Landsarkivet i København har ganske rigtigt skifteretssagerne fra 1979, men vi har kun navneregistre til materialet til og med 1970. Derfor skal du kontakte skifteretten og bede dem sende dig skiftesagens nummer. Vi har i øvrigt set på internettet, at
Holger baron Adeler døde 30. juni 1979, dødsstedet er ikke nævnt.
Mvh.
Michael Dupont
—————————–
Michael Dupont
Overassistent og cand.mag. i Historie
Landsarkivet i København
Jagtvej 10
2200 København N
Telefon: 7226 5320
PS.
Det står at Holger baron Adeler, døde 30. juni 1979.
Og da jeg begynte på skole, på Torstrand skole i Larvik, høsten 1979.
Så begynte plutselig lærerne å behandle meg dårlig.
Så da flytta jeg etterhvert til faren min da, i oktober 1979.
Så det her kan henge sammen.
At noen kommunister, eller noe, i Larvik, tulla med meg, siden jeg var baron Adeler da.
Hu hadde et egyptisk bilde, av noe solgud, eller noe, vel.
Og ei negerdame, som var vanlig å ha på veggen, på 50-tallet vel.
(Kanskje derfor søstra mi sa de var rasister).
Og et bilde av noen kuer osv.
Som så nesten likt ut, med hvis man så ut av vinduet, for der gikk det ofte noen kuer og gressa, eller beita, eller hva det heter, på andre sida av riksvegen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ågot prata også noe om å være snille mot kua, når jeg og søstra mi var små.
Ågot pleide visst å la kua sleike på hånda, for det likte kua, for det smakte salt, sa Ågot.
Så sånn var det.
Og mora hennes pleide å rope, ‘kom kyra’, osv.
Sa Ågot.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Rollag er bare 5-6 mil, fra Kongsberg, som vel kanskje er 4-5 mil fra Drammen.
Noe sånt.
Og Drammen, det er like ved Berger, og faren min og Haldis hadde vannsengbutikk i Drammen, og jeg var der ofte, også før jeg gikk på skole og jobba der.
Men likevel, så tok aldri hverken faren min eller farmora vår, oss med til Rollag.
Enda det bare var kanskje 10 mil unna Drammen.
Og enda vi alltid dro på ferie til utlandet.
Så det var litt snodig, synes jeg.
Da jeg og søstra mi bodde hos mora vår, så pleide mora vår, (og stefaren vår, Arne Thomassen), ofte å ta oss med, på vinterferie, påskerferie osv., på forskjellige steder, på fjellet osv., i Telemark og sånn.
Men faren min pleide alltid bare å dra til utlandet.
Hvis det ikke var bryllup, eller noe, da.
Men mora mi og Arne Thomassen, de kunne dra til landsbygda, enten på fjellet, eller Sørlandet, på ferie da.
Så vi var ihvertfall på 2-3 ferier, hvor vi leide et sånt hus, på gårdstun da, og bodde der.
En påske, husker jeg at vi leide et sånt kar-hus, eller hva det heter, som stod ledig, på et gårdstun, et sted, hvor utleierne holdt til i hovedhuset da.
Og vi ungene, som var 4-5 år kanskje, ble spurt om vi var fra Oslo, av han gutten på gården da.
Noe jeg forklarte at vi ikke var, vi var fra Larvik, sa jeg.
Så sånn var det.
Og en annen ferie, på landet, husker jeg og.
Fra da vi var enda mindre vel.
Med grinder og kukaker osv.
Selv om jeg ikke husker hvor vi var.
Og mora vår kunne ta oss med ut i skogen, rundt Larvik, for å plukke sopp.
Og vi gikk stadig tur i skog og mark, spesielt rundt Nevlunghavn, hvor foreldra til mora vår bodde.
Så mora vår lærte oss hva alle de forskjellige typene med bær osv. het, som vokste fritt da.
Så sånn var det.
Og som sagt hvilke sopptyper som var giftige, og hvilke som kunne spises.
Og hva de forskjellige blomstene het osv. da, som vokste villt.
Så det var ikke sånn at vi bare satt hjemme, da vi bodde hos mora vår.
Spesielt før broren vår Axel ble født, så var vi ofte på søndagstur i skog og mark, enten med mora vår, i marka rundt Larvik, eller i Nevlunghavn da, hos foreldra til mora vår, som alltid gikk søndagstur.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Så når det gjelder besteforeldres oppvekststeder.
Så har jeg bare vært på farfaren min sitt oppvekststed, Bergstø/Arnestø, i Holmsbu, på Hurumlandet.
Men jeg har ikke vært på morfaren min sitt oppvekststed, i Leirsund eller deromkring vel, i Skedsmo.
Og jeg har ikke vært på farmora mi sitt oppvekststed, oppe i Rollag, i Numedalen.
Og jeg har ikke vært på mormora mi sitt oppvekststed, i Frederiksværk, i Danmark, (det største huset der vel), hvor faren eide en av de største fabrikker i Danmark, Dansk Jernstøperi, eller noe.
(Men det siste er vel kanskje ikke så rart, siden Fredriksværk ligger i Danmark, og farmora mi skammer seg kanskje litt, siden faren gikk konkurs.
Hvem vet.
Selv om hu ble sur hvis man spurte om faren, og da sa hun på sitt myndigste som jeg har hørt, ‘min far?’.
Så det var liksom nesten ikke lov å spørre om faren.
Så sånn var det.
De var nok ganske nærme, siden moren døde tidlig vel.
Så sånn var nok det.
De tro på ferie sammen til Sveits/Østerrike vel og Norge osv., var det vel, og Afrika(?)
Noe sånt)
Men min mormor rådet meg til å dra å se på slottet Højriis, på Mors, på Jylland, som hadde blitt forrandret mye, siden det postkortet jeg hadde av det slottet, ble tatt, som lå i et krus jeg fikk av mormora mi, som var en gave til en Lauritz Gjedde Nyholm vel, fra danskekongen.
Så sånn var det).
Og jeg har heller ikke vært på mora mi sitt oppvekststed, Stokmarknes.
Men mora mi har prata om Stokmarknes og Vesterålen, mange ganger, og fortalt om hvor fint det var der, og de lengta nok tilbake dit, tror jeg.
Noe sånt.
Men Stokmarknes, er jo langt å dra, fra Larviksområdet.
Så det skjønner jeg jo egentlig, at mora mi og Arne Thomassen, ikke tok oss med til Stokmarknes, og Nord-Norge, for det var nok for dyrt.
Det var ofte sånn, at Arne Thomassen ikke hadde mer enn såvidt råd til å dra til Danmark osv.
Søstra mi fortalte om en gang, at Arne Thomassen, bare hadde med seg en tusenlapp, til Danmark.
Det var nok sommeren 1980, når de skulle døpe Axel i Danmark vel.
Så fikk de ikke kjøpt bensin.
Så var de på en bensinstasjon, kjempelenge.
Til slutt så fikk de lov å veksle tusenlappen.
Da var ikke jeg med, for jeg var i Jugoslavia, med faren min.
Men men.
(Hvor fetteren min Ove, nok ville ha dytta med ned fra Colusseumet i Pula(!), hvis jeg ikke hadde fulgt med på han).
Men sommeren 1978, så var vi i Danmark.
Men det var helt forskjellig å kjøre nedover til Danmark osv., med Arne-Thormod.
For da fikk vi aldri lov å kjøpe noe omtrent, på bensinstasjonene.
Mens, når jeg dro med faren min, til Jugoslavia, sommeren 1980, da fikk jeg masse penger, (eller ihvertfall tilsvarende 10-20 norske kroner, som var ganske mye på den tida her, for en ti-åring), som jeg kunne bruke på alle bensinstasjonene, som vi stoppa på.
Så det var artig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men når vi kom til Tyskland, så ble Haldis og ihvertfall faren min sur på meg.
Så de to og Christell, lå i en seng.
Mens jeg lå i en seng for meg selv.
Og da sa faren min det.
(Siden vi bodde i et gammelt middelalderslott-hotell, var det vel).
At jeg lå der hvor de kasta knoklene, etter å ha spist dyra, i gamle dager, da slottet var nytt.
Så da tror jeg ikke faren min var noe glad i meg lengre.
Og det tror jeg var på pga. han tyskeren på fergelejet, som ville at jeg skulle sprute vann på armen hans, for han hadde brannsår.
Og sa ‘Waser’, ‘Waser’.
Så tror jeg at Christell sa noe dritt om meg, som at jeg gjorde noe galt, til Haldis og faren min.
For hun forsvant plutselig bort til bilen.
Kanskje de ikke likte at jeg var snill mot han tyske mannen med brannsår over hele armen.
Hvem vet.
Noe var det nok ihvertfall, for jeg syntes det var litt ufortjent tyn, jeg da.
Men det var nok en ferie for å bli kvitt meg, den Jugoslavia-turen, vil jeg si.
Pga. det dyttingsforsøket til Ove, og faren min ville at jeg skulle gå rundt med Moskva OL t-skjorte, overalt.
Noe som nok ikke var så populært i Jugoslavia.
Men men, det er mye rart.
Jeg husker forsatt at faren min og onkel Runar satt og planla, i huset til Ågot, den her Jugoslavia-turen/drapsforsøket på meg da, vinteren 1979/80.
jeg fant ut at en tipptippoldefar fra Holmsbu, hadde gjort ei budeie fra Eggedal gravid, da han var sånn 14-15 år.
Og de hadde fått et uekte barn da.
Som het Ole Sandersen.
Så har farfaren min og brødrene kalt seg Olsen, Sandersen og Bergstø, etter plassen.
Farfaren min kalte seg Øivind Olsen, så han var oppkalt etter et uekte født barn.
Og jeg ble født som Erik Olsen, men mora mi skifta navn på meg, til Erik Ribsskog, da jeg var fem år, etter at hu skilte seg fra faren min.
Jeg lurer på om 'hyper-kristne', f.eks. farmora mi Ågot Mogan Olsen, og min fars samboer Haldis Humblen og stedatter Christell Humblen, som er i Johanitterordenen, og min fars bror Runar sin kone Inger Olsen, fra Sande, som er i Jehovas Vitner.
Jeg lurer på om de straffer, fordi jeg jeg bla kalt Olsen, etter en uekte født gutt fra Holmsbu?
Dette kan jeg ikke støtte, at folk graver i kirkebøker og tuller, så nå vil jeg melde meg ut av det sinnsyke opplegget dere driver med i statskirka.
Og når dere legger de bøkene ut på nettet, så kan jo folk finne ut av det, at folk i ens slekt er uekte født.
Jeg vet ikke om det er en bra eller dårlig ting, det har jeg ikke tenkt godt nok gjennom.
Men hvis det er sånn at noen på bedehus osv., blar gjennom kirkebøker, for å finne ut hvem de skal tulle med, så kan jeg ikke støtte det.
Og sånn virker det nesten litt for meg, at det er slik det foregår, så nå vil jeg gjerne melde meg ut av statskirken.
Jeg har hørt jeg står i Kvelde menighet.
Så jeg håper dere kan ordne dette i Larvik, eller sende det videre til Kvelde, hvis de har en egen e-post adresse, som dette skulle vært sendt til.
Nå synes jeg det ser ut som at det er noen trøndere, som tuller med vår Ribsskog-familie, altså ‘Ribsskog-Adeler’, eller Adeler da, etter mormora mi fra Danmark, sin tante og onkel, baron-paret Adeler.
Kan det være noe misunnelse fra Tordenskiolds slektninger, siden Petter Wessel, ikke ble baron, men Cort Adelers slektninger ble det?
Hvem vet.
Det er mye rart.
Gry Stenberg, som jeg kjente fra oppveksten på Bergeråsen, hun er visst gift med en Wessel fra Svelvik vel nå, så jeg.
Så det er mye rart.
Vi får se om det kan være det her som foregår.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Nå får jeg det også til å passe med søstra mi.
For jeg husker at hu gjorde et poeng av en gang, på begynnelsen av 80-tallet, da hu og broren min og mora mi og Arne Thormod, bodde i Jegersborggate, (og jeg var på besøk der fra Berger), å vise meg det, at danskeferga Petter Wessel, lå til havns, i Larvik, fra rommet hennes i 2. etasje.
Et nybygd rom, som søstra mi fikk, etter at jeg flytta til Berger, (og som jeg ikke skjønner hvordan rom, som var der før, det har jeg glemt).
Der ble det også brann, (på søstra mi sitt nye rom), for noe søppel hadde hengt mot en varmeovn, (en panelovn mener jeg dem forklarte at det var).
(Jeg tror ikke vi hadde noe varmovn på det gamle rommet vårt i Jegersborggate, (som jeg og søstra mi delte), for det var alltid så kaldt der, husker jeg.
Men jeg skal ikke si det sikkert).
I en bærepose.
Så hadde søstra mi gått inn og sett det.
Og så smelt igjen døra.
Og så kom brannvesenet.
Og ga søstra og mora mi berøm, for å ha lukka igjen døra, til søstra mi sitt nye rom.
Så sånn var det.
Men om det var derfor dem solgte Jegersborggate, det husker jeg ikke.
Dem bodde i Drammen og, men jeg husker ikke om det var før eller etter ombyggingen i Jegersborggate.
Så det var nok antagelig noe Larvik-mob, som søstra mi var/er i.
For jeg husker det, at en gang jeg besøkte søstra og mora mi i Larvik.
Da jeg var ca. ti år vel.
Så fortalte søstra mi meg det, at hu visste det, at jeg ikke hadde vært sammen med noen jenter i Larvik.
(Men så bodde jeg bare i Larvik til jeg var ni år da.
Og jeg hadde faktisk hatt en prestedatter, fra oppe ved Byskogen/Nansetgata der, bak på Apache-sykkelen min, en gang, husker jeg, og da var søstra mi og Frode Kølner, og også han preste-sønn med.)
Men jeg sa navnet på ei som het Heidi, eller noe, i klassen, bare for å ikke virke dum.
(Ei som jeg huska at hadde kikka nesten megetsigende på meg vel.
Ei ganske lav ei med mørkt hår, tror jeg.
Jeg tror hu het Heidi).
Og da sa søstra mi, at nei, hu hadde jeg ikke vært sammen med, for hu Heidi, hu var da venninna til søstra mi, sa hu.
Så søstra mi er nok i noe slags Larvik/Petter Wessel-‘mob’, eller noe, tror jeg.
Nå husker jeg at Christell bare likte en the Cure-sang, eller om det var en Nirvana-sang.
Det var visst ikke bra å like sånn musikk.
Det var vel da vi var på ferie på Geilo, jula 1989, vel, at jeg husker at hu sa det til søstra mi.
Men, sommeren 1988, så var jeg og tremenningen min Øystein Andersen, på språkreise i Brighton.
Og Christell og Pia, de var på språkreise i Bournemouth, samme sommeren.
Og da syntes jeg at house-musikk var artig, så jeg kjøpte en kassett(!), som var et samlealbum med house-musikk.
Og da sa søstra mi, (da vi alle fire var tilbake i Norge), at jeg måtte ikke si til Christell at jeg hørte på house-musikk, for Christell hadde blitt så forelska i en norsk gutt i Bournemouth, som hørte på house-musikk.
Så Christell var ikke sånn at hun bare syntes at mainstream-musikk var fint.
Neida, house-musikk var også fint.
Men ikke annen alternativ musikk, som the Cure, eller Nirvana.
Neida, bare house-musikk og mainstream-musikk og en Nirvana eller the Cure-sang, var fint.
Så jeg skjønner ikke helt det her, med at house-musikk var ok, men the Cure eller Nirvana, det var styggdom.
Men Christell har vel aldri vært kjent for å være så veldig smart heller.
Det er mulig.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så av musikk jeg har hørt på, så hørte jeg på 70-tallet mye på faren min sin musikk, som var Beatles og Elvis og også noe 70-talls Bee Gees og Grease og alt sånt.
Og også Beach Boys.
Beatles og Beach Boys og The Kids og sånn, hørte jeg mye på rundt begynnelsen av 80-tallet.
Og da LP-plater mest.
Og så hørte jeg på Ti i skuddet-musikk og Radio 1-musikk, og Radio Luxembourg-musikk, (det siste noen ganger om natta).
Da pleide jeg å ta opp artige, eller ‘artige’ kasetter, som jeg hørte på, på walkman eller noen ganger i bilen til faren min, f.eks. da vi dro til Fredrikshavn og Skagen, jeg og Christell og Pia, og faren min, rundt 1984 kanskje, i faren min sin ganske nye, blå Mercedes, kjøpt ny i Tyskland, av faren min sjøl.
Så sånn var det.
Så hørte jeg på Hip-hop, dvs. Rock Steady Crew.
For Viggo Snoghøj/Snowhill, hadde tatt opp en hel 3 timers VHS-kassett, med musikkvideoer, fra MTV, i Køge i Danmark.
Og Christell og dem hadde ikke video.
Så Christell og Pia kom opp til meg, så så vi på tre timer med kule MTV-musikk videoer da.
I 1983 kanskje.
Noe sånt.
Og da var det en sang jeg syntes var kul, som het ‘Hey you the Rock Steady Crew’, som var hip-hop da, som var nytt da.
Skal jeg se om jeg finner den:
Og sommeren etter dette, som vel var sommeren 1984 da.
Så måtte jeg og søstra mi dra ned til Larvik, og bli med mora vår på camping-tur, sa faren vår.
For mora vår hadde truffet en italiener(!), som hadde en ‘campingbil’, dvs. en folkevognbuss.
Det var rundt bursdagen min, 25. juli 1984, kan jeg tenkte meg, og da fikk jeg Rock Steady Crew-kassetten, i gave av mora mi.
Den første natta, så lå vi alle fire, i folkevognbussen til han italieneren, i 40-åra vel.
(Han kjørte til et sted rundt Tønsberg vel, hvor man ikke kunne gjøre særlig annet enn å beskue danskebåten som kjørte til eller fra Oslo.
En fotograf tok bilder, mener jeg å huske).
Og mora mi ville ikke ligge ved siden av han italieneren, i folkevognbussen, om natta.
Så jeg måtte ligge ved siden av han.
(Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke likte mora mi).
Så det endte med at han italieneren, begynte å ta meg på rompa der jeg lå i underbuksa, mellom han og søstra mi, (for å beskytte søstra mi. Mora mi lå lengst unna).
(Jeg gjorde ikke noe, for jeg tenkte at da beskytta jeg ihvertfall søstra mi, som bare var 12 år da.
Men mora mi var som ‘Quisling’.
Hu hadde bedt oss med på campingtur med en italiener, og så lot hu han italieneren misbruke ungene sine, og lot ungene sine ligge i mellom henne selv, en 35 år gammel dame, og en ganske feit og nok sikkert kåt italiener, som var godt oppi 40-åra vel.
Fy faen for en mor).
Også spurte han italieneren, om jeg spilte fotball, (for jeg var anspent og irritert på mora mi, så jeg spente muskla mine).
(Eller han sa at han kunne merke at jeg spilte fotball).
(Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde aldri opplevd noe sånn her beføling før.
Og mora mi hadde jo svikta oss.
Så jeg prøvde å tenke på hva jeg skulle gjøre.
Men han slutta etter noen sekunder, så det var ikke så alvorlig.
Men det var kvalmende, og jeg likte ikke mora mi eller han italieneren, eller den her ferien.
Men jeg tenkte mest på å ikke la søstra mi ligge ved siden av han, for hu var ikke i puberteten enda engang da, sånn som jeg kan huske det.
Hun var fortsatt en liten jente da, sånn som jeg kan huske det.
Hun var mindre enn meg da liksom, eller hvordan jeg skal forklare det.
Lavere og litt tynnere og spedere vel.
Enda jeg var ganske tynn og spe selv, etter å ha bodd for meg selv, siden jeg var ni år.
Og han italieneren var en kraftig og fullvoksen mann da.
Og jeg veide kanskje 35-40 kilo, eller noe.
Så det var ikke så mye jeg kunne gjøre av motstand akkurat.
Jeg var litt redd for han her italieneren og, siden han var så svær og sikkert sterk da.
Så sånn var det).
Dette var nok avtalt med faren min, for han insisterte på at jeg skulle dra på den her turen.
Så sa jeg ikke noe, så slutta han italieneren å beføle rompa og låra mine.
Dagen etter, så kjørte vi til Lekeland, tror jeg det heter, i Skien vel.
Og vi kjørte altså innom en platebutikk, øverst til venstre, ved Torget i Larvik, hvor jeg spurte om de hadde Rock Steady Crew-kassetten, og det hadde de.
Så skulle vi absolutt til Lekeland.
Og jeg var 14 år, og søstra mi 12 og et halvt år.
Og vi var da vant til å være i Liseberg og Jugoslavia, og Tivoli i København og Legoland, og alt mulig sånt, mange år før.
Så det var jo helt idiotisk.
Jeg hadde jo bodd for meg selv, siden jeg var ni år.
Men jeg fikk ikke lov å gå for meg selv, i Lekeland.
Neida.
Jeg ville se på datamaskinene, alene.
Men da kom han italieneren, og dro meg med seg.
Så jeg og søstra og mora vår, måtte gå i en flokk da, pent ved siden av han italieneren.
Enda det var noe jeg og Christell osv., vel aldri gjorde, når det gjaldt foreldra våre.
Så det her var helt merkelig.
Så man kan lure på om foreldra mine var i noe italiensk mafia(?)
Jeg og søstra mi, vi så også han italieneren, en gang seinere, etter at mora vår ikke var sammen med han.
(Vi hata han italieneren).
Da så vi han, på en kafeteria, i Larvik, ved Torget, ovenfor en Narvesen kiosk der.
Vi bare spilte kronespillet vel.
Så spurte han om noe, men vi svarte vel knapt.
Vi fikk nesten litt hevn da, for vi var ikke noe hyggelige vel.
Det er mulig at jeg og søstra mi satt og spiste eller drakk brus der, også så vi han italieneren, at han satt ved et annet bord, en god del meter unna.
Så bare gikk vi ut da, og da han snakka til oss, da vi gikk ut, så spurte han om mora vår.
Men vi svarte vel ikke noe, vi bare gikk ut.
Vi bare dreit i han, må man vel si.
Så da fikk jeg vel kanskje litt hevn for den her rompe-befølinga hans, for jeg tror muligens at de andre voksne i kafeterian der, merka det.
Det er mulig.
Vi kryp ihvertfall ikke for han italieneren da, for da var han ikke sammen med mora vår lengre.
Så da var vi ikke noe høflig mot han, for vi likte han ikke da han var sammen med mora vår engang.
Så vi svarte vel ikke noe om hvordan det gikk med mora vår, vi bare gikk ut vel, uten å snakke med han italieneren som reiste seg fra bordet sitt og hasta bort til oss da, for å prate.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Når vi var i Larvik, hvor vi hadde bodd i mange år, så følte vi oss mer hjemme da, enn i en trang folkevognbuss, om natta, imellom Tønsberg og Sandefjord et sted vel.
Så det var nok ikke sånn at han turte å beordre oss, som var fra Berger, og på besøk i vår gamle hjemby Larvik.
Han satt ved et kafeteria-bord, og skravla med en annen mann vel.
Den gangen vi møtte han italieneren igjen, kanskje et år etter at vi så han den første gangen da.
Vi så han bare to ganger.
Ihvertfall så jeg han bare to ganger.
Og før vi dro på Lekeland, (den gangen vi var på campingtur, eller ‘campingtur’), så skulle han på do, eller på ‘do’, og ble borte ihvertfall en halv time, vil jeg si, som jeg og mora mi og søstra mi, måtte stå å vente, før vi skulle inn på Lekeland.
Så han italieneren var nok på en eller annen do for å ta ‘en stille Anders’, vil jeg tippe på.
Så sånn var nok det.
Så etter det så har jeg aldri egentlig likt Italia eller italienere så mye.
Men men.
Så sånn er nok det.
Så derfor holdt jeg heller med Tyskland, da det var VM-finale mellom Tyskland og Italia, en gang, husker jeg.
Enda den finalen var kjedelig, så jeg og Christian Grønli, som var på besøk vel, vi spilte heller fotball ute i hagen, i Leirfaret 4B.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
PS 2.
‘Italiensk campingbil’ med soveplass til to voksne og to barn i bredden, (barna har soveplass i midten, mellom de voksne som ligger på hver sin side):
PS 3.
Den Rock Steady Crew-kassetten var ikke så lang, tror jeg.
Så vi hørte på den mange ganger, i bilen, fra Larvik til Lekeland i Skien, og tilbake vel.
Jeg hadde sagt til søstra mi, at jeg likte ikke den her sangen, for jeg syntes den var døv, siden de sang om ‘baby brother’, osv., altså som i baby.
Og søstra mi virka enig.
Men da den sangen ble spilt i folkevognbussen, (eller ‘campingbilen’), for tredje gang vel, så proklamerte han italieneren, at han likte den her sangen best vel.
Og da vi kom hjem til Bergeråsen, så hørte jeg og søstra mi på kassetten igjen, hjemme hos meg, i Leirfaret, og så kom Christell opp, akkurat når den her sangen var på, som jeg ikke likte og som italieneren likte, og hun likte også den her sangen, sa hu da.
Så da så jeg vel bare litt rart på søstra mi, tror jeg.
Her er mer om dette, for den her sangen hadde jeg og søstra mi blitt enig at var den dårligste/treigeste sangen på Rock Steady Crew-kassetten:
Jeg bare lurte på om dere vet noe om det huset som stod i Jegersborggate 16, fra 1817 visstnok, og til på 1980-tallet, når det måtte rives pga. husbukk osv.
Det var så fin hage der husker jeg, (jeg bodde der i et par år på 70-tallet, fra jeg var syv til jeg var ni år).
Det var et veldig artig morelltre, som sikkert var fra 1800-tallet, hvor lynet hadde slått ned, men treet fortsatte å leve og var veldig stort, og ga veldig gode bær.
Er det ganske byantikvaren jeg må kontakte da, hvis jeg lurer om dette huset og denne hagen?
Date: 2010/1/3 Subject: Re: Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler 🙂 ) To: Helge Hoff <helge@hivako.no>
Hei,
det var leit å høre om alle problemene med huset i Jegersborggate 16 osv., jeg ante ikke at det var sånn.
Men det var veldig snilt gjort av deg å svare så pent på e-posten min.
Jeg husker ihvertfall at beliggenheten til Jegersborggate 16, var veldig fin, og det var jo også et morelltre til der, som jeg kan huske, og epletre og pæretre osv.
Og jeg bodde der jo bare fast i et og et halvt år, og så i helger og ferier til 1982 da, da mora mi vel flytta til Tagtvedt, eller noe.
Jeg lurer litt på han morfaren min.
Hvem var det som foreslo å betalte 50.000 under bordet da.
Det var kanskje vanlig på den tiden?
Pia ble nok overrasket over at noen er kalt opp etter henne, hun bor i Oslo, på Helsfyr, men jeg har ikke noe mer med henne å gjøre, av forskjellige grunner, hun er litt som en risikosport å ha med å gjøre, for å si det sånn.
Men men.
Du får si beklager til han mannen din fra Sandefjord, for at jeg og broren min bråka så fælt, den dagen vi var og så der.
Jeg visste ikke at dere hadde bygd nytt, jeg trodde det bare var bygd om og på.
For det ser jo veldig fint ut det nye huset dere har bygget, synes jeg, det så nesten likt ut som det gamle, syntes jeg, selv om det var flere år siden 1982, da jeg og Axel var der.
Vi var der vel i 2002, eller noe.
Min mormor, i Nevlunghavn, hun døde i sommer, skjønner du.
Og min tante Ellen Ribsskog Savoldelli og Martin Ribsskog i Stavern og Larvik vel, de tuller med arven min, så jeg har ikke fått noe penger enda, enda moren min jo døde i 1999.
Men jeg så i min mormors testamente, at penger fra da den siste baron Adeler døde, ble satt inn i huset i Jegersborggate, (hvis jeg har forstått det riktig).
Så da var det mulig at min mor ble baronesse Adeler, det prøver jeg å finne ut mer om nå.
Så jeg kan jo si fra om det, hvis jeg finner ut mer om det, jeg har bestilt adelsbrev fra Rigsarkivet i København, for Gjedde og Adeler adelsfamiliene da, som min mor var i.
Så får jeg se om de sender de.
Så da hadde det ihvertfall bodd noen i slekta til en baron der, selv om huset var dårlig.
Min mormor solgte jo huset i Nevlunghavn, da min morfar døde, og flytta til Stavern.
Hun solgte det før markedet steg sa hun, og hun eide ikke noe hus nå, da hun døde, for hennes barn hadde fått mye i forskudd på arv osv., så hun solgte leiligheten sin i Stavern, og fikk så eldrebolig i Nevlunghavn.
Så min morfar var ikke så rik egentlig, og min mormor var kanskje ikke så flink med økonomien da.
Det var jo et av de fineste husene i Nevlunghavn, som hun hadde da Johannes døde, men når hun selv døde i sommer, så hadde hun bare eldrebolig.
Så det store, hvite huset ovenfor bedehuset i Nevlunghavn, som dere nok var og besøkte Ingeborg og Johannes i da, det bare forsvant liksom, på tiden etter at Johannes døde og bestemor Ingeborg døde.
Men men.
Søstra mi, Pia, var mye hos dene ene naboen, som bodde i nabohuset ut mot Jegersborggate.
Det bodde ei jente der som var en del eldre enn meg og Pia, og hu hadde ei yngre kusine vel, som var der mye, som søstra mi leika med, enda søstra mi var eldre enn kusina.
Jeg var der bare en gang, og jeg var også en gang hos hu Larvik-jenta, som bodde i huset lengre ned der, sammen med søstra mi, ble vi bedt inn en gang.
Men mora mi var mer sånn at hu skravla med naboene og hadde masse besøk osv.
Det var også rotter i veggene, i det gamle huset.
Og en gang hadde mora mi ei venninne på besøk, og på 70-tallet, så var det ofte lite å finne på, så jeg satt i stua, og hørte på at de prata, av en eller annen grunn.
Så hørte vi krafselyder i veggene.
Så sa mora mi, at de forrige som bodde der, hadde en hamster som ble borte.
Men det var ikke helt sant, for vi hadde seinere blitt enige om at det nok var rotter, så da sa jeg det, at det var rotter.
Så da lo bare mora mi, (og venninna vel), så hu var litt spesiell.
Dere hadde ikke noe kontakt med mora mi, da dere kjøpte huset, hu hadde jo vært på institusjon, og jeg trodde det var henne som eide huset i Jegersborggate.
Men da var det kanskje Johannes som eide huset, og disponerte pengene for mora mi.
Mora mi forsvant jo til Danmark, i 1983, tror jeg det var.
Jeg skal se om jeg klarer å finne det fra Aftenposten, hvor det står om det.
Jeg flytta til faren min, i 1979, på Berger i Vestfold, for jeg tror at mora mi ble litt var, siden hu nok fikk Axel med barnevakten, (en som så litt ut som han i Oasis omtrent), så hu ble strengere da, etter at hu fikk Axel, og vi gikk dårligere sammen.
Vi fikk ikke lov å si på skolen, at mora vår skulle ha unge, så hu tenkte muligens på å adoptere bort.
Men så glemte jeg meg det, og sa det til svømmelærerinna, som vi hadde som vikar i norsk vel.
Så det var mye rart som skjedde i det huset der, det er helt sikkert.
Det må ha vært mange barn som har lekt i den hagen der, i Jegersborggate, siden 1800-tallet, eller noe, så det er jo litt morsomt, å huske tilbake på, at man hadde en fin sommer eller to der.
For det var ihvertfall et favorittsted for meg og søstra mi, tror jeg også, å tenkte tilbake på, den tida vi bodde der.
det var leit å høre om alle problemene med huset i Jegersborggate 16 osv., jeg ante ikke at det var sånn.
Men det var veldig snilt gjort av deg å svare så pent på e-posten min.
Jeg husker ihvertfall at beliggenheten til Jegersborggate 16, var veldig fin, og det var jo også et morelltre til der, som jeg kan huske, og epletre og pæretre osv.
Og jeg bodde der jo bare fast i et og et halvt år, og så i helger og ferier til 1982 da, da mora mi vel flytta til Tagtvedt, eller noe.
Jeg lurer litt på han morfaren min.
Hvem var det som foreslo å betalte 50.000 under bordet da.
Det var kanskje vanlig på den tiden?
Pia ble nok overrasket over at noen er kalt opp etter henne, hun bor i Oslo, på Helsfyr, men jeg har ikke noe mer med henne å gjøre, av forskjellige grunner, hun er litt som en risikosport å ha med å gjøre, for å si det sånn.
Men men.
Du får si beklager til han mannen din fra Sandefjord, for at jeg og broren min bråka så fælt, den dagen vi var og så der.
Jeg visste ikke at dere hadde bygd nytt, jeg trodde det bare var bygd om og på.
For det ser jo veldig fint ut det nye huset dere har bygget, synes jeg, det så nesten likt ut som det gamle, syntes jeg, selv om det var flere år siden 1982, da jeg og Axel var der.
Vi var der vel i 2002, eller noe.
Min mormor, i Nevlunghavn, hun døde i sommer, skjønner du.
Og min tante Ellen Ribsskog Savoldelli og Martin Ribsskog i Stavern og Larvik vel, de tuller med arven min, så jeg har ikke fått noe penger enda, enda moren min jo døde i 1999.
Men jeg så i min mormors testamente, at penger fra da den siste baron Adeler døde, ble satt inn i huset i Jegersborggate, (hvis jeg har forstått det riktig).
Så da var det mulig at min mor ble baronesse Adeler, det prøver jeg å finne ut mer om nå.
Så jeg kan jo si fra om det, hvis jeg finner ut mer om det, jeg har bestilt adelsbrev fra Rigsarkivet i København, for Gjedde og Adeler adelsfamiliene da, som min mor var i.
Så får jeg se om de sender de.
Så da hadde det ihvertfall bodd noen i slekta til en baron der, selv om huset var dårlig.
Min mormor solgte jo huset i Nevlunghavn, da min morfar døde, og flytta til Stavern.
Hun solgte det før markedet steg sa hun, og hun eide ikke noe hus nå, da hun døde, for hennes barn hadde fått mye i forskudd på arv osv., så hun solgte leiligheten sin i Stavern, og fikk så eldrebolig i Nevlunghavn.
Så min morfar var ikke så rik egentlig, og min mormor var kanskje ikke så flink med økonomien da.
Det var jo et av de fineste husene i Nevlunghavn, som hun hadde da Johannes døde, men når hun selv døde i sommer, så hadde hun bare eldrebolig.
Så det store, hvite huset ovenfor bedehuset i Nevlunghavn, som dere nok var og besøkte Ingeborg og Johannes i da, det bare forsvant liksom, på tiden etter at Johannes døde og bestemor Ingeborg døde.
Men men.
Søstra mi, Pia, var mye hos dene ene naboen, som bodde i nabohuset ut mot Jegersborggate.
Det bodde ei jente der som var en del eldre enn meg og Pia, og hu hadde ei yngre kusine vel, som var der mye, som søstra mi leika med, enda søstra mi var eldre enn kusina.
Jeg var der bare en gang, og jeg var også en gang hos hu Larvik-jenta, som bodde i huset lengre ned der, sammen med søstra mi, ble vi bedt inn en gang.
Men mora mi var mer sånn at hu skravla med naboene og hadde masse besøk osv.
Det var også rotter i veggene, i det gamle huset.
Og en gang hadde mora mi ei venninne på besøk, og på 70-tallet, så var det ofte lite å finne på, så jeg satt i stua, og hørte på at de prata, av en eller annen grunn.
Så hørte vi krafselyder i veggene.
Så sa mora mi, at de forrige som bodde der, hadde en hamster som ble borte.
Men det var ikke helt sant, for vi hadde seinere blitt enige om at det nok var rotter, så da sa jeg det, at det var rotter.
Så da lo bare mora mi, (og venninna vel), så hu var litt spesiell.
Dere hadde ikke noe kontakt med mora mi, da dere kjøpte huset, hu hadde jo vært på institusjon, og jeg trodde det var henne som eide huset i Jegersborggate.
Men da var det kanskje Johannes som eide huset, og disponerte pengene for mora mi.
Mora mi forsvant jo til Danmark, i 1983, tror jeg det var.
Jeg skal se om jeg klarer å finne det fra Aftenposten, hvor det står om det.
Jeg flytta til faren min, i 1979, på Berger i Vestfold, for jeg tror at mora mi ble litt var, siden hu nok fikk Axel med barnevakten, (en som så litt ut som han i Oasis omtrent), så hu ble strengere da, etter at hu fikk Axel, og vi gikk dårligere sammen.
Vi fikk ikke lov å si på skolen, at mora vår skulle ha unge, så hu tenkte muligens på å adoptere bort.
Men så glemte jeg meg det, og sa det til svømmelærerinna, som vi hadde som vikar i norsk vel.
Så det var mye rart som skjedde i det huset der, det er helt sikkert.
Det må ha vært mange barn som har lekt i den hagen der, i Jegersborggate, siden 1800-tallet, eller noe, så det er jo litt morsomt, å huske tilbake på, at man hadde en fin sommer eller to der.
For det var ihvertfall et favorittsted for meg og søstra mi, tror jeg også, å tenkte tilbake på, den tida vi bodde der.
Min svigerfar drev jernvarehandel og senere byggevarehandel i Holmestrand. Dette var i 50-60-åra. Han forteller at Albert Bøe var en stor importør og grossist på jernvare og byggevare. De fikk i hvertfall mye levert derfra til butikken sin. Etterhvert gikk Bøe over til detaljhandel og opprettet vel det som var Larviks første kjøpesenter i Bøe-bygget.
Som Westlie skriver, så er Bøe-bygget bygget om. Albert Bøe AS eier fortsatt bygget, så vidt jeg vet, og leier ut det meste av det til den kommunale administrasjonen.
De driver fortsatt et par butikker, men har flyttet utenfor byen. De holder til på Øya, som er et industriområde øst for byen, ved Lågen.
Når det gjelder forvirringen rundt Bøe og Böe tror jeg sistnevnte bare brukes i logo og markedsføring, sikkert noe fra gammelt av, mens firmaet heter Albert Bøe AS.
Kommentarene under er nye siden du sist var innom.
Du kan redigere eller slettekommentaren din i en halvtime til.
Ok,
jeg måtte jo flytte fra Larvik til faren min, som sammen med sin far og bror, drev snekkerverkstedet Strømm Trevare, på Berger, i Svelvik, bygget av farfaren min, Øivind Olsen.
Så det er mulig at dem kjøpte trevarer i Holmestrand, hvis det firmaet der solgte det, for det er ikke så langt unna Berger.
Ok, de het jo ‘Bøe’ i markedsføringen i 1912, i hvalfangst-avisa, som er nevnt ovenfor, så da tenkte jeg at ‘Böe’ var av nyere dato.
Jeg klarer ikke å huske hva det stod på fasaden til Albert Bøe-varemagasinet.
For det var vel et varemagasin mer enn et kjøpesenter, sånn som jeg husker det, for til og med matbutikken hadde vel navnet Albert Bøe, og ikke noe sånt som Samvirkelaget, eller noe annet kjede-navn.
Jeg mener å huske at Albert Bøe, ved Torget der, var litt sånn som Glassmagasinet i Oslo.
Og jeg husker at på Albert Bøe, så solgte dem askebegre, sykler og dem hadde kule-is, og matforretning, og de hadde også kiosk, like ved inngangen, til høyre, når du kom inn, husker jeg.
Og de hadde også lekebutikk, mener jeg å huske, ut mot der hvor politiet holder til nå ca. vel, mot Mesterfjellet eller hva det heter, (hvor han kameraten min, Frode, lærte meg at der var det tomflasker man kunne finne etter fylliker, som var en måte å tjene penger på for noen guttunger som sykla rundt i Larvik sentrum, på 70-tallet. Men men).
Hvis du gikk forbi matbutikken, og gikk inn i noe korridorer og trapper vel, så lurer jeg på om man kom til en slags kafeteria, eller noe, hvis man gikk forbi noen kronespill, eller noe.
Hvis jeg husker riktig da.
Lekebutikken, den var vel til venstre, når man gikk ut av kassaområdet, til matbutikken, som vel var ganske stor.
De driver ikke bare engros. Over Rema1000 på Øya driver Trygve Bøe en stor sportsforretning og litt lenger inn i gata på Øya, på innsiden av Byggmakker, har de en stor "Isenkram"-butikk. Denne siste er verd et besøk hvis du trenger et tau, ei postkasse, et kulelager, rottegift, en spesiell skrue eller kanskje “doble fustasjeopphengsforkoplinger”. De har det meste i god gammeldags kremmerånd.
jeg bodde bare i Larvik da jeg var guttunge, så jeg veit ikke helt hvor den her Øya er.
Beklager det!
Er det noe som har kommet til etter at varemagasinet ved Torget ble lagt ned?
Hva slags virksomhet er det som foregår i det gamle Albert Bøe-bygget nå?
Hva kommer denne endringen fra Bøe til Böe av, burde det ikke gått andre veien i Norge, fra Böe til Bøe?
Jeg husker at på 70-tallet, så maste svømmelærerinna på Torstrand skole på meg, om at jeg ikke hadde badehette.
Så en dag, så kom jeg på det her, og sa det til mora mi, før skolen begynte, og hu sendte meg til Albert Bøe for å kjøpe badehette, men det hadde dem ikke, enda dem hadde sykler og sånn, husker jeg fra da jeg bodde på Halsen.
Så det er bra at dem begynner å få justert inn kremmerånden skikkelig, som du skriver.
Hvis dem først skal ha sportsbutikk, så burde dem ha hele pakka med badehetter og det hele da, er vel poenget mitt da, men det var kanskje litt ‘blandings’ der, som i gammeldags landhandler?
Jeg husker at den isdisken der de solgte kuleis, den så jeg nesten aldri at noen kjøpte is fra, enda den isen var veldig god.
Jeg tror det var kr. 3.50 for et kremmerhus med en kule pistasjeis, på begynnelsen av 80-tallet.
Men hvorfor hadde de det kuleisutsalget, ovenfor matbutikken, gjemt inni butikken, når jeg aldri så noe salg der, så og si.
Det kan da ikke ha lønt seg, selv med god, gammeldags kremmerånd?
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Hei Til info den kom paskeaften! Fredrik har googlet denne fyren som er gal og sykose!t Han proves tvangsinnlagt!
Vet ikke om jeg skal anmelde for trakkasering? Event la det ligge Men som du skjonner har han lagt ut en blogg om meg! Takk for at du kjorte meg ut! Du ma IKKE svare denne fyren pa mail! her da blir det varre!
Som du ser av neste mail fra en annen som advarer meg! Klem Mamma Best regards Anette Bøe Mob: 90069582 Mob: 95106911 Frankrike: 0033 494440961 www.anetteboe.no
Date: Sat, 11 Apr 2009 06:08:26 To: <skiboe@online.no> Subject: Til Anette Bøe
Hei,
jeg er en kar som er oppvokst i Larvik, i Jegersborggate blant annet, og jeg lurte på hvorfor du har den jævla illuminati-pyramiden på websidene dine?
Mora mi het Karen Ribsskog.
Hu bodde som sagt i Jegersborggate, og hu husker jeg en gang ringte faren din, som jeg tror er Albert Bøe, og sa noe greier om at hvordan kunne jeg være så god i matte, når hu selv ikke var det.
Noe sånt.
Men mora mi gikk vel for å være litt gæern, det er nok ikke umulig.
Ellers, så var jeg og søstra mi, Pia Ribsskog, vi var på ferie hos tanta vår, Ellen Savoldelli, i Sveits, sommeren 1986.
Og da så vi deg på flyplassen, i Basel der, når vi skulle tilbake til Norge, i begynnelsen av august 1986, var vel det her.
Og søstra mi, hu kommenterte klea dine.
For du hadde på deg en skidress, eller noe, av samme slaget ca. som når du gikk skiløp.
(Det her var vel sommeren etter at du ble så populær i Norge, siden du vant masse VM-gull osv).
Noe sånt, du var ihvertfall veldig kjent, så søstra mi kjente deg igjen med en gang.
Men hu klagde på hvordan du kledde deg da.
Hu sa det ikke rett ut, men at du kledde deg som ei hore, eller noe, var det vel hun ville fram til.
Noe sånt.
Mer da.
Jo, jeg glemte den gangen, som jeg og Christell og Pia, var i butikken til faren din.
Så kjøpte jeg en sånn gul potetgull-pose i matbutikken deres.
Og så tror jeg det var Pia kanskje, som ville sitte utafor kiosken deres, ved inngangen.
Og da rappa jeg en godtepose, husker jeg.
Men den var av samme fargen som potetgullposen, så jeg tror de damene i kiosen, så at jeg rappa.
Jeg mener jeg hørte dem sa det.
Men så ble dem forrivirra av potetgullposen da.
For jeg putta godteposen oppi potetgullposen.
Også ga jeg potetgullposen til Christell.
For jeg skjønte at jeg var i problemer.
Og Christell er ganske kald, så hu reagerte ikke, og spurte hva det var, hu skjønte hva som foregikk med en gang.
Så hu er ikke så dum hu Christell, selv om hun vel kanskje ikke heller er smartest.
Det er mulig.
Mer da.
Jo, så må vi fram til da jeg var i militæret, på Terningmoen, skoleåret 1992/93.
Da sa Pettersen, fra Fredrikstad, at du hadde vært med Ørjan Løvdahl, på hotellrommet, (enda du var sammen med skipresidenten, eller noe).
Og så hadde Ørjan Løvdahl hatt sex med deg og tre andre damer, på rommet sitt, og blitt sendt tilbake til Norge, fra Albertville-OL, skjønte jeg.
Og nå leste jeg på Wikipedia, at du fikk Ekebergs Ærespris, siden du har vunnet når du har spilt Ishockey, for Vålerenga.
Så hva er det som foregår, lurer jeg.
Hvorfor var du, som veldig skistjerne, i Basel, samtidig med meg og Pia.
Hva skjedde med Albert Bøe-butikken?
Hvorfor ringte mora mi faren din?
Hvorfor gikk du med den trange skidressen, på flyplassen?
Hvor skræver du så mye på bildene på websidene dine?
Hvorfor dreiv du og hora med Ørjan Løvdahl og masse damer på hotellrommet i Albetville?
Jeg skjønner at du nok er under kontroll av Illuminati muligens, siden du har den pyramiden på websidene dine.
