Det er også litt rart (må man vel si) at Domus (Coop) skriver Mårud (og ikke Maarud) i annonsen overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den med amerikansk smak (Sour Cream & Onion) kom visst i 1990 (fra VG 31. mars 1990):
PS 5.
Det var forresten sånn.
At en gang, som Pia og jeg var på besøk hos vår far, på Berger (i en leilighet som min farfars firma Strømm Trevare vel eide, i Hellinga 7B, på Bergeråsen).
Så var Margrethe Surlien (søster av statstråd Rakel Surlien) også der.
(Min far hadde mange damer (må man vel si).
Og et av hans lengste forhold, var med Margrethe Surlien, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
For dette var forholdet var vel litt ‘hysj-hysj’.
Ihvertfall etter våren 1980 (da min far ble sammen med Bergeråsen-dama (eller Tysnes-dama) Haldis Humblen)).
Dette kan kanskje ha vært i 1977 eller 1978.
(Noe sånt).
Og det var sånn, at Margrethe Surlien også ga Pia og meg hver vår pose Maarud Potetgull (som vår farmor Ågot) husker jeg.
Men Margrethe Surlien slo ikke på storetromma (som min farmor Ågot).
For Ågot kjøpte 250 grams-poser til Pia og meg.
Men Margrethe Surlien kom ‘rekende’ med to 100 grams-poser.
(Sånn som jeg husker det).
Og det potetgullet var med ost og løk.
Og det potetgullet husker jeg, at jeg sleit litt med.
Dette potetgullet passer kanskje bra, for ungkarer, som drikker øl, foran TV-en.
(For eksempel).
Men unger liker heller godteri.
(Vil jeg si).
Og jeg hadde sikkert likt dette potetgullet (Maarud Potetgull Ost og Løk) hvis jeg hadde fått det servert, på et seinere tidspunkt.
(Når jeg var tenåring (for eksempel).
Kanskje sammen med et glass øl (eller cola).
Noe sånt).
Men jeg fikk dette potetgullet, da jeg var 7-8 år gammel.
Og derfor har jeg aldri seinere fått lyst til, å kjøpe dette potetgull-slaget (Maarud Potetgull Ost og Løk) når jeg har handla mat.
(Må jeg si).
For jeg fikk dette potetgull-slaget litt i vrangstrupen (på grunn av søstera til Rakel Surlien) da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe (fra Bislett) ikke visste, at Pia og jeg, var på besøk, hos vår far, den helgen/ferien.
Og så hadde hu kjøpt med en pose potetgull (med ost og løk) til seg selv.
Og også en pose (med det samme potetgull-slaget) til min far.
(Og så hadde hu tenkt at de to skulle spise dette potetgullet, mens de drakk noen øl foran TV-en (eller noe lignende).
Hu hadde kanskje også med seg noen øl (jeg kan ikke huske at hu hadde med seg brus ihvertfall).
Hvis ikke, så hadde min far som regel plenty med øl (ihvertfall på begynnelsen av kvelden).
For å si det sånn).
Men siden at Pia og jeg var der (og ikke hadde møtt Margrethe før).
Så fikk vi potetgull-posene, da.
(Noe sånt).
Og det potetgullet var jo bedre enn ikke noe (denne litt kjedelige dagen).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ikke sånn at jeg spytta ut potetgullet (selv om det var litt beskt).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel sånn (mener jeg å huske).
At min lillesøster Pia og jeg, muligens lo litt eller rista litt på huet (eller okka oss litt) over Margrethe.
(Som hadde kjøpt dette vonde potetgullet til oss.
For å si det sånn).
Og så var vi vel glade for, at vår farmor Ågot, var flinkere med barn.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min far hadde forresten, en ganske kul/stilig potetgull-bolle, i sotet/farget glass.
(Noe sånt).
Så det kan tenkes, at Margrethe hadde tenkt til, å helle begge potetgull-posene, oppi min fars potetgull-bolle.
(Som min far og mor muligens fikk i bryllups-gave, eller noe lignende (før min mor rømte fra min far (og tok med min lillesøster Pia og meg) i 1973).
Noe sånt).
Margrethe hadde muligens kjøpt potetgull, på Narvesen (eller noe).
Og Narvesen (eller om Margrethe var på en bensinstasjon) solgte muligens bare små potetgull-poser, på den tida.
(For å si det sånn).
Og så hadde Margrethe muligens tenkt, at hu og min far, skulle spise potetgull sammen, fra min fars potetgull-bolle (om kvelden) da.
(Noe sånt).
Men så var Pia og jeg der.
Og så fikk vi disse potetgull-posene istedet.
(Som en slags ‘bli-kjent-gest’.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe gikk av bussen, ved Berger-kafeen.
(Tre holdeplasser for seint.
Noe sånt).
Og så har hu bare bedt om to poser potetgull, fra dama bak disken.
(Jeg husker ikke om Margrethe røkte.
Men hvis jeg skulle tippe, så gjorde hu vel ikke det (siden at min far ikke likte røyking, sånn som jeg husker det).
Men hu skulle kanskje ha en cola eller solo (eller en pastilleske eller en tyggegummi-pakke) eller noe.
Hm).
Og så har hu kafe-dama kanskje ment, at ost og løk, var standard-smaken liksom, når det gjaldt potetgull.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg husker en gang.
(Dette var etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Og antagelig før min far flytta ned til Haldis Humblen (mer eller mindre) våren 1980).
Da satt min far og jeg, i sofaen, i Hellinga 7B, og så på TV.
(En kveld etter skole/jobb antagelig.
Eller om det kan ha vært en lørdag eller søndag).
Og så sa min far plutselig, at han hadde noen sånne rustne spiker liggende.
(Og jeg skjønte vel av sammenhengen, at det måtte være et godteri-slag.
Noe sånt).
Og så dro han meg med (må man vel muligens si) inn på kjøkkenet.
(Det var åpen løsning der.
Mellom stua og kjøkkenet.
For å si det sånn).
Og øverst i et skap (hvor det til vanlig var mest kopper og tallerkener osv.).
Så hadde min far et hvitt kremmerhus, med rusne spiker-godteri.
Og min far pleide vel ikke å kjøpe smågodt.
(Sånn som jeg husker det).
Han kjøpte vel mest øl, peanøtter, reker, biff, potetgull og lakrisbåter.
Til seg selv.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om han visst også likte mokkabønner.
(Ifølge min farmor Ågot).
Så de rusne spikerne kan kanskje ha vært noe, som Margrethe hadde hatt med, som gave (etter å igjen ha gått av bussen, ved Berger-kafeen).
Hm.
Det var jo sånn, at jeg var på helgebesøk, hos min mor i Larvik, en gang per måned (mer eller mindre).
(På den tida).
Så det kan ha vært sånn, at min far da fikk besøk, av hu Margrethe (fra Oslo) uten at jeg fikk vite det.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Margrethe var jo ei Svelvik-dame.
Så hvis hu tok bussen til Bergeråsen (fra Drammen) for å ha seg med min far.
(Jeg husker forresten at disse hadde et seksuelt forhold.
For en gang (på første halvdel av 80-tallet) så dro de meg med, på Stena Saga.
Og da sov de sammen, i overkøya.
Og jeg sov i underkøya.
Og før jeg hadde sovna, så begynte de å pule (som de sier) i køya over meg.
For å si det sånn.
Og da var det vel forresten sånn, at min far parkerte bilen vår, på Bislett.
Og så måtte han snakke lenge med Margrethe, som først virka litt sjokkert nesten, over at hu skulle være med på Danmarkstur.
Og det var sånn (hvis jeg har forstått det riktig) at minister Rakel Surlien (Margrethe sin søster) kjørte oss tre, ned til Vippetangen.
(Noe sånt).
Og Rakel Surlien hadde kanskje tatt lappen i Holmestrand (eller noe).
For det å finne en minibank (for Margrethe skulle ta ut penger) det var ikke lett (husker jeg).
Men jeg (som hadde bodd i Larvik sentrum, da jeg bodde hos min mor, noen måneder/år tidligere) så en minibank fra bilen (husker jeg).
Og det var den på St. Hanshaugen (i Bjerregaards gate).
Hvor det seinere het DNB.
Og hvor min kusine Heidi Sundby f. Olsen har jobba (sa hu i min farmors begravelse).
Og hvor jeg selv bodde i mange år (rett rundt hjørnet).
Da jeg leide av Rimi/Hakon-Gruppen (mens jeg jobba i det firmaet) fra 1996 til 2004).
Så ville det kanskje bli pinlig, for Margrethe (å ta bussen forbi Svelvik).
Andre folk på bussen, ville muligens spørre henne, om hu ikke skulle av bussen, der og der.
Men det kan jo ha vært sånn, at Rakel Surlien kjørte Margrethe sin bil.
(Når vi skulle til Vippetangen den gangen.
På første halvdel av 80-tallet).
Og at Margrethe hadde lappen, og kjørte bil, når hu besøkte min far.
(Og derfor slapp å kjøre buss forbi Svelvik (og få pinlige spørsmål fra sine medpassasjerer).
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det var sånn, at Margrethe tok bussen, når hu besøkte min far.
Så kan hu forresten, ha tatt bussen rundt Sande.
Og så gikk hu kanskje av bussen, tre holdeplasser _før_.
(Ved Berger-kafeen).
For å kjøpe det nevnte potetgullet.
Eller om det kan ha vært sånn, at sjølveste Rakel Surlien kjørte Margrethe (når hu besøkte min far).
Og at de kjøpte potetgullet, i en bensinstasjon, på veien.
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Norge Rundt/Fwd: Til: Tore på sporet/Fwd: Oppdatering/Fwd: Vedrørende spørsmål om oppløsing av sameie Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 31. oktober 2024 kl. 17:59 Til: postmottak@nrk.no Kopi: "drammen.tingrett" <drammen.tingrett@domstol.no>, Postmottak <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, kringkastingsradet <kringkastingsradet@nrk.no>, "post@sivilombudsmannen.no" <arkiv@sivilombudsmannen.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no> Hei,
min tidligere nabo (fra 1973/74) Lilly Løveseter, fra Rømminga, i Vestmarka, i Larvik.
Hu har visst vært med i et Norge Rundt-program (ifølge hennes oldebarn, som har kontaktet meg på Facebook).
Og da lurte jeg på, om dere har det programmet, på deres online arkiv?
Det er jo laget mange tusen Norge Rundt-program.
Så det er enklere sagt enn gjort, å finne dette programmet.
Men dere har vel egne systemer, hvor dere kan søke.
(Mener jeg at min fars yngre bror Håkon sa noe lignende av.
På 80-tallet).
Og jeg lurer også på, om dere har funnet noe mer, av min morfar (Johannes Ribsskog).
Han var med i noe sånt som ti radio-programmer.
Og dere har bare funnet et av de ('Hav og fjell farvell'.
Jeg var også på språkreise med EF Språkreiser (kurslederen het Paul Wilkie) til Brighton, sommeren 1988.
Og da var NRK med.
Og jeg ble intervjua, utafor Soutwick Community Center (av ei ganske NRK-dame) husker jeg.
Har dere disse programmene fortsatt?
Jeg dro med en Koreagutt (Øystein Andersen) som jeg har i slekta, på Brighton-språkreise (selv om det ikke var noen farga, i Rømminga, for å si det sånn, men min kamerat Kjetil Holshagen (og min far) kom rekende med han Koreagutten (som min fars kusine hadde adoptert) der (på Bergeråsen) hvor min far tvang meg til å bo aleine, på midten av 80-tallet, og de Koreaguttene er ofte litt traumatiserte i Norge, så det var en slitsom fornøyelse (å kjenne han, før han på frekk/uhøflig måte avsluttet vårt kameratskap, i 1993) må jeg si).
Og jeg lurer på om Øystein også blei intervjua.
Og jeg purrer også angående, at Thomas Seltzer og Jenny Skavlan tulla med meg (og fortalte usannheter/æreskrenkelser om meg) i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012.
Kringkastingsrådet (en som har fått sparken eller slutta vel) sa at deres advokater hadde rådet NRK til å gi meg erstatning, men han Kringkastingsråds-lederen (som hadde samme fornavn som meg, så det ble litt kleint, som de sier) mente at jeg ikke skulle få erstatning, siden at jeg sleit litt, med å tolke/fordøye, det som ble sagt om meg, i det nevnte TV-programmet.
Thomas Seltzer og Jenny Skavlan var ikke så kjente på den tida.
Da jeg flytta til England, i 2004 (jeg bodde der til 2014).
Så var det Harald Eia og de, Espen Echbo, Thomas Gjertsen og Anne Kath. Hærland, som var mest på TV.
Jeg visste ikke engang hvem Thomas Seltzer var (i 2012).
Så dette programmet deres frika meg ut.
Og jeg lurte på om det skulle tolkes som en slags kritikk av min nettbutikk (som jeg etterhvert kalte Posegodt, for at folk skulle skjønne konseptet).
Og jeg dreiv med web-design osv., i natt og dag, etter å ha vært med på dette TV-programmet, husker jeg.
Så den måten Thomas Seltzer driter ut folk (og land som USA) på, med sin raddis-bakgrunn (må man vel kalle det) det synes jeg ikke at ligner grisen.
Og at dere ga hu Jenny Skavlan så mye ansvar, som tenåringsjente nærmest (fordi at onkelen var TV-kjendis).
Det synes jeg at var litt dumt.
Dette (at dere ga frie tøyler til niesa til en TV-kjendis og en avdanket rockestjerne, fra et oppskrytt band (Turboneger)).
Det ble jo på min bekostning da.
Så det må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: ons. 6. jan. 2016 kl. 09:07 Subject: Til: Tore på sporet/Fwd: Oppdatering/Fwd: Vedrørende spørsmål om oppløsing av sameie To: <postmottak@nrk.no> Cc: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>, <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, <kringkastingsradet@nrk.no>, post@sivilombudsmannen.no <arkiv@sivilombudsmannen.no>
Hei,
i 2005/2006, så frasa min far seg arv, etter sine onkler, i Holmsbu.
(Dette er snakk om i/ved Arnestø, i Homsbu.
Og min far heter Arne Mogan Olsen.
Så det kan være det, at min far, ikke liker Arnestø-navnet.
Noe sånt).
Min fars kusine Marit Olsen, arvet også.
Og jeg prøvde å sende, til advokaten, som administrerer boet.
For å høre, om han kunne kontakte hu Marit Olsen, (som jeg ikke kjenner).
Men advokaten har ikke svart.
For jeg synes, at det blir litt 'klamt', å eie sammen med sure onkler osv., så jeg er interessert i å selge meg ut.
(For det er noe som heter økonomiske grunner og, som min onkel Martin, vel pleier å si).
Men Marit Olsen, er et veldig vanlig navn.
Så jeg finner ikke hu noe sted.
Min grandonkel Idar Sandersen lever ennå, på Bergstø/Arnestø.
Men jeg vil ikke bry han så mye, for jeg er redd for, at han blir 'vonbråten', hvis jeg snakker om å selge (min del av) huset han bor i.
Kan dere hos Tore på spore, finne min slektning Marit Olsen, tror dere?
Dere, (i NRK), har snakket om meg, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012.
Selv om dere da ikke nevnte, at jeg har jobbet, som butikksjef, i flere Rimi-butikker, i Oslo og Follo.
Og at jeg har en høyskolekandidat-grad, i IT, fra HiO, og mye mer, (som at jeg har blitt håndplukket fra mob-hæren, til å være med i HV, og at jeg har vært på møter i Unge Høyre sammen med Andre Støylen og Jan Tore Sanner og Cathrine Huitfeldt med mer).
Jeg vant også en prestisjefull driftskonkurranse, for Rimi-butikksjefer, som het 'Rimi Gullårer', i 2001, som butikksjef, på Rimi Langhus, (og fikk et brev og en penn, av Rimi-Hagen).
Men min slekt, er en 'Tore på Sporet-slekt', må jeg si.
Så jeg kommer ingen vei, med de.
Så kanskje dere kan finne min halv-tante, (som de vel sier, i Danmark), lurte jeg.
På forhånd takk for eventuell hjelp!
Erik Ribsskog
PS.
Og Jenny Skavlan sa: 'Det lukter litt psykose' om meg, og han Thomas Seltzer sa også mye 'dritt' må jeg si, uten å nevne, at jeg har en grad i IT og har jobbet som Rimi-butikksjef osv.
Så NRK tulla og jugde om meg, må jeg si.
Og dere har aldri fortalt, om meg, på en skikkelig måte.
Så dette er at dere bare tuller med folk.
Det er en skam, må jeg si.
Og erstatningen som dere har sendt meg e-post om har dere beholdt selv, virker det som.
Carl I. Hagen pleide å kalle NRK for 'ARK', (nemlig Arbeiderpartiets rikskringkasting), så det er kanskje for mange sosialister og komunister hos dere, som juger og tuller fælt, mistenker jeg.
Så dette må jeg også klage på.
---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2015-12-29 21:03 GMT+01:00 Subject: Oppdatering/Fwd: Vedrørende spørsmål om oppløsing av sameie To: "Pedersen, Karianne" <karianne.pedersen@domstol.no> Cc: "drammen.tingrett" <drammen.tingrett@domstol.no>, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>, kommunepost@drmk.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>, "bjorn.humblen" <bjorn.humblen@online.no>
Hei igjen,
når det gjelder den byggesaken, til min far og hans samboer, i Drammen.
Så nevnes det ikke, at de bor, på skrått over gaten, for Drammen brannstasjon.
Og det kan være grunnen, til at de lurer på dette, med parkering, osv.
Haldis sin datter Christell, har en halvbror Bjørn Humblen, som er i johanitterordenen, (har jeg lest, i Aftenposten sitt tekstarkiv).
Så her kan det være den ordenen som tuller eventuelt, (hvis de også har brannfolka med seg).
Noe sånt.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2015-12-29 20:39 GMT+01:00 Subject: Re: Vedrørende spørsmål om oppløsing av sameie To: "Pedersen, Karianne" <karianne.pedersen@domstol.no> Cc: "drammen.tingrett" <drammen.tingrett@domstol.no>, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>, kommunepost@drmk.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>
Hei,
jeg kan også ta med om.
At de er visst også ugreie, mot min far Arne Mogan Olsen og hans samboer Haldis Humblen, i Drammen.
(Mens Haldis sin datter Christell er de visst greiere mot).
Kan det være at det tullet, fra Drammen tingrett, er noe i forbindelse med, at min fars samboer Haldis Humblen, ikke får lov til, å bygge?
Erik Ribsskog
2015-10-20 13:54 GMT+02:00 Pedersen, Karianne <karianne.pedersen@domstol.no>: > Jeg viser til din e-post sendt den 7. oktober 2015, vedrørende din kontakt > med Drammen tingrett i anledning en sameiesak. > > > > Domstoladministrasjonen har det overordnede forvaltningsansvaret for > domstolene i Norge. Domstoladministrasjonen har ingen myndighet i > enkeltsaker og kan heller ikke kommentere konkrete saker som er behandlet i > domstolene. Dette innebærer at det ikke har hensikt for deg å komme til > Trondheim og Domstoladministrasjonen i anledning denne saken. > > > > Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at sameieloven regulerer hvordan > oppløsing av sameie skal skje. Du finner loven på www.lovdata.no. Jeg gjør > også oppmerksom på at muligheten for å oppløse et sameie i noen tilfeller > kan være begrenset som følge av for eksempel avtale. > > > > Jeg vil anbefale at du søker juridisk bistand for å få vurdert din sak, samt > rådgivning til hvordan du kan gå frem med kravet ditt. Du finner en oversikt > over advokater på www.advokatenhjelperdeg.no. Det finnes også enkelte > gratistilbud. Det er advokatvakter i de fleste kommuner. Dette innebærer > gratis veiledning i inntil en time. Det finnes også studentdrevne > rettshjelptiltak, som for eksempel Juss-Buss. > > > > > > > > Med vennlig hilsen > > > > Karianne Pedersen > > seniorrådgiver > > rettsenheten > > > > Domstoladministrasjonen, Postboks 5678 Sluppen, 7485 Trondheim > > telefon + 47 73 56 70 63 > > e-post: karianne.pedersen@domstol.no > > > > www.domstol.no > > www.jordskifte.no > > > > > > > > ArkivReferanse:#e2c55a802c0e467eb5c646dbddb11bab2015000001#ACOS.WEBSAK#
3 vedlegg img120.jpg 234K img121.jpg 262K haldis sin datter christell fikk lov til å bygge.jpg 162K
For David Hjort fant ofte på ting, som han dro med folk på.
Og en gang vi skulle på et utested (eller noe lignende) etter jobb.
(Dette var vel på den tida jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).
Så sa David Hjort plutselig (i Akersgata) at Valgerd Svarstad Haugland var et kjempedårlig valg (av Bondevik) til jobben som kulturminister.
(Noe sånt).
Men dette var mens vi var på vei et eller annet sted.
Så hvorfor David Hjort sa dette, det veit jeg ikke.
Og hvilket parti, som David Hjort stemmer, det veit jeg heller ikke.
Så David Hjort er en tidligere kollega, som også var en slags overfladisk kamerat/bekjent (i en del år).
(Må man vel si).
Så når jeg slutta i Rimi, i 2004.
Så syntes jeg at det var greit å kutte ut David Hjort.
(Han tok blant annet en poppers, under nesa på meg.
En gang jeg sovna, på en fest, som han arrangerte, hjemmes hos sin mor, på Grunerløkka.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det med Valgerd Svarstad Haugland var nok i 2001 forresten (for jeg mener å huske at dette var, rett etter at det hadde blitt bestemt, at Haugland skulle bli ny kulturminister):
Så man vel si, at dette (at Glenn Hesler slapp en kinaputt oppi postkassa til David Hjort (eller om det var naboen til David Hjort sin postkasse)) var et svik, fra Glenn Hesler, mot meg.
Dette var på vei hjem, fra en Sverige-tur, som Glenn Hesler hadde kommet på ideen til.
(Sånn som jeg husker det.
Det var vel antagelig sånn, at jeg hadde kjøpt med noen varer for David Hjort (som var _min_ kollega, og som vel Glenn ikke hadde møtt før) i Sverige.
Noe sånt).
Og på den her tida, så hadde jeg vel kjent David Hjort, i et drøyt år (for han begynte vel på Rimi Bjørndal, høsten 1997).
Og hvis jeg ikke tar feil, så er Glenn Hesler et år yngre enn meg.
Og jeg var 28 år, i 1998.
Så Glenn var nok 27.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og 27-åringer hiver vel ikke kinaputter, i postkasser.
(Som regel).
Så dette var muligens sånn, at Glenn Hesler liksom skulle si til David Hjort, at jeg hadde sprengt kinaputter/postkasser (på Bergeråsen) under oppveksten.
(Noe sånt).
Og det hadde jeg jo.
Jeg hadde en klassekamerat, som het Carl Fredrik Fallan (RIP) som ‘hypet’ kinaputter.
(Husker jeg).
Jeg bodde hos min mor i Larvik, fram til høsten 1979 (da jeg gikk i tredje klasse).
Og jeg visste ikke hva kinaputter var.
(Mer eller mindre).
Før Carl (som bodde i Ulvikveien) nevnte, at dette var noe de hadde i Sverige.
Og at 1.2 grams kinaputter var de kuleste/største.
(Noe sånt.
Og Carl (som muligens var litt traumatisert av noen av de eldre guttene på Bergeråsen) forklarte også, om hva de beste vodka-merkene var (av en eller annen grunn) på cirka den samme tida.
Husker jeg.
Han mente at det var Smirnoff, Finlandia og Koskenkorva.
Dette var på begynnelsen av 80-tallet.
Og få/ingen hadde hørt om Absolut og Vikingfjord.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Når det gjelder, at David Hjort liksom kansellerte meg, overfor Axel.
Så var det sånn, at en gang, så var David Hjort, hans kamerat Roger og Axel, på vorspiel hos meg (i leiligheten jeg leide av Rimi/Hakon-gruppen) på St. Hanshaugen.
Og da sa David Hjort (til Roger) at Axel hadde skutt med ‘pen-gun’ mot noen biler (på tomta til en bilforretning) på Ryen.
(Noe sånt).
Og det lurer jeg på, om var noe tull.
Og at det var noe på min bekostning.
Og David Hjort muligens var litt ‘dansk’, ‘svensk’ eller ‘russisk’.
(David Hjort sin far Bjarne Hjort, er en fullblods/innfødt danske, som har jobbet noen år som prest i Norge (før han returnerte til Danmark).
For å si det sånn).
Og at David Hjort da snakka noe slags ‘røver-språk’, muligens.
For jeg har aldri hørt, at Axel, har prata noe, om noe pen-gun (for å si det sånn).
Og hvorfor skulle Axel skyte på noen biler.
Det hørtes rart ut.
(Må jeg si).
Og etter dette, så så jeg vel ikke så mye til Axel lenger.
(Selv om Axel, fra han var 16-17 år, likte å dra ut på byen, i lag med meg (siden at jeg hadde den nevnte Rimi-leiligheten, i/ved Oslo sentrum, som man ikke trengte, å ta drosje til/fra, når man skulle på byen, siden at Waldemar Thranes gate (hvor jeg bodde) ligger bare et steinkast (eller to) fra Karl Johan osv., for å si det sånn).
Det er mulig at Axel hadde falskt leg. (siden at han gikk ut på byen, som 16/17-åring).
Det husker jeg ikke nå.
Eller det var kanskje sånn, at Axel så eldre ut, enn det han var.
Siden at hadde trent mye karate, vekter og kung-fu.
Så gikk han muligens, for å være eldre, enn det han var.
For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Ryen er forreste ikke så langt unna Ekeberg.
Hvor David Hjort sin lillesøster Venevil Lysedal visst vokste opp.
Hu hadde en annen far (Petter Henrik ‘Disch’ Lysedal aka. Petter Henrik Dishington-Hanssen).
(Venevil sin far, er vel forresten mest kjent, for å ha vært David Toska sin sjakklærer.
Og det har også gått rykter om (på nettet) at David Toska var Venevil sin barnevakt.
For å si det sånn).
Og det er mulig, at David Hjort, gikk hjem (til Grunerløkka/Sofienberg) via Ryen, etter at han hadde vært barnevakt (eller noe lignende) for Venevil.
Tjomsland er visst adoptert fra Korea (som Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen (fra #quiz-show), min tremenning Øystein Andersen, Lise Mikkelsen (fra Arvato) og Vanja Bergersen fra Rimi Bjørndal):
En av min mors tremenninger heter Kjersti Dørumsgard Moxness, men jeg vet ikke om hu er i slekt med Rødt-politikeren (som skriver navnet sitt (Moxnes) på en litt annen måte):
Det er mulig, at for meg, så kom #quiz-show etterhvert litt i bakgrunnen, for min chattekanal #blablabla.
Og det var sånn, at jeg møtte Janniche ‘Cilla’ Fjellhaug og Thorstein ‘Tosh’ Bjørnstad, fra #blablabla.
Men jeg har vel aldri møtt noen fra #quiz-show.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om SirSirSir (som bodde et steinkast unna meg, på St. Hanshaugen) en gang ville møtes, for å spise sushi (på den tida som sushi var nytt i landet, mer eller mindre).
Men jeg syntes ikke, at rå fisk, var det helt store (for to karer å spise).
Da kanalen var på sitt mest populære (på slutten av 90-tallet) så het det seg, at det ikke var lov å kalle seg noe med: ‘Smurf’ (unntatt: ‘SurfSmurf’).
Så det var som noe Hitler kunne ha bestemt.
(Må man vel si).
Og det var vel sånn, at SurfSmurf sa til SirSirSir (på kanalen) at: ‘Sant SurfSmurf er lov å hete’.
(Noe sånt).
Dette var vel etter, at SirSirSir, hadde kasta ut, en eller annen quizzer, som het noe med: ‘Smurf’.
(For å si det sånn).
Og SirSirSir er fra Larvik (hvor jeg delvis har vokst opp).
Men jeg kan ikke huske SirSirSir, fra den tida jeg bodde i Larvik.
(På 70-tallet).
Men som jeg har blogget om tidligere, så kjenner jeg liksom ‘halve’ Korea.
For jeg kjenner så mange som er adoptert derfra.
(Pluss at jeg også kjenner ei (Pia Dahl) som er adoptert fra Vietnam.
For å si det sånn).
De jeg kjenner fra Korea (som jeg har blogget om tidligere).
Det er Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun adopterte) Lise Mikkelsen (Fra Arvato MSPA, i Liverpool) og Vanja Sue Bergersen (fra Rimi Bjørndal).
Men jeg lurer på om SirSirSir også er adoptert fra Sør-Korea (eller Vietnam).
(For jeg har sett bilde av han (muligens på #quiz-show sitt nettsted).
Og han ser asiatisk (kinesisk) ut.
Vil jeg si).
Og han heter vel Thomas Olafsen (eller noe).
(Noe sånt).
Og det var ikke sånn, at det var SirSirSir som fikk meg til å begynne å henge på irc.
For det var sånn, at jeg leste om irc, i Schibsted Nett sin internett-manual (som fulgte med modemet mitt (dette var før bredbånd/ADSL kom)).
Men det var SirSirSir som ‘hypet’ VGD.
For han ‘kringkastet’ på #quiz-show, at han trakk seg tilbake derfra, for å heller satse på en ‘karriere’, som debatant, på VGD.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, at jeg møtte en del andre, fra irc.
Tornerosa fra Ålesund og sol.20ognoe (på Undernet).
Og ei finsk ei, som jeg dro med på kino (på Colosseum) og badminton i Haugerudhallen (hu tok da også med ei venninne (som også var aupair fra Finland) og vi fikk låne en racket av Glenn Hesler sin lillesøster Nina Vevang (for jeg hadde bare med to racketer) husker jeg).
Og jeg møtte også ei pen/sprek blondine, som kalte seg Cathiz (husker jeg).
(Og et par til.
Blant annet ei litteratur-studine fra Fredrikstad (som jeg møtte på Blink).
Som jeg dro med på kino (vi så ‘Villmark’, på Saga).
Og så dro vi på min lillesøster Pia sitt favorittsted (som var litt laidback) Blue Monk.
Og der opptrådde tilfeldigvis min tidligere Rimi Nylænde-underordnede Morgan Lunde (håndballspilleren) med sitt band Svidd Grevling.
Det er forresten mulig, at smurfe-regelen (nevnt overfor) ikke var SirSirSir sin.
Men at SirSirSir ledet et slags opprør, mot smurfe-regelen, ved å la SurfSmurf kalle seg SurfSmurf.
(Noe sånt).
Dette (at smurfe-regelen oppstod) var X antall måneder, før jeg begynte å henge, på #quiz-show (vinteren 1997).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
SirSirSir nevnes ikke spesielt på #quiz-show sin historie-side (og smurfe-regelen ble visst etterhvert ryddet bort, for jeg klarte ikke å finne noe om den regelen nå (på Wayback Machine)):
I PS 3, så nevnes det, at det gikk rykter om, at noen hadde lagd sine egne boter, som svarte på spørmålene.
Og det må nok da, ha vært snakk om Paramann (en quiz-bot) sine spørsmål.
Og jeg hørte ikke noe om de ryktene.
Men (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 5) så lurte jeg på, om noen av de andre quiz-erne (blant annet Chetil) hadde noen slags superraske linjer (i hyblene som de vel leide av NTNU, oppe i Trondheim).
For jeg var en slags quiz-konge der, i noen uker/måneder, før Paramann kom.
Hu syntes jeg, at virka mye mer voksen/beleven, enn de andre på kanalen.
(Delvis med unntak av SirSirSir.
Må man vel si).
Det kunne kanskje ha vært hu ‘Robinson-rikshurpa’ (Ihne Vagmo) som jeg jobba sammen med på Rimi Munkelia (hu var en av sjefene der, mens jeg (i begynnelsen) jobba annenhver lørdag, ved siden av militæret) i 1992 og 1993.
Eller om det kan ha vært sjølveste Anne-Kat. Hærland.
(Som vel bodde på St. Hanshaugen (jeg lurer på om jeg så henne der, en søndag, som jeg kjøpte ‘fyllesjuke-pizza’ i Bjerregaards gate).
Som SirSirSir.
Og jeg bodde også på St. Hanshaugen (i Rimi/Hakon-gruppen sitt ‘leder-bolig-bygg’ i Waldemar Thranes gate 5) fra januar 1996.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen (fra Dagbladet 9. januar 1998):
PS 18.
Som jeg har nevnt overfor, så kjøpte min mors yngre bror Martin (eller egentlig hans daværende samboer Grethe Ingebrigtsen) seg en gård, i Kvelde.
Og dette var vel, X antall måneder, etter at min mor døde.
(Noe hu gjorde høsten 1999).
Og så var det sånn, at min yngre søster Pia delvis mente (må man vel si) at Martin og Grethe nesten hadde kjøpt en gård, til oss.
(For Pia og jeg (og min yngre halvbror Axel) var delvis oppvokst i Larvik (noe Martin og Grethe ikke var).
For å si det sånn.
Og Larvik og Kvelde er nesten det samme stedet (må man vel si).
Man kan for eksempel se, at SirSirSir sier at han er fra Larvik, når han chatter (med en full ungdom) i PS 3).
Og så er det muligens sånn (så det ut som på Google Maps).
At SirSirSir sitt hjemsted (Heum i Kvelde) ligger på veien, til onkel Martin sin gård.
(Det er muligens snakk om, den samme avkjøringa (Farrisveien) fra Lågendalsveien (fylkesvei 40).
Noe sånt).
Og det var sånn, at Pia (eller Martin/Grethe/Axel) pleide å få meg til feriere, et par ganger i året (mer eller mindre) på Løvås gård (i Kvelde).
Og da kan kanskje SirSirSir ha sett min nesten ‘Batmobil-aktige’ svart metallic Ford Sierra (hvis han var hjemme hos sine adoptivforeldre en helg) fra et vindu (hvis de bodde ved Farrisveien) eller noe.
(Muligens cirka der, hvor onkel Martin sa (i 2005) at han hadde sett en hvit/albino elg.
Noe jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 8).
Og så har han tenkt: ‘Er john_cons her og’.
(Noe sånt).
Og så har han muligens på grunn av dette, kontaktet meg på irc (på cirka den samme tida, som Martin og Grethe kjøpte den nevnte gården).
(For å høre, om jeg ville bli med ut, for å spise sushi).
Noe jeg har nevnt overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Når det gjelder quiz-eren Fnisepike.
(Som har bloggen i PS 1 og PS 3).
Så var det vel sånn, at jeg nok lurte på (i sin tid) om dette egentlig var en mann.
(Noe sånt).
Så jeg ble ikke noe kjent med Fnisepike (aka. Esquil).
(For å si det sånn).
Det var forresten sånn, at jeg jobba mest seinvakter (i Rimi) i flere år (selv da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde (noe jeg var fra 1998 til 2000)).
Så det var vel sånn, at jeg pleide å logge meg på #quiz-show (og #blablabla) i 21/22-tiden (om kvelden).
(Eller jeg var vel på de kanalene, mens jeg var på jobb (for PC-en stod vel på).
Bare at jeg ikke sa noe/fulgte med (for å irc-e var helt uaktuelt på jobb, må jeg si).
For å si det sånn).
Og så kan det muligens ha vært sånn, at Fnisepike/Esquil, pleide å quizze, mest på ettermiddagen (for eksempel).
(Noe som vel var mest vanlig.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Eskil ‘Fnisepike’ Aasmul har visst også kalt seg Solveig nå (fra Aftenposten 16. april 2008):
PS 21.
Fnisepike er visst en matematiker (som har hjulpet Drillo) og han (eller man skal si hen) har visst også hatt verdensrekorden i Wordfeud (fra Finansavisen 3. oktober 2014):
PS 22.
Som jeg vel har blogget om tidligere, så er Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen i travbanemiljøet (fra Østlands-Posten 30. januar 1978):
PS 23.
Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’, blant annet.
Så var min tidligere stefar Arne Thomassen (RIP) også i Larvik sitt travbanemiljø (på 70-tallet).
Han hadde to hester (jeg lurer på om de het Lillegutt og Nibs Star) på en stall, i Verningen.
(Han eide en hest av gangen.
For å si det sånn).
Og min yngre halvbror Axel (Arne Thomassen sin sønn) var også hesteeier som ung (sammen med sin stemor Mette Holter) når det gjaldt hesten Prince Lightning.
Så jeg kjenner fire folk, som er adoptert fra Korea.
Nemlig Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun og hennes ektemann Kai adopterte).
Vanja Bergersen (fra Rimi Bjørndal).
Lise Mikkelsen (fra Arvato MSPA (Microsoft Scandinavian Product Activation) i Liverpool).
Og SirSirSir aka. Thomas Olafsen (fra #quiz-show, på efnet).
Jeg har tidligere lurt på, hvorfor Øystein heter Øystein (et veldig norsk navn, må man vel si) og ikke for eksempel Kim (eller et annet koreansk navn).
Men det kan være, at adoptiv-foreldrene på denne måten ønsker å forklare, at disse har en norsk kultur/oppdragelse (selv om de er fargede).
Og det er muligens også fordi, at folk ikke skal tro, at disse koreanerne er muslimer (eller noe lignende).
(I vår tid, med masse-innvandring, osv.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Jeg kjenner forresten også ei finsk ei, som jeg lurer på om er adoptert fra Korea.
Nemlig venninna til Sari Arokivi.
(Som jeg var sammen med, sommeren 1989, i Brighton.
Noe jeg har skrevet om i ‘Min Bok’.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Heum Nordre heter det, der hvor SirSirSir vokste opp:
I den samme boka, så står det også om onkel Martin sin gård Løvås (som jeg har litt hevd på, siden at Martin har vært med på å rane meg for arv, etter min danskfødte mormor Ingeborg (etterkommer/slektning av fine familier som Adeler, Gjedde-Nyholm og Heegaard) som døde ti år _etter_ min mor):
PS 33.
Hvis man skulle kjøre til onkel Martin og dem (A) så måtte man visst kjøre forbi SirSirSir og dem (B):
PS 34.
Det var visst en Kees Bakker, som eide Heum Nordre, i 2003 (fra Østlands-Posten 12. november 2003):
Så finnes det en øy, som heter nesten det samme som Rolvsøy (hvor jeg var i min fetter Tommy sitt bryllup, i 2002).
Nemlig Rolvsøya, i Finnmark.
Og Rolvsøya, det er der, hvor min mors yngre søster Ellen (RIP) kjøpte en slags hytte (eller om det egentlig er et hus) rundt 2005.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Og min danskfødte mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard (som døde i 2009) var etterkommer av adel/overklasse (i Danmark).
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så har jeg blitt ranet for arv, etter min mormor (som døde ti år etter min mor).
Og siden at min mormor var etterkommer av Adeler (hennes tante var gift med den siste baron Adeler) Anker Heegaard (hennes oldefar) og Anders Gjedde Nyholm (hennes morfar som var gift med datteren til Ludolph Fog, som vel hadde bodd hos den nest siste tsar-familien, siden at tsarinaen egentlig var dansk (prinsesse Dagmar) og min tipptippoldefar vel skulle hjelpe til med å få ting til å funke, borte i Russland (som attache for storfyrsttronfølgeren) siden at prinsesse Dagmar egentlig skulle gifte seg med storfyrsttronfølgeren sin storebror, men han døde før bryllupet) med flere.
Så på grunn av at min mormors arvegods (innbo/løsøre) vel må sies å være fine/verdifulle ting/antikviteter (som også var etter min morfar, som døde i 1985).
Så har jeg tenkt, at da kan jeg prøve, å liksom slå litt på storetromma, når jeg forlanger erstatning (for dette ranet).
Så derfor har jeg foreslått, at jeg enten får Kvelde-gården (Løvås) til min mors yngre bror Martin.
(En gård som kosta et par hundre tusen vel (da Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen kjøpte gården) rundt årtusenskiftet.
Og det var også sånn, at jeg gjorde mye ryddearbeid (uten å få lønn) på den gården (våren/sommeren 2005).
Noe jeg har skrevet om i Min Bok 8).
Eller hytta til Ellen (på Rolvsøya) i Finnmark.
(Som vel kosta cirka det samme (i sin tid).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det kan kanskje ha vært sånn, at Vestbygda ble Gnomedal (i USA).
Men min farmor sa Canada.
(Og ikke USA).
Så hu kan kanskje ha vært etterkommer av folk fra Midtbygda.
(En bygd, som lå mellom Østbygda og Vestbygda.
Og hvor det vel bare bodde, et par hundre folk.
Noe sånt).
Så om det var sånn, at Beothuk-stammen (som noen i Facebook-linken overfor mener at det var) henta Midtbygda-folka.
Og dro med disse, til Canada.
Eller om Midtbygda dro til Vinland (på grunn av klimaendringene).
Og at de der ble tatt til fange (eller slo seg sammen med) indianerne.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
I Facebook-linken overfor, så er det en som mener, at han stammer fra vikingene på Grønland (blant annet):
(Samme link som overfor)
PS 16.
Telemark peker kanskje litt på Østbygda, for å fleipe litt (fra Rjukan Arbeiderblad 19. mars 1990):
På tirsdag 26. september (i fjor) så dro jeg til København, med DFDS Crown Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Bærum kommune (må det vel være) er treige med å tømme søppelkassene i Bekkestua sentrum:
PS 2.
Vinmonopolet på Bekkestua er ‘pilot-pol’ (noe jeg blogget om under pandemien) og kommunen driver også med noe ‘pilot-greier’:
PS 3.
Apropos piloter.
Da jeg jobba som nest-sjef/assistent på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).
Så var det noen kunder, som kalte makrell i tomat for: ‘Flykræsj’.
(Husker jeg).
Dette kan muligens ha vært Anne Lise og Lene fra Abildsø (Min Bok 2).
(Tenker jeg nå).
Bare at disse hadde blitt så lubne/’dundrete’, at jeg ikke kjente dem igjen.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tomme hyller på Meny Bekkestua (er dette Bærum eller Russland, for å si det sånn):
PS 5.
Her driver de fortsatt og bygger (et år seinere):
PS 6.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så har det vært en haug av byggeprosjekter på Bekkestua, siden før pandemien.
Og disse byggeprosjektene har overlappet hverandre.
Så Bekkestua har liksom vært beleiret, av X antall brakkebyer (med polske arbeidere osv.) i noe sånt som fem år nå.
(For å si det sånn).
Så man kan lure på hva politikerne tenker på.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er den noen som klager på, at trikken til Bekkestua, kan bli nedlagt.
Og den har nå blitt nedlagt.
Men de har ikke lagt ned trikke-stasjonen.
(Som man har bygget sammen med t-banestasjonen.
For å si det sånn).
Og t-bane-stasjonen har litt få benker.
(Ihvertfall hvis man skal bort fra sentrum).
Og derfor, så blir det lett til, at man setter seg, på trikken sine seks benker (er det vel).
Men da er det ikke noe liv (folk/Ruter-ansatte) der.
(Det er nesten som å henge utafor en søndags-butikk, på en ukedag.
Noe sånt).
Og så kommer det gjerne noen ekle folk (les: Kommunister/russere) som setter seg, nærmest oppå en.
Og da blir det veldig klamt.
(Siden at det ikke kommer noen trikker, osv.
For å si det sånn).
Så hvis de skal legge ned trikken.
Så fjerne gjerne trikke-stasjonen og.
(Vil jeg si).
Sånn at dette ikke blir russerne sin nye ‘leke-grind’, liksom.
(For å si det sånn).
Og sett heller noen av benkene på t-banen sitt areal.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg dro innom Vika Postkontor.
(For jeg skulle sende et brev til Nav sin klagenemnd.
Selv om dette ble noe ‘Sovjetstat-aktig’ (må jeg si).
For Sivilombudet (var det vel) mente visst (hvis jeg husker riktig) at det var feil å sende Nav-klager, til Nav sin klagenemnd.
Så de burde kanskje gjort om, til sånn det var i gamle dager.
At Arbeidsformidlingen, Sosialkontoret og Trygdekontoret hadde hvert sitt lokale.
Sånn at klagemulighetene osv., hadde vært mulig for folk, å forstå.
Og det ville vel da også bli mindre Stasi-aktig.
Siden at sånn som det er nå, så vet de liksom alt om en.
Mens dette vel heller burde vært på en ‘need to know-basis’ (som ikke fikk Orwell til å snu seg i graven).
For å si det sånn).
Og hu som var på jobb (i lag med en pakistaner vel) ligna forresten, på Stryn-kassadama Solveig fra Rimi Nylænde.
(Som jeg nokså nylig har blogget om).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Og enda mer om dette:
PS 13.
Burger King Klingenberg har kun en ganske liten skjerm, hvor det står, når maten er ferdig.
Og på McDonalds Nørreport Torv, i København.
Så har de noe lignende.
Men der har de ihvertfall skjermen over disken.
Sånn som det er nå, så er det ekkelt/klamt.
(Må jeg si).
For sist jeg var der (i forrige uke) så hadde de også satt bestillingsautomater under skjermen (der hvor plakaten med hu med det røde hårbåndet står osv.).
Og det er jo egentlig ikke noe dedikert/egnet sted, å stå å vente, på maten.
Så jeg tenkte (i forrige uke) at jeg står foran bestillings-automaten.
(For det var mange andre automater ledige.
Og de har som sagt ikke noe egnet vente-område.
Argos i England, har for eksempel noen stoler.
Hvor man skal sitte og vente.
Mens noen ansatte driver og finner, de varene man har bestilt, på et lager/bakrom.
Kom jeg på nå).
Men da ble det sånn (når jeg stod ved den bestillingsautomaten, i forrige uke) at jeg ble beglodd, av andre kunder, som hadde bestilt før meg.
Så det ble kjempe-ekkelt, må jeg si.
Så Burger King burde også fått seg en skjerm, over disken der.
(Må jeg si).
De kan jo gå inn på en hvilken som helst sportspub.
Og se der, at det er mulig, å ha mer enn en TV/skjerm (i et lokale).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Jeg gikk innom Narvesen Continental.
Og så kjøpte jeg en t-bane-billett (blant annet).
(Jeg tenkte, at det er greit å ha en sånn billett, i lommeboka.
For jeg er vant til å ha månedskort.
Så jeg er ikke vant til å alltid tenke på, at jeg må ha penger, til t-bane-billett hjem.
Når det gjaldt Reisekort-løsningen, som Ruter også har.
Så kunne man laste opp en saldo (reisepenger) på de kortene (på lønnings-dagen, for eksempel).
Men det kan man ikke, på Ruter-appen(e).
Og å bruke Reisekort, er ikke så enkelt lenger.
For Ruter har fjernet (dette var vel under pandemien) mer eller mindre alle billett-automatene sine.
Og Ruter-kiosk-salg-systemet (som vel heter Cobra) virker nesten aldri.
Har jeg inntrykk av).
Og da forklarte Narvesen-dama, at det er mye problemer, med Ruter sine ‘geniale’ systemer.
Så Ruter burde kanskje ‘spole tilbake’ til år 2003 (for eksempel).
Og heller ha de billett-slagene som de hadde da.
(Da hadde de fleksible månedskort i papp/kartong (og flexi-billetter, som kunna ha i lommeboka) osv.
Mener jeg å huske).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Enda mer om dette:
PS 18.
Og enda mer om dette:
PS 19.
Og enda enda mer om dette:
PS 20.
Det kan forresten virke som, at det gikk en slags djevel, i Narvesen-dama.
For det står jo: ‘Stortingsgtata’ på kvitteringen i PS 17.
Det må vel ha vært noe kødd, fra hu Narvesen-dama.
(Må man vel gå ut fra).
Jeg husker fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.
(Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
Da pleide klasseforstander Aakvåg (som visst er fra Oslo) å dra oss med, på et par klasseturer, til Oslo, i året.
(Unntatt et halvår.
Da vi dro til marinemuseet i Horten (med etterfølgende shopping i Tønsberg).
Var det vel).
Så jeg husker denne Narvesen-kiosken (i Stortingsgata) fra 80-tallet.
(På den tida så fantes det forresten enda en Narvesen-kiosk i Stortingsgata (husker jeg).
En som lå nesten oppe ved Stortinget.
Var det vel.
Det var vel forresten der hvor utestedet Børsen lå, på 90/00-tallet (eller i nabobygget).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så dette er snakk om en kiosk, som har eksistert, i 40-50 år.
(Hvis ikke enda lenger).
Så at de skal ha sånne skrivefeil, på kvitteringen.
Det virker litt rart.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var mye papp i hyllene (må man vel si) på Extra Pilestredet Park:
PS 22.
Extra var utsolgt for alkohol-wipes.
Og seinere har jeg funnet ut, at Extra/Coop har slutta med denne varen.
Og det lurer jeg på, om er, fordi at ‘pakkisene’ (som de ble kalt før) ikke liker, at denne varen, heter noe med alkohol.
Hm.
Jeg husker at på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Så solgte Odmund Larsen sin kolonial/landhandel på Sand (sør for Svelvik) denne varen.
(For jeg var med min far og handla (for jeg satt på med han hjem fra min farfars trevarefabrikk, hvor jeg også jobba litt noen ganger, pluss at jeg fikk middag hver dag, i nabobygget, av min farmor).
Og så spurte jeg han, hva den varen var.
Husker jeg).
Men nå for tida (etter pandemien) så får man ikke ta i alko-wipes lenger, i matbutikkene.
(Muligens med unntak av OBS.
For der har jeg ikke handla, siden før pandemien.
For å si det sånn).
Og dette var en vare, som jeg ble vant til å kjøpe, under pandemien (husker jeg).
For når jeg spiser på Burger King eller McDonalds.
Så er det ikke alltid, at jeg kan gå fra brettet/maten, for å vaske henda.
(Da kan det hende at noen tuller med maten.
Må man vel si).
Og håndgel er litt klissete/klinete/flaut å bruke (foran masse andre folk) må man vel si.
Så få tilbake denne varen (alko-wipes) i matbutikkene.
(Som på 70/80-tallet.
Og under pandemien).
Vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Her var det rot:
PS 25.
DFDS-ferjene har ikke hamburger-bar.
Så jeg dro på Rema, for å kjøpe noen gode kjøttboller (fra Nordfjord).
(Disse var på tilbud, på den tida jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem (vinteren 2018).
Så derfor begynte jeg å ete de.
På den tida ble de solgt i brett (av plast).
Og jeg åt de kalde/uoppvarmede (på samme måte som nordmenn har pleid å spise kalde/uoppvarmede wienerpølser (noe det har stått om i leserbrev i avisene osv., at disse varene er jo stekt/kokt (hos produsenten) så de skal være spisbare, rett fra pakken)).
Og jeg pleide å kjøpe et glass med hot/billig taco-saus, og hele over.
Og så åt jeg dette med plast-gaffel.
(Enkelt, godt, mettende, protein-rikt/næringsrikt og billig (jeg tror det var sånn, at man fikk 600 gram kjøttboller og et glass taco-saus til under femtilappen).
Noe sånt).
Og nå finnes hverken plast-gafler, Nordfjord kjøttboller i brett eller billig tacosaus som er hot, på Rema.
Hvis jeg ikke tar mye feil).
Men Rema Ila var utsolgt for disse kjøttbollene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Så sier kanskje folk, at: ‘Kjøp de XXL-kjøttbollene istedet’.
Men de tror jeg at inneholder noe hjernemasse (eller noe annet rart) istedet.
For de kjøttbollene (‘Nordfjord Svenske Kjøttboller’) som jeg pleide å kjøpe i Trondheim.
De inneholdt mer proteiner.
(Jeg har sjekka bakpå pakkene).
Og de er også laget, av kjøtt, fra gårder, på Vestlandet.
(Må man vel gå ut fra).
Ihvertfall så består de, av både svine- og okse-kjøtt.
(Av ganske bra kvalitet.
Virker det som).
Og det er muligens svinekjøttet som gjør, at smaken blir ekstra god.
(Noe sånt).
Men smaken på de XXL-kjøttbollene er ikke like god.
(Vil jeg si).
Og lunsjkakene og karbonadene smaker litt traust/kjedelig, i forhold.
(Må man vel si).
Så litt rart/dårlig av Rema, at de ikke har de mest næringsrike og velsmakende varene.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Noen (på nettet) mener at man må varme opp matvarer (som wienerpølser) selv om de er kokt hos produsenten.
Men da jeg bodde på Løvås gård, våren/sommeren 2005.
Så husker jeg, at min mors yngre bror Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen.
Hu pleide noen ganger, å dra med folka på gården, til en plass utendørs.
Og så hadde hu med en pakke wienerpølser (husker jeg).
Og noen ganger, så droppa hu/vi, å lage bål.
Og så spiste vi pølsene rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så det er en slags norsk tradisjon (virker det som).
(Å spise pølser rett fra pakken).
For jeg også lest leserbrev, om dette temaet, i avisene, på 80/90/00-tallet.
(Mener jeg å huske).
Og hva med kjøttpålegg, som kokt skinke.
Skal det også varmes opp, før man spiser det?
Min tremenning (som egentlig er adoptert fra Korea) Øystein Andersen.
Han pleide å lage seg brødskiver med ost, skinke og majones (på 80/90-tallet) husker jeg.
(Dette var hjemme hos hans adoptivforeldre Reidun (min fars kusine) og Kai, i Marcus Thranes vei, i Lørenskog.
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn, at Øystein varma opp disse brødskivene.
Sånn mat (som er kokt hos produsenten) det eter nordmenn (og koreanere) ofte rett fra pakka.
(Vil jeg si).
Og det samme med varer som grilla kylling.
(Som man ofte kan finne, i de samme kjølediskene.
Noen meter lenger bort (som regel).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
På Vippetangen terminal, så er det som regel sånn, at kun en brøkdel av DFDS sine innsjekkingsautomater virker:
PS 30.
Det var et kuse-hår (eller noe lignende) på brus-begeret (som ei slags pakkis-dame-ansatt ga meg, for å fylle opp selv) på Burger King:
PS 31.
Tidligere solgte DFDS-ferjene Amstel-øl (som var det mest populære merket i Ayia Napa (hvor jeg havna, etter å kjøpt uspesifisert sydentur (etter råd fra Magne Winnem) sommeren 1998)) men det har de visst nå slutta med:
PS 32.
Siden at jeg er sosialklient (og ikke har så god råd).
Så vorsa jeg ganske lenge, på lugaren.
Og da jeg endelig kom meg opp i nattklubben.
(Klokka halv to).
Så var den stengt.
Og jeg har jo bodd mange år i Oslo.
(Fra 1989 til 2004).
Så jeg veit at i Oslo, så stenger øl/drink-salget, klokka tre.
Og så må man gå, før klokka halv fire.
Men da jeg kom opp i nattklubben (klokka halv to).
Så var alt stengt.
(Og man kunne ikke høre noe musikk, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det er litt som at disse ferjene er drevet av indremisjonen (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Jeg husker da min lillesøster Pia kom hjem fra en 5-6 uker lang ferie, til Torrevieja, sommeren 1989.
Da skrøyt hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) av at nattklubben Pacha der, var åpen, til klokka 6-7, om morgenen.
Men prøv å forklar det, til noen late dansker.
Nattklubben åpner klokka 24 (eller om det er klokka 23).
Og stenger de en time seinere (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Enda mer om dette:
PS 35.
Det står på plakaten overfor.
At nattklubben er åpen i helgene og på utvalgte avganger.
Det er vel noe nytt (at de bare har åpent på noen ‘hemmelige’ dager).
Sånn var det vel ikke tidligere.
(Såvidt meg bekjent).
Så dette er noe slags ‘russisk’ tull.
(Må man vel si).
Og denne ferja (Crown Seaways) har to nattklubber.
De har også en med live-musikk osv., som ligger i etasjen under.
Men det var ikke sånn, at jeg hørte noe musikk, fra den nattklubben.
Når jeg gikk opp til Sky Club.
(For å si det sånn).
Så alt var helt dødt, på ferja.
(Må man vel si).
Og det var sånn, at jeg prøvde å finne ut når nattklubben(e) åpna og stengte, ved å se på info-TV-kanalen osv. (på lugaren).
Men det mangla informasjon (må jeg si).
Og også informasjon om hvor lenge tax free-butikken er åpen, mangla.
(Sånn som jeg husker det).
Det stod forresten en haug av folk, og menga seg med hverandre, utafor Sky Club (hvor det er røyke-område og dekk-bar (som også var stengt) osv.).
Men om dette var ansatte eller gjester (eller en slags blanding).
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Jeg skulle til Ballerup.
For å purre på Tryg.
Som skylder meg en erstatning.
(Ifølge norske myndigheter).
Siden at ei advokat-dame (Ida Valen Rukke) sveik meg.
Jeg fikk fem timer fri rettshjelp (fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.
(Dette var fordi at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.
Og da ga Fylkemannen meg istedet litt fri rettshjelp-støtte, til en lignende sak, mot Svelvik kommune.
Sånn som jeg husker det).
Men Ida Valen Rukke bytta arbeidsgiver.
Og hennes tidligere sjef sa da (i en mail til meg) at da tilhørte min omsorgssvikt-sak dem.
(Noe sånt).
Og staten (Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet) sa at da måtte jeg få erstatning fra Tryg.
For Ida Valen Rukke var forsikret der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Jeg pleier å ta tog, fra Oslo til Sandvika.
For å levere bilag til Nav.
(Siden at jeg er sosialklient for tida).
Og fra toget, så kan man se, at Tryg har en slags hovedkontor (eller noe lignende) på Skøyen.
(De har vel et svært neon-skilt (eller noe lignende) på et bygg der.
Noe sånt).
Så rett før pandemien.
Så gikk jeg av toget der.
Men det var ikke noe kunde-inngang der (eller resepsjon).
(Såvidt jeg kunne se).
Så det er mulig, at de bare har, et slags kontaktsenter der.
(Noe sånt).
Og derfor tenkte jeg, at Tryg er jo et dansk firma egentlig.
Og siden at det ikke hjelper noe, å sende Tryg mailer.
(De har sluttet å svare.
For å si det sånn).
Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra innom dem, i København (Ballerup).
(Siden at jeg pleier å dra en del med danskebåten (siden at den er billigere enn Kiel-ferja, osv.).
Så det er den eneste ferien/avkoblingen (mer eller mindre) som jeg har råd til.
Må jeg si).
For der (i Ballerup) så har Tryg kanskje en resepsjon (hvor man kan prate med noen ansatte).
(Tenkte jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Nå er det forresten sånn.
At min avdøde mors fetter Steffen Heegaard.
Han har jobba, som direktør, hos forsikringsselskapet TopDanmark, i mange år.
Og deres hovedkontor ligger også i Ballerup.
(Av en eller annen grunn).
Så det var sånn, at jeg lurte på, om jeg skulle dra innom der også, med noe konfekt (fra tax free-butikken) til min grandtante Unse.
(Mens jeg først var i Ballerup.
For å si det sånn).
Men jeg søkte på nettet.
(Før jeg dro).
Og Steffen hadde visst førtidspensjonert seg.
(Eller noe lignende).
Og jeg fant seinere ut, at Unse visst hadde dødd (under pandemien).
(Jeg fikk forresten en sølvskje, i dåpsgave av Unse (på begynnelsen av 70-tallet).
Og det veit jeg.
For det var sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg pleide å besøke min mor (og de) i Jegersborggate (i Larvik) cirka en helg hver måned.
Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Så viste min mor meg, at den sølvskje-dåpsgaven fra Unse, lå i en bestikk-skuff, på kjøkkenet, i Jegersborggate.
Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.
(Når min mor forklarte, at min dåpsgave fra Unse, lå der.
For å si det sånn).
Og min mor ble jo tvanginnlagt (på Granli sinnsykehus, i Sem) på midten av 80-tallet.
Så det er mulig, at tingene hennes ble borte, i forbindelse med det.
For hu nevnte aldri den dåpsgaven igjen.
(Sånn som jeg husker det).
Så hvor den ble av.
Det veit jeg ikke.
For å si det sånn.
Men det er kanskje vanlig, at det mødrene, som liksom eier dåpsgavene, til ungene sine.
Hm).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
På Nordhavn togstasjon, så var det bare en billett-automat.
Og noen folk (muligens italienere) stod kjempelenge foran den.
Og jeg pleier vanligvis bare, å gå til McDonalds (eller Burger King) osv., når ferja kommer fram til København.
Men jeg har også testa, å ta toget.
For eksempel, så var det sånn, før pandemien.
At jeg tok toget til Amager en gang.
For å se der.
(Siden at det ligger ved havet.
For å si det sånn).
Og da var det vel sånn, at jeg kjøpte billett (et dagskort) i 7-Eleven-kiosken.
(Som ligger der trappa opp til plattformen er.
For å si det sånn).
Og da jobba det noen hyggelige danske damer der.
(Sånn som jeg husker det).
Men denne dagen, så var det sånn, at det bare jobba en slags homse der.
(Som ikke sa: ‘Værsågod’, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det var tull, uansett hvor jeg prøvde å kjøpe billett.
Og tilslutt så fant jeg ut (når automaten ble ledig) at billett til Ballerup, kosta det og det.
Men disse billettene var til et bestemt tog.
Og de gikk hvert tiende minutt.
Og tog (unntatt kanskje i Sveits) er ofte forsinka.
Så jeg forestilte meg, at det ble som noe stress/tull/upraktisk.
(Å kjøpe billett til 10.37 toget, liksom.
For å si det sånn).
Og siden at jeg var skillsmissebarn.
Så er jeg nesten oppvokst på Vestfoldbanen.
(Jeg bodde (fra høsten 1979) hos min far på Berger.
Mens min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at man kunne godt gå av toget, og surre litt rundt i Tønsberg.
Og så ta det neste toget (to timer seinere) til Larvik.
(På den samme billetten).
Og jeg hadde tenkt å kjøpe burger, på McDonalds Nørreport Torv.
Så det ble til, at jeg kjøpte et dagskort.
(Som da jeg dro til Amager (og fikk hjelp av hu nevnte 7-Eleven-dama).
Før pandemien).
Men da jeg dro tilbake igjen til København.
(Jeg tok en buss, fra like ved Tryg sitt hovedkontor.
Til Ballerup sentrum).
Og da ble det kontroll på bussen.
Og det viste seg, at det dagskortet, som gjaldt helt til Amager, osv.
Det gjaldt ikke like langt, i de andre retningene.
Så jeg fikk bot.
Og den boten klagde jeg på, til Solvit.
For det stod ikke noe informasjon (for turister osv.) om dette, på togstasjonen (ved billett-automaten).
(Sånn som jeg husker det).
Så dette blir som, at danskene mener, at kun folk fra Sjælland skal dra med toget.
(Vil jeg si).
Når de ikke informerer, til folk (med sone-kart osv.) angående dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 41.
Her er mer om dette:
PS 42.
Enda mer om dette:
PS 43.
I London (for eksempel) så hadde de (i 2017) plenty av billett-automater, på en lang rekke (på undergrunnen/t-banen/tuben) men Danmark er visst et uland, på dette området:
PS 44.
Disse brukte kjempelang tid:
PS 45.
Hu her sneik (og han pakkisen som hu var i lag med, lukta kjempevondt):
PS 46.
Her er mer om dette:
PS 47.
Enda mer om dette:
PS 48.
Og enda mer om dette:
PS 49.
Det var forresten to ‘kommune-arbeidere’ der, som absolutt skulle lage propp i trappa (med en slags ‘løv-støvsuger’ osv.) når rushet fra ferja dukka opp:
PS 50.
Mer om han på 7-Eleven:
PS 51.
Mer om kommune-arbeiderne:
PS 52.
Det i trappa (når rushet fra ferja dukka opp) virka litt teatralsk (må jeg si):
PS 53.
Mer om hu som sneik:
PS 54.
På McDonalds Nørreport Torv så var det en gubbe som gikk meg ned.
Så jeg måtte liksom bytte plass.
Da jeg måtte leve som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).
Så var jeg innom denne McDonalds-restauranten, en eller to ganger daglig, og kjøpte billige burgere (til ti kroner).
Og disse åt jeg, i etasjen over.
Sånn at jeg fikk litt varme (og mat) i kroppen, om kvelden.
Før den natt-cafeen (i Hillerødgade) som jeg hadde en fast sovepose hos, åpna igjen for natten.
Og da var det aldri sånn, at noen gikk meg ned der.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå er det ofte homsete der.
(Vil jeg si).
Så jeg har helt slutta å spise der.
Jeg eter heller, på en mer eller mindre ‘lur’ plass, som jeg fant ut om (i Botanisk Have) da jeg levde som flaskesamler.
Selv om danskene har begynt å tulle (med ‘russiske’ ombygginger) i Botanisk Have.
Så de siste gangene jeg har vært i København.
Så har det vært litt som et helvete, å dra til Botanisk Have (som ble konstruert av min tipptipptipptippoldefar Frederik Holbøll i sin tid) for å spise burger.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Her er mer om dette:
PS 56.
Enda mer om dette:
PS 57.
Jeg lurer også på, om de som jobba der (det begynte forresten en ung nordmann der, som snakka ‘tulle-dansk’ i 2015) ropte opp ‘treoghalvfems’ før det tallet kom opp på skjermen, siden at de visste at jeg var norsk (jeg betalte med Visa fra Nordea Norge) og skulle tulle:
PS 58.
I Ballerup så ble de kanskje mer traumatisert av 11. september (enn andre steder) siden at de visst har et eget World Trade Center der:
PS 59.
Det var skiltet til Tryg sin hovedinngang (resepsjon) men det var litt misvisende, for det skiltet ledet mer til Nets/Dankort sin resepsjon (vil jeg si) så det var ikke sånn, at Tryg sin resepsjon, var den eneste jeg var innom:
PS 60.
Jeg fikk snakke med ei gammel dame (som muligens kunne mistenkes for være pensjonist) i Tryg sin resepsjon.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk snakke med noen, på et kontor der.
Hu resepsjons-dama henviste meg, til et bakrom.
For å ringe, til de som sikkert jobba, i det samme bygget.
(Noe sånt).
Og i det rommet (ved resepsjonen) så var det homsete (må jeg si).
Det fantes kun to telefoner.
Og disse stod klin inntill hverandre (på et slags bord).
Og fra før, så var det, en dansk gubbe der.
Så det ble til, at man liksom måtte menge seg, med den nevnte gubben, på et lite område (i det egentlig nokså store rommet).
Så Tryg må ha brukt noen interiør-arkitekter, som har vært på fylla (eller noe).
(Muligens de samme, som City Self-Storage (med sitt klamme bord, med to stoler som står kjempenærme hverandre) har brukt i Norge.
Noe sånt).
Og jeg fikk snakke med ei dansk dame (Lotta Holm eller noe) på telefonen.
Men det kom ikke noe ut av det.
Vi ble vel enige om at jeg skulle sende en ny mail, til Tryg i Norge.
Men de har ikke svart på den mailen heller.
Jeg prøvde å klage til Tryg sitt eier-selskap.
(Tryg er vel eiet av en sånn klam stiftelse (som Bertelsmann Arvato, som jeg har en arbeidssak mot).
Så det er muligens sånn, at man blir uglesett, hvis man klager på disse.
Noe sånt).
Men de ville heller ikke svare ordentlig.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at jeg må besøke de og (i en annen del av København).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 61.
Her er mer om dette:
PS 62.
Enda mer om dette:
PS 63.
Og enda mer om dette:
PS 64.
På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom Aldi Nordhavn.
(Aldi-butikkene i Danmark er nå forresten kjøpt opp av norske Rema).
Og da var det en tyrkisk butikkleder (eller noe) som gikk meg ned, når han skulle hjelpe, en nazi-kunde (eller noe lignende).
Lise sin storesøster/eldre stesøster Trine (som også er adoptert fra Sør-Korea) er visst venninne med ei Ulving (fra Tønsbergs Blad 23. september 1997):
Dette er visst snakk om dattera til sjølve Ulving (som min morfar Johannes solgte min mormor Ingeborg (som var fra dansk adel/overklasse) sitt arvegods gjennom, på 70/80-tallet):
