johncons

Stikkord: Lambertseter

  • Var den rare HV-avdelingen, som jeg ble overført til, (HV02 Støtteområde 2018), egentlig et slags militærkupp?

    rar hv tropp

    http://media.defenseindustrydaily.com/images/ORD_M2_Mounted_Lance_lg.jpg

    PS.

    Våpenet på bildet ovenfor, er en Browning 12.7 millimeter mitraljøse, (montert på en militær-bil, eller en forsvarsstilling, er det kanskje).

    12.7 millimeter, det er diameteren, på ammunisjonen.

    Dvs. at patronene, er over en centimeter brede.

    I den ‘rare’ HV-avdelingen, med det vel litt grå/’kommunist’-aktige navnet, 2018 Støtteområde, som jeg var med i, fra starten, siden jeg ble overført dit, av Vernepliktsverket, da det HV-kompaniet, (2018 var kompani-størrelse, vil jeg si), ble opprettet i 1996.

    I den HV-avdelingen, så hadde man en egen 12-7 tropp!

    Altså en tropp da, på 20-30 mann, som bestod av kanskje 3-4 lag, som hver kanskje hadde 3-4 Browning mitraljøser da, (som på bildet ovenfor).

    I Heimevernet!!

    Hm.

    Og dette Heimevernsområdet, det var del av HV02, som er Heimevernet i Oslo!

    Så midt i Oslo, så bodde det ‘gærninger’, som på kort varsel, kunne rykke ut med 10-20 sånne mitraljøser da.

    Pluss to tropper, med kanskje 40-50 geværsoldater, i tillegg.

    Som alle hadde AG3 med 100 skudd.

    Så det var en hær, vil jeg si.

    Med større skuddstyrke enn hele Oppland Regiment, (aka. Geværkompaniet/Terningmoen), som jeg var i, i militæret, som liksom hadde ansvaret for forsvaret av Østlandet, (inkludert Oslo), i etterkrigstiden.

    (Og ikke engang i Oppland Regiment, fantes det 12-7 tropper.

    Vi hadde en 12-7 i hver tropp.

    Og vi var en stående Nato-styrke.

    12-7 tropper, (som en ganske sværvokst kar på laget mitt sa vel, (en som jeg lurer på om var fra Torshov?), at bestod av frivillige, som altså ikke var overført til Støtteområde av Vernepliktsverket, slik som oss geværsoldatene), de er nok ukjente, (før dette), i militærhistorien, vil jeg nok tippe på.

    Så sånn er nok det).

    Og dette var sneket inn, på en snedig måte, i Heimevernet, under det anonymiserende navnet, HV2018 (Støtteområde).

    Som kanskje noen ville trodd at var noe mat-forsynings greier, eller noe.

    Så dette minner meg nå om et slags statskupp, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om støtteområdet

    PS 3.

    Det står på Vernepliktsbeviset mitt, (i PS-et ovenfor), at jeg var i HV-2018 Støtteområde, fra 1998.

    Men, den tidligere datoen, som det står ovenfor.

    06.02.1996.

    Det var datoen, for informasjons-møtet, om Støtteområde.

    Ca. 100 mann, var det kanskje, måtte møte, på et informasjonsmøte, på Lutvann.

    Etter å plutselig ha blitt overført, fra mob-hæren, til HV, noen uker tidligere.

    Ei som var min kollega, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, (hvor jeg jobbet som assisterende butikksjef), på den tiden.

    Wenche Berntsen, fra Manglerud, (som har vært med på bloggen).

    Hun fortalte det, at hun hadde en bekjent, som også var med der, og hadde blitt overført til Støtteområde, (som var noe helt nytt, i 1996), samtidig med meg, og som nok hadde vært på det samme møtet, på Lutvann da, som meg.

    Fortalte hu Berntsen da.

    Jeg måtte dra rett på jobb, etter det møtet.

    Så jeg tok med AG-3 en min, (som vi fikk utdelt den dagen).

    Og jeg satt den, på tellerommet, på Rimi Nylænde, for der var den ordentlig innlåst.

    (Jeg turte ikke å ha den i bilen, for det var en varebil jeg hadde da, (en rød Toyota HiAce, som jeg kjøpte av ØA og Glenn Hesler, noen måneder tidligere), så noen kunne ha sett AG3-en gjennom vinduet).

    Mens på tellerommet, på Rimi Nylænde, så var det alltid låst da.

    Men jeg husker at noen Securitas-vektere, så den AG3-en da.

    Når de skulle hente dagsomsetninga, fra dagen før da.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 4.

    Dette med 2018 Støtteområde, det kan man ikke finne noe om, i aviser, eller på internett, (som jeg har sett).

    De har de samme ‘hærene’ enda.

    Men nå har de navn, som er oppkalt etter ‘Gutta på skauen’-aksjoner, under krigen.

    Jeg lurer på om de er på kompani-størrelse enda?

    I såfall så er disse avdelingene, de er små hærer, med skuddstyrke, omtrent som det tidligere Geværkompaniet/Terningmoen aka. Oppland Regiment.

    De er omtrent som Telemark-bataljonen da.

    Altså, så har HV, små hærer, som er mye sterkere, enn det Forsvaret hadde på Østlandet, på Sørlandet og på Vestlandet og i Trøndelag og i Nordland, under den kalde krigen!

    Så jeg mistenker at de ‘rare’ HV-avdelingene, er noe slags militærkupp.

    (Fra noe russisk mafia, f.eks?).

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Det som står, på Vernepliktsbeviset mitt, i PS 2 ovenfor.

    Om at jeg kom inn i en ny avdeling, i april 2004.

    Det må ha vært at den russiske mafiaen, gjorde dette, for å kunne kalle meg inn, til en ‘tulle rep-øvelse’.

    Sånn at de kunne drepe meg.

    Sånn at jeg ikke skulle komme meg til utlandet, for å studere ved University of Sunderland.

    Som jeg bestemte meg for, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i desember 2003.

    Så sånn var det.

    Men da HV ringte meg, (en jeg ikke husker navnet på), for å prøve å få meg med på noe slags ‘tulle-rep’, som bare varte i en dag, (av en eller annen grunn), våren/forsommeren, 2004.

    Så bare forklarte jeg det, at jeg var midt i eksamensstria, ved HiO IU.

    Så det passa jævla dårlig med noe rar HV-rep øvelse, for å si det sånn.

    Så det bare sa jeg at ikke passa da, på telefonen.

    (Jeg hadde jo fått tryne ødelagt også, ved et hudpleiesenter, på St. Hanshaugen, i desember 2003.

    (Når jeg egentlig bare prøvde å få noe tips, om hvordan jeg kunne få fjerna noen rynker, som jeg hadde fått over nesa, som jeg fikk i Syden, sommeren 1998).

    Så jeg syntes det hørtes veldig flaut ut, å dra på HV-øvelse da.

    Samtidig med at jeg hadde en ekstra eksamen, det semesteret, (som jeg ikke hadde fått tid å ta, året før), ved HiO IU.

    Så jeg måtte altså lese til 4-5 eksamener, på den her tida.

    Så da bare forklarte jeg bare det, at det passa veldig dårlig da, med HV-øvelse, midt i eksamensstria, osv.

    Det syntes jeg at dem burde forstå da, selv i Heimevernet.

    Så det håper jeg at dem gjorde.

    Men det at jeg ble overført til en ny, (ukjent for meg avdeling), i april 2004, det syntes jeg hørtes ganske rart ut.

    Var dette bare tilfeldig, eller var det som jeg skrev en teori om, ovenfor, at det var noe ‘mafian’, som skulle bli kvitt meg, før jeg kom meg til England, for å studere.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    ‘Innsatsstyrker’, kalles disse HV-avdelingene nå.

    De har fått mindre anonyme navn, som ‘Derby’ osv.

    Derby må vel være det nye navnet på HV 2018 Støtteområde, (ettersom jeg kan skjønne).

    Men hver av disse ‘innsatsstyrkene’, er i virkeligheten som et Geværkompani, ala det som stod på Terningmoen.

    De er som en liten hær, hver av disse styrkene.

    De er nesten som Telemark-bataljonen, hver og en av de!

    Så Norge har nå 15-20 ‘hærer’, som er omtrent like sterke som Telemark-bataljonen.

    Rundt om i landet.

    Og dette har jeg ikke lest noe om i aviser, for å være ærlig.

    Selv ikke under Cuba-krisen, under den kalde krigen, så var det mer enn en brøkdel, så sterkt forsvar, stående, i Norge sør for Troms.

    Så dette er som et militærkupp, som har full kontroll på Norge, vil jeg si.

    De mangler bare tennstemplene og tennstempel-fjærene, som har blitt samlet inn.

    (Hvis ikke HV-soldatene har fått tilbake de nå.

    Eller har fått nye maskingevær, (som har avløst AG-3).

    Hm).

    Men når jeg overhørte at jeg var forfulgt, av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i desember 2003.

    Så kunne jeg bestille tennstempel og tennstempelfjær selv, fra USA, for under 200 kroner.

    (For jeg så at det stod i VG, (eller VG Nett), at noen andre i HV, hadde gjort dette.

    Og at dette var fullt lovlig, for HV-soldater, å gjøre).

    Noe jeg også gjorde, våren 2004, (i tilfelle jeg ble angrepet av noe ‘mafian’ i leiligheten min, på St. Hanshaugen, som jeg var litt redd for da).

    Men da jeg dro for å studere, i Sunderland, i september 2004.

    Da bare kasta jeg det tennstempelet, og den tennstempelfjæra, som jeg hadde bestilt fra USA.

    (Det var sånn, ‘i tilfelle rottefelle’.

    Fordi, at jeg ville ikke være uansvarlig.

    I tilfelle tingene mine, (på en eller annen måte), skulle havne i noen andres hender, mens jeg var i utlandet.

    For jeg hadde jo ikke like bra kontroll, på HV-utstyret mitt, når det lå hos City Self Storage, og jeg var i utlandet, (som da jeg bodde på St. Hanshaugen).

    Så derfor, så ville jeg ikke at noen skulle kunne ha brukt det geværet, hvis de hadde innbrudd der.

    (Selv om det var kameraer og alt mulig der, så det burde være sikkert som banken, omtrent.

    Det lå inne i en murbygning og).

    Min onkel Martin, han spurte meg, våren/sommeren 2005, om jeg hadde lagt tennstempelet og tennstempelfjæra, under en stein, (eller noe sånt), i Oslo.

    (Av en eller annen grunn).

    Men sånn ‘under en stein’-ting.

    Det er sånn jeg forbinder med barndommen.

    Jeg bare kasta de delene, (som kosta 19 dollar tilsammen vel, det vil si ca. hundre kroner).

    I full fart, da jeg dro til England.

    For de delene, de var litt sånn ‘på kanten’.

    Det var ikke sånn hvem som helst burde ha.

    Ihvertfall ikke sammen med en AG-3 fra HV.

    Så derfor ville jeg ikke ha de delene, sammen med AG-3 en.

    Og jeg ville ikke ta de med på flyet, i tilfelle en årvåken flyplass-medarbeider, så på noe skjerm, at jeg bar på våpendeler.

    Det hadde nok blitt fengsel og avhør osv. da, tror jeg.

    Og jeg tenkte ikke på å legge de delene, under en stein, som onkel Martin klagde på, at jeg ikke hadde gjort, i 2005.

    (Hvorfor ville han ha de delene, forresten?).

    For hvis noen hadde lettet på den steinen, på St. Hanshaugen, f.eks., i parken der da.

    Noen unger, eller noe.

    Så hadde sikkert folk i Oslo, trodd at det var noe farlige terrorisme-greier, eller noe.

    Så jeg ville ikke at det skulle bli masse styr, og dyre etterforskninger, pga. de da litt brysomme/problem-fulle, delene.

    Så de bare kasta jeg i søppel-containeren, utafor Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., sammen med andre ting jeg ikke hadde bruk for, (eller som ikke var verdt å spare på lengre, skrot, eller hva man skal kalle det, som hadde stått i boder osv., for jeg bodde på St. Hanshaugen i syv år vel), natta før morgenen jeg dro med flyet til London og videre til Newcastle og Sunderland, så kasta jeg de tingene.

    Så sånn var det).

    Så de to AG3-delene, (som var mine private), de ligger ikke sammen med HV-utstyret mitt nå, hos City Self-Storage.

    Eller hvor de tingene nå har blitt av.

    Det virker ikke som at City Self-Storage har helt kontrollen.

    Fra den kontakten jeg har hatt med de.

    Men men.

    Her er uansett mer om de innsatsstyrkene:

    innsatsstyker wiki paint

    http://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernet

    PS 7.

    Her kan man se det, at norsk presse, de skrev om det, at det var mulig, for HV-soldater, (og andre), å kjøpe tennstempel og tennestempelfjær, fra USA.

    Så da jeg overhørte, seinere, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

    Da hadde jeg den artikkelen, om dette, fortsatt i hue.

    Og etter noen måneder, så fikk jeg også somla meg da, til å bestille de AG-3 delene, fra USA.

    Til selvforsvar da.

    I tilfelle jeg ble angrepet, av noe slags ‘mafian’, som jeg ikke visste noe om hvem var da.

    Her er mer om dette:

    ag deler selges på internett

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article464287.ece

    PS 8.

    Wikipedia, de har også en egen artikkel, om HV’s nye innsatsstyrker:

    innsatsstyrker egen artikkel wiki

    http://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernets_innsatsstyrker

    PS 9.

    Men, i Wikipedia-artikkelen, i PS-et ovenfor.

    Der står det ikke noe, om ‘12.7-tropper’.

    Så her må det har skjedd noe rart.

    Her må det ha skjedd noe ‘bortforklarings’, eller noe ‘forrandrings’, eller ‘hemmeligholdings’, hos HV, i Oslo, vil jeg si.

    Så det lurer jeg litt på, hvor de 12.7-troppene har blitt av.

    (De 12.7-gutta, de mener jeg å huske, at var ganske svære.

    (Jeg var med et 12.7-lag en gang, på rep-øvelsen, på Rena, i 2001, avgitt av troppsjef Eirik Andersen, fra Accenture.

    Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Så de kan vel ikke bare forsvinne, sånn helt uten videre?

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Jeg får prøve å søke på Google, om 12.7-tropper, og se om det dukker opp noe om dette.

    Vi får se om noen i hele Norge, (untatt meg), har skrevet om denne litt mystiske vel, (må man vel si), 12.7-troppen, til HV02 Støtteområde 2018.

    Vi får se om noen har skrevet om den troppen.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 10.

    Nei, det var visst bare meg, i hele verden.

    I hele internetts historie.

    Som har skrevet om 12.7-tropper.

    Så den 12.7-troppen, som jeg var avgitt til, på øvelse, i Rena, på en økt, i slutten av mars 2001, (husker jeg), av han troppsjefen vår, Eirik Andersen, fra Accenture, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    (Da jeg måtte ligge nedi en kuldegrop, husker jeg).

    Den 12.7-troppen, den finnes ikke skrevet om, på internett.

    Og selve begrepet ‘12.7-tropp’, det er heller ikke skrevet om i media, (eller på internett, ihvertfall).

    (Det er en konstruksjon, i krigs-vitenskapen, som HV02 har funnet opp, virker det som.

    Men men).

    Så her må det være noe ‘lurifaks’/hemmelighold/neddyssing, om denne rare 12.7-troppen, til HV02 Støtteområde 2018, mener jeg.

    Så dette var spesielt.

    Så Heimevernet driver med, det veit ikke jeg.

    Men det må være noe veldig rart, tror jeg.

    For 12.7-tropp, det blir mer som noe noen cowboyer kunne ha laget, eller noe noen mafia-folk, eller lignende, kunne ha funnet opp.

    Men 12.7-tropp.

    Hva har det med ‘gutta på skauen’ og det norske Heimevernet, å gjøre?

    Nei, det lurer jeg fælt på.

    Så det er nesten så jeg har lyst til å skrive til Heimevernet, og spørre.

    Men nå er jo jeg tidligere Heimevernssoldat der.

    Som nettopp er overført til Vernepliktsverket, derfra.

    Så jeg tror jeg får ligge litt lavt der.

    Men journalister, i Norge, kunne kanskje spurt Heimevernet om dette?

    Hvem vet.

    Bare et tips.

    For dette minner litt om et slags statskupp, i praksis, synes jeg, dette med innsatstropper.

    Og dette med 12.7-tropp, det viser jo hvor spesielt og u-norsk, vil jeg si, som dette nye, moderne Heimevernet er.

    Så varsko for dette, vil jeg si til folk i Norge, (her fra England).

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    12 7 tropp

    http://www.google.no/#hl=no&biw=1280&bih=709&q=12.7+tropp&aq=&aqi=&aql=&oq=12.7+tropp&gs_rfai=&fp=e299fcce08b7e978

    PS 11.

    Og det blir verre.

    For jeg var jo i Geværkompaniet, på Terningmoen.

    (Som var en ganske kjent, stående Nato infanteri, (og jeger),-styrke).

    Og der var jeg i et år, (skoleåret 1992/93).

    Og ble tuta ørene fulle, av alt om de forskjellige våpnene i kompaniet da.

    Så derfor vet jeg en del om 12.7.

    Det ser kanskje ut som et stort maskingevær.

    Og det er det også.

    Det er kjempekraftig.

    Det er også veldig tungt.

    Så vi, (tropp 1), måtte ha en ‘12.7 ener’, (Løvenskiold het han), og en ‘12.7 toer’, (jeg tror han het Staff), for å bære det våpenet, og støtten, som kaltes ‘trefot’, for den hadde tre ben, (men var av metall og ikke av tre, som man kanskje skulle tro, av navnet).

    Vi hadde en 12.7 i vår geværtropp, (det samme som tropp 2 og tropp 3, på Terningmoen).

    12.7-gutta, dvs., Løvenskiold og Staff, de lå sammen med staben, dvs. troppsassistenten Øverland, osv., og muligens også troppsjefen og sersjant Dybvik osv.

    I knappetelt da, når vi var ute i diverse skoger, på Østlandet og i Trøndelag, på øvelser, i løpet av det året.

    Og 12.7-våpenet, (altså det som er på bildet, helt øverst i denne bloggposten).

    Det våpenet er så kraftig.

    At det har jeg selv sett.

    (For jeg måtte ha undervisning om 12.7, til en skoleklasse, som besøkte Terningmoen, en gang.

    En klasse fra Hedemark, da sikkert.

    Enda jeg var geværmann, og mitt våpen var AG3).

    Så da måtte jeg tulle og si at det var bare de sterkeste, som fikk ha 12.7, for den var så tung.

    Og jeg, (som var litt som en pingle), måtte late som at jeg var svær da.

    Så da lo de kanskje litt, læreren og de elevene, som var der da.

    Jeg prøvde bare å le det bort, for det er et ganske stort våpen.

    (Og jeg følte meg litt dum da, siden jeg måtte forklare om 12.7-en, som jeg aldri hadde skutt med engang.

    For jeg var jo geværmann, og jeg fikk vel ikke skyte med vanlig maskingevær, (MG3), engang, i løpet av tjenestetiden.

    Og ihvertfall ikke 12.7.

    Kun AG-3, må jeg vel si.

    Så det våpenet, 12.7, det kjente jeg bare fra teorien da.

    Fra undervisningen, som vi fikk gjennom hele året, om forskjellige våpen, osv., på Terningmoen.

    Så sånn var det).

    Og jeg forklarte det, at på siktet til 12.7-en.

    Så er det et bilde, av et propell-fly.

    (Det syntes jeg virka litt artig, for vi som var i infanteriet, vi hadde aldri noe med anti-fly våpen, å gjøre, kun ‘anti-soldat’ våpen, (hadde jeg nær sagt), som AG3, og maskingeværet MG3, lærte vi om da).

    Så man kan bruke 12.7, til å skyte ned propell-fly.

    (Eller ihvertfall prøve, det er nok ikke så enkelt).

    Det stod vel også biler, merket da, på siktet.

    Sånn at man kunne ‘legge ann’, og skyte litt foran bilen eller flyet da.

    Sånn at man liksom skulle kunne treffe, bevegelige mål, da.

    (Som vi AG-folk ikke trente på.

    Vi skøyt bare på en stillestående blink.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, så da skjønner man det, at når det er bilde av et propell-fly, på 12.7-en sitt sikte.

    Da, så skjønner man det, at det våpenet er fra 40 eller 50-tallet, eller noe.

    Så mange tror kanskje det, at 12.7, det er noe gammelt Marshall-hjelpen skrot.

    Men, det er ganske lite kjent dette.

    (Men vi lærte om det i Geværkompaniet.

    Og jeg var også på lag, med en som het Odd Sundheim, fra Valdres, som sov i et halvt år, i senga ovenfor meg, (selv om han var tung).

    Og han var våpen-frik.

    Så jeg fikk inn en god del ‘våpen-frik-greier’, i militæret.

    Mye har jeg vel glemt.

    Men ‘Multi purpose’-ammunisjon, fra Raufoss ammunisjonsfabrikk.

    I Norge(!)

    Den ammunisjonen, den ble vi tutet ørene fulle om, hvor fantastisk var da.

    Den ammunisjonen, som det norske forsvaret og Heimevernet bruker.

    Den gjør om 12.7-en fra et veldig kraftig maskingevær.

    Til en maskin-kanon, vil jeg si.

    For Raufoss ammunisjonsfabrikk, de har brukt mye tid og krefter, på å utvikle en veldig spesiell ammunisjon, som gjør om 12.7-en til en super-kanon.

    Det virker nesten for utrolig, til at det kan være tilfeldig.

    De kulene, som 12.7-en bruker, de inneholder høy-eksplosiver og sporlys!

    Og det som er.

    Så man skyte i filler helikoptere og biler og kanskje tanks, ihvertfall stormpanservogner, med de her 12.7-ene.

    Ihvertfall i Norge.

    For i Norge, så brukes kun den norske ammunisjonen ‘multi purpose’, fra Raufoss, sammen med 12.7-en.

    Så det er faktisk et superkraftig våpen.

    Hva skal Heimevernet, i Oslo, med en hel tropp, med super maskin-kanoner?

    Det er helt merkelig og veldig spesielt.

    Det må være noe militærkupp, det her, mistenker jeg.

    Her er mer om super-ammunisjonen, som noe russisk mafia, (eller noe), har utviklet ved Raufoss, for å lure nordmenn, og gi en milits super-kanoner i Oslo.

    Ved å planlegge nøye og plotte, i mange tiår.

    Så har de fått til denne situasjonen nå, i Oslo og også i resten av i Norge.

    Sånn lurer ihvertfall jeg på, om dette henger sammen.

    Hva har dette i Heimevernet å gjøre?

    Her er mer om dette:

    raufoss wiki norsk

    http://no.wikipedia.org/wiki/Raufoss_NM140_MP

    PS 12.

    Og disse ‘super maskin-kanonene’, som 12.7 er blir med den ammunisjonen som brukes i Norge.

    Disse har man sneket med, i Skarpskytter(!)-troppene, la jeg merke til nå, i de nye innsats-avdelingene, til HV.

    Så uansett om 12.7-troppen(e) har forsvunnet fra Heimevernet.

    (Hvis den 12.7-troppen har forsvunnet fra HV02 Støtteområde 2018/Derby.

    Eller om den troppen finnes fortsatt, bare gjemt bort fra Wikipedia og offentligheten).

    Så er det våpenet nå sneket inn, som skarpskytter-våpen.

    Og det er det ikke.

    (Ihvertfall langt fra bare).

    12.7 er et våpen, som kan holde en hel slagmark, i sjakk.

    Ved at man gir ‘sperreild’, heter det vel.

    Men det blir også skarpskytter-våpen, pga. sporlyset, så kan man bruke den forrige kula, til å sikte seg inn, når man skyter mange skudd etter hverandre, fra et belte med patroner da.

    Så 12.7 det er en flerbruks maskin-kanon, vil jeg si.

    Så det våpenet, det er kjempekraftig.

    Det hører ikke hjemme i Heimevernet, mener jeg.

    Hva blir det neste.

    Skal Heimevernet ha F16?

    Raketter?

    Torpedoer?

    Nei, dette nye Heimevernet, som vi har i Norge nå.

    Det er ikke noe Heimevern.

    Men det er er en hær.

    Det har tatt over for Forsvaret.

    Og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Hvis man kaller Forsvaret for Heimevernet.

    Da er det noe galt.

    Forsvaret skal være Forvaret.

    Og Heimevernet skal være Heimevernet, mener jeg.

    Hvis ikke så er det ‘new-speach’, ala George Orwell, mener jeg.

    Da er det noe ‘lurings’, i det norske militæret, mener jeg.

    Det er jeg helt sikker på, vil jeg si.

    Dette skulle vært en del av Hæren og Forsvaret.

    Dette med innsatsstyrker, har ikke noe Heimevernet å gjøre.

    Det er en New Age-konstruksjon, vil jeg si.

    Selv om de prøver å pynte på de avdelingene, med å gi de ‘gutta på skauen’-navn.

    Så er dette noe u-norsk ‘humbug’, som er snik-innført i Norge, vil jeg si.

    Så ‘kupp’.

    Hva annet kan man kalle det.

    Nei, ikke vet jeg.

    Ikke vet jeg hvilke skjulte miljøer, som har fått innført disse ‘militsene’.

    Og ikke vet jeg hvorfor de har gjort det.

    (Med forbehold om at det ikke er noen skjulte miljøer som har gjort det da, men at noen bare har ‘surra’, eller hva man skal kalle det).

    Men noe galt er det, mener jeg.

    Når Heimevernet er som Hæren, da er noe galt, mener jeg.

    Vi har fortsatt Hæren, i Norge.

    Så da burde ‘maskin-kanoner’ og sånn, vært lagt inn under Hæren, mener jeg.

    Og så skulle bare Heimevernet vært Heimevernet.

    Her har Heimeværnet tatt over for Hæren.

    Og da er det noe galt, mener jeg.

    For Heimevernet er ikke sentralisert.

    Heimevernet, har lokale kommando-linjer.

    Så dette gir ingen mening.

    Tunge våpen burde disponeres av Hærens generaler, som sitter på oversikten over landet.

    HV’s kommandolinjer, de er ikke like linjeformede.

    (For områdene, i HV, er ment å være ganske selvstendige.

    Og ment å kunne fungere, uten å få ordre, fra et sentralt hovedkvarter for hele landet).

    Så å styre Heimevernet, for sentralstaben, det er veldig byråkratisk.

    Iforhold til Hæren.

    Det blir 1940 igjen, liksom.

    (Ihvertfall mistenker jeg det).

    Så Hæren må være Hæren, med linjeorganisasjon.

    Og Heimevernet må være Heimevernet, med ‘surre’-organisasjon.

    Hvis ikke så vil nok dette fort stokke seg, under en eventuell krig, vil jeg nok tippe på.

    Så her er det bare ‘tullings’ i Norge, i dag, vil jeg si, på det militæret området.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 13.

    Man kan se det, at norske styrker, de bruker dette samme våpenet, (12.7), og den samme ammunisjonen, (multi-purpose med sporlys, fra Raufoss), nede i Afganistan, mot Taliban, og har fått kritikk for dette.

    Dette er nøyaktig det samme våpenet, som HV02 Støtteområdet 2018/Derby, hadde/har 10-20 av, i en egen 12.7 tropp.

    Jeg synes også at det er rart, at man kaller dette ‘skarpskyttervåpen’.

    Det våpenet, det har et vanlig sikte, (og ikke kikkert-sikte).

    Men man kan skyte seg inn, ved hjelp av sporlys da.

    Men at det skal være skarpskyting?

    Nei, det synes jeg virker som ‘humbug’.

    Skarpskyting, det er liksom med kikkertsikte det.

    Og enkeltskudd.

    Men dette er en ‘maskin-kanon’, med sporlys, som man bruker til å finsikte seg inn, på diverse mål da.

    Så dette er en slags ‘brutal’ terror-maskin/våpen.

    Og ikke noe skarpskyttervåpen.

    Vil jeg si.

    Man kan se at VG også bruker feil bilde.

    De skulle ha brukt bildet, av det våpenet, som er øverst i denne bloggposten.

    Det våpenet på bildet, det blir ca. som en ertepistol i sammenligning, med denne ‘maskin-kanonen’, som Browning 12.7 med mulig-purpose ammunisjon, fra Raufoss, er.

    Så sånn er det.

    (Hvis man ser i linken under, så ser man at VG, de har bare bilde av en vanlig AG3-skytter.

    Men det er kjempestor forskjell, mellom en AG3, og en 12.7, som man ser på bildet øverst i denne bloggposten.

    Dessuten så er ikke egentlig AG3 noe (bra) skarpskyttervåpen.

    For den er for ‘skranglete’, lærte vi i Gerværkompaniet.

    12.7 er det nok ikke mulig å ha kikkert-sikte på, tror jeg, pga. rekylen og pga. at våpenet, (pipa vel), blir så varmt.

    Sånn at man må ha litt avstand til det, med hue, når man skyter.

    (Vil jeg tippe ihvertfall).

    Jeg tipper også at 12.7-en må være litt ‘skranglete’.

    Det blir som å bruke et maskingevær, (MG3), eller AG3-en på flerskudd, til skarpskyting.

    Det blir nesten bare dumt, vil jeg si.

    I Geværkompaniet, så brukte vel Jeger-troppen, sånne gamle tyske rifler, fra krigens dager, til skarpskyting.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Som tyskerene mistet, da de overga seg til de alierte, etter 2. verdenskrig da, i Norge.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 14.

    Her er mer om bruken av 12.7 og multi-purpose ammunisjon, fra norske styrker, nede i Afganistan, fra VG Nett:

    skarpskytter hm paint

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=537887

    PS 15.

    Så det, at det norske Forsvaret, kaller 12.7 med multi-purpose ammunisjon, med sporlys.

    For ‘skarpskytter-våpen’.

    Det mener jeg er uetisk, av det norske Forsvaret.

    For sporlys, det er egentlig ikke skarpskyting.

    Det er ‘innskyting’ det, vil jeg si.

    Så det der, det er en ‘spansk’ en, fra det norske Forsvaret, vil jeg si.

    Så Norge er nok ikke så sivilisert og etisk, som vi gjerne vil ha det til, når vi er selvgode, siden vi topper FN-kåringer, i levestandard osv.

    Norge er nok nå litt som USA, vil jeg si.

    At vi bare ‘bøller’ oss litt fram, nesten, vil jeg nesten si.

    Bare noe jeg mener å ha lagt litt merke til.

    Men men.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 16.

    VG skriver, (i PS-et ovenfor), at man har sluttet å bruke, denne typen ammunisjon, (‘multi-purpose’), for skarpskyttere.

    Men 12.7-en i seg selv.

    Det er jo ikke noe skarpskytter-våpen.

    Den er vel mer som en ‘skrangle-kasse’, vil jeg nok tippe på.

    (Det er jeg helt sikker på, at det våpenet nok må være).

    Og ikke mulig å sikte nøyaktig med, vil jeg vurdere det til, fra hva jeg kjenner til, om det våpenet, fra Geværkompaniet.

    Dvs. fra det jeg har sett på det siktet, (til 12.7-en).

    Det er jo sånn at propell-fly står der, og at bil står der.

    Det er vel ikke noe skarpskytter-våpen, i seg selv det da.

    Det må ha vært ammunisjonen da, i tilfelle, som man kunne forvrenge det til, at gjorde 12.7 til et ‘skarpskytter-våpen’.

    Men dette henger ikke på greip.

    For Browning 12.7, med eller uten ‘multi-purpose’-ammunisjon.

    Det vil aldri bli et skarpskyttervåpen.

    Det kan være et ‘innskytings’-våpen.

    Hvis man bruker ammunisjon, med sporlys.

    Men det norske Forsvaret har gjort noe uetisk, vil jeg si.

    Når de har kastet 12.7-ene inn i skarpskytter-troppen.

    Det er nok kanskje for at man har fått panikk.

    Og har dytter 12.7-troppen, fra HV02 Støtteområde 2018, inn i forskjellige skarpskytter-tropper da.

    Når HV02 Støtteområde 2018 ble til Derby, i 2004 og 2005.

    (Da jeg dro forsvant til England, dvs. Sunderland, for å studere, i utlandet).

    Som et slags ‘cover up’.

    For de vil sikkert holde det hemmelig, at HV har hatt 12.7-tropper.

    For det er så ‘cowboy’, som det går ann å bli.

    Selv ikke USA’s hær, har 12.7-tropper, tror jeg.

    Hva skal man med en 12.7-tropp?

    Det må være for å drepe kongefamilien og regjeringen det da.

    (I en bilkortesje, for eksempel).

    I et eventuelt kupp, fra russisk mafia, eller lignende.

    Jeg vet ikke dette sikkert da, selvfølgelig.

    Men her har nok HV, og det norske Forsvaret, et forklaringsproblem, mistenker jeg.

    Hva er/var dette mer 12.7-tropp, lurer jeg.

    Hva skulle det være godt for?

    Og hvorfor ble 12.7-ene sneket inn i skarpskytter-troppene, når det ikke er et skarpskytter-våpen, i det hele tatt.

    Nei, her skjønner man, at de norske nettavisene, i disse dager.

    Som skriver om ‘gærninger’ og punisher-hodeskaller og Valhall-rop og vikinge-fester osv., nede i Irak og Afganistan.

    De nettavisene, de har nok rett i det, at her har det norske Forsvaret helt mista bakkekontakten.

    Som Norge har vært så flinke til å ha, i hele etterkrigstiden.

    Ihvertfall frem til den kalde krigens slutt.

    Hva har skjedd?

    Har det etter jernteppes fall, sneket seg inn en øst-europeisk/russisk mafia, i det norske Forsvaret og i det norske samfunnet?

    Dette er så u-edruelig som det går an, synes jeg, fra Forsvaret.

    Er det den samme mafiaen, som folk sier, at kontrollerer det feriestedet i Bulgaria, som heter Sunny Beach?

    (PS.

    Her er mer om dette:

    http://www.partyferie.com/kriminalitet-sunny-beach )

    Jeg vet ærlig talt ikke.

    Men jeg må vel få lov å lure litt, skulle jeg tro.

    Hva f*en er det som foregår i Norge og i det norske Forsvaret og i Heimevernet i Norge og i Oslo.

    Ikke vet jeg.

    Men noe ‘gæli’, er det nok ihvertfall.

    Det er jeg helt sikker på.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 17.

    Ja, jeg må rette meg selv litt her.

    For M2 Browning maskin-gevær aka. 12.7, kan faktisk brukes som skarpskytter-våpen.

    Men da må man modifisere de.

    Ved å montere på kikkertsikte.

    Og ved å gjøre de om til enkeltskudds-våpen.

    Men det tviler jeg ærlig talt på, at det norske Forsvaret har gjort, i disse skarpskytter, (eller ‘skarpskytter’),-troppene, som vel er en ‘ny-skapelse’, i det norske Forsvaret(?).

    Det har visst bare blitt gjort en enkelt gang, virker det som, av en kjent skarpskytter, under Vietnam-krigen.

    Kan det ihvertfall virke som, fra engelsk Wikipedia.

    Her er mer om dette:

    skarpskytter rifle browning

    http://en.wikipedia.org/wiki/M2_Browning_machine_gun

    PS 18.

    Så det norske Forsvaret.

    De har med viten og vilje, mener jeg.

    Brukt anti stormpanservogn/helikopter/fly-våpen.

    Mot mennesker, i Afganistan, (og i HV skarpskytter-tropper, i Norge).

    Og kalt det skarpskytter-våpen.

    Det er en bevisst konstruksjon, mener jeg.

    For, for å kunne kalle det skarpskytter-våpen.

    Så måtte de har gjort tre ting annerledes:

    – Ha satt på kikkertsikte.

    – Ha gjort om M2 Browning maskingeværene, til enkeltskudds-gevær.

    – Ha brukt vanlige patroner, uten sprengstoff mm., (‘multi-purpose’ ammunisjonen fra norske Raufoss, har sprengstoff, (og også mye annet), inni, som vist ovenfor, i PS 11, i denne bloggposten).

    Så at det norske Forsvaret ikke skal skjønne det.

    At de gjør tre(!) ting galt.

    For å kunne, på en rettskaffen måte, kalle 12.7-ene sine, i Afganistan og HV, for skarpskytter-våpen.

    Nei, det blir for dumt.

    Her har det norske Forsvaret, løyet/tulla, med vilje, vil jeg si.

    Det er jeg 100% sikker på.

    Fra det jeg har lest om, og skrevet om, i denne bloggposten.

    Sånn virker det helt klart for meg.

    Så her har ikke det norske Forsvaret noen ære, vil jeg si.

    Her tapes Norges krigsære.

    Det norske forsvaret, ødelegger Norges ære, vil jeg si.

    Norges soldat-ære.

    Når de trikser og fusker på den måten her, vil jeg si.

    Da ‘pisser’ Forsvaret på alle de som har gjort førstegangstjenesten sin, i Geværkompaniet, (som meg), og andre steder, mener jeg.

    Eller som har vært i FN-tjeneste osv., da, for Norge.

    Eller som har dødd i krig, mens de var i det norske Forsvaret, og kjempet for Norges frihet, i kamp mot svensker eller tyskere, osv., (i de nordiske krigene og i 2. verdenskrig, osv.).

    Så det her var veldig skuffende, av det norske Forsvaret, vil jeg si.

    Det norske Forsvaret har ingen troverdighet lengre, i mine øyne.

    Så dette var ‘ræva-ræva’, som dem noen ganger sa i militæret.

    Så hva som har skjedd i Norge, det vet jeg ikke.

    Men ingen tenker på å være rettskafne og ærlige og ordentlige lengre, synes jeg.

    Så dette er skuffende, synes jeg.

    Av landet Norge og av det norske Forsvaret.

    Det må jeg nesten si, synes jeg, etter å ha gjort litt ‘research’ om bruken av 12.7, i det norske Forsvaret, nå i noen timer, nå i dag.

    Som man ser resultatene av, i denne bloggposten.

    Så kanskje norsk presse burde skrive mer om, hva som egentlig foregår, i det norske Forsvaret, mener jeg.

    Før hele landet mister hele æren sin, mener jeg.

    Men men.

    Norsk presse har jo allerede begynt, å skrive litt om sånne her ting.

    For å være rettferdig.

    Så vi får vel håpe at de forsetter med det.

    (Ihvertfall håper jeg det).

    Så vi får se om de velger å gjøre det.

    Vi får se.

    PS 19.

    Sånn som jeg skjønner det, fra denne engelske Wikipedia-artikkelen.

    Så bryter nok den ‘multi-purpose’-ammunisjonen, til Raufoss.

    (Som det norske Forsvaret er stor-brukere av).

    Den ammunisjonen, den må nok helt klart bryte, mot Haag-kommisjonens.

    For det finnes visst et forbud, mot ‘eksploderende kuler’.

    Og den ‘multi-purpose’-ammunisjonen, den har jeg jo vist, i PS 11 ovenfor, at inneholder høy-eksplosiver.

    Så jeg kan ikke skjønne dette på noen annen måte.

    Enn at de kulene, til Raufoss Våpenfabrikk, nå Nammo vel.

    (Og som det norske Forsvaret har vært stor-forbrukere av, ihvertfall siden 90-tallet, da jeg tjenestegjorde i Gerværkompaniet, på Terningmoen, under Førstegangstjenesten).

    Så her syndes det nok fælt, både her og der i Norge vil jeg si.

    Her har man bare ‘driti’ i Haag-kommisjonen, (som vel har lover og regler om hvordan krig skal kjempes), virker det som for meg.

    Så Norge sitter på pidestallen.

    Men nå viser det seg kanskje sånn, at Norge ikke er så utrolig mye finere enn f.eks. USA.

    Det bare kommer ikke fram, så bra, på FN-målinger, og i norsk presse.

    Vi er det landet, som gjør dritt-jobbene, for USA, virker det nesten som for meg nå.

    Men men.

    Her er mer om den Wikipedia-siden:

    haag kommisjonen

    http://en.wikipedia.org/wiki/Tracer_ammunition

    PS 20.

    For jeg har jo også skrevet om ‘bazokaen’ M72.

    Som blir produsert i Norge.

    Også på Raufoss Nammo, som ‘multi-purpose’ da.

    Og jeg mener det, at jeg også klarte å vise det, på bloggen, at M72, var et inhumant våpen.

    Fordi at de satt inni en tanks, som ble beskutt av det våpenet.

    De ble brent ihjel, uten å miste bevisstheten.

    Så her sitter Norge på sin høye pidestall.

    Mens Raufoss Våpenfabrikk/Raufoss Nammo, er kanskje den værste synderen, når det gjelder inhumane våpen/’sofistikerte kuler’, i verden idag.

    De kaller jo også M72 for ammunisjon.

    Men de må vel da også bryte mot dette forbudet, mot ‘exploding bullets’, som Wikipedia skriver om, i artikkelen, som jeg linker til, i PS-et ovenfor.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne den bloggposten, hvor jeg skrev om at M72, var et inhumant våpen, igjen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/09/dagbladet-skriver-at-norge-lager.html

  • Jeg sendte en ny e-post til KIWI







    Gmail – Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jul 13, 2010 at 7:39 AM





    To:

    Resepsjon Kiwi <resepsjon@kiwi.no>



    Hei,

    ja, men Rimi svarer ikke.
    De sier at de ikke finner et eneste dokument for meg, de også.
    Enda jeg jobbet i Rimi i 12 år, fra 1992 til 2004.
    Jeg har bl.a. jobbet i begge deres butikker på Lambertseter, som var RIMI tidligere.

    Så jeg gidder nok ikke å ta det med Rimi, der er det bare tull.
    Jeg skjønner at dere går forbi Rimi, i omsetning osv.
    Jeg hørte også at det var omtrent dobbelt så høye lønninger, for å være butikksjef hos dere, som hos Rimi.

    Men men.
    Jobber han butikksjef Tom, (fra Lørenskog), hos Kiwi Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen for dere enda, forresten.
    Han er en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen.

    Jeg hørte han Tom sa jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian'.
    Kan dere spørre han hva han mente med det?
    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/7/13 Resepsjon Kiwi <resepsjon@kiwi.no>

    Beklager vi har det ikke liggende i butikk lenger.

    Du må ta dette videre med RIMI.

    Ha en fin dag J

    Mvh

    Kiwi Servicekontor

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 13. juli 2010 08:29

    Til: Resepsjon Kiwi

    Emne: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi

    Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så

    jeg sender en påminnelse om dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/4/28

    Subject: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere

    Rimi Karlsrud

    To: firmapost@kiwi.no

    Hei,

    jeg jobba som butikksjef i Rimi, fra 1998 til 2002, og har

    også jobba som leder og vanlig medarbeider, en del, i deres to butikker på

    Lambertseter, Munkelia og Karlsrud, da de var Rimi-butikker, på 90-tallet.

    Jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, som nå er

    Bunnpris, tror jeg.

    Så var jeg på et butikksjefkurs, på Sinsen, på Rimis

    hovedkontor.

    Så fikk jeg en telefon fra butikksjef Arne Risvåg, på Rimi Karlsrud, noen uker

    etter, for han hadde fått kursbeviset mitt, i posten til sin butikk.

    (Begge butikkene lå på Lambertseter-området, men linkevel).

    Jeg sa at det ikke var så nøye, (for jeg trodde det kanskej

    var Jon Bekkevoll og Co, som tulla, for jeg gikk ikke bra med han og flere i

    Rimi.

    Så jeg ble litt såra og vonbråten, og sa at han bare kunne la det beviset ligge

    der).

    Men nå, så er jeg flyktning i England, fra noe 'mafian'.

    Og jeg ble forsøkt drept på min onkels gård, i Larvik, i

    2005.

    Så jeg bor i England, og prøver å få Rimi til å sende meg

    attester og kursbevis. Og jeg fikk også et brev fra Rimi-Hagen, i 2001, da jeg

    vant Rimi Gullårer.

    Dette ligger nå på min onkels gård, og min avdøde mors familie, vil ikke sende

    meg vitnemål og brevet fra Rimi-Hagen, mm.

    Og klær og andre ting ligger i en koffert på den gården, men er blitt beholdt av

    min familie, enda det er fem år siden dette skjedde nå.

    Men Rimi/ICA, vil ikke sende meg kopi av kursbevis og brev

    hvor Rimi-Hagen skrev jeg var en dyktig leder og hardarbeidende kar, da jeg

    vant Rimi Gullårer, i 2001, (et brev som det var hull i, da jeg fikk det på

    Rimi Langhus, og som assistent Sølvi Berget, satt strikk rundt, så det var også

    merker etter strikk på det brevet).

    Men men.

    Men jeg skulle gjerne hatt kursbeviset mitt, så jeg lurer på

    om dere kan sende det beviset mitt, som ligger på Kiwi Karlsrud, (tidligere

    Rimi Karlsrud), til meg.

    På Kiwi Munkelia, så er det også bilde av meg og Magne

    Winnem og AnnaLens Ness vel, og hu som var på Robinson-ekspedisjonen, Ine, (som

    var sjefen min).

    Jeg kjente Magne Winnem, som har vært sjef på begge butikkene, fra skolen i

    Drammen, (Gjerdes VGS., vi var blåruss, i 1989).

    Men han har jeg kutta ut, for han har noen kriminelle vel kamerater osv., som

    virker som yakuzaen eller russisk mafia, eller hva det kan være.

    Men men.

    Dessuten.

    Jeg pleide å spille fotball sammen med deres butikksjef, (i

    2004 ihvertfall), Tom, fra Lørenskog, butikksjef Kiwi Waldemar Thranes gate, på

    St. Hanshaugen.

    (For han kjente tremenningen min, Øystein Andersen, også fra Lørenskog, som har

    sommerhus, der jeg er fra, Berger i Vestfold, så jeg kjenner han derfra).

    Han overhørte jeg si, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

    Og det hørte jeg også da jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal, i 2003,

    ved siden av jobb som låseansvarlig på Rimi Langhus, og heltidsstudier på

    Ingeniørhøyskolen.

    Kan dere høre med han, hva han mente?

    For jeg vet ikke hvilken 'mafian' som menes, og politiet vil

    ikke si noe.

    Fint hvis dere kan sende kursbevis, som ligger på Kiwi Raschs vei, på Karlsrud,

    på Lambertseter.

    (Siden Rimi, (som nå eies av svensker), ikke gidder).

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en ny e-post til Bjørn Ribsskog







    Gmail – Slektsforskning fra Annikken Holmsen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Slektsforskning fra Annikken Holmsen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jun 2, 2010 at 10:57 AM





    To:

    Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>



    Hei,

    takk for svar!
    Nei det er mulig at bestemor Ingeborg hadde et godt rykte.
    (Men hun bytta ihvertfall fødselsdato for meg og fetteren min Joakim, som var hjerneskadet, i Sveits da.

    Men det er jo fort gjort det).
    Jeg jobba jo som butikksjef på Lambertseter.
    Og jeg har kontaktet noen politikere, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke skjønner hvem er, for jeg har ikke lest noe om noen slik 'mafian' i avisene, at det skal finnes i Norge.

    Og Rune Gerhardsen sa at hans foreldre, (spesielt hans mor), ofte nevnte en Ribsskog.
    Men det må vel ha vært han Bernhof Ribsskog det da.
    Rart at han ikke fikk noen etterkommere da.

    Jeg husker at enkelte lærere reagerte på etternavnet mitt, det er riktig det, (uten at jeg forstod hvorfor, på den tiden, for ingen hadde fortalt meg så mye om han Bernhof Ribsskog).
    Rune Gerhardsen ligner vel ikke så mye på faren, (skrev jeg på skøy), kanskje han er en etterkommer etter Bernhof Ribsskog.

    Hva mener du, har Rune Gerhardsen kjennetegnene på å være en Ribsskog?

    Bare for å fleipe litt også.

    Mange takk for svar uansett, jeg får prøve å ringe han Ola Øyvin Ribsskog igjen da, og høre om han har den slektsforskninga som faren drev med, for eksempel.

    Igjen mange takk for svar.
    Er det du som jobber i den el-organsiasjonen i Oslo forresten?
    Min onkel Håkon Mogan Olsen, (min fars bror), var så glad i oscilloscop, og bygget en hytte, for å drive med elektronikk i, på Bergeråsen.

    Hva bruker man sånne oscilloscop til når man skal fikse hårfønere og gamle radioer osv. da, som han drev med?
    (Farmora mi, Ågot Mogan Olsen, sa ihvertfall at Haakon var så glad i å skru på gamle radioer.

    Og en gang hadde ei jente, som senere flytta til Danmark, blitt så forelska i Haakon at hu klatra opp i et tre og satt der hele natta.
    Men men).
    Samme det, du får svare hvis du eventuelt har tid.

    Mange takk for hjelp og fint svar ihvertfall!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/6/2 Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

    Hei du!

    Noen konflikter er det vel alltid innen slekter, og vår var jo ganske tallrik. Imidlertid hørte jeg aldri om noen slik i vår slekt.

    Den vi hadde mest med å gjøre, var Bernhof i Oslo som vi overnattet hos de gangene vi passerte Oslo på veg til ferier – nordpå eller på østlandet hos min mormor.

    "Mektige" kan man nok karakterisere Ribsskog-familien, men da primært innen skole og utdanning.

    Din bestemor møtte jeg en gang da vi oppsøkte henne i Nevlunghavn for noe får år siden. Hun var en meget festlig og positiv dame som tok vel i mot oss og "surret" ikke da vi var der. Hun har også et godt rykte der nede – slik jeg har opplevet det.

    Ola har jeg ingen kontakt med.

    Mvh

    Bjørn R

    2010/6/1 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    ja, det er kjempebra!

    Hvis du gidder, så kan du jo høre med han Ola Øyvin Ribsskog, om alt går bra med han.

    Jeg har jo overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', og blir jo da litt bekymra, når slektninger ikke svarer ordentlig.

    (Jeg sendte han noen tekstmeldinger, som han ikke har svart på.

    Jeg sendte tekstmeldinger, siden han ikke svarte på fasttelefon, var det vel).

    Men du får se det an eventuelt.

    Hvis du har mulighet så kunne du kanskje ringt han å høre om den slektsforskningen til faren hans, for jeg vet ikke om det blir for mye mas, hvis jeg ringer hele tida.

    Han svarte ikke på de siste tekstmeldingene så.

    Men men.

    Du får se det an.

    Igjen takk for svar ihvertfall, det var veldig bra å få tak i den slektsforskninga.

    Noen har rota med fødselsdatoen min, jeg er ikke født i juli 1969, (det var min mongolide fetter Joakim, som døde på 90-tallet, og som bodde hos tante Ellen i Sveits, som var født det året.

    Så da har nok bestemor Ingeborg rota.

    Men hu gikk visst for å være litt surrete, eller skrullete, sa min onkel Martin, i 2005, husker jeg, (selv om jeg ikke har noe mer kontakt med han).

    Riktig fødselsdato for meg, er 25. juli 1970.

    Igjen takk for bra jobbing med slektsforskninga.

    Det var overraskende for meg, å se at den kjente Bernhof Ribsskog, ikke hadde noen etterkommere.

    Det ville man kanskje forvente, han var vel den meste kjente Ribsskog-en?

    Men bestemor Ingeborg sa at min morfar hadde konflikter med andre i Ribsskog-slekten, så jeg trodde Ingeborg mente Bernhof Ribsskog sin slekt da.

    Så jeg trodde det fantes en mektig Ribsskog-slekt, som var i konflikt med vår lille gren av Ribsskog-famliien, etter min morfar.

    Så det var nesten beroligende å se, at han Bernhof ikke hadde noen etterkommere.

    Selv om det høres litt slemt ut av meg.

    Vet du forresten om noen slike konflikter i Ribsskog-familien, mens jeg husker å spørre om det?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/6/1 Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

    Takk skal du ha!

    Jeg må innrøme at det nå er ganske lenge siden jeg holdt på med dette, men jeg tar vare på det du kommer med.

    Mvh

    Bjørn R

    2010/6/1 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    den slektsforskningen du har gjort, gjorde det mulig for meg, å spore opp min fadder i Sverige, Annikken Holmsen.

    Gjennom Ola Øyvin Ribsskog, sønn av lensmann Øyvin Ribsskog, i Aurskog.

    Jeg sendte henne utskrift av all slektsforskningen, som du hadde samlet.

    Og idag, så fikk jeg brev tilbake fra Sverige, (hit til England), og jeg sender med det hun fadderen min Annikken, skrev som oppdatering på det du har samlet av slektsforskning.

    Dessuten sa hun Annikken, at han lensmann og forfatter Øyvin Ribsskog, fra Aurskog, han drev også med noe slektsforskning.

    Og det har jeg såvidt prøvd å kontakte han Ola Øyvin Ribsskog om og, men jeg har ikke fått noe svar enda.

    Men jeg kan si fra hvis jeg finner ut noe.

    (Jeg lurer også litt på om hun Karen Pedersdatter Fladeby, var etter Noah, som man kan se her, men det er litt useriøst da, det skjønner jeg:

    Jeg sender med slektsforskninga, så frå du bare si fra hvis det er noe mer jeg skal spørre de jeg har kontaktet om, e.l.

    Igjen takk for slektsforskinga du sendte, tidligere iår, det var veldig bra!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en e-post til Per Furuheim, fra Bergeråsen







    Gmail – Per Furuheim fra Bergeråsen/Fwd: Petter og Christian Grønli/Fwd: en hilsen fra Barcelona







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Per Furuheim fra Bergeråsen/Fwd: Petter og Christian Grønli/Fwd: en hilsen fra Barcelona





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jun 1, 2010 at 12:09 PM





    To:

    p-furuhe@online.no



    Hei,

    er det du som bodde på Bergeråsen?
    Christian Grønli kontakta meg nå, for han lurte på etternavnet til stefaren sin Willy.
    Han huska ikke det at vi hadde vannkrig, i 1982, og det syntes jeg var litt rart.

    Lillebroren din døde jo i hagen dems, i snøhule.
    Bodde han Willy der da, lurte jeg.
    Kanskje det er han Willy som er synderen, mora døde jo like etterpå.

    Det er kanskje dumt å rippe opp i.

    Jeg møtte mora di, Ruth, på Lambertseter t-bane stasjon, i 1994, eller noe, da jeg jobba som aspirant på Rimi Nylænde, på Lambertseter.
    Hu hadde solgt leiligheten til broren din Dag, sa hu.

    Hu var litt pussa, virka det som, men det er vel kanskje vanlig å ta en snaps, når man selger leiligheter?
    Faren min var mye oppe hos dere, og jeg fikk en dress av mora di en gang.
    Hu var også i konfirmasjonen min og i begravelsen til farmora mi Ågot.

    Men jeg kjente jo ikke dere så bra.
    Jeg er han gutten som satt i bilen til faren min, mens han var oppe hos dere, og du sa til de andre, at jeg hadde gulere tenner enn deg.
    Jeg bodde jo aleine i Hellinga og Leirfaret, og prøver å få tatt faren min for retten for omsorgssvikt.

    Jeg har ikke noe kontakt med familien og bor i utlandet.
    Ja, det var altså den henvendelsen fra Christian Grønli som jeg kontakter deg om da.
    Han fjerde broren din, Erik Furuheim, han var jo i bilulykke, oppe ved Berger.

    Og da kunne man se inn i huet hans, sa Karl Fredrik Fallen, at broren hans, (han eldste av dem), hadde sagt.
    Han hadde visst blitt sinnsyk og, skjønte jeg på Karl vel.

    Men han ble ikke sur da jeg og Ulf Havmo glemte luftgeværet hans utendørs, en gang vi gikk på ungdomsskolen vel.
    Så det ble jo gjennomrusta.
    Men han og broren din Dag jobba jo en del for faren min.

    Dag var vel ganske grei, men deg husker jeg vel mer som en pøbel, vil jeg si.
    Men men.

    Bare fleiper.

    Du får se om du skjønner noe av det her.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/5/29
    Subject: Petter og Christian Grønli/Fwd: en hilsen fra Barcelona
    To: annika.horten@d-ikt.no

    Hei Annika,

    sorry at jeg skrive mange e-poster!

    Håper det greit siden vi var naboer en gang, det første stedet jeg bodde på Bergeråsen vel, (selv om ingen av oss husker dette).
    Jeg fikk e-post fra Christian Grønli, som jeg er litt skeptisk til, for han ville at jeg skulle ta bilder for han, av Munch-museet, til et litt vagt prosjekt vel, på skolen hans i Spania, like før museet ble ranet.

    Christian spørr meg hva Willy, (som bodde hos dem i Havnehagen), het til etternavn?
    Husker du det her?
    Jeg vet at han Willy var sammen med ei som var landslagskeeper på håndball-landslaget, for kvinner, i 1980, eller 1981, sa han ihvertfall.

    Jeg synes nesten jeg må prøve å finne ut hva stefaren hans het til etternavn, for mora hans var alltid greit mot meg, (hu som døde av hjerneblødning, knapt 30 år, da Petter og Christian måtte flytte til faren i Mexico).

    Så jeg synes jeg må prøve å hjelpe, for hun var nesten som en mor for meg nesten, den første tida på Bergeråsen.
    For jeg bodde jo alene, men jeg fikk lov av dem, til å være hos dem og se på TV, på kveldene.

    Kanskje du husker at jeg bodde aleine, som barn?
    Jeg prøver å få til en rettsak mot faren min.
    Håper det er greit at jeg spørr, siden du var venninne med søstra og stesøstra mi osv.

    Tror du forresten, at Christell og Jan og Viggo og Haldis, kan ha vært neanderthal?
    Husker du f.eks. at Christell kan bøye tommelen på en rar måte, som ikke vanlige folk kan, ut fra hånda, det ytterste leddet?

    Bare noe jeg tenkte litt på.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/5/29
    Subject: Re: en hilsen fra Barcelona
    To: christian gronli <christian.gronli@gmail.com>
    Cc: post.sondre.buskerud@politiet.no

    Hei,

    jeg publiserer alt, til jeg får rettighetene mine.
    Paul, det var en som var adoptert fra Asia, eller noe vel.
    Pleide ofte å gå rundt i skog og mark, og en gang bølla han med meg, da jeg gikk bort til farmora mi, på Sand, og lot meg ikke gå forbi han, så jeg måtte holde meg bak han og en kamerat, som somla.

    Han Paul gikk i klassen over meg.
    Jeg tror det var under VM-82, for jeg husker at Italia, og eller Tyskland, var i finale vel.
    Men vi syntes at finalen var kjedelig, så vi spilte heller fotball i hagen der, i Leirfaret, (det gamle huset til Gry Stenberg og de).

    Sånn mener jeg det var, ihvertfall.
    Jeg møtte aldri han Thor Furuheim jeg.
    Han døde i hagen deres i Havnehagen 4, mens jeg fortsatt bodde i Larvik vel.
    Eller om det var første året jeg bodde på Bergeråsen.

    Mora hans, Ruth, hu var i St. Hans-aften komiteen, eller Bergeråsen Vel, og da ble St. Hans-feiringa på Ulviksletta avlyst det året, (1980 vel), for hu sørga sønnen sin.

    Jeg hadde vært der før, da jeg var på ferie på Berger, mens jeg bodde i Larvik, så jeg husker jeg ble skuffa.
    Men men.
    Jeg husker vi var hos Furuheim, det var din ide, vi var sikkert innom Petter og dem, på veien.

    Men men, det er kanskje ikke så nøye.
    Jeg får sende den her e-posten til Politiet i Drammen da, siden du kan bekrefte at faren min lot meg bo alene, (for jeg har en sak mot han, for omsorgssvikt, som jeg prøver å få bekreftet).

    Jeg kan se om jeg finner ut hvem hun landslagskeeperen i håndball var, som var sammen med stefaren deres, da mora deres døde.
    Kanskje hu vet etternavnet til han Willy.
    Men jeg kommer til å publisere alt av korrespondanse, til jeg får rettighetene mine av politiet, for jeg har overhørt i Oslo i 2003 at jeg er forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke vet hvem er.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    2010/5/29 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

    2010/5/29 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei,

    du husker ikke at du var og besøkte meg, sommeren 1982, må det vel ha vært.
    Det er ikke korrekt, jeg bodde i Spania under VM 1982, og jeg var ikke i Norge på 14 år, så det stemmer ikke.

    Du fikk kjærestebrev av hu Aina, som sagt.
    Det kan stemme, men det må ha vært den lille stunden vi var i Norge etter Mexico. Så dro vi til Spania.

    Du bodde på det gamle rommet mitt, (og det gamle rommet til Gry Stenberg).

    Det kan nok stemme det hvis du sier det, det er bare året som ikke stemmer.
    Petter bodde hos en som het Paul, i Havnehagen vel.

    Ikke peiling, husker ikke noen Paul.

    Vi var oppe hos Per Furuheim, (av en eller annen grunn), og han ble sur på meg, (vi hadde noe vannkrig), og han tok å dusja meg med hageslangen, så alle klærna mine ble gjennomvåte.

    Er du sikker at det var med meg? Per var Petter sin kompis, ikke min. Jag var mer med Tor, broren til Per.

    (Meg jeg fikk spylt han litt først så, så jeg klarte nesten uavgjort, mot han svære karen i klassen over meg).

    Jeg har en sak mot faren min, for omsorgssvikt.
    Trist å høre.

    Du og Petter var jo ofte på besøk hos meg, i Hellinga 7B, i 1980, det året jeg fylte ti år.

    Det stemmer det, tror jeg gikk opp noen kilo der ja, haha alt for mye potet gull.

    Du husker kanskje at faren min bodde nede hos Haldis og at jeg bodde alene i Hellinga?

    Det stemmer kanskje det. Husker at vi var alene hjemme hos deg ganske ofte ja…
    Jeg synes det er rart at du ikke husker det, at dere var på Bergeråsen, en sommer, året etter at mora deres døde.

    Jo, husker noe av det ja… men det var ikke under VM 82 det er helt sikkert.

    Dere fikk hver deres LP av meg, og en del sånt.
    Aha?

    Det ble jo kjedelig for meg på Bergeråsen, etter at dere dro til Mexico.

    Du skaffet deg vel nye venner, barn er jo flinke å få seg venner.

    Katta mi døde jo også på samme tida, så jeg ble jo boende helt aleine, i Hellinga.

    Kjipt det for en liten unge på 9 år.
    Dere var jo der, husker jeg, på den tida katta forsvant.
    Hmmm?

    Men men.

    Jeg tar det på e-post og ikke på chat, hvis det er greit.
    Ok, det er greit… men selv om du mener at bloggen din er privat så kan jo hvem som helst ta å titte på den. Jeg mener at våre private samtaker kan du la vær å få dem opp på nettet. eller?


    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>


    Fortsetter med svar i rødt:

    2010/5/29 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei,

    ok, jeg gir nesten opp.
    Hva er du nesten gir opp?

    Hvis du finner bildene, så kan du jo sende de.

    Hvis jeg finner dem sender jeg dem.

    Det går fint å sende med gmail, har jeg testa før.
    Jeg også, finner jeg dem sender jeg dem til deg.
    Jeg husker at du og Petter pleide å dra til noe slekt i Oslo, er det i faren din sin slekt da?

    Ja, det var nok farmor og farfar som bodde på bygdøy.

    Carl-Otto, heter han ikke det?
    Det var navnet hans det.

    Dere fikk jo 10 kroner for et eksemplar av Vitseposten, husker jeg, det var jo ny rekord.
    Vitseposten, har et vagt minne om det bladet der… det med 10 kroner for et eksemplar husker jeg ikke, hehe.

    Men men.

    Husker du hu jenta på So What, som bare prata om politikk?

    Nei, var nok ganske full på det tidspunktet, men husker at det var drit varmt der nede.
    Så skulle du spandere pølse på meg, på 7-eleven.

    Hehehe… Fikk du pølsa?

    Okey, jeg pleide vel oftere å spise burger eller kebab.

    Kjip jeg var da, skulle heller ha sponsa en kebab på deg.

    Husker du da det var noe feil med telefonkiosken, på Bergeråsen.

    Nei, det husker jeg ikke.

    Og jeg og Christell og Gry Stenberg vel ringte, til dere nede i Spania.
    Hmmmm….? tja…. kanskje det? det er noe som ligger i bakhodet der ja…

    Petter hadde brekt beinet.

    Sant det, han kræsjet med moped og brakk beinet.
    Du sa du hadde sett noe på TV om en som hadde fått skjært av seg tissen.

    Hehehe, sant det, det var et tv program her som het i gode hender hvor de viste operasjoner og etter det så var det en dabatt om det. Og det var en gang det var en mann som byttet skjøn ja… heltige greier…

    Men da måtte Christell og de gå ut.

    Christell? nei, det jeg snakker om er et tv program i Spania for en god del år tilbake. Kanskje du snakker om den pornilmen vi fant på berger en gang, en dansk pornofilm på 8mm. Jeg ble kvalm å se jentene suge og greier… kanskje det er det du tenker på? husker ikke noe om noen tiss som ble kuttet av, hehehe

    Men men.

    Du var på besøk hos meg, under Fotball-VM, eller noe, mens dere bodde i Spania.
    Jasså? i 1982 var jeg i Spania, Mexico 1986 var jeg også i Spania, Italia 1990 var jeg vel også i Spania… husker ikke det.

    Og du fikk kjærestebrev av naboen min, Aina, (som vel gikk i klassen din, da du bodde på Berger).

    Jeg leste det på bloggen din, hehe husker det ikke (har dårlig hukomelse som du ser).

    Hu har flytta til Sande, husker jeg.
    Aha…

    Men jeg vet ikke hva hu driver med nå, jeg husker ikke etternavnet hennes engang.
    Jeg husker henne ikke i det hele tatt. hehe

    Jeg ga henne kjærestebrevet tilbake, en dag hu dukka opp utafor vinduet til det gamle soverommet mitt, som du bodde på.

    Snillt av deg det.
    Du kan kanskje bekrefte at jeg bodde aleine i Leirfaret, den uka du var på ferie hos meg, da vi vel ennå ikke var tenåringer.

    Husker at du var en del aleine på berger ja. Husker at Petter og jeg var hos deg og spiste potettgull (salt og pepper), drakk cola og spillte tv spill.

    Jeg så et bilde av deg på Facebook, og da hadde du et rødt og et grønt øye.

    Det er Photoshop, hehehe
    Og kjetting med hengelås rundt halsen.
    Var på en bursdag hvor vi måtte kle oss ut som heavys eller punks, jeg var en punk.

    Jeg husker du og broren din likte Kiss, da dere bodde på Berger, og prate om å male dere i trynet som de i Kiss.
    Sant det, Petter digga Kiss og jeg som lillebror likte det samme som storebror… Kiss kommer faktisk til Barcelona neste mnd, hehehe


    Men nå har du helt 'plain' stil igjen.
    Liker litt forandring, det er litt kjedelig å se den samme sveisen hele tiden. Så noen ganger har jeg bart, andre litt langt hår (ikke nå lenger, har ikke mye hår igjen, hehe), andre ganger er jeg skallet, sjegg etc…

    Blir det ikke slitsomt med disse stilskiftene?

    Nei, det blir kjedelig å se lik ut hele tiden, bare se som en blir eldre og eldre…

    Vet du hva det tegnet du viser betyr, med lillefinger og pekefinger?

    Det er eh slik heavy greie, har nok noe med satan å gjøre… hehe det sier meg ikke stort…
    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>


    Jeg svarer i rødt under dine spørsmål:

    2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei,

    ja, jeg spurte deg, hvorfor du og Petter ringte på hos folk i Larvik, (i den blokka ovenfor sykehuset), og spurte om Arne Olsen bodde her og der.
    Jeg husker ikke at det har skjedd engang, dette er over 30 år siden, men jeg tipper at det var på kødd, barnestreker

    (Så jeg ble irritert og spurte noen om Tove Grønli bodde der.

    For å ta igjen.
    Og det likte dere ikke.
    Men men).
    Hvem var det som skrev 'farvel' på graven til mora di da, var det mormora di, har dere noe kontakt med dem oppe i Nord-Norge?

    Det var nok familien fra NordNorge ja, tipper at det var mormor og mutterns søsken. Har litt kontakt ja, ikke så mye men litt. Snakket med tanta mi på FB for 2 dager siden, har litt kontakt med fettere og kusiner. Burde være flinkere en det jeg er.

    (Jeg måtte nesten ta meg en drink her, for det plutselig ganske varmt her i England, for ikke så lenge siden, så jeg prøver å kjøle meg ned litt).

    Det virker litt dumt at jeg skriver at jeg skal slutte å sende e-poster hele tida.

    Tja, hvis det er det du vil så er det ikke det, men jeg skjønner ikke at du vil ha kontakt.
    Men jeg har jo forklart om at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' osv., så jeg er litt skeptisk til folk, for tida.

    Aha… sprøtt at mafian ikke har funnet deg da, du har vel blitt forfulgt lenge nå.
    Jeg synes fortsatt det med Munch-museet hørtes rart ut.

    En tillfeldighet, jeg er ingen tjuv.

    Du ba meg bare om å ta bilder på utsiden av museet.
    Tipper at du ikke ville få lov å ta bilder inne, uansett så brukte jeg bare noen få bilder,til parkering skilt, inngangen og noen andre hvis jeg ikke husker feil.

    Men du sier at du også skulle kopiere noen skilt, som var på veggene inni museet.

    De skiltene ble designet de også, men ikke montert på noe bilde.

    Hvorfor ba du meg ikke ta bilder inne på museet da?

    Fordi jeg trodde du ikke ville få lov. Og da måtte du vel betale inngang også tipper jeg.
    Du skulle ha sendt meg bilder av prosjektet når det var ferdig, vet du.

    Skulle kanskje det, jeg visste ikke at du er så skeptisk til folk. Men jeg kan love deg at jeg var i Barcelona når det ranet skjedde.

    Men men.

    Jeg synes det virker litt rart at du ikke gjorde det.
    Jeg synes det er helt normalt jeg, men men… det er da min oppfatning. Men hadde du spurt etter oppgaven hadde jeg sendt den.

    Og du utdannet deg innen grafisk design, og jobbet på et websted for Audi eller BMW, husker jeg du sa.

    Ja, jeg er grafisk designer og jeg jobbet for DDB Barcelona, hvor jeg laget saker for Audi, VW og Skoda. Men det var ikke web, det var reklame, jeg var AD der.


    Men nå jobber du innen events.
    Jepp, har gjort det i de siste 4-5 årene.

    Fikk du ikke graden din eller?
    Joda, den har jeg… Ble bare lei av alt for lange arbeidsdager/netter, for mye stress og for dårlig betalt.

    Strøyk du på Munch-museet?

    Nei, strøyk ikke der nei, hehehe
    Var ikke bildene jeg tok bra nok kanskje, så det ble stryk-karakter og jobb i en annen bransje?

    Bildene dine var helt topp de, tror jeg har dem enda på en eller annen cd.
    Beklager hvis det blir mange spørsmål.

    No problem.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

    Hei!

    Hva er det du har spurt om som jeg ikke har svart deg? er det noe gammelt? bare spørr du, så skal jeg svare jeg…

    Vi snakkes Erik!

    Hilsen Christian

    2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    jeg skriver om alt som skjer på bloggen.
    Det er jo min private blogg, så da kan jeg ha mine private e-poster der, mener jeg.

    Jeg har jo egentlig sagt det, at jeg ikke vil ha mer med deg å gjøre.

    Du svarer ikke heller på ting jeg spørr om.
    Så jeg skjønner at dette ikke er noe fruktbart, å fortsette å denne korrespondansen.
    Hvis du vil finne ut hvem han Willy er, så burde du ta kontakt med Norsk Håndballforbund eller Glassverket Håndballklubb, og spørre om de har en landslagskeeper, som var på kvinnelandslaget, i 1980 eller 1981.

    Jeg har ikke akkurat så mye å spørre han Willy om, som jeg kan komme på nå, men han var vel stefaren til deg og Petter, sånn som skjønte det, han bodde jo hos dere.
    Jeg har ikke noe kontakt med faren min.

    Jeg foreslår at vi setter en strek her, jeg mistenker at du er i samme liga som faren min, eventuelt, det var jo også en båt i Svelvik linket til den Nokas-saken så.
    Så da håper jeg at jeg ikke får fler e-poster fra deg nå.

    Jeg ville bare hjelpe deg å finne stefaren din.
    Nå har jeg gjort det.
    Så nå får vi si hadetbra, mener jeg.
    Så hadetbra, og takk for e-poster.

    Så kommer ikke jeg til å sende mer, av grunner jeg har forklart.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

    Erik!

    Du trenger ikke å legge alt det vi skriver opp på bloggen din, dette er trossalt private mails til deg og det bør du ikke legge ut på nettet på denne måten.

    Håper at du skjønner hvorfor…

    Hilsen

    Christian

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>


    Hei igjen!

    Har du noe kontakt med faren din? kanskje han husker etternevnet til Willy? Hva tror du?

    Ha det!

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>

    Ja, synd det der… men kanskje du som er flink til å lete etter folk på nettet kanskje du klarer å finne ut etternavnet til han willy. Skal faktisk sjekke ut litt selv jeg…

    Men du… er du fremdeles i Liverpool? har du tenkt å ta en tur til Norge?

    Ser du fremdeles på fotball? det var Everton du likte ikke sant? Jeg er på Camp Nou nesten hver hjemmekamp, kommer du ned en gang kan vi ta å se kamp sammen, hva synes du?

    Vi snakkes Erik!

    Take care!

    2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei,

    altså, jeg synes det med det Munch-museet var veldig rart, så jeg kommer nok ikke til å slutte å være skeptisk pga. det.
    Han Willy, han dukka opp på døra, i Hellinga 7B, hvor jeg bodde.

    Jeg åpna døra, og kjente nesten ikke igjen karen, for han så så rar ut i trynet.
    Det var som spesielt, var at faren min var hjemme.
    Han bodde jo hos Haldis, siden våren 1980.

    Du husker sikkert at jeg alltid var aleine hjemme, og pleide å dra opp til dere, i Havnehagen, for å slippe å være aleine.
    Så jeg husker mora di, Tove Grønli, som en veldig hyggelig dame.
    Jeg var hos dere, under et nyttårshopprenn og under en cupfinale, blant annet.
    Cupfinalen var mellom Lillestrøm og Vålerenga, og jeg holdt med Vålerenga, og du og Petter og Willy, holdt med Lillestrøm.

    Du ble sur på meg, siden jeg holdt med Vålerenga.
    Mener jeg å huske.
    Jeg var også hos dere, under en sportssending med håndball, og da sa han Willy, at han hadde vært sammen med ei som jeg mener var landslagskeeper i Håndball, og som han vel sa var fra Glassverket.

    Så jeg vet ikke etternavnet til han Willy, for jeg så ikke han mer, etter den dagen, som han banka på hos meg, i Hellinga og sa til faren min, at mora deres var død.
    Det var den dagen som Norge vant gull, sølv og bronsje, i Skøyte-VM eller EM.

    Og faren min satt og så på det, enda han aldri pleide å se på sport, i helgene, ihvertfall ikke oppe hos meg i Hellinga.
    Så kom Kripos, og de sperra av huset deres, med sånn tape som man ser i filmer vel.

    Så sa faren min, etter noen uker, at det var hjerneblødning.
    Så sånn var det.
    Så jeg veit nok ikke etternavnet hans dessverre.
    Men jeg prøvde å finne ut når mora deres døde, (for jeg skrev om noe annet), og hu døde visst i februar 1981.

    Jeg fant graven, for noen jeg var i kontakt med, angående slektsforskning, sendte meg en link, til et nettsted, hvor man kan søke om hvor noen er begravet:


    Når du og jeg og Petter var i Larvik, på besøk hos mora mi, så ringte dere på hos folk, og spurte om Arne Olsen bodde der.


    Hva var poenget med det da.

    Var det noe faren min hadde bedt dere gjøre?


    Med hilsen


    Erik Ribsskog

    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>


    Hei igjen Erik!

    Det er kanskje ikke så rart at jeg ikke svarte når du sier ting som dette:

    Jeg stoler

    ikke helt på deg lengre, må jeg innrømme.

    Jeg tror jeg må be deg, om å ikke kontakte meg igjen.



    Jeg

    synes du skifter stil hele tiden, værre enn en tenåringsjente, og det

    synes jeg blir helt feil, for en mann som er snart 40 år.




    du får ha takk for de artige par årene vi var kamerater på Bergeråsen,

    du og broren din Petter.


    Men

    jeg ønsker ikke noe mer kontakt med dere lenger nå, dessverre.

    Så tok jeg

    kontakt, når jeg hadde internett, i Oslo, og vi tok en tur på byen.

    Men det skjønner jeg nå, at nok var dumt gjort.


    Jeg

    skjønner nå, at vi aldri egentlig har kjent hverandre så bra.




    jeg må be deg om å være grei å slutte å kontakte meg, for jeg stoler

    ikke helt på deg og familien din, og har også kutta ut faren min, (som

    var linken mellom meg og familien deres, for han kjente mora deres,

    Tove, som Kripos sa at døde av hjerneblødning, i 1981, så du og broren

    din flytta til faren deres i Mexico).


    Håper

    det er greit Christian, og takk for det kameratskapet som eventuelt

    var.


    Nå kommer

    jeg ikke til å svare deg mer, hvis du kontakter meg, (sånn som jeg også

    gjør, hvis faren min kontakter meg. Men men).


    Jeg tror ikke at du mener dette, så jeg prøver å ta kontakt med deg igjen, og håper kanskje at denne gangen vi kan holde kontakten litt lengre, eller?

    Du har helt rett i at vi ikke kjenner hverandre så sinnsykt bra, men jeg huskar jo at vi hadde det veldig kult sammen på Berger og at du var en kul type, så hvorfor skulle jeg ikke ville bli bedre kjent med deg?

    Klart at hvis du ikke vil ha noe mer med meg å gjøre så skal ikke jeg tvinge deg å være venn, men jeg håper at vi kan fortsette eller å bli venner (?)

    Det er jo en sak som er opp til deg selv.

    Ha en riktig god helg Erik!

    Håper vi holder kontakten!

    Hilsen

    Christian

    PS: Jeg vil gjerne høre litt mer om denne dagen Willy kom innom huset ditt, vet du etternavnet til han Willy forresten? Skulle gjerne ha noen ord med typen, vil ha svar på hva som hendte den dagen. Hvis du vet etternavnet hadde det vært fint om du kan gi det til meg, takk på forhånd!

    Men 2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei,

    det var ikke det du sa da, du sa det var en oppgave om å lage en modell av hele museet, sånn som jeg skjønte det.
    Det som var med Facebook, var at du ikke svarte meg, på meldingen jeg sendte deg, i 2008.

    Som var i den samtalen her:


    hallo

    Between You and Christian Grønli

    Christian Grønli

    Add as Friend


    September 3 at 5:03pm

    Report Message

    Hei Erik!

    Long time no see… hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

    Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden… helt utrolig!!! det er helt sinnsykt… Jeg pappa!!! hhahaha…

    Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden….

    Fortell meg… vi snakkes Erik!

    Take care

    Hilsen

    Christian

    Erik Ribsskog

    September 3 at 5:25pm


    Hei,

    hvorfor har du sånn ugle-tegn?

    Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

    Vil jeg si.

    Hva er det du har rota deg borti nå da?

    Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

    Mvh.

    Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

    Erik

    Christian Grønli

    Add as Friend


    Today at 8:02am

    Report Message

    Hei Erik!

    Hvilket tegn? det med fingrene…? det har jo ikke noe betydning i det hele tatt. Kanskje det hadde det når jeg var 16 eller 17 år, da var jeg jo litt Heavy, men ikke nå… det var egentlig bare pga t sjorta til sønnen min, det var jo en Motorhead t sjorte Petter ga han, synes du ikke den var tøff da?

    Og du har kanskje rett, jeg er nok enda litt barnslig, men men…

    Og det med Munch-Museet, det var bare en skole oppgave jeg hadde. Vi skulle lage all skilting inne og ute av et museum, og jeg valgte Munch Museet og var så heldig at du kunne ta noen bilder for meg, noe jeg er veldig takknemelig for.

    Du tror vel ikke at jeg hadde noe med det ranet å gjøre? hehehe
    du spøker hele tiden ser jeg, det er godt at du er morsom og har god humor.

    Men… ellers da? hvis vi dropper ugletegn og munch ranet… hvordan går det med deg? Har du noe nytt å fortelle? Jeg håper at alt går fint med deg i allefall…. hvis du har tid og lyst så kan du jo fortelle litt hva du driver med fortiden…?

    Vi snakkes Erik!

    Take Care

    En varm klem fra Barcelona (selv om FC Barcelona tapte sin første kamp, hehehe)

    Erik Ribsskog

    Today at 10:44am


    Hei Christian,

    jeg synes det var litt rart likevel.

    Jeg tror det kan være noen uglemoser her noe sted, som de sier.

    Altså, hvorfor jobber du i eiendom, hvis du studerte grafisk design?

    Men men.

    Og jeg kom også på en ting du sa, sånn rundt 1980, da vi bodde på Bergeråsen.

    Du sa at du og Petter, eller en annen, hadde vært nede hos Haldis og dem, og da hadde Christell, dattra til Haldis, og Nina, var det kanskje, hoppa fra en kasse eller noe, i nattkjolen, også hadde kjolen flagra opp, også hadde de ikke hatt noe undertøy under.

    Det er mye rart som dukker opp i flashback.

    Men det var i hvertfall noe jeg huska nå.

    Jeg husker du kjente hun Tina, på Bergeråsen.

    Hun ble også heavy-fan, og fikk dårlig rykte.

    Søstra mi pleide å henge med henne, og de kallte henne for Tina Turbo.

    Men jeg husker at du og broren din, var Kiss-fan.

    Dere likte den, I was made for loving you baby, osv.

    Men men.

    Nå får det får det være nok mimring.

    Jeg synes det forresten var litt rart, da mora di døde, at Willy, skulle gå til vårt hus.

    For fattern bodde jo nede hos Haldis.

    Synes du ikke det her virka litt rart selv.

    Kanskje han hadde vært nede hos Haldis først.

    Kripos kom jo, og da sa dem at det var hjerneblødning.

    Hva het han sønnen til Ruth, som døde i snøhula, i hagen deres, da du og Petter var inne og spiste middag?

    Og husker du, at vi tre lagde snøhule, utafor huset til Ågot, på Sand, så skulle dere ha meg til å krabbe inn med hue først, i en sånn trang snøhule.

    Men det gadd jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Hva jeg driver med for tiden.

    Jeg driver med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft hvor jeg jobba før, og en sak mot politiet og andre i Norge, som ikke gir meg noe informasjon, iom. at jeg har blitt forsøkt drept i Norge, og hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

    Og jeg skriver blogg, som du kanskje har sett, siden jeg prøver å få ut hva det er som foregår, at myndighetene ikke har noen respekt for folks rettigheter.

    Så jeg sliter med å få tid til jobb, egentlig.

    Men sånn er det, man kan ikke ha tid til alt.

    Med vennlig hilsen Erik




    Jeg fikk også et rart trusselbrev, fra Spania, ifjor vel, som jeg anmeldte til politiet.


    Jeg stoler ikke helt på deg lengre, må jeg innrømme.

    Jeg tror jeg må be deg, om å ikke kontakte meg igjen.



    Jeg synes du skifter stil hele tiden, værre enn en tenåringsjente, og det synes jeg blir helt feil, for en mann som er snart 40 år.


    Så du får ha takk for de artige par årene vi var kamerater på Bergeråsen, du og broren din Petter.


    Men jeg ønsker ikke noe mer kontakt med dere lenger nå, dessverre.

    Vi var jo kamerater, fra jeg flyttet til Bergeråsen, høsten 1979 og til mora deres, Tove Grønli, døde ung, i februar 1981.

    Så vi var jo bare kamerater i et drøyt år.

    Så jeg kjente jo ikke egentlig dere bra, som barn heller.


    Men faren min kjente mora di, var det vel.


    Men jeg hadde jo bodd i Larvik.

    Så tok jeg kontakt, når jeg hadde internett, i Oslo, og vi tok en tur på byen.

    Men det skjønner jeg nå, at nok var dumt gjort.


    Jeg skjønner nå, at vi aldri egentlig har kjent hverandre så bra.


    Så jeg må be deg om å være grei å slutte å kontakte meg, for jeg stoler ikke helt på deg og familien din, og har også kutta ut faren min, (som var linken mellom meg og familien deres, for han kjente mora deres, Tove, som Kripos sa at døde av hjerneblødning, i 1981, så du og broren din flytta til faren deres i Mexico).


    Håper det er greit Christian, og takk for det kameratskapet som eventuelt var.


    Nå kommer jeg ikke til å svare deg mer, hvis du kontakter meg, (sånn som jeg også gjør, hvis faren min kontakter meg. Men men).


    Med hilsen


    Erik Ribsskog


    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>


    Hei Erik!

    Hehehe… Du tenker mye på dette med Munch ranet, jeg lover at jeg ikke har "Skriket" hengende på veggen…
    Jo, det var en oppgave vi hadde på skolen, her har du linken til stedet jeg studerte: www.esdi.es

    Oppgaven var å lage all skilting som wc skilt, nødutganger, Kafeteria-skilter etc i et museum og jeg valgte Munch museet. Jeg kunne ha valgt et helt annet museum, det var bare helt tilfeldig at det ble Munch Museet.

    Oppgaven har jeg ikke lengre, dette er jo så gammelt, så det blir nok vannskelig at jeg for sendt den til deg.

    Ble vi uvenner på FB? nei… tror du det? vi var vel litt uenige i en del ting, vi snakket mye om dette med mafia greiene dine, men det å bli uvenner kan jeg ikke huske…

    Hehehe… det er helt greit det at du sender det til politiet, jeg har ikke noe med det ranet å gjøre, skulle ønske det, for da hadde jeg kanskje hatt en del penger på kontoen da, hahaha…

    Erik, bare ta det helt me ro… Jeg ville bare hilse og snakke med deg…. nå må jeg se å komme meg til barnehagen og hente sønnen min… vi får ta en prat senere eller en annen dag…

    Skriv noen orda da… er du fremdeles Everton fan? hehe… Jeg ser de fleste hejmmekampene til FC Barcelona… komer du ned en gang kan vi se en kamp… eller?

    Vi snakkes Erik!

    Take care

    Hilsen

    Christian

    2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei Christian,

    jeg lurer fortsatt på det, hvorfor du ville at jeg skulle ta så mange bilder av Munch-museet.
    Du sa du studerte grafisk design, og at du skulle lage et prosjekt på universitetet ditt i Spania.

    Jeg lurer litt på om det hadde noe med Munch-ranet å gjøre?
    Er det mulig å få se den seroppgaven din?
    Ble ikke vi uvenner på Facebook, for et år eller to siden?

    Hilsen
    Erik Ribsskog
    PS.
    Sender det til politiet i tilfelle du hadde noe med det Munch-ranet å gjøre.


    2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com>


    Hei Erik!

    Christian Grønli her, lenge siden sist, hvordan har du det? Håper at alt går fint med deg. Her i Barcelona går alt fint, koser meg masse med sønnen min Aleksander og Andrea som er kona mi. Er du fremdeles i England? Skal kanskje en tur til Norge i juni, om du er rundt Oslo så kunne vi treffes? Alltid morsomt å møte gamle venner, det var jo gøy den gangen vi møttes i Oslo og tok noen øl på studenten (?) husker ikke helt, men husker at det var gøy å møte deg igjen, så hvis du er i Oslo i juni kunne vi møtes, eller?

    Hva driver du med for tiden? jeg har sytartet egen bedrift sammen med en kompis, det er egentlig grunnen til at jeg tar turen til Norge, må nesten se å få solgt oss litt.
    Sender deg linken så kan du se hva vi holder på med:

    www.d-versionevents.com

    Har ikke vært i Norge på en god stund, så det skal bli gøy å ta en tur. Ikke så morsomt å gå rundt å selge men det må gjøres. Skal bo hos Petter, han holder til på Eidsvoll, det blir helt topp det.

    Jeg holder på med litt jobb, send meg noen ord da…

    Ha en riktig god helg!

    Hiklsen

    Christian






    PS.

    Jeg skreiv i e-posten til Per Furuheim, at jeg og Ulf Havmo, en gang lånte luftgeværet til broren hans, Erik Furuheim.

    Og det var etter at Erik Furuheim hadde vært i bilulykke, og blitt hjerneskada.

    Hvorfor han hadde luftgeværet på Sand, hvor faren min hadde firma, det veit jeg ikke.

    Han jobba litt for faren min da, som broren hans Dag hadde gjort, tidligere vel.

    Ulf Havmo fikk meg til å spørre om vi fikk låne luftgeværet.

    Og det fikk vi.

    Så gikk vi ned på jordet til Gøril og dem på Høyen vel.

    Så hørte vi at noen hoia, på ei hytte, merkelig nok vel, (det var jo bare et luftgevær).

    Det må ha vel ha vært noen Oslo-folk, eller noe.

    Så kom det et helikopter, som hang rett over hue på oss.

    (Ute på Sand!

    Eller Høyen da.)

    Politihelikopter kanskje, hva vet jeg.

    Og jeg løp rett inn i skauen.

    Og Ulf etter meg.

    Så satte han fra seg luftgeværet utafor verkstedet til farfaren og faren min.

    På hjørnet, der hvor farfaren min pleide å gå for å pisse.

    Så gikk jeg inn til Ågot.

    Og Ulf fikk bort på Bergeråsen vel.

    Så spurte Erik Furuheim, om luftgeværet, et halvt år seinere vel.

    Så måtte jeg spørre Ulf Havmo i klassen, (enda vi vel ikke var så gode kamerater da).

    Så sa Ulf at luftgeværet stod på hjørne av verkstedet, eller noe.

    Så gikk jeg og så i noen av hjørnene, inne på verkstedet, (på den sida av verkstedet, som Ulf prata om), men jeg fant ikke noe luftgevær.

    Så måtte jeg spørre Ulf igjen, noen dager seinere, eller noe.

    (For dette her var mest noen litt kjedelige greier, for meg.

    Det var ikke jeg som egentlig ville skyte med luftgevær.

    Det var vel egentlig Ulf Havmo.

    Jeg ville aldri ha spurt Erik Furuheim om å låne luftgevær av han, hvis ikke Ulf Havmo hadde mast.

    Og jeg ville heller aldri ha gått ned på jordet på Høyen, for å skyte med luftgevær.

    Jeg pleide alltid å gå i skogen, å skyte, når jeg hadde luftgevær selv.

    Så det var nok Ulf Havmo sitt prosjekt, må jeg si.

    For jeg var ikke så engasjert, og glemte hele greia.

    Og syntes vel egentlig at alt sammen, inkludert det med helikopteret, bare var noe tull.

    Men jeg gjorde det her mest som en tjeneste for Ulf Havmo egentlig vel.

    Eller noe.

    Jeg var vel ikke så gira på det her selv, egentlig.

    Sånn som jeg husker det nå.

    For jeg tenkte det var sånn, at Ulf Havmo ikke turte å spørre han Erik Furuheim om å få låne luftgeværet.

    Mens jeg lurte litt på om det Karl sa var sant, at Erik Furuheim hadde blitt gæern.

    For mora mi gikk også for å være gæern, nemlig.

    Så jeg var ikke like redd for gærne folk, (som jeg kanskje forestilte meg at Ulf var da).

    Siden han ikke turte å spørre han Erik Furuheim selv, om å låne luftgeværet hans.

    Noe sånt.

    Men men).

    Og da viste det seg at han hadde satt luftgeværet, på hjørnet, _utafor_ verkstedet.

    Der farfaren min Øivind hadde pleid å gått for å pisse, når han jobba på verkstedet noen år før, (han var vel død på den tida her, tror jeg).

    Så det var kanskje i 1984, eller noe, da vi gikk i 8. klasse.

    Noe sånt.

    (For i 9. klasse, (tror jeg det var), så kjøpte jeg et brukt luftgevær selv, av Lund-brødrene, for de skulle ha penger til å feire 16. mai, sa vel Ronald i klassen min).

    Men da hadde ikke Erik Furuheim mast om luftgeværet sitt, på et halvt år, eller noe.

    Så han hadde kanskje glemt det.

    Og han jobba for faren min.

    Og jeg ville ikke dra faren min inn i det her.

    Eller jeg visste ikke om han Erik Furuheim, lånte meg luftgeværet, fordi jeg var sønn til Arne Mogan Olsen, som han jobba for.

    Eller om han lånte det til meg, liksom, Erik Olsen, (eller Ribsskog het jeg egentlig, hos Folkeregisteret, da også).

    Så sånn var det.

    Så da han Erik Furuheim sa at han ikke skulle ha noen penger, så regna jeg med at det var greit.

    Men, Ulf Havmo lånte seinere 300 kroner av meg.

    Som jeg aldri fikk tilbake.

    Så det tenker jeg nå, at det kan kanskje ha hatt noe med det luftgeværet til Erik Furuheim å gjøre, eventuelt.

    For det luftgeværet så nesten nytt ut, mener jeg å huske.

    Så det var nok et ganske bra luftgevær, vil jeg tippe på.

    Selv om vi vel ikke fikk prøvd det engang, (jeg og Ulf Havmo), før det jævla helikopteret kom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • For å bo på Ungbo, (hvor jeg bodde), så må man tjene under 300.000. Men da blir man mobba, på Lambertseter, av hu Ingunn, som jobba på Rimi Nylænde

    tjene under 300 000

    http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&sourceid=2146535

    PS.

    For da skulle hu Ingunn, som jobba som ekstrahjelp, på Rimi Nylænde.

    Da skulle hu ha det til at jeg hadde bodd på noe hjem, eller noe.

    Hørte jeg at hu sa bak ryggen min, til de andre som jobba i den butikken.

    Så da ble det spetakkel.

    For jeg var jo butikksjef der, og det var kanskje derfor noen av folka var så ‘vrange’ der, for de hadde ikke noe respekt for meg, fordi at jeg hadde bodd på Ungbo, som de trodde at var noe ‘hjem’?

    Så Oslo Øst er kanskje egentlig minst like snobbete som Oslo Vest?

    Hvem vet.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Men Ungbo er ihvertfall et botilbud som Oslo kommune har til vanlige folk, og er ikke noe hjem, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

    Det var bare tilfeldig at jeg leide av de, fordi jeg så en plakat de hadde hengt opp på T-banen.

    Ellers hadde jeg bare leid på det private markedet.

    Så det var ikke noe spesielt bak det, at jeg leide av Ungbo, det var bare tilfeldig.

    Så at jeg skal bli stigmatisert, på jobb osv., på grunn av det her, det synes jeg er helt merkelig og helt forkastelig.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men man kan kanskje lure på hvorfor kommunen skal hjelpe vanlige folk?

    Det lærte vi på Unge Høyre-kurs, at man skal ikke hjelpe de som har to bein, for da blir det ikke noe igjen til de som har et bein.

    Så det er kanskje litt rart, at de har Ungbo da.

    Men jeg så bare plakaten på T-banen, og oppfattet de som en del av det vanlige boligmarkedet.

    (Og det her var på den tida, at Mette Holter, min halvbror Axel sin stemor, mer eller mindre kasta meg ut, fra det rommet jeg leide hos dem, på Furuset.

    Så jeg trengte en bolig raskt, for det var slitsomt å høre på den gnålinga til Mette Holter.

    Så derfor ga jeg i søren i om det var kommunen jeg leide av, eller om det var privat, jeg ville bare ha meg et annet sted å bo raskt.

    Og Ungbo virka som en måte som man raskt kunne få et nytt sted å bo.

    For gjennom de var man garantert et sted å bo.

    Mens på det private markedet, så kunne man vel risikere å måtte søke mange steder, for å få et sted å bo.

    Så jeg så for meg det, at det ville tatt lenger tid, å få bolig på det private markedet.

    Og hvis jeg søkte gjennom Ungbo, så kunne jeg si til Mette Holter at jeg _helt sikkert_ ville flytte, og roe ned henne.

    For jeg hadde sett på en plass i bofelleskap, på Grunerløkka, hos noen jenter som jobba i samme butikk som Magne Winnem.

    Men det var veldig vagt, jeg skjønte ikke hvorfor Magne Winnem lo av dem.

    Kanskje noe var galt der?

    Magne Winnem lo av de jentene, for de hadde spurt om jeg klarte å skille vasketøyet.

    Så de ville vel la meg vaske klærna mine sammen med dem osv.

    Så det rant ut i sanden, det greiene der, for jeg kommuniserte ikke så bra med de jentene gjennom Magne Winnem.

    Men det var kanskje Magne Winnem som var misunnelig, siden han kanskje også ville ha bodd sammen med de jentene, og derfor ikke ville kommunisere så bra med meg?

    Hva vet jeg.

    Jeg orka ikke mer sånn tull, ihvertfall, så derfor virka Ungbo greit, syntes jeg, når jeg så plakaten deres på T-banen.

    Så sånn var det).

    Og det er de vel også.

    Men litt rart er det Ungbo-greiene.

    Det er jeg enig i.

    For de forklarer ikke helt hvorfor de har Ungbo, i artikkelen ovenfor.

    Eller de sier det er fordi at unge folk ikke skal bli lurt, når de leier sin første bolig.

    Men det er vel kanskje litt vagt.

    Enten så er man vel voksen eller så er man vel ikke voksen?

    Men det er vel en annen sak.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    PS 3.

    Nå skjønner jeg det, hu jenta som Magne Winnem kjente, fra bofelleskapet på Grunerløkka sa.

    For jeg hadde ikke så mye med Magne Winnem å gjøre på den tida der.

    Eller, jeg hadde mange kamerater.

    Og jeg hang mye sammen med tremeningen min Øystein Andersen og dem, på den tida der.

    Så jeg spurte Øystein, om han gadd å være med, for å se hva han syntes.

    (For jeg syntes at bofelleskap, ikke hørtes så fint ut.

    Og de jentene jobba i Rimi, og jeg syntes ikke at Rimi, (eller butikkjobbing heltid), hørtes så fint ut heller, (selv om jeg må innrømme at jeg endte opp med det samme selv, men jeg hadde ikke forestilt meg det, i 1991).

    Og Grunerløkka, det gikk ikke for å være den beste delen av Oslo, i 1991, som det her var).

    Så de likte kanskje ikke at Øystein var adoptert fra Korea?

    Eller de trodde kanskje at Øystein var muslim?

    (Enda Øystein vel er ganske norsk, selv om han er adoptert fra Korea.

    Han er vel ihvertfall ikke som en muslim, vil jeg si).

    Så derfor lurte hu Rimi-jenta, fra butikken som Magne Winnem jobba i, på St. Hanshaugen, som assistent vel, på om jeg klarte å skille hvitt og farga tøy.

    For hu var litt rasist.

    Og Magne Winnem hadde kanskje ikke sagt til henne, at Øystein var tremenningen min, og at han var adoptert fra Korea?

    Nå tror jeg at jeg skjønner det.

    Derfor rant nok det litt ut i sanden.

    For hu ene Rimi-jenta, likte ikke det, at jeg tok med tremenningen min, Øystein Andersen, (adoptert fra Korea), fra Lørenskog, på det intervjuet, hvor de hadde lagd pizza osv., de jentene, hvis jeg husker riktig.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    For han Øystein, han var ganske lav og sånn.

    Men han hadde et veldig stort kontaktnett, og mange kamerater.

    Så han var en respektert person, vil jeg si, som hadde automat-firma osv., og var ansvarlig for filmer på TG osv.

    Så Øystein var som en forretningsmann nesten, selv om han kanskje så litt ut som en ‘pjokk’ da.

    Kanskje det var det de jentene ‘gura’ på.

    Hva vet jeg.

    Jeg fikk ikke så veldig klare meldinger tilbake fra Magne Winnem ihvertfall, etter det intervjuet hos dem, såvidt jeg kan huske.

    Men men.

    Så det gikk litt tid, så hu Mette Holter ble enda surere, fordi jeg ikke flytta til Grunerløkka.

    Så da ble det enda mer gnåling.

    Så derfor var jeg bare glad for å finne et annet sted å bo, og blåste i om det var Ungbo, og kommunalt eiet bofelleskap.

    For jeg var så lei av det tullet med å finne et nytt sted å bo, og den gnålinga og masinga til hu Mette Holter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Her kan man se det, at Øystein pleier å gå med tøff skinnjakke, nok kanskje for å kompansere litt for det, at han ikke er så veldig høy, og at han ihverfall tidligere kanskje så litt ut som en ‘pjokk’ da:

    mer om dette skinnjakke

    http://www.facebook.com/#!/profile.php?id=712956166&ref=search&sid=1059338080.3387765944..1

  • Noen skrev denne kommentaren om Arne Risvåg, fra Rimi Karlsrud, bl.a.







    Google Mail – [johncons] New comment on Prøvde også å ringe Arne Risvåg, butikksjef Rimi K….







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    [johncons] New comment on Prøvde også å ringe Arne Risvåg, butikksjef Rimi K….





    Internett

    <noreply-comment@blogger.com>





    Wed, Apr 14, 2010 at 6:56 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Internett has left a new comment on your post "Prøvde også å ringe Arne Risvåg, butikksjef Rimi K…":

    Arne Risvåg sluttet i Rimisystemet for flere år siden.

    Rimi Karlsrud er nå Kiwi. Rimi Nylænde er nå Bunnpris, Rimi Munkelia er nå Kiwi.

    Dette til info.

    Publish this comment.

    Reject this comment.

    Moderate comments for this blog.

    Posted by Internett to johncons at 14 April 2010 18:56




    PS.

    Men kanskje Arne Risvåg tok med seg det kursbeviset hjem til seg.

    Hvem vet.

    En gang ville han at jeg skulle besøke han, da han bodde på Kolbotn, og hjelpe han med noe data eller internett-greier.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, hvis ikke så vet han vel hva som skjedde med det kursbeviset.

    Synes forresten også det er rart, at Rimi har solgt alle de tre butikkene de hadde på Lambertseter.

    Ihvertfall Rimi Karlsrud var jo en stor butikk, (selv om den kanskje begynte å slite litt, da Rema åpna der?).

    Munkelia hadde jo også grei omsetning.

    Dette burde vel ha vært ganske A4-butikker, ihverfall Karlsrud og Munkelia, så at de skulle selge dem til Kiwi var kanskje litt rart.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå kom jeg på hun assistenten igjen, på Rimi Karlsrud, Liv.

    Som var assistent for han fra Gjerdes VGS., Magne Winnem.

    Og hun Liv ble senere butikksjef, i Rimi Grenseveien, blant annet.

    Eller ihvertfall.

    Og da jeg nettopp var ferdig med Geværkompaniet Terningmoen/Oppland Regiment, i 1993.

    Så jobba jeg ikke heltid i Rimi, de første månedene.

    (For jeg hadde egentlig tenkt å jobbe som selvstendig næringsdrivende, med system/program-utvikling, og bruke datautdannelsen min, fra NHI).

    Men, jeg ble litt stressa den tida etter militæret.

    For jeg måtte jobbe i tre Rimi-butikker på Lambertseter, for å få nok timer.

    Det var Rimi Munkelia, Rimi Nylænde og også Rimi Karlsrud, hvor Winnem begynte som butikksjef.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så spurte hun Liv da, om noe spørsmål innen politikk.

    Og jeg leste jo aviser, minst en hver dag.

    (Og hadde faktisk vært spesialrådgiver, for Unge Høyre, for deres partiprogram, før kommunevalget 1991).

    Så jeg hadde lest det, at man burde ikke prate om politikk og religion osv., på jobb, (i flere aviser hadde jeg lest dette).

    Så jeg sa ikke noe.

    (På samme måte som at man helst ikke bør blande ‘business and pleasure’).

    De to tingene her har jeg prøvd, (med hell i en viss grad vel ihvertfall, å huske på, den tida jeg jobba i arbeidslivet:

    – Ikke diskuter politikk og religion på jobb.

    – Ikke bland ‘business and pleasure’, (altså prøv å ikke bli sammen med en dame fra samme arbeidsplass, for det kommer kanskje til å gjøre ting kompliserte, og muligens også gå ut over jobben).

    Men sånn sett, så syntes jeg ikke hun Liv var noen flink leder.

    For hun stilte meg et direkte, politisk spørsmål, om noe greier, som jeg ikke husker.

    Og forlangte å få et svar da, som min overordnede da.

    Men jeg sa ikke noe, for jeg huska at jeg hadde lest det mange ganger da, at man ikke burde diskutere religion og politikk på jobb.

    Så jeg prøvde å være litt rund da.

    Mens hun Liv kanskje var mer i krig.

    Hva vet jeg.

    Hun hadde nok ihvertfall ikke lest så mange aviser som meg, tror jeg.

    Ihvertfall ikke de samme avisene.

    Det virka ihvertfall ikke sånn.

    Og hu likte heller ikke utlendinger.

    Det var en sånn norsk-skole for innvandrere der.

    Så kom det ei utenlandsk dame i kassa, (i 20-årene vel, som sikkert nettopp hadde innvandret til Norge), og ba meg om å forklare veien.

    Så kom det bare fra Liv, (over callinga), ‘å deeen skolen der ja’.

    Så hun Liv hun var kanskje fascist, vil jeg si.

    Hvem vet.

    Siden hun var krigersk og rasist, hvis jeg skjønte det riktig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bare noe jeg kom på.

    (Hu Liv var ei med lyst hår, et par år yngre enn meg kanksje.

    Noe sånt).

    PS 3.

    Og han Magne Winnem, han var sånn at han pleide å dra med kolleger og kamerater osv., på sosiale ting.

    Så han dro med meg fra Rimi Nylænde, (som tok med Glenn Hesler, som bodde på Ungbo, og broren min Axel Thomassen).

    På fotball, på Lambertseter, enkelte søndager.

    Og da var assistent Geir med, (som siden fikk sparken, for han hadde tulla med safen, i en sommerferie vel, ifølge Magne, og han Geir begynte å jobbe i en annen kjede, såvidt jeg husker).

    Mer da.

    Jo og hu Liv da.

    Men da var hun Liv så sur, av en eller annen grunn.

    Så det var et eller annet som var galt.

    Som jeg ikke skjønte.

    Men men.

    PS 4.

    Og på det første seminaret jeg var på i Rimi.

    På Storefjell i 1998 vel.

    Så gikk jeg bort til hun Liv, og sa hei, (for jeg så henne i den ene baren der).

    Også nevnte jeg navnet til han kameraten min, fra skolen i Drammen, (Gjerdes VGS.), Magne Winnem.

    Og da, så klikka hu Liv helt, og fikk sjokk nærmest, virka det som.

    Hu likte ikke Magne Winnem, i det hele tatt.

    Og ble helt atal vel, eller hva det heter.

    Så jeg måtte bare gå derfra.

    Så det var tydelig at det nok var noe som hadde foregått, på Rimi Karlsrud, mellom Magne Winnem og hu Liv da.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Rema driver fornuftig, synes jeg

    rema fornuftig

    http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3593477.ece

    PS.

    Nå kommer Rema med sine første ‘Brustad-buer’.

    Som er noe fordømt tullball, synes jeg.

    Altså Brustad-buene.

    Nordmenn skal tortureres hver søndag, for da må de gå i kjempetrange butikker, med dårlig utvalg.

    Man kan ikke bruke de samme butikkene på søndag som i resten av uka.

    For på søndager så må butikkene være mindre enn 100 kvadratmeter.

    Så man må ha to slag butikker, vanlige butikker og Brustad-butikker.

    Noe som er samfunnsøkonomisk tøysete.

    Jeg skjønner ikke at det skal være noe forskjell, for den vanlige butikkansatte, å jobbe i en vanlig butikk eller i en Brustad-bu.

    Men det er kanskje for at folk skal få fri på søndager.

    Det er mulig.

    Og så har de lagd noe slags bastardaktig kompromiss, kalt Brustad-bua.

    Som ikke er hverken fugl eller fisk.

    Men bare noe tullball.

    Det er mulig at det er dette som er forklaringen, bak dette merkelige fenomenet, ‘Brustad-bua’.

    Men Rema, de hopper ikke på Brustad-bua, med en gang, sånn som de andre kjedene.

    Neida, de venter i ti-femten år, eller hva det er.

    I Rimi, (hvor jeg har jobbet som leder i ti år, fra 1994 til 2004), så var det nesten som et slags mantra, at man måtte forrandre seg hele tida.

    Koste hva det koste ville.

    Og se hvordan Rimi ligger ann i dag.

    Tapte markedsandeler.

    RIMI/ICA, har gått fra å være den største av de fire store dagligvaregrupperingene i Norge, til å bli den minste.

    Butikkene har skiftet navn mellom ICA Nær, Rimi, ICA/ICA Supermarked, Fakta 1000, Spar 800, osv., osv.

    (Og noen ICA Supermarked ble kanskje til Maxi, eller omvendt?

    Hva vet jeg.

    Fakta 1000 og Spar 800, var vel kanskje mest på Lambertseter.

    Den første butikken jeg jobba som butikksjef i, Rimi Nylænde, var del av Spar 800 og ikke Rimi, formelt vel.

    For det stod Spar 800, på innbetalingsgiroene til banken.

    Men ellers så var den butikken helt som en vanlig Rimi.

    Så det er mulig at Rimi tuller med meg, og sier til andre at jeg ikke har jobba der?

    Fordi jeg formelt sett jobba i Spar 800, den tida jeg jobba i Rimi Nylænde, (tenkte jeg nå)?

    Hvem er det som eier Spar 800 tro?

    Vi får se).

    Og Rimi-butikkene har skifta mellom Rimi grunnsortement og Rimi mellomsortement, osv.

    Og ICA Supermarkeder har blitt til Rimi, som f.eks. Rimi Kalbakken, hvor jeg var butikksjef, i noen måneder, i år 2000 og 2001.

    Og Rimi-logoen, (og skiltene på butikkene), har forrandret seg ihvertfall to ganger, siden jeg sluttet som butikksjef, på Rimi Langhus, (og i Rimi), i 2002.

    (Mens Rema vel har hatt den samme logoen hele tiden).

    Så man har holdt på å forrandre seg og forrandre seg, til man har blitt nesten blå eller grønne i trynet, i Rimi.

    (I Rimi, så må man nesten ha hatt panikk, synes jeg at det kan virke som, i de siste 10-15 årene).

    Og hvor er man nå?

    På bunnen.

    Man har, mer eller mindre, nesten forrandret seg ihjel, vil jeg si.

    Så hva har foregått i ICA/Rimi, de siste 10-15 årene, lurer jeg.

    Det kan man nok lure fælt på.

    REMA har gjort det samme hele tiden, og ligger vel nå ganske nærme toppen, og har vel stort sett hatt lavest priser, av de store kjedene, hele tiden.

    Rimi/ICA er klovnen i klassen, som de andre kjedene sikkert ler av nå.

    Så her har det nok foregått mye tullball, er jeg sikker på.

    Og jeg husker jo de regionsjefene og direktørene som jeg hadde med å gjøre, da jeg jobba i Rimi, de var ganske inkompetente, og mer som gatebøller nærmest, vil jeg si at jeg nok synes.

    Magne Winnem, (en tidligere butikksjef i Rimi, som var den som ansatte meg i Rimi, og som også var en tidligere kamerat av meg, fra 3. klasse, (året vi var blåruss), på Gjerdes VGS., i Drammen), sa til meg, på midten av 90-tallet, at han ville ut av Rimi, for alle de dyktige lederne og direktørene i Rimi, hadde visst gått over til å jobbe i Forbrukersamvirket.

    Så midt på 90-tallet, så skjedde det noe i Rimi.

    Dyktige folk forsvant til Forbrukersamvirket.

    (Og andre folk og nøkkelpersoner vel, forsvant ut etter de, til andre steder i næringslivet).

    Og noen som var litt som klovner, (kan det virke som nå), tok over etter dem.

    Hva har skjedd i Rimi, hvordan kunne Rimi-Hagen la dette skje?

    Var dette en ønsket utvikling?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg var og trente nå, og da tenkte jeg mer på det her, med Rema og Rimi, osv.

    Og det er jo det, at vi har fem-seks lavprisbutikk-kjeder, i Norge.

    (Eller budsjett-butikker, kan man vel også kalle dem).

    Det er vel kjent hvem de er.

    Det er Rema, Rimi, Kiwi, Bunnpris og Prix.

    Det var også Lidl, men de har dratt tilbake igjen til Tyskland.

    Også er det vel også noe som heter Europris, har jeg skjønt.

    (Som min mormor, Ingeborg Ribsskog sa hun likte for en del år siden, før hun døde ifjor sommer, husker jeg).

    Og som jeg mener at en tremenning av meg, fra Drammen, som har vært på bloggen, Stine Mogan Olsen, jobba i.

    Og også Rune Hestenes, som tidligere var driftsdirektør i Rimi.

    At han hadde begynt i Europris, i Drammen, som distriktssjef vel.

    Men Europris har jeg ikke sett i Oslo, så hva det egentlig er, det vet jeg ikke.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Rimi var jo den største av disse, på 90-tallet.

    Men Rimi har ikke vært noe flinke til å profilere seg, mener jeg.

    Altså, de er en lavpris-butikk, det er greit.

    Men det er jo ikke så spesielt i Norge, hvor man har Kiwi, Rema, Bunnpris, Europris og Prix, som jeg har nevnt.

    Rimi skulle liksom være best på alt de.

    Det var ikke lenger bra nok å være lave på pris.

    Plutselig så skulle Rimi være best på å ha ryddige hyller, best på frukt, best på pris, best på service.

    Rimi gikk fra å være lavprisbutikker, til å bli verdens beste matbutikk.

    I teorien.

    (Sånn som jeg skjønte det, som leder i Rimi).

    Det var likesom ikke fint nok lengre, å bare være Rimi.

    Kan det ha hatt noe med at Stein Erik Hagen ble kjent med kronprinsesse Märtha osv., og forærte henne hester?

    Hvem vet.

    Samme det.

    Det ble ihvertfall nesten som et mareritt, å jobbe i Rimi, vil jeg si.

    Men men.

    Og da Ahold, (en nederlansk matforretningskjede), kjøpte deler av Rimi.

    Så forventet visst de noe sånt, som 10% avkastning, på investeringen sin, hvert år.

    Og da begynte panikken i Rimi, vil jeg si.

    For hvordan skulle Rimi klare å få 10% fortjeneste hvert år?

    Jo, da begynte direktørene og regionsjefene, å finne på masse kreativt hokus pokus.

    Dette var like før jeg begynte som butikksjef vel, i 1998.

    Og jeg merket dette, for da hadde Rimis regionsjefer, vært på studietur, til ICA i Sverige vel, (som sammen med Ahold kjøpte en del av Rimi).

    Og da, så hadde de lært det, at hvis topphyllene var velfylte, så kjøpte kundene 10% mer.

    (Dette var regionsjef Jon Bekkevoll, (som nå jobber i Binders), & Co.).

    Så sånn var det.

    Så da, så måtte vi butikksjefene, fylle opp topphyllene, med noe greier som bare skulle stå der, og se fullt ut.

    Rimi hadde jo tradisjonelt, i alle år, brukt topphylla som lagerhylle.

    Enkelt og greit.

    Men så ikke lenger.

    Nå skulle topphylla bare se full ut nå.

    Og butikksjefer på butikksjefmøter, på Rimis hovedkontor, på Sinsen, ga utrykk for at de ikke skjønte hvor de skulle gjøre av gamle kampanjer.

    For de fikk ikke lov å stå på gulvet, når kampanjen var ferdig, for da var det nye leverandører, som skulle ha den plassen, som de hadde betalt for da.

    Så sånn var det.

    Måten jeg løste det på, på Rimi Nylænde, som var en liten butikk.

    Det var at en topphylle i butikken, ble brukt som ‘vanlig’ topphylle.

    Så man måtte virkelig ha tunga rett i munnen, når man bestilte.

    Så dette systemet førte nok til mye utsolgt, og mye frusterasjon, og svinn.

    For det som stod på topphylla, det gikk jo etterhvert ut på dato.

    Og da var det nye ordre.

    Tomesker, skulle stå på topphyllene.

    Og tomesker.

    Det ser jo ikke pent ut, med tomesker, hvis kundene kunne se at eskene var tomme.

    Det var som sånne kirker, som har falske fasader, også er det ikke noe bak.

    Det var ikke enkelt og greit, ihvertfall.

    Det var humbug, vil jeg si.

    Og leverandørene ble kastet ut av butikkene, så det ble dobbelt så mye varer å fylle opp.

    Men Rimi skulle jo forrandre seg så mye, så det nytta ikke å klage.

    (Jeg prøvde ikke å klage engang, jeg var fersk som butikksjef).

    Så sånn var det.

    Men Rimi var tilslutt ikke best på noenting.

    Rimi var ikke billigst lenger.

    Rimi hadde ikke best service, (det var nok gjennomtrekken av folk i firmaet for stort til).

    Rimi hadde ikke best utvalg.

    Rimi hadde ikke best kvalitet. (Det var nok Jacobs på Holtet og Meny og kanskje ICA på Aker Brygge osv).

    Rimi hadde ikke lengst åpningstider.

    Men Rimi var jo den originale lavprisbutikken da.

    Rema var vel en kopi av Rimi(?)

    Også kom Kiwi og Bunnpris og Prix osv., seinere.

    Og de ‘vanlige’ matbutikkene i Norge, forsvant jo, for ingen klarte å konkurrere mot Rimi og Rema, men måtte selge da.

    Eller de ble Kiwi-butikker, antagelig, eller Spar-mat, eller hva Norgesgruppens kjeder heter.

    Så sånn var vel det.

    Men Rema, de klarte å profilere seg, blant lavprisbutikkene.

    Rema prøvde ikke å ha ryddigst hyller, og å være best på alt.

    Nei, Rema har hele tiden sagt, at ‘enklest er billigst’.

    Så Rema har prøvd å gjøre det enkelt.

    Det har sikkert alle i Rema fått med seg, tror jeg.

    De har sikkert hatt det som noe hovedmål, å gjøre alt enklest mulig.

    Men, Rimi har ikke hatt noe felles, definert hovedmål.

    Men hver butikk måtte definere sitt hovedmål.

    Noe som skjedde da jeg jobba på Rimi Nylænde, i 1993, da sa assistenten, Hilde, fra Haugerud vel, eller i nærheten, at Rimi Nylænde sitt hovedmål, var ‘å få fler, og mer fornøyde, kunder’, på et personalmøte, sa hun det.

    Men Rimi hadde ikke noe sånt hovedmål, eller noen profil, blant lavprisbutikkene.

    De hadde jo det, på den tiden jeg begynte i Rimi, rundt 1992 til 94 vel.

    At ‘Rimi billig’, og ‘Rimi, vi gjør Norge billigere’.

    Dette var TV-reklamene.

    ‘Vi gjør Norge billigere’, var kanskje litt stygg, ovenfor Norge.

    Men men.

    Og damene som jobba på Rimi, de fikk vel høre nå og da, av frekkaser, som var kunder, at de var billige.

    I Pyton, så var det vel en vits som het, ‘jobber du på Rema eller, du ser så billig ut’.

    At det var en mann, (Pervo-Chris?), som da det til en dame, på forsiden av Pyton.

    Men men.

    Men etterhvert, når Rimi begynte å skulle være best på alt.

    Da klarte ikke Rimi å være billigst lengre.

    Og det var kanskje heller ikke målet.

    Målet var å få 10% avkastning til Ahold hvert år, tror jeg.

    Så Rimi mistet profilen sin, som den billigste butikken i Norge, vil jeg si.

    Det var Rema og Rimi, som gikk for å være de billigste.

    Men Rema fikk overtaket, og har nok vært den billigste butikken i Norge, (som selger merkevarer), de siste 10-15 årene, vil jeg si.

    Kanskje det var det, at Rimi Nylænde-assistent Hilde, fra Haugerud-området, tok med vareboka, (som jeg har skrevet om på bloggen), til Rema, da hun begynte der, i 1994 vel.

    Dette var med butikksjef Elisabeth Falkenberg sin velsignelse, husker jeg.

    Jeg var bare aspirant, så jeg lå veldig lavt.

    Jeg var avhenging av jobben, så jeg ville ikke bli uvenn med butikksjef Falkenberg, ved å sladre.

    Dessuten kjente jeg ikke distriksjef Skodvin så bra, og hun er sånn, som tidligere Rimi-assistent David Hjort sa, at Skodvin er sånn, at ‘hun skal alltid psyke deg ned’.

    Så jeg fikk ikke sagt fra om det til Skodvin.

    Og det var sånn, at det kunne vært litt skummelt å si det, vil jeg si.

    For det var så fy-fy.

    For den vareboka, den var hemmelig, og skulle alltid være låst inn i safen.

    Også blir den plutselig gitt, av en Rimi assistent, til Rema.

    Men nå er jeg jo i utlandet, og forteller om alt som har foregått, fra da jeg bodde i Norge, (siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe de kaller ‘mafian’, i Oslo), så da kan jeg jo ta med om denne industrispionasjen også, fra Rema, eller hva man skal kalle det.

    Så sånn var det.

    Men nok om Rimi, for denne gang.

    Dette skulle være om Rema.

    Og Rema har hatt en klar profil, ‘enklest er billigst’, gjør det enklest mulig.

    Men nå, så tenkte jeg istad, når jeg trente, at nå, som Rema også begynner med ‘Brustad-buer’, så synder jo egentlig Rema mot sin egen profil.

    For da har de plutselig to typer Rema.

    Brustad-Rema og vanlig Rema.

    Så tilslutt så kommer Rema sitt hovedkontor, til å se ut som noe ala Stasi-hovedkvarteret i det tidligere Øst-Tyskland, (for å overdrive litt).

    Kanskje Rimi hadde det sånn?

    For Rimi de gjorde det samme, de hadde mange forskjellige typer Rimi og ICA, og brukte sikkert masse tid på å holde alt fra hverandre.

    Så nå er det Rema sin tur, virker det som, til å gjøre ting vanskeligere.

    Vil dette gå ut over prisene til Rema?

    Vil Remas kunder måtte betale?

    Vil Rema forrandre reklamene til ‘vanskligst er dyrest?’.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, fordi Brustad-buer, de er jo egentlig storkiosker, vil jeg si.

    En Brustad-bu, er en storkiosk, som en ‘gæern’ lavpriskjede, (Rimi eller Bunnpris, og nå Rema), har stappa full av hyller, så det blir skikkelig trangt.

    En Brustad-bu er som en 7-eleven kiosk, som noen har stappa full av butikkhyller, sånn at to personer ikke kan gå forbi hverandre der, (vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Så nå er Rema både storkiosk og butikk, vil jeg si.

    Det var det jeg tenkte på, da jeg trente istad.

    At nå kan vel ikke Rema lenger si at de gjør ting enklest mulig.

    Nå konsentrer ikke Rema seg om å gjøre det enkelst lenger, med bare en type butikker.

    Nå er det to forskjellige Rema.

    Så Rema fjerner seg litt fra sjelen sin, synes jeg at vi kan se nå.

    Men hvordan er egentlig Remas sjel?

    Jeg tenker på dette:

    – Rema stjal Rimis varebok, i 1994, (og fikk da vite hvilke varer, som Rimi tjente mest og minst på, det stod en kode, fra A til F, ved siden av hver vare. Og Rema visste da, hvilke varer, som Rimi fikk billigere enn dem, og kunne tyne de leverandørene, og få overtaket på de og Rimi).

    – Når jeg sender e-post til Rema, for å klage på noe som skjedde, på Rema Furuset, i 1993 vel, (at jeg fikk en Pizza Grandiosa der, med noe ekkelt kjøtt på, som var en pizza som var hjemmebakt, vil jeg si, men puttet i en Grandiosa-eske, av noen av mine tidligere kollegaer, fra Matland, (En som het Løvdahl?), som da jobbet på Rema Furuset, hvor tidligere disponent Paulsen fra Matland, og kassalederne Helene, fra Finland, som snakka svensk, og ei fra Asia, Carmen, satt i kassa bare, på Rema Furuset, selv om det så rart ut husker jeg, at de kassalederne fra Matland/OBS Triaden, var blitt degraderte, begge to, til kassa på Rema Furuset. Så de likte kanskje ikke at jeg, som hadde jobba på OBS Triaden, handla i butikken til Paulsen, på Furuset. Noe jeg gjorde fordi jeg var fattig vernepliktig, og arbeidsledig, etter militæret. Så de tulla nok med Grandiosaen min, for jeg pleide å kjøpe Grandiosa hver dag, før jeg lærte meg å lage mat og steke kjøttdeig, osv., av søstra mi, seinere i 1993, som ikke ville lage all maten selv, da hu flytta inn på Ungbo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg hadde bodd siden 1991. For Helene og Carmen var sjefene mine, nemlig, for jeg jobba i kassa, på OBS Triaden, og de var kassaledere der. Så Helene begynte å mobbe meg, husker jeg, da jeg gikk til kassa hennes, på Rema Furuset, for at jeg spiste Grandiosa og drakk cola og spiste tortilla chips hver dag. Så sånn var det).

    Når jeg sender e-post til Rema, så må jeg sende til noe som heter Gladengen drift.

    (Dette synes jeg minner om det Lidl har fått mye kjeft for, at de hadde så mye hemmelighold).

    Og Gladengen drift/Rema har vel ikke sendt meg noe svar heller.

    – Og nå altså dette med at Rema skal ha ‘Brustad-buer’.

    Det var nesten noe usømmelig ved det, å handle f.eks. på Bunnpris, like ved der jeg bodde på St. Hanshaugen, på søndager, husker jeg.

    Det var kun plass til en kunde, i en midtgang, mellom hyllene.

    Så det var nesten usømmelig, de gangene man møtte en dame der.

    Så hva skal butikkjedene, med sånne butikker, hvor det er sånn, at du nesten like gjerne kan gå i den butikken, istedet for å ha sex?

    Man kan jo være singel hele livet, hvis man har en sånn Bunnpris, eller en annen type ‘Brustad-bu’, i nærheten.

    For hvis man har lyst på litt sex, så kan man jo bare gå inn i en sånn butikk, så kommer det ei dame som prøver å gå motsatt vei av deg, for å finne noe greier i hylla da.

    Så var den saken biff.

    Da slipper man å tenke på å sjekke fler damer, de neste månedene, for da har man på en måte nesten fått seg et nummer da, mellom de trange hyllene i Bunnpris-butikken på søndagene.

    Det er nesten litt den stilen der.

    Så hva kjedene og Sylvia Brustad og Arbeiderpartiet skal med de butikkene der, det veit ikke jeg.

    Det er nesten litt usømmelig, synes jeg, siden det er så dårlig plass i dem.

    Så sånn er nok det.

    Så hvordan sjelen til Rema er.

    Har de mista sjelen sin nå?

    Eller har sjelen til Rema vært tvilsom hele tiden?

    Hva vet jeg.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Jeg sendte en anmeldelse av Rimi-assistent Hilde, fra Haugerud-området, og Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, til Økokrim, siden de organiserte at Rimis varebok, havnet hos hun Hilde sin nye arbeidsgiver Rema:







    Google Mail – Industrispionasje fra Rema mot Rimi







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Industrispionasje fra Rema mot Rimi





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Apr 7, 2010 at 1:19 AM





    To:

    okokrim@okokrim.no


    Cc:

    bjorn.kolby@lo.no


    Bcc:

    anne-kathrine.skodvin@ica.no



    Hei,

    jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian', og har flykta til England.
    Nå lurer jeg på om det kan være fordi jeg ble vitne til noe industrispionasje, da jeg jobba som aspirant, på Rimi Nylænde, på Lambertseter i Oslo, i 1993 eller 94.

    Det var assistent Hilde, fra Haugerud-området, og som hadde vært i Jehovas vitner, som skulle begynne som assistent i Rema.
    Og da ble jeg vitne til det, at hun fikk lov av butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som min tildligere klassekamerat fra Gjerdes VGS. i Drammen, og som ansatte meg i Rimi, mens jeg var i militæret, Magne Winnem, omtalte som 'mafia', i 1995 eller 96 vel, uten at jeg skjønte så mye da, for jeg hadde aldri hørt om mafia i Norge, og jeg vet ikke hvilken mafia han mente), til å ta med Rimi sin hemmelige varebok, fra safen.

    Så jeg blir antagelig forfulgt siden jeg var vitne til dette.
    Fordi, i den vareboka, så stod det koder, foran alle varene som var i Rimis sortement.
    Det var kode fra A til F, ettersom hvor mye Rimi tjente på den og den varen.

    Så da kunne Rema finne ut hvilke varer Rimi fikk billigere enn dem, og få et overtak på leverandørene og Rimi.
    Så dette var industrispionasje i høyeste grad, vil jeg si.
    Så jeg tenkte jeg skulle sende om dette til dere.

    Jeg sender en kopi til LO og, siden jeg har en arbeidssak mot ICA/Rimi, som er hos LO, men Falkenberg er lesbisk, og samboer med Liv Undheim i LO, så jeg sender det til Rimi/ICA og, selv om jeg har en arbeidssak mot de, siden jeg da ikke stoler helt på LO, dessverre, siden Falkenbergs samboer er ganske høyt oppe der, i et fagforbund.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Er Henning Sanne, fra Lambertseter, medlem av noe ‘mafian’?

    Jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, fra 1998 til år 2000.

    Og der hadde jeg også jobbet meg opp i gradene, fra ekstrahjelp, til assisterende butikksjef, fra 1993 til 1996.

    Så det var i den butikken jeg liksom gikk gradene innen butikkarbeid.

    (Noe som gikk ganske tregt, men Rimi var liksom ikke plan A, så det ble egentlig mer som et blindspor, eller som en veldig treg karriære).

    Og han Henning Sanne, han var ofte så yppen mot meg, samtidig som at jeg ikke kjente han så bra.

    Jeg kjente han bare fra jobben.

    Så sånn var det.

    Og han bodde på Lambertseter, så han og broren Thomas, de trodde omtrent at de eide butikken, selv etter at de hadde slutta der.

    Så sånn var det.

    Henning slutta vel der i 1997, vil jeg tippe, mens jeg jobba på Rimi Bjørndal.

    Men de etterfølgende årene, fra 1998 til år 2000, da jeg var butikksjef der, så kunne man ofte se han Henning, i kjelleren der, enda han hadde slutta der, noen år før.

    I hvertfall ved 2-3 anledninger.

    Og han stod der omtrent med stoppeklokka, hvis det var utsolgt for Pizza Grandiosa, og ble potte sur hvis man ikke løp til fryselageret, i marsjgang, men kjørte pizzaen på en tralle, og brukte noen sekunder ekstra da.

    Han forlangte at Rimifolk skulle svette for kunden, vil jeg si.

    Men jeg har lært at man skal ikke behøve å løpe og jobbe, det holder å gå og jobbe.

    Men det er kanskje ulike teorier.

    Det er mulig.

    Så om han Henning Sanne er noe ‘mafian’, det ville vel egentlig ikke overraske meg.

    Samt Lars som jobba der og hun Kristin, f.eks.

    For hun Kristin, (som jobba der da hun var sånn 17 år), hun var der en gang, med to skikkelig tøffe og svære karer, som var minst ti år eldre enn henne vel.

    Så om de var noe ‘mafian’?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det tenkte jeg på, når jeg var og trente nå.

    Om de to tøffe kara, som hun Kristin hadde med seg i butikken en gang.

    Om de kan ha hatt noe med den ransbølgen som var på Rimi Nylænde, å gjøre.

    Hvem vet.

    Det tenkte jeg ihvertfall såvidt på, da jeg var og trente nå, om det kan ha vært noen sammenheng der.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her er han Henning Sanne.

    Jeg mener han gikk på kokkeskolen på Etterstad først, og så begynte han vel å studere til maskiningeniør.

    Noe sånt.

    Her er mer om dette:

    henning sande schibsted trykk

    http://no.linkedin.com/pub/henning-sanne/8/91b/68b

  • Jeg sendte en ny e-post til Rune Gerhardsen, siden han sendte svar







    Google Mail – Johannes Ribsskog tok imot penger under bordet/Fwd: Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og 'mafian' i Oslo/Fwd: Problems back in 1983







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Johannes Ribsskog tok imot penger under bordet/Fwd: Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og ‘mafian’ i Oslo/Fwd: Problems back in 1983





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jan 4, 2010 at 8:45 AM





    To:

    Rune Gerhardsen <Rune.Gerhardsen@oslobystyre.no>



    Hei,

    jeg tror nok heller det var han Bernhof Ribsskog, som dine foreldre kjente men 🙂
    Jeg bare tenkte jeg måtte advare, at det nok ikke bare er ordentlige folk, som har vært i Ribsskog-slekta.

    Siden jo din far jo var statsminister osv., og han var en veldig viktig person.
    Men men.

    Men jeg skal ikke si at hele slekta er sånn, Ribsskog-familien er jo fra Trøndelag, men flere grener har flyttet sørover da.

    Min morfars familie var fra Rælingen, og mora hans het Dørumsgaard vel, såvidt jeg har forstått.
    Så det kan være at de andre grenene i Oslo og Trøndelag var mer ordentlige.
    Det var konflikter mellom de forskjellige grenene også, husker jeg at min mormor sa.

    Så jeg bare tenkte jeg måtte prøve å være ordentlig å si fra, når jeg hørte det at min morfar, Johannes Ribsskog, hadde tatt imot penger under bordet for et hus i Larvik, som mora mi og søsknene mine og stefaren min Arne Thormod Thomassen og jeg, bodde i, på slutten av 70-tallet osv.

    Mange takk for svar, og fortsatt lykke til med å ordne opp i problemer og utfordringer på Lambertseter og i Oslo!
    Mvh.

    Erik Ribsskog


    2010/1/4 Rune Gerhardsen <Rune.Gerhardsen@oslobystyre.no>

    Hei.

    Jeg ha bare fortalt hvordan jeg har opplevd mine foreldre

    opplevde din morfar. Hvis det er et galt inntrykk, tar jeg det til

    etterretning. Jeg kjente ham ikke direkte selv, og har ingen behov for å gi

    egne karakteristikker. Ingen spør meg om det heller, unntatt du.

    Gode hilsener og godt nyttår fra Rune G

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 4. januar 2010 04:48

    Til: Rune Gerhardsen

    Emne: Johannes Ribsskog tok imot penger under bordet/Fwd: Til Rune

    Gerhardsen om Johannes Ribsskog og 'mafian' i Oslo/Fwd: Problems back in 1983

    Hei,

    nå var jo faren din kjent som 'landsfaderen', osv.

    Og du skrev at dine foreldre kjente en Ribsskog, som spesielt din mor pratet

    pent om, var det vel.

    Men, nå har jeg nettopp funnet ut det, at min morfar, Johannes Ribsskog, han

    tok imot 50.000, av en kjøpssum på 250.000, under bordet, for salget av et hus

    i Larvik, Jegersborggate 16, i 1982, var det vel, sa de som bor der nå.

    Så jeg vil advare litt for å tro at alle som heter Ribsskog, er fine, det

    virker som at morfaren min ikke var så fin.

    Og min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun pleid å gitt fine gaver, for så å ta de

    tilbake igjen.

    Så de er kanskje litt som den Karoli-familien, som kjøper biler og betaler med

    smykker osv.

    Så bare en advarings her, for at det kan ha vært noe Ribsskog-tull, dessverre,

    (som jeg også heter, jeg vet det).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/5

    Subject: Fwd: Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og 'mafian' i Oslo/Fwd:

    Problems back in 1983

    To: Rune.Gerhardsen@oslobystyre.no

    Hei Rune Gerhardsen,

    sorry at jeg skriver så mange e-poster!

    Men du vet kanskje hvem jeg er såvidt, hvis du har handla på Rimi Nylænde, på

    Lamberseter, hvor jeg var butikksjef fra 1998 til år 2000, og også jobba som

    assistent, før det.

    For faren din er så jo kjent, så det er kjent at dere er fra Lambertseter 🙂

    Men men.

    Jeg har funnet ut, at min morfar Johannes Ribsskog, ble

    tulla med, av NRK, i 1946 allerede, antagelig av noe 'mafian' da, som jeg har

    overhørt, at tuller med meg, i Oslo, i 2003.

    Dette er antagelig noe Gladio, eller Stay Behind, som ble bygget opp av Jens

    Chr. Hauge, har jeg hørt, etter krigen.

    Du kjente sikkert han Jens Chr. Hauge, for nå må jeg bo i England, og kan ikke

    bo i Norge, for jeg blir tulla med av de samme folka som tulla med morfaren

    min.

    Men jeg vet ikke hvorfor de tulla med morfaren min, men kan det ha vært noe med

    han Bernhof Ribsskog da, som dine foreldre kjente?

    For han var jo en sentral person som bygde opp skolen etter krigen.

    Faren din bygde jo opp landet, så hjalp han Bernhof Ribsskog, med å bygge opp

    skolen da.

    Det var sikkert derfor de gikk bra sammen.

    Men den delen av Ribsskog-familien, som jeg kommer fra, den gikk dårlig sammen

    med Bernhof Ribsskog-familien.

    Men jeg vet ikke hvorfor.

    Men det er tydelig at det var et eller annet, som fikk min

    morfar forfulgt, av en slags Stay Behind/mafia, som lederene i AP, nok

    kontrollerte.

    Faren min sa at min morfar var kommunist, men han var i Arbeiderpartiet, og var

    med som aktor i landsvik-prosessene, etter krigen, og var med i debattprogram

    om idrett, i 1946, 'Idretten som samfunnsfaktor i dag'.

    Så han morfaren min, han tror jeg dreiv mest å gikk på

    langrenn og sånn.

    Jeg har hørt at han gikk på ski, fra Rælingen, og til universtietet i Oslo, for

    å gå på jus-forelesninger.

    Så jeg tror personlig at morfaren min var en god nordmann, men at han kan ha

    havnet i klørne på noe nettverk kanskje, for jeg og søstra mi fikk et gammelt

    russisk fotoapparat hver, som vi lo av da, for faren min var nesten som en

    amerikaner, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så det er helt sikkert at noe har foregått, jeg mistenker at faren min er i den

    her 'mafian', for jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år, da jeg flytta fra mora

    mi til faren min.

    Og siden jeg flytta til faren min, som ni-åring, så ble jeg jo aldri så bra

    kjent, med morfaren min.

    Jeg traff han bare en eller to ganger, etter dette, og da

    var vi ikke helt på bølgelengde, og han døde noen få år etter dette, i Spania,

    hvor han og mormoren min, bodde om vinterne, så jeg har ikke fått sett graven

    hans engang.

    Så sånn var det.

    Så at jeg som er en helt vanlig kar, som er i Heimevernet,

    (jeg ble håndplukket dit, da mob-hæren ble redusert, i 1996, etter å ha

    tjenestegjort i infanteriet, i Geværkompaniet på Terningmoen, dvs. Oppland

    Regiment, som har vært i strid med både svensker og tyskere opp gjennom

    historien, de var vel med å beskytte regjeringen osv., når de dro til England,

    under 2. verdenskrig, jeg husker ikke om faren din var en av de som dro fra

    landet sammen med kongen, i april 1940, men da var ihvertfall disse i Oppland

    Regiment i strid, vi hadde til og med en sånn birkebeinder-soldat, som

    skuldermerke).

    Og jeg har også jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, på

    Rimi Kalbakken og Rimi Langhus.

    Jeg har vært på møter i unge høyre, da jeg flytta til Oslo, men jeg ville ikke

    bli noen sånn politiker-broiler, så jeg var bare på et eller to av de, men jeg

    har jo masse Arbeiderparti-folk i familien, blant annet morfaren min, farfaren

    min, Øivind Olsen, og en fra Trøndelag, som var på stortinget, og som var

    ordfører i Trondheim, og en annen i familien var ordfører i Stavanger vel, de

    to siste vet jeg ikke om gikk bra med vår del av familien men.

    Men men.

    Jeg har vært aktiv i idrett, og spilt på fire

    bedriftsfotballag, i Oslo og Akershus, på 90-tallet, pluss i Vestfold, under

    oppveksten, på Berger IL, og jeg har også spilt en kamp, (for tredjelaget, var

    det vel men), for Fram, i Larvik, (hvor mora mi bodde), da jeg var åtte år, var

    det vel.

    Og jeg har vært aktiv på debattforum og quiz-kanaler på

    internett, og jeg har studert på Norges Høyskole for Informasjonteknologi, HiO

    ingeniørutdanningen og University of Sunderland, og har en Høyskolekandidatgrad

    i Informasjonsteknologi, fra HiO, så lang, jeg venter litt på en grad fra

    NHI/NITH og.

    Og jeg var alltid en av de beste i klassen, på skolen, og

    fikk komme inn på den beste handelskolen i Drammen, Gjerdes Videregående, enda

    jeg bodde på Berger, nord i nabofylket Vestfold, som bare hadde ti plasser i

    Buskerud, på den tida.

    Så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg skal bli forfulgt av

    noe 'mafian', pga. noe med morfaren min, som jeg ikke vet noe om.

    Vet du noe om dette, det sies at Jens Chr. Hauge bygget opp

    denne 'mafian'.

    Kan du forstå det, at nordmenn skal bli forfulgt av noe

    'mafian' i sitt eget hjemland, uten å ha noe rettigheter, slik at man må rømme

    til England?

    På forhånd takk for svar, og beklager hvis det blir mye e-poster.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/3/13

    Subject: Re: Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og 'mafian' i Oslo/Fwd:

    Problems back in 1983

    To: Rune Gerhardsen <Rune.Gerhardsen@oslobystyre.no>

    Hei Rune Gerhardsen,

    mange takk for svar!

    Jeg skjønner at man ikke bør sende e-poster til kjente politikere i

    hytt og pine.

    Jeg bare kom på noe mer her.

    Nå er jeg i utlandet da, for tida, (jeg ble litt jaget fra Norge), så

    da har jeg det her med kjente politikere og sånn litt på avstand.

    Men men.

    Men jeg tenkte på, kan den Ribsskog, som dine foreldre kjente, ha vært

    Bernhof Ribsskog?

    Det var visst en, ifølge min mormor, Ingeborg Ribsskog, som min morfar

    eller min morfars gren ikke gikk så bra overens med, hvis jeg forstod

    det riktig.

    Kan han Bernhof Ribsskog, (hvis det var han), ha vært så inne i

    varmen, i Arbeiderpartiet og Gerhardsen-familien og eventuelt

    Stoltenberg-familien, at han kan ha påvirket noe til å skje 'bak

    teppe', med noe eventuelt 'mafian', e.l., mot min morfar Johannes

    Ribsskog, tror du?

    Fordi, han amerikanske private etterforskeren, Nick Ewans, som

    kontaktet meg på e-post, (uten at jeg vet hvordan han fant e-post

    adressen min), han sier at min morfar søkte sysselmann-stillingen på

    Svalbard, og da ble ikke engang søknaden hans vurdert av myndighetene.

    Jeg skjønner at du ikke kjenner til dette i detalj, men var det

    Bernhof Ribsskog, som foreldrene dine pratet om, tror du?

    Sorry hvis dette ble for personlig, jeg skjønner at det ikke er så

    artig alltid å være sønn av en så kjent politiker som Einar

    Gerhardsen, så beklager at jeg skriver e-poster hele tiden!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    On Fri, Mar 13, 2009 at 12:50 PM, Rune Gerhardsen

    <Rune.Gerhardsen@oslobystyre.no>

    wrote:

    > Hei.

    > Det er svært mye du tar opp i denne mailen, og det er ikke så mye av dette

    jeg kan forholde meg til. Jeg huskrer imidlertid godt at mor og far, (særlig

    mor) rett som det var snakket om en "Ribsskog", jeg husker ikke noe

    fornavn. Det var imidlertid bare hyggelige og posistive ting de sa, så det er

    aldeles ikke riktig at verken far eller mor har sagt noe negativt om den

    Ribsskog de hadde kontakt med.

    >

    > God helg og gode hilsener Rune G

    >

    >






  • Jan-Henrik aka. Janer’n fra Lambertseterveien, som tuller?

    Nå lurte jeg på om det kunne være han Jan Henrik, som jeg nevnte i den tredje siste bloggposten vel, som tuller.

    Jeg skjønte det ble noe krøll med han, siden Stian, den nye assistenten, sa et eller annet, da han Jan Henrik nettopp hadde dratt i militæret, høsten år 1999 vel.

    Noe sånt.

    Og da, så ville vel ikke Jan Henrik jobbe mer.

    Jeg hadde ‘dulla’ mye med han, enda han jobba treigt syntes jeg.

    Han klarte å stable opp brøda og frukta, på en tidligvakt.

    Men han Stian gjorde jo mye mer da, når han begynte.

    Men men.

    Men kanskje han Stian fikk litt mye arbeidsoppgaver, det er mulig.

    En mellomting mellom Stian og Jan Henrik, hadde kanskje vært det beste.

    Det er mulig, for han Stian han jobba så mye at han falt i trappa ned til lageret, og fikk hjernerystelse.

    Jeg vet ikke om han skada hue etter det, for etter det så syntes jeg at han var litt surrete.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, mora til Jan Henrik, er jo dansk.

    Så kanskje Jan Henrik er i noe danske-mafia?

    Hm.

    Jan Henrik har jeg møtt på Stedet, hvor han var sammen med en gjeng kamerater, og jeg prøvde å skvære opp fra Rimi-tida.

    Og han klagde ikke til meg da, ihvertfall.

    Men det var jo på byen vi møttes da.

    Men han virka ikke full da.

    Jeg har også møtt Jan Henrik et par ganger på byen, etter den gangen jeg traff han på Stedet, var det vel.

    Han begynte jo som dørvakt på Onkel Donald.

    En svær og kraftig kar, med mørkt, krøllete hår vel.

    Jeg gikk ut fra Studenten, eller noe, og skulle ringe noen da.

    Så så jeg Jan Henrik, også gikk jeg bort til der han stod, utafor Onkel Donald.

    For jeg tenkte det var uhøflig å ikke si hei.

    Jeg tenkte ikke på det først, at han jobba borti gata der, når jeg skulle ringe.

    Men jeg så han tilfeldigvis da.

    Og da hørte jeg at Jan Henrik sa til en kollega, eller bekjent, at han gadd ikke å stå ute, når jeg prata i en Nokia 3330, var det vel.

    (For det var ikke kul nok mobil, til at Jan Henrik ville bli sett sammen med meg. Hvis jeg skjønte det riktig. Enda den mobilen ikke var ny, så var den helt strøken, det var ikke noe riper eller noe sånn på den. Jeg trengte liksom ikke noe dyrere mobil. Men men

    Jeg tror han Dagga, fra HiO IU, som hadde vært vokalist i Autopulver, Hamar-bandet, kjøpte den mobilen av meg, for en billig penge, (eller om han fikk den gratis), da jeg kjøpte en Nokia 3510, eller hva de heter igjen, en sånn hvit med polyfoniske ringetoner vel, høsten 2002, må vel det ha vært. Noe sånt.).

    Så det er ikke bare på vestkanten de tenker sånn, det er også på Lambertseter.

    Så sånn er det.

    Hu Hilde, som var låseansvarlig, på Rimi Nylænde, da jeg begynte som butikksjef der, i 1998.

    Hu sa, etter at jeg hadde jobba der noen uker vel, at Wenche Berntsen og Jan Henrik, hadde tigget ei eldre dame, om å ringe hovedkontoret og klage på meg, for noe jeg ikke skjønte hva egentlig var.

    (Men det var et eller annet med melka).

    Det må ha vært noe misforståelse, for jeg svarte ihvertfall på hva hu spurte om, sånn som jeg husker det nå, ihvertfall.

    Det var hu eldre dama, som jeg kjente igjen seinere, for hu pleide å kjøre handlevogna, inn i mannfolka, som var i butikken.

    Så hu må man vel si var klin gæern.

    Det gjorde skikkelig vondt å få noen metallgreier fra handlevogna, i full fart inni beina.

    Så hu var nok ikke helt vel bevart nei, dessverre.

    Så hadde Wenche og Jan Henrik tigget henne om å ringe hovedkontoret, og klage på meg.

    Jan Henrik hadde gått ned på knærna, og tigget henne om å ringe og klage på meg da, sa hu Hilde.

    Jeg innrømmer at den ledelsesstilen jeg hadde, på den tida, ikke var så bra.

    Men det var tross alt den ledelsesstilen, som jeg hadde blitt opplært av mine tidligere sjefer i Rimi å ha.

    Jeg prøvde da jeg ble leder på Rimi Nylænde, i 1994, å være en leder som ikke var autoritær.

    Men da fikk jeg beskjed, av assistent Hilde, (som seinere begynte i Rema. Altså ikke låseansvarlig Hilde, fra 1998, men assisten Hilde, fra 1994), om å ikke være snill med medarbeiderne.

    For da ble hu og butikksjef Elisabeth upopulære.

    Så jeg måtte være autoritær og streng, fikk jeg beskjed om, for ellers ble de upopulære.

    Og jeg var ny som leder i Rimi, og den jobben i Rimi var alt jeg hadde egentlig.

    Jeg hadde ikke noe nær familie, eller noe særlig gode kamerater, jeg hadde to yngre søsken, som var like fattige som meg omtrent.

    Så det var ikke så mye, for jeg var ikke på godfot med de andre i familien.

    Så derfor var jeg avhengig av jobben min i Rimi.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, og da jeg begynte som assistent, på Bjørndal, i 1996, så klagde butikksjef Kristian Kvehaugen og assistent Irene, på at medarbeiderne var så umedgjørlige.

    Så de skulle vi ‘ta’ da.

    Så de ville at jeg skulle være autoritær da og tøff, mot medarbeiderne.

    Så det var den ledelsesstilen, som jeg ble pålagt, vil jeg si, å ha.

    Seinere prøvde jeg å forrandre det.

    Men som ny butikksjef, så var det så mye annet som var nytt, så da var det ikke sånn at jeg la om ledelsesstilen, med en gang.

    Selv om jeg gjorde det gradvis, gjennom de fire årene jeg var butikksjef.

    Så på Rimi Langhus, så klagde jeg ikke og maste hele tida, på medarbeiderne.

    Da lot jeg dem være for det meste i fred, og hadde heller møter, hvis det var noe.

    Så jeg skjønner egentlig at Wenche og Jan Henrik klagde på meg.

    Men da burde det blitt tatt opp innen Rimi.

    For det mener jeg var et Rimi-problem, for det var Rimi som fikk meg til å ha den ledelsesstilen.

    Så hvis dem har gjort noe ‘mafian’ pga. det her, så synes jeg det er råttent gjort.

    Men værst er politiet som bare står og ser på, eller hva de gjør, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Hvis jeg har forstått det riktig.

    Så det er mye rart.

    Det er helt sikkert.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog