johncons

Stikkord: Larvik

  • En sånn bag, fikk jeg, av mora mi, (for å ha, som gymbag), på den tida, som jeg begynte, i første klasse, på Østre Halsen skole, (nemlig høsten 1977). Men på min bag, så stod det: ‘Halsen I.F.’, (mener jeg å huske). Alle idrettsforeningene, i Larvik-distriktet, hadde like bager liksom, (bare at det stod, forskjellige klubb-navn, foran på bagen). Noe sånt

    sånn bag

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/11/fler-mobilbilder_26.html

    PS.

    Men så var det sånn.

    At vi flytta, (det var mora mi, stefaren min, søstera mi og meg), fra Østre Halsen, til Jegersborggate, i Larvik sentrum, våren 1978.

    (Mens jeg fortsatt gikk, i første klasse).

    Jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole.

    (Og tok buss dit, hver skoledag, i en drøy måned, vel).

    Men når høsten kom, så måtte jeg bytte, til Torstrand skole.

    Og Torstrand, det er ‘Fram-land’.

    Så jeg spurte da mora mi, om jeg istedet, kunne få, en Fram-bag.

    Men det fikk jeg ikke, da.

    Så jeg måtte gå rundt, i Larvik sentrum, med en Halsen-bag, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var jo ikke sånn, at jeg hadde spilt fotball, (eller noe i den duren), for Halsen IF.

    Jeg hadde riktignok, syklet noen ganger, til Halsen sin hjemmebane.

    (Der hvor Larvik håndball, nå spiller sine hjemmekamper, vel.

    Noe sånt).

    Og en gang, (mens jeg bodde, i Mellomhagen, hvor jeg bodde, fra 1975 til 1978), så spurte jeg en gutt der, (en som hadde på seg fotballdrakt og fotballsko, osv.), om jeg kunne få være med, å spille fotballkamp.

    (Kampen deres, skulle snart begynne, da.

    Noe sånt).

    Men det fikk jeg ikke lov til, da.

    Så jeg visste ikke, (på den tida), hvordan jeg kunne begynne, å spille organisert fotball, (for et idrettslag).

    Og han unge fotballspilleren, (som jeg snakka med), kan godt ha spilt, for bortelaget.

    (For alt hva jeg vet).

    Så det var bare fordi, at jeg trengte, en gymbag, (da jeg skulle begynne, på skolen), at jeg fikk, den Halsen-bagen, (i sin tid), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, forresten.

    At det ikke gikk så greit, (for meg), å ha den Halsen-bagen, i Larvik.

    For en gang, etter skolen.

    Så traff jeg min kamerat Frode Kølner, (som gikk i parallell-klassen min, og som var fra samme bydel som meg vel, nemlig Rønningen), utafor fengselet, (som lå ved siden av Torstrand skole).

    Og Frode venta, på en fyr, i klassen sin.

    (Og Frode var der, sammen med en i klassen sin, (en litt stille/tyst fyr, vel).

    Muligens han, som var med Frode Kølner, på min mislykkede atten års-bursdag, sommeren 1988.

    Noe sånt).

    Og da han ‘treigingen’, dukka opp der.

    Så hoppå Frode Kølner, på han treigingen.

    (Eller om det var han stille ‘tystingen’, som hoppa på, han ‘treigingen’, først).

    Ihvertfall, så var det sånn, at jeg også syntes, at jeg måtte slåss litt.

    (Siden at både Frode Kølner, ‘tystingen’ og ‘treigingen’ slåss).

    Og da Frode Kølner, hoppa av, han treigingen.

    Så tok jeg over, da.

    (For jeg ble litt sånn dratt med, i det her da, liksom.

    Noe sånt).

    Og mens jeg satt, oppå han ‘treigingen’.

    Så slo han meg, i trynet, et par ganger.

    Sånn at jeg fikk, en eller to blåveiser, (husker jeg).

    Men jeg gadd ikke, å slå tilbake.

    For jeg skulle bare være som de andre, liksom.

    Jeg hadde ikke tenkt til, å skade noen, liksom.

    Jeg trodde, at dette var, noe lekeslåssing, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så gikk jeg opp, fra han ‘treigingen’.

    Og da, så tok han ‘treigingen’, Halsen-bagen min.

    (Som jeg ikke brydde meg, så mye om, egentlig.

    For det var litt flaut, å ha en sånn Halsen-bag, i Larvik, (må jeg si).

    Siden at de andre guttene, i Larvik, hadde enten Larvik Turn eller Fram-bager.

    Eller, det er mulig, at mange også, hadde helt anonyme gymbager.

    Selv om disse ‘fotball-gymbagene’, (eller hva man skal kalle dem), var rimelig populære, (mener jeg å huske)).

    Og ‘treigingen’.

    (Som var en gutt, i klassen til Frode Kølner, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Han bodde, i en blokk, like ved Fram stadion, (fant jeg seinere ut, for Frode Kølner dro meg med dit, en gang, (av en eller annen gang), etter at jeg hadde flytta, til faren min, (og var på helgebesøk, i Larvik)).

    Og han ‘treigingen’, hadde rødt hår og fregner, vel.

    Noe sånt).

    ‘Treigingen’, han heiv så bagen min opp, sånn at den, (etter en del forsøk), ble hengende rundt, en rund tømmerstokk, som lå, på toppen, av et huskestativ, (var det vel).

    Og det huskestativet, var kanskje 3-4 meter høyt, da.

    (Noe sånt).

    Og han ‘treigingen’, sa vel til meg, at jeg ikke skulle ta ned den bagen, på en dag, eller to.

    (Noe sånt).

    Og det sa jeg, at var greit.

    (For jeg likte ikke, den Halsen-bagen, noe særlig, uansett.

    Og jeg var egentlig ikke, i noe særlig ‘slåss-humør’.

    Jeg var bare i ‘lekeslåss-humør’, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom hjem, så så jo mora mi det, at jeg fått meg, et par blåveiser, og at Halsen-bagen min, var borte, da.

    Og jeg forklarte da det, at jeg hadde hjulpet Frode Kølner, i en slåsskamp.

    Og da klagde mora mi, på Frode Kølner, (husker jeg).

    For hu sa da, noe sånt som, at: ‘Lot _store_ Frode, deg ta over for han, i en slåsskamp?’.

    For det syntes mora mi, at virka rart, (siden at jeg var ganske tynn, og Frode var en del kraftigere, vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette var muligens, på en fredag.

    (Det var kanskje derfor, at jeg følte meg litt, i ‘lekeslåss-humør’.

    Siden at jeg syntes det, at skolen, var litt kjedelig, da.

    Og jeg likte, å se på fotballkamper, (fra England osv.), og ha fri, i helgene, da.

    For å si det sånn).

    Og uka etter, så var bagen min borte, (husker jeg).

    Selv om den vel hang der, i noen dager, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men å få ned den bagen, det var ikke så lett, da.

    (Og jeg vet ikke hvem, som fikk ned den bagen, til slutt.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 1: Løvås

    Etter at jeg dukket opp, (onkel Martin kjørte meg dit, fra togstasjonen, i Larvik), på gården Løvås, (i Kvelde), i påsken, i 2005.

    Så var det sånn, at jeg fikk min søster Pia og halvbror Axel, til å også dukke opp, i Kvelde, (husker jeg).

    Onkel Martin, henta dem vel, på togstasjonen, (mener jeg å huske).

    Og Pia spurte meg, i bilen, (fra Larvik togstasjon), var det vel, om hun kunne få lov til, å ordne, med regningene mine, (eller lånene mine), for meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg forstod ikke, hvorfor Pia var så opptatt, av regningene mine, (husker jeg).

    Men jeg sa, at det var greit, da.

    Jeg var selv, mer opptatt, av dette, med ‘mafian’, osv.

    Og jeg lurte på, om vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og jeg), burde flytte, til Canada.

    (For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg ventet, til både Pia og Axel, hadde klart å komme seg, til gården.

    Og så hadde vi et møte, på en ‘ute-plass’, på/ved gårdstunet, til Martin og dem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For å klare å overtale, Axel og Pia, til å dukke opp, på Løvås.

    Så måtte jeg liksom, forklare litt av ‘settingen’, over telefonen, (i forkant, av møtet).

    Og mens jeg begynte, å forklare dette, (om at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.), til både Pia, Axel og Martin.

    (Martin holdt seg litt i bakgrunnen, vel.

    Men han hadde jeg snakka om dette med, mens vi venta, på Axel og Pia, da.

    Noe sånt).

    Så begynte Axel å si, at jeg gjentok meg selv.

    Men det var fordi, at jeg hadde snakket om dette, på telefonen også.

    (I forkant, av møtet).

    Men jeg måtte jo si dette på nytt, (for møtet), for at vi, (som var med, på møtet), skulle komme oss, på bølgelengde, liksom.

    Så Axel gjorde seg dum, (må man vel si).

    For så dum, går det vel ikke ann, å være, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Axel begynte, å ‘bable’ om, at jeg gjentok meg selv.

    Så stoppet Pia han, (husker jeg).

    Så jeg fikk snakket ferdig, da.

    Men når jeg avsluttet med, at vi alle, burde flytte, til Canada.

    (For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).

    Så ‘klikka’ Pia, (husker jeg).

    (Eller hun fikk sammenbrudd, må man kanskje si).

    For Pia sa da, at: ‘Men, jeg må bo i Oslo, jeg’.

    Og så ble hun sittende, med hodet, bøyet fremover, (som om hun var, i en slags tilstand), husker jeg.

    Og etter det, så gikk det ikke ann, å prate mer, til Pia, (virka det som).

    Så da ble møtet avsluttet, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens Axel og jeg, fremdeles oppholdt oss, like ved Pia, (som bare satt der, i en slags tilstand, med hodet bøyet fremover).

    Så sa pluteselig Axel det, (husker jeg).

    At han ville det, at vi to, skulle gå en tur, (rundt på eiendommen, til Martin og dem).

    Og Axel gikk da, opp et lite fjell, (opp mot der Risto sin lekekamerat bodde), husker jeg.

    (Risto er sønnen til Grete Ingebrigtsen, som er/var onkel Martin sin samboer, forresten.

    Og Risto gikk vel fremdeles, på barneskolen, på den her tida.

    Noe sånt).

    Og så sa Axel det, at han kjente, en av lederne, i A-gjengen.

    (Noe sånt).

    Og Axel sa også, at han ikke var noe redd, for å bo, i Oslo, av den grunn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde også sagt det, på slutten av møtet.

    (Muligens i forbindelse med, at Pia, fikk sammenbrudd).

    At, det kanskje var meg, som hadde blitt gæern, og liksom hadde hørt ‘syner’, da.

    Men det var bare for, å liksom klare, å snakke, om disse ‘mafian-tingene’, (i det møtet), da.

    (For å si det sånn).

    For det var ikke sånn, at vi pleide, å ha møter, om sånt.

    (Vi pleide aldri, å ha noen slags slekts-møter, (i det hele tatt), må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tok også opp, i det møtet, at vi kanskje, burde kontakte politiet, (om det her ‘mafian-greiene’).

    Og det kan ha vært, da Axel og jeg, kom tilbake, ned mot ‘hoved-huset’ igjen, (etter ‘spasertur-møtet’, til Axel), at jeg overhørte det, at Martin sa, til sin samboer Grete Ingebrigtsen, (om meg, må det vel ha vært), at: ‘Han er nok gæern nok, til å også kontakte politiet, om det her, han’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • I 1974 og 1975, så bodde mora mi, stefaren min, lillesøstera mi og jeg, et steinkast unna Hvalen, (vi bodde, i Storgata, på Østre Halsen). Vi dro dit ganske ofte, (men ikke på diskotek). Vi hadde den samme utsikten cirka, (til skjærgården liksom), fra våre stuevinduer, som de hadde, fra uteserveringen, til Hvalen, (husker jeg). Og innimellom bordene, på uteserveringen, så hadde Hvalen noen store akvarier, hvor man kunne velge, hvilken levende fisk man ville spise, (de svømte rundt der), til middag, (husker jeg)

    hvalen

    PS.

    Mens jeg bodde, (hos mora mi), i Jegersborggate, i Larvik, (et sted jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979).

    Så var det sånn, at mora mi, en gang, dro meg med, for å spise pizza, på Hvalen, (husker jeg).

    (Mora mi pleide å kjøre gamle Mini Morris-er eller VW-bobler, husker jeg.

    Som hu fikk nye av, (eller det var jo bruktbiler da), ganske ofte.

    Det var vel min stefar, Arne Thomassen, som ordnet, med dette.

    Det samme var det, med musikk-anlegg, da vi bodde i Mellomhagen, (hvor vi bodde, fra 1975 til 1978), husker jeg.

    Vi fikk stadig nytt, (eller det var brukte anlegg da), musikk-anlegg, (av en eller annen grunn), husker jeg).

    Og da hadde jeg aldri sett pizza engang før, (husker jeg).

    Dette var ikke på uteservingen.

    Men det var i et lokale, inne på selve Hvalen.

    Og det kan godt tenkes, at det var diskotek, (i det ‘pizza-restaurant-rommet’), om kveldene, (for alt hva jeg vet).

    (Noe sånt).

    Og det var også noe i andre etasje der, (husker jeg).

    (Selv om jeg aldri gikk opp der).

    Og i foajeen, (eller hva man skal kalle det), så var det nokså mange spilleautomater, (husker jeg).

    (Dette var på 70-tallet).

    Men ikke nok, til å kalle det en spillehall, (men ikke så langt unna da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg var på Nasjonalbiblioteket i dag, og søkte, i noen mikrofilmer, etter et ‘Fem på gaten’-intervju, med mora mi, fra midten av 70-tallet, i en Larviks-avis. Det fant jeg ikke, (på den timen cirka, som jeg satt der). Men jeg fant en annonse, for Kjølner klesbutikk, i Prinsegata, i Larvik. Min Larvik-kamerat Frode Kølner, hadde en mor, som var husmor. Det er mulig, at hu drev klesforretning, noen år før. Og jeg mener å huske, at det stod ‘Kjølner’, (en slags fornorsket versjon vel, av det tyske Kølner), på ringeklokka, til Frode Kølner og dem, på 70-tallet. Frode Kølner, dro meg med, en gang, på begynnelsen av 80-tallet, til en klesforretning, hvor de solgte merker som Ball osv., (lenge før Ball, ble skikkelig populært, sånn som jeg husker det). Dette var i den gata, som gikk fra Larvik torg, og ned til togstasjonen. Men om det var Prinsegata. Hm

    kjølner

    PS.

    Jo, det var Prinsegata, som Frode Kølner dro meg med til, (en klesbutikk i), på begynnelsen av 80-tallet, (på et av mine besøk, hos Kølner-familien, etter at jeg flytta til min far, på Berger, 8-10 mil nord for Larvik).

    Det kan godt være, at mora mi, bodde i Krokstadelva, (ved Drammen), under dette besøket mitt.

    (For jeg likte bedre, å være, hos Kølner og dem.

    For der var det mer rolig osv., enn hos mora mi, (som var oppvokst i Nord-Norge), må jeg si).

    Men jeg forstod ikke noe av, hvorfor Kølner dro meg med, til den klesbutikken, i Prinsegata, (som vel ikke het Kjølner lenger, på 80-tallet, tror jeg), på den tida.

    Jeg lurte fælt på det, (og ble forvirret, eller sjokkert, (over Kølner), må jeg si).

    Jeg pleide jo, å handle klær, i Drammen, på den her tida.

    Eller, rettere sagt, min far, pleide å liksom få meg, til å handle klær.

    Jeg var ikke så interessert, i klær, på den tida, (på første halvdel av 80-tallet), for å si det sånn.

    Men nå forstår jeg, at dette nok var noe subtile og vage greier, fra Frode Kølner.

    For jeg pleide kanskje, å ta med meg, 50 eller 100 kroner, i lommepenger, når jeg dro på helge og ferie-turer, til Larvik.

    Og de pengene, brukte jeg, på cola og godteri, osv.

    Så jeg hadde ikke nok penger, til å kjøpe Ball-bukser osv., (som det vel var, som Kølner viste meg, utafor denne butikken).

    Noe sånt.

    Så det var noe rart, at Kølner skulle dra meg med, til en klesbutikk, når jeg vel ikke hadde penger, til å kjøpe klær.

    (Må man vel si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    prinsegata

    PS 3.

    Nå heter jo Frode Kølner, ikke Kjølner, (for å si det sånn).

    Så de har muligens, (hvis dette var deres klesforretning), byttet tilbake, til Kølner, igjen.

    Og jeg har også søkt en del, om Berger, i avisarkiver.

    Og en kjent Berger-slekt, er Bullen-slekten, fra Nord-England.

    Og de fornorsket Bullen, til ‘Bulin’, (var det vel), en gang, i forrige århundre.

    Men nå heter de ‘Bullen’ igjen, (såvidt jeg har forstått).

    Så at Kølner har gjort det samme, det er vel ikke umulig, (for å si det sånn).

    Selv om det kanskje var en annen ting, som jeg la merke til, på dørklokka, til Frode Kølner, og dem.

    Det kan ha vært, at bestemora, til Frode Kølner, het: ‘Kölner’, (på ringeklokka).

    Og at Frode og dem, het ‘Kølner’, da.

    Det stussa jeg på, (husker jeg), for bokstaven ‘ö’, hadde jeg vel aldri sett før, (tror jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er  mer om dette:

    mer om bulin

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/06/her-kan-man-se-at-berger-hvor-jeg.html

    PS 5.

    Mer om Trygve Bullen/Bulin:

    mer om bullen bulin

    http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036491000527

  • Mer fra Norge

    I går, så dro jeg også inn til Oslo, for å handle mat.

    151-bussen, (heter den vel), var overfylt, (vil jeg si).

    (Det var ikke noe ledig ‘vanlig’ sete ihvertfall, så jeg satt meg, på et sete, midt i bussen, der hvor barnevognene pleier å stå).

    Og den skjermen, hvor det skal stå, navnet på neste stasjon, virka ikke.

    Hva med hyppigere buss-avganger, mellom Oslo og Rykkinn, tenkte jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Så tok jeg 21-bussen, fra Aker Brygge, og i retning av Kiwi-butikken, i Thorvald Meyers gate, (hvor jeg regna med, at de var ferdige, med å bygge om, for de hadde skrevet på en plakat der, (husket jeg), at de regnet med, å være ferdige, med å bygge om, på torsdag, denne uka).

    Men så kjørte bussen forbi Bislett stadion.

    Og der, så kan man se, ‘gjennom veggene’ liksom, til stadion, fra bussen.

    (For det er bare noen hullete metallplater, som bygget består av, på noen steder).

    Og da så jeg det, at det var fotballkamp der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ei dame, hadde satt seg, på utsida av meg, (hu gikk på ved McDonalds på Frogner der cirka vel).

    Og ei intervju-dame, som liksom svingte på et skilt, hu hadde rundt halsen, (hvor det stod ‘Ruter’ og ‘Intervjuer’, mener jeg, at jeg så).

    Hu dreiv og prata, med hu som satt, på samme sete som meg, på bussen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hvis ikke hu dama, hadde sitti, på samme sete som meg.

    Så hadde jeg nok gått av bussen, på Bislett, (for å se litt nærmere, på den fotball-kampen, og ta noen bilder, til bloggen, liksom).

    Men jeg bestemte meg for, å gå av, på neste holdeplass.

    Og da måtte jeg få de to kvinnfolka, til å slippe meg ut.

    Så jeg tok ut øreproppene, til ‘walkman’-en min, (egentlig min ‘smart-telefon’, som jeg bruker, som walkman, (eller mp3-spiller), da).

    Og så spurte jeg, om det var billettkontroll.

    Men det var det ikke, svarte hu lyshåra ‘intervju-dama’.

    De flytta seg ikke.

    Så jeg måtte spørre om det var lov å gå av bussen.

    Og jeg sa det, at da ville jeg prøve å komme meg, av bussen, på neste holdeplass.

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg bort til Bislett stadion, da.

    Det gikk an å gå, helt inn på stadion.

    Så det var som i Larvik, hvor det var gratis å se andre omgang, tenkte jeg.

    For jeg husker at sånn var det, på Larvik Turn-kampene.

    For da jeg bodde, hos mora mi, (i Larvik), så bodde vi i et par uker, (var det vel), hos noen folk, som vår stefar Arne Thomassen kjente, våren 1978, (var det vel).

    Og de holdt med Larvik Turn, da.

    Og de hadde en sønn, (Morten), på min alder, som dro meg med, på en Larvik Turn-kamp, husker jeg, (og Larvik Turn vant 4-1, eller noe sånt, vel).

    Og Morten forklarte meg det, at det var gratis, å komme inn på stadion, i andre omgang, da.

    Og sånn var det på Bislett stadion også, (i går), virka det som.

    Så jeg så de siste minuttene, av andre omgang, da.

    Laget med rød og hvit-stripede drakter, (som jeg først trodde at det var), viste seg å også ha blå shortser.

    ‘Det er Lyn’, tenkte jeg.

    Og det var det også, viste det seg, etterhvert.

    Motstanderlaget, hadde gule drakter.

    ‘Er det Bodø Glimt’, tenkte jeg.

    Det var det ikke.

    Det visste seg, at Lyn leda 6-1 eller noe sånt, da jeg dukka opp der.

    Og slutt-resultatet ble 9-2, til Lyn.

    Men Lyn trengte visst å vinne, med seksten mål, leste jeg seinere, på Lyn sitt nettsted.

    (Noe sånt).

    Dette var nemlig en kamp, i det som tidligere het tredje divisjon, (fremgikk det, av Lyn sitt nettsted).

    Lyn, (som rykket ned til fjerde divisjon, (eller noe i den duren), da førstelaget gikk konkurs liksom), hadde håpet på, å rykke opp, til det som tidligere het andre divisjon.

    (Noe sånt).

    Og de måtte isåfall vinne, med seksten mål, mot Holmen, (som var navnet på laget, med de gule draktene).

    Men de vant bare med sju mål.

    Så Lyn spiller også neste sesong, i det som tidligere het tredje divisjon, da.

    (Noe sånt).

    Men en artig kamp var det, (vil jeg si).

    Det var mange ‘herlige spark’, som det heter, i ‘trønder-sangen’.

    (Som jeg tenkte på, mens jeg satt der, på Bislett, som jo er et veldig kjent stadion.

    Til og med i England, så har ‘alle’ hørt om Bislett stadion, siden at de har et kjent friidretts-arrangement der, hver sommer, som heter Bislett Games, eller noe i den duren).

    Og fotballen var ‘rond’, (må man vel si).

    Så sånn var det

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Den Kiwi-butikken, i Thorvald Meyers gate, gikk det fortsatt ikke an å handle i, (vil jeg si).

    Så jeg bare satt fra meg handlevogna igjen, inne i butikken, (som jeg også gjorde, på torsdag), og gikk ut derfra, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På Rema, så kikka jeg, på noen matvarer, i en fryse eller kjøle-disk.

    Og så prata en demonstrasjons-dame, til meg.

    Eller, det var en ung mann.

    Så jeg måtte ta ut øreproppene, til walkman-en, igjen.

    (Det første året, som jeg bodde, i Oslo, (som student, studieåret 1989/90).

    Så kunne jeg gå rundt, og høre på walkman, hele dagen, husker jeg.

    Og jeg måtte vel nesten aldri ta ut øreproppene, til den walkman-en, (sånn som jeg husker det).

    Men nå må jeg nesten ta ut øreproppene, hver gang jeg går på bussen, (på grunn av de nye reisekortene), osv.).

    Og så spurte han unge mannen meg, om jeg spiste mye kaviar.

    Jeg svarte, at det gjorde jeg ikke.

    Og jeg sa også det, at jeg hørte, på musikk.

    Og at jeg syntes, at det ble som noe mas, når han spurte, om noe sånt ‘kaviar-tull’, da.

    ‘Beklager’, sa den unge mannen, da.

    Men å snakke til folk, som hører, på walkman.

    (Hvis det ikke er noe viktig, liksom).

    Da lider man av uforstand, (må man vel nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og hu intevjuer-dama, på bussen.

    Hu dreiv vel også, å scanna reisekortet, til hu dama, som hadde satt seg, ved siden av meg, på bussen.

    (Mener jeg å huske).

    Så disse intervjuene, til Ruter, på bussen, de synes jeg, at virker, litt rare, (for å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og før jeg gikk ut, av den Kiwi-butikken, (i Thorvald Meyers gate), på Grunerløkka.

    Så tenkte jeg det, (husker jeg), at hvordan kvalitet er det, på disse matvarene, (i frysediskene, osv.).

    For da jeg var der, på torsdag, så la jeg merke til det, (hvis jeg ikke blingsa da), at kjølediskene stod liksom ‘slengt’, (i et hjørne), ved inngangen i butikken.

    Og disse diskene var vel uten strøm, (sånn som det så ut som, for meg).

    Skjønte arbeiderne i denne butikken seg, på internkontroll, (som vi kalte det, i Rimi), tenkte jeg.

    Altså, at matvarene skal ha en kjølekjede, (heter det vel).

    Hvis diskene står uten strøm, så brytes jo kjølekjeden, (for å si det sånn).

    (Det betyr, at kjøle/fryse-varene, skal holde, en viss temperatur, hele veien, fra leverandør til kunde.

    Noe sånt).

    Så her var den kjølekjeden brutt, mistenkte jeg.

    (For det så sånn ut, i den butikken, på torsdag.

    At de oppbevarte kjølevarer, i rom-temperatur, liksom).

    Så jeg tenkte det, at her kunne man risikere, å få meg seg noen varer hjem, som var ‘halv-råtne’, liksom.

    Noe sånt.

    Så det å handle, i den ‘krigssone-butikken’, etter ombyggingen.

    Det kunne være litt risikabelt, (når det gjaldt at man kunne bli matforgifning osv.), tenkte jeg, (mens jeg gikk rundt, i den butikken, i går), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

  • Her kan vi se det, at bestefar Johannes, kunne ha en skarp tone, i debatten, da han jobbet som kontorsjef, i Hurum

    skarp johannes

    PS.

    Ikke så lenge etter, at jeg flyttet, fra min mor i Larvik, til min far på Berger, i 1979.

    Så spurte jeg min farfar Øivind, om hva han syntes, om min morfar Johannes.

    Og Øivind sa da det, at Johannes kunne være litt useriøs, i debatten.

    For Johannes kunne først gå inn for et forslag, og siden stemme mot det, (sa Øivind).

    Så bestefar Johannes, kunne kanskje noen ganger være litt tøysete, (på den tida han jobbet i Hurum kommune/herred), da.

    Og så leste kanskje bestefar Øivind, om dette, i avisa, (for min far og dem, bodde jo rett over fjorden, for Hurum).

    Og jeg husker det, at min farfar og dem, abonnerte på Drammens Tidende og Buskerud Blad, som også dekket Hurumlandet.

    Så Hurum og Berger, er på en måte, i det samme distriktet, (nemlig Drammensregionen), da.

    Så derfor kunne min farfar nok sitte, på Sand/Berger, (i Svelvik eller tidligere Strømm), og følge med litt, i avisa, om hva som skjedde, i politikken, (og hva min morfar gjorde), på Hurum-sida, da.

    (Selv om min morfar, vel ble pensjonist, på først halvdel, av 70-tallet.

    Og min morfar, bodde i Nevlunghavn, (ved Larvik), på den tida, som jeg prata, med bestefar Øivind, om dette.

    Og min mor flytta, fra Bergeråsen, til Vestmarka, (ved Larvik), da hun separerte seg, fra min far, i 1973, var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog