PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Ledelse
-
Dette er muligens den driftskonkurransen, (Rimi Gullårer), som jeg vant, som butikksjef, på Rimi Langhus, året etter
PS.Jeg gikk egentlig ikke inn for å vinne Rimi Gullårer.
Men jeg prøvde bare å gjøre en bra jobb, (som jeg hadde lært, under ‘læretida’ mi osv., i Rimi).
(Som vanlig, (må jeg si).
Selv om jeg var på vei ut av Rimi, (etter mye mobbing, (fra sjefene oppover i systemet), på Rimi Kalbakken)).
Og vi fikk noen slags ‘mellomtider’, annenhver måned kanskje.Fra hovedkontoret.
(I Rimi-Nytt.Og/eller på intranett).
Og da hadde jeg/butikken, to av tre riktige, (vi klarte kravet for frukt-andel-økning og kravet for snitthandel-økning).
Og helt på slutten, så klarte vi også kravet for EMV-andel, (eller om det var EMV-andel-økning).
Så Rimi Langhus ble en av kanskje tre butikker, (av Rimi sine cirka 500 butikker).
Som klarte Rimi Gullårer, for andre halvår, av 2001, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå var det sånn, at jeg tok over en butikk, (Rimi Langhus), våren 2001, som hadde blitt drevet, av en trainee, (ved navn Thomas).
Og ingen i butikken var noe særlig flinke, med frukt.
(Vil jeg si).
Så når jeg da brukte mine kunnskaper, (som jeg hadde lært på kurs osv.), i frukta.
Så økte frukt-andelen.
Og da økte også snitt-handelen.
Og for alt jeg vet, så kan det ha vært, at Rimi regnet noe av frukta, som EMV/egne merkevarer.
Så grunnen til at jeg/butikken vant, skyldtes for det meste, at jeg prøvde å gjøre en ordentlig jobb, i frukta.
(Og jeg flytta også, et stort og grått smågodt-stativ, (sommeren 2001).
Fra frukta, og til ved kassene, (etter å ha bytta til litt kortere hyller, på en reol der, for at det skulle bli plass, til det nevnte smågodt-stativet, på enden av den nevnte reolen).
Og da ble det bedre plass, i frukta.
Og da satt jeg noen frukt-sjokkselgere der, (hvor smågodt-stativet hadde stått).
Så da bidro nok det, til at vi solgte mer frukt.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Rimi Gullårer gikk ut på å ‘overoppfylle måltall’, (som Tvedestrandposten skriver):
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
Og enda mer om dette, (fra Tvedestrandposten 2. november 2000):
PS 7.
Ovenfor så står det, at Rimi sin internpriskonkurranse, var kvartals-vis.
Men den var halvårlig, året etter, (da jeg/Rimi Langhus vant), sånn som jeg husker det.
Og vi hadde ikke fire måltall.
Men vi hadde vel bare tre.
For Domino-kort slutta Rimi med, (hele Domino-kort-programmet ble vel lagt ned), mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (det vil si før jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, (høsten 2000), og som butikksjef på Rimi Langhus, (våren 2001)).
Og Mystery Shopper ble bytta ut, med EMV-andel, (når det gjaldt intern-konkurransen).
(Hvis jeg ikke tar helt feil.
Selv om vi nok uansett ble målt/besøkt, av Mystery Shopper.
Men dette var ikke med, i Rimi Gullårer, (i 2001), da.
For å si det sånn).
Og vi vant vel cirka 30.000, (sånn som jeg husker det).
Og det var vel bare tre butikker som klarte gullårene, for andre halvår av 2001.
Sånn som jeg husker det.
(Men om det var for hele landet, det husker jeg ikke helt sikkert.
Det kan ha vært for Rimi region Øst/Østlandet.
Som vel bestod av et par hundre butikker.
Noe sånt).
Men som jeg har skrevet ovenfor, så gikk jeg ikke inn for å vinne gullårene.
Men jeg bare drev butikken som vanlig.
Men jeg fulgte med litt på ‘mellomtidene’, osv.
Og jeg syntes at det var veldig artig, å vinne.
(Selv om dette nok forsvant litt, i forbindelse med at jeg sykmeldte meg, noen uker/måneder seinere.
Siden at jeg hadde planlagt å slutte i Rimi.
Og da trengte jeg litt ro, for å samle meg, sånn at jeg kunne planlegge, en måte, å komme meg ut av Rimi på.
Noe som ikke var så lett, siden at jeg leide hybel-leilighet av Rimi, og siden at Rimi sine butikksjefer hadde tre måneders oppsigelsestid.
For å si det sånn).
Det står at de fikk diplom, når de vant Rimi sin internkonkurranse.
Og jeg fikk et brev, fra Rimi-Hagen, hvor han skrev at jeg var en veldig god leder, og at jeg var veldig hardtarbeidende.
Men noe diplom, (og penger), fikk jeg ikke.
(Rimi Langhus-folka brukte vel disse pengene, etter at jeg slutta.
De dro på fotball-turer, (for jeg grunnla et bedriftsfotball-lag, da jeg var butikksjef der, etter ønske fra de ansatte), til Kristiansand, (og seinere til Innlandet vel, (hvor de vel tapte en finale 10-0, mot krigsskolen)).
Sånn som jeg har forstått det).
Diplom ble ikke nevnt, (såvidt jeg husker).
(Anne Kathrine Skodvin, (distriktssjefen), var kanskje litt misunnelig.
Og ville kanskje derfor ikke gi meg/Rimi Langhus noe diplom.
Dette var nok da snakk om, et diplom, som skulle henge, et eller annet sted, i butikken.
Hvis jeg skulle tippe).
Og da jeg ringte Rimi sitt hovedkontor, (i Sinsenveien), for cirka ti år siden.
Så fikk jeg prate med Therese Kvehaugen, (som er datter av min tidligere Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen, (som er avdød), og søster av tidligere Rimi-butikksjef, (min Rimi Bjørndal-kollega), Thomas Kvehaugen).
Og hu sa, (når jeg ringte): ‘Skal du ha diplomet ditt?’.
(Noe sånt).
Men jeg trodde da, (for jeg var ikke så ‘Rimi Nytt-nerd’ liksom), at hu mente noe i forbindelse med et brannslukningskurs, som jeg/Rimi Langhus var på, utafor Rimi Kolbotn, våren 2002.
Så jeg ble da litt irritert.
For jeg ringte for å få en kopi, av skryte-brevet, fra Rimi-Hagen, (for det ville vært bra å ha på jobbintervjuer osv., tenkte jeg).
(For det brevet vil ikke onkel Martin, (og de), sende meg.
Det brevet ligger sammen med mine vitnemål og attester, på gården Løvås, (hvor jeg ble jaget fra, sommeren 2005), som tidligere ble eiet av Martin sin eks-samboer Grethe Ingebrigtsen).
Men Therese Kvehaugen klarte ikke å sende meg en kopi av dette brevet.
Og Thomas Kvehaugen, mente at min personalmappe måtte befinne seg hos ICA i Sverige.
(Dette var etter at jeg klagde på hu Therese Kvehaugen til Thomas Kvehaugen, siden at jeg kjente begge disse fra Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobba som assisterende butikksjef fra 1996 til 1998), og hvor Thomas Kvehaugen jobba heltid i en del måneder, (i 1997 og 1998 vel), og Therese Kvehaugen jobba der innmellom, (noe hu avtalte med sin far Kristian Kvehaugen), og de hadde også enda en søster, (Tonje), som innimellom jobba der).
Men da jeg dro dit, (til ICA sitt hovedkontor i Solna/Stockholm), i sommer, ens ærend, for å få de papirene.
Så klarte ikke ICA å hjelpe meg.
(De begynte bare å kveme, om at jeg måtte ringe resepsjonen/sentralbordet.
Men jeg stod jo da i resepsjonen.
Så det ble jo som en svenske-vits.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg burde kanskje ha fokusert mer, (på bloggen osv.), om at det var Rimi Langhus, (og ikke bare meg, som butikksjef), som vant Rimi Gullårer.
Men på butikksjef-møter, da pleide butikksjefene å si: ‘Min butikk’, osv.
(Sånn som jeg husker det).
Men på personalmøter, så ville jeg nok sagt: ‘Vår butikk’.
(Og at det var Rimi Langhus/alle de ansatte som vant.
Mens på butikksjef-møter/turer/seminarer, så ville kanskje kollegene mine sagt, at det var jeg som vant, (eller at Erik sin butikk vant).
Noe sånt).
Men når jeg skriver på bloggen, så er det jo på min private blogg.
Og det er jo ikke sånn, at det da blir som et personalmøte, (for å si det sånn).
Så jeg har oftest skrevet, at jeg vant Rimi Gullårer.
Men på et personalmøte, så ville jeg nok sagt, at det var Rimi Langhus som vant.
(Og ikke fokusert så mye på meg selv.
Men heller fokusert mer på at det var butikken/alle de ansatte som vant, (for å prøve å motivere de ansatte), da.
For å si det sånn).
Men det riktige blir kanskje å si, (som jeg har pleid å skrive på bloggen tidligere vel), at jeg vant Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus.
Eller at jeg vant Rimi Gullårer, med Rimi Langhus.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
I forbindelse med at jeg bestemte meg for å slutte i Rimi.
Så avtalte jeg noen betingelser, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.
Jeg var på visning, ved Frognerparken, (våren 2002), for en liten hybel der, (i et hus eiet av et eldre par, som bodde mye i Syden).
Men den hybelen var som et hamster-bur, liksom.
Så jeg tenkte, at det var muligens ikke så bra for meg, å bo der.
(For jeg hadde fått masse rynker osv., på haka osv., (når jeg brukte en kvisekrem).
Dette var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.
Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001.
Så jeg hadde litt komplekser, på grunn av det.
Må jeg si.
Og jeg så på dette som en slags skavank, som jeg burde prøve å fikse, før jeg liksom ble kjempe-utadvendt igjen.
For å si det sånn).
Og da, så ble det til, at jeg heller bestemte meg for, å ikke bryte fullstendig, med Rimi.
Jeg tenkte, at andre folk var så flinke, når det gjaldt sånt.
Så jeg fikk til en avtale, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.
Om at jeg skulle jobbe som Rimi-låseansvarlig, under studietiden, (bachelor i IT, ved HiO IU).
For da kunne jeg beholde min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen, under studietida.
Og den leiligheten hadde en husleie, på cirka 3.000 i måneden, (på den tida), inklusiv strøm og vaskekjeller, osv.
Og det var nok en del under markedsleie.
(For å si det sånn).
Og i forbindelse med disse ‘vilkår-diskusjonene’.
Så fikk jeg også innvilget, at jeg bare hadde permisjon, (det første året av studietiden), som butikksjef.
(I tilfelle det ikke funket med studier igjen.
Etter ti år i Rimi.
For Skodvin pleide å si til ledere som ville slutte, (ei Hilde på Rimi Munkelia), at det å jobbe på kontor, var dødskjedelig, osv.
Så jeg var kanskje litt påvirka/programmert av den pratinga.
Og derfor var jeg ikke sikker på at det å jobbe i andre bransjer, (siden at jeg var så vant med å jobbe som sjef for masse unge damer osv., i Rimi, (for eksempel på Rimi Bjørndal, da jeg var assistent der, fra 1996 til 1998)).
Og i forbindelse med at vi diskuterte vilkårene for min studietid.
Så sa Anne Kathrine Skodvin at jeg kunne velge mellom to lønns-ordninger.
Enten 125 kroner i timen uten overtid.
Eller en litt lavere timelønn, med overtid.
Og da valgte jeg den første ordningen.
Og det var egentlig dumt, (kan man vel si).
For jeg likte best å jobbe seinvakter.
Så da fikk jeg egentlig en lavere timelønn, (med den valgte lønnsordningen).
Men da kunne ikke butikksjefene, (i de butikkene Skodvin satt meg til å jobbe i), klage, hvis jeg foretrakk seinvakter osv., (på lørdagene).
(Tenkte jeg vel).
Ellers ville de kanskje nekta meg å jobbe ekstra, (når jeg ønsket det).
For å hindre at overtid-utbetalingene ble ‘trigget’.
Noe den ble hvis man jobba mer enn tjue timer per fjortende dag.
Eller hva det kan ha vært.
(Dette er en del år siden nå.
Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det var).
Og da er det mulig, at jeg ved å velge 125 kroners-lønnsordningen.
Ble en slags distriktssjef-assistent, (for Anne Kathrine Skodvin).
(Noe sånt).
For hu sendte meg for å hjelpe butikksjef Irene Ottesen, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene mine).
Men på en varetelling, (muligens i januar 2003, (hvis ikke det var høsten 2002)).
Så brukte Skodvin meg, som en slags ‘fancy’ assistent, på Rimi Langhus.
Og det var vel antagelig da, at Sølvi Berget, (assisterende butikksjef på Rimi Langhus), spurte meg, om de 30.000, (som var premien, fra Rimi Gullårer).
Og jeg syntes bare at det var artig, hvis Rimi Langhus, gjorde noe morsomt, (uten meg), for de pengene.
(For butikksjefer må uansett være som englebarn.
Hvis de gjør noe sammen med butikken.
Og jeg var da, (som nå), en ungkar.
Og jeg likte egentlig å sjekke damer osv., på byen.
Og det kunne jeg ikke gjøre, hvis jeg var ute, (eller på reise), med jobben.
Så det var helt greit, hvis jeg slapp, å være med på sånt, (som var litt som noe slags pining for meg, som butikksjef), syntes jeg).
Men da var Skodvin avvisende, da jeg spurte om disse pengene, (for Sølvi Berger/Rimi Langhus).
(Skodvin misforstod kanskje, og trodde muligens at jeg ville ha disse pengene selv, (har jeg seinere tenkt).
Og hvis det var sånn, at bare tre butikker vant.
Så skulle vel premien vært 200.000 delt på tre.
Det vil si 66.667 kroner.
Men det ble ganske raskt til 30.000.
Og de pengene forsvant vel muligens, de og, (virka det litt som, på Sølvi Berget, på nyåret, i 2003).
Men sånn var det med bonusen, som jeg skulle fått, (som butikksjef på Rimi Nylænde), for år 2000.
De inviterte meg til en pris-utdeling, som jeg ikke kunne dra på, på grunn av at jeg hadde jobb-vakt.
Og da hadde butikksjef Anne Neteland, (på Rimi Kalbakken), sendt en annen butikksjef, (ei dame fra Rimi Veitvet eller Rimi Refstad, eller hva det kan ha vært), til min butikk.
Og hu, (fra Rimi Veitvet/Rimi Refstad eller noe), skulle på pris-utdelingen.
Og da sa jeg til henne, (hu skulle være i min butikk, i tre dager, eller noe).
At hvis jeg vant, så skulle hu ta med min sjekk.
Men jeg fikk ikke noe sjekk.
Så hvis det var en sånn bonus/premie, på mange tusen kroner, i Rimi.
Så ble visst alle til tatere, og så prøvde de, å lure hverandre, for å få kloa, i disse pengene, da.
(Kunne det virke som).
Så det var veldig ukultur, i Rimi, (de siste årene jeg jobba der), med mobbing og luring/svindel.
(For å si det sånn).
Men for meg så var det bare morsomt, hvis Rimi Langhus-folka, brukte Rimi Gullårer-premien, på noen reiser for eksempel, uten meg, (som begynte å studere igjen).
Det unnet jeg de, (å ha det litt morsomt).
(For å si det sånn).
Det var mange flinke låseansvarlige der.
(Unge, norske karer.
De samme som ville ha bedriftsfotball-lag).
Så det var sånn at man ble bortskjemt, (som butikksjef).
Jeg ville egentlig ikke møte, de høye Rimi-herrer, (Rimi-regionsjef Steinar Ohr og Rimi-driftsdirektør Rune Hestenes), i butikken.
(De pleide å dra innom mange av butikkene på 16. mai og lille julaften).
Etter en episode, på Rimi Kalbakken, på 16. mai, i 2001.
Så da fikk jeg bare de unge låseansvarlig-gutta, til å drive butikken, (Rimi Langhus), på lille julaften, i 2001.
(Mens jeg selv tok avspasering).
Og det funka vel bra, tror jeg.
(Nå var det jo sånn, at jeg prøvde å gjøre en god jobb, som vanlig.
Selv om jeg var på vei ut av Rimi.
Så butikken skulle være full av varer, og alle bestillinger, (for jula), skulle være tatt.
Så det var liksom ikke noe hokus-pokus, som disse behøvde å gjøre, (på Rimi Langhus, på lille julaften i 2001).
For å si det sånn).
Men jeg ser i artikkelen ovenfor, (fra Tvedestrandposten).
At ei Karin Olsen, (som muligens er assisterende butikksjef), gjør et poeng av, at penge-premiene, den hadde de ikke sett noe til.
Men som butikksjef, så var konkurranse-seieren, hoved-tingen, (vil jeg si).
Det vil si æren og berømmelsen.
For et sånt skrytebrev, fra Rimi-Hagen, som var en av Norges/verdens rikeste personer/forretningsmenn.
Det måtte vel være bra å ha, selv hvis man søkte jobber i IT-bransjen, (skulle man vel tro).
Ihvertfall når det gjaldt leder-jobber.
Og hva med styre-jobber.
Kanskje det hadde vært kult, å blitt en direktør-type, som var med i masse styrer, osv.
Det var sånt jeg syntes, at var morsomt, med dette.
(For det kunne lede til suksess og rikdom, (i forbindelse med karriere), seinere i livet).
Men jeg har prøvd å få tak i disse papirene, (om min Rimi Gullårer-seier), i 10-15 år nå.
Etter at jeg måtte rømme fra tingene mine, på Løvås gård i Kvelde, i 2005.
Og det er visst helt umulig, (å få tak i bevis på at jeg, (som butikksjef på Rimi Langhus), vant den konkurransen).
Men ellers hadde det skryte-brevet, (fra Rimi-Hagen), vært det kule, for min karriere osv., (i forbindelse med denne konkurranse-seieren), vil jeg si.
For å dra på julebord osv. med butikkene som jeg var butikksjef i.
Da måtte jeg liksom være veldig disiplinert og spille en etablert mann liksom, (selv om jeg var ungkar), og ikke prøve meg på kvinnfolka, i fylla, (som ‘vanlige’ ansatte, vel tildels kan gjøre, på jobbfester, osv.).
Så jeg syntes bare at det var bra, hvis jeg slapp å være med på festene/reisene, (til Rimi Langhus), for disse pris-pengene.
(Min mormor var fra dansk overklasse, og som barn så var problemet at vi fikk for mye mat, (og ikke for lite mat), syntes jeg, (på søndagsmiddager osv., hos min mors foreldre i Nevlunghavn).
Og min fars slekt, var en industriherre-slekt, (med egen trevarefabrikk), og min farmor hadde alltid fulle matskap, og hu hjalp meg, sånn at jeg alltid fikk penger til mat, av min far, (jeg ble tvunget til å bo aleine fra jeg var ni år).
Og min mor hadde visst gitt meg kjempemye brystmelk, som barn, (fortalte hu meg, ihvertfall en gang, under oppveksten).
Så jeg var ung og sterk, på den tida jeg jobba som butikksjef, (må man vel si).
Og min søster Pia hadde lært meg å lage kjøttdeig-retter, (og jeg lærte meg selv å lage biff-middager osv.), på Ungbo Skansen Terrasse, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).
Så jeg syntes ikke, at julebord-mat/Peppes Pizza-mat, (som butikksjef med jobben), var så spennende liksom, (selv om det kunne være god/grei mat).
Og jeg hadde alltid øl og sprit hjemme, (i leiligheten min), så gratis alkohol våkna jeg heller ikke så mye av.
Men kvinnfolk/sex syntes jeg, (og synes fortsatt), at var veldig spennende.
(Men som butikksjef, så kunne jeg ikke ta med kassadamene inn på do, og pule de liksom, (som kanskje en kassamann kunne gjøre).
For da ville alle begynt å tiske, og det ville blitt dårlig arbeidsmiljø og sykmeldinger og det ene med det andre.
Så noe sånt ville være veldig uprofesjonelt av meg, (siden at en butikksjef har personalansvar).
Så å ta med kvinnfolk hjem, for one night stand, det kunne jeg gjøre, hvis jeg gikk ut, på en nattklubb, på fritida.
Men helst ikke, hvis det var snakk om et julebord, og en av mine kassadamer/ansatte.
Så jeg måtte legge bånd på meg, (og ikke være så på sjekkern), på julebord osv., (med butikken, som ungkar-butikksjef), da.
Så jeg er kanskje fra overklassen, (siden at jeg synes at kvinnfolk/sex er mer spennende enn mat), da.
Og ikke fra arbeiderklassen, (folk fra den klassen, synes kanskje, som tenåringer/ungdommer, at mat er mer spennende enn kvinnfolk, (men jeg syntes at det var omvendt, (ihvertfall som tenåring/ungdom), husker jeg)).
Spesielt siden at jeg hadde fått problem med, noen rare rynker osv., (på haka), som jeg prøvde å finne en måte, å bli kvitt.
(For jeg leste min fars bøker om selvrealisering, som tenåring.
Og selvrealisering går ut på at man skal prøve å finne løsninger på problemer som kanskje hindrer en, i å bli rik og suksessfull.
Og sånne rare rynker, (og andre skavanker), er muligens hindringer, som kan stoppe folk, fra å bli suksessfulle, da.
For man har jo bare en sjanse til å gjøre et førsteinntrykk, (som de sier).
Så selvrealisering går ut på, å kvitte seg med sine skavanker/uvaner, og så få suksess i livet, da.
Men sånt, (som rynker osv.), kan også være flaut å snakke om, (må man vel si).
Og norske damer, (på hudpleie-salonger osv.), de kan kanskje da bli som gamle gubber, og bli satt ut, (av at en mann ønsker å fikse sine rynker/skavanker).
Og så begynner de kanskje å tulle/sabotere istedet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Denne butikksjefen, (fra Rimi Tvedestrand), har visst blitt roman-forfatter:
-
Mer om min stesøster Christell sin halvbror Bjørn Humblen. (Fra Aftenposten 7. oktober 2019)
PS.
Det står noe om Meland kommune, i Aftenposten-artikkelen ovenfor.
Er det litt rart, at tidligere Dagbladet-journalist, (nå VG-journalist vel), Astrid Meland, dreit ut meg og min arbeidssak, (mot Bertelsmann/Microsoft), på sin blogg, for cirka ti år siden.
(Dette var mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Husker jeg).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var visst noen andre, (noen anonyme), som begynte, å drite meg ut, på Astrid Meland sin blogg.
Men som bloggredaktør, så har jo hu, et ansvar, for det som står der.
(Må man vel si).
Og hu lot også en ‘stalinist-professor’, (eller hva man skal si), drite ut min arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft.
For de mente, at (negativ) forsterkning, var så fint å bruke, som ledelsesmetode.
Men det lærte vi ikke noe om, på handel og kontor, (og NHI), på 80/90-tallet.
Der lo de av ‘behaviorism’, (og gikk ikke så i detalj om det), og mente at det var noe, som var håpløst gammeldags.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
https://astridmeland.wordpress.com/2008/12/09/for-en-hæstkuk/
PS 4.
Enda mer om dette:
https://astridmeland.wordpress.com/2009/09/29/driver-eia-med-sosiobiologi-biologisme/
PS 5.
Når det gjelder, det som Rolf Marvin Bøe Lindgren skriver ovenfor.
Om at (negativ) forsterkning er noe å hige etter.
Så er det flere scenarioer/eksempler, som jeg kommer på nå, i forbindelse med dette.
Og det ene er, at jeg ble møtt med negativ forsterkning, (hos Bertelsmann Arvato/Microsoft), når jeg spurte lederne spørsmål, om et nytt Microsoft-program, (for eksempel).
Men at det skulle være uønsket adferd?
Det høres vel litt rart ut.
(Firmaet ville vel ha kompetente ansatte.
For å si det sånn.
Og jeg hadde søkt på en leder-rolle selv.
Og derfor så ønsket jeg, å oppdatere meg, på ting som produktaktiveringen drev med, (sånn at jeg forstod mer om hva jeg/vi dreiv med), da.
For å si det sånn).
Det kan være, at lederne, (Vivian Steinsland og Line Slettvold), ikke visste svarene, på det jeg spurte om.
Og derfor har de bare skreket til meg, (såkalt negativ forsterkning), for å få meg til å holde kjeft.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var forresten Team Leader Vivian Steinsland, som forklarte meg, at de brukte forsterkning der, (på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, som ble drevet av Bertelsmann Arvato Liverpool), når de var på jobb, (som ledere).
Og jeg har lært om ledelse på handel og kontor, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi og i Rimi/ICA/Ahold/Hakon.
Og jeg har ikke lært om forsterkning.
Men Vivian Steinsland brukte det engelske ordet, (‘reinforcement’), sånn som jeg husker det.
Så det er mulig, at Bertelsmann Arvato-lederne lærte, å bruke dette verktøyet, (eller hva man skal kalle det), bevisst.
På et kurs, (for eksempel), i forkant av at de fikk begynne, som Arvato-lederne.
(Noe sånt).
Eller om det var sånn, at Vivian Steinsland søkte, på et nettsted, som het Tritrans, (som hu en gang ba meg om å bruke), og så fant ut, hva forsterkning het, på engelsk, (og spansk).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Vivian Steinsland ville muligens ha sagt ‘intesification’, hvis hu hadde søkt om ‘forsterkning’, på sitt kjære Tritrans, (siden at Tritrans ramser opp dette ordet først):
https://www.tritrans.net/cgibin/translate.cgi?spraak=Norsk&Fra=forsterkning&button=Translate%21
PS 8.
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så lærte vi, i Rimi, (det stod i Rimi sin internavis, rundt årtusenskiftet), at vi, (som ledere), ikke skulle være som politi liksom, (ovenfor de ansatte).
Så vi skulle liksom ikke arrestere noen.
Eller kjefte på noen, da.
(Må man vel si).
Hvis vi så noe uønsket atferd.
(Et eksempel kan kanskje være, (hvis jeg tolker dette riktig), at noen tok med seg en brus, uten å betale, når de skulle ha lunsjpause.
Noe sånt).
Så skulle vi Rimi-lederne ikke ‘arrestere’ vedkommende.
Men vi skulle si ta det på personalmøte.
(Og si: ‘Jeg skal ikke nevne navn’, osv.
For eksempel).
Eller ta det i medarbeidersamtaler.
(For å si det sånn).
Så dette med negativ forsterkning, skulle ikke brukes, i det hele tatt, i Rimi/ICA, (sånn som jeg forstod det).
Og de har vel også brukt det, på en rar måte, (mot meg, som prøvde å oppdatere meg faglig), i England.
Hvis det er uønsket adferd, at folk ønsker å lære mer om jobben sin.
Så er firmaet på ville veier.
(Må man vel si).
Og det er også sånn, at hunder blir nervøse, hvis man bruker negativ forsterkning, (les: Er kjeftesmeller), når man dresserer de.
Så bruken av negativ forsterkning mot meg, (på Bertelsmann Arvato/Microsoft), er kritikkverdig, av flere grunner.
(Vil jeg si).
Og når man spør om en ting, på en høflig måte, (som medarbeider).
Så er det ikke i tråd med folkeskikken, og bli møtt, med kjefting og smelling, (istedet for å få et ordentlig svar).
(Må man vel si).
Man har vel krav på å få et ordentlig svar, på det man spør om.
(Skulle man vel tro).
Ellers blir det som noe uhøvisk.
(Og at man ikke blir møtt med respekt).
Med denne kjeftinga og smellinga.
(Må man vel si).
Hvis jeg selv hadde begynt, å kjefte og smelle, (på en uhøvisk måte), på Rimi-medarbeidere, som bare spurte meg, (på en høflig/saklig måte), om noe.
Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min ‘bonus-bror’ Jan Snoghøj, har visst en sønn, som skal bli leder. Noe sånt
PS.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000179-info
PS 2.
Moren til Filip Snoghøj, (Hege Snoghøj f. Lund), har visst en stemor, (som heter Isabel Lahorra), fra Filipinene.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så det er mulig, at Filip, er oppkalt, etter Filippinene da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Nå har johncons-web gått forbi Godtebutikken.net, og blitt mitt nest største web-prosjekt, (basert på antall sidevisninger), bare slått av johncons-blogg, (som leder suverent, med nærmere fem millioner sidevisninger)
PS.
Når det gjelder johncons-web.
Så ligger det på Angelfire.
(På et gratis shell, (som jeg har hatt, ihvertfall siden 2007).
Og fordelen med det, (i tillegg til at det er gratis), er at da ligger kanskje det nettstedet der, til dommedag, liksom.
Men ulempen er, at det er et nokså lite shell, (når det gjelder megabyte), så jeg kan ikke ha så mye bilder osv., på det nettstedet).
Men for å få det nettstedet, til å se bedre ut, (uten Angelfire-reklamer/bug-er).
Så har jeg tenkt til, å leie et domene-navn og et shell, (det koster vel kanskje 50-100 kroner i måneden), til det nettstedet.
For eksempel johncons.net.
(Noe sånt).
Men jeg har en del ‘Mer fra Norge/Skandinavia/Europa’, å blogge om.
(De bloggpostene er cirka to måneder på etterskudd, liksom.
Siden at jeg har drevet mye med slektsforskning og tannlege-besøk osv., i det siste.
For å si det sånn).
Men jeg har nå fått meg raskere internett-linje.
Så jeg regner med at jeg er mer ajour, rundt nyttår.
Og da får jeg se om jeg får lagt ut johncons-web, med et mer ‘proft/ordentlig’ domene-navn, etterhvert.
(Det blir nok da snakk om en ‘mirror-versjon’, av Angelfire-nettstedet.
Men det vil antagelig da se mer proft ut.
Siden at det vil få et mer proft domene-navn, og man slipper Angelfire sine reklame-bannere, osv.
Så da vil kanskje det nettstedet ta seg litt bedre ut.
Noe som kanskje hjelper, hvis jeg søker på webdesign-jobber, (for eksempel).
Selv om kanskje tingen for meg, (som har drevet mye med webdesign/web-prosjekter), hadde vært, å være leder, for/innen en webdesign-virksomhet.
(Jeg har jo også ledererfaring, etter å ha jobbet i ti år, som butikkleder, (hvorav fire år som butikksjef), i Rimi).
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Sånn var det også å være butikksjef i Rimi. Sommerferiene ble ofte ødelagt, siden at det var vanskelig å få tak i nok folk, til å jobbe, så jeg måtte ofte jobbe selv, (i ferien). Og jeg fikk ikke betalt for overtid, (som butikksjef/butikkleder). Og bonusen ble jeg snytt for, (da jeg begynte å få litt dreisen på det, i år 2000), husker jeg, (for da maste ICA Ahold, (het de vel da), på meg, om å begynne i en annen/større butikk, på slutten av året, og så ‘glemte’ de visst bonusen)
PS.
Da jeg begynte som Rimi-leder, høsten 1994.
Så var det en kultur, hvor de ønsket, at lederne, (ihvertfall de nye), skulle jobbe ekstra.
Og det fikk jeg aldri betalt for.
(Jeg hadde fast månedslønn, fra januar 1995, (var det vel), som assisterende butikksjef, (Rimi hadde forresten bransjens laveste lederlønninger).
Og jeg fikk kun betalt overtid/ekstra, hvis jeg jobba vakter, i andre Rimi-butikker.
Husker jeg).
Da jeg var butikksjef, (fra 1998 til 2002), så sa distriktsjefen, (Anne Kathrine Skodvin), at jeg kunne få avspasering, hvis jeg jobba ekstra.
Men da jeg slutta som butikksjef, i 2002.
Så må jeg vel ha hatt noe sånt som, et par tusen timer avspasering, til gode, (fra 1994 til 2002), hvis jeg skulle tippe.
Og det fikk jeg aldri noen kompensasjon for, (da jeg slutta som butikksjef/butikkleder).
(For å si det sånn).
Så det var mye utnytting av ledere, (som ville opp og fram), i Rimi.
(Vil jeg si).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Så de jeg har jobba for, innen dagligvarebransjen.
Det er Staff Gruppen.
(CC Storkjøp, hvor jeg jobba fra 1988 til 1989).
Coop/Forbrukersamvirket.
(Matland/OBS Triaden.
Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Hagen Gruppen/Hakon Gruppen/ICA/ICA Ahold.
(Dette var i diverse Rimi-butikker, i Oslo og Follo.
Hvor jeg jobba fra 1992 til 2004.
Som butikkleder fra 1994.
Og som butikksjef fra 1998 til 2002).
Og hvis man skal trekke fram en arbeidsgiver.
Så må man kanskje nevne nederlandske Ahold, (som slo seg sammen med Rimi-Hagen og ICA, på slutten av 90-tallet).
De er en av verdens største dagligvare-firma, (med butikker i Amerika, blant annet).
De er vel slått av Walmart, (som blant annet har ASDA, i England/Europa).
Og muligens også av Tesco.
Men så kommer vel Ahold, (tror jeg).
Jeg husker at fru With, (var det vel).
(Ei kunde-dame, fra Lambertseter).
Hu snakka til meg, på vei til jobb, (på t-banen), en dag, høsten 1998, var det vel, (like før jeg kjøpte meg Sierra-en).
Og hu lurte på hva jeg syntes om, at Ahold hadde kjøpt en del av Hakon Gruppen/ICA Norge.
(Noe sånt).
Og da prøvde jeg å være positiv, (siden at jeg da på en måte representerte Rimi).
Og da sa jeg, at da var det kanskje en mulighet, for at oss butikksjefer/butikkledere, kunne få jobbe litt, i Ahold sine butikker, i USA.
For det syntes jeg, at hørtes, litt artig ut.
(Dette var muligens tidlig på morningen.
Så jeg var muligens litt trøtt.
Og hvem venter å bli utsatt for ‘revolver-interjvu’, på t-banen, liksom.
For å si det sånn).
Men noen sånne ‘ringvirkninger’, ble det vel aldri snakk om, (for oss Rimi-ansatte), sånn som jeg husker det.
(Selv om noen sånne ‘utvekslings-avtaler’, (hvor norske Rimi-medarbeidere ble sendt noen måneder/år for å jobbe i en av Ahold sine butikker i USA), nok hadde vært lærerikt, hvis man ser butikk-faglig på det.
Hvis jeg skulle tippe).
Ahold var nesten som, en slags ‘sleeping partner’, (som det vel heter i finansbransjen), i sitt kompani-skap, med Rimi-Hagen og ICA, (i Norden/Nord-Europa), vil jeg si.
Det var ikke sånn, at vi fikk Ahold-butikker, (eller Albert Heijn-butikker, eller hva Ahold sine kjeder heter igjen), i Norge, (for eksempel).
(Og de fikk vel heller ikke Rimi/ICA-butikker, i Nederland/Europa, (eller USA).
For å si det sånn).
Så Ola Nordmann fikk kanskje ikke helt med seg det, at et nederlandsk kjempefirma, har vært tungt inne, i Rimi og ICA-kjedene, (blant annet), som eier av en tredel, (eller noe lignende), i Norge/Norden/Nord-Europa.
(For å si det sånn).
Og Ahold trakk seg vel også ganske stille ut, (av Norge/Norden/Nord-Europa).
(I forbindelse med at ICA solgte sine Rimi-butikker, (i Norge), til Forbrukersamvirket, osv.
Var det vel muligens).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg sjekka på Wikipedia nå.
Og Ahold, (som har blitt Ahold Dehaize).
De har en omsetning, på drøye 60 milliarder euro, i året.
Mens Tesco har en omsetning, på drøye 60 milliarder pund, (i året).
Så Ahold er like bak Tesco, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg sjekka angående Walmart, på Wikipedia.
Og de har en omsetning på drøye 500 milliarder dollar, i året.
Så de er nesten ti ganger så store, (må man vel si), som Tesco og Ahold.
(Og det kan også være, at det finnes for eksempel noen kinesiske kjemper, (innen dagligvarebransjen), som jeg ikke har helt oversikt over.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Norgesgruppen har jo sine Jacobs-butikker, for snobber/matsnobber, osv.
(Eller hva man skal si).
Så ICA Ahold, kunne kanskje ha begynt, med for eksempel Albert Heijn-butikker, (uten at jeg kjenner den kjeden så bra), for å konkurrere mot Jacobs, (hvis ikke Jacobs har kommet seinere).
(Min Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg, dro meg med, et par ganger, til den originale Jacobs på Holtet-butikken.
Som lå noen steinkast unna Rimi Nylænde.
Mens jeg jobba som aspriant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
Noe jeg jobba som fra 1994 til 1996).
Balstad, (som Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000), var før Spar 800 tok over butikken, på første halvdel av 80-tallet).
De kunne kanskje ha vært ICA Ahold sitt svar på Jacobs, (for Balstad hadde visst veldig bra rykte/renomme).
(Sånn at vi fikk en Balstad eller Albert Heijn-butikk, (med varer/utvalg cirka som Jacobs, (og som konkurrerte mot Jacobs)), i hver by, for eksempel.
Men så lang tenkte visst ikke ICA Ahold.
Kan det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn.
At etter at jeg ble utsatt for, et mordforsøk, i Kvelde, (på Løvås gård), sommeren 2005.
Så rømte jeg til Liverpool.
Og der kontaktet jeg et vikarbyrå, som heter Reed.
(Som hadde satt opp en lapp, (om at de kunne skaffe jobber), på en oppslagstavle.
Som hang, på det hostellet, (International Inn), som jeg bodde på, på den tida).
Og de sendte meg etterhvert, til et annet vikarbyrå, som heter Randstad.
Og de skaffa meg jobb, hos Berterlsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling.
Jeg jobbet det første snaue året, i den jobben, som ansatt, av Randstad.
(Og jeg jobbet da hos Bertelsmann Arvato, (i the Cunard Building).
På vegne av Microsoft.
Før jeg ble ansatt direkte av Bertelsmann Arvato, (i den samme jobben/rollen), sommeren 2006.
Som et slags ‘karriere-move’, (ble det vel presentert som).
For jeg ble da lovet fast ansettelse, (var det vel).
Noe som var lureri, for det var kun snakk om løpende/etterfølgende tre måneders-kontrakter.
For å si det sånn).
Og Randstad er også, (som Ahold), et nederlandsk firma.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og min mor og mormor arvet jo den siste baron Adeler, (Holger baron Adeler, som var den siste etterkommer etter Cort Adeler, fra Brevik).
Og Cort Adeler var delvis nederlandsk.
Hans mor, (eller om det var hans far), var fra nederlandsk adel, (eller noe lignende).
Og navnet Adeler betyr visst egentlig, noe sånt som ørn, på nederlandsk.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
På tirsdag, så dro jeg, til Lambertseter, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På vei mot Bekkestua sentrum.
Så ble jeg sneiet, av et par sykler.
(Som ikke ringte, med sine ringeklokker.
Så det var bare flaks, at jeg ikke ble kjørt ned.
Må jeg si).
Og jeg mener å ha lest/hørt et sted, at sykler på fortau, (og politibiler i gågater osv.).
De skal holde gangfart.
Og nedover en bratt bakke, (som dette var i).
Så gir jo vel ikke det, (med gangfart), noen mening.
For da må jo syklistene trå på bremsen, (sånn at den muligens blir slitt ut).
(For å holde gangfart).
Så da må syklistene kjøre i veien, (på høyre side), ned denne bakken, (i Gamle Ringerikes vei).
Men det syndes det fælt mot.
(Vil jeg si).
Så det er nesten litt skummelt, (når disse syklene kjører forbi en bakfra, i nokså stor fart, uten å lage en lyd).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det ligger fortsatt skrot, her og der, etter tsunamien, som rammet Bekkestua i romjula, (for å fleipe litt):
PS 4.
Da jeg gikk forbi Rema Signaturgården.
Så var det sånn, at en far og sønn, (i kortbukser), gikk på meg/’elga’, (må jeg si).
Så det var sånn, at jeg nesten kræsja med disse, flere ganger, (for jeg gikk heller over gata, enn å gå i lag med disse), de siste hundre meterne, før t-banestasjonen, (som ligger på den sida av gata, som jeg først gikk på, så jeg måtte krysse gata/veien to ganger, på grunn av disse ‘plageåndene’).
Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Jeg skulle kjøpe reisepenger.
(Som det vel heter).
Og da var det ei dame, som liksom hang igjen der, (som slim).
(Da jeg venta med å gå bort til billett-automaten.
Til at det ikke var noen i nærheten).
Noe som virka litt unaturlig/teatralsk, (må jeg si).
Og Ruter driver også med noen ‘merkelige’ tunnelarbeider, (eller noe lignende), igjen, (på trikken), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Mens jeg stod og venta på t-banen.
Så var det sånn, at Ruter hadde problemer, med strømstans, (eller noe lignende).
Og dette informerte de om, over høytalerne.
Og det var en slags ‘pakkis’, som prata.
Og han sa ‘konder’, (istedet for ‘kunder’ eller ‘reisende’).
Så det var muligens noe slags gateteater.
(Hvis jeg skulle tippe).
For så gebrokkent, har vel ikke pakkisene/utlendingene i Norge prata, siden 80/90-tallet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Som forrige gang jeg tok t-banen, så var det også denne gangen, en slags ‘pakkis’, som gikk på meg, (på Bekkestua t-banestasjon), må jeg si:
PS 11.
På grunn av strømstansen, (eller om man skal si kveminga), så var det surr, på Ruter sine informasjons-tavler.
Og Sognsvann-trikken, (som de vel sa i gamle dager), hadde kjørt seg bort, (kunne det virke som).
(For den kjørte østover fra Stortinget.
Og ikke vestover.
Som den vanligvis gjør.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Enda mer om dette:
PS 14.
Utafor Lambertseter t-banestasjon.
Så reklamerte Kiwi med, at de fortsatt hadde åpent.
(Selv om noen ‘langtrekkelige’ byggearbeider, fortsatt pågikk).
Og da måtte man gå, gjennom noen slags ‘katakomber’.
(Som de sa, i Rimi).
Og der gikk det folk, som ledsaget ‘mongoer’, (som led av cirka det samme som min fetter Joakim, som jeg ganske nylig har blogget om).
Og disse, (‘mongoen’ og ledsageren), gikk to i bredden.
Så disse ‘katakombene’, var det nesten umulig å gå i.
(For ‘mongoen’ og ledsageren, var bare en del liksom.
Av en slags ‘karavane’.
For å si det sånn).
Og jeg reiv nesten opp jakka mi.
(Da ‘mongoen’ og ledsageren skulle forbi).
Som på St. Hanshaugen, rundt årtusenskiftet.
(Da en dyr Marlboro Classic-jakke ble ødelagt, (av et gjerde, med piggtråd i), da noen gikk på meg, på fortauet.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Enda mer om dette:
PS 17.
Og enda mer om dette:
PS 18.
Kiwi Lambertseter Senter.
De hadde begynt, med trebestikk, (istedet for plast-bestikk).
Men prisen på tre-bestikk, stod ikke.
Så jeg kjøpte plast-gafler, (en av de siste pakken), og ikke tre-gafler.
(For å si det sånn).
Og mon tro, om dette at plast-bestikk, skal bli forbudt, er mer som et slags hysteri.
Hm.
For jeg husker da min mor, sendte meg for å handle mat, (på Oswalds Senter, på Østre Halsen), på midten av 70-tallet.
(For mer enn 40 år siden).
Da var det plastposer, som butikkene hadde, (husker jeg).
Så plastposer osv. har vært det vanlige, å bruke, (i Norge), i hele mitt snart 50 år gamle liv.
(Må jeg si).
Og så de siste par årene, så er plast liksom blitt, det nye narkotika.
(For å si det sånn).
Det må vel være noe tull.
(Skulle man vel tro).
Hm.
Og det er jo også det med.
At borgeren sin plikt, er å kaste skrotet, i søpla.
Det må være lugubre søppel-firma, (fra fjerne breddegrader), som kaster søpla, i havet.
(Må man vel anta).
Og tre-bestikk, det er vel heller ikke det helt store, (hvis man tenker miljøvern).
Da må man må jo plante X antall trær, (for at det ikke skal bli hull i ozonlaget).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
Jeg har jo blogga om.
At Kiwi, (det var vel snakk om Kiwi Torshov), har tom-esker, på topphyllene, (for å skape varetrykk, som er selgende, (så dette er noe slags ‘heksekraft’, kan man vel nesten si, for skøy)).
Og jeg la merke til, at Kiwi Lambertseter Senter, også hadde masse tom-esker, på topphyllene.
Og det er vel ‘humbug’, (som min tidligere kamerat Kjetil Holshagen pleide å si, på 80-tallet).
For her må butikksjefene be sine ansatte, om å ikke presse eskene, (til den og den varen), i papp-pressa.
(Og det skjønner vel ikke de ansatte så mye av.
Hvis jeg skulle tippe.
At man ikke skal kaste søpla, liksom.
Og at man skal ha søpla, på topp-hyllene.
Da skjønner vel ikke rødruss-kassafolka så mye.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og blårussen lurer vel også litt.
Og synes nok, at dette blir lugubert, (av flere grunner, kundene lurer vel kanskje på hvorfor det står tomme esker på topphylla, og kunne man ikke ha leid ut denne plassen, til reklame-plass, istedet for å gjøre det ‘tacky’, ved at man samler på engangs-emballasje, (inne på lageret), før man setter ‘søpla’, oppå topphyllene, ute i butikken)).
Så dette kan man kanskje lure på.
Jon Bekkevoll, (Rimi-regionsjef), ville at Rimi-butikkene skulle gjøre noe lignende, rundt årtusenskiftet, (husker jeg).
(Bekkevoll ville vel ha masse hermetikk-bokser osv., oppå topphyllene.
For det klagde seinere regionsjef Steinar Ohr på, (husker jeg).
At man begynte å se, på svinnlistene, det prosjektet til Bekkevold, angående å ha ‘dummy-ting’, på topphyllene, for å skape (selgende) varetrykk).
Og da er det kronglete, å rydde bort gamle aktiviteter, (for eksempel).
For når en aktivitet/sjokkselger blir halv-tom, (eller tommere).
Så ser den ikke så bra ut.
Og den selger mindre.
Og da er det egentlig på tide, (ifølge Rimi på 90-tallet), å sette de varene, (fra aktiviteten), inn i hylla og opp på topphylla.
(Det skulle da være mest mulig inn i hylla.
Og resten på topphylla.
Og når man bestilte.
Så kunne man ha i bakhue, (som butikkleder), at den og den varen, (for eksempel Kavli smøreoster), også står på en sjokkselger, på enden av en fryser.
Og da bremser man litt, i hylla, når det gjelder å bestille den varen, (for eksempel).
For da blir det mindre ‘rot’, (i hylla og på lageret), når man etterhvert skal rydde bort Kavli-aktiviteten.
For å si det sånn).
Men hvis man har ‘dummy-ekser’, på alle topphyllene.
(Kiwi Lambertseter Senter, hadde ‘dummy-esker’, på cirka halvparten av topphyllene, så det ut som.
Men ‘Rimi-Bekkevold’ ville ha sånne esker, på alle topphyllene.
Sånn som jeg husker det).
Så er det jo ikke noen plass, til å rydde bort gamle aktiviteter.
Og å dra de inn på lageret igjen.
Der er det kanskje dårlig nok plass fra før, (for å si det sånn).
Og da ville nok butikksjefene fått kjeft, av distrikt-sjefen.
(Hvis det stod mye halvsolgte aktiviteter, (eller skrot, som noen kanskje ville ha sagt), inne på lageret).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Det at butikkene, har masse tomme ‘dummy-esker’, på topphylla.
Det kan kanskje være en sak, for Direktoratet for sivil beredskap, (eller hva de heter i våre dager).
(Hvor jeg var på jobbintervju, sommeren 1993).
For hva hvis det blir en krise eller krig.
Hvis butikken da bare har tomme esker, på topp/lager-hyllene.
Så vil butikkene bli tomme, for varer, på noen få dager.
(For det er det samme, som gjelder, på lageret.
Det heter seg, (ihvertfall i Rimi rundt årtusenskiftet), at man skal passe på firma som Coca-Cola og Ringnes, osv.
For det skulle ikke være sånn, at de firmaene, (som bestilte selv, på vegne av butikken), brukte butikken, som lager.
Man ville ikke ha mye varer, på lager, (av hyllevarmere for eksempel), for de varene, binder kapital.
For å si det sånn).
Så her har kanskje kapitalistene og patriotene forskjellige interesser.
Kapitalistene vil ha lite varer i butikkene, (for disse varene binder kapital).
Mens patriotene vil ha mye varer i butikkene, (i tilfelle det blir krig/krise).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Etter at jeg hadde betalt.
Så sa kassamannen: ‘Du får ha en fin dag da’.
(Noe sånt).
Og da jeg fikk opplæring, (i kassa), på Matland/OBS Triaden, høsten 1990.
Så lærte ‘Matland-Tove’ meg, at vi måtte si ‘takk’ og ‘værsågod’ til kundene.
Men hu lærte meg ikke, at jeg måtte si: ‘Velkommen igjen’, (for eksempel).
Det var det disponent Skjalg Nakkim, som seinere lærte oss, at vi skulle si, (på et slags ‘smilekurs’, som det ble kalt), noen måender seinere.
(Etter at vi hadde bytta navn til OBS Triaden.
Noe vi gjorde noen uker før jul, i 1990.
Og det nevnte smilekurset, var kanskje våren 1991.
Noe sånt).
Og Skjalg Nakkim fikk sparken.
(Eller, Forbrukersamvirket Lørenskog gikk konkurs.
Og Forbrukersamvirket Lillestrøm overtok.
Og da ble Skjalg Nakkim overflødig.
For butikken ble da styrt av disponenten på OBS Lillestrøm, (gjennom butikksjef John Ellingsen, som fortsatte i sin stilling).
Var det vel).
Og det å si: ‘Velkommen igjen’, gikk av moten, på OBS Triaden, (husker jeg).
(Og det ble til at vi, (som før), ikke sa noen avskjeds-hilsen lenger, (til kundene).
For å si det sånn).
Men likevel så sier visst Kiwi nå noe lignende.
Og da lurer jeg på, om det er, for å være klamme, liksom.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Og kassamannen gikk så fra kassa.
(Var det vel).
Og da jeg skulle gå ut av butikken.
Så dukka det opp, en slags ‘Kiwi-pakkis’, (som var voksen/middelaldrende vel), som gikk/’lusket’, langs enden av kassene, (i motsatt retning av inngangen).
Og han sa ‘hadet’ til meg, (av en eller annen grunn).
(Før han forsvant ut, på et eller annet bakrom).
Enda jeg ikke ante hvem han var.
Og enda jeg hadde snakka med kassamannen, (som liksom er butikkens ansikt utad).
Så hva dette skulle bety.
Det kan man kanskje lure på.
Det var vel antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
PS 26.
På Kiwi, så la jeg også merke til, et kvinnemenneske, (med trang/ettersittende joggebukse), som var før meg i kassa.
Hu satt fra seg handlekurven, her og der.
Og så gikk hu ‘hit og dit’, for å hente varer, (som hu så la, i handlekurven).
Og det var litt spesielt, (husker jeg, at jeg tenkte).
I England, så kunne man nok ikke, ha handla sånn.
For da ville butikkdamene, har spurt en, om det var ens handlekurv.
For de er så drillet i, (i England), til å være var, på bager osv., som står for seg selv.
For de er vant med, å være aktpågivende, når det gjelder bomber fra IRA, osv.
(Husker jeg, fra sommeren 1988.
På Tesco, (på/ved Churchill Square), i Brighton sentrum.
Var det vel.
Hvis det ikke var sommeren 1990.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
På mandag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Kiwi Sorgenfrigata hadde tre Skan Kontroll-sykler stående, i inngangspartiet.
Noe som vel ikke gir så mye mening.
(For å si det sånn).
Hm.
Og dette, (to-tre Skan Kontroll-sykler), er noe de alltid har der, (vil jeg si).
Så det kan virke som, at dette er, en slags utstilling, (eller noe lignende).
Hm.
For jeg kan ikke huske, å noen gang, ha sett noen vektere der, (selv om jeg har handla der, en del titalls ganger, mens de har hatt disse syklene, på utstilling der).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Da jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004), så lærte jeg, at vi skulle ta opp druer, som hadde falt ned på gulvet, i frukta, (for de kunne ansatte/kunder skli på), så man skulle vel tro, at de lærte noe lignende, i Kiwi og, og da burde de vel se tomater på gulvet også, (og fjerne/kaste de), skulle man vel tro:
PS 4.
Det stod nye varer ‘overalt’ i butikken, så det var nesten sånn, at man kunne lure på, om denne butikken, ikke hadde noe lager:
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Enda mer om dette:
PS 7.
Det kunne se ut som at Coca-Cola hadde vært der, (og satt opp varer), uten å rydde etter seg:
PS 8.
First Price-balsamen, var så vanskelig å få tak i.
(For den stod langt inne i hylla, langt nede).
At man liksom måtte vrikke på seg, for å klare å fiske den fram.
(Første gang jeg ‘fiska’ der, så fikk jeg forresten en sjampo på ‘kroken’.
Så det var også rot i den hylla.
For å si det sånn).
Og akkurat da jeg stod der og vrikka på meg, så kom det en kjempesvær/veltrent neger forbi, (i Kiwi-uniform), fra kassene.
Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Hvis man ser på labelene, (som markerer varen sin ‘venstre-marg’), på bildet ovenfor.
Så ser man, at First Price-balsam, kun har en face-ing, i hylla.
Så den tar de visst ut av esken, (som har to face-inger), og setter ‘manuelt’ inn i hylla.
Så her har de nok ikke laget hylla, etter planogram.
(Noe som var et slags mantra, i Rimi, at man skulle gjøre.
For da økte fortjenesten.
For de som lagde planogrammene, satt ofte varer, som Rimi tjente mye på, på de plassene, (i skulderhøyde), hvor folk oftest tok varer, på impuls.
Og hyllene ble også mer ryddige/velorganiserte/selgende/lett-påfylte, av å gjøre om hylla etter planogram).
Og så har de satt First Price-sjampo-esken, et ‘hakk’ til venstre.
Så de som har fylt på varer, er nybegynnere, (virker det som).
(Siden at de ikke vet, at labelen, markerer varen sin ‘venstre-marg’.
For å si det sånn).
Og da blir det en slags ‘Mandrake-effekt’, for kundene, når de skal finne balsam.
(For det med lablene, er lett å se, på bildet ovenfor.
Men når man handler, så må man være mer aktpågivende, enn hjemme i stua, (virker det som).
Siden at vi visst har fått en slags ‘elge’/klenge-kultur, i Norge, i det siste.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Man kan også se, at de som har satt opp First Price-balsam.
Liksom har prøvd å gi den, halvannen face-ing.
For noen balsam-flasker lener seg liksom, mot noen Asan-flasker.
Og i Rimi, så ville vi da, (hvis det hadde vært en sånn tungvint løsning, med kun en face-ing), ha satt de balsam-flaskene, som ikke fikk plass, oppå topphylla.
(Istedet for å lage rot/kaos, i hylla.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var også sånn, i Rimi.
At på formiddagen, så var det ofte stille, i butikken.
Og da pleide de som satt i kassa, å rydde i hygiene og sjokolade-hyllene, (ved kassene).
(Når det ikke var vare-dager.
For da satt de vel heller opp småvarer.
For å si det sånn).
Og så hvis en kunde dukka opp, (mens de rydda hyller).
Så sa de: ‘Det er ledig kasse her’.
(Noe sånt).
Så de kunne ikke gå så langt fra kassene, at de ikke klarte å få med seg, at en kunde dukka opp, for å betale.
(For å si det sånn).
For de måtte passe kassa også, da.
(Innimellom at de satt opp/rydda småvarer).
Ihvertfall i små/mellomstore butikker.
Hvor man kun hadde en i kassa, (på dagtid).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Da jeg skulle til kassa.
Så var det sånn, at ei ung brunette-kassadame, (med uren hud/kvise-arr).
Hu tok opp avisene, (VG og Dagbladet), da jeg nærma meg kassa.
(I Rimi/OBS så pleide vi å rydde bort avisene, dagen etter.
I forbindelse med at vi fylte opp nye aviser.
For å si det sånn).
Så det var mye armer og bein, liksom.
(Må jeg si).
Og dette var bare cirka en meter foran meg.
(Noe sånt).
Så det var som, at kassadama, liksom ‘elga seg’/sklei inn, foran meg, og prøvde å få meg til å få hjerteattakk, (eller noe lignende), ved å liksom være, som en slags ‘sprellemann’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Denne butikken, har også fått, en slags ‘kose-krok’, (for barberblader), som er delvis bak den innerste kassa, (sitt frambånd).
Og jeg hadde barberblader, på handlelappen min.
Men de hadde slutta, med Mr. Parker, (som er Kiwi sitt eget merke).
Og jeg har brukt Bic sine høvler/blader, til å barbere meg under nesa med, og trimme kinnskjeggene med.
(For Bic sine høvler har, (som noen Gilette-slag), et en-bladet barberblad, på baksida).
Og så har jeg brukt Mr. Parker, for å barbere meg, i resten av trynet, da.
For fremsiden av Bic-barberbladene, har fem barberblad.
Og jeg fikk razor-burns, på halsen, av Gillette Mach3, på slutten av 90-tallet.
(Husker jeg at min Rimi-leder-kollega Merete fra Follo, gjorde et poeng av.
Eller hu trodde at det var sugemerke.
Og jeg måtte forklare at det var Mach 3.
Som var en ny vare, på den tida.
Og jeg kasta da Mach 3.
(Eller noe lignende).
Og fortsatte med Sensor Excel, (som også var fra Gillette).
Som kun hadde to blader.
Og som Forsvaret prakka på meg, i en slags ‘goody bag’, da jeg begynte førstegangstjenesten, på Terningmoen, sommeren 1992).
Og jeg trengte egentlig både Bic, (til kinnskjegg/under nesa), og Mr. Parker.
Men de hadde ‘ørten’ Bic startpakker.
Men ingen Mr. Parker.
Og mens jeg stod, inne i ‘barberblad-kose-kroken’.
Så dukka det opp, en schtøgg neger, (som de sier).
(Som kun skulle handle, en stor flaske sukkerfri First Price-cola.
Så det ut som).
Og han negeren plasserte seg, (på teatralsk vis, må man vel si), mot begynnelsen av frambåndet, (i ‘jokke-avstand’).
Så jeg kunne ikke legge Bic-startpakken, oppå frambåndet, da.
For der stod den stygge negeren.
(Hvis det er lov å si).
Så jeg måtte kaste Bic-startpakken, på innsida av negeren.
Sånn at den spratt, på frambåndet, og landa på en hylle, like ved enden av frambåndet.
(Så det var bare flaks, at den varen ikke ned falt ned på gulvet.
Men dette var noe jeg gjorde, som en klage, på han stygge negeren, da.
Eller som en klage, på at Kiwi, hadde gjort om, til en ‘idiot-løsning’, når det gjaldt barberblader.
For å si det sånn).
Og jeg spurte kassadama om de hadde flytta barberbladene.
Og om de hadde slutta med Mr. Parker.
Og de hadde bare de som stod der, (sa kassadama).
Så hu var helt klart nybegynner, (må man vel si).
(Siden at hu ikke kunne svare klart på, om de hadde slutta, med Mr. Parker.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette, (hu brunetta skulle muligens handle, siden at en neger har tatt over i kassa):
PS 16.
Neger-kunden ba også hu brunetta, om å ta ut 20 kroner ekstra.
(Mener jeg å huske).
Så det var kanskje, en litt snodig/merkelig handel.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det er også rart, at Kiwi, kun har startpakker, av Bic-barberblader/høvler.
(Av de med 5+1 blader).
For da må man kjøpe ny startpakke, hver måned, liksom.
Og da ‘må’ man kaste, den gamle barberhøvelen.
Men Bic mener kanskje, at det blir som med kulepenner, (som de også lager), når de blir tomme.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Etter dette, så gikk jeg, til Rema Sporveisgata.
Men disse har visst fått kortere åpningstid, etter ombyggingen, (for noen måneder siden).
For disse pleide å stenge klokka 24, (på hverdager), før ombyggingen, (mener jeg å huske).
Men nå stengte de klokka 23.
Så jeg fikk ikke handla der, (siden at klokka var cirka 23.05).
Så jeg måtte gå til Rema Industrigata, (ikke langt unna).
(Selv om den butikken, er veldig trang.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
På Rema Industrigata, så var det sånn, at det var to ‘svartinger’ der, (uten handlekurv), som elga på meg/svirra rundt meg, (må jeg si), og som begge snakka høyt, på et språk, fra et fjernt himmelstrøk, i mobilen sin, (sånn at det ble vanskelig, å fokusere, på hva man skulle handle der, på grunn av støy, og at det var mye armer og bein der liksom):
PS 21.
Disse ‘svartingene’, (fra PS-et ovenfor), var vel ikke typiske Rema-kunder.
(Disse hadde ikke handlekurv.
Så dette var noen slags ‘storkiosk-kunder’.
Må man vel si).
Men de hadde kanskje sitti, inne på puben Highbury.
(Hvor en firemenning av meg, (Magnus Ribsskog), vel jobber).
Og så fulgte de kanskje etter meg, som del av noe slags gateteater, (for å gjøre livet surt for meg), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Det var også sånn, at de hadde, en albansk butikkleder, i denne butikken.
Og han var nærgående/’elgete’, (må jeg si).
For han gikk i samme midtgang, som meg, (mens jeg så etter noen varer).
Og de midtgangene er rimelig trange.
Og albaneren var rimelig kraftig, (noe han i kassa også var).
Så det er kanskje en dårlig kombinasjon, med så kraftige butikkmedarbeidere/ledere, i denne trange butikken.
Og albaneren var liksom sånn, at han fulgte mer med på, hva kundene gjorde, enn det han selv dreiv med.
(Kunne det virke som).
Så det ble litt klamt/ekkelt, å handle der.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Han i kassa.
Han begynte ‘plutselig’, å kjøre ut masse blomster osv., (i flere omganger), ut på lageret.
(En snau halvtime, før stengetid).
Så man kan nesten ikke si, at han passa kassa.
Det er mulig at de spilte islandske butikkfolk, (eller noe lignende).
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Mens han kassamedarbeideren var ute på lageret.
Så la jeg handlekurven min, (som var rimelig full), oppå kassa.
Men så dukka det opp en kunde.
(Som minna om Martin, (het han vel muligens), fra Rimi Bjørndal, (da jeg jobba som assisterende butikksjef der, fra 1996 til 1998).
Martin var kompis med Karl-Henrik Burud, (som også jobba som ekstrahjelp, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.
Og jeg husker at Martin spurte Karl Henrik, om den og den skjorta, (som jeg hadde på meg på vei til jobb), var kul/moteriktig, eller ikke, (sommeren/høsten 1997, kan det vel ha vært).
Noe sånt.
Og Martin var også innom Rimi Nylænde, (med noen kamerater), en stund etter at jeg begynte som butikksjef der, høsten 1998.
Det husker jeg, for han Martin, (som er ganske høy), banka på vinduet, til kontoret ‘mitt’.
(Noe sånt).
Og så hilste jeg, (nesten på samme måte som i militæret muligens), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Det som skjedde, da han ‘Martin’ også kom bort til kassa.
(Hvor Rema ikke hadde noen folk).
Det var at jeg, ikke ønsket, noen scene der.
(For klokka var jo nærmere midnatt.
Og det er ikke så karslig kanskje, med sånne scener/episoder, i butikken).
Så jeg slang handlekurven ned på gulvet igjen.
Og lot som at jeg skulle ha noe mer.
For å slippe å ha en ‘skravle-stund’, med han ‘Martin’, da.
(Om det var gratis å handle den dagen, (for eksempel).
Kunne vel to sørlendinger kanskje ha prata om, (mens de stod og venta ved kassa).
Noe sånt).
For han ‘Martin’ skulle vel ikke ha så mye.
Og det er vel også litt ‘sædvane’/kutyme, (i Oslo), angående at man da lar den som skal ha minst, gå først.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Han ‘islandske’ kassamedarbeideren dukka så opp i kassa igjen.
(Etter noen få minutter).
Og så sa han beklager, til ‘Martin’.
Og da det var min tur, så la jeg merke til, at frambåndet, så ut som, at det ikke hadde blitt vaska, på en del dager.
(For å si det sånn).
Og det dukka så opp et slags rush, (med middelaldrende kvinnfolk osv.), fra ‘ingensteder’.
(For mens jeg venta, på ‘Rema-islendingen’.
Så gikk det vel ikke noen nye kunder inn i butikken.
Sånn som jeg husker det).
Så jeg måtte kjappa meg, med å pakke varene, (husker jeg).
(Selv om det like før dette, hadde gått, i ‘slow motion’, liksom.
I butikken).
Så disse ‘rush-kundene’, må ha gjemt seg, ‘her og der’, i butikken, (kunne det nesten virke som).
Mens han ‘Rema-islendingen’, var inne på lageret, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Denne butikken var også utsolgt for Nordfjord sine kjøttpølser, (i 800 gram-pakninger).
(Som pleier å være i Rema sine kundeaviser, osv.).
Og de var også utsolgt for en Dr. Oetker-pizza, (Tradizionale Diavola), som de andre Rema-butikkene pleier å ha.
(For å si det sånn).
Og også for billig shave-gel, (som vel er i Rema sitt sortiment).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Det var også sånn.
At jeg hadde hatt med meg en tomflaske, i bagen min.
(For at den ikke skulle begynne å vingle).
Og da jeg skulle pante den.
(Helt på slutten av handlerunden).
Så stod det en ‘kaffer’, (som svenskene vel sier), ved panteautomaten.
(Jeg har aldri sagt ‘kaffer’.
Men jeg lurer på om det betyr en neger/’svarting’ som er som en tysker, liksom.
Noe sånt).
Og han ‘kaffer-en’, stod bare der og observerte/spionerte, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Mer om ‘kaffer’:
https://johncons-blogg.net/2014/11/svenskene-flger-med.html
PS 31.
Det var også sånn.
At etter at jeg gikk fra Kiwi, med to bæreposer.
Så tenkte jeg, at jeg legger disse posene oppi bagen min.
Før jeg drar til Rema Sporveisgata.
(Som var stengt.
Men likevel).
Og utafor Westside-senteret, (blir det vel).
Så fant jeg, noen slags benker, som jeg kunne legge bæreposene oppå, mens jeg la de ned i bagen.
(For sånt er enklest, hvis man får de tingene man skal pakke ned, litt opp i høyden.
Må man vel si).
Og da var det, to gubber, (eller noe lignende), som liksom snuste på bagen/handleposene mine.
Mens jeg pakka.
(Husker jeg).
Og det skjedde noe lignende, en gang, som jeg pakka ned noen ting, i en bag.
(På lignende måte).
Mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.
(Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Da var det en ‘bobby’, (en engelsk politimann), som begynte å glane, oppi bagen min, mens han gikk forbi meg på fortauet, (sammen med en kollega), husker jeg.
Og det er vel rimelig frekt, (må man vel si).
Uansett hvem det er som glaner.
(Om det er politi eller sivil-politi, eller hvem det kan være.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Det var også sånn, på Rema.
At en person, (muligens han ‘islendingen’ i kassa), gikk bort til Rema-leder-albaneren.
(Mens jeg så etter noen varer, ikke langt unna).
Og så sa han, at han måtte ligger over, hos en kamerat.
For han hadde misforstått, når han skulle slutte.
(Noe sånt).
Noe som virka, som en litt merkelig/teatralsk samtale, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Det var også sånn.
Like etter at jeg gikk inn i butikken.
(Jeg ‘rømte’ vel fra enten de ‘storkiosk-kundene’ eller om det var han ‘Rema-leder-albaneren’).
At det stod ei som minna litt, om hu Anita, fra Rimi Langhus, og bare hang, (rett opp og ned), i en midtgang.
Så det virka rimelig ‘merksnodig’, (må jeg si).
Det virka nokså teatralsk ihvertfall, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Da jeg gikk tilbake, til Majostua t-banestasjon.
Så klikka Burger King.
(Må man vel si).
For jeg måtte gå over veien.
(Det vil si Bogstadveien, vel.
Den gata bytter vel forresten navn til Valkyriegata.
Men det er vel nærmere sentrum/Homansbyen).
For en slags middelaldrende ‘Burger King-pakkis/svarting’, stod og rista tepper, (på pakistansk vis, må man vel si), rett foran nesa mi, (og ved å bruke så godt som hele fortauet).
Så det var som at de prøvde å få meg til å puste inn, masse dritt, da.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Her er mer om dette:
PS 36.
Enda mer om dette:
PS 37.
Etter at jeg gikk over gata.
(Og begynte å ta bilder av galskapen.
Eller hva man skal kalle den tepperistinga til Burger King).
Så så det ut som, at den som rista tepper, var ei hvit brunette, (i 30-åra muligens).
Men før jeg gikk over gata, så så det ut som, at det var en middelaldrende pakkis, (eller noe lignende), som rista tepper.
(Sånn som jeg husker det).
Men det kan kanskje ha vært så mye støv i lufta, at brunetta liksom så ut som en pakkis.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Jeg har jo jobba, som leder, i Rimi, i mer enn ti år.
(Jeg var låseansvarlig/aspirant/assisterende butikksjef på Rimi Nylænde, fra våren 1994 til våren 1996.
Og jeg var assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra våren 1996 til høsten 1998.
Og jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, fra høsten 1998 til høsten 2000.
Og jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, fra høsten 2000 til våren 2001.
Og jeg var butikksjef på Rimi Langhus, fra våren 2001 til sommeren 2002.
Og jeg var låseansvarlig, (ved siden av studier på HiO IU), på Rimi Bjørndal, fra sommeren 2002 til desember 2003.
Og jeg var låseansvarlig, (ved siden av studier på HiO IU), på Rimi Langhus, fra våren 2003 til høsten 2004).
Og jeg husker, fra Rimi Nylænde, (for eksempel).
At det kom et firma, og bytta matter, en eller to ganger i uka.
Og så fikk den som satt i kassa, (eller om de fant nærmeste leder), en faktura, (som var cirka like stor som et A5-ark vel), fra dette firmaet, da.
(Dette firmaet bytta matter rimelig raskt og effektivt.
Så som jeg husker det).
Og hvis jeg hadde begynte å riste disse mattene, rett foran trynet på kundene.
(Eller om Rune Gerhardsen gikk forbi.
For hans foreldre, (hans far var kjent som landsfaderen), bodde vel på Lambertseter.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så hadde jeg nok fått sparken.
(Hvis Rune Gerhardsen for eksempel, måtte til legen.
Fordi at han hadde pusta inn all dritten, fra under skoa, til Rimi Nylænde-kundene.
Det var vel snakk om cirka 500 kunder hver dag, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Noe sånt).
Så dette fra Burger King.
(At de rister teppene sine, foran trynet, på ‘random’ folk, som går forbi, på fortauet).
Det må jeg si at er noe tull, (og muligens som et slags Al Quaida-angrep, mot vestlige bloggere).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Han ‘Martin-kunden’, på Rema Industrigata.
Han stod forresten, og liksom ‘nussa’, (på teatralsk vis, må man vel si), med en annen høy/svær nordmann.
Ikke så langt unna panteautomaten.
(Mens jeg gikk rundt, på handlerunden min.
Inne i denne butikken).
Og så stakk han andre.
(Akkurat da jeg så de).
Og han ‘Martin’, fortsatte å handle.
(Selv om han ikke handla så utrolig mye.
Virka det som, da han seinere dukka opp i kassa.
Mens ‘Rema-islendingen’, var inne på lageret).
Og mens ‘Rema-islendingen’ slo inn varene, til ‘Martin’.
Så sa han ‘Martin’, at han hadde glemt å skjære opp brødet.
Og så gikk han gjennom halve/hele butikken.
Og bort til brødskjærer-maskinen.
(Med et slags rundt brød.
Så det ut som).
Og så var han borte, cirka like lenge, som ‘Rema-islendingen’, hadde vært, inne på lageret.
Og så kom han tilbake, med brødet sitt da.
Og så slo ‘Rema-islendingen’ inn brødet også.
Og ‘Martin’ betalte.
Så det var jo som at de spilte en butikk på Island, muligens.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
T-banen fra Bekkestua til Majorstua.
Den tar cirka femten minutter.
Så det er mulig, at disse på Rema og Burger King, var noen slags ‘hjemme-pakkiser’.
Som trodde, at jeg skulle dra fram og tilbake, på en billett.
(Som varer i 60 minutter.
Det vil si at man må gå på t-banen, (eller om det er t-bane-stasjonen), innen 60 minutter, etter at man aktiverte/kjøpte billetten.
Hvis man ønsker å bruke billetten sin ‘innebygde’ overgangs-mulighet, (på hjemveien), da.
For å si det sånn).
For da hadde jeg nok blitt rimelig stressa, (og muligens fått hjerteattakk), på grunn av denne ‘islandske’ somlinga, til Rema-kassamannen og ‘Martin’.
Og jeg hadde nok muligens ikke hatt tid til, å gått over gata, når Burger King dreiv og forpesta lufta rundt meg, ved å riste de nevnte teppene sine.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 41.
Fra da jeg bodde, på Høvik.
(Hvor jeg bodde fra sommeren 2015 til sommeren 2017).
Så husker jeg, at jeg ikke likte, å gå over den fotgjenger-overgangen, hvor Kjelsås-trikken, (er det vel), står og venter.
(Det var vel fordi at det lyskrysset der, stod lenge på rødt.
Og da er det muligens utrygt, å gå forbi trikken.
Min oldefars bror Ole Konrad Ribsskog, døde forresten, da han ble overkjørt av trikken, (i Trondheim), under krigen.
For å si det sånn).
Så jeg pleier å heller gå på den andre siden av gata.
(Det er også det, at jeg lærte, da jeg tok lappen, at man alltid har vikeplikt for fotgjengere.
Men trikken har begynt å slurve litt, når det gjelder denne vikeplikten, i de seinere år, (har jeg vel tidligere blogget om)).
Så trikken er litt skummel, (må man vel si).
Og den er kanskje grei å unngå.
Når den står sånn, som en hegre, som ser etter fisk.
(Eller hvordan man skal forklare det).
Og derfor gikk jeg heller over tre fotgjenger-overganger.
(Etter at Burger King ‘nudget’ meg over gata).
For å slippe å gå gjennom den ‘mest russiske’ fotgjenger-overgangen, da.
(For å si det sånn).
Så det ble nesten som å løse kryssord/gåter, å gå tilbake til Majorstua t-banestasjon, (må jeg si).
Så det er tydelig at ‘Putin-folka’, liksom er inne i huet mitt, (og leser denne bloggen), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 42.
Jeg husker forresten.
(Noe jeg vel har blogget om tidligere).
At Go’ Mat, (på Strømsø), i Drammen.
De hadde en sånn brødskjærer-maskin, skoleåret 1988/89.
(For Go’ Mat lå på veien, til vannsengbutikken, til min far og Haldis Humblen.
Og jeg pleide noen ganger, å dra innom vannsengbutikken, (av gammel vane liksom, fra Drammens-handleturer), etter skolen.
Da jeg var utvekslingelev i Drammen skoleåret 1988/89).
Og den brødskjærer-maskinen stod da _etter_ kassene.
Sånn at ‘Martin’ der, ikke hadde lagd kø, hvis han hadde glemt å skjære opp brødet sitt.
For det skulle man gjøre _etter_ at man hadde betalt, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så det hadde kanskje vært en ide, på Rema osv., og.
For nesten alle norske matbutikker, begynte vel, med de brødoppskjærings-maskinene, (nesten samtidig vel), mens jeg bodde i England, (fra 2004 til 2014).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 43.
Det var vel også sånn.
At Go’ Mat fjernet sin brødskjære-maskin, (av en eller annen grunn), etter noen uker/måneder, (i 1988 eller om det var i 1989).
(Sånn som jeg husker det).
Hm.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 44.
Jeg hadde en klasseforstander, som het Aakvåg.
(På Svelvik ungdomsskole.
Hvor jeg gikk, fra 1983 til 1986).
Og Kiwi har også ei slags Aakvåg/Aakvaag-dame, (som har dette navnet som mellomnavn), som er pressetalsmann, (eller noe lignende).
Og hu sa, (i en nettavis-artikkel, som jeg leste, her om dagen), at ‘alle’ prisene, er like, på Rema og Kiwi.
Fordi at de har en _bransjeavtale_, som sier, at Rema og Kiwi sine prisjegere, kan gå inn, i konkurrentene sine butikker, og scanne priser.
Og den bransje-organisasjonen, (som vel må finnes, for at en sånn bransjeavtale kan oppstå), den kan jeg ikke huske, å ha hørt noe om.
Fra den tida, som jeg jobba, som Rimi-leder.
(Fra 1994 til 2004).
Så dette ‘bransje-greiene’, kan man kanskje kalle, for noe ‘russisk’.
Hm.
Og det at alle butikken, har fått disse brødskjære-maskinene.
Det virker også, som noe litt merkelig, (må man vel si).
‘The best thing since sliced bread’, sier britene.
Og i England, så koster ferdig-oppskåret brød, kanskje 5-6 kroner, per stykk.
Så her ligger vi etter England/Europa, (må man vel si).
Det blir vel uhygienisk, med disse brødskjære-maskinene, (i butikkene), må man vel si.
Hvorfor ikke heller, få brødet ferdig oppskåret, fra bakeriet.
Og i England, så er aldri butikkene utsolgt, for brød.
(Tørr jeg nesten å si).
For brødet selges i plast-poser, og har mange dagers holdbarhet, (som det står om, på et klistremerke).
(Mens i Norge, så selges kun ‘papir-brød’, i en dag.
Det vil si den dagen, som butikken får det.
Og så sendes eventuelt ikke-solgte brød, tilbake med brødbilen, dagen etter.
For å si det sånn.
Mens i England, så kan de selge brødene dagen etter, (siden at de er pakket i plast).
Og derfor så kan de ta inn mer brød.
For å si det sånn).
Så her kan man kanskje lure på, hvorfor Norge henger igjen, i ‘steinalderen’, når det gjelder brød, osv.
(Selv om det norske brødet, vel ofte, er mer grovt/velsmakende, enn det utenlandske brødet.
Men blir det mindre grovt/velsmakende av å bli skåret opp og lagt i plastposer.
Det blir det vel antagelig ikke.
Men dette er kanskje noe, som bøndene/bakeriene, er motstander av.
Jeg vet ikke om kundene hadde blitt så lei seg, hvis det hadde vært mulig, å også hatt et godt utvalg av brød, i butikkene, på kvelds-kvisten.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 45.
Mer om den nevnte bransjeavtalen:
https://www.nettavisen.no/okonomi/lik-pris-pa-36-av-42-varer/3423652601.html
PS 46.
Da jeg avtjente førstegangstjenesten.
(Jeg var juli 1992-kontingent, på Terningmoen).
Så var det sånn, (mener jeg å huske), at vi soldatene, fikk servert brød, som Terningmoen hadde fått, dagen før.
For Forsvaret ville, at skorpa på brødet, skulle bli hard.
(Noe sånt).
For da var det mer næringsrikt/sunt, (og bedre for fordøyelsen), var det vel.
(Noe sånt).
Og det ble også sagt, (av min medsoldat Andersen vel), at pizza ikke var noe særlig til mat, siden at den klumpet seg i magen, i flere dager, etter at man åt den.
(Noe sånt).
Så det er kanskje sånn, at den måten Norge gjør det på, (når det gjelder brød), gjør at vi slipper å gå rundt, med masse deig liksom, i magen, (i flere dager), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 47.
I forbindelse med den nevnte bransjeavtalen, fra PS 45.
Så kunne det kanskje vært interessant å vite, om Norge, er det eneste landet, som har en lignende bransjeavtale.
(Hvordan er dette i de andre nordiske/europeiske landene, (for eksempel).
Hm).
Og det kunne vel kanskje også, ha vært interessant å vite, hvordan ‘prisjakten’ foregår, i de andre nordiske/europeiske landene.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
Da jeg var innom Vika Mat, på tirsdag i forrige uke, (før jeg dro med danskebåten).
Så dreiv de og satt opp varer der.
Men det er ikke stort med varer, som den butikken har.
Den butikken er mer en storkiosk, (må man vel si).
Og det lukta hest der.
(Må jeg si).
Av den unge mannen i kassa, (virka det som).
Og sånn lukta det også, (hvis ikke verre), av min assistent Stian Eriksen, på Rimi Nylænde.
(Hvor jeg jobba som butikksjef.
Fra høsten 1998 til høsten 2000).
Men at man skal lukte sånn, av noe kiosk-arbeid, da.
Kanskje disse på Vika Mat hadde stått i med hverandre.
(Det var to på jobb der.
Ei dame som satt opp varer.
Og en kassamann, (som var frekk forrige gang jeg var der, (da han vel fikk opplæring, av den nevnte butikkdama), noe jeg vel blogga om)).
Og da tenker jeg.
På hu kassadama Linn Korneliussen, (som jeg var butikksjef for, på Rimi Nylænde).
(Hu var samboer/partner med David Hjort.
Fra Min Bok 5, blant annet).
Og hu sa en gang til meg, (på en fest, etter at hu egentlig hadde flytta til Bergen vel), at hu kjente min assistent Stian Erikssen.
(Noe sånt).
Hu var litt vag/gåtefull, vel.
Så om den ‘hestelukta’ til Stian Eriksen, (som distriktssjef Jan Graarud tok opp), kom av, at Stian Eriksen stod i, med kassadama, (Linn Korneliussen), når de jobba sammen, på tidligvaktene.
(Noe de ofte gjorde.
For jeg pleide som regel å ha seinvaktene, (på den tida).
Husker jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
