johncons

Stikkord: Larvik

  • Min Bok 8 – Kapittel 25: Enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    Så pratet Martin og jeg, en gang, om Martin, (og min mor), sine danske direktør-fettere, (min mormors nevøer), Steffen og Thomas Heegaard, (husker jeg).

    Og Martin likte ikke, disse danske fetterne sine, (husker jeg, at han nevnte).

    Martin syntes det, (sa han), at han Thomas Heegaard, (som på den her tida, var direktør, i Disney vel, i Danmark), var så stiv og merkelig, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin likte heller ikke væremåten, (eller hva man skal kalle det), til sine egne foreldre, (husker jeg).

    Martin hørtes ut, som om han mistrivdes veldig, under oppveksten sin, (husker jeg).

    Martin sa ikke nøyaktig, hva det var, som han ikke likte, ved sine egne foreldre.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det kan kanskje ha vært det, at bestefar Johannes, var så formell, (eller hva man skal kalle det), da.

    Hvis bestefar Johannes, gikk søndagstur, (med familien sin/slektningene sine), som pensjonist, i Nevlunghavn, på 70-tallet.

    Så ville bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg), hilse på, omtrent alle de møtte, (sånn som jeg husker det).

    Så Martin likte kanskje ikke, at hans foreldre, av såpass borgerlige, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Noe sånt).

    For Martin fikk et slags utbrudd, (eller en slags reaksjon, må man vel kanskje kalle det), når han snakket, om sine foreldre, (sånn som jeg husker det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg nevnte, til Martin, at bestemor Ingeborg, hadde vært så slitsom, da jeg besøkte henne, i Nevlunghavn, sommeren 1996.

    (I forbindelse med det, at bestemor Ingeborg, skulle sitte på med meg, (i min daværende bil, en Toyota HiAce), inn til Larvik).

    Og at jeg derfor lurte på, om bestemor Ingeborg, måtte sies, å være, litt skrullete, (eller noe i den duren).

    Da reagerte Martin på det igjen og, (husker jeg).

    For da fortalte Martin meg, (noen dager seinere, var det vel), at det jeg sa, (om at bestemor Ingeborg, var litt masete eller skrullete).

    Det hadde gjort han trist, (eller noe i den duren da), fortalte Martin.

    Så det var nok ikke det, at foreldrene var skrullete eller slitsomme, som Martin mislikte dem for, da.

    Det må ha vært noe annet igjen, (som jeg ikke helt fikk med meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Onkel Martin, sa også til meg det, en gang, mens jeg bodde, på Løvås.

    At bestefar Johannes, en gang, hadde sagt til Martin, mens de bodde, på Sætre, (på første halvdel, av 70-tallet), var det vel.

    At hvis Martin, fikk noen av nabo-jentene, gravide.

    Så ville Johannes skyte seg.

    (For det var så mye rart, som foregikk da, (på den tida), sånn som jeg skjønte det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 21: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien), en gang spurte meg, (mens Martin, han og meg, tok noen øl, var det vel muligens), om hvilket navn jeg brukte, på den grevlingen, som noen ganger var, under ‘skuret’ mitt, (husker jeg).

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For jeg brukte vel ærlig talt ikke noe navn, på den.

    Og hvis jeg skulle ha brukt noe navn, så måtte det vel da, ha blitt ‘Isa’, siden at hu hadde sagt, at det var hu, som dreiv og romsterte, under hytta/skuret mitt.

    Og det ville blitt litt dumt, å kalle grevlingen, for Isa, (må jeg si).

    (Siden at Isa bare var en jentunge.

    For å si det sånn).

    Så da svarte jeg ikke noe, da Thor spurte meg, hva jeg kalte, den grevlingen som var, under hytta mi, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Thor pleide ganske ofte, å ha, et par kamerater, på besøk.

    Og disse ble jeg aldri introdusert for, (sånn som jeg husker det).

    Og disse kameratene til Thor, pleide å bare gå, i treningstøy osv., (sånn som jeg husker det).

    Så dette var nok noen lokale Larvik-folk, (som kanskje ikke var så glad, i folk, som hadde bodd, i Oslo, osv.), tenkte jeg muligens.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så en gang, som Martin hadde dratt meg med, bort til Thor.

    (Dette var vel en gang, som Thor og hans kamerater, satt og ‘pilsa’, utafor hytta til Thor, mener jeg å huske).

    Så nevnte jeg det, at jeg, (en gang i tida), hadde spilt en kamp, for Fram.

    Antagelig for at denne ‘gjengen til Thor’, skulle skjønne det, at jeg også, hadde bodd litt, i Larviksdistriktet, (og ikke bare i Osloområdet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven,
    under den hytta, (eller skuret), som jeg bodde i, (husker jeg).

    Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).

    Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.

    Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.

    Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.

    Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.

    Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).

    Plutselig sa det, at: ‘Nei, det var meg’.

    Så Isa mente visst det, at det var henne, som hadde vært, under hytta ‘mi’, da.

    Men
    det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært
    en jentunge, under hytta, (og ikke en grevling da), for å si det sånn.

    Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det
    var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller
    hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta ‘mi’.

    Og da gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).

    Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).

    (For
    det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel
    antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker
    jeg.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).

    Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).

    Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si).

    Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si), under hytta ‘mi’.

    Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.

    At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.

    (Som muligens likte seg, under hytta ‘mi’, siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.

    Tippa jeg på, (at var grunnen), ihvertfall).


    var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom
    hoved-huset og ‘skuret’ mitt), med ei rifle, (husker jeg).

    Og plutselig, så kunne man høre, et smell da, (var det vel).

    Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 14: Og enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås, så var det sånn, at min søster Pia, en gang dukka opp, på gården, med dårlige nyheter, (husker jeg).

    Pia sa det, at hennes venninne Siv, hadde fått diagnosen: ‘Schizofren’, (mener jeg å huske, at Pia sa).

    (Siv var hun, som var med Pia, og besøkte meg, (sammen med hver deres unge mulatt-sønn), noen måneder tidligere, (i juleferien 2004), da jeg studerte, ved University of Sunderland, (og bodde, på the Forge).

    Så det var jo rimelig rart, (må man vel si), at både Siv og jeg, måtte gå til psykolog, på den samme tida.

    Jeg hadde ikke fått noe diagnose, av hu Silke.

    Men Martin kjørte meg, inn til hennes kontor, i Larvik, en gang i uka, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hos Thor, så dukka det plutselig opp, en ny gjest, som noen ganger var der, de gangene, som Martin dro meg med dit.

    Dette var en som het Trond, (husker jeg).

    Trond jobba, som dørvakt, på utestedet Fritz, på Fritzøe brygge, (i Larvik), mener jeg å huske.

    Trond hadde båt, og Martin, Grete, Isa, Andrea og Risto, ble en gang med Trond, (og muligens familien hans), ut med båten, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men jeg selv, stod over, da Trond spurte meg, om jeg ville bli med, (husker jeg).

    For jeg prøvde liksom, å noen ganger, la Martin og dem, få være litt i fred, da.

    Siden at det vel ellers, ville ha blitt, som at jeg trengte meg på de, (som var en sammensveiset familie liksom), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var drama, (må man vel si), på Løvås, en av de første dagene, etter at jeg dukket opp der, (i påsken, i 2005).

    Kvelde skytterlag, (heter de vel), dreiv og skøyt, på en skytebane, som lå, like ved, gården Løvås.

    Og da, så var det sånn, at disse skytterne, hadde kjefta, (eller noe i den duren), på Isa og/eller Andrea.

    Siden at disse jentene, (må man vel kalle dem), hadde gått for nærme, der dette skytterlaget, dreiv og skøyt, da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, de ble begge sinna, og gikk bort, til skytebanen, for å kjefte, på disse skytterne, da.

    Og da hadde visst disse skytterne, sagt til Martin og Grete, at de: ‘Skøyv ungene sine foran seg’.

    (Noe sånt).

    Og det såret vel Martin og Grete litt, (virka det som, for meg).

    (Jeg husker ihvertfall, at Martin sa, til Grete, (mens jeg var der), at: ‘Vi gjør jo egentlig det’, (var det vel).

    Så Martin var visst enig, med skytterlaget, i det, at Grete og Martin, skøyv ungene sine foran seg, da.

    Noe sånt).

    Og jeg selv, hadde ikke lyst til, å bli involvert, i denne striden.

    Så jeg ble bare værende, inne i huset, til Martin og Grete, mens denne krangelen foregikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Jeg har nå drevet og søkt litt, på Google.

    Og den nevnte skytebanen, heter visst Løvås leirduebane, (eller Lauås leirduebane, som jeg også har sett det skrevet som).

    Og den organisasjonen, som eier, denne skytebanen, heter visst Hedrum jeger- og fiskerlag.

    (Dette har jeg skrevet mer om, i kapittel 16, i denne boken).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 12: Mer fra Løvås

    Onkel Martin hadde, et ‘hemmelig’ sted, på Løvås, visste han meg, en gang.

    Og det var vel, i en del, av hovedhuset, som fortsatt ikke var pussa opp.

    (Noe sånt).

    I andre etasje der, så hadde Martin, et slags ‘hemmelig’ sted da, (husker jeg).

    Og Martin viste meg, at han hadde, bestefar Johannes, (som døde, på midten av 80-tallet), sine piper der, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin fylte femti år, like etter at jeg dukka opp, på Løvås, (påsken 2005), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at jeg kjøpte en kasse øl, i bursdaggave, til Martin, (husker jeg).

    Og Martin, Grete og jeg, var da, på en ‘ute-plass’, bort mot Enga, (ved ‘baksiden’ av låven), og drakk noen øl da, (om kvelden), husker jeg.

    Og så skulle plutselig Grete, holde en lang tale, (til ære for Martin), husker jeg.

    Og etter det, så ble jeg også bedt om, å holde tale, (husker jeg).

    Og det hadde jeg ikke forberedt meg på, (for å si det sånn).

    Så jeg sa bare noe, som jeg kom på, i farta, da.

    Og det var noe sånt, som at: ‘Skål for onkel Martin, en mann, som klarer, å fyre opp bål, overalt’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For det var jo sånn, at jeg fortsatt hadde igjen, en god del, av studielånet mitt, (fra Sunderland), mens jeg bodde, på Løvås.

    Og derfor, så pleide jeg ofte, å be Martin, om å kjøpe med, noen six-pack-er, med øl da, (på mitt Visa-kort).

    Og så pleide vi å sitte, ‘her og der’ liksom, på gården, og drikke disse ølflaskene, da.

    (Om kvelden osv, da.

    Den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

    Og da, så pleide Martin og jeg, å prate, om det ‘mafian-greiene’, inne i Oslo.

    Og vi prata også mye, om gården osv., da.

    Martin sa for eksempel det, at området, som gården lå i.

    Liksom var en del, av Siljan-området, i Telemark, (som Larvik grenser til, i nord-vest, vel).

    (Noe sånt).

    Og dette området, (Siljan-området), er et av de frodigste, i Norge da, (sa Martin).

    Men masse forskjellige løvtrær og bartrær, da.

    (Noe sånt.

    Og dette kan man vel også se, i Larvik.

    For Larvik har Norges eneste bøkeskog, (hvor jeg har feiret 17. mai, en del ganger, på 70/80-tallet, på et spesielt ‘festplass-område’ i), hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Gården Løvås ligger, cirka en kilometer, fra Farrisvannet, som strekker seg, nordover fra Larvik, og inn i Telemark, da.

    Og man kjører ‘Lågendal-veien’, fra Bommestad/Larvik, i retning, av Kongsberg.

    Men så tar man av, (til venstre), like før Kvelde.

    (Det står skilta, til Lysebo, vel).

    Og så kjører man innover, mot Farrisvannet, på noen grusveier, da.

    Så gården Løvås, ligger i Farrisdalen, (en sidedal, (eller om det blir en ‘parallell-dal’), til Lågendalen vel), og ikke i selve Kvelde sentrum, (eller Lågendålen), da.

    Men det var sånn, at man kunne sykle, ned til butikken, i Kvelde, på en halvtime, (eller noe sånt), kanskje.

    Og så kunne man gå, til Farrisvannet, (og bade for eksempel), på kvarter, kanskje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin, (som hadde gått, på skogbrukskole, i Melsomvik, i sin tid), fortalte meg også det, at det var noe, som het, naturskog.

    Og at det var noe, som het, kulturskog.

    Naturskog, var uberørt skog.

    (Altså urskog, må man vel si).

    Mens kulturskog, var skog, som menneskene hadde rydda i, (og planta i), osv., da.

    (Noe sånt).

    Og gården Løvås, hadde naturskog da, (mener jeg å huske, at Martin sa).

    Men gården Løvås, hadde egentlig ikke så mye skog, å skryte av, (vil jeg si).

    (Selv om det jo var litt skog der, selvfølgelig).

    Men hvis man gikk, i noen få meter, fra Enga, (i retning, av Farrisvannet).

    Så var man plutselig, midt i Løvenskiold, (var det vel), sin store skog da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg visste ikke, at de hadde en Camel Club, i Larvik, på 70-tallet

    camel club larvik 70-tallet

    PS.

    I tida. etter at jeg flytta, til Liverpool, (noe jeg gjorde, sommeren 2005), og fram til jeg fikk min egen leilighet der, (i Leather Lane, i Liverpool), sommeren 2006.

    (Jeg bodde i mellomtiden, på et herberg, (International Inn), og i et bofelleskap, (i Mandeville Street), i bydelen Walton).

    Så ble jeg, et par ganger, (en gang mens jeg bodde, på det herberget, og en gang mens jeg bodde, i det bofelleskapet), dratt med, til Camel Club, (i Wood Street), i Liverpool.

    Men jeg visste ikke da, at de hadde hatt, en slags Camel Club, også i Larvik.

    (Det har jeg nok aldri visst.

    For da hadde jeg nok antagelig kommet på det, når de engelske-talende damene, (fra hostellet og bofelleskapet), dro meg med, på den klubben, (med det samme navnet), i Liverpool).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    camel club liverpool

    https://www.google.no/maps/place/The+Camel+Club/@53.4037545,-2.980727,3a,75y,206.07h,89.53t/data=!3m7!1e1!3m5!1sxQ_pWaO_oeMJSY68UWFH6w!2e0!6s%2F%2Fgeo2.ggpht.com%2Fcbk%3Fpanoid%3DxQ_pWaO_oeMJSY68UWFH6w%26output%3Dthumbnail%26cb_client%3Dmaps_sv.tactile.gps%26thumb%3D2%26w%3D203%26h%3D100%26yaw%3D92.335587%26pitch%3D0!7i13312!8i6656!4m2!3m1!1s0x0:0xd72271ed21eb2580!6m1!1e1

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    camel club liverpool logo

    http://www.anightinliverpool.com/images/fb_like_camel_club.jpg

  • Fra tida, etter at jeg flytta, til min far, på Berger, (høsten 1979), så husker jeg, at ihvertfall en av mine skolekamerater, (muligens Carl Fredrik Fallan), prata en del, om kinaputter. Men jeg hadde ikke hørt, om kinaputter, i Larvik, (sånn som jeg husker det). Men jeg skjønner nå, hvorfor de visste om kinaputter, på Berger, for de var visst lovlige å kjøpe og selge, fram til 1975. På 80-tallet, så måtte Berger-folk kjøpe kinaputter, i Sverige, (husker jeg)

    kinaputter

    PS.

    På 70-tallet, så kom det også forbud, mot å reklamere, for sprit, vin, øl og tobakk.

    Så Norge ble nok, (på en del områder), et litt kjedeligere land, på 70-tallet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg husker, at jeg leste, i forbindelse med ‘forbudshysteriet’, (må man vel kalle det), på 70-tallet.

    At en butikk-eier, (eller noe lignende), i Larvik, sa det, (til avisa), at: ‘Det norske folk ønsket ikke å ha så mange barnepiker’.

    Så spørsmålet er, om Norge, har blitt et ‘barnepike-land’, siden 70-tallet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Sånn var det, på 17. mai, i 1978 også, (da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole), at vi gikk i tog, helt til Larvik, (noe som var et stykke å gå, for oss førsteklassinger, sånn som jeg husker det)

    skoletoget gikk til larvik

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/11/fler-mobilbilder_26.html

    PS.

    I Larvik, så gikk vi, til Bøkeskogen, (hvor det var leker, for barna, og jeg kom bort, fra min mor, stefar og søster, i folkehavet, husker jeg):

    larvik bøkeskogen

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Og da jeg kom bort, fra mora mi og dem, så traff jeg et par ganger, (mens jeg gikk rundt, på ‘festplassen’), en ‘familievenn’ av oss, som het Oddvar, vel.

    Og han Oddvar sa til meg det, at jeg hadde blitt ropt opp.

    Men jeg skjønte ikke helt, hvor jeg skulle gå.

    Jeg var med på sekkeløp og sånn, (var det vel).

    Og jeg visste veien hjem.

    For vi bodde, i Jegersborggate 16, på den her tida.

    (For dit hadde vi flytta, noen dager/uker før.

    Og vi hadde bodd, hos noen andre ‘familie-venner’, (nemlig Morten og dem), like ved Bøkeskogen, i en ukes tid, (var det vel), i forkant av denne flyttingen, til Jegersborggate.

    Av en eller annen grunn).

    Og det var bare, noen hundre meter, å gå, (fra Bøkeskogen til Jegersborggate).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg lurer på, om han ‘familievenn-Oddvar’ (fra Halsen/Tjølling), er han her Oddvar:

    oddvar familievenn

    (Samme link som ovenfor).

    PS 4.

    Det var også mer, som skjedde, på 17. mai, i 1978.

    (Som jeg også har skrevet om, i Min Bok).

    Rektor, (Næss het han vel), døde, natten før.

    Så de flagget på halv stang, (før vi marsjerte til Larvik), vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde tatt med, et slags plast-flagg, (som man også kunne lage en slags ‘trompet-lyd’ med), og det var egentlig, ikke lov da, (man skulle bare ha ‘vanlige’ flagg, liksom).

    (Men vi hadde jo flytta, uka før, eller noe i den duren.

    Så det å handle 17. mai-flagg, ble litt stress, da.

    For å si det sånn).

    Og da 17. mai-toget, (det som jeg gikk i, fra Østre Halsen), gikk forbi Jegersborggate 16, (som vi nettopp hadde flytta til), så kom mora mi ut, i 17. mai-toget, (husker jeg), og bytta flagget mitt, til et vanlig flagg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og når man søker, på nettet, om den hesten, (Aidean).

    Så finner man faktisk SirSirSir, fra #quiz-show og VGD, etterhvert.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Først så finner man Stall Vulk, (ved å søke, på ‘”aidean” oddvar’, på Google):

    først stall vulk

    https://www.google.no/?gfe_rd=cr&ei=JeTRVcHINNGe-wa6iYOoDA&gws_rd=ssl#q=%22Aidean%22+oddvar

    PS 7.

    Og hvis man søker, på ‘Stall Vulk’, så finner man SirSirSir, (på VGD):

    sirsirsir

    http://vgd.no/sport/sport-generelt/tema/92134/tittel/aaby-s-stora-pris/innlegg/947821/

    PS 8.

    Jeg tror at det her, er SirSirSir aka. Thomas Olafsen, hvis jeg ikke tar helt feil:

    sirsirsir hm

    http://www.med.uio.no/personer/adm/fak/medadm/thomaola/index.html

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    Erik Ribsskog
    SirSirSir fra #quiz-show og VGD
    Erik Ribsskog     Sat, Nov 28, 2015 at 12:18 PM
    To: thomas.olafsen@medisin.uio.no
    Cc: postmottak@uhr.no
    Hei,

    er det SirSirSir fra #quiz-show og VGD?

    Jeg leste i noen gamle Østlands-Posten aviser på VGD, om en Oddvar,
    (som jeg lurer på om er en kamerat av min stefar Arne Thomassen), og
    Stall Vulk.

    Og så søkte jeg, på Stall Vulk, på Google.

    Og fant at det var din/deres stall:

    http://vgd.no/sport/sport-generelt/tema/92134/tittel/aaby-s-stora-pris/innlegg/947821/

    Kjenner du han Oddvar?

    De bodde like ved en stor gård, i Tjølling vel.

    Og Oddvar hadde en sønn, som heter Lasse vel, på min alder, og jeg er
    født, i 1970.

    (Det er mulig, at Lasse var et år eldre enn meg).

    Og Lasse hadde også et par yngre søstre, som gikk rundt i stil-longs
    husker jeg, når en gang bodde hos de, i cirka en uke, eller noe sånt.

    Min stefar Arne Thomasen hadde også et par hester, (blant annet Nibs
    Star), på en stall, i Verningen.

    Jeg vet ikke om dette er noe kjent.

    Bare lurte.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog