i Norge.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
PS 10.
Her er teksten, til den sangen, Ride Ranke med Finn Kalvik, fra 1970-tallet:
Finn Kalvik – Ride Ranke (CAT’S IN A CRADLE) Norsk
Mitt barn kom til verden på en klinikk, det var en liten gutt vi fikk
Men jeg reiser så mye og rakk ikke hjem, da han lærte å gå var jeg ute igjen
Og sist jeg kom hjem kunne han snakke med meg
Han sa far jeg vil bli som deg, far, jeg vil bli som deg
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
I forrige uke fylte han ti, han sa takk for ballen, kom så leker vi
Kan du lære meg å sparke, jeg sa ikke nå, jeg har for mye å gjøre og tenke på
Men han var like blid da han gikk sin vei
Han sa far jeg vil bli slik som deg, far, jeg vil bli som deg
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
Han kom fra forelesning i går kveld, jeg sa hvordan går det, sett deg ned og fortell
Jeg er så stolt av deg, kom og sett deg da, men han ristet på hodet, smilte og sa
Jeg skal en tur på kino og trenger en bil
Kan jeg låne din, far, vær så snill
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
Jeg er forlengst pensjonert og min sønn er gift
Ringte ham i går og sa hei takk for sist
Det er så sjelden jeg ser deg, kan vi treffes en dag
Dessverre far det er bare mas og jag
Jeg har for mye å gjøre i jobben min
Men det var fint å høre stemmen din, far
Og da han la på røret skjønte jeg
At han var blitt slik som meg
Min sønn var slik som meg
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
http://lyricsplayground.com/alpha/son…
PS 11.
Jeg skal se om jeg finner YouTube-videoen og:
PS 12.
Så det at jeg og Finn Kalvik, og andre nordmenn blir tullet med, det er kanskje hevn fra britene eller amerikanerne, for at Finn Kalvik oversatte noen engelske sanger til norsk.
For da taper amerikanerne og briter penger, på platesalg og royalties osv.
For de er kulturimperalister.
Så straffer de sånne som meg, for å få nordmenn til å droppe sin egen kultur, og heller ha amerikansk/britisk kultur.
Er det noe sånn som foregår.
Hm.
Vi får se om det er mulig å finne ut noe mer.
Vi får se.
Noe er det nok ihvertfall.
Hvis noen finner ut hvordan Finn Kalvik kunne få 0 poeng, med den ganske fine sangen, ‘Aldri i Livet’, så er kanskje det et sted å begynne å nøste.
Noen hadde lurt han til å ta på seg en trøye, hvor det stod ’13’ på.
Så det er tydelig at det var et plott ute og gikk, i Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, vil jeg si.
Jeg skal se om jeg finner den videoen.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Kanskje jeg egentlig er Finn Kalviks sønn forresten, tenkte jeg på nå, som kabalistene rappa fra et sykehus, på samme måte som de rappa broren min Axel, fra Tønsberg sykehus, i 1978, kan det virker som.
Også tar de hevn mot meg, siden Finn Kalvik kopierte Simon and Garfunkles sang, hvilken var det igjen da.
Hm.
Det var Paul Simons ‘the Boxer’ ja.
Kanskje briter eller om han var amerikaner, tåler det dårlig, hvis utlendinger oversetter engelskspråklige sanger, til f.eks. norsk da, og tar skikkelig hevn for dette?
Hvem vet.
Hm.
Vi får se.
PS 15.
Her har vi ‘Bokseren’ da, fra 70-tallet vel:
PS 16.
Og har vi ‘The Boxer’ da, Paul Simon’s originalversjon, av sangen i PS-et ovenfor:
Hun Siri Rognli Olsen, som jeg har skrevet om på bloggen, som jeg traff på Englands-ferja Braemar, sommeren 1989, hvor hun var sammen med to andre damer, fra Mjøs-regionen som hadde flyttet til Trondheim.
Noe sånt.
Vi så kino, ‘dangerous liasons’, eller noe.
Og da sa hu ene at vi burde ha sett ‘heksene i Eastwick’, så de tre damene, med Siri Rognli Olsen i spissen, var nok som noen hekser, antagelig.
Så sånn var det.
Men, Siri Rognli Olsen, og venninna, som var fra rundt Mjøsa, men bodde i Trondheim, hu som var the Alarms største fan i Norge, vil jeg nesten tippe.
De var jo på besøk hos meg, i studenthybelleiligheten min, på Abildsø, hvor jeg måtte anmelde hun Siri Rognli Olsen for voldtekt, nå, for jeg skjønner at hun har spilt med falske kort.
Hun var en dominant type personlighet, og hun dominerte hun Mjøs-jenta da, som var under total kontroll, vil jeg si.
Så sånn var det.
Men Siri Rognli Olsen, var også Jing og Jang fan, og hun foreslo for meg, at jeg skulle dra til New York, og være au-pair, for en amerikansk forretningsdame, (en typisk blond slavejobb da, vil jeg tippe).
Altså Jing og Jang og Siri Rognli Olsen.
Hun hadde mørkt hår, vil jeg si.
Jing og Jang sies å bety natt og dag, og mann og kvinne, osv.
Men, jeg så på det tegnet nå, og det er lite hvitt felt, inni det svarte feltet, og et lite svart felt, inni det hvite feltet.
Jeg tipper at jing og jang også kan tolkes slik.
Jeg skal finne en annen jing og jang-figur, som jeg så nettopp, så blir det lettere å forklare.
Her er den andre jeg så:
Jeg tipper at tigerne er de blonde, og at dragene er de mørkhårede.
Og at man i den religionen som har jing og jang, tenker sånn.
(Uten at jeg husker akkurat hvilken religion som har jing og jang nå, for jeg er ikke så inne i de østlige religionene).
Så sånn er det.
Så mener jeg, at man kan se på det hvite feltet inni det store svarte feltet, som slaver.
Og omvent, det svarte feltet inni det hvite feltet, som slaver.
Så de mørkhårede, og de lyshårede, de har en gruppe med folk, med motsatt hårfarge, som de kontrollerer da.
Med forskjellige teknikker da sikkert.
Og sånn er det nok i familien min, med onkel Martin, og faren min, og søstra mi osv., som alle har mørkt hår, at de ser på meg, som det hvite feltet, inni det store svarte feltet, at de har spunnet et nett rundt meg, for å kontrollere meg.
For det svarte feltet, (de mørkhårede), i verden idag, er nok mye mektigere, iforhold til det hvite feltet, (de lyshårede), enn de var, da jing og jang ble oppfunnet.
Så man kan vel nesten ikke bruke jing og jang lenger nå da.
Og dette kan være de som styrte at taterne og sigøynerne kom til Norge, og skrev koder på grindene til gårdene, osv., for å få tak i jing og jang-slaver da, til de mørkhårede, etter å ha spionert en del da, og fått oversikten i de lyshåredes land.
Alstå, for å få kontroll i de lyshåredes land da, som ikke skjønner hva dette går ut på, og nå har de mørkhårede vel det meste av kontrollen i Norge da, gjennom diverse New Age og andre måter vel, som å ha noe mafia/nettverk i forvaltningen osv., som tuller med enkeltpersoner, som er så uheldige å befinne seg i det lille feltet inni det store feltet da.
Men i Norge, så er vi jo ikke akkurat vant til å tenke så mye på jing og jang.
Men jeg mener at det er en krig, på mange religiøse felter, som illuminati, jing og jang og kabalister osv., mot Norden da.
Så Norden blir angrepet på mange forskjellige måter samtidig, mistenker jeg.
Så nordiske folk må våkne opp, mener jeg, og bli litt observant på det, at nok veldig mektige krefter, angriper Norden, kun fordi vi er overveldende lyshårede.
Så den FN-rapporten som sa at den siste blonde person ville bli født i Finnland, om så og så mange år.
Den behøver ikke å ha vært oppspinn.
Det kan ha vært unnskyldningene, som var oppsinnet, for alt hva jeg vet.
Har du ikke sett Finn Kalvik-nyhetene på Åpen Post?
Det er organisert mobbing av de nordiske folka, sånn som jeg ser det, av de med sørligere bakgrunn.
I forbindelse med noe gammel egyptisk religion osv.
Hvorfor tjener blonde damer i Storbritannia 40.000 mindre i gjennomsnitt, enn sine mørkhårede søstre?
Hvor kommer blondinnevitsene fra?
Hvorfor fikk Finn Kalvik null poeng i Melodi Grand Pric, i 1981, når BBC sa at den sangen burde ha vunnet konkurransen?
Det nytter vel ikke å være helt alvorlig, når man diskuterer dette, men likevel, jeg har hatt statestikk som fag på høyskole, og 40.000 i forskjell mellom mørkhårede og lyshårde damer, i årslønn, det er en for stor forskjell, til at det kan være tilfeldig, etter det jeg lærte i faget statestikk, på HiO.
Dette her tolker jeg som online trakassering, æreskrenkelse og drapsforsøk, så jeg sendte en anmeldelse på dere alle til politiet i Oslo. Jeg ønsket dere tiltalt og straffet.
jeg skrev en kommentar om det igår, med tre linker, men den står det bare: ‘Din kommentar venter på å modereres.’, på.
Og at jeg skal lære å skrive statestikk riktig, i statetikk-timene, det er jo bare dumt.
Det er i norsk-timene man lærer å stave riktig.
Og det at du henger deg opp i en liten skrivefeil, det betyr bare at du angriper bare for å angripe, og ikke for å ha en meningsfull diskusjon, så du er i krig, kan jeg se da.
Så du får erklære krig da vet du, sånn som den hederlige skikken var i gamle dager.
“Det er en krig mot norske/blonde, vil jeg si, fra sionistene/kabalistene, eller hva det kan være.”
Hva faen? Går ut ifra at du er en konspirasjonsteorifanatiker og at du ikke er helt vel bevart. Og hva i all verden har Finn Kalvik med dette å gjøre? Mitt tips til deg er å oppsøke hjelp umiddelbart.
Har du ikke sett Finn Kalvik-nyhetene på Åpen Post?
Det er organisert mobbing av de nordiske folka, sånn som jeg ser det, av de med sørligere bakgrunn.
I forbindelse med noe gammel egyptisk religion osv.
Hvorfor tjener blonde damer i Storbritannia 40.000 mindre i gjennomsnitt, enn sine mørkhårede søstre?
Hvor kommer blondinnevitsene fra?
Hvorfor fikk Finn Kalvik null poeng i Melodi Grand Pric, i 1981, når BBC sa at den sangen burde ha vunnet konkurransen?
Det nytter vel ikke å være helt alvorlig, når man diskuterer dette, men likevel, jeg har hatt statestikk som fag på høyskole, og 40.000 i forskjell mellom mørkhårede og lyshårde damer, i årslønn, det er en for stor forskjell, til at det kan være tilfeldig, etter det jeg lærte i faget statestikk, på HiO.
Magne har forresten en storebror, husker jeg fra bryllupet til Magne, hvor jeg var forlover, faktisk, i 1993 vel.
Og det virker mer sånn, som at Magne er storebroren, enn at storebroren er storebroren.
Jeg lurer på om det er fordi at storebroren har lyst hår, og at familien er illuminister?
Dvs. at de tuller med de som har lyst hår, og sier at de er litt dumme eller rare?
Sånn som Magne sa om storebroren sin, i bryllupet sitt, og sånn som jeg har overhørt en gang, at Haldis Humblen, (min fars venninne), sa om meg en gang, i Drammenshallen, da de jobba med standen til Norske Vannsenger der, (før Drammensmessa åpna), og jeg bare gikk rundt og kjeda meg vel.
At jeg var litt rar, eller dum, mener jeg det var, at jeg overhørte at Haldis sa om meg, til en dame i et annet firma der, som også jobbet med noe i forbindelse med Drammensmessa, da.
Noe sånt.
Jeg overhørte ihvertfall det, at Haldis sa det.
Så sånn var det.
Så om Magne Winnem og Haldis Humblen er noe innen illuminatiet, og at agendaen deres er en krig mot blonde folk?
Jeg glemte kanskje å skrive at dette var en cover-versjon, oversatt fra en engelsk sang, av Simon and Garfunkle, er det vel.
Og for at dette ikke skal bli som Finn Kalvik-nyhetene, så må jeg vel skrive at det ikke var så vanlig med sånne her sanger, på norsk, på den tiden.
Men han lagde jo sanger som 'Aldri i Livet' osv., seinere, som var egenkomponerte da, og som jeg husker at BBC sa, var det vel, at burde ha vunnet Grand Prix, selv om den fikk null poeng.
Men men.
PS.
Her er den aktuelle sangen:
PS 2.
Og her er ‘Aldri i livet’:
PS 3.
Det virker nesten sånn for meg nå, at den introduksjonsvideoen, til ‘Aldri i livet’, med Finn Kalvik, i Melodi Grand Prix, i 1981, (i PS-et ovenfor), at den fikk Finn Kalvik til å se litt dum ut?
Kanskje det var derfor at det gikk så dårlig med poengsankingen?
Hvem vet.
Noe var det vel ihvertfall, for den sangen er vel ikke så værst?
Skarabeen Khepri som symboliserer soloppgangen.Brystplate fra Tutankhamons grav, 1333 – 1323 f.v.t. Solguden var den viktigste guden i Egypt fra urgammel tid.Det finnes mange varianter av de egyptiske solmytene. Jeg har gjort et lite utvalg av de mest kjente mytene.
Solguden hadde mange navn og tok mange former under sin daglige syklus. Ved morgengry ble solguden født av himmelgudinnen. Den unge solen, soloppgangen, ble representert ved skarabeen Khepri. Skarabeen symboliserte åndelig fornyelse, gjenfødelse og omforming.
Gravplate fra ca. 1000 f.v.t. som viser en kvinne som tilber Ra-Harakhty mens solskiven hans utstråler velsignelser over henne.
Solgudens høydepunkt, middagstid ble representert av Ra-Harakhty, som betyr Ra, horisontens Horus og ble avbildet i menneskeskikkelse med falkehode og en solskive til krone.
Atum-Ra, t.h. og Osiris, fra Nefertaris grav, 1295 – 1255 f.v.t. Kveldsolen ble representert ved Atum eller Ra-Atum, en av de eldste gudene i Egypt. Ra-Atum ble vist i menneskeform med dobbeltkrone.
Takmaleri fra Ramses IV's grav, ca. 1130 f.v.t. Solskipet. Solens nattlige reise i underverdenen. Solguden reiste gjennom underverdenen på sin nattlige reise i sitt solskip. Etter hvert som solguden passerte de vesener som befolker underverdenen, henvendte han seg til dem, og de fikk nytt liv av det lyset han utstrålte.
Enkelte illustrasjoner viser hvordan solguden midt på natten drar ned de dypere regioner av underverdenen og smelter sammen med dens hersker Osiris. I denne sammenheng har illustrasjonen tittelen Ra som hviler i Osiris og Osiris som hviler i Ra. Denne forbindelsen, som bare varte en kort stund, skapte den daglige fornyelsen, og som fornyet kunne solguden bli født på ny ved daggry.
Hode av Amon-Ra fra det 25. dynasti. Amon var en av de eldste og mest betydningsfulle gudene i Egypt. Han fremstilles som regel med fjærkrone og solskive. Navnet Amon betyr den skjulte/den usynlige. Opprinnelig var han en luft-eller vindgud, men ble etter hvert betraktet som allfader og solgud. Det var slik dronning Hatshepsut dyrket han. Han omtales også som Amon-Ra, solgud. Hans viktigste kultsted var Karnak-templet i Theben.
Her er et lite utdrag fra Hymne til solguden Amon-Ra:
Hilset være deg, Amon-Ra.. …… Du har skapt alt i himmelen og på jorden, og du lyser opp De to land. Du seiler over himmelhvelvingen i fred,
Du konge over sør og nord. Ra, herskeren over Egypt. Dine ord er sannhet.
Akhenaton, Nefertite og to av deres barn tilber Aton, solskiven. Reilief fra El-Amarna, 18. dynasti. Akhenaton valgte Aton som den ene gud. Aton var opprinnelig en gammel solgud i Egypt. Under Akhenatons regjeringstid ble det kun tillatt å dyrke Aton, som ble fremstilt som solskive. De tallrike guder og gudinner i Egypt var personifiserte, enten i form av menneske- og/eller dyreskikkelser. Dette prinsippet forlot Akhenaton. Solen symboliserte den ene Gud, Aton. Dyrkelsen av Amon ble helt tilsidesatt, og et tallrikt presteskap mistet sin makt og sine privilegier. For en kort periode i Egypts historie ble monoteismen innført, men etter Akhenatons død tok Amon-Ra-kulten seg opp igjen.
Dette her er fra Alternativt Nettverk, og der er også Ditlev Castelan med, som registrert bruker med egen side der, som også, (som Ågot), bodde på Sand.
Og han var en plageånd, for meg, som skøyt etter meg med luftgevær og kasta isklumper vel, osv., når jeg gikk bort til Sand da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men om han og Ågot var i samme nettverk, det skal jeg vel ikke si sikkert.
Men ingenting er vel umulig, i vår rare verden.
Så sånn er vel det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det her kan også passe med noe som skjedde, da jeg og søstra mi, ikke hadde vært på Sand og Berger, på en god stund, da vi bodde hos mora vår i Larvik.
På Østre Halsen vel, tipper jeg.
Da vi var sånn 3-4 år kanskje.
Da løp faren vår etter oss, og skremte oss, (for morro skyld, trodde vi), og sa ‘her kommer ulven’.
Så gikk faren vår ned på verkstedet.
Så løp Ågot etter oss, og sa ‘her kommer gribben’.
Og når jeg tenker tilbake på det her, så virker det litt planlagt egentlig, at faren vår skulle være ulven, og Ågot skulle være gribben, den første dagen vi var der, var det vel, på et halvt år, eller et år kanskje.
Noe sånt.
Så det her tror jeg må ha vært noe Ågot og faren min må ha planlagt.
Så jeg tror Ågot og faren min, må ha vært i nettet til Jebsen, antagelig.
Noe sånt.
Det er nok ikke umulig.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg var på Sand, en siste jul, var det vel, julen 1991, vil jeg tippe at det var.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Og da leste ungene til Runar, alle barna vitser, som mora deres, Inger, også visste hva var.
Så det var vel kanskje før 1991 det.
Det var vel kanskje i 1987 det da.
Noe sånt.
Det skal jeg ikke si for sikkert, men man kan sjekke det, ved å finne ut når alle barna-vitsene ble laget, for det var første gang jeg hørte om alle barna-vitser.
Men om det var da, eller senere, så fikk jeg en pakke ‘Sfinx’-konfekt, av tante Tone, tror jeg det var.
Så hun var nok med på det her sjaman-greiene, sammen med Ågot da, og vel søstra mi Pia.
Jeg synes å huske det fra en annen jul og, at jeg spurte om det var familieribbe, så ‘frøys’ Ågot, og da måtte Tone roe ned Ågot, og Håkon var ikke der, mener jeg å huske.
Men men.
Og jeg tror at søstra mi og Ågot, tulla med en pizza en gang.
For de lagde pizza sammen, og jeg måtte spise bare på min halvdel, lagde de et poeng av.
Så de to fikk halve pizzaen, og jeg halve.
Det var såpass merkelig, synes jeg.
Så jeg tror at Pia og Ågot og Tone, tulla med maten min.
Jeg husker en gang jeg dro til på grillfest, en sommer.
Da fikk jeg bare bakt potet og salat, og da gikk alle inn, mens jeg satt og spiste aleine, fordi jeg var forsinka da, siden jeg dro helt fra Oslo.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
Og Tone og Håkon, de har også sånne tråder, som henger ned fra taket, med kuler på, istedet for dør, mellom gangen og stua, i leiligheten på Bergeråsen.
Og det er også noe sånn New Age/’sigøyner’/spåkone/sjaman-greier, vil jeg si.
Så jeg vil nok tippa at hu Tone, (født Løff, fra Drammen), til onkel Håkon, er med på det her, (hvis jeg ikke tar mye feil).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Så får vi se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og jeg har skrevet om på bloggen tidligere, at bestemor Ågot, hun ‘frøys’, i en julemiddag, etter at jeg hadde begynt å jobbe i matbutikk, og jeg spurte om det var ‘familieribbe’, som vi fikk servert.
Det kan ha vært julen 1988, hvis ikke det var da vi feiret jul hos Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star og Holger Danske.
Hvis det ikke var julen 1987, som vi var der.
Hm.
Hvis ikke, så kan den julemiddagen, ha vært et slags selskap før jul(?), siden jeg husker at tante Tone var der, men ikke onkel Håkon.
Noe sånt.
Men men.
Mer da.
Jo, sommeren 1996, så hadde jeg nettopp fått lappen og bil.
Samtidlig så var det et helvete, for meg, å jobbe som assistent, på Rimi Bjørndal, for jeg gikk så dårlig med assistent Irene (Ottesen), som også jobbet som assistent der, og heller ikke så bra med butikksjef Kristian (Kvehaugen).
Så jeg dro på campingferie til Danmark.
Men jeg hadde egentlig ikke råd til å ha bil, på Rimi assistentlønn, som var 160.000, da jeg begynte på Bjørndal, hvis jeg husker riktig, (selv om jeg fikk krangla meg opp til 170.000, siden jeg hørte at Irene hadde det, og jeg hadde da jobbet som assistent i Rimi, siden 1994 vel, og jeg var vant til å fungere som butikksjef nesten på Rimi Nylænde, i 1995, så jeg likte ikke å være ‘tredje-fiolin’, på Rimi Bjørndal, så da klagde jeg til distriktsjef Anne Katrine, siden jeg hadde lavere lønn enn Irene, men vel hadde jobbet lenger i Rimi. Noe sånt).
Men jeg dro til Danmark, i sommerferien, og hadde en Toyota HiAce, som jeg brukte som campingbil, for den hadde jeg rydda og vaska og sånn, og tok med gardinene fra leiligheten, på St. Hanshaugen, og jeg var jo ganske ung, så jeg syntes jeg kunne dra på sånn ferie.
Jeg hadde også veldig lite penger, pga. at jeg hadde kjøpt PC, var det kanskje, og fordi jeg hadde kjøpt bil da, og flytta, så jeg hadde sikkert kjøpt en del til leligheten.
Uansett så hadde jeg lite penger.
Jeg dro innom mora mi, på Borgheim i Tønsberg, og dro innom mormora mi, i eldreleilighet i Nevlunghavn, for det ville mora mi at jeg skulle, besøke Ingeborg et par dager.
Så jeg gjorde det, for det hadde vel søstra mi sagt til mora mi og Ingeborg kanskje, at jeg skulle til Danmark.
Hvem vet.
På veien hjem, så kjørte jeg ikke E18 fra Sande til Drammen, men jeg kjørte om Berger.
Så stoppa jeg i Sande og hørte om Kjetil Holshagen var hjemme, (en tidligere kamerat), men han var i Drammen, og jeg skjønte på foreldra hans, at han nok ikke ville ha mer med meg å gjøre, enda jeg ikke skjønte hva det kom av, for jeg hadde ikke prata med han på mange år, og trodde ikke jeg hadde noe uvennskap med han.
Men men.
Så kjørte jeg innom huset til Ågot og verkstedet, som ikke var i Olsen-familiens hender lengre.
Men jeg syntes nesten jeg måtte kjøre innom der, for det var liksom der jeg hadde vokst opp, på en måte.
Så kikka jeg innom verkstedet da, jeg syntes nesten jeg måtte gjøre noe, når jeg hadde kjørt innom der, men der var det en som ikke var i slekta, som holdt på.
Jeg sa at det var faren min som eide verkstedet, så jeg tenkte jeg kunne se litt rundt der.
Og det var greit sa de, men de likte ikke at jeg så på kontoret.
(Det var der jeg pleide å sitte å pakke skruer, og tegne tegninger på skrivebordet).
Men da heiv de meg ut, når jeg gikk inn på kontoret, for de trodde kanskje at jeg skulle se på noe viktige papirer.
(Men jeg prata nesten aldri med faren min lengre, på den tida her, annet enn at jeg sa ‘hei’ kanskje, hvis han dro innom søstra mi, med gaver, på julaften, og jeg var der. Sånne ting. Så det var ikke noe ‘spionerings’).
Så sånn var det.
Og i huset til Ågot, så var det ingen hjemme, (eller det bodde vel ingen der, så det huset stod tomt da, og jeg vet ikke om noen bor der nå, men Jensen Møbler har bygget ut, noe alvorlig, så fabrikken til Jensen er visst vegg-i-vegg, med det huset nesten, så det er visst ikke så artig å bo der. Noe sånt, var det vel faren min sa på telefonen ifjor, før han begynte å bølleringe, på den samme tida, ifjor. Bare noe jeg kom på).
Jeg kjørte mot Svelvik og Drammen da, og da jeg kjørte ut på hovedveien, så kjørte Hans Martin (Fallan) forbi, og kikka på meg, og det så nesten ut som om øya hans falt ut av hue, han trodde visst ikke hva han så, Erik Ribsskog, (eller Olsen, som jeg var kjent som, på Berger), tilbake på Sand, etter syv år i Oslo, med bil og lappen.
Han skjønte nok ikke mye.
Og samme type bil som faren min hadde pleid å hatt og, Toyota HiAce.
Men det var en tilfeldighet, det var fordi tremenningen min, og tidligere kamerat da, Øystein Andersen, og Glenn Hesler, de ville selge den gamle firmabilen sin, for 5000, og jeg syntes det var artig å ha en bil, for å lære meg å kjøre litt, når jeg først hadde lappen, og 5000 hadde jeg råd til.
Så det var nesten for morro skyld, at jeg kjøpte bil, jeg trengte egentlig ikke bil, for jeg bodde midt i Oslo, men jeg syntes det var artig, så gikk ikke kjøretimene i glemmeboka.
Jeg tok kjøretimer, for jeg tenkte det var et hinder, for å bli butikksjef etterhvert, i Rimi, (som var målet mitt med karriæren min i Rimi), å ikke ha lappen, for jeg tenkte at butikksjefer, de måtte kjøre og hente varer noen ganger, hvis det ble krøll med bestillinger osv.
(Da kunne for eksempel ingen si, at ‘du kan ikke bli butikksjef Erik, for du har ikke lappen’, til meg, som jeg ikke så på som umulig da, i Rimi, uten at jeg skal si det sikkert, at dette ville blitt sagt. Men men. Jeg tenkte også det var greit å ha lappen, for det var litt flaut å ikke ha lappen).
Så sånn var det.
Så dro jeg og kikka på Rimi på Skjønnheim, heter det vel, i Svelvik.
For jeg tok jobben min seriøst, i Rimi, og likte og kikke i Rimi-butikker, siden jeg var skikkelig Rimi-fanatiker nesten, jeg lærte ihvertfall Rimi-driften, nøye, bestillinger og alt sånt, og hvordan butikkene skulle se ut, og sånn, så jeg likte å kikke i Rimi-butikker faktisk, for å lære tips og ideer da, til den Rimi-butikken jeg var med å drive da.
Så Rimi var nesten en livsstil for meg, i noen år på 90-tallet, men jeg hadde aldri planer om at det skulle bli sånn hele livet da, det ble litt kjedelig, og jeg merka også at jeg ble stressa og overarbeida, da jeg jobba på Rimi Nylænde, som assistent.
At jeg jobba for hardt, så jeg slutta å bruke armbåndsur, for jeg ble så stressa, av å se på klokka hele tida, for det var så mye som skulle gjøres, før stengetid.
Dette bemerket Glenn Hesler da, at jeg ikke gikk med armbåndsur lengre, og fikk nesten sjokk av det.
(Men jeg hadde jo klokke på personsøker og mobil, som jeg hadde).
Så sånn var det.
På Rimi Skjønnhaug, så møtte jeg onkel Håkon, som pleide å handle der, som gikk rundt der i bar overkropp.
Og det syntes jeg var litt spesielt, for det så jeg aldri at kundene i Oslo gjorde, at de gikk kledd sånn, i bar overkropp.
Men men.
Håkon bemerket at den og den var butikksjef, men han syntes at assistenten tok alle bestillingene, og gjorde mye av lederoppgavene da.
Så det var sånn der, som i de butikkene jeg jobbet som assistent i, at assistentene måtte ta mye av drifts-arbeidsoppgavene, og hadde lav lønn da.
Så assistenter ble nok litt utnyttet, i Rimi, vil jeg si.
Jeg forklarte at jeg hadde tenkt å besøke Ågot da, på sykehjemmet i Svelvik, og spurte hvor det lå hen, for jeg hadde ikke vært mye i Svelvik, siden jeg sluttet på ungdomsskolen der, ti år tidliger.
(Jeg hadde også møtt Håkon tilfeldig, i Nevlunghavn, da jeg var hos bestemor Ingeborg, for da var Håkon og Tone på campingen der, hvor jeg pleide å være på stranda, (jeg husker ikke navnet på den campingen, men det er den som ligger like ved siden av Gurvika, (sted for utviklingshemmede, hvor bestemor Ingeborg pleide å leie lokale til bursdagselskap), hvor jeg pleide å gå på stranda, på både 70, 80 og 90-tallet, siden Ingeborg og Johannes bodde i Nevlunghavn, bortsett fra noen år, på 80 og 90-tallet, etter at Johannes døde, når bestemor Ingeborg bodde i Stavern, ikke langt fra Nevlunghavn.)
Så det var litt rart, at jeg skulle møte onkel Håkon tilfeldig, både i Nevlunghavn og i Svelvik, på den samme ferien, til Danmark og Nevlunghavn.
Det var litt rart.
Men men, det er en rar verden, antagelig.
Mer da.
Jo, så dro jeg til sykehjemmet da, og besøkte bestemor Ågot.
Og da ‘frøys’ bestemor Ågot igjen, nesten som om det skulle være en Matrix-film.
Eller hva man skal kalle det.
Ågot sa ‘her bor jeg’, og viste meg rommet sitt, på sykehjemmet.
Og da så jeg ting på veggene, på rommet til Ågot, som jeg kjente igjen fra huset på Sand da.
Som nesten var barndomshjemmet mitt.
Og det var vel bl.a. bildet av egypter-guden, øverst i denne bloggposten, av den guden til høyre, på det bildet øverst i bloggposten.
Så kikka jeg på det bildet da, var det vel.
Og da ‘frøys’ Ågot, og sa ikke noe, og gjorde ikke noe, men ble kanskje redd da.
Så jeg måtte gå ut til de sykehjem-søsterne, eller hva de heter, og så venta jeg der litt, mens Ågot bare ble inne på rommet sitt.
Så jeg tenkte at Ågot hadde blitt redd for meg.
Kanskje Ågot var så senil, at hun ikke kjente meg igjen(?)
Det trodde jeg da, så jeg tenkte jeg fikk dra hjem, siden Ågot ble redd for den skumle, ukjente mannen, (meg), trodde jeg.
Men nå, så tror jeg at det kanskje var sånn, at Ågot reagerte på at jeg så på egypter-gud-bildet hennes, og ble redd for at jeg skulle skjønne hva det greiene var, og at Ågot har gjort noe galt.
(For eksempel drept Øivind(?), var det noe galt med at han fikk hjerneslag hele tida, hadde de putta noe opp i 60%-flaska, fra polet?).
Hvem vet.
Hm.
Noe galt var det ihvertfall.
Så jeg måtte bare dra hjem til Oslo igjen, uten å si hadet til Ågot, for Ågot ble redd, og ‘frøys’, og stod bare inne på rommet sitt.
Så jeg dro aldri å besøkte Ågot igjen, etter det, for jeg skjønte at noe var galt.
Ove, fetteren min, ringte en gang, og hørte om jeg skulle bli med å besøke Ågot, i fylla.
Jeg sa greit.
Så ringte jeg og hørte med Pia, om hu skulle være med og, Ove skulle kjøre.
Det ville Pia.
Så ringte jeg Ove tilbake, så ville ikke Ove dra likevel, av en eller annen grunn.
Så her var det noe rart, vil jeg si.
Ove ringer i fylla, og sier at vi skal besøke Ågot, også får jeg med Pia og, og da vil ikke Ove dra likevel.
Forstå det den som kan.
Det er mye rart.
Det er helt sikkert.
Bare noe jeg kom på.
Så han Ove er en raring, (‘write note to self’, er det ikke det dem sier noen ganger nå, i Amerika osv.).
Det spørs om jeg husker alle disse ‘note to self’-ene da, som jeg har funnet, etter å ha skrevet på bloggen, om ting fra gamle dager.
Jeg får kanskje skrive opp disse ‘note to self’-ene, om forskjellige personer, opp et eller annet sted, for ellers så kommer jeg sikkert til å glemme halvparten av dem.
Vi får se.
Det er mye rart, jeg er ikke vant til å tenke så grundig på sånne ting.
Men nå skjønner jeg at det nok er noe rart, som foregår/har foregått, i familien min, på både mors og farssiden, så jeg tenker det er lurt å bli flinkere til å skrive sånne ‘note to self’, etter å ha tenkt på ting, som har skjedd i gamle dager.
At jeg blir litt mer kresen på slektninger osv., siden jeg nå skjønner at det så mye sånn ‘krig mot blonde’ og sånn, som har foregått i familien.
Min tidligere kamerat Glenn Hesler, fra Skjetten, er jo ihuga LSK-supporter.
Og han har ‘krig mot blonde’.
Han bruker mora si som slave.
Han kontrollerer søstra, (som er blond som mora), virker det som for meg.
Og en gang jeg var med han på utebadet i Lillestrøm, så sa jeg ei blond dame der var fin, og da ble han sur.
Så han er nok noe illuminati/krig mot blonde, vil jeg si.
Andre LSK-supportere, var han Tom, som var butikksjef på Kiwi, i W. Thr. gt., like ved der jeg bodde, i Oslo, da jeg jobbet for Rimi.
Kiwien hans lå W. Thr. gt. 1 vel, og jeg bodde i W. Thr. gt. 5.
Og Kiwi hadde åpent til kl. 23, så det hendte jeg dro der og handla, hvis det hadde vært mye stress på jobben, på Rimi, for jeg orka ikke sure kassadamer, som ble sure fordi jeg skulle handle, på slutten av dagen, og de da kom et minutt seinere hjem.
Denne sangen hadde Glenn Hesler, en kamerat av meg og tremenningen min Øystein Andersen, på sin FTP-server da.
Han ville visst at jeg skulle laste ned denne, husker jeg riktig.
Uten at jeg helt skjønte hvorfor, for han digga vel mest heavy?
Eller han digga også tysk og amerikansk og engelsk musikk vel.
Jeg sier tysk, for jeg kom på en sang han og Øystein digga, som het ‘Für immer’, vel.
Skal jeg se om jeg finner den.
Vi får se.
PS 2.
Her var den sangen, Doro het visst den artisten:
PS 3.
Her er en annen versjon vel, hvor artisten har skiftet navn til Warlock:
PS 4.
For lesere av johncons-blogg, så syntes jeg forresten at jeg kjente igjen illumianti(?)-symbolet solstrålene, i videoen i PS 2 der, og symbolikk som elven Styx, fra romersk mytologi vel, går vel også igjen.
Men men.
Men var Øystein og Glenn noe innen illuminatiet, kan man kanskje lure på.
Alex, var det vel, (nick fra irc mm., Darkdog), forklarte at Glenn brukte mora si som ‘slave’ hjemme.
Mora hadde lyst hår, det samme som søstra, mens Glenn hadde mørkt hår.
Dette kan passe med at det var en krig mot lyshårede, fra illuminati osv.
Glenn heter jo Hesler til etternavn, en fornorsking av Hessler, så her skjønner man at dette illuminati-greiene kommer fra Tyskland, (Glenn holdt også med Tyskland, i fotball-VM, i 1994 husker jeg, da han leide rom i samme Ungbo-leilighet, som meg og søstra mi), det var jo også der Illumianti oppstod i Bayern, det heter jo det bayeriske illuminati.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Det her er Kent igjen, med ‘Dom andra’, som var populær da jeg studerte i Sunderland, for fem år siden, hvis jeg husker riktig:
