johncons

Stikkord: Kristian Kvehaugen

  • Det er mulig at det har vært full åpenhet, om bruken av prisjegere. Men jeg, (som blant annet har jobbet ti år som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004)), stusset fælt over dette, i tida etter at jeg flytta tilbake fra England, høsten 2014, (husker jeg)

    jeg har stusset fælt på dette

    https://e24.no/naeringsliv/i/41E8KE/konkurransedirektoer-avfeier-kritikk-kjedene-visste-hvor-grensen-gikk-men-valgte-likevel-aa-traakke-over-den?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om prisjeger bloggpost fra 2016

    https://johncons-blogg.net/2016/11/at-rema-og-kiwi-lar-konkurrentene-sine.html

    PS 2.

    Når Konkurransetilsynet skal kreve inn ti prosent av omsetningen, i straff, fra Norgesgruppen, Coop og Rema/Reitan.

    (For å ha hatt prisjegere/pris-samarbeid).

    Så glemmer de muligens, at marginene, i dagligvarebransjen, tradisjonelt er mindre, enn i de fleste andre bransjer.

    Enkelte klesbutikker, (for eksempel), har kanskje en fortjeneste, på 50 prosent, (eller mer), på sine varer.

    Men i dagligvarebransjen, så er marginene så små, at dersom kassadama ikke slår inn bæreposene, så taper butikken penger, på den kunden.

    (For å si det sånn).

    Selv om butikkene kanskje har fått litt mer å gå på, i det siste.

    Etter at de har begynt med selvbetjeningskasser, osv.

    (Siden at de da har fått mindre lønnskostnader.

    For å si det sånn).

    Hvis en klesbutikk, som har 50 prosent fortjeneste, har en omsetning, på 20 millioner, (i året).

    Så får de et overskudd, på 10 millioner.

    (Før husleie og lønn, osv.).

    Og en ti prosent straff, (for pris-samarbeid), vil da ‘kun’ være, på 2 millioner.

    Og de vil likevel gå 8 millioner med overskudd.

    (Før husleie og lønn, osv.).

    Mens en matbutikk, som har en omsetning, på 20 millioner.

    De har kanskje kun et overskudd, på 1 million.

    (På grunn av at det tradisjonelt er snakk om små marginer, i dagligvarebransjen).

    Og hvis de får to millioner i straff, (for pris-samarbeid).

    Så vil de da får et underskudd, på 1 million.

    (Før husleie og lønn, osv.).

    Så de vil da bli hardere straffet, (selv om det er snakk om samme straffe-prosent-sats av omsetningen).

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Nå var det forresten sånn, (som daværende Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen en gang sa til meg, på midten/slutten av 90-tallet).

    At Rimi fikk masse hemmelige rabatter, fra industrien.

    Og disse rabattene fikk ikke butikksjefene vite hvor høye var.

    (For å si det sånn).

    Så det kan være, at marginene, ikke var så trange, som Rimi sitt hovedkontor ga inntrykk av, (overfor oss butikksjefene).

    Selv om en liten Rimi-butikk, gikk litt underskudd, så ville Rimi ofte beholde de.

    For å beholde sin markedsandel.

    (Var det vel).

    Men når det var snakk om rabatter, som var hemmelige for butikksjefene.

    Så fikk egentlig ikke butikksjefene vite, om butikken de drev, var lønnsom eller ikke.

    (For å si det sånn).

    Så det med regnskapet osv., ble som et slags narrespill da, (må man vel si).

    Og derfor så studerte ikke jeg regnskapet så nøye egentlig, (som butikksjef).

    Men jeg prøvde å ta hint, fra distriktsjefene osv., angående hvordan de ville, at driften eventuelt skulle endres.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når det gjelder den norske pressen.

    Så har vel de bare skrevet tørt, om disse prisjegerne, (i alle år).

    De har hyllet disse, (og ikke vært kritiske), må man vel si.

    Sånn som jeg husker det, så har ikke pressen gjort et poeng av, at dette er/var et særnorsk fenomen.

    Så man må vel muligens si, at den norske pressen, har blitt til narrer, av dette, rundt prisjegerne.

    Selv om denne saken ikke er ferdig enda.

    Dagligvare-kjedene skal først prøve å forsvare seg, (i månedene fremover).

    Men man kan kanskje allerede nå, begynne å lure litt, på hva den norske pressen har drevet med, (de siste årene).

    (For å si det sånn).

    Og hvorfor har Konkurransetilsynet, brukt ti år, på å ta opp dette.

    Når det har vært kjent, i media, i alle år.

    Man må vel muligens si, at Konkurransetilsynet, også har blitt til narrer, av dette.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er også sånn, at Coop kaller dette, en: ‘Bransjenorm’.

    Men det ordet hørte jeg aldri, i løpet av de årene, (fra 1988 til 2004), som jeg jobba, i butikk.

    (Jeg jobba først hos Staff-Gruppen/CC Storkjøp, så hos Coop/OBS Triaden og så i Rimi, (blant annet ti år som leder), fra 1992).

    Og den norske pressen har vel heller ikke brukt det ordet noe særlig, når de har skrevet, om prisjegere, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min morfar Johannes Ribsskog.

    Han hadde jo et kåseri, (‘Hav og fjell farvel’), på radio, på 60-tallet.

    Og der forklarer han at kjøpmenna oppe i Stokmarknes (i Vesterålen): ‘Selger til hverandre, og snyter hverandre så godt de kan’.

    Så det er kanskje en bransjenorm, da.

    At konkurrentene handler fra hverandre.

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra 2001 til 2002).

    Så var det sånn en gang.

    At min assistent Sølvi Berget, plutselig stod inne i butikken, i lag med Meny Langhus sin butikksjef, (var det vel).

    (Han som det seinere har vært i nyhetene om.

    At hadde kjøtt med utgått dato på fryselageret.

    Noe sånt).

    Og det var visst sånn de gjorde det, (ute på landet), mente Sølvi Berget.

    (Meny-butikksjefen skulle låne kremfløte av oss.

    Var det vel).

    Selv om Langhus faktisk er del av tettstedet Oslo, (noe min ‘undersott’ Espen Sigmund seinere babla om, på den tida som jeg jobba som låseansvarlig der, ved siden av studier på HiO IU).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Og det som min morfar sier, i YouTube-videoen, i PS-et overfor.

    Om at kjøpmenna i Stokmarknes, kjøper varer av hverandre.

    Det er da kanskje en såkalt bransjenorm, (som han forklarer om).

    For det er vel ikke en selvfølge, at konkurrenter, skal selge varer, til hverandre.

    Noen ville kanskje sagt, at du er vår konkurrent, så du må handle, et annet sted.

    (Noe sånt).

    Eller at de må betale dobbelt pris.

    (Der har jeg sett, på 70/80-tallet.

    At en avis, (eller om det var et ukeblad), forlangte dobbelt pris, hvis det var en konkurrent, som ønsket å annonsere.

    For å si det sånn). 

    Men hvorfor oppstår en sånn bransjenorm.

    Det er kan kanskje være på grunn av, at Stokmarknes/Vesterålen, ligger langt fra nærmeste grossist.

    Og at det derfor gir mening, at kjøpmennene handler av hverandre.

    (For det er kanskje vanskelig, å få tak i varer, fra andre steder.

    For å si det sånn).

    Men hvordan oppstod denne prisjeger-bransjenormen?

    Nei, det kan man kanskje lure på.

    Hva var det, som fikk disse arge konkurrentene, til å liksom bli bestevenner, og samarbeide, om å utvikle, nye ‘kompis-regler’, (istedet for å fortsette, som noen slags fiender/uvenner, som før).

    Dette var kanskje noe de begynte med, etter å liksom ha jaget Lidl ut av landet.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På fredag 20. september, så dro jeg, ned til Oslo sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg skulle ha nye kulepenner.

    Men på Meny Oslo City, så var det stengt.

    For de bygde om.

    Og de skulle visst ha stengt, i mer enn måned.

    Og det har jeg vel blogga om før.

    At det er litt ‘merksnodig’, når butikker, bruker år og dag, på å bygge om.

    Da taper de mye omsetning, (for å si det sånn).

    (Og de får mange misfornøyde kunder).

    Og når det finnes TV-program, som Sinnasnekker’n.

    (Hvor de bygger om, et helt hus, på en kveld/natt).

    Så må man vel lure på, hva de egentlig driver med, når de bruker mange uker/måneder, på å bygge om en butikk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På Nille Oslo City, så var prisene på kulepenner, så dårlig merket, at jeg syntes at det ble som noe lugubert, (mer eller mindre), og jeg gikk derfor bare ut av butikken:

    PS 4.

    Jeg gikk så innom 7-Eleven, i Vaterlands-passasjen, (heter det vel).

    Og en sigøyner-tigger, (eller noe lignende), fikk vann, av butikk-dama, (i en halvannen liter First Price kildevann-tomflaske).

    Og så mista tiggeren flaskekorken, på gulvet.

    Så det var propp der.

    Likevel så sa butikkdama, (som var ‘degos’/’indianer’ muligens): ‘Værsågod’, (til meg).

    (Noe sånt).

    Men jeg kom jo ingen vei.

    (For sigøyneren sperra der.

    Så jeg fikk ikke gått bort, til kassa, med colaen min.

    For å si det sånn).

    Men jeg spurte butikkdama, om det var der, som Terje Olsen hadde jobba tidligere.

    (Noe sånt).

    Terje Olsen var min kollega, fra Rimi Munkelia.

    (Hvor jeg jobba annenhver lørdag, (ved siden av militæret osv.), fra desember 1992 til våren/sommeren 1994).

    Men butikkdama visste ikke hvem det var.

    Jeg forklarte at det da ikke het 7-Eleven.

    Men at det var en slags ‘bensinstasjon-storkiosk’, (uten bensin).

    (Muligens Statoil).

    Men det skjønte ikke butikkdama noe av.

    Men da kom hjem, så søkte jeg på nettet, og det var en Select-butikk, (eiet av Shell), som Terje Olsen, var butikksjef for, (rundt årtusenskiftet), der hvor det er 7-Eleven nå, (i Vaterlandspassasjen).

    (Og hvor jeg tilfeldigvis kjente han igjen, bak disken, (han ekspederte meg, og jeg spurte: ‘Jobber du her nå’, eller noe lignende, (jeg visste vel ikke engang at det fantes en storkiosk i Vaterlandspassasjen)), da jeg skulle ha en flaske Imsdal eller cola.

    En gang rundt årtusenskiftet.

    For å si det sånn).

    Så Terje Olsen slutta altså, i Rimi/ICA.

    (Han slutta på Rimi Munkelia, (hvor han var assistent), på midten av 90-tallet, for å begynne som assistent på ICA Lambertseter Senter.

    Og da sa Rimi Munkelia-butikksjef Kristian Kvehaugen, at: ‘ICA stjeler de beste folka våre’.

    Og så var det sånn, at ICA og Rimi, hadde samme eier.

    Nemlig Hakongruppen/ICA Norge.

    For å si det sånn).

    For Rimi/ICA hadde et annet bensinstasjon/storkiosk-konsept, (i samarbeid med Statoil), som jeg ikke husker helt navnet på nå.

    (For å si det sånn).

    Hvis ikke det var Statoil Ica Express, (eller noe lignende).

    (Fant jeg ut, ved å søke litt, på nettet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/b514832bdff20047a42aebfc8a47d0bc?page=1&searchText=vaterlandspassasjen

    PS 7.

    Det kan vel forresten ha vært, en liten mulighet, for at det var sånn.

    At Shell/Select, solgte sin storkiosk, til Statoil Ica Express, etter et par år.

    Og at Terje Olsen da begynte å jobbe der.

    (For å si det sånn).

    Før det ble 7-Eleven etterhvert, i ‘våre dager’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Terje Olsen har/hadde forresten veldig norsk utseende.

    Med lyst hår, (og blå øyne vel).

    (Litt som Martin Ødegård eller Askeladden.

    For å si det sånn).

    Og det kan virke som, at Terje Olsen, ble henta, til nyåpninger.

    Både på ICA Lambertseter Senter og Select Vaterlandspassasjen.

    (Muligens fordi at dette var utenlandske kjeder.

    Og at de derfor ville ha en som så veldig norsk ut, for å liksom roe ned nordmenna.

    For å si det sånn).

    Hvis ikke det var sånn, at Terje Olsen, så i avisa, at noen butikker ansatte folk.

    Og at han derfor sendte en søknad.

    Hvem vet.

    Terje Olsen tenkte muligens butikk, 24 timer i døgnet.

    Hvis jeg var på byen, for å sjekke damer, (og høre på musikk og ta meg noen halvlitere).

    Så hendte det.

    Hvis jeg dro innom mitt tidligere stamsted Manhattan, (het det vel), i Karl Johan.

    At jeg møtte Terje Olsen og noen andre unge butikk-karer, i baren, på det utestedet.

    Og da lurte de noen ganger på, om jeg ikke skulle henge der litt, og prate om jobb/butikk-fag, osv.

    Men jeg likte å koble av, på fritiden.

    Og tenkte ikke jobb, 24 timer i døgnet.

    Og jeg hadde ikke lyst til, å være, i en klikk, (eller guttegjeng), liksom.

    (Det ble for kjedelig/tamt/klamt/svett, (syntes jeg).

    Eller hva man skal si.

    Under oppveksten, så var jeg jo leder liksom, for søskenbarn-flokken, på Sand/Roksvold, (siden at jeg er gromgutt/’industriherre-gromgutt’ der, og eldste sønn av eldste sønn).

    (Og jeg har vært storebror, for mine yngre søsken Pia, Axel (og Christell).

    For å si det sånn).

    Så jeg er ikke så vant til å innordne meg jevnaldrende/yngre folk.

    Noe som nok muligens kunne ha vært en risiko, i en sånn ‘Terje Olsen-gjeng’.

    Må man vel si.

    Siden at gjenger liksom er som en sub-kultur ofte, (må man vel si), med sine egne lover og regler.

    For å si det sånn).

    Så da bare stakk jeg.

    (Må jeg innrømme).

    Men Terje Olsen var liksom, en ‘lokal helt’, da jeg jobba, på Rimi Munkelia.

    (På/ved Lambertseter).

    Og han hadde en onkel, som var alkoholisert.

    (Eller som ihvertfall var en slags original).

    Og det at han onkelen skulle være så kamerat, med alle som jobba, på Rimi Munkelia, fordi at Terje Olsen også jobba der.

    Det ble litt sånn ‘arbeiderklasse’, (eller noe lignende), må man vel si.

    Så jeg skydde kanskje Terje Olsen litt, på grunn av dette.

    (Hvis jeg tilfeldigvis møtte han, i Oslos utelivs-verden, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Nå er ikke jeg noe fagforening, (eller noe lignende), så jeg vet ikke hvor mye jeg burde blande meg opp i dette

    PS.

    Det er forresten ikke første gang, som noen har klaget til meg, om Jon Bekkevoll.

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var jeg, på et butikksjef-møte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

    Og det møtet var i regi, av Rimi-regionsjef Jon Bekkevoll.

    Og noen måneder etter at jeg ble butikksjef.

    Så ble min Rimi Bjørndal-kollega Thomas Kvehaugen, (sønn av Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen), også butikksjef.

    (Thomas Kvehaugen ble butikksjef på Rimi Nylænde sin nabobutikk Rimi Munkelia.

    Og der hadde jeg jobba deltid, i 1993 og 1994, (ved siden av førstegangstjenesten, blant annet).

    Så det hang visst et bilde av meg, fra Osloløpet i 1993, på spiserommet der.

    Ifølge Thomas Kvehaugen).

    Og Thomas Kvehaugen begynte også å ‘sippe’, om Jon Bekkevoll.

    Jon Bekkevoll stod utafor møtelokalet, (et slags bomberom), og trykte alle butikksjefene hardt i hånda, på ‘Donald Trump-vis’, da de dukka opp der.

    Så Thomas Kvehaugen ble skremt, av Jon Bekkevoll, (virka det som).

    (Selv om Thomas Kvehaugen var mer vag, enn han fra Fredrikstad, som skriver på Facebook, øverst i bloggposten.

    Men Thomas Kvehaugen sa dette, inne i selve møtelokalet, (mens Jon Bekkevoll var der).

    Så Thomas Kvehaugen måtte nesten hviske, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da jeg gikk det første året, på NHI, (studieåret 1989/90).

    Så inviterte min tidligere klassekamerat Magne Winnem meg, på et slags bedriftsbesøk, på Rimi Nadderud, (hvor han jobba, som assisterende butikksjef).

    (Eller om butikken het Rimi Nadderudkroken.

    Noe sånt).

    Og jeg tok buss dit, (fra Oslo sentrum).

    Og mens Magne Winnem og dem, telte kassene.

    (Magne Winnem dro meg også med på Rimi/Hagen Gruppen-bowling, i Nadderudhallen.

    Etter butikkbesøket).

    Så spurte jeg en kar, (som virka som at han bestemte der), om jeg skulle ta flaskebordet.

    (For jeg hadde jobba et år, i butikk, (på CC Storkjøp), i Drammen.

    Skoleåret før).

    Og den karen, har jeg seinere lurt på, om kan ha vært, Jon Bekkevoll.

    (Hvis ikke det var typen til butikksjefen Betina(?).

    Hm).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jon Bekkevoll forklarte vel, på et butikksjef-møte.

    (Rundt årtusenskiftet).

    At han ikke hadde noe særlig bakgrunn, fra høyskoler, osv.

    Men at han ‘bare’ hadde jobba, i butikk, i 15-20 år, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om Stabburet-butikken til Kristian Kvehaugen

    mer om stabburet butikk kvehaugen

    PS.

    Stabburet hadde visst mange butikker, (bare i Oslo), men de lager/laget jo også mat, (som hermetikk osv.), og deres butikk-kjede, var ikke sterk, (vil jeg si), siden at de fulgte tilbudene, til den heller vel ikke så kjente/vellykkede Vivo-kjeden, (og etterhvert så solgte nok Stabburet sine butikker, for å istedet konsentrere seg om, det de vel var/er flinkest til, (de heter vel nå Orkla Stabburet forresten), nemlig å lage hermetikk, osv.):

    hadde mange butikker med fulgte tilbudene til vivo kjeden

    PS 2.

    Stabburet-kjeden ble visst kjøpt opp av Hagen-gruppen, (kan det virke som):

    hagen gruppen stabburet

    PS 3.

    Stabburet hadde visst butikk her, allerede på 40-tallet:

    stabburet butikk 40 tallet

    PS 4.

    Det må vel ha vært her, (hvor Øystein Andersen sin favoritt-Maliks, (burger-restaurant), lå på 80/90-tallet):

    maliks hm

  • Kristian Kvehaugen jobbet, som butikksjef, i Rimi, allerede i 1985, (det vil si syv år, før jeg begynte, som ekstrahjelp, på Rimi Munkelia, i 1992)

    rimi butikksjef 80 tallet

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

    PS.

    I 1985, så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Karlsrud, (som man kan se, i annonsen ovenfor).

    Og da jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, sommeren 1993.

    Så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi 3164 Lambertseter), husker jeg.

    For han ansatte meg, i en 50-60%-stilling der, (var det vel), høsten 1993.

    (Noe sånt).

    Og det passet meg greit, for jeg jobbet fra før, i en 10-15% stilling, på Rimi Munkelia.

    (En lørdagsjobb, som jeg hadde begynt i, mens jeg var cirka halvferdig, med førstegangstjenesten min, (i Elverum)).

    Og jeg hadde også programutvikling, som hobby, (etter å ha studert, ved NHI, osv.).

    Og min russe-kamerat Magne Winnem, (som ansatte meg, på Rimi Munkelia, i desember 1992), ble etterhvert butikksjef, på Rimi Karlsrud.

    Og da ble jeg, en slags fast ringehjelp der, (som den butikken kunne ringe, hvis de slet med sykdom osv., på mine fridager, fra Rimi Munkelia og Rimi Nylænde).

    Så jeg jobbet tilnærmet heltid, (i Rimi), fram til sommeren 1994, da jeg begynte, som låseansvarlig, (en stilling som var heltid), på Rimi Nylænde.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og da jeg begynte, som låseansvarlig, (som var en lederstilling), sommeren 1994.

    Så var det ikke sånn, at Kristian Kvehaugen var butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Nei, for da hadde Kristian Kvehaugen begynt, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia.

    (Og Elisabeth Falkenberg, hadde blitt ny butikksjef, på Rimi Nylænde).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, våren 1996.

    Så var det sånn, (da cirka halve sykmelding-tiden, etter operasjonen, hadde passert).

    At jeg ble sendt, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), til Rimi Bjørndal, for å få erfaring, fra å jobbe, som assisterende butikksjef, i en større butikk.

    Og da, så var Kristian Kvehaugen butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

    Så Kristian Kvehaugen, var butikksjef, på ihvertfall fire Rimi-butikker, (det vil si Rimi Karlsrud, Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal), mellom 1985 og 1996, da.

    (Og det kan godt hende, at det var snakk om, enda fler Rimi-butikker, som han jobba, som butikksjef i, (iløpet av de årene), også.

    Hva vet jeg).

    Men det merket jeg selv, som butikksjef, i Rimi.

    (Noe jeg begynte som, høsten 1998, på Rimi Nylænde).

    At distriktsjefene og regionsjefene, ikke ønsket å ha folk, som liksom hadde ‘grodd fast’, som butikksjefer, i en bestemt butikk, da.

    Rimi lederne, (fra hovedkontoret), de ønsket å ha butikksjefer, som kunne bytte butikk, hvis regionsjefen knipset, liksom.

    (Noe sånt).

    Og det kunne kræsje, med det som de andre butikksjefene mente, (for eksempel).

    (Nemlig at man ikke burde slutte, som butikksjef, i en butikk, før lageret og alt mulig, var skikkelig bra ryddet.

    Det overhørte jeg, på et butikksjefmøte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, en gang).

    Og medarbeiderne, de ville noen ganger, at man ikke skulle bytte butikk, (sånn som jeg forstod det).

    (Jeg mener å huske, at Hanna Østberg, (på Rimi Bjørndal), sa noe sånt til meg, (at det var kjedelig, å jobbe, i små butikker), da jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).

    Og kundene, hadde vel også en mening, om dette.

    (Jeg husker at ei dame, (muligens ei Balstad), en gang sa til meg, i fruktavdelingen, på Rimi Nylænde.

    Like etter at jeg begynte, som butikksjef der, høsten 1998.

    At: ‘Det er forskjell på folk’.

    (Noe sånt).

    Og da mente vel hu, at jeg var spesielt flink, med frukta osv. da, (sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt)).

    Så butikksjefene ble noen ganger skvisa, mellom forskjellige meninger, når det gjaldt det, å bytte butikk, (i Rimi), da.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Kristian Kvehaugen har visst også jobba, (før han begynte, i Rimi), som butikksjef, i Stabburet sin tidligere butikk, nederst i Karl Johans gate:

    kvehaugen stabburet butikk

    (Samme link som ovenfor).

    PS 5.

    Dette var visst, i 1979:

    1979 kvehaugen

    (Samme link som ovenfor).

    PS 6.

    Den Stabburet-butikken, i Karl Johan, var jeg forresten innom, en gang, på midten av 80-tallet, (var det vel antagelig).

    (Muligens i forbindelse med et språkreise-besøk, til England, (før jeg skulle ta toget tilbake til Drammen), eller noe sånt.

    Hvis ikke dette var studieåret 1989/90, da jeg gikk, på NHI, og bodde, på Abildsø, (i Oslo), og byttet buss, på Jernbanetorget, når jeg skulle, til NHI, og ble derfor gående litt rundt, i Oslo sentrum, noen ganger, før jeg kom meg, på NHI, siden at jeg da ofte, ville være, ganske sulten, og derfor kjøpte meg, en burger for eksempel, før jeg dro videre, til NHI, (på Frysja), fra Oslo sentrum)).

    Og den Stabburet-butikken, var litt som en Grans-butikk, (vil jeg nesten si).

    Det var liksom ikke så mange vareslag, i butikken.

    Og det var ikke noe særlig utvalg, av fristende godteri/snacks der, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Den Stabburet-butikken, i Karl Johans gate.

    Den var kanskje ment, for turister, (som ville kjøpe med seg, noen norske matvarer, (som hermetikk og spekemat, var det vel), mens de var, i Norge), tenker jeg nå.

    (Noe sånt).

    Så denne butikken, var kanskje, som en slags ‘Norway-butikk’, (for matvarer), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og da Kristian Kvehaugen jobba, på Rimi Bjørndal.

    (Da jeg jobba seinvaktene og han jobba tidligvaktene.

    Noe vi gjorde, ganske mye, av tida, som jeg jobba, i den butikken.

    Hvor jeg jobba, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det sånn, at han ganske ofte jobba, i hermetikkhylla, (med å fylle på Stabburet-hermetikk osv.), husker jeg.

    Det var vel omtrent, det eneste, som Kristian Kvehaugen jobba med, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.

    (Eller Kristian Kvehaugen dreiv også, med å regne lønninger.

    Og han satt vel også opp aktiviteter.

    Og han pleide også, å legge opp frukta, (uten å fjerne så mye råtten/gammel frukt vel), husker jeg.

    Men hvis han satt opp tørrvarer, så befant seg ofte, i/ved hermetikk-hylla, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og Kristian Kvehaugen pleide vel også, å noen ganger, fylle opp frysevarer, for eksempel.

    (Selv om det vel ikke var, så ofte, sånn som jeg husker det).

    Og noen ganger sette opp brøda.

    (Men ikke så ofte, vel).

    Og ganske ofte sette ut nye label-er, (hvis det var pris-forrandringer, på noen varer).

    (Noe sånt).

    Og det var også mer kontorarbeid, (enn bare det, å regne lønninger), som skulle gjøres.

    Men Kristian Kvehaugen jobba ikke aleine, (som leder), på tidligvaktene.

    Han hadde vanligvis også, en assistent, (enten Irene Ottesen eller Merethe fra Follo), som hjalp.

    Og også tre-fire-fem-seks heltidsansatte, (det var hans sønn Thomas Kvehaugen, Thor-Arild ‘Toro’ Ødegaard, Gry fra Mortensrud, David Hjort, Rahat og Linda Karlsson, (fra Sverige), vel).

    Noe sånt).

    Og det var kanskje, fordi at Kristian Kvehaugen var vant til, å jobbe, med (Stabburet) hermetikk, fra denne nevnte Stabburet-butikken, i Oslo sentrum, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg jobba, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, i noen uker/måneder, på Rimi Nylænde, høsten 1993.

    Og jeg jobba også, i noen måneder, i samme butikk, (Rimi Munkelia), som Kristian Kvehaugen, våren 1994.

    Men på Rimi Nylænde, så gikk det ikke så langt tid, før Kristian Kvehaugen bytta jobb, til Rimi Munkelia.

    (Det var vel rett etter julebordet, i 1993.

    Noe sånt).

    Og på Rimi Munkelia, så jobba jeg bare, annenhver lørdag.

    Og den første tida, på Rimi Nylænde, (før Kvehaugen slutta), så satt jeg mest i kassa, (og rydda hyllene, rundt kassaområdet), vel.

    (Noe sånt).

    Så jeg kjente ikke Kristian Kvehaugen, så bra.

    (For han så jo ut, som om han var, cirka 50-60 år gammel, i 1993, (da han ansatte meg, på Rimi Nylænde, vil jeg si).

    Selv om han da var, i slutten, av 40-åra, (vet jeg nå, etter å ha funnet dødsannonsen hans, hvor det stod, hvilket år, som han var født)).

    Og selv om jeg jobbet, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), fra 1996 til 1998.

    (Og på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell høyfjellshotell, (heter det vel).

    Så delte jeg rom, (i to netter), med Kristian Kvehaugen.

    Da jeg var med der, som ny Rimi-butikksjef, (fra Rimi Nylænde), høsten 1998, husker jeg).

    Men likevel, så visste jeg ikke, før på fredag, (da jeg så dette, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket), at Kristian Kvehaugen hadde jobba, (som butikksjef), i Stabburet-butikken og på Rimi Karlsrud.

    Så det var ikke sånn, at Kristian Kvehaugen og jeg, pleide å ‘chatte’ så mye, på jobb.

    Vi var nok, rimelig forskjellige, (vil jeg si).

    Kristian Kvehaugen var jo fra Gudbrandsdalen.

    Så man kan kanskje si, at han var, en litt sær døl, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var vant med døler, (og syntes at de ofte kunne være, lite sære/merkelige), fra førstegangstjenesten.

    Hvor jeg hadde vært, på samme lag, som enkelte ‘døla-folk’, som Odd Sundheim, (fra Valdres), Skjellum, (fra Vågå), Andresen, (fra Vinstra, i Gudbrandsdalen), Pålhaugen, (fra Gudbrandsdalen) og Blekastad, (som jeg forresten ikke var, på samme lag som, men som var, fra et eller annet, mer eller mindre gudsforlatt sted, fortalte Løvenskjold, (fra troppen), noe om, etter at han kom tilbake, fra en påskeferie, (som han hadde vært på, blant annet sammen med Øverland og Nybø i troppen vel), der Blekkastad bodde/var fra, i 1993).

    Og sersjant Johansen, (fra Terningmoen), fulgte nøye med, på ‘døla-guttene’, (som han vel kalte dem), nemlig Andresen og Pålhaugen, (husker jeg).

    (For de fant visst noen ganger, på litt ‘ugang’ da, mente vel Johansen.

    Noe sånt).

    Så døler er ikke som andre nordmenn, (fikk jeg inntrykk av, fra førstegangstjenesten).

    Så jeg var nok litt skeptisk, når det gjaldt, denne dølen Kvehaugen, da.

    Men jeg hadde også respekt for han.

    For jeg husket, at Skjellum, (fra Vågå), kunne være veldig ‘hårsår’, når det gjaldt ting, som dialekten hans, osv.

    (For vi var på samme lag, i store deler, av førstegangstjenesten).

    Og Blekastad var sånn, at han ikke likte, å prate, om personlige ting, (noe vi ble bedt om, å snakke om, på et jobbsøker-kurs, da Blekastad og jeg, ble satt til å samarbeide/havna på samme gruppe, vel).

    Så det var ikke sånn, at jeg maste mye, på Kvehaugen, om forskjellig, (må jeg si).

    Hvis vi prata sammen, så var det mest, for å si hei, (i forbindelse med vaktskiftet), og for å bli enige om, hvordan arbeidet, i butikken, skulle gjøres, sånn at ikke butikken, skulle bli seende ‘bomba’ ut liksom, (for å si det sånn).

    (Og da var det Kristian Kvehaugen, som ga innstrukser liksom.

    Siden at det var han, som var ‘sjølveste’ butikksjefen, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Og det var også sånn, på leder-fest/møtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter), på begynnelsen, av 1997.

    At Kristian Kvehaugen visste Irene Ottesten og meg, et bilde/fotografi, som han hadde, på veggen.

    Og det var, av en gård, som lå, ‘der ingen skulle tru, at nokon kunne bu’, liksom.

    (Oppe i Gudbrandsdalen, da).

    Men den gården hadde han vel egentlig solgt, (lurer jeg på ihvertfall), fra det jeg fant, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket, (her om dagen).

    Så hvorfor Kristian Kvehaugen viste Irene Ottesen og meg, det bilde, av slekts-gården.

    Det veit jeg ikke.

    Men da tulla han kanskje litt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Kristian Kvehaugen solgte visst slektsgården, i år 2000, (drøye tre år etter, det nevnte ledermøtet):

    år 2000

    (Samme link som ovenfor).

    PS 12.

    På det samme leder-møtet, (eller om man skal si leder-festen), i 1997.

    Så fortalte Kristian Kvehaugen, at han hadde, så høye telefonregninger, (husker jeg).

    Og det var visst, fordi at han ringte mye, til sex-telefonen, (som det stod annonser for, i Dagbladet osv., vel), fortalte Kvehaugen.

    (Noe sånt).

    Så Kristian Kvehaugen var igjen ungkar, (etter å ha vært gift, med ei lærerinne Skarpsno, og fått tre unger, med henne), og hadde et kjedelig sex-liv, (må man vel si, at det virka som).

    (Noe sånt).

    Men når jeg ser, på dødsannonsen, til Kristian Kvehaugen, på nytt.

    Så står det noe, om ei Kari-Lise der.

    Og det må vel ha vært, en kjæreste, (som vel også, noen ganger, var innom Rimi Bjørndal, (på den tida, som Kristian Kvehaugen jobba der), sånn som jeg husker det, (selv om dette er en del år siden nå)), som Kristian Kvehaugen hadde, (men som han ikke bodde sammen med vel).

    (Sånn som jeg forstår det, etter å ha jobba sammen, med Kristian Kvehaugen, fra 1996 til 1998.

    Og fra å ha vært, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, i 1997).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    kari lise kjæreste kvehaugen

    (Samme link som ovenfor).

    PS 14.

    Denne ‘sex-telefon-pratinga’, til Kristian Kvehaugen, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia), i 1997.

    Det kan muligens ha vært, fordi at min assistent-kollega Irene Ottesen, også var med, på dette møtet, (eller om man skal si festen), tenker jeg nå.

    Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, kanskje prøvde, å legge noe slags press, på Irene Ottesen.

    For å få henne, til å ha sex, med han.

    Siden at han liksom hadde, et så kjedelig sex-liv, da.

    (Noe Kristian Kvehaugen vel gjorde et poeng av, da han nevnte, sine høye telefonregninger).

    Men Kristian Kvehaugen fortalte vel ikke noe, om sitt forhold, til Kari-Lise, på dette ledermøtet, (sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, var en slags ‘kåt gris’, (eller ‘rundbrenner’), da.

    Som ville ned i trusa, på alle damene, som han jobba sammen med.

    Hva vet jeg.

    (For jeg tror ikke at jeg selv, ville ha begynt, å prate om, mitt sex-liv, på den måten, på et ledermøte, for eksempel. (for å si det sånn).

    Det var ikke sånn, at jeg prata med de ansatte, (på Rimi Kalbakken), om mitt sex-liv, på ledermøtene der, (for å si det sånn).

    Da ble det vel egentlig, litt for personlig, vil vel kanskje mange mene.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Kristian Kvehaugen hadde visst også, ei hytte.

    Så jeg, da jeg søkte, (om Kristian Kvehaugen), hos Nasjonalbiblioteket, på fredag.

    (Det er mulig, at det var denne hytta, som det hang bilde av, på veggen, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter).

    Det er jeg ikke helt sikker på.

    For jeg satt bare, og så på det bildet, (etter at Kristian Kvehaugen, hadde pekt på det vel), fra min plass i sofaen, (jeg satt vel ovenfor Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, sånn som jeg husker det).

    (Og dette er, en del år siden nå).

    Så jeg husker ikke det bildet, (av det ‘fjell-bygget’, til Kristian Kvehaugen), så bra da, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    mer om hytte

    (Samme link som ovenfor).

    PS 17.

    Her står det noe, om en ‘do’, men jeg tror nok, at dette egentlig, er snakk om, en hyttetomt, (hvis jeg skulle tippe):

    do hyttetomt hm

    (Samme link som ovenfor).

    PS 18.

    Her er mer om denne eiendommen:

    mer om eiendom kvehaugen

    http://www.luseterfritidsgrend.no/

    PS 19.

    Enda mer om dette:

    hytte luseter kvehaugen

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

    PS 20.

    Når det gjelder Stabburet-butikken, i Karl Johans gate, så var nok det antagelig, landets eneste Stabburet-butikk, (hvis jeg skulle tippe).

    (Hvis de ikke hadde, lignende butikker, i andre store turist-byer, som Bergen og Trondheim, da.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Sel kommune, (hvor Kristian Kvehaugen hadde hytte), har bilde av Pillarguri, i kommune-våpenet:

    prilar guri

    https://no.wikipedia.org/wiki/Sel_(kommune)

    PS 22.

    I bildet øverst i blogg-posten, så kan man også se, at Rimi Karlsrud, (hvor det nå er Kiwi Karlsrud), har vært, en Rimi 500-butikk.

    Og ikke så lenge etter, at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten.

    (Dette var vel på slutten av 1993 eller begynnelsen av 1994, en gang).

    Så var det sånn, at jeg var med.

    (Jeg jobbet blant annet med, å sette opp varer, etter planogram).

    Da Rimi Karlsrud, ble gjort om, fra Rimi grunnsortiment, til Rimi mellomsortiment.

    Så Rimi, de ‘stappa’ mer og mer varer, inn i noen ganske trange butikker da, (må man vel si).

    Og min russekamerat Magne Winnem, (som var butikksjef, på Rimi Karlsrud, på den tida, som de gjorde om, til mellomsortiment der).

    Han sa seinere, (på den tida, (dette var vel, i 1999), som det var snakk om, (fra min distriktsjef Jan Graarud), å gjøre om Rimi Nylænde, til mellomsortiment).

    At han syntes, at: ‘Disse mellomsortiment-butikkene er så trange og upersonlige’.

    (Noe sånt).

    Så at det ble problemer, med å finne plass, i disse butikkene.

    Når sortimentet økte fra 500 til 5000 varelinjer, (eller noe i den duren), var det vel.

    Det er vel da ikke, så veldig rart kanskje, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Oslo og Bærum

    Jeg var også i dag, i Oslo, for å handle mat.

    Og bussen hjem, til Bærum.

    Den hadde for det første ikke ordentlig skilt, (hvor det pleier å stå: ‘151 Rykkinn’).

    Og buss-sjåføren, brukte lang tid, (jeg måtte rope, gjennom hele bussen), på å åpne døra bak, (når jeg skulle av bussen).

    Det var også noe rart, (må man vel si), som skjedde, da jeg satt, på bussen.

    Og det var at en vestlending, (med hund), spurte, om hvor lang tid bussen brukte, til Sandvika.

    Sånn er det aldri på Oslo-bussene, (vil jeg si), at folk spør om sånne ting, (så det syntes jeg, at var litt merkelig, (eller ihvertfall uvant)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var også noe rart, som skjedde, da jeg tok bussen, fra St. Hanshaugen, (hvor jeg hadde handla mat), og ned til sentrum.

    En hipster, (eller hva man skal kalle han), satt seg helt inntil meg, på buss-setet.

    Og ikke nok med det.

    Han hipsteren, begynte også, å spise på noe slags mat.

    Og han dreiv også å ringte.

    Så han kom hele tida borti, noen slags begynnende bil-ringer, som jeg har, på sida.

    Selv om jeg prøvde å flytte meg, så langt inn mot vinduet, som det gikk an.

    Men da spurte bare han hipsteren, om jeg skulle av bussen.

    Jeg forklarte, at jeg bare flytta meg, nærmere vinduet.

    Og da sa hipsteren, at: ‘Det er lov det’.

    Så man kan nesten ikke ta 37-bussen lenger, (virker det som, for meg).

    (Det har skjedd andre rare ting, på den bussen, de forrige gangene, som jeg har tatt den).

    Men da jeg bodde på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004), så var det aldri noen problemer, på den bussen, (sånn som jeg husker det).

    Men nå er det visst gått inflasjon, i noen slags frekke folk, på den buss-linja.

    (Hvis det ikke er noe slags gateteater, da).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg også innom Rimi, på det tidligere Rikshospitalet.

    Jeg tenkte det, at jeg skulle kjøpe to store flasker Coca Cola, (som er på tilbud, til 40 kroner, på Rimi).

    Men de hadde satt noe Coca Cola Life, med dårlig dato, (stod det på en plakat, på svensk), i brus-avdelingen.

    Og så solgte de den brusen, for fem kroner flaska.

    Men det var ikke sånn, vi lærte å gjøre det, da jeg jobba, i Rimi.

    Da skulle sånt på svinn-lister, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg så fra bussen, (i går, var det vel), at de hadde billig kjøttdeig, på Meny, i Vika, (var det vel).

    Men på Meny Oslo City, så klarte jeg ikke å finne noe billig kjøttdeig, i dag, (av en eller annen grunn).

    Denne butikken var tidligere en Oluf Lorentzen-butikk, (mener jeg å huske).

    (En butikk, som jeg handla mye på, det første året, som jeg studerte, i Oslo.

    Nemlig studieåret 1989/90, (da jeg bodde, på Abildsø)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg tok så bussen, opp til St. Hanshaugen.

    (For der har de både Rema, Rimi, Kiwi og Bunnpris.

    Innenfor ikke så mange hundre meter.

    Og da kan jeg, (som arbeidsledig), handle det billigste, i hver butikk, liksom.

    Noe sånt).

    Og på Rema, så hadde de masse varer, (som små pakker kjøttdeig), liggende, utafor kassa-området.

    Og det lærte vi, i Rimi, (eller om det var på CC Storkjøp eller OBS Triaden), at man ikke skulle ha.

    Jeg lurer på, om det er vanskelig, å si, at det er kriminelt, å ta de varene, som ligger, utafor kassaområdet.

    Men jeg tørr ikke å si det helt sikkert.

    Men jeg mener, (ganske vagt), å huske, at jeg har lært noe sånt, (at varene, ikke skal ligge, utafor kassaområdet), på CC Storkjøp, (var det vel antagelig), for 25-30 år siden, (jeg jobbet på CC Storkjøp, fra høsten 1988 til høsten 1989).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    På Kiwi St. Hanshaugen.

    Så fikk jeg ikke satt tilbake handlevogna, som jeg brukte, når jeg handla der.

    For noen hadde lagt en sparkesykkel, foran handlevognene.

    Så det var fullt kaos der, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og på bussen, inn til Oslo.

    Så var det sånn, at det satt en afrikaner, på det bakerste setet, på bussen.

    Og han lagde sånne høye ‘sokke-lyder’, (eller hva man skal kalle det).

    Sånn at det hørtes, i hele bussen.

    Det minnet meg om min tidligere Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen.

    (Som var min butikksjef, da jeg jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Noe jeg jobbet som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Kvehaugen pleide også å lage noen slags sånne ‘sokke-lyder’, (eller hva man skal kalle det), med kjeften, (sånn som jeg husker det).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • For at jeg også skulle bli vant med, å jobbe som leder, i store Rimi-butikker, (var det vel), så jobbet jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (som på den tida hadde bortimot en million, i ukesomsetning, vel), fra våren 1996 til høsten 1998, (under butikksjef Kristian Kvehaugen). Og den butikken, (Rimi Bjørndal), hadde et spesielt ‘bånd’, (av en eller annen grunn), til Rimi Karlsrud. Så ikke så lenge etter nyttår, (var det vel), i 1997, så dro vi tre lederne, på Rimi Bjørndal, (det var butikksjef Kristian Kvehaugen, assistent Irene Ottesen, og meg, (som også var assistent)), til denne restauranten, (som på den tida, var et ‘biff-hus’, vel), sammen med en ‘haug’, av Rimi Karlsrud-damer, (inkludert butikksjef Cille)

    rimi bjørndal 1997

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/10/fler-bilder-fra-norge_10.html

    PS.

    Etter biffspisinga.

    (Jeg bestilte entrecote vel, siden at Rimi ikke likte det, hvis man bestilte, det dyreste, på menyen.

    Noe som vel antagelig var indrefilet, (og så ytrefilet), siden dette vanligvis er den dyreste biffen, mener jeg å huske, fra å ha lest kjøtt-brosjyrer, fra ICA Tveita, (og Opplysningskontoret for Kjøtt vel), på midten av 90-tallet, blant annet).

    Så var det vel sånn, at Kvehaugen, Ottesen og jeg, vi spaserte vel, (litt brisne, for vi drakk øl til maten), bort til der Kvehaugen bodde, (like nedenfor Rimi Munkelia), og der spanderte Kvehaugen ‘vodka’, på Ottesen og meg.

    (Kristian Kvehaugens sønn Thomas, hadde sagt til meg det, på jobben, (på Rimi Bjørndal), i forkant, av denne ‘festivitasen’, at ‘vodkaen’, som faren hadde å by på, egentlig var hjemmebrent, og at faren hadde brukt ketchup, (som hadde gått ut på dato), istedet for gjær, da han brant denne spriten).

    Butikksjef Kristian Kvehaugen, han fortalte assistent Irene Ottesen og meg, ting som at han hadde veldig høy telefon-regning, fordi at han hadde ringt til sex-telefoner, på Teletorget.

    (Noe sånt).

    Og han fortalte også, (han viste oss et gammelt bilde, på veggen sin), at han var fra en gård, ‘der ingen skulle tru at nokon kunne bu’, oppe i Gudbrandsdalen, (var det vel), et sted.

    Og det hele endte med, at jeg tok på meg, (i fylla, må jeg si), å arrangere en Rimi Bjørndal-personalfest, i Rimi-leiligheten min, et par måneder seinere.

    (Den festen arrangerte jeg, i mai 1997, var det vel, i Rimi-hybelleiligheten min, på St. Hanshaugen).

    Siden at Kvehaugen hadde tatt på seg, å arrangerte ‘leder-fest’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Like etter at jeg hadde satt meg ned, ved bordet, på ‘biff-stua’, på Karlsrud der, (i 1997).

    Så var det sånn, at ei av Rimi Karlsrud-damene.

    Hu fortalte det, at hu hadde stått med buksa nede på knærna.

    Mens at noen kolleger, hadde sett på henne, kvelden før.

    Fordi at hu var så full, da hu gikk ut av en drosje, (eller noe i den duren).

    Og hu Rimi Karlsrud-dama.

    Hu skulle til utestedet Strauss, (i Kirkegata), husker jeg.

    Og før hu dro ned dit.

    (Hu var vel den første, som forlot selskapet).

    Så tok hu meg på skuldra, (var det vel), og sa det, at hu håpet å se meg, nede på Strauss, seinere på kvelden.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hu Rimi Karlsrud-blondina, (som tok meg på skuldra), hu het muligens Cathrine, (eller noe i den duren).

    (Men det tørr jeg ikke å si sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Irene Ottesen, overtalte meg, til å ta en nattbuss, tilbake ned til Sentrum.

    (Det visste ikke jeg at jeg gikk an.

    Å ta en nattbuss ‘feil vei’, liksom.

    Men det gikk visst greit, da).

    Og på Jernbanetorget, så skilte vi lag.

    Siden at Irene Ottesen skulle hjem, til kattene sine, i Groruddalen et sted, (langs linje 5 vel).

    Og jeg selv, jeg tenkte det, at jeg kunne jo prøve å finne hu Rimi Karlsrud-blondinna, på Strauss, da.

    Og like etter at Irene Ottesen og jeg, skilte lag.

    Så så jeg det, at hu brakk seg, og spydde, på Jernbanetorget, (like ved Trafikanten der).

    (Så den ‘vodkaen’ til Kristian Kvehaugen.

    Den var kanskje litt ‘sinna’, da.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da jeg skulle gå inn, på Strauss.

    Så klinte dørvakta til meg.

    (Med en rett høyre, må det vel ha vært).

    Husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg venta, i Kirkegata, en halvtime, (eller noe sånt), mens jeg prøvde, å summe meg litt.

    Og så gikk jeg og kikket litt igjen, utafor det utestedet, (som tidligere het Smuget, vel).

    Og da var dørvaktene forsvunnet, fra døra, (var det vel).

    Så da gikk jeg inn der, og fant hu ‘Rimi Karlsrud-blondinna’, da.

    (Hu satt i en trapp der.

    Og tok tak rundt ankelen min.

    Da jeg gikk forbi henne, i trappa).

    Jeg ante ikke hvem hu Rimi Karlsrud-blondinna var, egentlig.

    På den tida, som jeg selv jobba, på Rimi Karlsrud.

    (Det var fra høsten 1993 til våren/sommeren 1994, en del, vel).

    Så jobba jeg sammen med Magne Winnem, (fra russeklassen).

    Og festa en del sammen med han.

    Og vi festa et par ganger ihvertfall, hos Winnems assistent Geir.

    Og han bodde, i Rimi-hybel-leilighetene, på St. Hanshaugen, (hvor jeg seinere fikk hybel-leilighet selv, i 1996).

    (Og Morten Jenker, (Winnems nabo, fra da han bodde på Bergkrystallen, som seinere begynte, på Rimi sitt hovedkontor, og jobbet med internkontroll, vel), var også med å festa, hos han Geir, husker jeg.

    Og også ei nordlending-leder-dame, vel.

    Og kassadama Sophie, (som studerte juss, ved UIO)).

    Men Sophie, Geir og nordlending-leder-dama.

    De så jeg ikke noe til, på ‘biff-stua’, på Karlsrud, i 1997.

    Geir fikk visst sparken, et eller to år tidligere, for å ha ‘tulla med safen’, sa Winnem til meg, en gang.

    Og jeg spurte ‘Rimi Karlsrud-kvinnfolka’, (på biff-stua der), om hvordan det gikk med Geir.

    Og han jobba da, som leder, i Rema, (svarte de meg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Etter at vi hadde gått ut, fra Strauss.

    Så prøvde jeg å overtale hu Rimi Karlsrud-blondinna, til å bli med meg hjem, til Rimi-hybel-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

    Men hu var ikke like lett, å overtale, som hu ‘So What-dama’, (fra Min Bok 5).

    (Som jeg hadde dratt med meg hjem, cirka et år tidligere).

    Så jeg gadd ikke, å mase for mye.

    Så det endte med, at jeg fulgte hu Rimi Karlsrud-blondinna, ned til taxi-ene, som stod, like ved Plata, der.

    (For det hadde stått en kar, som ligna på en fra filmen Fargo, (Steve Buscemi, vel).

    Like ved drosjene, ved Stortorget.

    Så hu blondinna, hu ville heller ta en av drosjene, fra like ved Østbanehallen der, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg vet ikke hvorfor, at hu Rimi Karlsrud-blondinna, var med, til den ‘biff-stua’.

    For hu jobba mest, på en hudpleie-salong, i en bakgate, (Bjerregårds gate), må man vel si, (på St. Hanshaugen).

    (Bare hundre meter, (eller noe sånt), fra der jeg bodde).

    Men dette var vel noe, med butikksjef Cille, på Rimi Karlsrud, (tenkte jeg).

    Og jeg ble litt stressa, av det, med at man ikke kunne kjøpe for dyr biff, osv.

    Og Rimi Karlsrud-damene, de pirka på meg, (ved matbordet), fordi at jeg spiste biffen først, og så potetene.

    (Noe sånt).

    Og de mente også det, at jeg drakk for mye, til maten.

    Og sa det, at jeg da ville få ‘sprut-bæsj’, (eller noe i den duren).

    (Men jeg hadde jo fått en skikkelig fæl forstoppelse, etter julemiddagen, på Terningmoen, (under førstegangstjenesten), noen år tidligere.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

    Så jeg hadde kanskje dette i bakhodet, da.

    Noe sånt).

    Så dette var på langt nær noen adelsforening, (for å si det sånn).

    Siden at ‘fruen-timmerne’, snakket om ‘sjarmerende’ ting, som ‘sprut-bæsj’ og ‘truse-blotting’, ved matbordet, og også tok meg på skuldrene, osv.

    Så dette var en merkelig ‘begivenhet’, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg skrev i et PS ovenfor.

    At Irene Ottesen, bodde i Groruddalen, på den her tida.

    Men hu flytta, (noen måneder før det her vel), til Holmlia, (eller Hauketo), eller noe i den duren.

    (Jeg husker at hu etterhvert begynte å sykle, til jobben.

    Og det kan vel ha vært, fra Holmlia/Hauketo deromkring.

    Og da kjøpte hu deo og våt-servietter, (husker jeg).

    (En gang, som jeg satt i kassa).

    For å ta en slags ‘kattevask’, (eller noe greier, istedet for å dusje).

    Hu mente at deo og våtservietter, var den beste erstatning, for å dusje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og da Irene Ottesen flytta, (i 2006, eller om det var, i 2007).

    Så lånte hu min Toyota HiAce, for å flytte, (husker jeg).

    Og hu var foreldreløs.

    Så hu hadde fått en slags ‘reserve-far’, fra myndighetene, (eller noe i den duren).

    (Noe hu rådet meg, til å også få meg.

    Siden at jeg hadde lite kontakt, med mine foreldre.

    Men omtrent det siste jeg ønsket meg, var å få noen slags reserve-foreldre, fra myndighetene, i en alder, av 26-27 år.

    (For det syntes jeg, at hørtes rimelig ‘svett’ og rart ut, for å si det sånn).

    Så denne pratinga, til Irene Ottesen, (om at jeg burde få meg, noen slags ‘reserve-foreldre’, fra myndighetene).

    Den pratinga, den bare lo jeg bort, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.