![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hevd på leilighet i Leirfaret 4B?/Stevning
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Jul 3, 2010 at 9:11 PM | |
|
To: drammen.tingrett@domstol.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hevd på leilighet i Leirfaret 4B?/Stevning
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Jul 3, 2010 at 9:11 PM | |
|
To: drammen.tingrett@domstol.no | ||
| ||
http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke
http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke
PS.
Da jeg vokste opp på Bergeråsen, så bodde det også en gutt som het Arve der, som ble kalt ‘Bergen’, fra Bergen da.
Og han hadde nok da forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.
Og så har han plutselig gått ut, og så var han på Berger da.
Sikkert noe sånn som har skjedd.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Han gutten, Arve aka. Bergen, ble også jaget, av en på Berger.
Av en som het Olafsen, tror jeg.
Noe sånt.
Dette var i 1989, hvis jeg husker riktig.
Han Arve aka. Bergen, hadde ikke noe sted å bo.
Så han fikk lov å bo hos meg, i noen dager, i påsken 1989 vel.
Men det var egentlig rommet til søstra mi, (som var mitt gamle rom, men søstra mi hadde det fra ca. jula 1988, da hu flytta opp fra Haldis).
Og jeg kjente ikke han Arve så bra.
Så jeg lot han bare bo der et par dager.
Det var vel kanskje søstra mi som lot han bo der.
Jeg vet ikke hvordan han kom inn hos oss.
Plutselig var han bare der liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Så han var der nok ikke som min kamerat, han Bergen.
Men han var der nok som bekjent av søstra mi.
Men, så flytta plutselig søstra mi ned til Haldis igjen, i en dag eller to.
Og da sa jeg fra til Arve aka. Bergen, at nå hadde han bodd der lenge nok.
Så sa han, at han kunne flytte ut dagen etter.
Og så tagg han, og ville låne et pornoblad.
Så jeg ga han vel et faren min sine pornoblad, eller hvem sitt det kan ha vært.
Bare et vanlig Aktuell Rapport, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Som faren min pleide å kjøpe ihvertfall.
Men det var da jeg bodde i Hellinga.
Så det pornobladet var det kanskje jeg som hadde kjøpt da.
Men jeg var bare glad for å bli kvitt han, så da lot jeg han låne pornobladet da.
For han var egentlig ikke min kamerat.
Men han var veldig vanskelig å bli kvitt, når man først hadde sluppet han inn i huset.
Og han gjorde ingen tegn, til at han kom til å dra igjen.
Så jeg måtte ta en sånn skikkelig alvorsprat med han, en kveld, like før vi skulle legge vårs, var det vel.
Og det var kanskje den andre eller tredje kvelden han sov der, eller noe.
For ellers så hadde han vel flytta inn fast der, tenker jeg, helt til faren min solgte huset, noen måneder seinere.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Men jeg bodde jo i det huset, i Leirfaret, fra 1981 til 1989.
Men faren min bodde ikke der.
Men han eide det.
Men da var det kanskje sånn, at den leiligheten, at den hadde jeg hevd på.
Siden faren min aldri sov der?
Så kanskje jeg skulle hatt pengene for den leiligheten da.
Hvem vet.
Vi får se.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Lille-Oddis hadde ei søster, som var med på besøk hos meg en gang, sammen med ei annen nabojente, som het Lisbeth Mikalsen.
Så kom Christell opp til meg, midt på natta, og kjefta på de her jentene.
Da skjønte jeg ikke så mye av hva som foregikk.
Men jeg kan jo prøve å finne det ut.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det her tror jeg er hu søstra til Lille-Oddis:
PS 3.
Det her med Svelvikdagene, det må ha vært sommeren 1988, tror jeg.
(Sommeren jeg fylte 18 år).
Og hu der søstra til Lille-Oddis, (som virker som å være på et lesbe-sted, synes jeg, på det bildet), hu var et år eldre enn meg, (ser jeg nå, hvis det er riktig dame).
(For hu flytta til Bergeråsen seinere, mener jeg.
For jeg kjente ikke henne, fra skolen, f.eks., hu dukka bare plutselig opp i nabolaget, mener jeg.
Så jeg visste ikke helt nøyaktig hvor gammel hu var.
Men men).
Og hu Lisbeth Mikaelsen, var et år yngre enn meg, mener jeg, for hu gikk vel i klassen under meg.
Og Christell, hu fylte 16 år, høsten 1988.
Så hu var da fremdeles 15 år.
Likevel, så kom Christell opp til meg, midt på natta, og kjefta på to jenter, som var et og tre år eldre enn henne.
Og hu svarte ikke meg, da jeg prøvde å roe henne ned, og spørre henne hva hu dreiv med.
Også gikk hu igjen, like fort som hu hadde dukka opp der, midt på natta, uten at jeg skjønte noen ting, av hva hu dreiv med.
Men da ser man igjen, mener jeg, at Christell nok er neandertaler, siden hu turte å gå inn i leiligheten hvor jeg bodde aleine, og kjefte på to av mine gjester, som var to jenter, som var et par år eldre enn henne selv.
Det tror jeg nok bare at en neandertaler-jente ville ha turt.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Det her var ca. en uke etter at jeg fylte 18 år vel.
Og to gutter, som også var ca. 18 år.
Men veldig tøffe.
De var på Svelvikdagene.
Og de prata til meg, og sa noe om at jeg ikke var flink til å feire 18-års dagen min, eller noe.
Noen har kanskje spredd noe dritt om meg, for ingen ville prate med meg, på Svelvikdagene.
(Kun hu Rose Marie Baltersen, som jeg gikk i klasse med, første året på videregående, som ga meg en klem, eller noe, husker jeg.
Men men).
18-års dagen min ble jo sabotert av søstra mi og Frode Kølner fra Larvik, som begynte å kødde rundt med meg, fra Kølner og kamerat fra Larvik, dukka opp.
Så sånn var det.
Så jeg glemte til og med å kjøpe øl og pizza, for de dro med meg på Sandvika, en strand jeg aldri var på, for den var vel egentlig i Sande.
Men men.
Og jeg var vel ikke noen strandløve, på den her tida, akkurat.
Så bursdagen min ble nok ganske mislykka.
Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Frode Kølner tok med seg Jägermeister-flaska si, og kamerat, tilbake til Larvik, (antagelig fordi han ikke fikk lov å låne vannsenga mi, av meg).
Men men.
Roger fra Fjell dukka opp, men da hadde jeg avlyst festen, pga. tullet med Kølner og søstra mi.
Så de sendte jeg tilbake til Fjell.
Søstra mi hadde bare bedt halv-kriminelle folk, som Geir Arne Jørgensen, Ditlev Castelan osv.
(Men også Annika Horten, viste det seg seinere).
Jeg tenkte at søstra mi ville få noen damer fra klassen sin, (og andre jenter hu kjente på Høyen osv., som var sånn på alderen til meg og søstra mi), eller noe, dit, som jeg og Frode Kølner osv., kunne prate med på festen.
Derfor ba jeg søstra mi be noen folk.
Men så ikke.
En som het Arve, (og ble kalt Bergen), dukka opp på den festen med masse folk, som robba fryseren på kjøkkenet mitt, og spiste opp karbonader som Haldis hadde der, som hadde gått ut på dato.
Og fikk kjøkkenet til å se helt jævlig ut.
Så sånn var det.
Øystein Andersen, tremenningen min fra Lørenskog, (adoptert fra Korea), var der hele kvelden.
Men han drakk ikke.
Men han kalte Jägermeister-flaska til Frode Kølner, for ‘hostesaft’.
Så det var ikke sånn, at han ikke var vant til å drikke, selv om han vel bare var 16 år, eller noe.
Men dem hadde sommerhus der, og han kjente min kamerat Kjetil Holshagen, som ikke var der.
Derfor pleide han å henge oppe hos meg, de helgene som foreldrene hans var på besøk fra Lørenskog.
Men han sneipa bl.a. en sigarett i hånda mi, en gang, så han var ikke helt god.
Han var nok prega av en del gærne folk inne i Lørenskog.
Og hadde alltid med seg masse videofilmer og spill, som han hadde kopiert av kamerater da.
Sånn at jeg og Kjetil Holshagen hadde noe å gjøre i helgene, på Bergeråsen, for der kunne det være ganske kjedelig, ihvertfall om vinteren.
Sånn var det ihvertfall tidligere på 80-tallet.
Men men.
Så de gutta, på Svelvikdagene, to nesten brander.
De begynte å henge seg på Lisbeth Mikalsen og hu søstra til Lille-Oddis, (som de vel traff, på Svelvikdagene).
Og de hadde driti ut meg, tidligere den kvelden.
Og jeg kjente ingen på Svelvikdagene.
(Jeg vet ikke hvor søstra mi og Christell og Kjetil Holshagen var, f.eks.
Eller Kenneth Sevland, eller Trond Johansen, fra klassen.
Hvem vet).
Så jeg hang meg på de ungdommene fra sosialboligene, som var i det nabolaget jeg bodde, på Bergeråsen.
Og det var første gangen, som jeg vanka sammen med dem.
For jeg fant ingen andre jeg kjente der.
Og det virka som at de sosialbolig-ungdommene såvidt aksepterte at jeg hang med dem.
(Jeg var veldig stille).
Vi endte opp, med å bli kjørt eller ta taxi vel, til Bergeråsen.
Og jeg ble med på nachspiel, hos hu søstra til Lille-Oddis der.
Som var nabo med hagen min, det var oppafor hagen min.
Og da hadde hu der søstra til Lille-Oddis, (som er lesbisk vel, ser det ut som nå).
Hu lå med han ene tøffingen.
Og Lisbeth lå vel med han andre, tror jeg, men det kan jeg ikke si sikkert.
(Men Christell kommenterte håret til hu Bitten, (heter hu visst).
Jeg visste ikke navnet til hu søstra til Lille-Oddis, engang, for hu hadde bare bodd i nabolaget et par år.
Og jeg hadde aldri prata med henne, bare sett at hu holdt til der.
Men Christell kunne se på hår-frisyren til hu Bitten, at hu hadde hatt sex.
Hu hadde pule-sveis, kalles det nå.
Men hu Lisbeth hadde rett hår, og ikke permanent, som vel hu Bitten hadde da, muligens.
Ihvertfall så kan jeg ikke huske at Christell sa noe om sveisen til hu Lisbeth.
Men jeg mener også å huske, at det kom pule-lyder, (eller vel stønne-lyder fra hu Bitten, var det vel), ut fra soverommet, var det vel, på det nachspielet.
(Så det at hu Bitten hadde pult med han ene tøffingen, det er det nok ingen tvil om, vil jeg si).
Jeg bare satt på kjøkkenet der, sammen med han Richard husker jeg, broren til hu Lisbeth.
(Jeg var litt sånn nedfor, hele den tida her, for ingen på Svelvikdagene ville prate med meg.
Men men).
Mer da.
Jo, og så veit jeg ikke hvor de tøffe gutta ble av.
Men Lisbeth og hu Bitten dukka opp på kjøkkenet der da.
Og da ville de bli med meg, hjem til meg, i et av nabohusene.
Så gikk vi inn verandadøra, som stod åpen.
(For faren min sa at jeg trengte ikke å låse, på Bergeråsen.
Han kjente alle der osv.
Og Store-Oddis sa alltid fra til meg, hvis noen gikk inn hos meg, når jeg ikke var hjemme.
Men men).
Så satt de jentene i sofaen da.
Og jeg satt i en stol der.
Hvis jeg husker riktig.
(Jeg skjønte egentlig ikke hvorfor de jentene ville være hos meg).
Men jeg var litt nedfor, så jeg hadde ikke noe imot å ha to jenter på besøk.
Jeg hadde klint med noen jenter, da jeg hadde vært på språkreise i Brighton, like før, var det vel.
Jeg ble vel 18 år i Brighton, egentlig.
Men så feira jeg det på Berger, da jeg kom hjem fra Brighton vel.
Det var kanskje derfor at feiringa ikke ble så utrolig bra.
Hvem vet.
Så jeg var vel vant til å få litt oppmerksomhet fra damer, i Brighton.
Og tremenningen min Øystein, hadde også vært i Brighton.
Og gjorde meg litt deppa.
For han sa at ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’.
For jeg hadde prata med ei som het Gina, fra Skjetten vel, på McDonalds i Brighton.
Og da dukka plutselig Øystein opp og slang dritt.
Noe jeg syntes var flaut.
For jeg var så seint i puberteten.
Så den sommeren her, var den første sommeren, etter at jeg kom i puberteten, vil jeg si.
Så jeg hadde holdt litt avstand til jenter, i årene før, for jeg syntes det var flaut, å være den eneste i klassen vel, som ikke hadde hår på tissen, osv.
Men men.
Så kom Christell opp da, og mer eller mindre skreik til de jentene.
Hu satt seg ikke ned.
Det var midt på natta det her.
Men noen måtte ha bedt henne gå opp til meg.
Uten at jeg vet hvem det var.
Det eldre ekteparet, som bodde i vegg i vegg kanskje?
Eller Richard, (lillebroren til Lisbeth), som gikk i klassen til Christell, eller klassen under.
Hvem vet.
Christell satt seg ikke ned.
Hu banka ikke på heller, hu bare gikk rett inn hos meg.
(Som hu vanligvis gjorde, jeg kan ikke huske at hu banka på der.
Så det var vel kanskje litt uhøflig, siden hu bodde nede hos Haldis).
Men men.
Hu satt seg ikke ned, men sa navna til de jentene, og prata om at de hadde pule-sveis osv.
Hu prøvde å disiplinere dem, eller noe, virka det som for meg.
Så gikk Christell, uten at hu ville prate noe med meg, som prøvde å kommunisere med henne, uten å lykkes.
Hu bare ignorerte meg.
Hu begynte kanskje å smile litt, når jeg prata, men hu svarte meg ikke, når jeg prata til henne.
Så gikk hu, like raskt som hu hadde kommet.
Så satt de jentene i sofaen der, i ti minutter eller et kvarter til, kanskje.
Jeg følte meg litt flau, og skjønte ikke hva hu Christell dreiv med.
Det var nesten som at hu voldtok meg, når hu oppførte seg på den måten, i leiligheten som jeg bodde aleine i, synes jeg ihvertfall nå.
Det var jo drit-uhøflig.
Men men.
Og hva hu egentlig dreiv med, det skjønner jeg egentlig ikke enda.
Og hvorfor de jentene ville bli med meg, det veit jeg heller ikke.
Men man kan vel ikke vite alt.
Så sånn er vel det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
(Og det her, og annet, har jeg prøvd å ta opp med Christell.
Men hu vil ikke prate om gamle dager, som jeg kalte det.
Så nå har jeg kutta ut henne, og også resten av familien.
For alle er like tøysete.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skal ikke være lett, som dem sier.
Så sånn er vel det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
PS.
I den stilen der, var de leilighetene som jeg ble plassert til å bo aleine i.
Hellinga 7B og Leirfaret 4B.
(Jeg bodde jo midt blandt sosialboligene).
Så de leilighetene, som jeg bodde i, er nok ganske billige enda.
Mens Haldis, (min fars nye dame), og søstra mi og Viggo Snowhill, og Jan Snoghøj, og Christell Humblen.
De bodde i Havnehagen, hvor husene var litt mer forseggjort.
Med skråtak osv.
Og mange har vel ‘pimpa’ opp de husene i Havnehagen, i ettertid, for å prøve å få de til å se litt mer snobbete ut.
Som min onkel Haakon vel, for eksempel.
Men de to leilighetene som jeg bodde i, på Bergeråsen, (etter at jeg flytta dit fra mora mi i Larvik), Hellinga 7B og Leirfaret 4B, de var like enkle, som det huset man ser på bildet der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Nå har jeg skrevet mye om Annika og Christell, på bloggen i det siste.
Christell fant vi ut av var av neanderthal-slekt, fra Sogn, siden hun hadde skrå panne og tomler som kunne bøyes ut fra hånda, det ytterste leddet.
Men Annika er ikke så mye bedre hun.
Hun var mye nede ved Christell og dem, etter at jeg flytta til Bergeråsen igjen, husker jeg.
Og en gang, som jeg og Christell og Annika gikk oppover S-svingen vel, av en eller annen grunn.
Så fortalte Annika oss, at jeg og Annika hadde vært naboer, i Toppen, da vi var små.
Mora hennes huska visst meg, sa Annika.
(Hvis jeg husker riktig da.
Jeg mener det var sånn her, ihvertfall).
Mer da.
Jo, og en gang, så dro Christell med Annika, opp til meg, i Leirfaret.
(Det tror jeg må ha vært før søstra mi flytta til faren min, i 1983 vel).
Så det var nok i 1981, vil jeg tippe, (eller 1982).
Og da sa Christell til meg, at Annika hadde dårlig selvtillit, fordi hun hadde så firkanta tenner.
Eller tannstilling, blir det vel.
Annika hadde så dårlig selvtillit da, fordi hu hadde så firkanta tannstilling, sa Christell.
Så smilte Annika da, og jeg måtte inspisere tenna hennes.
Men begge de jentene var så pene.
Så om hu ene hadde ‘innavla’ tomler og hu andre hadde firkanta tannstilling, så var det vanskelig å trekke fram det, som negativt.
For jeg syntes de var ganske pene, så det ble egentlig mest positivt, likvel.
Men det er kanskje vært å merke seg likevel.
Kanskje Annika brukte meg, (og vårt tidligere naboskap), som unnskyldning, for å henge nede i Havnehagen, rundt huset til Christell og dem.
For det husker jeg å ha sett henne gjøre, ihvertfall en gang.
Henge aleine der, nede ved huset til Christell og dem.
Det var etter 1983, for jeg gikk der sammen med søstra mi Pia, og vi møtte Annika, som var aleine der nede, like ved postkassa til Haldis og dem.
Så sånn var det.
Og Annika bodde på Toppen.
Og det var opp hele Havnehagen, gjennom S-svingen, og så til høyre, mot telefonkiosken, og så til venste opp hele Olleveien.
Så det var en sånn ganske lang vei, for hu måtte vel gå i sikk-sakk, mener jeg, for å komme mellom der hu bodde og der Christell bodde.
Så 500 meter minst, vil jeg si.
Forbi masse hus, blant annet Havnehagen 4, hvor Christian og Petter bodde.
Så Annika har nok gått forbi huset dems mange ganger.
Så hu veit kanskje hva han Willy som bodde der, het til etternavn.
Det er nok mulig.
Vi får se.
Så det er kanskje verdt å merke seg igjen, at Christell var nok neandertaler.
Men hva Annika var, det veit jeg ikke.
Men hu var kanskje noe slags mutant da, siden hu og Christell klagde på den firkanta tannstillinga hennes, ovenfor meg, i Leiligheten min i Leirfaret, på begynnelsen av 80-tallet.
Så det er mulig, at hu var det.
Hva vet jeg.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Søking på nettet om at jeg har pult søstra mi og Cecilie Hyde
PS.
Her er vedlegget:
For Haldis hu kjøpte alltid så mye frossenmat.
Og Christell og Pia, de klarte bare å varme kyllingboller.
Og Christell klarer bare å bestille pizza fortsatt, tror jeg.
(Selv om det bare var en jul, på midten av 90-tallet, som jeg lå på sofaen hennes, da hu bodde i Drammen, ganske nærme sentrum, (ut mot Konnerud eller Gulskogen, eller noe vel), at jeg husker det fra, da hu hadde masse venner på besøk, en 2. juledag vel).
Men men.
Mer da.
Jo, Haldis hu kjøpte så mye mat, i Drammen, så hu hadde til slutt seks frysere, tror jeg.
En på kjøkkenet sitt, under kjøleskapet.
To store frysere i garasjen sin, (neanderthalene og faren og søstra mi, de bodde i Havnehagen).
En stor fryser på det gamle soverommet mitt, (jeg bodde i Leirfaret).
Og en i uteboden, oppe hos meg i Leirfaret.
Og hun hadde så mye frossenmat, (som karbonader som var gått ut på dato, osv.), at maten hennes også havna i fryseren, som var under kjøleskapet mitt(!).
(Jeg kjøpte mest den maten jeg spiste hver dag, eller annenhver dag, og kjøpte ikke så mye frossenmat.
Untatt Pizza Grandiosa, som jeg pleide å kjøpe.
Men da kjøpte jeg vanligvis bare en pizza av gangen, ofte sammen med cola og potetgull.
Annen mat jeg pleide å kjøpe, det året jeg gikk på skole og jobbet i Drammen, var Trønder-sodd på boks, og spagetti ala capri.
Men jeg spiste mye burgere i Drammen, på Snappys, eller hva det het, osv., så det var nok den sunneste maten jeg spiste, det året, tror jeg, for det var jo salat på burgeren.
Men jeg var jo russ, så det året tok jeg ikke alt så nøye egentlig.
Jeg pleide noen ganger å kjøpe meg mat i Drammen, og lage det i vannsengbutikken, til faren min og Haldis.
Og da kjøpte jeg baguette, (som var moderne da), og grilla kylling, og kanskje noen tomater, på supermarkedet, på Strømsø, ved bensinstasjonen, som er nærmest Drammen togstasjon.
Hvis jeg ville ha variasjon, fra burgere da, og rundstykker, som jeg kjøpte mye av, på cafeer i Drammen osv.
For skolen vår, Gjerdes VGS., lå midt på Bragernes sentrum, og skolen hadde ikke kantine, men den lå like ved gågata i Drammen, så vi gikk på cafe e.l., eller på det konditoriet, ved siden av Snappys vel, hvor det alltid var tjukt av folk, i spisefriminuttet.
Men men.
Bare noe jeg kom på).
Så neanderthaler, de bare kjøper masse mat, og klarer ikke å planlegge sånt.
For bare det står ’tilbud’, så kjøper de, og de glemmer å spise det opp.
Men kjøper ny tilbudsmat istedet.
Som heller ikke blir spist opp.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog