johncons

Stikkord: Ledelse

  • De ansatte på Rimi Bjørndal var så tøffe, at de skremte vettet av ranerne. (Fra Nordstrands Blad 16. mai 2003)

    skremte vettet

    https://www.nb.no/items/ccb013cad5c72f009fa60b22c1d05a8e?page=5&searchText=”rimi%20bjørndal”~9

    PS.

    Jeg jobba på Rimi Bjørndal på den tida.

    (Noe jeg har skrevet om i Min Bok 5).

    Dette var ved siden av heltidsstudier på HiO sin ingeniørutdanning (i Vika).

    Og jeg jobba to leder-vakter der (som låseansvarlig) i uka.

    (Etter at jeg slutta som butikksjef på Rimi Langhus.

    Noe jeg gjorde sommeren 2002).

    Og det var vel først tirsdager og torsdager.

    Men så bytta jeg til torsdager og lørdager.

    (For å få mer driv over studiene.

    Da var jeg på HiO IU på begynnelsen av uka.

    Og så jobba jeg i Rimi på slutten av uka.

    For jeg jobba også en ledervakt på Rimi Langhus, på fredagene).

    Men jeg kan ikke huske at noen nevnte dette ransforsøket.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om min Rimi Bjørndal-lederkollega Ivan, fra Min Bok 5. (Fra Nordstrands Blad 4. mai 2006)

    min bok 5

    https://www.nb.no/items/b47574e3807f1aecf2f62ab612955da2?page=105&searchText=”rimi%20bjørndal”~9

    PS.

    Ivan jobbet visst en periode som butikksjef på Rimi Skullerud (fra Aftenposten 16. september 2004):

    skullerud

    http://n247.no/?nyhet=9203&tittel=Krise_i_rekefisket:_Frykter_oppsigelser,_hoyere_priser_og_nedlagte_mottak

    PS 3.

    Ivan minner forresten veldig om min tidligere butikksjef-kollega Leif Jørgensen (som jobba som assisterende butikksjef på Rimi Munkelia, på den tida som jeg begynte der, i desember 1992).

    Begge er skalla (og lave) sørlendinger, som fikk seg jobb, som Rimi-butikkledere i Oslo.

    (Leif bruker nå forresten sin kones etternavn Resvoll (av en eller annen grunn).

    Og jobber vel nå som Maxbo-leder.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    skalla sørlending #2

  • Min stekusine Isa har visst fått beste mulige resultat, på en lavere grad i ledelse, ved et akademi i USA

    beste mulige

    https://berkeleycollege.edu/pdf/commencement-2022-program.pdf

    PS.

    Som jeg vel har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, at onkel Martin sin datter Liv Kristin Sundheim.

    (Som er/var Isa sin ste/bonus-søster).

    Hu nevnte for meg, våren 2005 (var det vel).

    At hu kun fikk topp-karakterer, på ungdomsskolen.

    (Må det vel ha vært).

    Så Isa har muligens blitt inspirert av Liv Kristin.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Året etter at hu skrøyt av sine ungdomsskole-karakterer, så tangerte visst Liv Kristin klubb-rekorden, i stavsprang, for juniorer, i Ås IL:

    liv kristin junior rekord 2

    https://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:cvPbxazcmzYJ:https://weborg2.s3-eu-west-1.amazonaws.com/clubs/19963/files/Friidrett/PDF-dok-referert-p%25C3%25A5-nettsiden/Klubbrekorder-JK.pdf%3FAWSAccessKeyId%3DAKIAI4X3OIU5KCNWCBBQ%26Expires%3D1794931038%26Signature%3DVHx0OVx6SX0kPHpQbA70hNELSRs%253D+&cd=20&hl=no&ct=clnk&gl=no

    PS 3.

    J15-rekorden har hu visst aleine:

    j15 rekord

    https://www.facebook.com/vestby.korforening/photos/trubadur-per-audun-mannsåker-fra-ås-kommer-på-vårspretten-for-å-synge-noen-av-si/1031234223731679/

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    Den bilkirkegården i PS 5, er vel forresten den samme bilkirkegården, som Isa sin storesøster Andrea er så fasinert av.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var visst Isa og Andrea sin mor Grethe, som først oppdaget denne bilkirkegården (som jeg forresten mener å huske at hu malte bilder fra):

    isa og andrea sin mor

    https://leaandrea.wordpress.com/car-graveyard/

    PS 9.

    Mer om onkel Martin sin eks Grethe Ingebrigtsen (fra Smaalenenes Avis 5. juni 2008):

    mer om grethe

    https://eavis.smaalenene.no/titles/smaalenene_no/985/publications/1276/pages/1

    PS 10.

    Her kan man se Andrea foran og Grethe bak (fra Smaalenenes Avis 4. februar 2011):

    andrea og grethe

    https://eavis.smaalenene.no/titles/smaalenene_no/985/publications/1904/pages/12

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    mer om grethe og andrea

    (Samme link som overfor).

    PS 12.

    Allerede som tenåring, så pleide visst Andrea noen ganger å farge håret sitt blondt, muligens som en slags ‘practical joke’ overfor sin lillesøster Isa, som er ekte blondine, sånn som jeg husker det, fra da jeg bodde på samme gård som dem, i 2005 (fra Smaalenenes Avis 28. september 2007):

    farga håret sitt blondt

    https://eavis.smaalenene.no/titles/smaalenene_no/985/publications/1073/pages/32

    PS 13.

    Her tuller avisa, det er hu til venstre som er Andrea, vil jeg si (fra Smaalenenes Avis 9. november 2007):

    avis som tuller

    https://eavis.smaalenene.no/titles/smaalenene_no/985/publications/1109/pages/22

    PS 14.

    Andrea har forresten ganske nylig skrevet om (på Facebook) at hu ble misbrukt, under oppveksten.

    Men om det var i Vestfold eller Østfold.

    Det er jeg ikke sikker på.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det står i PS 9.

    At Grethe fikk tre unger, etter å ha bodd et år i Spania.

    Og det var Andrea, Isa og Risto.

    Og de hadde visst forskjellig far (Andrea hadde en annen far enn Isa og Risto) skrev Grethe sin bror (var det vel) til meg på Facebook (for en del år siden).

    Men Isa og Risto sin far, var ihvertfall halvt finsk og halvt russisk.

    (Mener jeg å ha lest på en eller annen nett-profil, som Isa hadde, under oppveksten.

    Dette var noe jeg leste om, på nettet, mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Andrea fikk muligens litt av skolegangen ødelagt på grunn av mugg i klasserommet (fra Smaalenenes Avis 7. november 2007):

    andrea mugg

    https://eavis.smaalenene.no/titles/smaalenene_no/985/publications/1107/pages/8

    PS 17.

    Andrea skriver vel, at hu i flere år levde i et helvete, med selvskading, spiseforstyrrelser, dop og alkohol, noe hu ble drevet til, for å prøve å motvirke skammen og skyldfølelsen, i etterkant av at hu ble seksuelt og/eller fysisk misbrukt/angrepet:

    andrea lea selvskading

    https://www.facebook.com/andrealeapt/photos/1389535321382553

    PS 18.

    Det var forresten sånn, i 2005.

    At Grethe fortalte meg noen halvkvedede viser.

    (På gården Løvås, i Kvelde.

    Som hu da eide).

    Om en engelskmann, som hu hadde en slags romanse med, i Spania.

    (Noe sånt.

    Det stedet hu bodde, i Spania.

    Var visst en slags hippe-strand, hvor det var gratis å bo (muligens i noen huler).

    Noe sånt).

    Og Andrea bor jo i England nå (og skriver perfekt engelsk).

    Så det er mulig (har jeg tenkt tidligere) at Andrea er halvt engelsk.

    Og at det var derfor, at hu flytta til England, cirka åtte år etter meg.

    (For å si det sånn).

    Nå høres kanskje ikke navnet Andrea Lea så engelsk ut.

    Men det var vel sånn, at han briten, måtte gå ut av bilen til Grethe, på veien hjem fra Spania.

    (Noe sånt).

    Og så har kanskje Grethe blitt sammen med han finsk-russiske faren til Isa og Risto.

    (Etter at hu kom tilbake igjen til Norge).

    Og så har kanskje han ment, at Andra burde hete Lea til mellomnavn.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Grethe ble en rånedame, etter at hu kvitta seg med onkel Martin, og flytta tilbake til Østfold (fra Smaalenenes Avis 14. juli 2008):

    rånedame

    https://eavis.smaalenene.no/titles/smaalenene_no/985/publications/1309/pages/10

    PS 20.

    Jeg husker fra 2005, at Grethe er en røslig/staut dame.

    Jeg husker en gang, som Grethe, onkel Martin og meg.

    Lå og chilla, på en eng, som hørte til gården til Grethe.

    Og da krangla Grethe og jeg, om et eller annet.

    Og da la jeg merke til, at Grethe nesten var fryktinngytende, med sin ganske svære fremtoning.

    Så hu er muligens litt, som hu villeste blondina, i Vikingane.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at det liksom var hu som gikk med buksene, på gården.

    Og ikke onkel Martin.

    (Med sine lange ‘dame-frisyre’).

    Selv om onkel Martin har veldig maskuline hobbyer.

    Som MC-kjøring og våpen/skyting.

    Så det er jammen ikke godt å si, hvordan det var.

    Det var komisk, at Martin og Grethe, noen ganger pleide å bli sure på hverandre, og så gå ut på tunet/eiendommen, og rope til hverandre, i fylla.

    (Husker jeg).

    Men min yngre søster Pia, hadde sagt (noen år før) at begge hadde psykisk diagnose.

    Så det var kanskje derfor, at jeg ikke tok de så seriøst (og istedet lo litt av de).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Da Grethe flytta fra onkel Martin, så kjøpte hu visst en eiendom, av ei ved navn Moxness, som vel må være ei i slekta, til Martin sin tremenning Kjersti Dørumsgaard Moxness (fra Smaalenenes Avis 27. april 2006):

    moxness

    https://www.nb.no/items/bc2c9b1e48a150968a2bfbe58b6cfa1e?page=31&searchText=”grethe%20ingebrigtsen”~1

    PS 22.

    Faren til Isa og Risto, er visst begravet i Vantaa (hvor min Brighton-sommerferie-eks Sari Arokivi bodde, på slutten av 80-tallet):

    begravet i vantaa

    https://billiongraves.com/grave/Risto-Esa-Kärkkäinen/35613713

    PS 23.

    Farfaren (som døde etter faren og farmora) fikk visst sin egen grav (noe som kanskje må kalles surr, siden at han da liksom ikke fikk sin plass, i familie-graven):

    farfar egen grav

    https://billiongraves.com/grave/Reino-Kärkkäinen/43575762

    PS 24.

    Farmora het forresten Enni Sanelma Kärkkäinen.

    Og da har jeg tidligere trodd at Sanelma var pikenavnet.

    Men Sanelma er visst et andre fornavn.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    dette med sanelma

    https://billiongraves.com/grave/Enni-Sanelma-Kärkkäinen/35613708

    PS 26.

    Mer om navnet Sanelma (som visst kan bety diktator, eller noe lignende):

    behind the name sanelma

    https://www.behindthename.com/name/sanelma/submitted

    PS 27.

    Isa og Risto sin Lambertseter-halvsøster Enni Wanja Katia Kärkkäinen Larsen jobber visst nå som bibliotek-leder i Trøndelag:

    bibliotek

    https://www.linkedin.com/in/wanja-larsen-47780268/?originalSubdomain=no

    PS 28.

    Litt rart å tenkte på, at denne lille jenta, har fått en så fin grad:

    mer om isa

  • Mer fra Facebook

    fff 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    fff 2

  • Min Rimi-butikksjef-kollega Irene Ottesen, har visst spilt damefotball på ganske høyt nivå, på sine yngre dager. (Fra Sandefjords Blad 16. november 1987)

    irene fotball

    https://www.nb.no/items/abe0b992fc3b6eee1bedb4620688f566?page=9&searchText=”irene%20ottesen”~1

    PS.

    Irene fortalte ikke noe om at hu hadde spilt fotball.

    (Sånn som jeg husker det).

    Da vi begge jobba som assisterende butikksjefer, på Rimi Bjørndal, (i 1996 og 1997).

    Men hu fortalte, at hu hadde hatt det vanskelig, nede i Vestfold/Sandefjord.

    (Eller om hu sa Tønsberg).

    For hu hadde blitt misbrukt, av et slags pedo-nettverk, da hu var enda yngre, (enn på bildet overfor).

    (Fortalte hu).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se hu Elisabeth Falchenberg, som lærte meg å ta bestillinger osv., den første tida jeg jobba, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004). Fra Østlands-Posten 3. oktober 2000

    falken østlands posten

    https://www.nb.no/items/61dda45c37081dbcd8e4e890d292f320?page=1&searchText=”elisabeth%20falchenberg”~1

    PS.

    Jeg snakka mest om jobb, med hu Elisabeth Falchenberg.

    Men en gang, så gikk hu bort til meg, i butikken, (på Rimi Nylænde), mens jeg la opp frysevarer.

    Og så sa hu, at den nye Grandama-pizzaen, (til Rimi), var fra der hu var fra.

    (Og at det ikke var noe gæernt/tull med den pizzaen.

    Noe sånt).

    Og den pizzaen, ble vel laget i Sandefjord/Sem, (eller noe), mener jeg å ha lest på nettet tidligere.

    Men Østlands-Posten er jo en Larvik-avis.

    Og det kan virke som at hu Elisabeth Falchenberg er fra Svarstad, (et stykke opp i Lågendalen).

    (Selv om Østlands-Posten har surra litt med bildet.

    For de har visst satt det _over_ sjølve artikkelen/brød-teksten.

    Og ikke _under_.

    For å si det sånn.).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var typisk, ‘Falken’ (som hu ble kalt), døde visst for noen uker siden, (fra Østlands-Posten 7. august 2021):

    døde for noen uker siden

    https://eavis.op.no/titles/op_no/984/publications/5552/pages/24

    PS 3.

    Jeg husker at Falchenberg, hadde en bror, som noen ganger dukka opp, på Rimi Nylænde.

    Og da tok han flaskebordet, (husker jeg).

    Og det var visst straffen hans, for å alltid komme opp i stry, og trenge hjelp, fra storesøstera.

    (Noe sånt).

    Men om det var John eller Jon Einar.

    Det husker jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Fra dødsannonsen så kan det se ut som, at Falchen hadde noe, som heter Huntingtons sykdom.

    Og den sykdommen, (som fører til rykninger i armer og bein), begynner visst, i 30/40 års-alderen.

    (Så jeg på Wikipedia nå).

    Og Falchen fylte 30, mens vi jobba sammen, (som ledere), på Rimi Nylænde, husker jeg.

    (Jeg, (som var låseansvarlig), spleisa sammen med assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), på en helflaske whiskey, i bursdaggave, til Falchen.

    Jeg var ikke invitert, til bursdag-selskapet.

    Men Hilde var det.

    Og hu var kanskje litt umoden.

    For hu mente at jeg måtte være med på å spleise, på bursdaggave, (til Falchenberg), selv om jeg ikke var invitert, i bursdagen.

    Sånn som jeg husker det).

    Men jeg kan ikke huske, at hu Falchenberg pleide å ha, noen ufrivillige rykninger.

    (Må jeg si).

    Selv om hu pleide å si, at: ‘Nå er ikke jeg her liksom, i dag’.

    Og så satt hu seg på kontoret, (i en slags lusekofte/’lusegenser’/Setesdalgenser), og gjorde kontorarbeid, (og forlangte å bli sett på som usynlig liksom, (sånn at hu ikke skulle bli avbrutt)), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jan Einar er nok Falchen sin nevø.

    (Kan det virke som).

    Så da var det nok han John, som tok flaskebordet, (på Rimi Nylænde), en gang på midten av 90-tallet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her nevnes også en Per Yngvar Falchenberg, selv om det kanskje kan være en fetter, eller noe lignende, (fra Sarpsborg Arbeiderblad 22. mai 1998):

    per yngvar

    https://www.nb.no/items/b46c3eeceb68ef85cc8634ca72fd279f?page=15&searchText=”elisabeth%20falchenberg”~1

    PS 7.

    Broren John forklarer her om sykdommen, som antagelig tok livet av Falchen:

    sykdom 2

    https://www.op.no/bok/fikk-livet-odelagt/s/5-36-29500

    PS 8.

    Broren John minnes Falchen, (som var ei gutte-jente, må man vel si):

    broren minnes falchen

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    mer om falchen minnes

    PS 10.

    Da jeg begynte å jobbe, på Rimi Nylænde, (høsten 1993).

    Så var det en gammel gubbe, (Kristian Kvehaugen), som var butikksjef der.

    Og så var det sånn, at etter noen måneder.

    Så var plutselig Falchenberg ny butikksjef.

    Og hu hang opp en plakat, som nesten ingen fikk med seg, (dette var kanskje rett etter julestria, (i 1993), eller noe i den duren), angående personalmøte.

    (Noe sånt).

    Og på julebordet i 1994.

    Så tok Falchen oss med, til et ‘avviker-sted’, (for homser og lesbiske), like ved Youngstorget, (husker jeg).

    Etter at vi vel først hadde spist, et sted i Kirkegata, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det var sånn, at Falchen var med, på julebordet, (i Kirkegata), i 1993.

    (Et julebord som Kvehaugen arrangerte).

    Og at hu så dro med de vanlige medarbeiderne, på et nytt utested, etter sjølve middags-etinga.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Og så var julebordet, (det jeg var med på), i Bekkelagshuset, både i 1994 og 1995.

    (Mener jeg å huske).

    Og så var det på Ekebergrestauranten, i 1996, (med Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assisterende butikksjef).

    Og så var det på Sofies Mat og Vinhus, (jeg hadde sett en annonse i Dagbladet, på t-banen, på vei til jobb), i 1997, (med Rimi Bjørndal).
    Og så var det, (jeg var da butikksjef, på Rimi Nylænde), på Bjerke travbane, (avtalt før jeg begynte som butikksjef), i 1998.

    Og i 1999, så var det vel på utestedet Månefisken, (på Øvre Grunerløkka).

    Og i 2000, (da var jeg butikksjef på Rimi Kalbakken), så var det hos Handelsbygningen, (heter det vel), ved Solli Plass.

    Og i 2001, (da jeg var jeg butikksjef på Rimi Langhus), så var julebordet i LO sin festsal, (på Youngstorget).

    (Hvor jeg forresten hadde hatt NHI-eksamener.

    Studieåret 1991/92).

    Og så var det vel ikke noe julebord i 2002, (da jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (ved siden av HiO IU-studier), med Irene Ottesen som butikksjef).

    Og i 2003, så var det på hotellet på Triaden, (som i 1990, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden).

    Og i 1988, (da jeg jobba på CC Storkjøp), så var det på Rica Fjord Hotel, i Tjøme.

    1990 har jeg nevnt.

    (I 1989 så var jeg ikke på noe julebord, men jeg var på juleball med NHI, (på Holmenkollen Park Hotel).

    Og i 1988, så var jeg også på juleball, nemlig med Gjerdes videregående, i Drammen, (på Park Hotell).

    For å si det sånn).

    I 1991, så var det koldtbord, (butikksjef John Ellingsen glemte smør), på Rasta Grendehus, (jappetida var da over, for OBS Triaden, (og landet)).

    Og i 1992, så avtjente jeg førstegangstjenesten på Terningmoen, og hørte ikke noe om noe julebord, (selv om jeg vel egentlig var ansatt på OBS Triaden, fram til slutten av desember).

    (Men det var en slags høytidelig ‘oksesteik og brus-seanse’, (muligens med underholdning/taler), i messa, heter det vel.

    På Terningmoen).
    Og i 1993, så var det som sagt, i Kirkegata, (muligens på en nord-norsk restaurant der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    De Rimi-julebordene.

    De var på ‘rare’ steder, som Bjerke travbane og LO sin festsal.

    Men det var sånn, at det var noen ildsjeler, på en eller annen butikk.

    Som hvert år fant på et sånt stort ‘felles-julebord’.

    Og så ringte de rundt, og spurte, om den og den butikken skulle være med.

    Og jeg sa som regel ja, (uansett hvem som spurte).

    For da var det problemet i boks, liksom.

    Og vi slapp å arrangere vårt eget julebord.

    (Noe som tok litt tid, å planlegge, oppi julestria.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Vi var forresten på noe sosialt, med Rimi Bjørndal, høsten 2002.

    Det var at vi først dro, på Peppes i Stortingsgata, og åt pizza.

    Og så dro vi videre til SAS-hotellet, (var det vel), og så på showet: ‘To rustne herrer’, med Ole Paus.

    Det er mulig at butikksjef Irene Ottesen tenkte, at siden at det jobba så mange utlendinger, på Rimi Bjørndal.

    Så ville hu heller ha, et slags alternativt julebord.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Elisabeth Falchenberg var motor-entusiast, (må man vel si).

    Hu bytta til ny Golf, annethvert år, (kunne det virke som).

    Og hu hadde også MC, (av japansk merke vel).

    Og hu var med i Rimi-Hagen sin MC-klubb Hakon Raiders, (sammen med sin venninne/butikksjef-kollega Betina).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Falchenberg var kanskje ikke blant den harde kjernen i Hakon Raiders, men hu var med der, (sånn som jeg husker det), sammen med hu nevnte Betina, (butikksjef på Rimi Askergata, Rimi Trondheimsveien/Carl Berner og Rimi Nadderudkroken vel), og noen titalls andre Rimi-butikksjefer, (fra Dagens Næringsliv 10. juli 2021):

    image_2021-10-03_154649

    https://www.e-pages.dk/dn/5073/33/?query=”stein+erik+hagen”

    PS 16.

    Han i midten, (som ser ned), på bildet overfor, kan muligens være Jon Bekkevoll, (på sine yngre dager).

    Men de andre på bildet, (bortsett fra Rimi-Hagen), veit jeg ikke hvem er.

    (Må jeg si).

    Rimi/Hakon var et veldig stort firma, med mange tusen ansatte.

    Og jeg har aldri vært bitt av MC-basillen, (jeg har vært fornøyd med å få meg vanlig førerkort), for å si det sånn.

    Så det er ikke sånn, at jeg har sett disse Rimi-folka, (i Hakon Raiders), i MC-klær.

    Selv om Falchenberg en gang tok med MC-en sin på jobb.

    Hu satt den i kjelleren, på Rimi Nylænde.

    For hu ville vise den fram, (for mulige kjøpere), i butikken, (av en eller annen grunn).

    Og akkurat da, så hadde Rimi en kampanje, hvor man kunne vinne en motorsykkel.

    Og i Rimi sin intern-avis, (den for lederne), så stod det, at denne kampanjen/eksponeringen/aktiviteten måtte vi prøve, å gjøre noe ekstra ut av.

    Og på den tida, så hadde jeg nettopp blitt forfremmet, til Rimi-assistent, (Hilde fra Rimi Hellerud hadde slutta, og jeg hadde blitt nest-sjef).

    Så jeg var veldig motivert.

    Og så foreslo jeg, at vi kunne sette MC-en hennes, i butikken.

    Siden at det var MC-tema-konkurranse, (en intern Rimi-konkurranse, butikkene i mellom).

    Og Falchenberg ga seg.

    Og aktiviteten ble kul.

    Selv om den MC-en man kunne vinne, var av et annet merke.

    (Noe som noen av kundene, (eller om det var Rimi-medarbeider Henning Sanne), reagerte negativt på.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg drev med mye sportslig, den tida, (fra 1992 til 2004), som jeg jobba, i Rimi.

    Butikksjef Magne Winnem, dro meg med på både Oslo-løpet og Manpower-stafetten, (med Rimi Munkelia), i 1993.

    Og jeg spilte også en kamp, for Rimi sitt bedriftsfotball-lag, (i Oslo), på midten av 90-tallet.

    (Dette var mens jeg bodde på Ungbo Skansen Terrasse.

    Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

    Og som butikksjef på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra 2001 til 2002).

    Så ringte jeg en gang Rimi sitt hovedkontor, og prata med noen, (Rimi-Hagen?), om å starte et bedriftsfotball-lag, for Rimi Langhus.

    (Etter ønske fra de ansatte).

    Og det var greit, mente Rimi-Hagen, (eller hvem det var).

    Og det laget var jeg noen ganger med, å spille for, (med varierende resultat, for jeg hadde en kne-operasjon i 1996, og jeg var vel også litt utrent, etter å ha jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (og hørt på råd, (fra Kristian Kvehaugen), om at man bare burde drive med Rimi, og ikke med andre ting som trening osv.)).

    Og da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

    Så ble jeg dratt med på rafting-tur til Dagali, (av Rimi-distriktsjef Per Øivind Fjellhøj aka. PØF).

    Og som butikksjef, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002), så var det også, hver høst, et butikksjef-seminar, på Storefjell.

    Og da skulle Rimi-distriktene konkurrere mot hverandre, ved å samarbeide om forskjellige øvelser, (som noen ganger grenset til akrobatikk).

    Så det ble drevet med mye idrett/sport osv., under Rimi/Hakon-parasollen, men MC-klubben Hakon Raiders fikk kanskje litt ekstra oppmerksomhet, i Rimi sin intern-avis, (den som medarbeiderne fikk i posten), siden at Rimi-Hagen var med, på denne aktiviteten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det var også sånn, at min tidligere klassekamerat, (fra russeåret i Drammen), Magne Winnem.

    Han dro meg med på Rimi-bowling, (i Nadderudhallen), studieåret 1989/90, (da jeg gikk det første året på NHI).

    Dette var to-tre år før jeg begynte i Rimi.

    Og da het det ikke Hakon.

    Men det het Hagen-Gruppen, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min morfar jobbet så hardt som rådmann i Nord-Norge, at han måtte til Mallorca, for å slappe av. (Fra Nordlys 5. mars 1962)

    måtte til malorca

    https://www.nb.no/items/b401a7df53ab8ec0f27f2f983389fd71?page=3&searchText=”rådmann%20ribsskog”

    PS.

    Min morfar ønsket å få en sekretær til å hjelpe seg, (som rådmann i Hadsel), men det ville visst ikke kommunestyret ha noe av, (fra Nordlys 21. september 1957):

    fikk ikke lov å ha sekretær

    https://www.nb.no/items/217a521800ff20da48dab8c106773410?page=3&searchText=”rådmann%20ribsskog”~1

    PS 2.

    Min morfar hadde visst også, fått litt for mye lønn, den siste tida, som han var rådmann, (fra Nordlys 30. desember 1964):

    johannes litt for mye lønn 1

    https://www.nb.no/items/a4795b5a4c014744942aa0e42d67116b?page=3&searchText=”rådmann%20ribsskog”

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    johannes for mye lønn 2

    (Samme link som overfor).

    PS 4.

    Det kan forresten ha vært sånn.

    At min morfar, kan ha hatt, en eller to ferieuker tilgode, fra året før.

    Det husker jeg, som butikksjef, (i Rimi), at ihvertfall var lov å gjøre, rundt årtusenskiftet, (å spare/overføre noen ferieuker, til året etter).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det er mulig at det har vært full åpenhet, om bruken av prisjegere. Men jeg, (som blant annet har jobbet ti år som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004)), stusset fælt over dette, i tida etter at jeg flytta tilbake fra England, høsten 2014, (husker jeg)

    jeg har stusset fælt på dette

    https://e24.no/naeringsliv/i/41E8KE/konkurransedirektoer-avfeier-kritikk-kjedene-visste-hvor-grensen-gikk-men-valgte-likevel-aa-traakke-over-den?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om prisjeger bloggpost fra 2016

    https://johncons-blogg.net/2016/11/at-rema-og-kiwi-lar-konkurrentene-sine.html

    PS 2.

    Når Konkurransetilsynet skal kreve inn ti prosent av omsetningen, i straff, fra Norgesgruppen, Coop og Rema/Reitan.

    (For å ha hatt prisjegere/pris-samarbeid).

    Så glemmer de muligens, at marginene, i dagligvarebransjen, tradisjonelt er mindre, enn i de fleste andre bransjer.

    Enkelte klesbutikker, (for eksempel), har kanskje en fortjeneste, på 50 prosent, (eller mer), på sine varer.

    Men i dagligvarebransjen, så er marginene så små, at dersom kassadama ikke slår inn bæreposene, så taper butikken penger, på den kunden.

    (For å si det sånn).

    Selv om butikkene kanskje har fått litt mer å gå på, i det siste.

    Etter at de har begynt med selvbetjeningskasser, osv.

    (Siden at de da har fått mindre lønnskostnader.

    For å si det sånn).

    Hvis en klesbutikk, som har 50 prosent fortjeneste, har en omsetning, på 20 millioner, (i året).

    Så får de et overskudd, på 10 millioner.

    (Før husleie og lønn, osv.).

    Og en ti prosent straff, (for pris-samarbeid), vil da ‘kun’ være, på 2 millioner.

    Og de vil likevel gå 8 millioner med overskudd.

    (Før husleie og lønn, osv.).

    Mens en matbutikk, som har en omsetning, på 20 millioner.

    De har kanskje kun et overskudd, på 1 million.

    (På grunn av at det tradisjonelt er snakk om små marginer, i dagligvarebransjen).

    Og hvis de får to millioner i straff, (for pris-samarbeid).

    Så vil de da får et underskudd, på 1 million.

    (Før husleie og lønn, osv.).

    Så de vil da bli hardere straffet, (selv om det er snakk om samme straffe-prosent-sats av omsetningen).

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Nå var det forresten sånn, (som daværende Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen en gang sa til meg, på midten/slutten av 90-tallet).

    At Rimi fikk masse hemmelige rabatter, fra industrien.

    Og disse rabattene fikk ikke butikksjefene vite hvor høye var.

    (For å si det sånn).

    Så det kan være, at marginene, ikke var så trange, som Rimi sitt hovedkontor ga inntrykk av, (overfor oss butikksjefene).

    Selv om en liten Rimi-butikk, gikk litt underskudd, så ville Rimi ofte beholde de.

    For å beholde sin markedsandel.

    (Var det vel).

    Men når det var snakk om rabatter, som var hemmelige for butikksjefene.

    Så fikk egentlig ikke butikksjefene vite, om butikken de drev, var lønnsom eller ikke.

    (For å si det sånn).

    Så det med regnskapet osv., ble som et slags narrespill da, (må man vel si).

    Og derfor så studerte ikke jeg regnskapet så nøye egentlig, (som butikksjef).

    Men jeg prøvde å ta hint, fra distriktsjefene osv., angående hvordan de ville, at driften eventuelt skulle endres.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når det gjelder den norske pressen.

    Så har vel de bare skrevet tørt, om disse prisjegerne, (i alle år).

    De har hyllet disse, (og ikke vært kritiske), må man vel si.

    Sånn som jeg husker det, så har ikke pressen gjort et poeng av, at dette er/var et særnorsk fenomen.

    Så man må vel muligens si, at den norske pressen, har blitt til narrer, av dette, rundt prisjegerne.

    Selv om denne saken ikke er ferdig enda.

    Dagligvare-kjedene skal først prøve å forsvare seg, (i månedene fremover).

    Men man kan kanskje allerede nå, begynne å lure litt, på hva den norske pressen har drevet med, (de siste årene).

    (For å si det sånn).

    Og hvorfor har Konkurransetilsynet, brukt ti år, på å ta opp dette.

    Når det har vært kjent, i media, i alle år.

    Man må vel muligens si, at Konkurransetilsynet, også har blitt til narrer, av dette.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er også sånn, at Coop kaller dette, en: ‘Bransjenorm’.

    Men det ordet hørte jeg aldri, i løpet av de årene, (fra 1988 til 2004), som jeg jobba, i butikk.

    (Jeg jobba først hos Staff-Gruppen/CC Storkjøp, så hos Coop/OBS Triaden og så i Rimi, (blant annet ti år som leder), fra 1992).

    Og den norske pressen har vel heller ikke brukt det ordet noe særlig, når de har skrevet, om prisjegere, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min morfar Johannes Ribsskog.

    Han hadde jo et kåseri, (‘Hav og fjell farvel’), på radio, på 60-tallet.

    Og der forklarer han at kjøpmenna oppe i Stokmarknes (i Vesterålen): ‘Selger til hverandre, og snyter hverandre så godt de kan’.

    Så det er kanskje en bransjenorm, da.

    At konkurrentene handler fra hverandre.

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra 2001 til 2002).

    Så var det sånn en gang.

    At min assistent Sølvi Berget, plutselig stod inne i butikken, i lag med Meny Langhus sin butikksjef, (var det vel).

    (Han som det seinere har vært i nyhetene om.

    At hadde kjøtt med utgått dato på fryselageret.

    Noe sånt).

    Og det var visst sånn de gjorde det, (ute på landet), mente Sølvi Berget.

    (Meny-butikksjefen skulle låne kremfløte av oss.

    Var det vel).

    Selv om Langhus faktisk er del av tettstedet Oslo, (noe min ‘undersott’ Espen Sigmund seinere babla om, på den tida som jeg jobba som låseansvarlig der, ved siden av studier på HiO IU).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Og det som min morfar sier, i YouTube-videoen, i PS-et overfor.

    Om at kjøpmenna i Stokmarknes, kjøper varer av hverandre.

    Det er da kanskje en såkalt bransjenorm, (som han forklarer om).

    For det er vel ikke en selvfølge, at konkurrenter, skal selge varer, til hverandre.

    Noen ville kanskje sagt, at du er vår konkurrent, så du må handle, et annet sted.

    (Noe sånt).

    Eller at de må betale dobbelt pris.

    (Der har jeg sett, på 70/80-tallet.

    At en avis, (eller om det var et ukeblad), forlangte dobbelt pris, hvis det var en konkurrent, som ønsket å annonsere.

    For å si det sånn). 

    Men hvorfor oppstår en sånn bransjenorm.

    Det er kan kanskje være på grunn av, at Stokmarknes/Vesterålen, ligger langt fra nærmeste grossist.

    Og at det derfor gir mening, at kjøpmennene handler av hverandre.

    (For det er kanskje vanskelig, å få tak i varer, fra andre steder.

    For å si det sånn).

    Men hvordan oppstod denne prisjeger-bransjenormen?

    Nei, det kan man kanskje lure på.

    Hva var det, som fikk disse arge konkurrentene, til å liksom bli bestevenner, og samarbeide, om å utvikle, nye ‘kompis-regler’, (istedet for å fortsette, som noen slags fiender/uvenner, som før).

    Dette var kanskje noe de begynte med, etter å liksom ha jaget Lidl ut av landet.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.