Stikkord: Lambertseter

PS.

Det som skjedde, da jeg begynte å jobbe for Chinatown-expressen, det var litt artig.

Jeg hadde vel ikke steikovn, antagelig, den første tiden, etter at jeg flytta til Waldemar Thranes gate, i Rimi-leilighetene der, som jeg mener var i januar 1996.

Så kjøpte jeg pizza, på en italiensk restaurant, var det vel, i Bjerregårdsgate, som er en parallellgate, som går like ved Waldemar Thranes gate.

Så kikka jeg i Aftenposten, mens jeg venta på pizzaen.

Så så jeg den annonsen fra Chinatown-expressen da, om at de søkte etter flere budbilsjåfører.

Så reiv jeg vel ut den annonsen da, av Aftenposten-avisa, til den italienske restauranten.

Så dagen etter, så tror jeg det må ha vært en lørdag, som jeg hadde fri.

Og da, så ringte jeg, (når jeg hadde våkna sånn passe), så ringte jeg til Chinatown-expressen, på Frogner, som hadde annonsert i Aftenposten da.

Det var litt kronglete å finne, men jeg parkerte bilen like ved, og gikk til jeg fant stedet da.

Så sa han sjefen der, en pakistaner, tror jeg, i Frognerveien, tror jeg det var.

Han sa til meg, at siden jeg nettopp hadde fått lappen, så burde heller høre med Chinatown-expressen Eiksmarka, like over grensa til Bærum, fra Oslo Vest, for der var det enklere å finne fram, når man nettopp hadde fått lappen, enn i Oslo Sentrum, sa han sjefen fra Chinatown-expressen Frogner da.

For Eiksmarka hadde antagelig ringt dem da, og spurt om de hadde ekstra sjafører da, den dagen.

Noe sånt.

Så jeg kjørte opp til Eiksmarka da, som ligger like ovenfor Øvrevoll galoppbane.

Man kjører motorveien, mot Drammen, og tar av ved et sted på A vel.

Samme det, det er noen år siden jeg kjørte der.

Så var de i så nød for folk der.

Så de bare sendte meg avgårde, med fire bestillinger.

Og de var så forsinka, så maten var to timer forsinka osv., for de hadde ingen, eller få, sjåfører.

Og jeg kjøpte et bilkart, på en bensinstasjon i nærheten da, og kjørte til Bekkestua og sånne steder, som jeg aldri hadde vært før.

Og spurte folk og sånn da, hvor det og det var hen.

For jeg var ikke så vant til å granske bilkart, selv om jeg for det meste så på kartet da.

Men jeg var jo ikke kjent der for fem øre.

Jeg hadde aldri drevet og kjørt rundt, i Bærum og Oslo Vest.

Så det hadde kanskje vært enklere for meg å kjørt i Oslo Sentrum, tror jeg kanskje nå da.

For i Oslo Sentrum, så var jeg kjent, og også i Oslo Øst, i Groruddalen og rundt Lambertseter osv.

Så Oslo Vest og Bærum, det var som å kjøre i Bergen eller Trondheim omtrent, for meg, jeg var ikke kjent der i det hele tatt.

Så sånn var det.

Men jeg fant alle adressene, innen ikke alt for lang tid da, og kjørte tilbake til Eiksmarka da.

Så var de fornøyd, siden jeg også hadde fått noen penger.

Så da begynte jeg å jobbe hver søndag, det var vel dagen etter.

For de skjønte det, at jeg nettopp hadde fått lappen.

Men, de hadde problemer, med å få folk til å kjøre, på søndag formiddagene, fra klokka 13, ca.

Det var ingen som bestilte noe særlig før klokka 12-13.

For det var jo snakk om middagsmat.

Men nesten ingen av de andre sjåførene, likte å jobbe, så tidlig, som klokken 13, på søndagene.

Så de syntes det var bra at jeg begynte der, selv om jeg nettopp hadde fått lappen, fordi jeg syntes ikke det var noe problem, å stå opp klokka 12, på søndagene, for jeg var ikke så mye ute på byen, for eksempel.

Og det var ikke hver søndag, som jeg begynte klokken 13, noen søndager, så begynte jeg også klokken 16.

Og vi jobba til klokka 22, eller noe, kan det vel ha vært.

Og de som dreiv resturanten, det var noen kinesere, som bodde, i Groruddalen vel.

Så jeg skulle samme veien, siden jeg bodde på St. Hanshaugen da.

Så noen ganger, så satt hun unge dama, som var sjef der, og faren hennes, begge fra Kina vel, de satt på med meg, i HiAcen min, tilbake til Oslo da, etter endt arbeidsdag, på søndagene.

Ihvertfall et par ganger, var det vel at dem satt på.

Og hvis jeg var veldig flink, og leverte alle ordrene, som jeg tok på meg, innen en time, så fikk jeg kanskje en gratis rett da.

Og vi fikk tilbud, så vi betalte ikke full pris, på langt nær, for en middag.

Vi betalte vel kostpris, kanskje 15-20 kroner, for en rett som vanligvis kosta ca. 100 kroner.

En av de første dagene jeg jobbet der, så spurte de, om jeg ville kjøpe noe mat, til personalpris da.

Så ringte jeg søstra mi, Pia Ribsskog, for jeg skulle overraske henne da, med at jeg hadde fått jobb på kinarestaurant.

Så spurte jeg henne om hun ville ha noe kinamat, som jeg kunne kjøre innom med, hos henne, ved Sofienbergparken, i Tromsøgata, hvor hun bodde.

Og da var det ikke sånn, at Pia sa kylling i karrisaus, eller noe.

Neida.

Hun måtte ringe meg tilbake.

Og så ringte hun 5-10 minutter seinere, og spurte om de hadde ‘And i Sate-saus’.

Men det var omtrent det eneste de ikke hadde, på menyen, som var på 15-20 retter vel.

Så Pia klarte å finne, det eneste, som dem ikke hadde.

Men da bare kjøpte jeg to vanlige kinaretter, og tok med en til søstra mi.

Og kjørte hjem vel, og spiste den andre middagen hjemme.

Noe sånt.

En gang, så spurte hun dama fra Kina meg der, om remulade og majones, var omtrent det samme.

For ei dame, fra taxisentralen, i Bærum, som var ved motorveien vel.

Hun hadde bestilt en rett med remulade da.

Så tok jeg med den bestilingen, og en annen, til drosje-damene der da.

De som tok imot drosje-bestillingene.

Men jeg glemte å si at det var med majones istedet for remulade.

Så neste søndag, så hadde ikke hu dama bestilt noe, men så litt stygt på meg, når jeg kom med leveringen til kollegaen hennes.

Og det var også masse rare folk, som sa at jeg skulle bare legge maten, ved postkassa, også lå det penger i postkassa.

Sånne eksentrikere.

Det stod på bestillingen da.

Og oppe forbi Holmenkollen, langt opp en vei der.

Så var det et stort leilighetkompleks, med arkitektur, som så ut som om det var fra en science-fiction film.

Så da lurte jeg på, hvem som hadde bygd noen sånne rare blokker, der oppe.

Så det var veldig rart, husker jeg.

Men jeg kunne jo ikke spørre om sånt, jeg måtte prøve å huske og behandle folka, sånn som jeg gjorde på Rimi, sånn at man ikke fornærma kundene.

Så det får jeg håpe at jeg ikke gjorde, selv om den jobben var mest for morro skyld, for meg, og ikke så seriøst, for jeg trengte strengt tatt ikke den jobben.

Men, jeg hadde jo dyrere husleie, på St. Hanshaugen, enn på Ungbo, så jeg lurte på hvordan jeg skulle klare å ha råd til å ha bil også, så derfor begynte jeg i den ekstrajobben, hvis ikke så hadde det nok blitt mye nudler osv., til middag, de første månedene, i Rimi-leiligheten, for jeg fikk bare 140-150.000 i året, som butikksjef-assistent, på Rimi Nylænde, og Oslo var en dyr by å bo i.

Men jeg jobba altså noen vakter, fra 12-13 til 15 vel, på søndager, aleine.

Før rushet begynte, rundt klokken 15-16 da.

Og de vaktene gikk greit, jeg fant alltid fram, selv om jeg noen ganger måtte spørre om veien da.

Det var ikke sånn, at det var noen ganger jeg måtte gi opp, og som jeg ikke fant fram, og kundene ringte og klagde, pga. det.

Det er mulig at noen kunder kan ha ringt og klagd, fordi jeg var 10 minutter forsinket, eller noe, men stort sett gikk det vel greit.

Jeg måtte jo ha mobilen på, (en Alcatel-mobil, som jeg kjøpte et år eller to før dette, billig, på et eller annet senter).

Men, da ringte Magne Winnem, en dag, og han skulle prate og prate, selv om jeg sa jeg var på jobb.

Så han var litt sånn sabotør nesten.

Og det var en dag jeg hadde fått gratis mat, siden jeg hadde klart 8-10 leveringer, uten å være forsinka.

Men da ble jeg forsinka, på den siste leveringa, siden Winnem ringte da.

Så det kan kanskje ha vært noe plott?

Jeg burde jo ha skjønt det selv, at jeg ikke burde ha prata med han, i 5-10 minutter, men det var liksom ikke som jobb for meg, på samme måte som Rimi.

Men når jeg tenker på det nå, så var jo det rimelig sløvt.

Og da kom jeg for seint, til den siste leveringa, og da ville kunden, (som var sur), ha maten gratis da.

Så det ødela den perfekte søndagen jeg hadde, med 9-10 feilfrie leveringer.

Så ringte Magne, og ødela den siste leveringa.

Og da jeg kom tilbake, til Eiksmarka, så fikk jeg den gratis-retten da.

Men da var hun unge dama, fra Kina, og faren hennes, de var litt snurtne da, siden jeg måtte la den siste kunden få maten gratis.

Så jeg slappa av litt for tidlig, den kvelden.

Alle kundene var så laid-back, untatt han siste.

Så jeg lurer nå på om det var noe plott, med Winnem og eventuelt kunden?

Hvem veit.

Det var vel antagelig bare en tilfeldighet.

Men det var uansett litt dumt, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog