![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
VS: Påminnelse/Fwd: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra 1983 til 1985 ca.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Mar 12, 2010 at 11:13 AM | |
|
To: Anette Gullaksen <anette@labo.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
VS: Påminnelse/Fwd: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra 1983 til 1985 ca.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Mar 12, 2010 at 11:13 AM | |
|
To: Anette Gullaksen <anette@labo.no> | ||
| ||
PS.
Noe av det samme temaet som i denne sangen vel, (som jeg husker vi lærte på Torstrand skole, i Larvik, i 2. eller 3. klasse):
Og alt var ikke så bra hos faren min sin familie heller.
For en gang, da jeg var guttunge, og bodde i Larvik, hos mora mi.
Så var jeg på ferie hos faren min, og skulle sove hos farmora mi.
Fordi faren min bodde der, de første årene etter at foreldra mine ble separert.
Eller fordi faren min skulle til Oslo, eller noe.
Og da måtte jeg sove på sofaen, husker jeg.
Og da fikk jeg nesten mareritt.
For da syntes jeg at plantene til Ågot, bevegde seg i vinduet, som jeg kunne se fra sofaen jeg lå på da.
Så sa jeg det til Ågot da.
Men det var nok jeg som var i halvsøvne.
Men hvorfor jeg måtte sove på sofaen, det veit jeg ikke.
Men det var vel en grunn da.
Og jeg var nok ikke helt trygg da.
Så det er mulig at det var noe galt på Sand der og.
En gang, da jeg og søstra mi var sånn 4-5 år, og ikke hadde vært på Sand, på et år kanskje, (for mora vår nekta faren vår, å se oss, noen ganger, og noen ganger drøyde faren min det, mellom hver gang han henta oss, som oftest var i påskeferien og sommerferien osv. da).
Så skremte faren vår oss, og løp etter oss, og sa at ‘her kommer ulven’.
Også gikk han ned på verkstedet.
Så skremte farmora vår, Ågot, oss, og løp liksom etter oss da, og sa ‘her kommer gribben’.
Så jeg har lurt på seinere, om det var noe innøvde greier.
Som for å fortelle meg og søstra mi, at det var noe galt på Sand der.
Hm.
Hva vet jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Så skremte
Det var bare noe jeg kom på nå.
Jeg har jo skrevet på bloggen, om at begge mine foreldre utsatte meg for omsorgssvikt, under oppveksten.
Og, noe som kanskje ikke har kommet så klart fram.
Det er at mora mi, hun mista hoved-forsørgeransvaret, for søstra mi, Pia, og halvbroren min Axel, i 1983, altså fire år etter at jeg flytta fra moren min i Larvik, til faren min, på Bergeråsen, i Svelvik.
Så søstra mi fulgte etter meg, fire år seinere.
(Men hun bodde nede hos Haldis da).
Og Axel flytta inn til faren sin, Arne Thomassen, som bodde i Oslo eller Drammen da.
Men da husker jeg at faren min ble trist, og sa at mora mi burde få beholde Axel.
(Noen dager eller uker før rettsaken, i Larvik tingrett).
Og da sa hu ‘kona’ til faren min, Haldis Humblen, husker jeg, at ‘er du klar over hva du sier nå’, til faren min.
Han sa at søstra mi, på 11-12 år, ikke kunne bo hos mora mi.
Men så ble faren min trist, ved å tenke på at mora mi skulle miste Axel også.
Men man kunne jo ikke forsvare det, at mora mi kunne ta seg av Axel som vel var 4-5 år da, men ikke søstra mi, på 11-12 år.
Det hørtes jo ikke så fornuftig ut.
Og jeg ble vel også trist av å tenke på det, skal jeg være ærlig.
For det kan ikke ha vært så enkelt for mora mi, å miste alle ungene sine.
Men, hun mistet altså hoved-forsørgeransvaret da, for søstra og broren min.
Men beholdt en rett til å se dem i ferier da.
(Mora og faren min hadde også en sånn avtalte om meg, at jeg skulle dra å besøke mora mi hver 4. uke, noe jeg også pleide å gjøre, ihvertfall de første 2-3 årene, da de bodde i Jegersborggate, hvor jeg hadde kamerater og var kjent osv).
Seinere, så var jeg ikke så ivrig på å besøke mora mi, for jeg syntes hu var slitsom, men jeg dro flere ganger i året, ihvertfall.
Også etter at søstra mi og broren min flytta til fedrene sine.
Så sånn var det.
Men det var altså noe som gjorde at mora mi mista foreldreretten da, og bare fikk ha besøksrett, for Pia og Axel.
Men hva det nøyaktig var, at de oppga som grunnen, det vet jeg ikke, for jeg var ikke ment å være med i rettsalen, så jeg gikk bare rundt og så i butikkene i Larvik.
Men det kan jeg kanskje finne ut seinere.
Men nå er jeg i kontakt med Tingretten i Larvik, om arv etter mormora mi, Ingeborg Ribsskog, så nå passer det kanskje dårlig, å ta det med hvorfor mora mi mista foreldreretten til søstra og broren min.
Det er jeg ikke sikker på om jeg kan få vite, siden rettsaken(e) ikke gjaldt meg.
Men jeg får jeg prøve å finne ut mer om det seinere, i såfall.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Påminnelse/Fwd: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra 1983 til 1985 ca.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Feb 20, 2010 at 1:13 AM | |
|
To: labo@labo.no | ||
| ||
http://www.op.no/bolig/article2454474.ece
PS.
Det er nok bare den hytta, som han Tor bodde i, og den dammen ved siden av, tror jeg, som hu har solgt.
Men hu betalte vel bare noe sånt som 100.000 eller 200.000, eller noe, tror jeg, for hele gården, rundt år 2000 vel.
Så hu har jo tjent nesten en million på den gården, og enda så eier hu vel hovedeiendommen.
Så jeg synes at 800.000 hørtes litt mye ut.
Men hun er vel flink forretningskvinne da.
Men, jeg har jo rett til å jobbe og bo, på Løvås Gård, for 500 kroner uka, til mat.
Så at hu kan selge deler av gården da.
Det skjønner jeg ikke helt.
Det er jeg ikke sikker på at er lovlig.
Det tviler jeg vel egentlig litt på ja.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Hva ville moren din sagt?
Du frykter ikke nå at du kommer til Helvete?
https://johncons-blogg.net/2010/01/na-har-jeg-meldt-meg-ut-av-statskirken.html
Mora mi ville ikke ha sagt noen ting, tror jeg.
Mora mi gjorde alltid så mye dumt, så hu var alltid flau, vil jeg si.
Noen eksempler:
– Hu rømte til København, og ble etterlyst i avisa.
– Hu satt seg på fanget mitt, da jeg var sånn 11-12 år, og vrikka på rompa, mens mannen hennes Arne Thomassen, også satt i stua, i Jegersborggate.
– Hu lot en italiener ligge ved siden av meg og søstra mi, på ferie, da vi var 13-14 år.
En som begynte å klå meg på rumpa, da jeg la meg imellom han og lillesøstra mi.
– Hu gikk og vrikka på rumpa, foran meg og Petter og Christian Grønli, når jeg tok med de til Larvik, en gang rundt 1981, kanskje.
– Hu gikk med greiner i håret, en gang jeg og søstra mi var på besøk hos henne i Tønsberg, som 16-17 åringer kanskje.
– Hu var ofte på sinnsykehus, og vi måtte alltid legge oss klokka 20, livet var som en krig da.
– Hu var verdens værste kokk, og kjøpte mest bare lungmos osv., som hu ikke spiste selv.
– Jeg og søstra mi måtte alltid ta oppvasken, fra vi var 5-6 år gamle.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal holde på.
Men mora mi hadde ikke noe å si ovenfor meg, jeg flytta til faren min, da jeg var ni år gammel.
Og fra jeg var tre år til jeg var ni år, så var jeg sur på henne, for at hu flytta fra Bergeråsen og faren min da.
Så jeg var alltid faren min sitt barn, og jeg og mora mi, vi var liksom to uvenner da.
Så jeg hadde ikke brydd meg om hva mora mi hadde sagt, for hu var ikke helt god i hue sitt, stakkars.
Jeg kunne fortsatt i hele kveld og skrevet om mora mi.
Og alt det gærne og slemme hu gjorde, men det orker jeg rett og slett ikke, det er slitsomt å tenke for mye på henne.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Hvem er du din f*slef*tte, som går inn sånn i vår familie?
PS 2.
Og på slutten av 70-tallet.
Da tante Ellen var på besøk i Norge.
Rundt 1977 kanskje.
Da var vi i Nevlunghavn.
Og da begynte bare jeg og søstra mi, å automatisk klage på mora vår, til tante Ellen.
For mora vår var slem da, som vi syntes, husker jeg.
Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, de var vi ikke så på bølgelengde med.
De var mer strenge og stive osv.
Så vi kunne ikke klage på mora vår til de, da ville vi bare fått skjenn.
Men det var så ille, så vi klagde til tante Ellen da, siden vi var i nød, må jeg nesten si, så ille var mora vår.
Men da, så jekka mora vår ned tante Ellen, mener jeg å huske.
Så mora vår må ha hatt noe på tante Ellen og, vil jeg si, som de tok på kamerset, eller noe, i 2. etasje.
Mens jeg og søstra mi, satt pent rundt et bord, som vi måtte, i Nevlunghavn.
Vi kunne ikke gå fritt rundt omtrent i Nevlunghavn.
Man måtte vokte hver bevegelse man tok, og hvert ord man sa, hos min mors foreldre, da jeg var barn.
Mens hos min fars foreldre, så var det mye mer fritt, så det var omtrent det eneste stedet det gikk ann å slappe av, vil jeg si, under min oppvekst.
Så sånn var det.