Lena JensenDa blir vel det huset til venstre barndomshjemmet til Arne Nordheim? Og høyre er bytta ut med Labo-boliger. Koselig gate og sikkert fin plass å bo, så nære sentrum.
Roy OlsenJa, Øvre Jegersborggate var heltetlig og fin den gangen, men det varte ikke lenge før herpeseringa var i gang. Arvesengården (nr. 3) som vi ser borti gata til høyre og husa på naboeiendommen, (nr. 1) ble jevnet med jorda, og som erstatning fikk vi en massiv betongkoloss, ei slags terrasseblokk på flatmark, et gigantisk fremmedlegeme i det harmoniske trehusmiljøet. Huset til venstre og nabohuset (nr. 10 og8) ble ofret omtrent samtidig, i selskap med Jegersborggata 29 og 31, og LABO bygde to sjarmløse åttemannsboliger. Det som var butikk og bolighuset, nr. 14, er godt vedlikeholdt og veldig pen eiendom. Men, Kudrittgata har fått juling. Synd, det.
Erik RibsskogMora mi hadde en venninne, som bodde, i denne gata.
Og en gang mora mi skulle et eller annet, en dag, så fikk ikke søstera mi Pia og jeg, lov til å være hjemme, i Jegersborggate, (av en eller annen grunn).
Vi skulle være hos hu dama, som bodde nesten i enden av denne gata, (til venstre).
Men jeg bare sykla rundt i Larvik hele dagen.
For jeg var vel redd for å få ‘jentelus’, (eller noe sånt), siden hu dama hadde en datter, vel.
Lena JensenDa blir vel det huset til venstre barndomshjemmet til Arne Nordheim? Og høyre er bytta ut med Labo-boliger. Koselig gate og sikkert fin plass å bo, så nære sentrum.
Erik RibsskogDet dukket forresten også opp en lekebutikk i Jegersborggate, på begynnelsen av 80-tallet.
Mener at søstera mi Pia viste meg den.
(Etter at jeg flytta til faren min).
Den lekebutikken var ikke så langt unna den nye metodistkirken, vel.
Og jeg husker at de hadde leke-elgitar der.
De solgte også water-snake, (mener jeg å huske).
Og faren min hadde en forretningsforbindelse som het Justnes, (husker jeg).
(En sørlending, vel).
Og en gang han var på forretningsbesøk, hos faren min, på Strømm Trevare på Berger, så fortalte Justnes det, at det var han som importerte water-snake, (mener jeg å huske).
(Water-snake var en leke som det var litt uklart hva som var morsomt med, vel).
Erik RibsskogJeg var forresten litt lei av leker, da jeg var i 9-10 års-alderen.
Så hvorfor mora og søstera mi dro meg med til lekebutikker hele tida, det veit jeg ikke.
Da mora mi bodde på Tagtvedt, (rundt 1983 kanskje), så skulle hu dra meg med til Bamsefar, (var det vel, den lekebutikken som var like ved Torget), for å kjøpe smurfer, hver gang jeg besøkte henne, (husker jeg).
Enda jeg vel også syntes at smurfer var litt barnslige.
Men da mora mi bodde i Jegersborggate, (etter at jeg flytta til faren min), da jeg var 9-10 år gammel.
Så pleide jeg å dra i morro-butikken i Prinsegata, (blir det vel), husker jeg.
Han solgte fyrstikker som flammet kjempemye og noen hatter, som man skulle tenne på, sånn at de ble som ormer, som vokste.
Faren til Frode Kølner fikk meg til å begynne å samle frimerker, i 1978, må det vel ha vært.
Og min far hadde noen plastglass, på Bergeråsen.
Og når man samler frimerker, så må man kjøpe små flasker med bensin, på apoteket.
For å sjekke om frimerkene har vannmerke.
Og jeg kjøpte også kruttlapper, i en fjerde lekebutikk, like ved Torget, men opp mot Bøkeskogen.
Og så la jeg en sånn hatt, (som ble til orm), nederst i det plast-glasset.
Og så en del papir og to typer kruttlapper, (og frimerke-bensin), oppi plastglasset.
Og så et stjerneskudd, (som lunte).
Og så satt jeg det glasset, utafor huset vårt, i Hellinga, på Bergeråsen.
(Seint på vinteren vel).
Og da kom til og med unger fra nabogatene, (Aina fra Leirfaret og lillebroren hennes vel), for å se på den her ‘bomba’, som jeg hadde laget da.
Så jeg syntes at lekebutikker var litt kjedelig, på den her tida.
Så hvorfor jeg ble dratt med i dem hele tida, (av mora og søstera mi), det veit jeg ikke.
Syntes også at en butikk som het Skøyeren, i Oslo, var artig.
Der hadde de enda mer morro-saker.
Og faren min leverte køyesenger, til folk i Oslo, flere ganger i måneden.
Så jeg kunne også handle i butikker i Oslo, på den her tida.
Selv om det vel måtte avtales med faren min først, for han kjørte vel mest om ettermiddagene og kveldene, etter at han var ferdig å produsere møbler, for dagen, på Strømm Trevare.
Erik RibsskogDet dukket forresten også opp en lekebutikk i Jegersborggate, på begynnelsen av 80-tallet.
Mener at søstera mi Pia viste meg den.
(Etter at jeg flytta til faren min).
Den lekebutikken var ikke så langt unna den nye metodistkirken, vel.
Og jeg husker at de hadde leke-elgitar der.
De solgte også water-snake, (mener jeg å huske).
Og faren min hadde en forretningsforbindelse som het Justnes, (husker jeg).
(En sørlending, vel).
Og en gang han var på forretningsbesøk, hos faren min, på Strømm Trevare på Berger, så fortalte Justnes det, at det var han som importerte water-snake, (mener jeg å huske).
(Water-snake var en leke som det var litt uklart hva som var morsomt med, vel).
Erik Ribsskog Det var også en lekebutikk som het Noldus, (mener jeg å huske).
Ovenfor Thorfinns der.
Pleide å kjøpe matchbox-biler der, (var det vel).
Men da jeg flytta til min far, på Berger, som ni-åring, så begynte jeg å jobbe for familie-bedriften Strømm Trevare, når min far skulle levere køyesenger i Oslo, osv.
Så da syntes jeg at det ble litt barnslig, å leke med biler.
Så jeg ga alle lekebilene mine til min yngre fetter Tommy, som også bodde på Bergeråsen.
Når du sammen med venninner gikk atte å fram på Storgata,mange ganger i løpet av en lørdagskveld,var alltid noe spennende som skjedde,men det var å ta bussen hjem kl 10
Marianne RosvoldHovedårsaken til det Lena Jensen er jo at utestedene som var der er vekk. Calle,Kroa,Blomsterhaven, Friluften som den var, og Villan som brant. Hvorfor i huleste skal man være på Storgata nå egentlig??
Roy OlsenMen bildet er, ifølge Per Nyhus, tatt i oktober 1951, så da har det ikke gått fort med bygginga. Et eller annet sted på nettet leste jeg tidligere at disse ble satt opp av et selvbyggerlag i LABO-regi. Hadde vel neppe gått i dag.
Marianne RosvoldDet foregikk her i Trøndelag iallfall fram til 1980. Etter det var det mer at det gikk sammen et lag med samme type hus. De lagde hver sin grunnmur,men fikk typehuset tilkjørt og satt opp. Så gjorde de alt innvendig. Og utvendig maling og satte inn vinduer etc selv. Det foregikk iallfall til på 90 tallet her.
Gunnar GundersenDen røde plass ble område kalt p.g.a. Alle kommunistene som bygde her. Kjekke folk de fleste og gikk ikke av veien for å gi ei hand til naboen.
Marianne RosvoldEr det ikke det kommunisme egentlig skal gå ut på da. Likestilling for alle,og alle hjelper hverandre. Ideen er ikke dum den,men er jo aldri blitt gjennomført.
Tor Odberg HansenSitter her boka fra LABO og der står det Byskogen II bygget 1953, Byskogen III bygget 1952, Byskogen IV bygget 1953, eneste borettslag som ble bygget før disse var Strandgt 57 i 1949.
Erik RibsskogStefaren min Arne Thomassen jobba med noe bygningsarbeid, i Kongegata, (tror jeg), rundt 1978.
Men det var vel noen eldre bygårder?
Stefaren min hadde en kamerat eller kompanjong, som bodde i Byskogen, (som innlosjerte oss, i en uke eller to, mens vi flytta fra Mellomhagen til Jegersborggate, i mai 1978).
Kompanjongen hadde en sønn som het Morten, som var på min alder, (og jeg er født i 1970).
Morten gikk ikke på Torstrand skole, (som meg), men han kunne noen ganger leke utafor Fru Landhjems butikk, i Karlsrogata, (husker jeg).
Morten dro med søstera mi og meg, på å leke ‘Kappe land’, (noe som faren hans ville vel), og Morten dro meg også med på Larvik Turn-kamper.
For det var gratis å komme inn, etter at første omgang var ferdig.
Og Larvik Turn vant 4-1, (eller noe sånt), husker jeg.
Noen som vet hvem Morten er?
Mora hans ville at jeg skulle hjelpe henne med tipping, men norske kamper var vanskelige å tippe, og hu fikk få riktige.
Roy OlsenTor: På LABOs nettside står det at byggeår for Byskogen II er 1951. Det som ikke står, er adressene. Har du de for Byskogen I, II, III og IV? Jeg skulle gjerne ha visst det.
Tor Odberg HansenI boka Labo 60 år i bilder er det en fullstendig oversikt Byskogen I er det ingen borettslag som heter ifølge den boka men der står nr II 1953, nr III 1952 og nr IV 1953.
Tor Odberg HansenByskogen 2 = Frankendalsveien 13 A-G, Byskogen 3 og 4 = 4 og 6 manns boligene på oversiden Håkonsgate den interne inndelingen vet jeg ikke.
Dagfinn Werner EllefsenOm historien er sann vet jeg ikke, men det blei sagt at alle hjalp hverandre med å bygge, når alt var ferdig trakk de lodd om hvilket hus den enkelte skulle ha.
Arild LandhjemErik Ribsskog, det var ikke fru, men frk Landhjem som drev butikk i Karlsrogata/Jegersborggata. Hun var min fars stesøster Hjørdis og min favorittante. Min mor Karoline og far Gustav drev “Trusten” på Langstrand etter at kolonialen på Nanset ble lagt ned.
Roy OlsenMen bildet er, ifølge Per Nyhus, tatt i oktober 1951, så da har det ikke gått fort med bygginga. Et eller annet sted på nettet leste jeg tidligere at disse ble satt opp av et selvbyggerlag i LABO-regi. Hadde vel neppe gått i dag.
Marianne RosvoldDet foregikk her i Trøndelag iallfall fram til 1980. Etter det var det mer at det gikk sammen et lag med samme type hus. De lagde hver sin grunnmur,men fikk typehuset tilkjørt og satt opp. Så gjorde de alt innvendig. Og utvendig maling og satte inn vinduer etc selv. Det foregikk iallfall til på 90 tallet her.
Gunnar GundersenDen røde plass ble område kalt p.g.a. Alle kommunistene som bygde her. Kjekke folk de fleste og gikk ikke av veien for å gi ei hand til naboen.
Marianne RosvoldEr det ikke det kommunisme egentlig skal gå ut på da. Likestilling for alle,og alle hjelper hverandre. Ideen er ikke dum den,men er jo aldri blitt gjennomført.
Tor Odberg HansenSitter her boka fra LABO og der står det Byskogen II bygget 1953, Byskogen III bygget 1952, Byskogen IV bygget 1953, eneste borettslag som ble bygget før disse var Strandgt 57 i 1949.
Erik RibsskogStefaren min Arne Thomassen jobba med noe bygningsarbeid, i Kongegata, (tror jeg), rundt 1978.
Men det var vel noen eldre bygårder?
Stefaren min hadde en kamerat eller kompanjong, som bodde i Byskogen, (som innlosjerte oss, i en uke eller to, mens vi flytta fra Mellomhagen til Jegersborggate, i mai 1978).
Kompanjongen hadde en sønn som het Morten, som var på min alder, (og jeg er født i 1970).
Morten gikk ikke på Torstrand skole, (som meg), men han kunne noen ganger leke utafor Fru Landhjems butikk, i Karlsrogata, (husker jeg).
Morten dro med søstera mi og meg, på å leke ‘Kappe land’, (noe som faren hans ville vel), og Morten dro meg også med på Larvik Turn-kamper.
For det var gratis å komme inn, etter at første omgang var ferdig.
Og Larvik Turn vant 4-1, (eller noe sånt), husker jeg.
Noen som vet hvem Morten er?
Mora hans ville at jeg skulle hjelpe henne med tipping, men norske kamper var vanskelige å tippe, og hu fikk få riktige.
