Og alt var ikke så bra hos faren min sin familie heller.
For en gang, da jeg var guttunge, og bodde i Larvik, hos mora mi.
Så var jeg på ferie hos faren min, og skulle sove hos farmora mi.
Fordi faren min bodde der, de første årene etter at foreldra mine ble separert.
Eller fordi faren min skulle til Oslo, eller noe.
Og da måtte jeg sove på sofaen, husker jeg.
Og da fikk jeg nesten mareritt.
For da syntes jeg at plantene til Ågot, bevegde seg i vinduet, som jeg kunne se fra sofaen jeg lå på da.
Så sa jeg det til Ågot da.
Men det var nok jeg som var i halvsøvne.
Men hvorfor jeg måtte sove på sofaen, det veit jeg ikke.
Men det var vel en grunn da.
Og jeg var nok ikke helt trygg da.
Så det er mulig at det var noe galt på Sand der og.
En gang, da jeg og søstra mi var sånn 4-5 år, og ikke hadde vært på Sand, på et år kanskje, (for mora vår nekta faren vår, å se oss, noen ganger, og noen ganger drøyde faren min det, mellom hver gang han henta oss, som oftest var i påskeferien og sommerferien osv. da).
Så skremte faren vår oss, og løp etter oss, og sa at ‘her kommer ulven’.
Også gikk han ned på verkstedet.
Så skremte farmora vår, Ågot, oss, og løp liksom etter oss da, og sa ‘her kommer gribben’.
Så jeg har lurt på seinere, om det var noe innøvde greier.
Som for å fortelle meg og søstra mi, at det var noe galt på Sand der.
Jeg har jo skrevet på bloggen, om at begge mine foreldre utsatte meg for omsorgssvikt, under oppveksten.
Og, noe som kanskje ikke har kommet så klart fram.
Det er at mora mi, hun mista hoved-forsørgeransvaret, for søstra mi, Pia, og halvbroren min Axel, i 1983, altså fire år etter at jeg flytta fra moren min i Larvik, til faren min, på Bergeråsen, i Svelvik.
Så søstra mi fulgte etter meg, fire år seinere.
(Men hun bodde nede hos Haldis da).
Og Axel flytta inn til faren sin, Arne Thomassen, som bodde i Oslo eller Drammen da.
Men da husker jeg at faren min ble trist, og sa at mora mi burde få beholde Axel.
(Noen dager eller uker før rettsaken, i Larvik tingrett).
Og da sa hu ‘kona’ til faren min, Haldis Humblen, husker jeg, at ‘er du klar over hva du sier nå’, til faren min.
Han sa at søstra mi, på 11-12 år, ikke kunne bo hos mora mi.
Men så ble faren min trist, ved å tenke på at mora mi skulle miste Axel også.
Men man kunne jo ikke forsvare det, at mora mi kunne ta seg av Axel som vel var 4-5 år da, men ikke søstra mi, på 11-12 år.
Det hørtes jo ikke så fornuftig ut.
Og jeg ble vel også trist av å tenke på det, skal jeg være ærlig.
For det kan ikke ha vært så enkelt for mora mi, å miste alle ungene sine.
Men, hun mistet altså hoved-forsørgeransvaret da, for søstra og broren min.
Men beholdt en rett til å se dem i ferier da.
(Mora og faren min hadde også en sånn avtalte om meg, at jeg skulle dra å besøke mora mi hver 4. uke, noe jeg også pleide å gjøre, ihvertfall de første 2-3 årene, da de bodde i Jegersborggate, hvor jeg hadde kamerater og var kjent osv).
Seinere, så var jeg ikke så ivrig på å besøke mora mi, for jeg syntes hu var slitsom, men jeg dro flere ganger i året, ihvertfall.
Også etter at søstra mi og broren min flytta til fedrene sine.
Så sånn var det.
Men det var altså noe som gjorde at mora mi mista foreldreretten da, og bare fikk ha besøksrett, for Pia og Axel.
Men hva det nøyaktig var, at de oppga som grunnen, det vet jeg ikke, for jeg var ikke ment å være med i rettsalen, så jeg gikk bare rundt og så i butikkene i Larvik.
Men det kan jeg kanskje finne ut seinere.
Men nå er jeg i kontakt med Tingretten i Larvik, om arv etter mormora mi, Ingeborg Ribsskog, så nå passer det kanskje dårlig, å ta det med hvorfor mora mi mista foreldreretten til søstra og broren min.
Det er jeg ikke sikker på om jeg kan få vite, siden rettsaken(e) ikke gjaldt meg.
Men jeg får jeg prøve å finne ut mer om det seinere, i såfall.
Google Mail – Påminnelse/Fwd: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra 1983 til 1985 ca.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Påminnelse/Fwd: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra 1983 til 1985 ca.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Feb 20, 2010 at 1:13 AM
To:
labo@labo.no
Hei,
jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
Håper dette er i orden!
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———- From: Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com> Date: 2010/1/4
Subject: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra 1983 til 1985 ca. To: labo@labo.no
Hei,
min mormor Ingeborg Ribsskog, døde i fjor sommer.
Og min mor Karen Ribsskog, døde i 1999.
Og jeg har ennå ikke fått arv etter min mormor, som jeg skulle ha fått siden min mor døde i 1999.
Det stod i min mormors testamente, at 131.000 ble satt inn i min mors leilighet, i Hestehavna 10, i 1983, var det vel.
Men hvem fikk pengene, da Hestehavna 10 ble solgt, i 1985 eller 1986, lurer jeg på.
For min mormor har tulla med gaver til meg, og tatt de tilbake, ved en eller to anledninger, så jeg lurte på om hun gjorde det samme med arv til mora mi.
Så derfor håper jeg at dere kan svare på hvem som fikk pengene da huset mora mi bodde i, ble solgt.
Siden det har å gjøre med et kronglete arveoppgjør.
Joda, det er jeg som laget ost, som jeg har sluttet med nå. Far gjendiktet i alt 25 bind av Østens Poesi. Han kjente godt til yin og jang, og konfucianismen, og har skrevet mye om det i bøkene.
Og da hadde han langt skjegg og så ut som en sånn vismann fra Østen.
Han hadde også en katt som så ut som det svarte i jing og jang.
Jeg lurer på om det var sånn med faren til Johannes, f.eks., at han var tvilling.
Så ble faren til Johannes sett på som den dårlige tvillingen, og tvillingbroren Adolf, (som ble ordfører i Steinkjer), sett på som den gode tvillingen?
Kan det ha vært på det nivået der?
Din fars interesse for Østen, var det gjennom familie, eller var det fra skole osv.?
Hvis det er lov å spørre.
Jeg har forresten litt hevd på den gården i Kvelde, Løvås.
For Martins dame da, Grethe Ingebrigtsen, sa at jeg kunne bo og jobbe der, (de plasserte meg i et uisolert skjul/liten hytte, så frostskaden min på øret, fra militæret blusset opp).
Men hun sa jeg kunne bo og jobbe der, for 500 kroner uka til mat, hvis jeg betalte det.
Og det var ingen tidsfrist.
Så jeg har sendt e-post til Larvik skifterett om når jeg kan ta over gården, (etterhvert når jeg får rettighetene mine fra politiet da).
Martin har jo gått på landbrukshøyskolen, og fortalte at det området rundt Løvås, ved Farris, det var del av samme distrikt som Siljan i Telemark, mener jeg han sa.
Jeg og søstra mi, bodde jo med mora vår, Karen Ribsskog, din tremenning, i Larvik, på 70-tallet.
Og da hadde vi et veldig flott morelltre, i hagen, i Jegersborggate, i Larvik da.
Og det ga utrolig gode moreller, bedre enn de man får kjøpt i butikkene om sommeren, vil jeg si.
Så jeg tenkte å dyrke moreller der kanskje, på Løvås gård.
Hvis jeg får den da, for Ellen og Martin, (tremenningene dine), de tuller med arv etter bestemor Ingeborg, (hun var gift med min morfar Johannes Ribsskog, som var din fars fetter).
Ingeborg døde i sommer, men jeg har ikke fått fem øre i arv enda.
Hun var i adelsslekter, og jeg har kunst etter bestefar Johannes og gaver fra danskekongen til Gjedde-familien, (et sølv ølkrus, fra 1720), hos City SelfStorage i Oslo, sammen med tingene mine fra HV, osv.
For jeg flyktet til utlandet, når jeg hørte jeg var forfulgt av noe 'mafian', for det skjønte jeg ikke hva var, så ville jeg kontakte politiet i Oslo fra utlandet da, når jeg hadde ryggen dekket, så og si.
Men nå er jeg arbeidsledig i England, og får ikke betalt city selvstorage, hvor det ligger mange verdifulle familieting osv.
Og min mormor hadde selvbiografen til sin grandonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som jeg egentlig hadde fått i gave, på 80-tallet, og han skulle dømme mellom Danmark og Norge, om Grønland, i Haag, men døde like før.
Så det er jo godt over et halvt år siden Ingeborg døde, og de kontaktet meg ikke, før jeg kontaktet skifteretten i Larvik, og jeg har ikke fått fem øre.
Jeg er ikke på talefot med de heller, så jeg prøver å få presten i Larvik, til å gå imellom.
For jeg får ikke fri rettshjelp av fylkesmennen i Oslo eller Vestfold.
Så jeg blir tulla med overalt.
Men men, det er jo bare ting, de der gavene fra danskekongen, fra 1720 osv.
Jeg må nesten konsentrere meg om å holde hodet over vannet her i England.
Vi får se hva jeg klarer.
Jeg driver å finner ut mer om besteforeldrene til Johan Ribsskog nå, som var gift med Helga Dørumsgaard.
Faren hans het Johannes Olsen Ribsskog, men før det het han Johannes Olsen Høstlandet.
Høstlandet og Ribsskogen er visst nabosteder i Flatanger, fortalte ei som het Høstland meg, på Facebook.
Faren til Johannes Olsen Ribsskog het Ole Olsen Fosland, og mora het Gaulaug Olsdatter.
Så det var artige navn, spesielt moras, synes jeg.
Men men.
Jeg har lest om to Ribsskog, på nettet, som jeg tror holdt til i Skedsmo.
Hvis ikke tre.
Asbjørn Ribsskog, Øivin Ribsskog, og Dagny Ribsskog Holmsen.
Min morfar Johannes Ribsskog, døde midt på 80-tallet, og jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, (som bare flytta fra meg, og lot meg bo alene fra jeg var ni år, så han har jeg ikke kontakt med nå), så jeg prata aldri med morfaren min om slekta.
Han døde i Spania, i 1984 eller 85 vel, hvor han og Ingeborg bodde i en eller to vintre vel.
Men men.
Men mora til Johannes, Helga Dørumsgaard, hadde visst sagt det, at hennes sønner ble menn.
Johannes ble rådmann, han andre ble lennsmann, og en ble skogmann, eller skogvokter, eller noe sånt, tror jeg.
Hun Helga skrev også dikt, om mannen sin, Johan Ribsskog, som lengtet tilbake til Flatanger, hele livet, visstnok.
Og Ingeborg viste meg og søstra mi det diktet, på 80-tallet, eller noe.
Men jeg har ikke det diktet nå, du vet ikke hvordan jeg kan få tak i det?
Det har visst stått i mange ukeblader osv., sa bestemor Ingeborg, på 80-tallet.
Sorry hvis jeg skriver mye, men jeg er vant til å skrive mye på blogg osv., siden jeg måtte flykte til England, og har arbeidssak mot Rimi og Microsoft osv., for jeg blir tulla med på jobb og av myndigheter og alt, men fylkesmennene tuller også, så jeg får ikke advokat, så jeg bare skriver om alt på blogg da.
Landsarkivet i København har ganske rigtigt skifteretssagerne fra 1979, men vi har kun navneregistre til materialet til og med 1970. Derfor skal du kontakte skifteretten og bede dem sende dig skiftesagens nummer. Vi har i øvrigt set på internettet, at
Holger baron Adeler døde 30. juni 1979, dødsstedet er ikke nævnt.
Mvh.
Michael Dupont
—————————–
Michael Dupont
Overassistent og cand.mag. i Historie
Landsarkivet i København
Jagtvej 10
2200 København N
Telefon: 7226 5320
PS.
Det står at Holger baron Adeler, døde 30. juni 1979.
Og da jeg begynte på skole, på Torstrand skole i Larvik, høsten 1979.
Så begynte plutselig lærerne å behandle meg dårlig.
Så da flytta jeg etterhvert til faren min da, i oktober 1979.
Så det her kan henge sammen.
At noen kommunister, eller noe, i Larvik, tulla med meg, siden jeg var baron Adeler da.
Hu hadde et egyptisk bilde, av noe solgud, eller noe, vel.
Og ei negerdame, som var vanlig å ha på veggen, på 50-tallet vel.
(Kanskje derfor søstra mi sa de var rasister).
Og et bilde av noen kuer osv.
Som så nesten likt ut, med hvis man så ut av vinduet, for der gikk det ofte noen kuer og gressa, eller beita, eller hva det heter, på andre sida av riksvegen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ågot prata også noe om å være snille mot kua, når jeg og søstra mi var små.
Ågot pleide visst å la kua sleike på hånda, for det likte kua, for det smakte salt, sa Ågot.
Så sånn var det.
Og mora hennes pleide å rope, ‘kom kyra’, osv.
Sa Ågot.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Rollag er bare 5-6 mil, fra Kongsberg, som vel kanskje er 4-5 mil fra Drammen.
Noe sånt.
Og Drammen, det er like ved Berger, og faren min og Haldis hadde vannsengbutikk i Drammen, og jeg var der ofte, også før jeg gikk på skole og jobba der.
Men likevel, så tok aldri hverken faren min eller farmora vår, oss med til Rollag.
Enda det bare var kanskje 10 mil unna Drammen.
Og enda vi alltid dro på ferie til utlandet.
Så det var litt snodig, synes jeg.
Da jeg og søstra mi bodde hos mora vår, så pleide mora vår, (og stefaren vår, Arne Thomassen), ofte å ta oss med, på vinterferie, påskerferie osv., på forskjellige steder, på fjellet osv., i Telemark og sånn.
Men faren min pleide alltid bare å dra til utlandet.
Hvis det ikke var bryllup, eller noe, da.
Men mora mi og Arne Thomassen, de kunne dra til landsbygda, enten på fjellet, eller Sørlandet, på ferie da.
Så vi var ihvertfall på 2-3 ferier, hvor vi leide et sånt hus, på gårdstun da, og bodde der.
En påske, husker jeg at vi leide et sånt kar-hus, eller hva det heter, som stod ledig, på et gårdstun, et sted, hvor utleierne holdt til i hovedhuset da.
Og vi ungene, som var 4-5 år kanskje, ble spurt om vi var fra Oslo, av han gutten på gården da.
Noe jeg forklarte at vi ikke var, vi var fra Larvik, sa jeg.
Så sånn var det.
Og en annen ferie, på landet, husker jeg og.
Fra da vi var enda mindre vel.
Med grinder og kukaker osv.
Selv om jeg ikke husker hvor vi var.
Og mora vår kunne ta oss med ut i skogen, rundt Larvik, for å plukke sopp.
Og vi gikk stadig tur i skog og mark, spesielt rundt Nevlunghavn, hvor foreldra til mora vår bodde.
Så mora vår lærte oss hva alle de forskjellige typene med bær osv. het, som vokste fritt da.
Så sånn var det.
Og som sagt hvilke sopptyper som var giftige, og hvilke som kunne spises.
Og hva de forskjellige blomstene het osv. da, som vokste villt.
Så det var ikke sånn at vi bare satt hjemme, da vi bodde hos mora vår.
Spesielt før broren vår Axel ble født, så var vi ofte på søndagstur i skog og mark, enten med mora vår, i marka rundt Larvik, eller i Nevlunghavn da, hos foreldra til mora vår, som alltid gikk søndagstur.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Så når det gjelder besteforeldres oppvekststeder.
Så har jeg bare vært på farfaren min sitt oppvekststed, Bergstø/Arnestø, i Holmsbu, på Hurumlandet.
Men jeg har ikke vært på morfaren min sitt oppvekststed, i Leirsund eller deromkring vel, i Skedsmo.
Og jeg har ikke vært på farmora mi sitt oppvekststed, oppe i Rollag, i Numedalen.
Og jeg har ikke vært på mormora mi sitt oppvekststed, i Frederiksværk, i Danmark, (det største huset der vel), hvor faren eide en av de største fabrikker i Danmark, Dansk Jernstøperi, eller noe.
(Men det siste er vel kanskje ikke så rart, siden Fredriksværk ligger i Danmark, og farmora mi skammer seg kanskje litt, siden faren gikk konkurs.
Hvem vet.
Selv om hu ble sur hvis man spurte om faren, og da sa hun på sitt myndigste som jeg har hørt, ‘min far?’.
Så det var liksom nesten ikke lov å spørre om faren.
Så sånn var det.
De var nok ganske nærme, siden moren døde tidlig vel.
Så sånn var nok det.
De tro på ferie sammen til Sveits/Østerrike vel og Norge osv., var det vel, og Afrika(?)
Noe sånt)
Men min mormor rådet meg til å dra å se på slottet Højriis, på Mors, på Jylland, som hadde blitt forrandret mye, siden det postkortet jeg hadde av det slottet, ble tatt, som lå i et krus jeg fikk av mormora mi, som var en gave til en Lauritz Gjedde Nyholm vel, fra danskekongen.
Så sånn var det).
Og jeg har heller ikke vært på mora mi sitt oppvekststed, Stokmarknes.
Men mora mi har prata om Stokmarknes og Vesterålen, mange ganger, og fortalt om hvor fint det var der, og de lengta nok tilbake dit, tror jeg.
Noe sånt.
Men Stokmarknes, er jo langt å dra, fra Larviksområdet.
Så det skjønner jeg jo egentlig, at mora mi og Arne Thomassen, ikke tok oss med til Stokmarknes, og Nord-Norge, for det var nok for dyrt.
Det var ofte sånn, at Arne Thomassen ikke hadde mer enn såvidt råd til å dra til Danmark osv.
Søstra mi fortalte om en gang, at Arne Thomassen, bare hadde med seg en tusenlapp, til Danmark.
Det var nok sommeren 1980, når de skulle døpe Axel i Danmark vel.
Så fikk de ikke kjøpt bensin.
Så var de på en bensinstasjon, kjempelenge.
Til slutt så fikk de lov å veksle tusenlappen.
Da var ikke jeg med, for jeg var i Jugoslavia, med faren min.
Men men.
(Hvor fetteren min Ove, nok ville ha dytta med ned fra Colusseumet i Pula(!), hvis jeg ikke hadde fulgt med på han).
Men sommeren 1978, så var vi i Danmark.
Men det var helt forskjellig å kjøre nedover til Danmark osv., med Arne-Thormod.
For da fikk vi aldri lov å kjøpe noe omtrent, på bensinstasjonene.
Mens, når jeg dro med faren min, til Jugoslavia, sommeren 1980, da fikk jeg masse penger, (eller ihvertfall tilsvarende 10-20 norske kroner, som var ganske mye på den tida her, for en ti-åring), som jeg kunne bruke på alle bensinstasjonene, som vi stoppa på.
Så det var artig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men når vi kom til Tyskland, så ble Haldis og ihvertfall faren min sur på meg.
Så de to og Christell, lå i en seng.
Mens jeg lå i en seng for meg selv.
Og da sa faren min det.
(Siden vi bodde i et gammelt middelalderslott-hotell, var det vel).
At jeg lå der hvor de kasta knoklene, etter å ha spist dyra, i gamle dager, da slottet var nytt.
Så da tror jeg ikke faren min var noe glad i meg lengre.
Og det tror jeg var på pga. han tyskeren på fergelejet, som ville at jeg skulle sprute vann på armen hans, for han hadde brannsår.
Og sa ‘Waser’, ‘Waser’.
Så tror jeg at Christell sa noe dritt om meg, som at jeg gjorde noe galt, til Haldis og faren min.
For hun forsvant plutselig bort til bilen.
Kanskje de ikke likte at jeg var snill mot han tyske mannen med brannsår over hele armen.
Hvem vet.
Noe var det nok ihvertfall, for jeg syntes det var litt ufortjent tyn, jeg da.
Men det var nok en ferie for å bli kvitt meg, den Jugoslavia-turen, vil jeg si.
Pga. det dyttingsforsøket til Ove, og faren min ville at jeg skulle gå rundt med Moskva OL t-skjorte, overalt.
Noe som nok ikke var så populært i Jugoslavia.
Men men, det er mye rart.
Jeg husker forsatt at faren min og onkel Runar satt og planla, i huset til Ågot, den her Jugoslavia-turen/drapsforsøket på meg da, vinteren 1979/80.
