Vi tok forresten alltid bussen, (en slags Tjølling-buss vel), når vi skulle ha svømme-undervisning, (noe vi hadde en gang i uka vel), sånn som jeg husker det.
Men den siste uka, (var det vel).
Så dro frøken, (hu het visst Inger Johanne Berg Sørensen f. Hasle), oss med, til Ula da, (var det vel).
(Hvis det ikke var en annen lignende strand, i nærheten).
For å istedet ha svømmeundervisning, ute i naturen, (på en veldig fin sand-badestrand).
Og der tok jeg noe som nesten var mine første svømmetak.
(Noe sånt).
Og jeg gjorde det igjen.
Og sa til frøken, at: ‘Se nå’.
(Noe sånt).
For min mor maste om dette med svømminga, da.
(Var det vel).
Men det var veldig klamt, på svømmeundervisninga, (til vanlig), husker jeg.
For alle ungene stod som sild i tønne nesten, langs kanten, av bassenget.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg var allerede på den tida opptatt av intimgrenser.
Man skulle liksom ikke komme borti hverandre, (i bassenget), da.
(Sånn som jeg husker det).
Så for meg, så ble alle ‘basseng-timene’, som et slags helvete.
Hvor man ikke kunne bevege seg nesten.
For da ville man kræsje/berøre noen, (i nesten naken tilstand), da.
Og det var liksom et poeng, for meg, (og vel også for de andre), at det skulle man ikke gjøre.
(For å si det sånn).
Så det var nesten umulig, å få svømt noe der.
For hvis man en sjelden gang kom bort fra de andre, (ved bassengkanten).
Så var det alltid noen som prøvde å svømme, foran/ved meg, (sånn som jeg husker det).
Men jeg hadde nok klart å ta noen få svømmetak, (en sjelden gang), i bassenget, (som jeg ikke husker hvor var, men det var vel på en eller annen skole uti i Tjølling/Ula deromkring).
Og på denne stranda, (Ula badestrand), så fikk jeg mer plass.
(For stranda var større enn bassenget, da.
For å si det sånn).
Og derfor klarte jeg å svømme mer der, da.
(Sånn som jeg husker det).
Og det kan også ha vært, at oppdriften fra saltvannet hjalp litt.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her var det nok, at jeg tok mine aller første svømmetak, (hvis jeg skulle tippe):
Er det enka etter min fars kamerat Ernest Eastwood?
Min far bodde i Fjellsbyen, (i lærerboligen), under oppveksten.
Og Ernest bodde vel i en bestyrerbolig like ved.
Og sommeren 1977, (var det vel), så ble min lillesøster Pia og jeg kidnappa, fra vår mor i Larvik.
Og så dro min far oss med på båtferie.
Og vi møtte Ernest og hans unger Frank og Anne vel, ved Tjøme, (etter at min far hadde vært på båtfestivalen i Holmestrand, var det vel, kvelden før).
Var du også med på denne ferien, lurte jeg.
Jeg får si kondolerer når det gjelder Ernest, (som jeg såvidt husker fra denne ferien).
Jeg husker det som at Anne var eldre enn min lillesøster Pia, (som er født i 1971), men det er mulig jeg husker feil.
Min far hadde lager i sløyd-bygget på gamle Berger skole.
(For jeg satt en god del ganger på med han, når han skulle innom der).
Men det har visst nå Frank solgt.
Lurte også på om Eastwood var en bestyrer-slekt i England og, (før de flytta over til Berger, på 1800-tallet).
Min lillesøster Pia ble muligens litt påvirket av Anne, og begynte å herme etter henne, (og gå med utslått hår osv.), etter denne ferien, i 1976 eller 1977.