Frankendalsveien 9 A-G under bygging. Noen som vet når?
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · for 16 timer siden
4 personer liker dette.
Marianne Rosvold Rundt 1950 kanskje.
Tor Odberg Hansen Husene du ser ferdige på bildet var ferdige 1953 så desverre er nok 1950 for tidlig.
Marianne Rosvold Nei det tok vel noe lenger tid å bygge seg opp etter krigen. Byggebransjen i må ha hatt travle tider på 50 tallet.
Roy Olsen Men bildet er, ifølge Per Nyhus, tatt i oktober 1951, så da har det ikke gått fort med bygginga. Et eller annet sted på nettet leste jeg tidligere at disse ble satt opp av et selvbyggerlag i LABO-regi. Hadde vel neppe gått i dag.
Tor Odberg Hansen Ifølge LABO så er de ovenstående hus ferdige i 1953.
Marianne Rosvold Det foregikk her i Trøndelag iallfall fram til 1980. Etter det var det mer at det gikk sammen et lag med samme type hus. De lagde hver sin grunnmur,men fikk typehuset tilkjørt og satt opp. Så gjorde de alt innvendig. Og utvendig maling og satte inn vinduer etc selv. Det foregikk iallfall til på 90 tallet her.
Marianne Rosvold Det var jo datidens måte å spare mye penger på.
Dagfinn Werner Ellefsen På folkemunne: Den røde plass.
Gunnar Gundersen Den røde plass ble område kalt p.g.a. Alle kommunistene som bygde her. Kjekke folk de fleste og gikk ikke av veien for å gi ei hand til naboen.
Marianne Rosvold Er det ikke det kommunisme egentlig skal gå ut på da. Likestilling for alle,og alle hjelper hverandre. Ideen er ikke dum den,men er jo aldri blitt gjennomført.
Tor Åge Barth Vi flytta inn i Labo 4 mannsbolig Frankendalsveien 13 C rett ovenfor i 1950/51. Jeg ble født mars 1951 og da bodde fam. min der.
Tor Odberg Hansen Sitter her boka fra LABO og der står det Byskogen II bygget 1953, Byskogen III bygget 1952, Byskogen IV bygget 1953, eneste borettslag som ble bygget før disse var Strandgt 57 i 1949.
Tor Åge Barth Har alltid hørt at vi bodde der da jeg ble født. Tror nok det er riktig.
Tor Odberg Hansen Hvilken adresse var det?
Tor Åge Barth Frankendalsveien 13 C
Tor Odberg Hansen Det er Byskogen II og de er ifølge boka bygget i 1953.
Erik Ribsskog Stefaren min Arne Thomassen jobba med noe bygningsarbeid, i Kongegata, (tror jeg), rundt 1978.
Men det var vel noen eldre bygårder?
Stefaren min hadde en kamerat eller kompanjong, som bodde i Byskogen, (som innlosjerte oss, i en uke eller to, mens vi flytta fra Mellomhagen til Jegersborggate, i mai 1978).
Kompanjongen hadde en sønn som het Morten, som var på min alder, (og jeg er født i 1970).
Morten gikk ikke på Torstrand skole, (som meg), men han kunne noen ganger leke utafor Fru Landhjems butikk, i Karlsrogata, (husker jeg).
Morten dro med søstera mi og meg, på å leke ‘Kappe land’, (noe som faren hans ville vel), og Morten dro meg også med på Larvik Turn-kamper.
For det var gratis å komme inn, etter at første omgang var ferdig.
Og Larvik Turn vant 4-1, (eller noe sånt), husker jeg.
Noen som vet hvem Morten er?
Mora hans ville at jeg skulle hjelpe henne med tipping, men norske kamper var vanskelige å tippe, og hu fikk få riktige.
Mvh.
Tor Odberg Hansen Sier du det
Tor Åge Barth det må nok være trøkkleif
Tor Odberg Hansen Skal sjekke med Labo, dette må vi finne ut av
Tor Åge Barth Artig.
Roy Olsen Tor: På LABOs nettside står det at byggeår for Byskogen II er 1951. Det som ikke står, er adressene. Har du de for Byskogen I, II, III og IV? Jeg skulle gjerne ha visst det.
Tor Odberg Hansen I boka Labo 60 år i bilder er det en fullstendig oversikt Byskogen I er det ingen borettslag som heter ifølge den boka men der står nr II 1953, nr III 1952 og nr IV 1953.
Roy Olsen Ok, jeg ser at I mangler i oversikten, så da ble vel ikke det noe av, men har du adressene?
Tor Odberg Hansen Byskogen 2 = Frankendalsveien 13 A-G, Byskogen 3 og 4 = 4 og 6 manns boligene på oversiden Håkonsgate den interne inndelingen vet jeg ikke.
Roy Olsen Takk.
Dagfinn Werner Ellefsen Om historien er sann vet jeg ikke, men det blei sagt at alle hjalp hverandre med å bygge, når alt var ferdig trakk de lodd om hvilket hus den enkelte skulle ha.
Marianne Rosvold Ja, da må jeg si de var modige. Er vel ikke alle som er like flinke tross alt.
Arild Landhjem Erik Ribsskog, det var ikke fru, men frk Landhjem som drev butikk i Karlsrogata/Jegersborggata. Hun var min fars stesøster Hjørdis og min favorittante. Min mor Karoline og far Gustav drev “Trusten” på Langstrand etter at kolonialen på Nanset ble lagt ned.
Stig Magnus Broager Grön Men Dagfinn Halvorsen, andre eller tredje huset på billedet var jo murermester.
Erik Ribsskog Arild Landhjem:
Ok,
‘alle’ kalte henne Fru Landhjem.
Men jeg får si kondolerer ihvertfall.
Hu var ute og besøkte meg en gang, på Bergeråsen.
(For å se hvordan det gikk med katten min Pusi.
Som var en skogkatt, fra Halsen.
Som hu hadde mata, i butikken sin, i Larvik).
Min far kjørte en gang en ekstra runde vel, på Langestrand der, en gang, (av en eller annen grunn).
Så jeg mener å huske at det var en butikk der.
Like ved noen hvite trehus, (eller noe).
Men dette er mange år siden, (på begynnelsen av 80-tallet vel), så jeg tørr ikke å si noe sikkert.
Man kan nesten si at jeg hadde to kamerater, i Larvik.
Nemlig Frode Kølner og ‘Fru’ Landhjem.
Så hvis det var en dag, som jeg ikke hadde lyst, til å besøke Frode Kølner.
Så kunne jeg bare besøke ‘Fru’ Landhjem, i butikken hennes, da.
Og prate om Pusi, osv.
Selv om jeg ikke bodde så lenge, i Jegersborggate.
Flytta til faren min, på Bergeråsen, etter at jeg hadde bodd der, i et drøyt år.
(Fra våren 1978 til høsten 1979, vel).
Mange takk for oppklaring!
Mvh.
Erik Ribsskog
