johncons

Stikkord: Larvik

  • Det er kanskje ikke så farlig om den nye danskebåten fra Larvik heter Superspeed 2, hvis en av de nye norske fregattene skal hete Thor Heyerdahl. Hm

    thor heyerdahl

    http://www.facebook.com/group.php?gid=2232256580

    PS.

    Jeg har forresten en tidligere kamerat, som snakker engelsk, som Thor Heyerdahl.

    Nemlig Magne Winnem.

    En gang vi var på pub til pub-runde, (må man vel kalle det), i Oslo, der første året jeg studerte der.

    (Nemlig i skoleåret 1989/90).

    Så hadde vi vært og tatt en øl, på en pub, i Universitetsgata, eller noe, vel.

    En jazz-pub, var det vel.

    Noe sånt.

    Også møtte vi noen folk, som prata engelsk da.

    (Uten at jeg husker helt hvordan, men vi hadde jo begge gått markedføringslinja, og handel og kontor, og jobba i butikk, så vi var vel ganske utadvendte).

    Og da kom det plutselig en kar, i begynnelsen av 20-åra vel, bort til oss.

    Og kjefta på Winnem, fordi han prata engelsk like dårlig som Thor Heyerdahl.

    Men men.

    Uten at jeg vet hvorfor han brydde seg om det.

    Han var jo ikke med i samtalen liksom.

    Og uten at jeg vet hvorfor Magne Winnem prater så dårlig engelsk.

    Det kan man vel kanskje lure på.

    Men men.

    Hm.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Hans Kølner, faren til Frode Kølner







    Gmail – Til Hans Kølner, Larvik Everk







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Hans Kølner, Larvik Everk





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, May 24, 2011 at 3:06 PM





    To:

    firmapost@skagerakenergi.no



    Hei,

    Hans Kølner, faren til min tidligere kamerat, Frode Kølner, er kanskje pensjonert nå.
    Men om dere kan sende e-post videre til han?
    Han bor i Trygves gate, i Larvik.

    Han kalte lillesøstera mi Pia, for 'Pipa', da jeg var 7-8 år og hu var 6-7 år vel.
    Like etter at vi flytta til Larvik Sentrum til Østre Halsen, og jeg ble kamerat med Frode Kølner, begynte han å kalle hu for det.

    Hva mente han med det, lurer jeg.
    Sønnen hans og søstera mi, Pia, tulla med meg, på 18-års dagen min, og dro meg med på en strand på Berger, Sandvika, som jeg aldri pleide å dra på.

    Istedet for å bli med f.eks. på min strand, som vel var den på Sand eller kanskje Ulvika.
    Så han dro i min bursdag, men var mer som søstera mi sin gjest, synes jeg.
    Han hadde med en flaske jagermaister, som han la i fryseren.

    Og en kamerat.
    Og så plutselig tok han med jagermaister-flaska, og dro tilbake til Larvik, før festen begynte.
    Enda dem skulle ligge over til dagen etter.

    Dem prøvde å rane til seg vannsenga mi, Kølner og kameraten, med støtte fra 'Pipa'.

    Men vannsenga var meg kjær, og jeg sov dårlig uten den, og hadde søvnproblemer, så det likte jeg ikke.
    Så jeg måtte skrøne, og si at der skulle Annika Horten og Anne Uglum, i klassen til søstera mi ligge, for å få dem til å gi seg.

    Søstera mi trodde ikke helt på det.
    Men hva skal en stakkar si da, jeg hadde jo bedt henne om å invitere noen folk, så jeg regna med at hu inviterte de peneste venninnene sine, til sin et år eldre storebrors bursdag?

    Eller hva?
    Hvem vet.
    Jeg hadde ihvertfall bedt Pipa om å invitere noen.
    Så jeg regna med at hu tok hintet.
    Selv om jeg ikke pleide å ha fester, på den her tida.

    Min far lot meg bo alene fra jeg var ni år, så jeg var litt preget av det her da.
    Men men.
    Men jeg tenkte på det nå, hvorfor 'Pipa'?
    Kan dere være så snille å sende om dette til Hans Kølner?

    Han hadde også en folkevognboble, som Frode Kølner sa var jubileumsmodell, da de dro meg med til Gurvika, i Nevlunghavn, for å hilse på tanta til Frode, som var åndsvak, (eller hva det heter i våre dager, hemma, heter det kanskje, eller hu var sånn at hu ikke kunne vært med i Disimilis engang, tror jeg. Hu kunne ikke prate engang. Mongoloid, heter det kanskje. Og farmora hans var kanskje også det, hu gikk ihvertfall aldri ut, og jeg visste ikke at hu bodde der engang, før Frode plutselig en gang, sa at hu var død. Jeg hadde ikke helt fått med meg, at hu bodde der, før den gangen Frode viste meg leiligheten hennes, som var i 2. etasje i Trygves gate. Kölner het hu, hvis jeg husker riktig, fra ringeklokka, og dem het Kølner da).

    Håper dere kan sende dette til riktig person, (Hans Jacob Monrad Kølner, heter han visst), sånn at det er mulig å få svar på dette, (samt hva som skjedde med jubileums-bobla).
    På forhånd takk for eventuell hjelp med dette!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Til deg med t-skjorta, deg har jeg meldt til politiet, så det er kanskje best om vi lar de få ro til å ordne opp i den anmeldelsen først

    t-skjorta anmeldt til politiet så vi burde kanskje ta de derfra

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-27

    PS.

    Noen skriver også at de ikke skjønner det som skjedde, mellom meg og søstera mi, for 30 år siden.

    Jeg kan prøve å oppsummere det.

    Faren min la fram et Aktuell Rapport, i en skuff i reolen, mens han var i dusjen vel, oppslått, akkurat der det var bilde av en naken dame.

    Og hu var ganske fin, så jeg ble tent av henne, selv om jeg bare var 10 år da.

    Så jeg var litt sånn småkåt, (eller hva man skal kalle det), kanskje.

    I de neste dagene.

    For jeg ble litt tent av de pornobladene da, som faren min foreslo, en gang, at jeg skulle begynne å lese.

    Da jeg var 7-8 år vel, og fortsatt bodde hos mora mi, Karen Ribsskog, i Jegersborggate, i Larvik.

    Men var på ferie, hos faren min.

    Så var kameratene mine, Petter og Christian Grønli innom.

    Og søstera mi, Pia, skulle komme på besøk, fra Larvik.

    Og hu hadde jeg leika doktor med, da vi bodde i en øde hytte, ute i skogen, i Brunlanes.

    Da jeg var sånn 4-5 år vel.

    Og hu var sånn 3-4 år da.

    Og hu bodde jo i Larvik og jeg på Bergeråsen.

    Så jeg så ikke hu så ofte.

    Men jeg foreslo da for Petter og Christian.

    (For Christell og Nina Monsen, pleide å gå opp til meg, og kline osv.

    Men hadde slutta med det, noen måneder før).

    Så jeg foreslo, at vi kunne leike litt, sånn strippe-show, med søstera mi, når hu dukka opp fra Larvik.

    (Ganske uskyldig da).

    Bare noe strippe-greier liksom, uten at det ble for, hva heter det, usømmelig.

    Så var det sånn, at Petter og Christian Grønli, de hadde stippe-show, for søstera mi.

    Den første dagen hu var der vel.

    Og de visste vel tissen, tror jeg.

    Ikke langt unna ihvertfall.

    (Jeg stod litt lengre unna, enn søstera mi.

    Så jeg så ikke det her så nøye.

    De stod oppå salongbordet, tror jeg).

    Dagen etter, så sa jeg til søstera mi, at nå var det hennes tur til å strippe.

    Petter og Christian ville ikke være med på å spørre søstera mi om dette, dagen før.

    Men jeg kjeda meg da.

    Det var i en skoleferie, og vi bodde på landet, må man vel si.

    Det var nesten som på den øde hytta, i Brunlanes, cirka 5-6 år tidligere vel.

    (Det her var i 1981, på nyåret vel.

    Og det i Brunlanes, det var i 1975 vel, vil jeg tippe på.

    Men men).

    Og da, (i 1981), så strippa søstera mi da.

    Og det var relativt uskyldig.

    Men, så tok pluselig søstera mi, over initsiativet.

    Og begynte å fortelle om at Desire, i Larvik, hadde forklart for henne, hvilket hull som tissen skulle inn i, osv.

    Så Pia begynte uoppfordret, å først vise fram alle hullene sine.

    Og forklare at i det hullet skulle tissen, osv.

    Og hu fortsatte så med å uoppfordret sette rompa i været, mot meg da.

    Og hu ville at jeg skulle prøve å få tissen min, inn i fittehullet hennes da.

    Og det var som en utfordring, syntes jeg.

    Jeg var redd for at søstera mi, ville miste respekten for meg.

    Hvis jeg ikke turte å prøve det.

    Men da gikk det egentlig lenger, enn jeg egentlig ønsket å gå.

    Men jeg syntes det var interessant, da hu forklarte om hvilket hull som var urinrøret, og hvilket hull som var fitta, osv.

    For det hadde jeg ikke skjønt noe særlig av fra før.

    Rekkefølgen på hullene.

    Og kanskje det at jenter hadde tre hull, osv.

    Det er jeg ikke helt sikker på at var helt klart for meg, på den her tida.

    Men men.

    To hull kanskje, men tre(?).

    Hm.

    Jeg er ikke helt sikker på om jeg visste det.

    (Det husker jeg ikke helt sikkert, for å være ærlig.

    Men etter den fremvisningen til søstera mi, så visste jeg ihvertfall det.

    Men men).

    Men så gikk det litt for langt.

    Og jeg klarte ikke å stoppe det.

    Men derfor gjorde jeg det sånn, at jeg aldri ble med på noe sånt igjen, med søstera mi, eller andre jeg var i slekt/blodsbånd med.

    Så jeg lærte meg en lærepenge, av dette.

    Og da var jeg bare 10 år.

    Så det var vel ikke så dramatisk, at dette skjedde, når jeg og Pia bare var 9 og 10 år gamle.

    Og ingen av oss hadde hår på tissen, eller noe.

    Så dette var noe barnelek, vil jeg kalle det.

    Eller at vi leika seksualundervisning, eller doktor, vil jeg si.

    Også gikk det kanskje litt for langt.

    Men det prøvde jeg å få søstera mi til å få forstå også.

    Og jeg prata ikke med henne, på flere dager, etter dette.

    Så jeg regner meg at hu skjønte hvorfor jeg kutta henne ut litt, i resten av den ferien.

    Det håper jeg.

    For jeg tenkte på, hva hvis farmora vår Ågot, hadde fått høre om det her.

    Hu som var så interessert i, og var for, sladder, osv.

    Nei, det hadde vel blitt helt skandale.

    Så derfor holdt jeg god avstand til søstera mi, i resten av den ferien, husker jeg.

    Og har aldri drevet med noe lignende seinere.

    Uten at jeg husker hvordan det ble sånn, at jeg begynte å rippe opp i dette nå.

    Men det var vel noen fra Spillegal da, som gravde og kanskje provoserte da.

    Så det er litt krevende, å ha en sånn dedikert tråd, med folk som lurer på alt mulig, synes jeg.

    Men men, så lenge jeg ikke får rettighetene mine, fra myndighetene, så er det vanskelig for meg, å orientere meg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer på hvor søstera mi hadde det fra, at hu bare uoppfordret satte rumpa i været, mot meg.

    Kan det ha vært noe hu hadde lært av hu Desire, i Larvik, tro, lurer jeg på nå.

    For det er vel ikke sånn at jenter lærer sånt av mora si, akkurat, er det vel.

    Hm.

    Jeg kjente ikke hu Desire så bra, for jeg flytta jo til faren min, noen år før søstera mi.

    Men hu var vel ei lyshåra jente, mener jeg å huske.

    Som kanskje var på min alder, eller et år eldre.

    (Altså at hu kanskje var to år eldre enn søstera mi da, i såfall).

    Og hu bodde vel ikke så langt unna der Jarle og Sølvi bodde, tror jeg.

    Altså rundt der hvor Falken var tidligere, i Larvik vel.

    Noe sånt.

    (Mener jeg at søstera mi fortalte en gang.

    At hu Desire bodde rundt der et sted.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og søstera mi hadde også Jegersborggate 16, full av jenter en gang, da jeg var på besøk der.

    Som var som hu Desire da.

    Og sang på grove sanger.

    Som ‘han stakk den inn, stiv som en pinn’, osv.

    Så mora mi fulgte kanskje ikke så mye med på hvordan venninner søstera mi Pia, fikk seg.

    Etter at jeg flytta til faren min.

    (Og Pia flytta jo til faren vår, da hu gikk i slutten av 4. klasse, mener jeg).

    Og da bodde hu på Tagtvedt.

    Og det her skjedde i Jegersborggate.

    Så Pia gikk kanskje i 2. eller 3. klasse, da hu hadde sånne vulgære venninner, hjemme hos seg, da.

    Som jeg ikke husker navna på nå, for jeg møtte dem vel bare en gang vel).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er den sangen til hu ene venninna, (Desire?), til søstera mi Pia, fra sentrum i Larvik, (hvor mora mi hadde et hus i Jegersborggate, i 3-4 år, fra våren 1978 vel), fra begynnelsen av 80-tallet, igjen:

    sang til venninne av pia muligens desire

    http://www.barnimagen.com/forum/thread/136625843

  • Noen tror at min søster og jeg har fått barn. Men nei, dette skjedde da jeg var 10 år gammel, og jeg fikk ikke hår på tissen, før jeg ble 17 år gammel

    noen tror at jeg og pia har fått unge

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-26

    PS.

    Dette skjedde forresten i 1981.

    Så den ungen ville isåfall ha vært 30 år nå.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg hadde heller ikke hatt hverken min første sædutløsning, eller orgasme, da dette skjedde.

    (Og jeg fikk heller ingen av disse tingene, da jeg prøvde å få tissen min inn i fitta til søstera mi, (som del av noe slags seksualundervisning/doktor-lek må man vel kalle det vel), som 10-åring, i 1981.

    Jeg bare ga opp, å prøve å pule henne, for fitta hennes var så trang.

    Så det var umulig å få tissen min inn i fitta hennes, vil jeg si.

    Dessuten så var det noen banka på vinduet, når vi holdt på.

    (Eller, jeg hørte ihvertfall noen lyder, ved vinduet.

    Og jeg hørte at noen ‘beina’, (altså løp), ned mot Hellinga igjen, fra den stien, som gikk opp til huset vårt, og til naboen, i Hellinga 7A.

    Faren min hadde en gjestesofa, ut mot den stien.

    Og det var der, som søstera mi satt rompa i været da.

    Av en eller annen grunn så gikk hu bort dit.

    Men men).

    Carl Fredrik Fallan, i klassen min, har seinere sagt at det var han, (som kikka inn på søstera mi og meg, gjennom det vinduet da).

    Så jeg ble også litt stressa.

    Men jeg prøvde vel to ganger, å få inn tissen min, i det fittehullet, til søstera mi da.

    Men det funka ikke.

    Så jeg bare sa fra til søstera mi, at tissen ikke gikk inn.

    Også kledde vi på oss, og gjorde aldri mer noe sånt igjen.

    Men men

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så dette var bare som noe lek, vil jeg si.

    Eller, jeg ble vel nesten presset til dette, av søstera mi, vil jeg si.

    Som liksom utfordret meg til dette.

    Hun oppførte seg tøft, og ville vel sagt at jeg var pysete, og mobbet meg for dette, hvis jeg ikke hadde turt å prøve å pule henne.

    Da hu satt rompa i været, etter å ha fortalte meg, om hvilket hull som tissen skulle inn i.

    Dette var ikke som noe seksuelt for meg, men mer som noe seksualundervisning, (med praktiske øvelser), kanskje.

    (Og at jeg var nysgjerrig, på hvordan man pulte, osv).

    I kombinasjon med at jeg ble litt presset/utfordret, av Pia da.

    Så jeg kunne nesten ikke si nei, for jeg var storebroren, og ville liksom ikke gi lillesøsteren min, et psykologisk overtak på meg da.

    Som jeg tenkte at hun ville få, hvis jeg oppførte meg, på en måte, som hu syntes var feig/pysete.

    Jeg ville at min lillesøster skulle se opp til meg.

    (Som tidligere under oppveksten, da vi begge to bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, på forskjellige steder i Larvik-området).

    Og jeg ville ikke miste respekten hos min lillesøster da.

    For hun pleide vel å se opp til meg, tror jeg.

    (Ihvertfall pleide hun å høre på meg).

    Ihverfall de første stedene vi bodde, i Larvik-området, i Vestmarka, og i Storgata, på Østre Halsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Er det en politimann som har skrevet den bloggposten, og som prøver å få meg drept, ved å insinuere at jeg skal være pedofil, eller noe, lurer jeg.

    Sånn virker dette nesten for meg.

    Men men, bare noe jeg tenkte på.

    Er det noe ‘politi-mafia’, lurer jeg.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og jeg vil gjerne ta med det igjen, til slutt.

    At det at jeg skulle prøve å putte tissen min inn i fitta til søstera mi, Pia.

    Da vi var 9 og 10 år gamle.

    Det var noe som var initsiert, av søstera mi.

    Og ikke av meg.

    Bare for å ta med om det igjen.

    For det vil jeg ikke ha på meg, at det var jeg som fant på, å gjøre dette her.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her er direktør Jensen, i Jensen Møbler fra, dvs. ‘Norges nordligste sørlandsby Svelvik’. Dette er et annet sted enn Sand, som er i Strømm, dvs. Hurum

    her er direktør jensen fra

    http://svelviksposten.no/nyheter/klart-for-byvandringer-med-historiske-tablaer-1.6248524

    PS.

    Her kan man se det, at det er spesielt nord i Svelvik _by_, at det er som på Sørlandet.

    Og hvor i Svelvik, lå firmaet Jensen Møbler, før de flytta til Sand/Strømm/’Hurum’, på 80-tallet?

    Jo, de lå, (husker jeg, for jeg var med faren min dit, et par ganger, på begynnelsen av 80-tallet, før Jensen Møbler flytta til Sand, for farfaren min pleide å produsere ‘elementer’ for Jensen-madrassene, blant annet).

    Jo, Jensen Møbler holdt tidligere til ved Svelvik Kroa, nesten så langt nord man kan komme, i Svelvik _by_, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    nordre bydel i svelvik er sørlandet

    http://svelviksposten.no/nyheter/boplikten-et-nodvendig-onde-1.6229674

    PS 3.

    Her kan man se den gamle Jensen-fabrikken, som lå nord i Svelvik _by_ da.

    Den var vel hvit, som nesten alle de andre bygningene, i området der.

    Men men.

    Så dette var kanskje et firma som lagde kasser til å frakte ting i, fra seilskipene, og inn til Drammen, i gamle dager?

    (Da Svelvik var vinterhavn/ladested for Drammen).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    jensen ved svelvik kroa

    http://www.jensen-beds.com/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

    PS 5.

    Hva gjorde faren min inne hos Jensen Møbler?

    Jo, de prata, husker jeg, for jeg var med inn der, en gang vel.

    (Jeg lot dem prate i fred, mens jeg kikka litt rundt der, hvor det var noen høye hyller osv., mener jeg å huske, i 2. etasje der vel.

    Men men.

    For jeg kjeda meg litt vel.

    Så jeg hørte ikke hva dem prata om, i det hele tatt, hvis jeg skal være ærlig.

    Men men).

    Og en gang, så kom faren min tilbake til Sand, fra Jensen Møbler.

    Og da hadde han fått en ide, som skulle hjelpe for pakkinga av skruer, til køyesengene, som dem lagde da, (på Strømm Trevare).

    Det var min jobb, som 9-10 år gammel gutt, å pakke skruene.

    (En jobb jeg overtok fra onkelen min Håkon, da jeg flytta til Berger fra mora mi i Larvik, i 1979.

    Men det var ikke jeg som pakka alle skrueposene.

    Håkon pakka vel også noe.

    Og etterhvert så lurer jeg på om noen andre tok over den jobben, uten at jeg husker det helt nøyaktig.

    Jeg hadde også andre jobber, som å hive ved, (det vil si avkapp, fra møbelproduksjonen), ned i kjelleren til Ågot.

    (Som hu fyrte med).

    Og også å bli med faren min, rundt i Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo, å levere køyesenger og vannsenger, og noen ganger hjelpe til med å montere disse, (hvis kundene betalte ekstra for det).

    Så sånn var det.

    Faren min, han hadde blitt inspirert av hvordan noen damer, hos Jensen Møbler, (nord i Svelvik by, ved Svelvik Kroa), pakket skruer.

    Så faren min lagde et sånt pakkebrett, laget av noe finer og/eller sponplater, eller noe.

    (For det hadde noen damer, inne hos Jensen Møbler hatt, når de pakka skruer der da).

    Men jeg syntes at det brettet var kanskje litt sånn ‘ruglete’/uhøvla.

    Og det var også skrått.

    (Og det hadde litt skarpe kanter da, så det kunne gjøre litt vondt å pakke skruene, vil jeg si.

    Men men).

    Så jeg slutta å bruke det brettet, når jeg pakka skruer.

    Jeg syntes det var bedre, å bare ha de skruene liggende oppå skrivebordet.

    (Som før).

    Når jeg pakka skruer.

    Så jeg bare slutta å bruke det litt upussede pakkebrettet vel, må jeg innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på nå.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Hellinga-tegneserie

    hellinga tegneserie

    hellinga 2

    hellinga tegneserie

    hellinga 4

    hellinga 5

    PS.

    Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.

    (Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.

    Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.

    Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.

    Men men).

    Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.

    Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.

    Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.

    Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.

    (Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?

    Og så hevna faren min seg på meg?

    Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.

    Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.

    Eller hva man skal kalle det.

    Så det var som et sjokk for meg.

    Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.

    Så var jeg ikke helt meg selv.

    Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.

    Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.

    Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.

    Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.

    Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.

    (Eller hva man skal si).

    For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.

    Så sånn var det.

    Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.

    Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.

    Så sånn var det.

    Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.

    Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.

    Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.

    Det er mulig.

    Så jeg fikk ikke tak i henne.

    Enda vi løp rundt det bordet en stund.

    Men men.

    Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.

    Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg fikk et nytt brev fra Spesialenheten

    img036

    img037

    img038

    img039

    img040

    PS.

    Jeg mistenker at dette må være for å dekke over at Johanitterordenen, har vært innvolvert, i dette at jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.

    Også sitter de på toppen nå, i politiet osv., og fortsettte å tulle med meg.

    Antagelig på grunn av noe som har skjedd, da jeg bodde hos min mor, (Karen Ribsskog), i Larvik, som guttunge, (på 70-tallet).

    At de ikke klarte å bryte meg ned og kontrollere meg, antagelig.

    Noe sånt.

    Det fyller meg med avsky at dette kan foregå, i et såkalt demokratisk land, som Norge.

    At man lar medborgere bli terrorisert av korsfarere, hele livet.

    Kvifor skriv dykk itte i bla’, sier jeg.

    Men men.

    Så sånn er nok det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Erik Ribsskog

  • Mer om min far og farfar

    Jeg har skrevet om tidligere på bloggen, at jeg ble et slags medlem, av noe jeg kaller ‘tanke-smia Ågot-huset’, da jeg ble sendt fra mora mi, i Larvik, til faren min, på Berger, i 1979, (som ni-åring).

    Farfaren min, Øivind Olsen, var nok den viktigste personen, i denne tankesmia.

    Hva så med faren min, Arne Mogan Olsen, (eller Arne M. Olsen, som han ofte kalte seg, på denne tida).

    Jo, han ville nok oftere avslutte diskusjonene, enn å starte dem.

    (Hvis det ikke var om noe han, mer eller mindre, lå på sofaen og leste om, fra økonomi-sidene i Aftenposten).

    Han kunne avslutte diskusjoner med å si at ‘amerikanerne bude ha bomba både russerne og tyskerne, mens dem kriga i Russland’.

    Eller ‘Arbeid Macht Frai’.

    (Det er bare to sitater jeg husker).

    Men faren min var nok mer lukket, enn farfaren min, som vel diskuterte åpent, og oppriktig, om hva han mente, tror jeg.

    Var faren min så innadvendt?

    Nei, han var vel utadvendt.

    Men han var kanskje litt lukket da.

    Han ville nok heller snakke mer åpent, og oppriktig, når han for eksempel satt i en eller annen hotellbar, nede i Vestfold, i et, mer eller mindre, hemmelig møte, med en, mer eller mindre, lyssky person da.

    (Husker jeg fra jeg var barn, da jeg ofte var med min far, for å levere køyesenger, eller når han kjørte fram og tilbake til mora vår i Larvik, med enten meg, eller med både meg og søstera mi, Pia).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her tror jeg er min kollega Gøril, fra CC Storkjøp, og ei av de, som farmora mi Ågot, pleide å kalle ‘jentene på går’n’

    gøril bærum

    http://svelviksposten.no/n-ringsliv/vikarpatriotene-1.3399658

    PS.

    Jeg visste ikke at Gøril og dem, var fra Bærum.

    Jeg trodde at de hadde hatt den nabogården, til ‘Ågot-huset’, i alle år.

    Men hvis hu flytta dit, da hu var fem år.

    (Hu er vel født i 1970, eller i 1969, for jeg leste et sted, at hu var 41 år nå).

    Så må dem ha tatt over den gården i 1974 eller 75 da.

    Altså bare noen få år før det, at jeg flytta til faren min, på Berger, fra mora mi i Larvik, i 1979.

    For da spiste jo jeg middag, hos bestemor Ågot, og dem, hver dag, etter skolen.

    Og da sa bestemor Ågot det, at jeg kunne få lov til å gå på ski, i det øverste hjørnet, av jordet, til Gøril og dem.

    (Vinteren 1979/80, må vel det her ha vært.

    Men men).

    Og det var nok antagelig da, ettersom at dem ganske nylig, (kanskje 3-4-5 år tidligere), hadde tatt over den gården da.

    (Og de hadde kanskje ikke rukket å være noe særlig oppi der, ved huset til Ågot og dem, og pløyd og sånn enda da.

    (Siden den ganske nylig hadde tatt over).

    Hvem vet).

    Kanskje faren min og hans brødre hadde fått lov til å gå på ski, på det jordet, i gamle dager?

    Hvem vet.

    Det kunne vel kanskje ikke slekta til Gøril og dem, vite så mye om, siden dem på den tida bodde i Bærum antagelig, (på 50 og 60-tallet).

    Men men.

    Så sånn var nok det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    høyen

    PS 3.

    Og en gang, det første året, som jeg bodde på Berger.

    Så gikk jeg til Ågot, fra skolen.

    Det var vel kanskje våren 1980 da.

    Og da jeg kom bort til huset til Ågot.

    Så tok jeg igjen 3-4 sånne slanke og pene ungjenter.

    Som jeg aldri hadde sett før.

    Og når jeg så på dem, så så dem på meg med noen sånne ‘sugende’ blikk, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg ble jo nesten svimmel.

    (De minte kanskje litt om hu prestedattera, som jeg såvidt kjente i Larvik.

    Men hu var det jo bare en av.

    Men her, så var det snakk om cirka tre sånne brunetter og ei yngre blond jente vel).

    Og det tror jeg må ha vært hu Gøril og søstera, og vel også Anette Eknes og søstera.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Jeg syntes det var litt rart, at jeg skulle møte dem der.

    De som vel gikk på skole i Svelvik, osv.

    Jeg kom jo dit fra Berger skole.

    Men de hadde kanskje vært i butikken til kjøpmann Oddmund Larsen, på Sand, og kjøpt et eller annet da.

    Hvem vet.

    Jeg sa ihvertfall ikke hei, eller noe, når de jentene fortsatte å gå ned langs veien der, til Høyen.

    Men men.

    Men jeg så at det var noen jenter, som bodde ned på der.

    Selv om 3-4 sånne gærne, (eller hva man skal kalle dem), og slanke og pene, (må man vel si), jenter, kanskje ble litt for mye av det gode.

    Kanskje det var derfor, at jeg aldri lot meg lokke av farmora mi, når hu ville at jeg skulle gjøre som min fetter Ove, fra Son, og søstrene hans, Heidi og Susanne.

    Nemlig å gå ned å besøke de ‘jentene på gården’.

    Det tror jeg at hadde blitt litt for mye av det gode.

    Jeg var ikke sikker på hvor mange jenter det var der heller.

    Men jeg lurte på om det kanskje kunne være tre av dem vel.

    Jeg var ikke helt sikker på det her, hvor mange av de slanke jentene, som var på hvilken gård der nede på Høyen osv.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Og jeg var liksom også ‘gromgutten’, i familien.

    (Syntes jeg selv, ihvertfall.

    Jeg var jo det eldste barnebarnet, til Ågot og Øivind).

    Så jeg syntes nok det, at jeg kanskje burde prøve å holde litt mer på verdigheten, enn resten av ‘barnebarn-flokken’.

    Men men.

    Så det ble ihvertfall aldri til det, at jeg gikk ned på den gården der.

    For å hilse på de ‘jentene på gården’.

    (Eller hva det var, som det var meninga at man skulle gjøre der).

    Det ble liksom som noe litt dumt, for meg.

    Men for fetterne og kusinene mine, fra Son, så var det kanskje greit.

    Siden de var på Sand, på ferie, og ikke var lokale folk, fra Sand, osv.

    Så sånn ble vel kanskje det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Det var også en episode som skjedde, mens jeg jobba på CC Storkjøp, i Drammen, skoleåret 1988/89.

    Jeg skulle jobbe der heltid, sommeren 1989, før jeg flytta inn til Oslo, for å studere, på NHI.

    Og han nestsjefen der, (en kar fra Nesbygda, med mørkt, krøllete hår vel), hadde fått brev, fra hu her ‘jenta på gården’, Gøril, da.

    Og hu hadde sendt brev til alle matbutikkene, i Drammen, (sa hu seinere), for hu ville ha sommerjobb.

    (Og han nestsjefen, (som han Henrik, (som en gang hadde med en sex-kontrakt, som han hadde med dama si, husker jeg, på jobben, som han viste meg i garderoben der vel), som jobba som vanlig medarbeider der vel, fra Drammen/Solbergelva, eller noe vel, sa at bare satt inne på kontoret og leste Aftenposten, når han var på jobb). Han jobba også med å drive en butikk, på Nesbygda, tror jeg.

    Han nestsjefen, han sa til meg, at ‘er ikke du og slekta di fra Sand der, kjenner du noe til hu Gøril, fra Høyen’.

    Noe sånt.

    Enda jeg var jo ikke ansvarlig der, og jeg var ikke vant til å prate med han nestsjefen der, om butikkdrift/ansettelser, og jeg kjente egentlig ikke hu Gøril så bra, for selv om hu var nabo, med familiebedriften vår, og huset til farmora mi, så gikk hu på skole i Svelvik, under oppveksten, og jeg selv gikk på Berger skole. Jeg gikk til skolen, mens hu vel antagelig må ha tatt bussen da, for å si det sånn. Men men).

    Og jeg visste ikke hva jeg skulle si.

    Jeg kjente jo ikke hu Gøril så bra.

    Jeg var bare 18 år, og ikke vant til å snakke om sånn butikkdrift, osv.

    Så jeg bare sa, at hu var ‘en av de dydige jentene på Høyen’.

    (Ikke veit jeg hvorfor jeg sa det.

    Jeg syntes jeg måtte si noe.

    Og det vare bare det som smalt ut da).

    Så hu ble ansatt da.

    Og hu var vel kanskje ikke så dydig.

    Ihvertfall flørta hu fælt, husker jeg.

    Ihvertfall en gang, som jeg satt på med henne, hjem fra jobben.

    (For jeg var litt treig med å få meg lappen.

    Og jeg hadde ikke bil.

    Jeg tenkte mest bare på å komme meg bort fra Haldis-familien, osv., og faren min, som behandla meg dårlig, vil jeg si).

    Og hu spilte også Pink Floyd/Mother, i bilen, hu Gøril.

    Og hu råflørta med en kar, (ektemannen hennes?), på en bensinstasjon, på Rundtom, husker jeg, i Drammen, (en av de gangene jeg satt på med henne hjem fra jobben, og hu måtte fylle bensin).

    Men men.

    Så en gang på jobben.

    Mens jeg vel kanskje ante, at hu stod og skifta.

    (I fellesgarderoben vår, på CC Storkjøp).

    Så tenkte jeg at jeg måtte være litt tøff og.

    (Siden hu liksom overkjørte meg litt, syntes jeg, med at hu hadde bil og var litt sånn flørtete osv).

    Så jeg bare storma inn i garderoben, og lata som at jeg ikke skjønte at hu var der.

    Og der stod hu, i bare tanga-trusa.

    Uten et gram overflødig fett på kroppen, vil jeg si.

    Men likevel med ganske velformede og fine pupper, vil jeg si.

    Hu fikk nok ganske høy karakter, på 1-10 skalaen, for å si det sånn.

    Ganske høy og slank var hun også.

    Hun var vel kanskje den eneste dama på Sand/Høyen/Berger der, som kunne sies å måle seg med stesøstera mi Christell, og hennes klassevenninner Anikka Horten og Anne Uglum vel.

    Men men.

    Så hu var en veldig velskapt og smekker ung dame, husker jeg, hu Gøril, ‘jenta på gården’, som farmora mi sa.

    Så spilte jeg overrasket da, og spurte henne ‘skal jeg gå ut eller’.

    Også svarte hu Gøril: ‘Ser du noe du ikke liker eller’.

    Og det måtte jeg innrømme, at jeg ikke gjorde.

    Hu så helt fin ut, for meg, for å si det sånn.

    Så da bare ble jeg der, og kikka kanskje litt mer på henne, og skifta da.

    Men det roa det kanskje litt ned.

    For dette var en sommer, og vi var i 18-19 års alderen.

    Så det var nok en del hormoner i lufta, for å si det sånn.

    Og hu var jo også nabojenta til farmora mi på Sand, osv.

    Og bestemor Ågot, hu var jo nesten som en mor for meg.

    Så det huset til Ågot, på Sand, det var nesten som mitt barndomshjem.

    Og en av de første tingene jeg mener jeg husker, det var vel det, at mora og faren min, de gikk tur, med meg og søstera mi, i hver vår barnevogn.

    Fra huset til Ågot, (og sikkert først fra Bergeråsen), og ned mot Høyen der da.

    (Uten at jeg veit hva de skulle der).

    Og det hendte også at jeg sykla, til Svelvik-kroa, fra Sand.

    Før sykkelen min, (en Apache-sykkel, som jeg hadde fått av min morfar, Johannes Ribsskog, da jeg bodde i Larvik), ble stjålet.

    Noe vel Ågot foreslo at jeg skulle gjøre.

    Og det med at jeg gikk på ski på jordet deres, det var også noe som ble initsiert, (eller foreslått da), av Ågot.

    Uten at jeg skjønte helt hvorfor hu ville at jeg skulle gå på ski, på jordet, til naboen.

    Men men.

    Skjønn det den som kan.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Jeg syntes også at det var litt rart, at hu Gøril har jobba innen ‘MC’, som det står i Svelvikposten.no.

    Det var kanskje litt rart.

    Jeg kan for eksempel ikke huske, at hu hadde MC, da jeg bodde ute på Berger der.

    Men men.

    PS 6.

    Og det står i Svelvikposten.no, at hu Gøril flytta til Krok.

    Men jeg mener at vi kalte det Høyen.

    Og at Krok, det var helt nede ved fjorden, der hvor hyttene var.

    Men det er mulig at jeg har misforstått.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Journalisten i Svelvikposten.no, han skriver også det, at hu Gøril har bodd i _byen_, siden hu flytta til ‘Krok’, som femåring.

    Men Krok/Høyen, det ligger i Strømm, og ikke i selve byen Svelvik, som har fått bystatus.

    Man kan se på bildet ovenfor, at der den gården deres ligger, osv., det er ihvertfall ikke noe by, for å si det sånn.

    Det er på landet, må man nok si.

    Adressen til farmora mi, den var Ågot Mogan Olsen, Sand, 3075 Berger.

    Så at det skal ha vært noe by, det tror ikke jeg noe på, dessverre.

    Men men.

    PS 8.

    Etter at jeg var i militæret, i 1993, var det vel.

    Etter at søstera mi Pia, var hjemløs i Oslo, og ville bo hos meg, (igjen).

    Så ville hu også ut på byen en helg.

    På et utested som het ‘Marylin’, i Grensen, i Oslo sentrum.

    Et utested som senere har hett ‘So What’, (da det ble et alternativt utested, Marylin var et mainstream utested, må man vel kalle det).

    Og senere ‘Garage’ vel, rundt 2004 vel.

    Men men.

    Så ville søstera mi absolutt danse, etter at vi hadde helt i oss en del øl.

    Og jeg tenkte at det var greit, for jeg trodde ikke at noen i Oslo, ville vite at søstera mi var søstera mi uansett.

    (Selv om jeg syntes det var litt rart, så hadde jo vi dansa før, da vi var små, og mora vår sa at vi skulle gjøre det, osv).

    Og plutselig er det noen som sier ‘hei’, eller prikker meg på skulderen, eller noe.

    Også syntes jeg at det ligna på hu Gøril.

    Også spurte jeg om det var hu.

    Så svarte hu ‘søstera’.

    Så da var det hu yngre søstera, til Gøril, (hu andre av de som farmora mi kalte ‘jentene på gården’ da), som var på Marylin der da, i Oslo, (av en eller annen grunn).

    (Hu hadde jeg såvidt møtt, når jeg satt på med Gøril og typen hennes, hjem fra jobb, i Drammen, noen ganger, sommeren 1989, for jeg brukte litt mye penger i Brighton, den sommeren, og var nesten blakk, en del uker.

    Og det kunne også være lenge å vente på bussen, som bare gikk hver annen time, om kvelden, (og ihvertfall ikke oftere, i sommerferien).

    Det er mulig.

    For det hendte et par ganger vel, at hu lillesøstera til Gøril, pleide å sitte på med dem, når jeg fikk haik.

    En gang var det sånn ihvertfall, når dem hadde gjort noe annet, etter jobben.

    Så tok dem igjen meg, når jeg hadde gått i en time kanskje, ut mot Berger.

    For jeg forklarte at jeg var blakk, og spurte hu Gøril om jeg kunne sitte på med dem den dagen.

    Men det kunne jeg ikke, akkurat den dagen da, forstod jeg.

    For dem skulle et eller annet, som hu ikke forklarte hva var.

    Hu og søstera hennes, og typen hennes da.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Så da ble jeg litt paff.

    For da ble det plutselig litt flaut, syntes jeg, det at jeg dansa med søstera mi, på Marylin der.

    Jeg hadde også, (mer eller mindre, eller ihvertfall glemt/distansert meg en del fra Berger, og den vonde oppveksten min der, i tankegangen), kutta ut Berger, (hvor jeg ble mye mobba), og likte ikke helt det, å møtte Berger/Svelvik-folk, (på byen i Oslo), husker jeg.

    Selv om hu søstera til Gøril, virka som at hu var mer eller mindre like smekker og fin, som storesøstera si, (må man vel si).

    Men men.

    Så da sa jeg ikke noe mer til henne.

    Men forklarte søstera mi, at søstera til Gøril var der, osv.

    Så det var litt flaut, husker jeg.

    Men etter dette, (som vel var i 1993, eller noe, vel).

    Så har jeg ikke sett noe mer til de ‘jentene på gården’, (som farmora mi Ågot, kalte dem), tror jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.