…du har badet på Langestrand-badet. Stranda vi ofte syklet til, da vi var for store for bassenget på Tollerodden. På Langestrand var det jo badehus hvor man kunne skifte klær, og det var veldig fint syntes vi som var litt sjenerte. Er ikke som det var der lenger heller 🙁
Jeg husker fra da mora mi dro meg med på Hvittensand, da vi bodde der, på 70-tallet.
At det var jentunger, i 5-6-7 års alderen vel, som bada og lekte på stranda, helt nakne.
Og mora mi hadde to søsken, (tante Ellen og onkel Martin), som er hippier, (må man vel si).
Tante Ellen dyrka noe slags mild marijuana, i hagen sin, da hu bodde i Sveits, (husker jeg at hu sa, da søsteren min Pia og meg, besøkte henne der, sommeren 1987, den sommeren jeg fylte søtten år).
Dette var noen frø, som tante Ellen pirka ut av noen spesielle fuglefrø-poser, husker jeg, at hu sa.
Og hu sendte det også i posten, til venner, i Danmark, og merka det som ‘urtete’, husker jeg, at hu sa.
Og på barnehagen, på Halsen, (ovenfor Halsen IF-banen der), så måtte jeg veve hele tida, husker jeg.
(Til det kjedsommelige, sånn at jeg omtrent ble apatisk, husker jeg).
Så om det ikke var mange hippier, i Larvik, så var det nok mange feminister ihvertfall, på 70-tallet.
Og en av de siste dagene mine, i barnehagen.
Sommeren 1977 vel.
Da barnehagen var ferdig for dagen.
Så fikk mora mi og noen barnehage-tanter, (blant annet bestyrerinnen vel), meg til å ta av meg underbuksa mi, (av en eller annen grunn).
Den yngste barnehage-tanta, (ei brunette på seksten år vel), tok meg med inn på avdelingen for de yngste barna, (som alle hadde blitt henta).
Og fikk meg til å ta av meg underbuksa, sånn at jeg ikke hadde noe under shortsen, da.
Dette var mens hu stod og så på.
Og hu sa til meg det, at hu heller ikke hadde truse på seg, (husker jeg).
Så hu var nok hippie.
Så i den barnehagen var det nok mange feminister og hippier, og det som var.
Mora mi dro så med søstera mi og meg, på en gåtur, langs en full Hvittensand.
(Ikke for å bade, men kun for å spasere bort til den hula, blir det vel kanskje).
Og jeg var jo nesten apatisk, fra all vevinga og den kjedelige barnehagen.
Så jeg var liksom som i en døs, og merka ikke det, at tissen min liksom datt ut, på sida, av den luftige shortsen min, da.
Så det er mulig at dette var et slags hippie-angrep på meg, fra kløktige hippier, som i filmen Hair, da.
Der havner jo en kar, i Vietnam-krigen, for sin kamerat, og han må late som han er vedkommende, da.
Mens kameraten ble igjen hjemme i USA, med masse kvinner.
Så hipper var det nok i Larvik, men de gjemte seg kanskje litt.
Ingvar Ambjørnsen har vel også skrevet om en del ‘hippie-greier’, i sine bøker om revejakt og hvite niggere, og det som er.
(Husker jeg at min søsters venninne, Cecilie Hyde, fortalte om til meg, på slutten av 80-tallet.
Og hu anbefalte meg å lese Ambjørnsen, da.
Selv om hu ikke var fra Larvik, men fra Svelvik, vel.
…når du har pella negerpikkær i Lågen og selt dem på dørane. Vi var ikke gamle den gangen. Vi fikk da solgt noen også – folk synes sikkert litt synd på oss. Prisen vi forlangte husker jeg ikke.
Lena JensenHusker de og at vi lo av navnet. Har ikke sett ” negerpikkær “på mange år. De var ikke akkurat noe vakre så jeg kan ikke forstå at det var noe å putte i vasen ?
Roy OlsenHehe, jeg tror ikke vi visste noe annet navn på dem mens vi var barn. Skal lure på hva vi sa når vi banka på dørane med favnen full! Syn’s de er fine, jeg – jeg har vel litt sans for dekorasjonsmateriell. I ettertid har jeg også hørt at de ble kalt “lampepusserær”, men jeg lurer på om det var i Telemark? Sikkert ypperlige til å pusse parafinlampeglass med!
Lena JensenLurer på hva de heter egentlig. (det rette navnet). Så jeg kunne søke på de. Får ikke opp akkurat planter når jeg googler på “negerpikkær” og det er vel ikke lov å si sånne ord idag? Det var merkelige planter. Er de borte siden de ikke er å se mer?
Ellen KristiansenEn ganske så merkelig plante denne dunkjevlen!;) Noen ganger trodde vi at det var delvis visne “negerpikkær” vi hadde plukket, men det var jo den “Brede Dunkjevlen, som har hann-og hunnkolbe på samme kolbe!;) Den lille tynne delen øverst, er hannkolben…Vis mer
Marianne RosvoldDet var jo populært for en god del år siden å ha sånne store “gulvvaser” hvor man hadde sånne og andre typer strå etc. Så om de utgavene ungene plukka var bra,så er vel det forklaringen på at de fikk solgt dem på døra til folk..)
Elin LundhJeg vokste opp helt inn til Lågen. Og vi lærte orden “Negerpikkær”. Jeg plukke en del langs lågen når jeg flytta hjemmefra. Prate med søstera mi på telefonen og fortalte at de sto fine i ei krukke på gulvet. Hun svarer: “Du har ikke satt dem i vann hvell?”. Jo det hadde jeg jo. “Da eksploderer dem” svarte hun.” IKKE SETT DEM I VANN…….. he he
Gerd-Unni HansenErik – tror moren din var litt syk – jeg bodde rett over veien for henne jeg…Snakket også mye med mormoren din og hun var en flott kunstner – stadig på jakt ute etter å stille ut sine ting…Elegant og artig lita dansk dame var hun…
ja, faren min sa at mora mi var ‘gæern’, midt på 70-tallet cirka, (da Pia og jeg, var på feriebesøk, hos faren vår, i Svelvik).
Men jeg har aldri sett noen diagnose, for mora mi.
Hva var det hu gjorde, av ting, som var unormalt da, (på Tagtvedt)?
Jeg bodde jo en del mil unna, på Bergeråsen, så jeg fikk ikke med meg alt som skjedde, i Larvik, da.
(Og jeg var jo bare en gutt/tenåring, på den her tida.
Og faren min lot meg bo alene, på Bergeråsen.
Så jeg hadde litt å stri med selv og, da).
Ja, mormora mi pleide å ha malerutstillinger, i Nevlunghavn, (i det gamle biblioteket der), helt fram til like før hu døde, i 2009.
Men hu var vel kanskje ikke like flink, som Odd Nerdrum liksom, som bodde ikke så langt unna, vel.
Jeg flytta til England, i 2004, og så igjen, i 2005.
Og mormora mi sendte meg et postkort-størrelse-maleri hit, (og noen fotografier), før hu døde, i 2009.
Postkort-maleriet var malt på baksiden av en pris-plakat, fra en av Nevlunghavns kjøpmenn, vel.
Og mormora mi kunne også tigge flyndrer, av fiskerne, i Havna, (leste jeg vel, i en av hennes ‘petiter’, i Aftenposten).
Og hu pleide også feire sine runde fødselsdager, (85-års dag og 90-års dag vel, i 1997 og 2002), i forsamlingshuset, i Gurvika, som jo er et strandsted, for hjerneskada/utvikingshemmede.
Så mormora mi var kanskje litt som en original, da.
Hu sa vi var en kunstnerfamilie, for hennes ektemann, (min morfar), Johannes, var i slekt med Asbjørn og Arne Dørumsgaard, (Johannes sin mor var Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, søster av Asbjørn Dørumsgaard).
Og jeg gikk jo på Østre Halsen skole, i første klasse, (1977/78).
Og lærte at Danmark var ‘slemme’ mot Norge, under dansketida.
Og jeg fortalte dette, da jeg var med mora mi, på besøk hos hennes foreldre, i Nevlunghavn.
Og det likte ikke bestemor Ingeborg, (som var dansk), å høre, da.
Lærerinna mi på Østre Halsen skole, hadde sagt at Norge hadde så få bibler, under dansketida.
Og det betød at Norge ble dårlig behandlet da, mente hu.
Men da jeg sa dette, til bestemor Ingeborg, så fnøs hu det bort, og sa at ‘bibler, hva er det’, eller noe sånt.
Det fantes mer enn bibler i verden, mente hu vel.
Noe sånt.
Så jeg var liksom den norske i familien.
Og bestemor Ingeborg var den danske, da.
Så vi hadde våre konflikter da, for å si det sånn.
Men sånn er det vel kanskje ofte, i slekter, hvor folk er fra forskjellige land.
Det er mulig.
Takk for skriv om hvordan det var hos mora mi på Tagtvedt!
Her er et par bilder på oppfordring fra Tom Grimstad. På det øverste ser vi Jegersborggata 17 A, nærmest, så 17 og 17 D, og på den andre sida av Trygves gate, ser vi nr. 21 som fortsatt står. På begge bildene har vi nr. 14 i høyre bildekant. Vi ser også så vidt skiltet til Hjørdis Landhjems butikk.
Her er et par bilder på oppfordring fra Tom Grimstad. På det øverste ser vi Jegersborggata 17 A, nærmest, så 17 og 17 D, og på den andre sida av Trygves gate, ser vi nr. 21 som fortsatt står. På begge bildene har vi nr. 14 i høyre bildekant. Vi ser også så vidt skiltet til Hjørdis Landhjems butikk.
min mor flytta jo til Tagtvedt, Sande, Borgheim og Drøbak, (hvor hu døde, i 1999, etter å ha fått kreft, ganske ung).
(Jeg vet ikke hvorfor hu flytta så mye).
Men min mormor, (Ingeborg Ribsskog), hu bodde i Larvik-distriktet, (Nevlunghavn og Stavern), helt til hu døde, i 2009.
(Etter å ha flytta til Nevlunghavn, fra Hurum, rundt 1975.
Et par år etter at mora mi flytta, med Pia og meg, til Vestmarka, etter å ha separert seg, fra faren min.
Mormora mi var fra Danmark, og morfaren min var fra Romerike.
Så hvorfor mora mi flytta til Larvik, (og ikke til for eksempel Romerike, eller Nordland, hvor hu var vokst opp, eller Hurum hvor foreldrene hennes bodde), det veit jeg ikke.
Jeg var bare tre år gammel da, vel).
Men bestemor Ingeborg bodde i Stavern, på slutten av 80-tallet, (mens jeg bodde på Bergeråsen og i Oslo).
Og jeg pleide å besøke henne cirka en uke, om somerne.
Og Frode Kølner, (fra Trygves gate), hadde da begynt å kjøre ‘morra-brød’, (fra Larvik til Sandefjord), som han sa.
Og var i Unge Høyre vel.
Og jeg hadde jo vært russ i Drammen, (og studerte i Oslo).
Så jeg nevnte at det hadde vært artig, å gå ut på en slags pub-til-pub-runde, i Larvik, (min gamle hjemby, må man vel si).
Men da ble Frode Kølner sur, (husker jeg).
Og begynte å ‘bable’ om at jeg burde gå ut i Stavern istedet, (husker jeg), av en eller annen grunn.
Noe jeg syntes at var rimelig trist, husker jeg.
For jeg så på Larvik som hjemstedet mitt, mye mer enn jeg så på Stavern som hjemstedet mitt, (selv om mora mi også bodde cirka et år, i Brunlanes, da jeg bodde hos henne og Arne Thomassen).
Det kan muligens ha vært da Frode Kølner besøkte meg, da jeg hadde 18-års-fest, på Bergeråsen, at han sa dette.
Jeg sa at Frode Kølner kunne møte meg, i huset til farmora mi, på Sand.
For det var lettere og finne, og det var der Fru Landhjem møtte meg, da hu skulle besøke meg, en del år tidligere, på 80-tallet.
Og så ville Frode Kølner, kameraten hans og Pia, absolutt på stranda Sandvika, (som man må si at ligger i nabo-kommunen Sande vel).
Og der pleide jeg aldri å gå.
Men de dro meg med dit da.
Og jeg var vant til å bli behandlet med litt respekt ihvertfall.
(Må man vel si).
Så jeg ble svimmel, og fikk ikke ordna med å kjøpe øl, engang.
Frode Kølner og kameraten ville så ha vannsenga mi, for natta.
(De ble støttet av min søster Pia).
Men jeg tilbød de gjesterommet, (mitt gutterom i leiligheten jeg bodde alene i da).
Og Frode Kølner la en flaske Jagermaister, i fryseren til Haldis Humblen, som faren min hadde satt, på gutterommet mitt.
Og min tremenning, fra Lørenskog, (som var adoptert), Øystein Andersen, var der.
Og til slutt, så dro bare Frode Kølner tilbake til Larvik.
Med Jagermaister-flaske og kamerat.
Før festen begynte.
Og da ble jeg nedfor, for Frode Kølner var jo bestekameraten min, i Larvik.
Så da en kar ved navn Roger fra Fjell dukket opp.
Som jeg hadde blitt kjent med, på tivoli, i Drammen, som jeg dro på, etter at jeg tok kjøretimer, like ved.
Da han dukka opp, med fire-fem kamerater, så sa jeg bare at festen var avlyst.
Og Pia dro meg med over i båt, (som noen hun kjente kjørte), til Rødtangen, hvor Turid Sand snakka om sine seksuelle eventyr, (hu var vel seksten år), med en fra Oslo, og sa at søstera mi også burde prøve det).
Turid Sand var dattera på den mest kjente gården på Sand, vel.
Og Annika Horten var på stranda, da vi kjørte over, og sa at hu skulle på festen, og lurte på hvorfor vi skulle til Rødtangen.
For Kølner og kamerat, var så ‘på’ meg.
Så jeg måtte si at jeg skulle ligge i vannsenga, sammen med Annika Horten og Anne Uglum, (begge fra Bergeråsen), for å få ha vannsenga mi i fred, da.
Det var jo bare tull, men jeg var ikke vant til å bli behandla så respektløst, da.
Så jeg prøver fortsatt å få Frode Kølner til å forklare, hvorfor han var så ‘jåt’, (som dem vel sier i Larvik), på vannsenga mi.
Og det vil han ikke forklare om, virker det som.
Så vi er ikke kamerater lenger.
Har ikke sett han, siden begynnelsen av 90-tallet vel.
Selv om vi hang mye sammen, på den tida, som jeg bodde, i Jegersborggate.
…du har badet på Langestrand-badet. Stranda vi ofte syklet til, da vi var for store for bassenget på Tollerodden. På Langestrand var det jo badehus hvor man kunne skifte klær, og det var veldig fint syntes vi som var litt sjenerte. Er ikke som det var der lenger heller 🙁
Her er et par bilder på oppfordring fra Tom Grimstad. På det øverste ser vi Jegersborggata 17 A, nærmest, så 17 og 17 D, og på den andre sida av Trygves gate, ser vi nr. 21 som fortsatt står. På begge bildene har vi nr. 14 i høyre bildekant. Vi ser også så vidt skiltet til Hjørdis Landhjems butikk.
Gunnar GundersenI det første brune huset høyre side bodde ølmann Back Johannesen (1970) husnr 14. i hus nr 3 bodde Hanne Fjelbo m fam mens buarkitekt L Lie bodde på hjørnet mot Schultzegate.
Tom GrimstadDet er riktig, Gerd-Unni, at det var skomaker i kjelleren vår – skomaker Becker. Etter at Fru Udnes avviklet sin butikk, startet Edgar Berthelsen opp maskin forretning. Edgar m/ familie flyttet inn etter at Bjørg flyttet ut (det stemmer vel Bjørg). I 17D bodde fam. Bjørnø. Huset ble på sent 70-tallet/tidlig 80-tallet overtatt Søren Odberg. Frisørsalongen til Schou tror jeg lå i Rogstadgården og ikke i nr 17, men jeg kan ta feil.
Kari Helberg RolighetenDet stemmer at fru Schau startet opp i Rogstadgården. Så flyttet hun over veien. Dette var nok før stoffbutikken kom, kanskje før 1970. Jeg var fast kunde.
Roy OlsenDet er utrolig morsomt å få så mange opplysninger om disse husene. Gunnar nevner ølmann Back Johannesen i nr. 14, var det en som kjørte for bryggeriet?
Trine Beisland EvjuFint bilde som vekker gode bardomsminner, nok en gang. Det var vel fam Høydalsmo som bodde i huset til venstre! Vi aka på rattkjelke ned frelsær`n om vintern. Over prinsegata og stoppa i Kjølner gården(Smesrud)Det gikk i ei drit fart kan jeg hukse, moro
Yngvar NilsenVar visergutt hos fru Udnes ca 1953-55. Lønna var 10 kr uka. Litt bittert da at visergutten hos fru Landhjem (mener hun drev butikken allerede da) skrått over gata tjente det dobbelte! Fru Udnes lovte å skaffe en bil til utkjøringa før jul -men det ble det ikke noe av.
Tom GrimstadIngvald Bach Johansen var det fulle navnet til Bach’ en i nr 14. Tidlig paa 60-tallet bodde soennen( tapetserer) Kjell m/familie i 2.etg. Naar Kjell flyttet opp i Skrenten, flyttet yngste bror Leif m/ fam inn i 2. etg hos Ingvald. Selv flyttet jeg fra Jegersborg i 70-71. Min farfar bodde i huset fram til sin doed i 1986. Hans kone flyttet ut og huset ble solgt. Det var min oldefar som bygget huset paa slutten av 1880-aarene. Jeg hadde lyst til aa kjoepe det, men kunne dessverre vanskelig matche budene som kom inn. Det var i bakgaarden en ganske stor og svaert velstellt hage.
Astrid AndersenSååå artig å få se disse husa igjen…herregud ,så mye koseligere det var den gang.Det var den gang det var masse unger i gata det…masse gøy der..sommer som vinter…Alltid noe å finne på..
Erik RibsskogFru Landhjem hadde vel kolonial, i den 60/70-talls blokka, som man bare ser en flik av, på det øverste bildet.
Jeg bodde i Jegersborggate 16, (det lave, hvite huset, der hu jenta, (er det vel), står rett ved, på det nederste bildet), fra våren 1978 til høsten 1979, (som 8-9-åring).
(Mora mi bodde der, men jeg flytta tilbake til faren min i Strømm, etterhvert.
Men jeg besøkte mora mi i en del helger, da).
En gang, (før jeg flytta til faren min), som jeg gikk i Jegersborggate, (mora vår pleide å hive ut søstera mi og meg, for å leke, hele tida), så så jeg at katten vår Pusi, (en norsk skogkatt fra Mellomhagen i Østre Halsen, hvor vi bodde, i et par år, før vi flytta, til Jegersborggate), gikk inn, i kjellerdøra, hos Fru Landhjem.
Jeg kjefta på Fru Landhjem, siden det var vår katt, som hu nesten tok, da.
Og Fru Landhjem viste at katten fikk mat der, da.
(Hu tok meg med bak disken og ned trappa til lageret og spiserommet hennes, hvor bykattene fikk mat, da).
Etter dette ble nesten Fru Landhjem som en ny kamerat.
Jeg gikk noen få ganger ærend for henne, på posten.
(Og henta reklameplakater, som jeg syntes var kjedelige).
Og da fikk jeg en is, til en krone, husker jeg.
Og en gang fikk jeg en fotball-pocket, som ingen kjøpte, husker jeg.
Fru Landhjems butikk lukta godt, av kaffe, siden hu malte opp kaffebønner, i en elektrisk kværn der, for kundene.
(Noe jeg noen ganger måtte kjøpe, for mora og stefaren min.
For jeg måtte gå ærend for dem, da.
Og noen ganger bruke sparepengene mine, (som jeg hadde fått, av faren min, i Strømm), på kaffe, til dem, siden dem hadde dårlig råd, da).
Astrid AndersenJa ,hun hadde butikk i toppen av bakken…Rogstadgården….Men jeg mener å huske at hun hold til en periode i underetasjen hos Ludvigsen/ Slåtta…Inngang fra Jegersborgtrett ved der Ugland bodde….Jeg kan da ikke huske så feil?
Erik RibsskogNei, jeg flytta dit i 1978, og da var den blokka som Landhjem holdt til i, ganske ny.
Og Fru Landhjem var i 50-åra, kanskje.
Så det er godt mulig at hu har holdt til flere steder, før jeg flytta, til Larvik.
Det spurte jeg henne aldri om.
Mora mi hadde ei venninne, som hadde en sønn, som gikk på bedehuset.
Og han dro med meg dit en gang.
Og vi fikk kvitteringsbøker, for å samle inn penger, til barna i Afrika, var det vel.
Og da gikk jeg i den gården, som Landhjem hadde butikk i, blant annet.
Og to litt eldre damer der, ble sure, for jeg var vel bare 7-8 år, og kunne ikke forklare, hvilken organisasjon, som jeg samlet inn penger for.
(For jeg ble bare dratt med, på det bedehuset, og skjønte ikke helt hva det var.
For det var så mange kirker og sånt, i Larvik.
Men de talte i tunger der, og de ble litt mye for meg, selv om jeg hadde vært i søndagsskole på Østre Halsen og hos metodistene vel, i Larvik).
Og disse sure ‘hurpene’, (eller hva man skal kalle dem), de tror jeg at skrev leserinnlegg, i enten Nybrott eller Østlands-Posten, med klage, på kirken, hvis jeg forstod det riktig.
Men jeg visste ikke at den gården het Rogstadgården.
Jeg bodde bare i Jegersborggate, i et og et halvt år, og besøkte mora mi der, cirka en gang i måneden, i to perioder, (hver på en del måneder), etter dette, for mora mi bodde også i Stenseth Terrasse, et års tid vel, mens hu eide Jegersborggate 16, og det stod tomt da, siden det var et gammelt hus, med noen slags barkebiller i, eller noe sånt vel, har de som bor der nå, skrevet til meg, på nettet.
Det huset var ganske lite, men stefaren min bygde nytt rom til søstera mi, i andre etasje, etter at jeg flytta til faren min.
Og vår halvbror Axel, (som ble født i 1978), fikk Pia og meg sitt gamle rom, vel.
Så huset var lite, men man kunne se Petter Wessel, når den båten lå til kais, fra et vindu, i andre etasje, (husker jeg at søstera mi viste meg).
Og hagen var veldig stor og fin.
Det var et svært morell-tre der, som hadde blitt slått ned av lynet, men fortsatt levde, og hadde veldig gode moreller.
Vi delte portrom, med to andre hus.
(Trine het ei jente som var litt eldre enn meg, som bodde i det nederste huset.
Det bodde ei jente, i det øverste huset og, (Jegersborggate 18?), men hu var enda eldre enn Trine igjen.
Men Pia og jeg ble bedt inn av begge disse jentene.
Hu jeg nevnte sist var tanta til ei Lillan, og Pia og jeg fikk tyggis, fra pakka til Lillan, for Lillan ville ikke merke det, mente tanta).
Disse ble kanskje litt misunnelige på oss, som hadde stor hage, for de hadde ikke hage selv.
En gang dukka en alkis opp utafor huset til tanta til Lillan og dem, og lurte på om søstera bodde der, men hu hadde flytta.
Så det ble rabalder da, på slutten av 70-tallet, (sånn som jeg husker det ihvertfall).
Morsomt å høre hva den gården med de sure damene het.
Kari-Mette AstrupHun hadde butilkk i huset mellom Jegérsborg- blokkene og den ” nye” blokka på toppen av bakken. Det var rundt 1968 eller på den tida. Gammel landhandel med steintrapp på utsida.
når jeg skrev ‘bakken’ ovenfor, så mente jeg den bakken, som Frelsesarmeen og Politistasjonen lå i, på 70-tallet.
(Der jeg så at katta vår Pusi gikk over, for å gå inn lagerdøra hos Landhjem.
Landhjem sin lagerdør lå like ved en barnepark eller lekeplass, som lå cirka ovenfor Frelsesarmeen, i den gata som gikk opp fra Politistasjonen.
Og det var også en frisør, i den bakken, husker jeg.
Og nederst i bakken, så går den veien, som går, fra Torget til jernbanestasjonen.
Frelsesarmeen lå vel i Josefine-gate, for vi hadde en barnevakt, som bodde der, enn gutt på 16 år, med lyst hår, som mora mi brukte som barnevakt, når stefaren min jobba, i Oslo).
Så lagerdøra til Fru Landhjem lå ved en barnepark/lekeplass, mellom Josefine-gate og Jegersborggate, (cirka ovenfor Frelsesarmeen), på slutten av 70-tallet, ihvertfall).
Marianne RosvoldJa,Ingvald jobba på Bryggeriet fram til det ble nedlagt. Arnhild Fra 1954 derimot,kjørte han lastebil. Da var det slutt med hest og vogn i Bryggeriet.
Erik RibsskogMin mor og mormor arvet Magna Adeler, (gift med den siste baron Adeler, etter Cort Adeler), forresten, og da satt mormoren og morfaren min pengene inn i et Labo-hus, på Tagtvedt, (i Hestehavna), for mora mi.
Søstera mi flytta så også til faren min, i Strømm, etterhvert.
(Eller til hans nye dame, Haldis Humblen, for faren min forlot meg, i Strømm, etter at jeg hadde bodd der, i cirka et halvt år, og lot meg bo alene, fra jeg var ni år).
Og Pia fikk en gammel katt, av Haldis, (var det vel kanskje).
Og da Pia og jeg, skulle besøke mora vår, på Tagtvedt.
Så ble den katten borte.
Og jeg kjente ikke så mange, på Tagtvedt, så jeg pleide å traske, ned til sentrum.
(Hvor jeg kjente Frode Kølner og Jarle, broren til Sølvi, som gikk i klassen min, osv).
Jeg sa fra om at katten til Pia hadde rømt, til Fru Landhjem.
Som så dukket opp på Tagtvedt, mens Jarle og jeg, spilte fotball der.
Jeg kan se om jeg finner et bilde, fra min mormors testamente, hvor det står at hu arvet Adeler.
Bjørn DahlKjempfine bilder av gaten, og mange gode minner dukker opp. Men det vi kke ser på bilde er “fordsletta” som ble sammlinsstedet for alle ungane og utgangspunkt for det meste av lek og morro som skjedde på jegersborg. Ser mange kjente navn, men er det noen som husker Lorden, husker bare at vi gikk over på den andre siden av gata når vi passerte huset hans,
Erik RibsskogHusker at mora og stefaren min hadde en folkevogn-boble, i 1978, må det vel ha vært.
Og den ble avskilta.
Og en gang jeg, (som var 7-8 år), og lillesøstera mi Pia, var alene hjemme.
Så kom to politikonstabler på døra, og lurte på om det var vår bil, som stod parkert, utafor huset vårt.
Da fikk jeg litt sjokk, husker jeg, for jeg var ikke vant til å prate med uniformerte folk.
Det var ikke mye leking, i Jegersborggate, da jeg bodde der.
De fleste ungene lekte oppe ved sykehuset og Trygves gate, sånn som jeg husker det.
Husker Willy, Tin-Tin aka. Egil, Jarle, Frode Kølner, Sølvi, Laila (som var litt skummel), Oskar, Johnny, storebroren til Johnny, (som holdt med Arsenal), Morten, (med rødt hår), osv.
Tin-Tin og Laila, de jagde meg på Domus en gang, etter at Axel ble født, (i 1978), og jeg gjorde innkjøp, for mora mi.
Astrid AndersenSer på bilene av deg…hadde aldri kjent deg igjen…Lekte jo litt sammen vi a….I rogstadhagen og særlig på vintær`n når vi sklei nedover frelsær-bakken…søstra de er gift med en normannbo? Ei lys.pen med briller?
Gerd-Unni HansenJostein du bodde vel i presteboligen i Karlsrogt. 6 da faren din var prest i Metodistkirken… Ja søstern til Jostein er gift med Jan Birger Olsen — faren og moren hans eide Olsen butikken i Sigurdsgate.. Jan Birger og kona eier nå impregneringen…
Astrid AndersenTom….husker du at du lærte oss sangen….To lopper nedover ……gikk,de skulle på maskerade.I ….var det hornmusikk og freia sjokolade.duddeli,duddeli,duddeli dam.? Har tatt den for barnebarna mine…en syns de er kuuul :-)))))
Erik RibsskogMora mi flytta til Stenseth Terrasse, ved Drammen, en del måneder etter at jeg flytta, til faren min, på Bergeråsen, ved Svelvik.
Og der syntes jeg at Pusi, (skogkatten fra Mellomhagen), virka litt stressa.
Så jeg fikk med mora mi på at jeg skulle ha Pusi og hu skulle ha Pusi, annenhver gang. Men så var det sånn, at noen unger, på Stenseth Terrasse, tok katta.
Og etter det så beholdt jeg Pusi, på Bergeråsen, (etter å ha krangla lenge, (i en time nesten vel), med en familie i Solbergelva, om å få katta, som de hadde i leiligheten sin).
Og etter det, så beholdt jeg katta, siden mora mi ikke klarte å passe på katta, da.
Men etter at mora mi flytta tilbake, til Jegersborggate igjen, på begynnelsen, av 80-tallet.
(Etter å ha bodd cirka et år, ved Solbergelva vel).
Så tok jeg med Pusi, en helg, som jeg besøkte mora mi, i Jegersborggate.
Og da hadde visst Pusi dansa rundt i Karlsogate, av glede, over å ha sett igjen Fru Landhjem.
Og Fru Landhjem besøkte også meg, på Bergeråsen, (hvor jeg bodde alene, fra jeg var ni år, for min far var litt ansvarsløs, og flytta til ei dame han fant seg, våren 1980, ved navn Haldis Humblen).
Fru Landhjem fant huset til farmora og farfaren min, som hadde snekkerverksted, (Strømm Trevareindustri), på Sand, ved Svelvik.
Og hu kjørte bort på Bergeråsen, for å hilse på Pusi.
Og Pusi satt på trappa, for å vente på meg, (som den vanligvis gjorde).
For norsk skogkatt, er et katteslag som er nesten som hunder, i lynet da, har jeg lest.
Så det var en veldig lojal katt, må man vel si.
Den katten er det kanskje noen husker.
For ei kone sa det, til mora mi, (husker jeg), i hagen vår, (var det vel), i Jegersborggate, at den katten hadde hatt halen inni munnen, på en hund, som jagde den.
(Dette var vel mens jeg bodde i Jegersborggate 16.
(Det lave, hvite huset, på bildet ovenfor).
Så dette må vel ha vært mellom våren 1978 og høsten 1979, en gang).
Bjørn DahlVi som er “litt” eldre kalte bakken for “frelsær`n” . det var jo noen år før politiet fikk sitt ny bygg der. Det var også en fantastisk akebakke i vintersesongen.
Husker at etter at jeg flytta til faren min, på Bergeråsen.
Så hadde jeg med meg to kamerater, (Petter og Christian Grønli), til Jegersborggate, (for å besøke mora mi), en helg.
Vi gikk inn i en falleferdig gård i Josefinegata, (for noen hadde vist meg den falleferdige gården, i Øvre Jegersborggate, (Arvesen-gården vel), da jeg bodde i Jegersborggate, før jeg flytta til faren min, i 1979).
Og der tror jeg at det bodde en uteligger.
For Petter og Christian og jeg, vi fant et fotografi i ramme, som vi dro meg til den skraphandelen.
(For vi skjønte ikke helt da, at dette nok var som noe sentimentalt, for den uteliggeren).
Og det stod også et par gamle treski, utafor den rønna, som skraphandleren ikke var interessert i, (mener jeg å huske).
(Dette må vel ha vært sommeren 1980 kanskje.
Noe sånt).
Så politiet har drevet en slags sigøyner-tilværelse, i Larvik?
Tingretten er enda værre.
Min mor, Karen Ribsskog, som eide Jegersborggate 16, noen år, på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet.
(Hvis det ikke var hennes far, Johannes Ribsskog, som formelt stod som eier).
Hu døde, i Drøbak/Moss, i 1999.
Og Johannes Ribsskog døde i Spania, hvor han bodde et par vintre, på midten av 80-tallet.
Og min mormor, Ingeborg Ribsskog, hu døde i 2009.
Og jeg er min mors eldste barn.
Og min mor var Ingeborgs eldste barn.
Men likevel har jeg bare fått 3000 cirka, på PayPal, fra mine slektninger i Norge, i arv, etter mormoren min.
Enda dette var arv etter mora og morfaren min og.
Og de eide jo et stort hus i Blombakken, i Nevlunghavn, (pluss dette i Larvik).
Og min mormor arvet jo Magna Adeler osv., (som var etter Fog og Gjedde Nyholm).
(For Magna og Holger Adeler hadde noe slags særeie, som jeg har publisert om, på mitt nettsted.
Så Holger Adeler sine gudebarn, Bente og Palle Ravn, i Danmark, arvet Holger Adeler da).
Men jeg stod øverst, på en liste av arvinger, etter min mormor.
(Siden jeg er min avdøde mors eldste barn).
Men jeg fikk ikke dele opp arven, (altså boet), etter min mormor.
Tingretten kontaktet ikke meg om dette.
Noe jeg synes virker rart.
Og nå må jeg si at jeg har blitt snytt, for arv.
For jeg fikk bare cirka 3000 i kontanter, i arv, etter morsida mi, her i England.
(Og ingen malerier , eller antikke møbler, eller brev fra hofjægermester L.C. Nyholm eller memoarer og bilder etter Anders Gjedde Nyholm og Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som egentlig var mitt, noe av det, mener jeg, for jeg fikk noe av dette egentlig i 18-års gave, eller artium-gave, eller noe sånt, vel.
Som bestemor Ingeborg seinere ville ha tilbake, av en eller annen grunn.
Men man kan jo ikke ta tilbake en gave, liksom.
Men bestemor Ingeborg var litt gammel, allerede da, må man vel si.
Hun var ihvertfall pensjonist.
Og det var sikkert mye mer som jeg ikke visste om og).
…du har badet på Langestrand-badet. Stranda vi ofte syklet til, da vi var for store for bassenget på Tollerodden. På Langestrand var det jo badehus hvor man kunne skifte klær, og det var veldig fint syntes vi som var litt sjenerte. Er ikke som det var der lenger heller 🙁
Reidun FevangFra Larvik kommer vel Jordestrande rett etter Rødberg. Heter nok egentlig Jordebukta, men… flott var det der, og godt var det å være der med heile slekta Savner det jeg
Erik RibsskogJeg husker at søstra mi Pia oeg jeg, et par ganger tok bussen alene, ut til min mors foreldre, i Nevlunghavn, da vi var i 7-8-9 års-alderen.
(På slutten av 70-tallet).
Dette var om vinteren, og der var ungene så gærne, at de sklei på støvlene, ned den veldig bratte Blombakken.
Og mormora mi, (Ingeborg fra Danmark), hu skjente på søstera mi og meg, fordi at vi ikke sklei ned den bakken, da.
Og jeg satt også på med Frode Kølner og faren, til Nevlunghavn.
For Frode Kølner hadde ei tante, som var hjerneskada, og bodde på Larvik sykehus.
Men hu var i Gurvika, (et strandsted, for utviklingshemmede), om sommeren da.
Og jeg ble med dem dit da, i bobla, til Hans Monrad Kølner, (heter han vel), faren til Frode Kølner, fra Trygves gate.
(Faren til Frode Kølner jobba i E-verket, (eller El-verket), i Larvik, forresten.
Og han fikk meg til å begynne å samle på frimeker, mens jeg bodde i Jegersborggate.
For Frode Kølner ba meg med inn til dem da).
Faren min likte best Mercedes, så jeg klagde litt.
Og da sa Frode Kølner at det var ‘jubileumsmodell’, husker jeg.
Men Frode Kølner og faren ville ikke besøke besteforeldrene mine, som bodde et steinkast fra strandstedet Gurvika, da.
Erik Ribsskog Nå skriver jeg kanskje mye, men det var artig å finne denne Facebook-gruppa.
Etter at jeg flytta fra Jegersborggate, til faren min i Svelvik, høsten 1979.
Så pleide jeg å besøke mora mi i Larvik, cirka en gang i måneden.
(Jeg tok toget alene, fra Drammen eller Holmestrand.
Og tok ofte buss alene, til en av de byene, fra Berger, da).
Og Pia, (som var født i 1971, et år etter meg), hu fikk ei venninne, som var slank og god til å løpe.
Og Pia dro meg med opp til Louisenlund, (banen til Larvik Turn), på et av mine helgebesøk, i Larvik.
Hu jenta og jeg, vi løp omkapp.
Og vi fikk et gjerde, mellom Turn-banen og Bøkeskogen, i magen, cirka samtidig.
(Hu jenta var veldig god til å løpe da).
Og jeg kom meg opp først, og hu jenta lå og vrei seg, på gresset, (var det vel), da.
Og Pia sa, (når vi gikk på en asfaltvei, ut av Bøkeskogen), at hu og den venninna, hadde vært på Grand hotell, på doen der, og grisa inn veggene, med såpe.
Så hadde en mann tatt de på ‘fersken’, og de hadde måttet vaske opp.
Jeg pleide å få lommepenger, av faren min, så jeg forlot dem, (for de skulle ned og grise på Grand igjen).
For å handle godteri og ting, i butikkene, i Larvik sentrum.
Og Pia og hu jenta tok også mose, som de holdt foran på buksa, av en eller annen grunn.
Mens bilsjåførene sikkert glante, når de kjøre forbi.
Så Larvik-jenter kan være rare å skjønne seg på, vil jeg si.
Selv om de her vel ikke kan ha vært mer enn 8-9 år, vel.
Noe sånt.
Da jeg bodde i Jegersborggate, så dro mora mi med meg, (og stefaren min Arne Thomassen), på Grand hotell.
For jeg hadde bursdag.
(Det kan ha vært min 8-års dag, 25. juli 1978).
Jeg mener at mora mi nevnte at det rommet vi satt i, het Blomsterhagen, (eller noe lignende).
Mora mi fikk orkesteret til å spille ‘happy birthday’, for meg.
Men jeg syntes at dette ble litt vel jålete, så jeg reiste meg ikke opp, for å vise meg fram, som bursdagbarn da.
Så dette er vel en av Larviks storstuer, må man vel si, hvis jeg skulle tippe.
Finnes dette hotellet fortsatt?
Er det privateiet, eller har det blitt kjøpt opp av han som har Farris Bad sammen med Rimi-Hagen og Tyvholmen/Thief i Oslo, osv?
Jeg ser at det hotellet heter Quality Hotel Grand Farris nå, (selv om dette hotellet vel ligger et stykke fra Farris, men det ligger vel kanskje i nærheten av den kilden, hvor de får vann til Farris-mineralvannet fra):
