For min stefar, Arne Thormod Thomassen, han ble sammen med mora mi, i Larvik.
Da jeg var tre år gammel.
Og da var jeg så liten, at mora mi ikke hadde fortalt meg noe om, at jeg var etter kong Valdemar Seier, og Holger baron Adeler og Odin og Gange-Rolf, osv.
Men, så har han Arne Thomassen, (som er litt som en russer vel).
Så har han kanskje tatt kontrollen i familien vår da.
Det var jo han som fikk min mors foreldre, til å flytte til Nevlunghavn, (fra Sætre), f.eks.
Og min mor og Arne Thomassen, fikk jo en sønn, Axel Nicolay Johannes Thomassen, året før Holger baron Adeler døde.
Så sånn var det.
(Selv om jeg husker at venninner av mora mi, sa at hun ikke så gravid ut, på bildene, fra da vi var på ferie, i København, noen måneder før Axel ble født.
Og det var også forviklinger rundt da broren min ble født, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).
Men men.
Og Axel er jo oppkalt etter en russisk tsar, virker det som.
Så om han og faren er i noe russisk mafia?
Hvem vet.
Også har bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, nok sagt at det var greit, at mora mi fikk arven, etter Holger baron Adeler.
Hvis jeg også fikk bli baron.
Så har både jeg og Axel blitt baroner.
Men jeg er eldst.
Og jeg er en vanlig nordmann.
Mens broren min kanskje er russisk mafia, eller noe sånt?
Var det derfor Axel sa det, at jeg bare gjentok meg selv, og surret, da jeg hadde familieråd, i Kvelde, i 2005, når jeg forklarte om det, at jeg hadde overhørt, i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Date: 2010/10/17 Subject: Slektning av det danske kongehuset. Myndighetene vil ikke etterforske mordforsøk mot meg/Fwd: Kongerekken To: hofmarskallatet@kongehuset.dk
Hei,
jeg sender en oppdatering om dette, siden jeg tydeligvis er i slekt med Oldenburg-dynastiet, etter kong Valdemar Seier, var det vel.
Myndighetene i Norge, de vil ikke etterforske mordforsøk mot meg, i Kvelde i Larvik, i 2005.
Har Oldenburg noe med dette å gjøre?
Sender med brev fra Riksadvokaten og Spesialenheten i Norge.
Nå leita jeg egentlig etter noen batterier til en sånn elektrisk tannbørste jeg har kjøpt, (som er ganske billige her), fra Colgate.
For jeg merker at jeg har ganske mye belegg på tenna mine nå, merker jeg.
Så fant jeg ikke det.
Men jeg fant en annonse, fra Østlands-Posten, fra 2005, fra da jeg bodde på gården til onkel Martin, og samboerdama hans da.
Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp den på Flickr.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Den annonsen lå i lommeboka mi da, mens jeg flykta til England, i slutten av juli 2005.
(Så fant jeg den tilfeldigvis igjen nå da).
Og der, i de hyblene, så hadde dem jo ADSL og alt mulig.
Mens på den gården, til Martin og Grete, så hadde de bare vanlig modem.
Det gikk ikke ann å få bredbånd der.
For det var for langt inne i skogen, i Kvelde, (det var nesten så langt som til Farris-vannet).
For den tida jeg var på gården til Martin og dem.
Så hadde jeg egentlig tenkt meg, å søke på internett, og finne ut om hvordan man kom seg til Canada osv.
Og kontakte Politiet osv.
For jeg ville egentlig prøve å komme meg unna Norge, for jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, (altså ca. 1-2 år tidligere).
Så sånn var det.
Så jeg planla nesten å lage johncons-blogg, allerede på den tida.
Ihvertfall å sitte mye foran internett, og søke meg til fram til riktige folk å kontakte innen politiet osv. da.
Sånne ting.
Men istedet, så ble jeg satt til å gjøre mye ryddearbeid på gården, og grøftegraving og skogsarbeid, osv.
Så jeg ble bare utnytta av onkelen min og samboer-dama hans.
Avtalen var bare at jeg skulle betale for mat, først 500 i uka, så 1000 kroner i uka.
Og så 500 i uka, igjen.
Og bare ta i et tak, hvis det var noe spesielt, som dem trengte en person til, til å få ordna da.
Det var ikke meninga, at jeg skulle fly rundt som en slave, på gården der, og rydde hele innmarka, eller hva det heter, på den gården.
Men det var sånn det endte opp da, selvfølgelig.
For onkelen min, Martin, han sa han ikke klarte å jobbe mer enn en time om dagen, grunnet en motorsykkel-ulykke da.
Men da jeg dro til den gården, like før påske 2005, var det vel.
Så var ikke det, fordi at jeg hadde noe avtale om å jobbe der, eller noe.
I tilfelle noen tror det.
Det var fordi jeg tenkte jeg skulle dra tilbake til Norge, og si fra til slekta mi, hva som foregikk.
For jeg syntes jeg overhørte bak min rygg, i utlandet, på engelsk, folk som gjorde et nummer av, at jeg ikke hadde kontakta familien min enda.
Men men.
Så jeg tenkte jeg måtte gjøre det.
Men men.
Men jeg hadde ikke noe privatliv, på den gården.
Jeg sov i en slags uisolert hytte.
(Som kanskje var ulovlig oppført).
Det var en veldig liten hytte, med kun et lite rom.
Så det var kanskje som en brakke da, men uten innlagt vann.
Det var bare en skjøteledning, fra låven, med strøm da.
Så sånn var det.
Men jeg lengtet meg bort, til å få noe eget.
For det var f.eks. ikke engang gardiner foran vinduet, der jeg sov.
Og det var veldig lytt der.
Så jeg fikk jo helt noia, for jeg hadde jo ikke noe privatliv.
Og jeg overhørte at Martin sa til Grete, at jeg ‘ikke fikk lov å runke’, før jeg stod opp en morgen.
Så jeg fikk jo helt noia.
Og det var unger på gården og.
Så det var veldig upraktisk.
Og onkel Martin, han var veldig sånn sjefete og dominerende da.
Så han detaljstyrte meg da.
Gjør det og det sånn og sånn.
Jeg måtte gjøre ‘idiot-ting’, som å kveile sammen et kjempelangt tau, som lå på låven, ordentlig.
Den hadde vært som spagetti ca. da.
Et tau med stålwaier inni, så det var tungt arbeid.
Samt å grave dreneringsgrøfter.
Og rydde skog, og legge i hauger da, som Martin hadde hogd ned, med motorsag.
Det gjaldt kvist da.
Trærna, de måtte jeg sage opp til vedkubber da.
Mens ungene leika med moped og hest.
Og bare klagde på grøfta på enga, til Martin, husker jeg.
For da gikk det ikke ann å kjøre moped der, eller noe.
Og mens mora, Grete, stod på låven og malte da.
Så sånn var det.
Og Martin satt stort sett på låven og drakk kaffe.
Og så i Østlands-Posten da, etter ting som folk ga bort gratis.
Av kjøkkenting og sånn da.
Eller hva det nå var.
Hvis han ikke satt hos naboen Thor, som var kirkegraver, og tidligere fallskjermhopper, som ble skadet.
Og prata piss der, sammen med kriminelle vel, fra andre steder i Larviksområdet.
Mens dem røyka hasj som han Thor hadde dyrka da, (ifølge Martin).
Eller drakk øl da.
Dem satt ihvertfall der og hørte på at jeg jobba.
Og klagde hvis jeg la meg noen minutter i sola, (for jeg var så bleik, husker jeg, det året).
Men egentlig så skulle jeg bare drive med data og sånn der, sånn som jeg så det for meg.
Og jeg avtalte aldri at jeg skulle jobbe der.
Det var bare hvis dem trengte spesielt hjelp liksom.
Men det bli liksom sånn, at dem så stygt på meg, syntes jeg, hvis jeg satt foran dataen.
Så det ble ikke så mye konstruktivt jeg fikk gjort der.
Hvis jeg hadde prøvd å lage johncons-blogg derfra så hadde det kanskje blitt noe sånt:
‘Jeg blir forfulgt av mafian.
Hjelp.
Oj, nå må jeg visst ut og grave noen grøfter igjen og hogge noe ved.
Det kommer foran å få kontroll fra å bli forfulgt av mafian.
Og onkel Martin sier at han skal ta meg med til lege og psykolog etterpå’.
Så det hadde nok blitt hele johncons-blogg da, er jeg redd.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at jeg syntes det så fint ut å bo på Østre Halsen.
Det var jo fordi jeg hadde bodd der tidligere, da jeg var 3-4 år.
Og huska fremdeles tilbake på den tiden som ganske harmonisk vel.
Ihvertfall den tida vi bodde i Storgata der.
Vi bodde jo i Mellomhagen der seinere.
Og da hadde vi noen nabogutter, som jeg ikke likte så bra, for dem skulle slåss og sånn da.
Og de var tre stykker, og jeg var bare en.
Men jeg tenkte ikke på Mellomhagen akkurat, da jeg leste Østre Halsen, i den annonsen.
Da tenkte jeg på Storgata, må jeg innrømme.
Men det kan jo være at det var i Mellomhagen likevel, for alt jeg vet.
Men men.
Men jeg droppa å ringe.
For det ville vel hs vært litt uhøflig kanskje, ovenfor Martin og Grete vel, å flytte til Østre Halsen.
(Når dem lot meg bo på gården deres, i Kvelde, som også var i Larvik-området, som Østre Halsen da).
Og, jeg hadde jo egentlig planlagt å dra til utlandet.
(For å komme meg bort fra det her ‘mafian’-greiene da).
Men jeg kunne også ha flytta til Østre Halsen da.
For jeg hadde en god del penger igjen av det studielånet, som jeg fikk da jeg studerte i Sunderland, noen få måneder før det her da.
Så jeg hadde vel kanskje noe sånt som 50.000-60.000, eller noe, da jeg dukka opp på gården til Martin og dem.
Og kanskje ca. 30.000, da jeg dro derfra.
Noe sånt.
(Ihvertfall en god del mindre.
Enda søstera mi gjorde noe ‘kommunist-greier’, med selvangivelsen min, sånn at jeg fikk igjen mye penger der og.
Så det gikk en del tusen, de månedene jeg bodde hos Martin og dem, det er helt sikkert.
Og søstera mi, hu fikk også overtalt meg, til å få oppbevare, noen av pengene jeg hadde i utenlandsk valuta.
Ca. 12.000-14.000 i norske kanskje?
For hu mente at jeg ikke kunne ha så mye penger i lommeboka.
Men jeg ga henne kanskje bare halvparten, av de kontantene jeg hadde i lommeboka da.
Men men.
Og som hu da sendte tilbake, (minus 3-4.000 vel, som hu hadde brukt opp kanskje?), til den engelske kontoen min, etter at jeg hadde flykta hit, til Liverpool.
For det kom et jaktlag, til den gården, som prøvde å drepe meg, i juli 2005 da.
Så fikk jeg de pengene tilbake, fra søstera mi, akkurat like etter at jeg hadde fått meg jobb på Arvato, her i Liverpool, husker jeg.
Men men).
Jeg hadde jo dårlig samvittighet, må jeg vel si.
Eller var nedtrykt.
Siden jeg kom med dårlige nyheter.
Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Så derfor ble det sånn, at jeg ofte kjøpte en god del øl, osv.
Sånn at jeg og Martin drakk litt da.
Siden jeg syntes jeg kunne betale det, siden jeg kom med så dårlige nyheter da.
Men egentlig, så var det ikke sånn, at jeg hadde planlagt å bo på den gården.
Jeg hadde tenkt å dra inn til Oslo.
Og bestilte rom på Perminalen der, fra gården dems da, den første dagen der vel.
(For det var billigere enn hotell da).
Men, jeg ville gjerne låne et våpen av onkel Martin da.
Som hadde den våpensamlingen.
Men det ville ikke Martin låne meg da.
Og hu Grete, som var samboer-dama hans, (og som eide gården).
Hu sa at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne, at jeg burde bli på gården.
Så da sa jeg det var greit.
Og vi ble enige om at jeg skulle betale 500 kroner i uka, til mat da.
Så sånn var det.
Så det var ikke noe sånn arbeidskontrakt, eller noe, som jeg hadde der.
Det var vel bare et besøk, vil jeg si.
Eller, at jeg fikk lov å bo der, (på ubestemt tid), av hu Grete Ingebrigtsen da.
Så jeg mener at jeg egentlig da har lov å bo der enda.
Og har hevd på den gården da.
Siden den avtalen da vel må sies å gjelde enda, mener jeg.
Men men.
Det får tiden vise eventuelt, om advokater osv. også er enige i det.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her kan man se det, at et av stedene jeg vokste opp, på 70-tallet, var Storgata, på Østre Halsen, (som da lå i Tjølling kommune):
Så hun var kanskje litt umoden, hun der Janine England, fra Mandeville St., i Walton.
Hun var sånn, at en gang, så bare kasta hun klærna mine, som var nettopp ferdige i vaskemaskinen, utover gulvet, på kjøkkenet, der hvor vaskemaskinen stod.
En gang hu kom hjem seint på kvelden, etter å ha vært på byen vel, (med en kavaler da).
Mens jeg hadde sitti og sett på TV, i lounge-en, og drukket noen ølbokser og spist pizza da, som jeg ofte gjorde i begynnelsen der.
(For å kompansere for at trynet mitt så litt feminint ut da, siden jeg hadde fått ødelagt trynet, på den hudpleiesalongen, på St. Hanshaugen, i 2003, så prøvde jeg å oppføre meg litt ‘ikke-homo’, etter at jeg endte opp her i Liverpool, i 2005, siden jeg ikke ønsket å ha noe sånt på meg, at jeg skulle være homo, eller noe sånt.
Spesielt ikke etter at politiet ikke ville gi meg rettighetene mine, noen uker før, i 2005.
Men men).
I stedet for å spørre meg, om jeg gadd å tømme vaskemaskinen.
Men men.
Så hu var kanskje litt for ung til å bo aleine, så langt fra hjemstedet sitt, som vel var Dover, (hun Janine England).
Man kan se ovenfor, hvem som har fått musikk CD-ene som lå i kofferten min, da jeg jobba på den gården.
Hu er liksom sjefen over de andre søsknene hu der da.
PS 2.
Og hu har en lillesøster, som heter Isa.
Og hvis det her er henne, så har hun blitt mye større, på de fem årene, som det er siden, at jeg bodde på den gården, til mora hennes og onkel Martin.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 3.
De har også en bror, som heter Risto, men han er visst ikke på Facebook, tror jeg.
Men men.
PS 4.
Da jeg bodde på den gården, så var hun Andrea, sånn 15 år da, og de andre søsknene hennes, litt yngre.
Og da fikk Grete og Martin, hun Andrea, til å stå med rumpa i været, og skru på TV-en, mens jeg satt og så på TV.
For å spionere på hvordan jeg reagerte osv.
Så det var helt sykt det der, å være på den gården.
Så derfra skjønner jeg at dem flytta.
Til Østfold, eller noe.
Men onkel Martin, han bor visst fortsatt på den gården da.
Men men.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Jeg var nesten som storebroren, eller som onkelen, eller noe, til de her ungene da.
(Eller fetteren, blir det vel).
Eller ste-fetter, eller noe, (hvis det er noe som heter det).
(Men mora mi var eldst i søskenflokken da, og Martin var litt attpåklatt vel.
Så derfor er vår kusine Liv Kristin og disse her tidligere ihvertfall, ste-søskenbarnene, til meg og søstra mi og broren min, en god del yngre enn oss da.
Så sånn er det).
Så jeg husker ca. hvordan musikk de likte.
Den her sangen likte Isa:
PS 6.
Og den her sangen likte Andrea, (hvis jeg husker riktig):
PS 7.
Også hørte de på den sangen her:
Også tulla Martin.
Når Andrea skulle rydde rommet.
Også sa han, at ‘jeg synger r-ordet, (r for å rydde da), for første gangen i historien’.
Så det var litt morsomt.
At han mobba Andrea da.
Men jeg lot som at jeg ikke syntes det var noe morsomt.
For jeg ville ikke være for nærme den her familien da, eller hva man skal kalle den.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Den familien her, den bodde i Østfold, dvs. i Askim, rundt den tida, som mora mi, Karen Ribsskog, døde.
Og de hadde vel aldri bodd i Vestfold/Larvik-området, såvidt meg bekjent.
(Bortsett fra at jeg husker nå, at Martin hadde et rom, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn.
Så han bodde nok i Nevlunghavn.
Men, han pleide ikke å være der så ofte, når mora vår dro oss med ut dit, på søndagsmiddager, på 70-tallet.
Så Martin, han var liksom ikke i den ‘faste kjernen’, (han var kanskje litt en ‘outsider’?), i Ribsskog-familien, i Larvik, på 70-tallet, vil jeg si.
For han var aldri hos sine foreldre, i Nevlunghavn, for å spise middag, på søndagene.
Sånn som jeg og søstra mi og mora vår var hele tida, husker jeg.
Men akkurat hvorfor det var sånn, det veit jeg ikke.
Men men).
Og onkel Martin sin samboer, dvs. Grete Ingebrigtsen og ungene hennes.
De har jo flyttet tilbake til Askim.
(Muligens til den samme gården?
Jeg husker det stod en svær amerikansk bil i en låve eller et fjøs vel, det første stedet, som de bodde i Askim.
En bil fra 60-70 tallet kanskje vel, som stod der som en veteranbil omtrent da.
Så sånn var det).
Men men.
Grete Ingebrigtsen og de, de flyttet tilbake til den gården, (eller ihvertfall tilbake til Askim), et par år etter vel, at jeg flykta til England da.
(Etter at jeg ble forsøkt likvidert, (av et slags ‘jakt-lag’, må man vel kalle det), på den gården Løvås, i Kvelde, på 35 års-dagen min, den 25. juli, i 2005 da).
Jeg har jo tidligere skrevet på bloggen, at onkel Martin, var nesten som en ‘klegg’, på den tida, som mora mi døde.
(Virka det nesten som for meg da.
Ihvertfall hvis jeg tenker tilbake på den her tida).
Og det var også fordi, at søstera mi, hu ville kjøre ut til onkel Martin og de.
Etter at vi så at mora vår var død, på sykehuset.
De bodde på en gård i Askim.
Som ikke var så utrolig langt unna Moss da.
Så jeg sa det var greit å kjøre dit.
Og da venta vi ved et stort kryss i Askim, (var det vel), også kom Martin i bil eller på motorsykkel da.
Like etter det året mora vår døde, så fortalte søstera mi meg, at dem hadde flytta til en gård i Kvelde.
Onkel Martin var jo en attpåklatt, så jeg kjente ikke han så godt, fra oppveksten.
For han var liksom fortsatt ungdom, da jeg og søstera mi var sånn 3-4 år da.
Da var kanskje Martin 14 år, og drakk fremdeles sjokolademelk, husker jeg, fra da han var på besøk hos oss, på Østre Halsen, (i 1974, eller noe, da).
(Og jeg fikk ikke sjokolademelk, av mora mi.
Så hu skjemte kanskje bort Martin litt.
Hvem vet).
Midt på 90-tallet, så maste Axel om at vi møtte besøke Martin som da bodde i Spydeberg.
Men søstera mi hadde fortalt, (litt vagt), at hu hadde møtt onkel Martin på byen, (eller sett han på byen i Oslo), og da hadde han visst vært en sånn tøffing, (eller bølle?), ovenfor noen damer eller noe da.
Og ikke noe snill da, skjønte jeg vel.
Ved Schaus Plass, eller noe, mener jeg det var, at søstera mi babla om.
Men det ble til da, at vi ble kjent med den her familien, i forbindelse med at mora vår døde.
(Jeg og søstera mi og broren min.
Eller søstera og broren min, de kjente dem bedre.
For de var og besøkte Martin, i Spydeberg, ihvertfall en gang, på midten av 90-tallet.
Men det frista ikke meg da, av en eller annen grunn.
Martin oppførte seg noen ganger ganske tøft mot meg da.
F.eks. den gangen min mormor, Ingeborg Ribsskog, ba meg besøke Martin på et sykehus, i Oslo, (Sophies Minde? Eller, jeg mener å huske nå, at det kanskje var et sykehus ved Carl Berner, eller noe. Men men.), etter at onkel Martin hadde kræsja på motorsykkel, i 1990 var det kanskje.
Da var Martin aggressiv mot meg, husker jeg, da jeg besøkte han, mens han lå i sykesenga.
Og hu Kari Sundheim, heter hu vel, mora til kusina vår Liv Kristin, hu var også og besøkte Martin da, mener jeg å huske.
Martin sa senere at han var aggressiv, for han hadde først trodd, at jeg var en medstudent av han, (som jeg hadde ligna på da, mente han), fra Landbrukshøyskolen på Ås, hvor Martin jobba, (og vel tidligere studerte), som han var uvenn med, eller ikke likte da.
(For vi så hverandre ikke så ofte, jeg og min mors familie, og kanskje spesielt Martin da, på 80-tallet, for jeg bodde hos faren min, på Berger, under hele 80-tallet, og foreldra mine ble skilt på 70-tallet da).
Men men).
Og da dro vi ned til Larvik og Kvelde, og besøkte dem et par ganger, ihvertfall, på begynnelsen av 2000-tallet da.
Så sånn var det.
Så da jeg var på flukt fra “mafia’n”, i Norge, i 2005, så var dette det eneste stedet jeg trodde jeg kunne dra til.
For “mafia’n” var mye noe Oslo-greier, innbilte jeg meg.
Og jeg tenkte jeg kunne være i skjul, på den gården da.
Omtrent som folk var under krigen osv.
Men men.
Mer da.
Jo, men han onkel Martin, han var nok litt forelska i hu tenårings stedatteren sin, Andrea.
Var det jeg tenkte såvidt på istad.
For ikke nok med at Martin gjorde om ‘E-ordet’, til ‘R-ordet’, når Andrea skulle rydde.
Han ble også voldsomt sjalu, husker jeg.
(Eller ihvertfall litt sjalu vel).
Da Andrea sin ‘kavaler’, kom på besøk til gården, fra Askim.
(En gutt på Andrea sin alder, som hun kjente, (og var kjæreste med da), fra hun bodde i Askim, som 10-11 åring.
Noe sånt).
Og da følte også jeg meg dum, husker jeg.
Siden jeg var godt over 30 år, og fortsatt var singel.
Også hadde Andrea kjæreste, enda hu bare var 15 år.
Men men.
Eller ‘elsker’, som Martin kalte han unge karen fra Østfold.
Så Martin var nok litt sjalu, eller noe, virka det som, på måten han sa ‘elsker’, syntes jeg.
Men men.
Jeg bodde i en liten, u-isolert hytte, for meg selv.
Så jeg vet ikke helt hva som skjedde inne i den hovedbygningen, når han gutten til Andrea var på besøk.
Men det var heller ikke min business, syntes jeg.
Så jeg prøvde å holde avstand til alt det der, egentlig.
Men jeg var litt nedfor, fra før.
Så når Martin og Grete fortalte det, at ‘kavaleren’ til Andrea, skulle til gårds, noen dager seinere.
Da ble jeg enda litt mer nedfor.
For da følte jeg meg litt ‘tapete’, siden jeg ikke hadde noen kjæreste selv da.
Liksom, en 15 år gammel jente, hadde mer liv enn meg da.
Så da ble jeg enda litt nedfor.
For jeg visste ikke at hu Andrea hadde type engang.
Så det kom litt overraskende på meg.
(At det plutselig skulle bo en ung ‘kavaler’, fra Østfold, på gården, i en del dager).
Vi bodde jo på den samme gården.
Jeg spiste jo sammen med den familien oftest da, ihvertfall i starten.
Men men.
Men jeg ble ihvertfall ikke sjalu, og prata ikke nedlatende om han kavaleren til Andrea, og kalte han for ‘elskeren’ hennes, sånn som onkel Martin gjorde.
Selv om jeg ikke var så fornøyd med meg selv.
At det nesten var nok til å knekke meg liksom.
Men dette var en vanskelig tid for meg da.
Jeg hadde også problem med trynet mitt, etter at det ble ødelagt, på en hudpleiesalong, i Oslo, på slutten av 2003.
Og trynet mitt hadde ikke blitt normalt enda, på den tida, som jeg bodde på den her gården da.
Så en gang jeg barberte av meg alt skjegget, mens jeg bodde på den gården, sommeren 2005 vel.
Så overhørte jeg at hun lillesøstra til Andrea, hun Isa, sa at ‘Erik ser ut som en unge i trynet’.
Eller noe.
Hvis jeg ikke hørte helt feil.
Så det var et eller annet rart som skjedde med trynet mitt, når jeg barberte av meg alt skjegget husker jeg.
Så da bare lot jeg skjegget gro igjen.
Så på den første tida, som jeg jobba på Arvato, her i Liverpool, høsten 2005.
Så husker jeg at hu Karianne, fra Hedmark vel, sa at jeg så ut som en ‘julenisse’.
(Det var ikke helt bra tilstander, i det huset jeg bodde, i Walton.
Når det gjaldt de andre beboerne osv.
Så det å ha skjegg som en julenisse, enkelte ganger, det var kanskje min måte, å si fra om, at noe ikke var som det skulle da.
Jeg hadde jo også overhørt, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt “mafia’n’, i Oslo, i 2003.
Og som jeg ikke fikk hjelp fra Kripos eller Politiet i Liverpool, i forbindelse med, på slutten av sommeren, (og høsten), 2005.
Så jeg var litt i sjokk, i 2005 og 2006 osv., siden politiet ikke ville gi meg rettighetene mine, osv.
Så det kanskje var derfor jeg gjorde ting som å la skjegget gro kjempelangt, (som en julenisse nesten).
(Selv om det skjegget mitt også vokste veldig raskt.
Og var veldig tjukt, husker jeg.
Men men).
For det her var kanskje min måte å si fra om, at noe var galt da.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
For da ble jeg litt skeptisk til å barbere meg igjen da.
Men, jeg ville da ofte klippe skjegget litt, med en saks da, når jeg begynte å se ut som julenissen.
Så sånn var det.
Men på begynnelsen av år 2006, så barberte jeg av meg alt skjegget for godt.
Hun stod mest inne på låven og malte da, mens Martin drakk kaffe mye, og jeg jobba med å rydde gården og skogen rundt gården, våren og sommeren 2005.
Så ble jeg forsøkt drept, da gården var ganske ferdig rydda da, etter 3-4 måneder.
Noen ganger satt hun på full musikk, og drakk papp-vin, mens hun malte, og skrålte som en tenåring.
Så sånn var det.
Hun malte mest hester, så det så ganske ut som noe en tenåringsjente hadde malt også, maleriene hennes.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var ganske nærme Kvelde sentrum i Lågendalen, som den gården lå da, og det var mange naboer og også skytebane der, så det var ikke sånn ute i ødemarken, som det kanskje kan se ut som, fra det nettstedet, som den gården hennes, Løvås gård ligger.
Men men.
Hun hadde også utstilling i Stavern, mens jeg jobba på gården hun eide.
Og da var hun så sur, da hun kom hjem, en gang, for da hadde hun solgt dårlig da, (hun solgte vel ikke et eneste maleri, tror jeg), også hadde noen damer sagt, at ‘det der er mareritt’.
Men så skulle ikke det bildet være mareritt da.
Så da var hun ganske så furten da hun kom hjem fra utstillingen i Stavern da.
Google Mail – Anmeldelse av Tor Borgersen, Kvelde, og min onkel Martin Ribsskog, Løvås gård, Kvelde for drapsforsøk
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av Tor Borgersen, Kvelde, og min onkel Martin Ribsskog, Løvås gård, Kvelde for drapsforsøk
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Mar 20, 2010 at 7:29 PM
To:
post.vestfold@politiet.no
Hei,
jeg ble forsøkt drept flere ganger, i 2005, men jeg var litt i sjokk, for jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian', i Oslo.
Jeg har anmeldt det siste drapsforsøket, som var veldig omfattende, med et helt jaktlag vel, eller hva man skal kalle det.
Jeg kom meg såvidt unna, og rømte til England.
Men, Tor Borgersen og min onkel Martin Ribsskog prøvde også å drepe meg, før dette, husker jeg, når jeg har fått roa meg ned litt etter disse sjokkene.
En gang, så sa de at jeg skulle klatre ut på et bever-reir, og sparke unna noe kvist, for at dammen ikke skulle oversvømmes.
(For jeg jobba for onkelen min, og han kommanderte meg mer og mer detaljert for hver dag, enda jeg har karriære som butikksjef osv., men jeg var litt i sjokk da, for jeg hadde hørt jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke vet hvem er, og hadde fått ødelagt tryne osv).
Med en gang, som jeg gikk ut på det bever-reiret.
Så tok han Tor Borgersen fram ei rive, og reiv veldig kjapt vekk greinene.
Så jeg tror at han prøvde å få meg til å bli tatt av dragsuget, fra dammen, (som var på eiendommen til Løvås gård, en badedam, må man vel kalle det, fra en bekk, som gikk over eindommen og ned til Farrisvannet vel, som var en kilometer unna kanskje).
Det var jo kjedelig å være i skjul der, og jeg hadde penger igjen fra studielånet mitt, for jeg studerte i Sunderland, men lånet ble fire måneder forsinket, og det gjorde at jeg fikk mye arbeid med å kontakte kreditorer i Norge, for jeg hadde et lite billån og noen andre smålån da.
Så jeg mista kontrollen på studiene, pga. problemer fra Lånekassa og HiO.
Så jeg fullførte ikke studiene i Sunderland, siden jeg var så forsinket.
Så jeg prøvde heller å etablere meg, i England og Frankrike, bl.a., noe som ikke var så lett.
Så jeg hadde mye penger igjen av studielånet, da jeg havnet på Løvås gård, rundt påsketider 2005.
Så jeg kjøpte litt øl nå og da, for det var litt kjedelig, på Løvås gård, å være i skjul der, for meg som hadde bodd de siste 15 årene i Oslo og Sunderland og London osv.
Så jeg svømte litt i den dammen da, for onkel Martin fikk meg til å gjøre det vel.
(Jeg kjenner ikke han onkelen min Martin så godt, for jeg har bodd hos faren min, og han er broren til mora mi.
Men samboeren hans, Grete Ingebrigtsen, sa han var uhygenisk, og han kjører MC og sånn, alt for fort vet jeg, for jeg og søstra mi fikk lov å sitte på en gang, vi var tenåringer, og da kjørte han i 160, i Vestfold.
Og han Tor Borgersen, han bydde alltid på dop, og dyrka marijuana, så han var nok minst halv-kriminell).
Og da syntes jeg, da jeg svømte i dammen, at dem luska i robåten, og hadde tenkt å slå meg i hue med en åre, eller noe.
Så jeg vil anmelde Tor Borgersen, og min onkel Martin Ribsskog, for to tilfeller av drapsforsøk.
Pluss da jeg ble forsøkt drept, 25. juli 2005, av et jaktlag, som jeg hørte at onkelen min prata om, med dama si, i dagen forut for dette, at det ikke var noe sjangs for at jeg ville komme meg unna.
Så tre tilfeller av drapsforsøk vil jeg gjerne anmelde.
Google Mail – Til biskop Laila Riksaasen Dahl. Bekymringsmelding Berg kirke i Nevlunghavn
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Til biskop Laila Riksaasen Dahl. Bekymringsmelding Berg kirke i Nevlunghavn
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Mar 20, 2010 at 5:14 PM
To:
tunsberg.bdr@kirken.no
Hei,
jeg leste i Dagbladet.no, idag, om at du kommenterte at Steinar Lem ble angrepet av helbredere, de siste ukene han levde.
Jeg har riktignok meldt meg ut av statskirken, siden jeg har johanitterordenen og jehovas vitner i slekta, og jeg har blitt tullet med så mye, at jeg har måttet flykte til England.
Jeg bodde på min onkel Martin Ribsskog sin gård, i Løvås, i Kvelde, noen måneder i 2005, mens jeg var på flukt, fra noen som ble kalt 'mafia', visstnok, i Oslo.
Og da ble jeg kjent med naboen der, gjennom min onkel, en kirkegraver, Tor Borgersen, som dyrka marijuana og bød på dop, hver gang min onkel dro oss med dit.
Jeg synes det er rart at så ukristelige folk jobber i kirken.
Min mormor døde også ute i Nevlunghavn, hvor Borgersen jobber, og synes det så ut som at de hadde tulla med testamentet hennes, og sa at hun ville ha asken sin kastet ut på havet, av min onkel Martin.
Er det han kirkegraveren som tuller eller?
Han marijuanadyrkeren?
Det var støtt kriminelle fra Larvik på besøk hos han, husker jeg, de satt og drakk øl da, mens jeg jobba på den her Løvås gård, så hørte jeg dem klagde, hvis dem hørte at jeg tok pause.
Mormora mi kom jo fra Berg, til krematoriet på Torstrand, sa Larvik kirke.
Så jeg liker ikke at han narkodyrkeren Borgersen har tulla med liket til mormora mi, på noen måte muligens, for jeg synes han virker som typen til det.
Så jeg vil klage på at dere ansetter sånne narkodyrkere og kriminelle som Borgersen, til å passe på de døde slektningene våre, på kirkegårdene, da mistenker jeg at det nok skjer mye tull, når det er sånne folk som driver å har kontrollen.
Jeg hørte at han tilbydde onkelen min, å ta med en gravemaskin, som dem bruker på kirkegården da, for å gjøre noe gravearbeid på gården onkelen min dreiv, Løvås gård.
Så det er sånne som får tak i ting som faller av lastebiler det her, vil jeg si.
Så det vil jeg klage på, at dere ansetter sånne folk.
Det setter jeg ikke noe pris på, dessverre.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Faren min er også sånn at han får tak i ting som faller av lastebiler.
En gang på 80-tallet, da jeg bodde i Leirfaret, så fikk han tak i en eske med 20-30 par vinterhansker, som han sa jeg skulle dele ut til kamerater osv., som han sa hadde falt av en lastebil da, på Svelvikveien vel.
Jeg vet hvem han Kjetil er som du nevnte, han var naboen.
Og dem hadde ei hytte, onkelen min og samboeren hans, Grete Ingebrigtsen.
Og den leide dem ut til en som er kriminell, Tor Borgersen vel, han dyrka marijuana der sa Martin, og Martin dro meg med til han, hele tida, for å røyke da, så det var sånn dop-press der liksom.
(Det var jo ikke så mye å gjøre der, så vi kjøpte litt øl og sånn, greit nok).
Men jeg var jo liksom i skjul der da, for jeg hadde overhørt i Oslo at jeg var forfulgt av noe kalt 'mafian'.
Mer da.
En som het Trond, som var dørvakt ved Fritz på Fritzøe brygge i Larvik, han hang også oppe hos han Tor Borgesen.
Og de var litt sånn halv-kriminelle ihvertfall, de to der.
Og onkelen min også, er sånn han kalte ei sosionom-dame og psykolog-dame, som han lurte meg til å gå til, for horer.
Og da jeg og søstra mi var ungdommer, så kjørte han i 160 km. på motorsykkel, med oss bakpå.
Og de som hadde hatt gården før, det var visst noen kriminelle.
Han som hadde gården, bodde nærmere Larvik nå, med ei kone han henta i Thailand, når de fikk penga for gården visstnok.
Hei. Jeg har lest bloggen din og syns den er spennende. Jeg lurer også litt på hva som foregår. Men jeg lurer også litt på om du husker helt omstendighetene rundt det jaktlaget, som forsøkte å ta livet av deg. For jeg kommer fra Kvelde … og når jeg har søkt etter onkelen din på Løvas … og han som visstnok også bor der, Kjetil Granstøl (som definitivt er et Kvelde-navn) … så står det Løvas 3282 Kvelde på 180. Men på kartet (vedlagt som JPG), så er denne gården markert som et sted mellom Verningen og Tjølling. Jeg skjønner ikke helt dette. Jeg tror IKKE at du lyver, jeg bare lurer på om du husker litt feil, eller om det bare er noe merkelig med det kartet på 180. Du sier du kunne løpe til Farris. Greit nok. Da kan det jo ikke være i Tjølling eller på Verningen. Så jeg er i det hele tatt litt forvirra.
Bodde du i Kvelde (den lille bygda med Esso-stasjon og Spar-senter), eller bodde du på Verningen/i Tjølling?
Og hvis du bodde i Kvelde, og 180 tar feil – hvor ligger denne gården egentlig – for eksempel i forhold til sentrum/Holmfoss/Skjærsjø/Farris/Hvarnes?
