Det var kanskje høsten 1979 det, det som jeg skrev om i den forrige bloggposten, om at faren min lot meg være alene en helg, i leiligheten i Hellinga 7B, på Bergeråsen.
Det var ihvertfall insekter utafor, og det var ikke snø, naturlig nok.
Jeg hadde fått bensin, til frimerkene jeg samla på.
Så det kan ha vært våren 1980 og, det her.
Det er mulig.
Faren min var borte fredag og lørdag vel, og kom hjem på søndag.
Allerede fredag kveld, så syntes det var litt rart å være helt aleine hjemme.
Jeg var jo bare ni år da.
Det var vel mat i kjøleskapet og sånn da, det er mulig.
Men men.
Men det var noe sånn tordivel, som surra rundt utelampa, over trappa.
Bergeråsen er egentlig på landet, må man vel si.
Eller ved fjellet og skogen og fjorden.
Så det er ikke i byen da, for å si det sånn.
Det var på landet.
Jeg spurte faren min hvorfor det ikke var ringeklokke.
Og da sa faren min at jeg var på landet nå, og der banka dem på døra.
(Det her tror jeg var da faren min hadde en kamerat på besøk, eller noe, og faren min likte nok ikke det, at jeg klagde på, eller spurte om, at det ikke var ringeklokke).
Så sånn var det.
Men jeg var aleine hjemme, og ville jage bort den her tordivelen da, som fløy rundt utelyset.
Så jeg helte noe bensin, fra en ganske liten sånn bensinflaske da, som jeg hadde kjøpt på apoteket.
Som man brukte, for å se om det var vannmerke, eller ikke, på frimerker.
For da gikk det ann å se det, hvis man dryppa bensin på frimerkene, med en pinsett da.
Nei, ikke med pinsett.
Med en dråpeteller, heter det.
Men men.
Og da tente jeg på bensinen da, som var i en skål, eller noe, kanskje.
Og gikk ut mot gangen og trappa og utelyset da.
Men da ble den tallerkenen eller skåla, så varm, at jeg orka ikke å holde den lenger.
Like før jeg kom til gangen, som var bare en kvadratmeter eller to.
Så jeg mista skåla og bensina rant ut på vegg-til-vegg teppet, som var fliser.
Så jeg måtte vel tråkke på de flammene, tror jeg, sånn at dem slukka.
Og det gjorde dem til slutt.
Men, det var jo skikkelig brennmerker i teppet da.
Like på innsida av døra fra gangen til stua.
Så sånn var det.
Så var jeg aleine hjemme lørdagen og så på TV og sånn.
Og aleine hjemme søndagen og så på TV da.
Jeg kjente vel ingen på Bergeråsen da, tror jeg, så jeg var nok ikke ute av døra engang.
For jeg tror ikke jeg hadde noen penger til å gå i butikken med, eller noe.
Så sånn var det.
Så på søndagen, kanskje på formiddagen eller ettermiddagen.
Noe sånt.
Så lå jeg i sofaen og så på TV da.
Så dukka faren min opp, i full fart opp trappa.
Sammen med to andre karer, med bart muligens, i 20-30 åra da, som jeg ikke kunne huske å ha sett før.
De løp opp trappa, mener jeg å huske.
Dem bråka ihvertfall da.
Så jeg ble litt skremt, av den løpinga og bråkinga opp trappa da.
Så jeg begynte å grine, for jeg trodde jeg skulle få kjeft pga. teppet da.
Først så reiste jeg meg fra sofaen og gikk nesten bort til vinduet.
For jeg hadde hoppa ut av vinduet i det huset før, så det kunne jeg gjort da og, hvis jeg ble for skremt.
Jeg kunne prøvd ihvertfall.
Det var nesten som at dem angrep meg, faren min og de to jevnaldrene karene han hadde med.
Men, dem slutta da.
Kunne det virke som.
Noe sånt.
Kanskje fordi jeg grein, eller kanskje fordi at teppet var ødelagt.
Hvem vet.
Men, kanskje de tenkte sånn, at de trengte ikke å drepe meg.
Hvis de lot meg bo alene, så kom jeg antagelig til å brenne ned hele huset etterhvert.
(Som jeg husker at Petter og Christian Grønli vel gjorde en gang.
De hadde visst brent ned ei hytte, eller noe).
Men men.
Så flytta jeg til Leirfaret da, da jeg var 11 år.
Enda jeg bodde aleine i en to-roms leilighet, i Hellinga.
Men da fikk jeg egen tre-roms leilighet i Leirfaret da.
Ei kone på byggefeltet spurte faren min hvorfor vi flytta.
(For faren min skulle liksom ha det til at han bodde der jeg bodde da).
Og da sa faren min at det var fordi vi ikke hadde nok plass til klærna våre, i klesskapet, i det gamle huset.
Noe jeg kanskje ikke huska, men så var ikke jeg så opptatt av klær da, da jeg var sånn ni år og sånn.
Men men.
Så, hva skulle jeg si.
Jo, sommeren 1981, må det ha vært.
På seinsommeren.
Så skulle faren min ha innflyttingsfest, i Leirfaret.
Og da ville absolutt Karl Fredrik Fallan, i klassen, at jeg skulle brenne noe frimerke-bensin, i hagen der, den første uka, eller noe, som jeg bodde der.
Og jeg gikk med på det, etter en del masing.
Jeg hadde brent så mye greier, på den tida her, så jeg hadde gått litt lei av den her brenninga.
Men men.
Men da tok Karl, eller Carl, og tuppa til frimerke-bensin flaska, så all bensina rant ut på plenen, til den nye leiligheten, i Leirfaret.
Så måtte jeg tuppe den frimerke-bensin flaska, over hele plenen, og ned i en bekk, som var helt i ytterkant av vår eiendom da, ca. 8-10 meter kanskje, fra hagedøra vår, en bekk som seinere ble lagt i rør, et par år seinere.
Men men.
Og så inviterte jeg masse unger, i klassene under meg og Carl da, på Bergeråsen, til fotballkamp.
Også fant jeg noe grass, på Ulviksletta, tror jeg det var.
Som jeg klipte opp og strødde ut over plenen.
Og da kunne ikke noen se det, at det hadde brent, på plenen våres.
For det skulle være stor fest, med kanskje 20-30 gjester, eller noe.
Så sånn var det.
Og dem skulle grille i hagen da.
Som dem gjorde, og det var høy musikk og full fest da.
Selv om vel faren min nok ikke sov en eneste natt i det huset, som han eide fra 1981 til han solgte det i 1989.
Han bodde nede hos Haldis.
Så sånn var det.
Men om da dette var noe plott?
Og så skulle faren min si til alle på festen, at ja Erik, ja han var fæl til å brenne ting.
Så skulle dem brenne ned huset da.
Og så ville alle folka på festen, (som også var mye Bergeråsen-folk), dem ville da sagt, at, åja, han Erik ja, sønnen til Arne, han brente i hagan og sånn han, så han var fæl til å brenne.
Sånn ville dem nok sagt da.
Og han onkelen min, Håkon, som nok også var noe ‘mafian’.
Kanskje enda mer ‘mafian’, enn faren min.
Han Håkon, han likte ikke naboen, som bodde vegg i vegg med meg, et eldre par.
Som bodde i Leirfaret 4A.
(Jeg likte ikke dem jeg heller da.
Men men).
Men Håkon sa at dem var sånn, at da gubben hadde fått nyrestein, så hadde han tatt med den på et glass, og vist fram til naboene og sånn, visstnok, før jeg flytta dit da.
Og en gang jeg dro til England på språkreise.
Enten om det var da jeg dro til Brighton, sommeren 1985, eller om det var da jeg var i Weymouth, sommeren 1986.
Da hadde jeg en klokkeradio, som jeg hadde kjøpt av Carl Fredrik Fallan, som han hadde rappa av bestemora si, tror jeg, som bare virka hvis du stilte alarmen på et minutt-tall som slutta med -9.
Jeg kjøpte den klokkeradioen for kanskje 30-40 kroner da.
For jeg pleide å forsove meg så mye, siden jeg bodde aleine da.
Men men.
Så, hva skulle jeg skrive.
Jo, jeg lot klokkeradioen stå på.
På vekking grytidlig.
Kanskje klokka 5 om morgenen, eller noe.
Så da jeg kom hjem fra språkreise, så fikk jeg høre at Håkon hadde måttet gått inn i leiligheten og skru av klokkeradioen.
(Og ikke faren min, av en eller annen grunn).
Kanskje han var på ferie.
Og det må jeg innrømme, at det var litt med vilje, for jeg likte ikke de her naboene så bra da.
For dem klagde hvis vi sparka fotball og fotballen havna i hagen dems da.
Så var det så fælt da, hvis vi måtte hente ballen.
Så sånn var det.
Men om det her kan ha vært noe sånt plott?
Det var så rart at Karl Fredrik, eller Carl Fredrik, Fallan, skulle tuppe til den her frimerke-bensin flaska.
Han sa det var for at han ikke ville at det skulle begynne å brenne inni flaska, for da ville flaska ha eksplodert, mente han.
Men jeg kunne ikke skjønne at det skulle være noe fare for det, for flaska stod jo et godt stykke unna der den bensina brente da.
Jeg flytta til faren min, i 1979, fra mora mi i Larvik.
Og da flytta faren min ned til Haldis, noen måneder seinere, i 1980, må det vel ha vært.
Og sommeren 1981, så flytta jeg til Leirfaret, en gate like ved Hellinga.
Mens faren min fortsatt bodde hos Haldis i Havnehagen.
Så jeg bodde aleine i Hellinga fra jeg var ni år da.
Ni og et halvt da.
Og mens jeg bodde der, jeg tror det må ha vært i 1980 kanskje.
Eller muligens våren 1981.
(For jeg husker jeg flytta til Leirfaret, sommeren 1981).
Men da skulle Håkon og Tone og besteforeldrene mine, Ågot og Øivind, til Rhodos, eller noe sånn.
Så da skulle Lene være hos meg, i Hellinga.
For faren min bodde hos Haldis da.
Det var om sommeren det her, husker jeg.
Så om det var sommeren 1981 kanskje.
Ikke godt å si, men det kan også ha vært høsten 1980 kanskje.
Enten det, eller våren 1981 vel.
Noe sånt.
Og da, så var vel Tommy, broren til Lene, hos mora til mora dems, Tone, eller noe.
Eller hos søstra til Tone.
Noe sånt.
Men Lene var hos meg da.
For faren min bodde jo nede hos Haldis.
Så i en drøy uke, så hadde jeg hun døve Lene boende hos meg, i Hellinga da.
Og da fikk jeg faren min til å kjøpe masse godteri og sånn, i butikken, husker jeg.
Og vi dro på sirkus, tror jeg, i Drammen.
Med faren min da, som skulle noe greier i Drammen.
Og det gikk greit, for hun Lene hun er jo rolig og sånn, og hun klarer ikke å prate, så vi krangla ikke.
Og jeg hadde sånn tegneserie, som het Hakke Hakkespett og lykkevannet, eller noe.
Om noe sånn lykkeserum, som gjorde deg kjempeglad hvis du drakk det da.
Et artig tegneserie-album da.
Og Lene klarte å lese.
Så jeg lot henne lese det albumet.
Også hadde bestefar Øivind sukkersyke.
Så jeg blanda noe sånn suketter, oppi et glass vann.
Også etter at hu kusina mi hadde lest det albumet, mens hu satt på verandaen til Ågot, husker jeg.
Så det var nok sommeren.
Så satt jeg opp plakat.
‘Lykkevann 1 krone’.
Det var bare mest for tull da, for det var ikke så lett å prate med Lene, men da tenkte jeg at hun kanskje skjønte det da.
Og da kjøpte hun et glass ‘lykkevann’ da, eller ‘lykkeserum’, eller hva det het.
Men det virka nok ikke.
Det var bare vann med opphakka suketter i.
Men da lot jeg henne først lese det tegneserie-bladet da.
Så kjøpte hun det glasset med lykkevann da.
Men hun kjefta ikke da det ikke virka.
Så sånn var det.
Og jeg husker fortsatt at jeg faren min til å kjøpe mye godteri da, så jeg bla stappmett av godteri osv.
Det husker jeg enda.
Så jeg tror faren min hadde litt problemer med å kontrollere meg, for han var ikke så streng, som mora mi og stefaren min i Larvik.
Men men.
Og da, den uka der, eller hvor lenge det var.
Så måtte jo jeg prøve å tyde på trynet til hun Lene, hva hun mente om forskjellig da.
For det var først mange år etter, når vi var tenåringer, som jeg og søstra mi og Christell, dro på døvekurs, i Holmestrand og hjemme hos Lene og Tommy og Håkon og Tone og dem da.
Så i 1980, eller 1981, var det kanskje.
Da kunne jeg bare tegnet for ‘mamma’ eller om det var ‘pappa’.
Det er å ta pekefingeren, mot sida av nesa, eller noe.
Eller om det var på tuppen av nesa.
Noe sånt.
Og det betydde da mamma eller pappa.
Det var omtrent det eneste jeg skjønte av døvespråk.
De skulle komme hjem en søndag.
Og da trodde jeg, at Håkon og Tone kom til å være borte hos Ågot, fordi jeg vet ikke hvorfor jeg tenkte det, men jeg bare tenkte det, at da kom dem til å være der, den dagen dem kom hjem.
Så da forklarte jeg det til Lene, med døvespråk og noen tegn og sånn da.
At foreldra hennes var borte på Sand.
(Som jeg trodde da, at dem kom til å være der.
Antagelig fordi jeg og Lene hadde vært så mye på Sand, i huset til Ågot og Øivind, den uka da.
Så jeg tenkte litt feil).
Så når vi dukka opp der da, den søndagen.
Så var ikke Håkon og Tone der.
Så måtte vi gå tilbake til Bergeråsen da.
Så da var jeg litt dum.
Men sånn er det.
Eller så gjorde jeg ikke noe tull den uka.
Jeg prøvde å behandle hun Lene bra og sånn da.
Og det er kanskje derfor, at jeg noen ganger klarer å lese folk litt på trynet og sånn.
Noen ganger ihvertfall.
Fordi jeg er vant til å prøve å tyde hu kusina mi, fra hvordan grimaser hun hadde på tryne osv.
Siden jeg ikke skjønte døvespråk osv.
Så det er mulig at jeg skjønte mer sånt da, av det.
For vi klarte å kommunisere, på en måte da, jeg og Lene, selv om hun var døv da, selv om det ikke var så lett.
Og jeg lot henne mest være i fred.
Selv om jeg syntes det var artig å ha besøk i Hellinga der og.
For jeg bodde der jo aleine og sånn, så det var nesten som å ha en søster, eller noe, det da.
For jeg var jo vant til å bo i Larvik, hvor jeg hadde mor og stefar og søster (Pia) og lillebror
(Axel, selv om han var en del yngre enn meg og Pia, så vi kunne ikke prate med han.
Det var en TV-serie, som var populær, på 70-tallet, som het ‘I ville vesten’, eller noe sånt.
Hvis det ikke var en annen, lignende TV-serie.
Og Axel, han pleide å ligge å grine, på lørdagskveldene.
Så da måtte jeg eller søstra mi, gå inn på soverommet til Arne Thormod, mora mi og Axel, som hadde en vogge der, heter det vel.
En seng som man kunne vugge da, var det vel.
Og da måtte vi, annenhver gang når Axel skreik.
Da måtte vi vugge vogga, i 10-15 minutter, til Axel sovna igjen da, eller holdt kjeft.
Og da måtte vi se på TV, i et speil, som hang i stua, fra soverommet til muttern og Arne Thormod.
Men det var vanskelig å se noe på den TV-en, gjennom det speilet.
For teksten ble speilvendt, naturlig nok.
Og bildet og.
Og jeg og søstra mi, vi var bare 8-9 år da.
Så vi klarte ikke å lese teksten bakvendt, så bra.
Men jeg klarte det nesten, husker jeg.
Så derfor syntes jeg Christell var så dum.
Fem år etter det her, eller noe.
På Bergeråsen, i Havnehagen.
For da klarte hun fortsatt ikke å lese teksten riktig vei.
Hvis det var program med Erik Disen, eller hva han het, fra Disneyworld osv., som vi syntes var så artig da.
For på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, så var det ikke sånne parker som Tusenfryd og Badeland og sånn, i Norge.
Nei, så vi hadde aldri sett noe lignende, som var på de TV-programmene fra USA, på NRK da.
Og Christell klarte ikke å lese teksten.
Så hun bare skreik ut, ‘hva stod det nå’.
Hele tida, for annenhver setning omtrent.
På en sur måte.
Og da måtte Arne og Haldis svare da.
Så det var Christell som var sjefen der omtrent, kunne det virke som.
Noe sånt.
Men men, men det var jo sånn jeg og søstra mi klarte, fra vi var mye yngre enn det Christell var da.
Så da syntes jeg Christell var dum, husker jeg.
Samtidig var hun veldig bortskjemt, og litt sånn primadonna der nede hos Haldis og på Bergeråsen da.
Og hun hadde jo Haldis og brødrene sine, Jan og Viggo, og masse slekt på Vestlandet og sånn.
Og hun hadde jo faren min og, må man si.
Så hun var ganske sånn at hun bestemte mye.
Ihvertfall over venninnene sine, Nina Monsen og Gry Stenberg, husker jeg.
For Christell kunne være ganske tøff og.
Men jeg vet ikke hvem som bestemte av henne og søstra mi, Pia.
Christell hadde mye mer ting da, klær og sånn.
Og Christell sitt rom var fint og med mange ting, og ryddig da.
Mens søstra mi sitt rom, var mer sånn spartant, uten så mye ting, og med masse rot på gulvet og sånn da.
Så det var litt urettferdig sånn, at søstra mi nok ikke fikk så mange ting som Christell.
Men jeg var ikke nede hos Haldis og dem så mye, så hvem som bestemte over hvem, av Pia og Christell, det skal jeg ikke si for sikkert.
Men det veit dem kanskje selv.
Søstra mi ble etterhvert en kløpper til å skru sammen vannsenger, og andre senger, i vannsengbutikken i Tordenskioldsgate, i Drammen.
Så søstra mi tok nesten over jobben min, når det gjaldt å bli med å levere senger og sånn, kunne det nesten virke som.
Så søstra mi hadde nok mye mer med faren min å gjøre, etter at hu flytta til Bergeråsen.
Og søstra mi, hun ville ikke, som f.eks. Lene da, når foreldrene hennes, var på ferie i Rhodos.
Søstra mi, hu ville ikke bo sammen med meg, i Leirfaret.
Neida, hun ville bo nede hos faren min og Haldis, i Havnehagen.
Så selv om søstra mi ville bo, i et halvt år, hos meg, i Leirfaret, av en eller annen grunn.
Så bodde hun, fra 1982, eller noe, i Havnehagen, hos Haldis og faren min.
Frem til 1989 da.
Så hun bodde syv år ca., hos faren min og Haldis.
Så søstra mi var nok mye mer faren min sin jente, enn hun var min jente, selv om jeg var storebroren hennes da.
Så jeg lurer på om det at hun flytta opp til meg, i 1989, om det var bare noe påskudd for å spionere på meg, for faren min, eller noe(?)
Og det hun sa, seinere i 1989, da jeg og Pia og Christell og Haldis og faren min og Jan, var på bryllup i Kristiansand.
At faren vår hadde misbrukt henne, som lita jente, mens Jan og Christell også satt der og hørte på.
Og Christell begynte å ta opp dette.
Det kan ha vært noe tull det og, for å få noe å bruke mot meg da, på noen måte.
For da tok jo jeg avstand fra faren min.
Jeg måtte jo det, syntes jeg, siden han hadde misbrukt søstra mi osv., som Pia og Christell sa.
Så etter det, så har nesten ikke jeg vært medlem av familien, i det hele tatt.
Så jeg bodde ti år nesten, for meg selv, på Bergeråsen.
Og så hørte jeg søstra mi sa, at faren min hadde misbrukt henne, som lita jente, for 20 år siden, hørte jeg at hun og Christell sa det.
Så da meldte jeg meg omtrent ut av familien.
Og åra før jeg bodde alene på Bergeråsen, så bodde jeg med mora mi i Larvik da.
Så jeg har egentlig ikke hatt så mye med faren min å gjøre.
Jeg bodde først i ni år i Larvik.
Så i ti år, aleine, på Bergeråsen.
Så 15 år i Oslo.
Så snart 5 år i England.
Så bortsett fra noen få måneder, så har ikke jeg bodd i samme hus som faren min.
Siden han flytta ned til Haldis, like etter at jeg flytta til Berger.
Selv om jeg vet at jeg har skrevet om det her, før, på bloggen.
Men jeg mistenker at faren min er noe mafia, eller noe, så kanskje det er derfor at jeg ikke får rettighetene mine, fordi faren min er noe kjeltring(?)
Som jeg har skrevet tidligere på bloggen, så har jeg jo problemer med, at jeg ikke får rettighetene min, fra politi og andre myndigheter, i Norge og Storbritannia.
Og i tilfelle at dette kan skyldes noe moralske årsaker(?)
Altså, folk har sikkert forskjellig moral, knyttet opp mot religion osv.
Men jeg er altså ikke så religiøs da.
Men, det er kanskje andre, innen myndighetene, som er det.
Hva vet jeg?
Men, nå er det jo meningen da, såvidt jeg har forstått, at både Norge og Storbritannia skal være sekulære samfunn.
Hva ‘sekulær’ betyr, det har det jo vært om i nyhetene, ofte angående Frankrike, at de er et sekulært samfunn.
Og også angående Tyrkia, har jeg lest, at de også er et sekulært samfunn, eller land da.
Men hva betyr sekulært?
Jo, det betyr jo at landets lover, skal gjelde, foran religiøse regler.
Men, jeg har jo alltid prøvd å holde meg, på riktig side av loven.
Alikevel, så klarer jeg ikke å få rettighetene mine.
Kanskje dette kan være noe religiøse greier?
At myndighetene i Norge eller Storbritannia, styres etter religiøse regler?
Hva vet jeg.
Jeg tenkte ihvertfall at det var greit å flagge om religion og, da jeg gikk gjennom byen i stad, man vet jo aldri, det er jo mye rart som foregår mellom himmel og jord, virker det som, fra myndigheter og andre, så jeg tenkte det var kanskje smart å ta med om min religion og, når jeg først skriver blogg her.
Og jeg tror altså ikke på Gud da, og det har jeg vel egentlig aldri gjort.
For faren min, han pleide å si, at det ikke fantes noe gud, eller om man skal skrive Gud.
Moren min, hun ville alltid ha meg og søsteren min, til å be aftenbønn osv.
Men jeg hørte egentlig mer på faren min, enn på moren min.
Og jeg har egentlig aldri trodd så mye på gud da, selv ikke den tida jeg ble sendt på søndagsskole, som fire-åring osv.
Men men.
Men jeg fulgte jo med i kristendomstimene, på skolen osv. da.
Og hadde vel ‘S’ i kristendom, i enten 7. eller 8. klasse, hvis jeg husker riktig.
For jeg syntes noe av det var interessant.
Og jeg er fortsatt medlem i statkirka, så det er ikke sånn at jeg er noe fanatisk motstander av religion, eller noe.
Jeg mener at folk må få lov å tro, (eller ikke tro), på hva de vil.
Siden Norge er et fritt land, mener jeg.
Det er jo religionsfrihet.
Men, jeg synes jo det er mye bra i kristendommen da, for eksempel.
Som vi har lært om i kristendomstimene, på skolen osv.
Jeg husker første klasse, på Østre Halsen skole, da jeg var syv år vel.
Da fortalte frøken om menneskeverd.
Og hun sa, at i kristendommen, var det vel, så er et menneske verdt mer, enn alle pengene på jorda.
Og sånn var det i samfunnet, mener jeg å huske, i Norge, på 70 og 80-tallet osv., vel.
Ihvertfall i offentligheten, at et menneskeliv var mer verdt enn penger da.
Og det tror jeg kanskje har forrandret seg litt, i det siste, at et menneskeliv ikke verdsettes like høyt lenger.
Det er bare sånn det virker for meg da.
For jeg husker det, at jeg fikk litt bakoversveis, da frøken fortalte det da, at et menneske var mer verdt enn alle pengene på jorda.
Eller, jeg fikk vel ikke bakoversveis.
Men, jeg hadde ikke tenkt den tanken før da.
Jeg måtte liksom fordøye den tanken der litt.
Men jeg tror jeg har tatt til meg det, fra frøken, i første klasse, på Østre Halsen skole, at et menneske er mer verdt enn alle pengene på jorda.
At det er sånn ifølge kristendommen, mener jeg at det var, at frøken sa.
Så kristendommen har vel mange bra, humanistiske sider da, kan det virke som.
Så det er en sivilisert religion, synes jeg det kan virke som.
Så selv om jeg ikke tror på Gud, så synes jeg jo at det er mange bra siden ved Kristendommen, som er den religionen jeg kjenner best.
(Og det er vel også mange bra sider ved andre religioner.).
Så jeg tror ikke at jeg skal melde meg ut av statskirka.
For hvis jeg skulle valgt en religion, så ville jeg nok valgt en luthersk protestantisk norsk kirke.
Som jeg allerede er medlem av da.
Sammen med flesteparten av folka i Norge.
For jeg er vel ganske norsk, når det kommer til sånne ting, at folk skal tenke selv og sånn, og at alle er like mye verdt, og at folk får tenke selv, og ikke la presten eller bibelen tenke for seg da.
At det er hva folk gjør som er viktigst kanskje, og ikke hva som står i bibelen og sånn.
Men men, selv om jeg ikke er vant til å skrive om sånne her ting.
Men det er ihvertfall min mening da, så får jeg ta med om det og, i tilfelle det er sånn, at jeg ikke får rettighetene mine på grunn av noen moralske årsaker.
Men jeg har vel da et humanistisk livssyn, må jeg vel si, inspirert av kristendommen vel, ville jeg vel tro, siden jeg har vært en del på søndagsskole, og hatt mye kristendom de ni første årene på skolen osv.
Men jeg tror ikke på Gud da, som sagt.
Men det betyr vel ikke nødvendigvis at jeg ikke har noen moral.
Jeg har vel det, jeg som de fleste andre.
Jeg har vel, siden moren min lærte meg, som 4-5 åring kanskje, hørt at ting skal være rettferdig da.
Så det er jeg vel enig i, og vant til å tenke på.
Og jeg lærte jo det fra frøken, i første klasse, om menneskeverd, og et menneskeliv er mer verdt enn alle pengene på jorden.
Så det er vel del av den moralen jeg har da.
Og jeg hadde en farmor, som var kristen, som het Ågot, som visste veldig godt hva som var rett og galt da.
Og jeg bestemte meg som ungdom, at jeg syntes det var dumt å lyve.
For da måtte du bruke mye av plassen i hue, så og si, på å huske hvem du hadde fortalt hva osv.
Så det ble så mye surr, så det lønte seg omtrent ikke å lyve.
Og jeg synes det var litt nedverdigende, å være nødt til å lyve, så det har jeg prøvd å ikke gjøre, siden tenårene, husker jeg.
Og jeg pleide å prate med folk som søsteren min, Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, om sånne her ting, som moral da, som det å lyve og sånn, i tenårene.
Jeg og Øystein prata mye om sånt.
Så vi var nok ganske voksne, for alderen, når det gjaldt sånt.
Vi kunne sitte i helgene, og spise Pizza Grandiosa, og drikke Coca-Cola, sammen med Kjetil Holshagen, og kanskje søsteren min noen ganger, og prate om alvorlig temaer som moral, og andre ganger om mindre alvorlige ting da.
Så vi var nok ikke sånn vanlige, rølpete tenåringer alltid, under tenårene.
Selv om jeg pleide å ha fest, på nyttårsaften og på bursdagene mine og sånn.
Men, jeg og søsteren min, vi var jo så vant til, at faren min alltid hadde øl og drakk hver dag.
Så vi fikk lov å drikke et glass øl, hvis vi ville, fra vi var i 5-6 års alderen, kanskje.
Så det var liksom ikke så gjevt å drikke, syntes jeg.
Det var artigere å bruke hue, på å prate eller se de nye Hollywood-filmene, og spille spill og sånn da.
Selv om jeg festa en del, da jeg ble sånn 17 år, da solgte jeg datamaskinen, og kjøpte stereoanlegg, og var litt mer utadvendt, i noen år.
Men men.
Og jeg og Øystein Andersen, tremenningen min, vi kunne prate om sånne ting som moral da.
Øystein forklarte, at han gikk ikke over lik, for å komme seg frem i livet, for eksempel.
Om han mente karriære i arbeidslivet, eller hva han tenkte på.
Og det var jo enig i da.
Så vi var egentlig ganske intellektuelle noen ganger, vil jeg si.
Kanskje ikke Kjetil Holshagen da, som begynte å kalle oss nerder etterhvert og sånn.
Men men.
Og Magne Winnem, en kamerat fra videregående i Drammen, han var også sånn, at han regnet seg som intellektuell osv. da.
Han sa han kjørte Volvo, siden det var bilen for de intellektuelle osv.
Sa han da.
Jeg vet ikke om det men.
Men han var ikke sånn rølpete.
Det gikk ann å prate med han om temaer som var litt abstrakte og.
Det samme med Glenn Hesler også vel, kameraten til Øystein.
De folka kunne man vel prate om ting som politikk og moral for eksempel med da.
Så det er ikke sånn at jeg bare har hatt rølpete venner, hele livet.
Det er sånn, at jeg er vant til å ha folk, som jeg har kjent, som jeg kan prate med om alt mulig da.
Så jeg har liksom vært gjennom sånne ting, som å diskutere politikk og moral og alt sånt, i tenårene.
Så jeg vil si, at mye, intellektuelt sett, så er jeg mye den samme personen, som bodde på Bergeråsen, i Leirfaret, på 80-tallet.
Selv om jeg har hatt det ganske tøft, og har vært i infanteriet i militæret, og i diverse lavt betalte jobber, i Norge og i England mm.
Og jeg har også studert på to høyskoler, i Norge, og et universitet i England.
Og jobbet 15 år med kundeservice osv., og ti år som leder, i matvarebransjen.
Så jeg har nok forrandret meg på mange måter.
Men moralsk sett og intellektuelt sett, så føler jeg meg egentlig mye som den samme personen som bodde i leiligheten i Leirfaret, på Bergeråsen, på 80-tallet, hvor vi hadde det ganske sosialt, en stund ihvertfall da, før Øystein forrandret seg en del, og ble litt mer vanskelig å omgås osv.
Men men, sånn er det.
Ting forandrer seg vel noen ganger, og det er vel ikke alltid man kan gjøre så mye med det.
Så sånn er vel det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bodde i Mandeville St., i et ‘shared house’, i Walton, i 2005 og 2006.
Da oppførte jeg meg først som en rølpete fyr, som drakk hver dag da.
For jeg skjønte at de jentene i huset, Melissa og Janine, de dreiv og spionerte på meg osv.
Og jeg hadde noe problem med trynet, så folk i byen, og hun Melissa da, de skulle ofte ha det til, at jeg var homo osv., overhørte jeg.
Og jeg var litt i sjokk fra før av.
For jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og jeg var blitt jaget fra Norge, sommeren 2006.
Like før jeg dro til Liverpool.
Og jeg ville ikke at folk skulle si at jeg var homo, fordi jeg hadde problemer med trynet da.
Så jeg spiste bare pizza og drakk øl, i Mandeville St., de første månedene.
Og noe lignende synes jeg det var på jobben, jeg skjønte at noen av de engelske folka visste hvem jeg var.
Typen, Craig, til hun svenske team-leaderen Jill, for eksempel, de overhørte jeg pratet sammen om meg.
Men men.
Og mange av de andre britiske folka der, som jeg ikke visste hvem var.
Det virka som om de fulgte med på meg, og observerte meg osv.
Så jeg ble litt villstyrlig, så jeg prata med alle damene på kampanjen hele tida og sånn da, for jeg ville ikke at de skulle si at jeg var homo, eller noe.
Men men.
For eksempel en gang, høsten 2005, da jeg og hun Sophie Linvall Johnsson, fra Sverige, satt på Arvato der, og jobbet, på Microsoft-aktiveringa.
Da prøvde jeg å få hun til å hente vann, i vann-dispenseren for meg.
For det satt masse briter, som jeg nok nesten må si satt og observerte oss da, og ikke jobbet så mye.
Så det gjorde jo at jeg klikket litt nesten.
For jeg skjønte ikke hva den her spioneringa og observeringa var om.
Og, jeg kontaktet jo politiet i Norge, Kripos for det meste, (men også politiet i Oslo), angående at jeg ble jaget fra Norge, og hadde overhørt at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i desember 2003, på Rimi Bjørndal.
Men, Kripos ville ikke hjelpe.
Og det ville heller ikke politiet her i England.
Så, jeg gikk jo, mer eller mindre, inn i sjokk.
For jeg trodde jo ikke at det skulle skje meg.
For det første trodde jeg ikke at jeg skulle overhøre, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Eller jaget fra gården til min onkels nå eksdame, i Larvik, av noen folk jeg hørte sa ville skyte meg.
Dette trodde jeg ikke skulle skje meg.
Men når det først skjedde, så hadde jeg jo heller ikke trodd, at politiet bare skulle nekte å gi meg rettighetene min, og fortelle meg hva som foregikk.
Dette hadde jeg ikke forestilt meg.
Så det var et sjokk når jeg overhørte at jeg var forfulgt av mafian.
Et sjokk da tryne ble ødelagt. (Det orker jeg ikke skrive om nå, men jeg har skrevet om det tidligere på bloggen).
Et sjokk da det kom folk som skulle drepe meg på gården til min onkels nå eksdame, i Larvik.
Et sjokk da politiet i Oslo ikke ville hjelpe meg.
Et sjokk da Kripos ikke ville hjelpe meg.
Et sjokk da politiet i England ikke ville hjelpe meg.
Så jeg var litt i sjokk, og oppførte meg ikke som meg selv, da jeg bodde i det ‘shared house’-huset, i Walton.
Først så oppførte jeg meg en som rølpete kar, som bare spiste pizza og drakk øl, for jeg likte ikke det, at hun Melissa spesielt der, skulle ha det til at jeg var homo, mente jeg å overhørte.
Hun dreiv og spionerte og sånn, ihvertfall.
Men så, så fikk jeg nok av folka i det huset.
De spurte meg ut om skandinaviske damer, fra en fest jeg var på osv., noen svenske damer, Charlotte, søstra Elisabeth, og en annen søster Ellenor, på en fest, som Margrethe Augestad, fra Arvato, (og også ICA i Norge før det, og også fra Gulskogen i Drammen), dro meg med på, høsten 2005.
Og da skulle hun Janine, i det huset da, vite alt om hvem jeg pratet med på festen osv.
Og det virka så falskt.
Og jeg ville ikke at noe skulle skje de skandinaviske damene på jobben osv.
Så etter det, så var jeg nesten bare på rommet mitt der.
Jeg ville ikke prate med de engelske folka i huset, i tilfelle de skulle vite ting om de skandinaviske kollegene mine på jobben f.eks.
Og de drev også med mange ‘set ups’ der.
Så sånn var det.
Så først så oppførte jeg meg som den rølpete karen, som bare spiste pizza og drakk øl der, i de ca. to første månendene jeg bodde der kanskje.
Og så oppførte jeg meg som den nerden, som bare var på rommet mitt der, i resten av tida, som var toalt 10-11 måneder, før jeg arvet noen penger fra en grandonkel på Holmsbu på Hurum, og da fikk råd til å leie den leiligheten jeg bor i nå.
Så sånn er det.
Så hvis de spionerte for politiet, så tror de sikkert at jeg er en rølpete kar, eller en nerd, eller noe.
Hva vet jeg.
Jeg vet ikke helt hvem de spionerte for.
Men jeg forstod at Melissa og Janine, spionerte for to forskjellige grupperinger, på bakgrunn av det jeg overhørte de prata om, seg imellom, i gangen utenfor ‘loungen’, mens jeg satt i ‘loungen’ der, i Mandeville St. da.
Så sånn er det da.
Jeg regnet med, på den tida, at det var for to forskjellige mob/mafia-aktige grupperinger, men det kan jo være at f.eks. hun Janine spionerte på meg for politiet da.
Hva vet jeg.
Men hun Janine var vel ikke noen stor menneskekjenner heller kanskje.
Jeg husker en gang, så heiv hun bare ut klærna mine, av vaskemaskinen.
Hun bare heiv dem på gulvet.
Og da kjefta jeg på en kar hun var sammen med seg, eller hadde med seg.
Men, da jeg kom fra Norge, så hadde jeg jo bare klærna jeg hadde på meg, da jeg rømte fra Norge.
Og jeg ville jo ikke at de jentene, skulle tro jeg var homo, eller noe, av de grunnene jeg nevnte.
Og jeg konsentrerte meg mer, på den tida der, på å få rettighetene mine fra politiet, enn å kjøpe nye sosseklær, for de få pengene jeg hadde, for eksempel.
Så den olabuksa, en levis-bukse, som jeg hadde på meg, da jeg jobba på gården, i Larvik, da jeg ble jaget derfra, 25. juli 2005.
Den hadde jeg på meg, i mange uker, etter at jeg kom til Liverpool og.
Ikke på jobben da.
For jeg kjøpte dressbukse, til å ha på jobben.
Men på fredager, så var det ‘dress down day’, på Arvato, så da hadde jeg på meg den olabuksa da.
Og hun Melissa hun fant ut at jeg hadde gått med den i mange uker da.
Jeg husker ikke om jeg sa det, eller om hun spurte.
For jeg likte ikke at folk skulle ha det til at jeg var homo osv.
Og hun Melissa og hun Janine, de jobba nede i byen de og.
Melissa jobba i Matthew St., og hun Janine jobba nede i byen hun og.
Så de tok ganske ofte samme bussen som meg, de første ukene der.
Så da sa hun Melissa til hun Janine, at jeg hadde gått med de buksene, en fredag da, i så og så mange uker.
Så det var kanskje derfor at hun trodde at hun kunne hive ut klærne mine, av vaskemaskinen.
Men det var altså fordi, at jeg ikke hadde så mye tid og penger.
Og hadde ikke med noe klær fra Norge, de lå igjen på gården til hun Grethe, min onkels nå eksdame.
Så jeg måtte kjøpe klær.
Men jeg hadde ikke så mye penger, så det tok litt tid, å få kjøpt en ny garderobe da.
Og selv nå, så har jeg ikke mer enn en genser, og en skjorte og sånn.
Og jeg har noen bukser som egentlig ikke er så digge å gå med, for de er for trange, for jeg trente mye i Liverpool, etterhvert, for å slappe av.
Så det er ikke sånn at jeg har noen ordentlig garderobe, egentlig, enda.
Ikke så bra garderobe som jeg hadde i Oslo eller Sunderland forresten.
For de klærna ligger mye på den gården, og i Oslo, hos City SelfStorage.
Så jeg har bare sånn halvveis garderobe her.
Nå går jeg med noen joggesko, som jeg kjøpte i 2005, og som jeg har kjøpt nye skolisser til nå.
Men jeg gikk med dem, med litt avrevne skolisser, nå i høst.
For jeg prioriterer mer å prøve å få rettighetene mine, fra politiet og myndigheter, ved å skrive den her bloggen f.eks., enn sånne ‘sosse’-ting.
Men men.
Men kanskje politiet sier da, at Erik har ikke nye sko, så han kan ikke få rettighetene sine.
Eller, Erik har gammel lommebok, eller gammel mobil, så han kan ikke få rettighetene sine.
Men dette er i såfall ikke sånn det skal være, for alle har universale rettigheter, så det er isåfall noe humbug, vil jeg si.
Men jeg vet jo ikke sikkert hvordan dette er, men jeg blir litt sprø av dette som foregår, så derfor skriver jeg om alt mulig da.
Så sånn er det.
Så får jeg se om jeg klarer å få spist opp noe microbølgeovn-pizza jeg har her, (som sikkert har blitt kald nå), for steikeovnen virker ikke.
Så det blir spennende å se hvordan den pizzaen smaker etter å ha ligget på en tallerken her, mens jeg har skrevet dette PS-et, mens jeg hadde dette om det jeg skrev om nå i hue.
Fra Havnehagen, og Leirfaret 4B, som jeg tok over leiligheten deres etter?
Er ikke Gry på Facebook da?
Husker du Jugoslavia-ferien i 1980, du og Gry og jeg og Christell og Ove og Heidi og Tommy og Lene i Jugoslavia. Og fattern og Haldis og foreldra dine og Håkon og Tone og Runar og Inger.
Halve Bergeråsen på en campingplass i Jugoslavia, untatt vi som bodde i en leilighet da.
Men men.
Jeg lurte på en ting, jeg husker en lørdagskveld, like etter at jeg flytta opp i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine, fra jeg var 11.
Jeg bodde jo aleine i Hellinga, fra jeg var 9.
Da jeg var sånn 11-12, da dukka Stefan og Daniel, tror jeg det var, opp på døra mi, og klagde på at onkelen min, Håkon, gikk med armen rundt deg, ned Havnehagen.
Da var vel han i 30-åra, kan jeg tenke meg.
Og du er vel et år eldre enn meg.
Så du var vel 12 år, eller noe da.
Han gikk med armen rundt deg, fra S-svingen, og ned mot huset til Haldis.
Hva var det som foregikk da, hvis det er lov å spørre?
Jeg har noe problemer med familien min nå, skjønner du.
Faren mni ringer og vekker meg til alle døgnets tider, så jeg har måttet bytte telefonnummer.
Og søstra mi si så mye rare ting, at Viggo Snoghøj er gigolo, i USA osv.
Og hun sa i 1989, at faren min misbrukte henne som lita.
Men Christell sier at Viggo ikke er gigolo.
Så det er noe rart som foregår.
Søstra mi ville ikke være venn med meg på Facebook.
Og Christell ville ikke prate om gamle dager.
Og Håkon og Runar vil ikke ha noe med meg å gjøre, fordi jeg har skrevet blogg på internett.
Og på morssida mi, i familien, nede i Larvik, så nekter dem å sende meg tinga mine, over til England, og onkelen min, Martin Ribsskog, har tulla med selvangivelsen min, mens jeg har vært i England.
Så det er ingen som sier noenting til meg, så jeg tenkte jeg kunne høre med deg, siden jeg tok over huset deres osv.
Hvordan går det med katta deres, Truls, eller hva han het?
Han er vel død nå antagelig.
Jeg så Gry var sjef for Bergeråsen Vel, på nettet et sted, men jeg klarte ikke å finne henne på Facebook.
Var det ikke du som var venninne med Cecilie Hyde og søstra mi Pia, da jeg bodde i Oslo, i 1990, og var en helg i Drammen, og var med dere i frisørsalongen din, Cutting Crew(?), ikke langt fra Saga Kino, eller hva kinoen heter igjen i Drammen?
Selv om jeg kanskje så litt noldus ut, jeg var litt fattig da, så jeg følte meg litt dum med noldus-hårfrisyre når jeg var på vorspiel omtrent i frisørsalongen din.
Og etterpå så dro jeg og Pia med Cecilie, over på Strømsø for å kjøpe av noen pakistanere, (det var Cecilie og Pia som skulle røyke det), men Cecilie fikk ikke kjøpt av pakistanerne i Tollbugata vel, antagelig fordi jeg så så streight ut, så de turte vel ikke selge, i tilfelle jeg var sivilpoliti, eller noe.
Jeg bare så gjennom vennene til Jan, som er broren til Christell, og jeg lurte på om kona hans, Hege fra Rødgata, også kallte seg Snoghoj, uten ø, på Facebook, som Jan, (men det gjorde hu ikke), så kikka jeg tilfeldigvis gjennom vennene hennes, så huska jeg deg fra frisørsalongen din, for det var så morsom vits, siden det het Cutting Crew.
(Cutting, betyr jo klippe, og Cutting Crew var også et 80-tallsband, så det var artig navn, husker jeg vi syntes.
Så sånn var det).
Jeg har ikke noe med Jan og Hege Snoghøj/Snoghøj å gjøre nå lenger altså, jeg skulle bare ta opp noe som jeg hørte i bryllupet dems, at Jan som 24 åring, eller noe, begynte å rote med Hege, som da var 15, og venninna til Christell, og på besøk som venninna til Christell.
Så jeg syntes det var litt rart.
Så takk for sist i Drammen i 1990, selv om det er snart 20 år siden, og selv om du prata mest med Cecilie og søstra mi vel.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det her tror jeg er den mest kjente sangen som Helene Sommer har vært med på, hvis jeg ikke tar helt feil:
Nå driver jo jeg å prøver å finne ut hvorfor familien min ikke gidder å sende klærna mine og vitnemålene mine osv., over til England, hvor jeg har bodd siden jeg ble jaget fra Norge i 2005.
Uten å ha gjort noe galt da.
Men men.
Jeg tenker blant annet på dette, at søstra mi ble hevet ut, fra faren min og Haldis sin leilighet, og måtte bo oppe hos meg, i Leirfaret, det siste halve året som vi bodde på Bergeråsen.
Før faren min solgte leiligheten i Leirfaret.
Men men.
Jeg trodde at det kanskje var fordi, som Christell sa, at Pia tok abort i huset til Haldis, hvor hun bodde fra 83 til 89, eller noe, da.
Og blødde ned senga og blødde nesten ihjel, sa Christell, rundt 1987 kanskje.
Men nå kom jeg på en annen mulig grunn.
Og det er at søstra mi fortalte meg, at en venninne hun hadde fra Svelvik, Eva Olsen.
At en gang søstra mi var aleine i huset til Haldis.
Så hadde hun med hun Eva Olsen fra Svelvik, og en gutt fra Berger.
Knut Aase eller noe kanskje.
Jeg husker ikke helt.
Men dem hadde ihvertfall hatt sex i dusjen til Haldis, fortalte søstra mi meg.
Så det kunne kanskje vært derfor, at søstra mi måtte flytte opp til meg.
Det er mulig.
Men men.
Jeg visste ikke sikkert hvem hun Eva Olsen var da.
Men jeg begynte jo å henge litt sammen med søstra mi og venninnene hennes, fra Svelvik osv., det siste året jeg bodde på Bergeråsen.
For jeg hadde ikke så mange kamerater der, for Petter og Christian og Tom-Ivar og Kjetil Holshagen.
Alle dem hadde flytta opp gjennom åra.
Men men.
Men hun Eva Olsen viste seg å være en pen dame med lyst hår og som mora dreiv et solstudio, på Strømsø i Drammen, like ved vannsengbutikken til faren min og Haldis.
Så det hendte jeg møtte hun Eva Olsen i Drammen noen ganger også.
Og jeg var med henne og søstra mi på ungdomsdiskotek, på Skyline, tror jeg det het, i Drammen, hvis jeg husker riktig.
Og da dreiv dem og ‘headbanga’.
For dem var heavy-fans da.
Så det så ganske rart ut, ihvertfall når søstra mi gjorde det.
Men men.
Men en gang så var jeg hos Cecilie Hyde, en annen venninne av søstra mi fra Svelvik.
Jeg behandla de venninnene til søstra mi omtrent som jeg behandla damene i klassen på Sande Videregående osv., og det var at jeg dreiv ikke å sjekka dem opp og sånn, men behandla dem som damene i klassen da f.eks., som sagt.
Så dro plutselig hun Eva Olsen med meg hjem til besteforeldrene hennes.
Antagelig fordi hun syntes jeg oppførte meg bra.
Og hun Eva Olsen hadde dårlig rykte i Svelvik og på Berger.
At hun var noe horete osv.
Men men.
Så hun trodde nok at besteforeldrene hennes skulle bli fornøyd da.
For jeg hadde vel rykte på meg, for å være en ordentlig kar som det ikke var noe tull med.
Hun Eva nesten presanterte det som at jeg var typen hennes da, virka det som.
At hun ville at dem skulle bli fornøyde med henne, og derfor dro hun med meg, sånn at dem kunne se at hun også kunne få tak i ordentlige gutter.
Noe sånt.
Men besteforeldrene ble ikke fornøyd.
For de begynte å ymte om han hun var sammen med da.
En kar fra Oslo, eller noe, som jobba i Se og Hør, tror jeg.
Med mørkt hår, kanskje 18-19 år, eller noe, da.
Et par år eldre enn hun Eva Olsen vel, som var et år yngre enn meg.
Så de besteforeldrene ble ikke fornøyd i det hele tatt.
Hele greia ble egentlig ganske flaut.
Fordi jeg skjønte egentlig ikke opplegget.
Jeg visste jo at hun hadde dårlig rykte, men jeg synes jo at hun var pen, og hun oppførte seg alltid bra ovenfor meg, så jeg hadde egentlig ikke noe klage på henne.
Men jeg var jo ikke akkurat typen hennes da.
Jeg kjente henne jo bare gjennom søstra mi og Cecilie Hyde osv.
Så jeg skjønte ikke helt opplegget.
Men hvis hun absolutt ville dra meg med, noen hundre meter, fra Cecilie og dem, til besteforeldrene hennes.
Så kunne vel jeg gjøre det liksom, uten at det var noe big deal.
Det hjalp for å unngå å kjede seg ihjel for eksempel.
Noe sånt.
Men men.
Men om det her var noe lureri fra Cecilie Hyde for eksempel.
Hvem vet.
Men men.
Og at hun Eva Olsen var noe Illuminati-hore f.eks.
Det kan kanskje være.
Og at han mørkhåra typen hennes i Se og Hør var noe Illuminati-medlem.
Det kan nok tenkes.
Men hvorfor hun ville dra meg med til besteforeldrene sine.
Det vet jeg ikke.
Sånn som hun tyske Dorthe Gensow, som bodde i samme studentleilighet som meg, i Sunderland, i 2004.
Hun syntes jeg også virka som noe Illuminati-hore.
Og at han tyske Iwo, eller om det skrives Ivo, da var noe Illuminati-medlem.
Noe sånt.
Men, om hun da trodde at jeg var typen hennes, også dreiv hun og hora med han Iwo.
Er det noe sånn disse Illuminati-horene driver med.
Det kan man lure på, mener jeg.
Hva faen det er de driver på med.
At de må ha en, som f.eks. meg, som behandler dem hyggelig og sånn.
Også har de en Illuminati-fyr, som de er hora til da.
Er det sånn det foregår, lurer jeg på.
Ikke spørr meg.
Men man kan kanskje spørre hun Dörthe Gensow eller hun Eva Olsen.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå kom jeg på at det kan også ha vært en tredje grunn til at søstra mi måtte flytte fra huset til Haldis.
Det kan ha vært fordi at søstra mi, hun satt på med en gutt fra Svelvik, som fyllekjørte uten lappen, tror jeg det var.
Eller om han hadde stjælt bilen til foreldra sine og kjørte uten lappen.
Noe sånt.
Og det var vel også hun Tina, som ble kallt Tina ‘Turbo’, som satt på med søstra mi og han som stjal bilen da.
Så kjørte de tre av veien på Grunnane.
Og der går veien ganske rett fram, så man kanskje lure på hvordan de klarte det.
Men men.
Men det som skjedde var at han gutten kjørte inn i en lyktestolpe eller en strømmast, eller noe, og strømmen gikk i Svelvik i mange timer.
Så jeg husker bestemora mi var litt skuffa over det her.
Hun likte jo ikke det, å høre fra andre pensjonister osv., at barnebarnet hennes satt på i den bilen.
Og Ågot klagde også noen år seinere, da jeg bodde i Oslo, på at Pia fløy så mye, som hun kallte det.
Så dette foregikk i flere år, denne flyinga til Pia.
Men men.
Nå tror kanskje folk at jeg hadde noe med det her å gjøre, siden jeg var broren hennes.
At jeg burde ha stoppa henne.
Men, jeg bodde i Leirfaret, og Pia bodde hos Haldis i Havnehagen.
Og Pia hang sammen med Christell mye.
Og jeg var mer eller mindre uønsket, i huset til Haldis.
For jeg og Haldis og farmora mi osv., vi hadde nesten en krig.
Fordi Haldis var på en måte en slags Yoko Ono-figur, i Olsen-familien, som farmora mi og faren min het.
Så jeg og farmora mi, og onkelen min Håkon, vi var motstandere av Haldis da, for hun hadde ødelagt en del av samholdet i familien da.
Men men.
Så jeg var nesten aldri nede hos søstra mi, i Havnehagen.
Så hvem som styrte hva der, det vet ikke jeg.
Men Pia hadde også en stebror der, halvbroren til Christell, Jan Snoghøj.
Og han mistenker jeg forresten kan være noe sånn Illuminati-medlem, og at han kan ha brukt Christell i noe plott f.eks.
Men men.
Og han Jan, han gikk ikke jeg så bra overens med.
Jan var vel kanskje åtte år eldre enn meg, eller seks år eldre kanskje.
Noe sånt.
Og han trente litt sammen med Viggo, og Jan var vel sånn 16-17 år kanskje, da jeg var ti år.
Så da skjønner man jo det, at jeg nok ble jaga litt rundt av han, nede hos Haldis, når han gikk på krykker og sånn, etter han kræsja og måtte på sykehuset, som skjedde et par ganger.
Så jeg var ikke så ofte der nede, for jeg gikk dårlig overens med Haldis og Jan.
Og også i perioder med Christell, for hun var også veldig sånn egenrådig og ganske bortskjemt egentlig, kan man kanskje si.
Men men.
Så søstra mi, hun kunne nesten like gjerne ha fortsatt å bodd i Larvik hun, for min del.
For da fikk jeg ihvertfall noen ganger prata med henne osv.
Men nede hos Haldis så var ikke det like enkelt.
Men vi dro noen ganger og besøkte muttern i Larvik sammen da.
Men det var søstra mi som hadde mye av kontrollen, for hun kunne komme opp å besøke meg i Leirfaret.
Men det var ikke like lett for meg å besøke søstra mi i Havnehagen, for der bodde også Haldis, Jan og Christell.
Så sånn var det.
Og jeg var nesten hver dag borte hos farmora vår, Ågot, på Sand, som var ca. 10-15 minutter å gå fra Bergeråsen.
Men søstra mi var mest i Havnehagen, for Christell og Pia lagde mat der, og varma opp kyllingboller og sånn.
Men jeg fikk ofte mat borte hos bestemor Ågot da, for jeg var vant til å gå dit etter skolen, fra jeg var sånn ni år, da jeg flytta til Berger.
Men der var nesten aldri søstra mi.
Jeg tror ikke hun gikk dit en eneste gang etter skolen, hun hang alltid med Christell og var i huset og familien til Haldis.
Men noe skjedde da, rundt juletider 1988.
Da skulle plutselig Pia flytte opp til meg, i Leirfaret.
Så hva som skar seg mellom Pia og Haldis, det er vanskelig å si.
For da jeg flyttet til Oslo, for å studere, i 1989.
Da solgte faren vår huset i Leirfaret.
Og da flytta Pia bort til Ågot.
Men de kjente nok ikke hverandre så godt.
Jeg trodde det kom til å gå greit, men Ågot klagde litt.
Hu begynte nesten å grine, et år etter ca., var det vel, at hu orka ikka all flyinga til Pia.
For dem var vel ikke så vant til hverandre.
Ettersom søstra mi var mest i familie med Haldis og Jan og Christell.
Og faren min da.
Mens jeg var mer i familie med farmora mi jeg da.
Og bodde aleine i Leirfaret.
Så det var nesten som om søstra mi like godt kunne ha bodd i Larvik fremdeles, for vi hadde ikke så mye kontakt, selv om vi bare bodde noen få hundre meter fra hverandre på Bergeråsen.
Så hva som foregikk nede i huset til Haldis, i de 5-6 årene som søstra mi bodde der, det vet ikke jeg så mye om.
Men det vet kanskje Pia eller Christell eller Jan eller Haldis eller faren min.
Hun Christell var jo to år yngre enn meg, og var veldig pen.
Det som skjedde, rundt 87 da.
Det må vel ha vært sommeren 87, det her kanskje.
Det var at Christell lå på verandaen da, utenfor huset til Haldis.
Og søstra mi, Pia, bodde jo også der.
Så gikk jeg ned dit, for å prate med Pia.
Så lå Christell på verandaen da, et stykke bortafor.
Og da tror jeg noe var galt, på den tida der.
For hun Christell var sånn, at hun ikke tolererte meg så bra da.
Uten at jeg vet hvorfor.
Men hun er veldig kresen, på gutter, tror jeg.
Jeg husker en gang, som jeg drakk av en brusflaske.
Da jeg var sånn 10-11 år.
Og da drakk jeg feil da, av flaska, sa Christell.
At jeg hadde leppene utenpå tuten av flaska, eller noe.
Og det var visst grisete.
Sånn som ungjenter er da, at de reagerer på alt mulig sånt, og er litt jålete da, eller hva man skal si.
Så jeg ble jo angrepet og var ekkel pga. måten jeg drakk av brusflaska på da.
En kasse grans vel, som vi hadde oppe hos meg, en dag jeg og Haldis og fattern og Christell, kjørte med båten til Haldis og motoren til fattern, til Mølen, eller hva den øya heter igjen, mot Holmestrand.
Det er en freda øy.
Med fulger og planter som er sjeldne da.
Og da skulle fattern møte han regnskapsførern sin, fra Olleveien, der.
Og ungene hans.
De var så vant til å være, så de ungene de klarte å gå på steinene, på den øya, barbeinte.
For dem hadde fått så tjukk hud, under føttene, av å gå på de her steinene, da sikkert etter å ha bodd på den her øya i noen uker da.
Noe sånt.
Men men.
Men det skjedde, var at Christell lå på terrassen.
Også satt jeg og Pia, like ved.
Så begynte Christell å skrike.
Så hadde hun fått en edderkopp på seg.
Som krabba oppover armen.
Så skulle jeg hjelpe da.
Men hun Christell var så delikat.
Og hun var sånn, at man visste ikke om hun likte en, eller ikke.
At hun var litt sånn jålete da, og reagerte hvis du drakk feil av flaska for eksempel.
At hun var litt sånn overlegen.
Så jeg visste ikke om hun ville det, at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.
For da måtte jeg jo tatt på armen hennes også.
Hun så veldig pen ut, slank og solbrun sikkert osv.
Så jeg turte ikke å ta bort edderkoppen.
Det var fordi, at jeg visste ikke om Christell ville begynt å kjefte da, for da måtte jeg jo tatt på henne.
Og jeg reagerte litt på henne da, så de ble ikke noe av.
Men det som skjedde, det var jo at den edderkoppen, den var jo ikke så særlig samarbeidsvillig.
Neida.
Den begynte å krabbe opp, under genseren til Christell.
Og hva gjør Christell da?
Joda.
På den tida var jeg ikke så vant til jenter, for jeg var ikke så ofte nede hos Christell og dem, og jeg hadde vel mest med jentene i klassen på Sande VGS., osv., å gjøre.
Men det var nesten formellt da, den omgangstonen, som var på skolen, ovenfor jentene i klassen.
Man ble ikke så veldig kjent med dem.
Untatt en som het Kristin Sola, fra Sande.
Hun gikk det ann å tulle litt med.
Men men.
Men edderkoppen da, den skjønte ikke noe av det her, om at den ikke skulle krabbe oppover på Christell.
Så den krabba jo oppover armen, og innunder genseren hennes den.
Og hva skjer da?
Joda, Christell vrenger av seg genseren, sånn at jeg får puppene hennes nesten i tryne omtrent.
I hvertfall like foran tryne da.
Og hun var moden for alderen da, i 87, Christell.
Så selv om det var året hun fyllte 15, eller om det her var i 88, og det var året hun fyllte 16.
Det skal jeg ikke si.
Men hun hadde ihvertfall et perfekt par pupper, veldig pene og runde, som på en voksen dame, vil jeg si.
C-skål, eller noe, vil jeg tippe.
Og helt perfekt formede osv.
Så da fikk jeg jo nesten sjokk.
For det var ikke sånn at jentene i klassen dreiv på sånn, og viste fra puppene, foran tryne på en.
Og selv om de var fine, mange av de jentene, så tror jeg det skulle litt til å ha like fine pupper, som hun Christell hadde.
For de må vel sies å være helt perfekte, vil jeg si.
Enda hun ikke var så oppi tenårene enda, at hun var myndig, eller noe.
Men det var vel ikke jeg heller.
Men men.
Så jeg fikk nesten sjokk, for jeg var ikke vant til å se så pene jenter, uten klær osv.
Men så gikk Christell inn og dusja, eller hva hun gjorde.
Så kom hun ut igjen litt seinere.
Så sa jeg unnskyld til henne da, for hun så litt stum ut.
Jeg vet ikke hvorfor jeg sa unnskyld, jeg gjorde vel egentlig ikke noe galt.
Men det ble litt dumt, for jeg visste ikke om Christell ville at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.
Eller om hun da hadde syntes at jeg ble litt for nærgående.
For hun var ikke så rolig alltid hun Christell, så det var ikke så lett for meg, å vite, hvordan hun ville reagere, på alt mulig.
Så det ble litt dumt da.
Så da sa jeg bare unnskyld, og tok skylda for at det ble så dumt da.
Jeg bare visste ikke hva annet jeg skulle si.
Så tror jeg ikke hun var sur, eller noe.
Hu kjefta ihvertfall ikke.
Men hva tenkte, det er jo vanskelig for meg å gjette på.
Det tror jeg ikke at jeg skal prøve på.
Så sånn var det.
Så jeg kan ikke si at det er sant at jeg plaga Christell, i 1987.
Det kan ikke skjønne skal være riktig.
Det har ikke Christell, eller noen andre, sagt noe om til meg ihvertfall.
Så sånn er det.
Skal vi se hva det er for noe annet dem søker på da.
PS 2.
Noen søker på:
‘erik ribsskog ble innlagt på sinnsykehus i 1999’.
Vi lekte noe sånn doktor, når vi var sånn 4-5 år, men ikke noe værre enn det.
Da jeg var 9-10 år, og bodde i Hellinga 7B, på Bergeråsen.
Så la fattern fram noe pornoblader, sånn så de lå synlige, i skuffen, som lå åpen, i reolen.
Av en pen, naken dame da.
Så da ble jeg litt sånn påvirka av det her.
Og dattra til Haldis, Christell, og venninna hennes, Nina Monsen.
De pleide å komme opp på besøk hos meg, i Hellinga, noen ganger.
Og da klinte vi en gang og sånn.
Jeg spilte blokkfløyte for dem.
Men men.
Men dem slutta å komme opp dit, av en eller annen grunn.
Men søstra mi, Pia, skulle komme på besøk fra Larvik.
Og da skulle hu bo hos meg, i Hellinga, og ikke nede hos Haldis, i Havnehagen.
Og det er litt merkelig.
For da søstra mi flytta fast til Berger, et par år etter.
Da skulle hun ikke bo hos meg, i Leirfaret, som jeg hadde flytta til da.
Men hun skulle bo i Havnehagen, hos Haldis.
Forstå det den som kan.
Men Petter og Christian Grønli, fra Havnehagen 4, var det vel.
De var på besøk.
Så da var jeg litt vant til Nina og Christell osv.
Og fattern hadde fucka meg opp litt, ved å legge fram pornoblader, osv.
Så dette her kan godt ha vært et plott, fra noe mafian, eller noe.
Så jeg prata med Petter og Christian, at vi skulle ha noe strippeshow, så skulle vi prøve å få søstra mi, til å ha noe strippeshow da.
Bare sånn for morro skyld da.
Jeg bare kjeda meg.
Søstra mi bodde jo i Larvik da.
Og jeg bodde jo på Berger.
Og jeg ble litt prega av at fattern la fram de pornobladene, og at Nina og Christell ikke dukka opp der, for å kline lengre.
Nå er jo hun Nina Monsen død nå da.
Hun tok selvmord, for noen år sida, på Bergeråsen.
Men men.
Men så Petter og Christian, hadde strippeshow, for søstra mi.
Jeg var litt sjenert, og dem starta vel det, så jeg hadde ikke det.
Dem strippa vel til underbuksa, eller noe da.
Så dro Petter og Christian hjem.
Men dagen etter, så sa jeg at søstra mi måtte ha strippeshow da.
Og da var jeg bare 9-10 år, eller noe, da.
Så gjorde søstra mi det da.
Men hun begynte å ta av helt.
Hun begynte å forklare hva venninnene hennes, i Larvik.
En som het Desire, eller noe, hadde forklart henne.
Om de forskjellige kroppsåpningene osv.
Så det her tok av helt.
Så søstra mi sa at det hullet var for det, og sånn da.
Og det gikk jo mye lengre, enn det jeg hadde hatt tenkt på.
Jeg tenkte jo bare på sånn uskyldig lek jeg da.
Så stilte søstra mi, som er et år og fem måneder yngre enn meg.
Hun stilte seg med rompa i været, og ville at jeg skulle prøve å ta tissen min inn i det hullet, som hun Desire, i Larvik, hadde sagt var der tissen skulle da.
Men det gikk jo ikke, i det hele tatt.
For det hullet var alt for lite til det.
For det vi skulle jo bare prøve for moro skyld, eller søstra mi dro meg med på det.
For å se om det stemte da, at det var det hullet som tissen skulle i.
Men vi var ikke sikre på om det hun venninna til søstra mi, i Larvik, sa, var sant, for tissen gikk ikke inn i det hullet.
Det hullet var for lite.
Så det bare ga vi opp.
Og vi var ikke sikkre på om det var tull, eller ikke.
For vi skjønte ikke så mye av det her.
Og jeg hadde ikke tenkt å gå så langt, i det hele tatt, men søstra mi leda meg videre, vil jeg si.
Det var sommeren, det her, tror jeg.
Så om det var sommeren 1980 muligens.
Og vi var jo borte på Sand, hos farmora mi, og onkler og kusiner og sånn da.
Og da gadd ikke jeg å prate så mye med Pia.
For jeg synes hun gikk alt for langt.
Hva hvis farmora vår hadde fått høre om det her.
Nei, det hadde blitt bare tull.
Så etter det, så gadd ikke jeg å drive noe med sånne ting.
Og da var jeg 9-10 år.
Og ikke nok med det her nei.
Neida.
Mens vi holdt på, for å sjekke om det her, som venninna til Pia, i Larvik, Desiree, hadde sagt, var sant.
Så hørte jeg noen som løp utafor vinduet, til leiligheten, på Bergeråsen.
Og det fikk jeg høre, noen år seinere, fra Karl Frederik Fallan, at det var han.
For vi gikk fire stykker fra klassen, opp til meg.
Og da sa Karl, at jeg hadde hatt sex med søstra mi.
Men det var jo ikke sant da, det var bare noe lek, når vi var sånn 9-10 år.
Men det var jo flaut, hvis han hadde sett det.
Så da sa jeg bare, at Karl har knulle med Laura.
Som var bikkja dems.
Og da holdt Karl kjeft.
Så jeg lurer på om det var noe der.
Men men.
Og seinere har Christell fortalt meg, at jeg har misbrukt Pia.
Men det er ikke sant.
Det var Pia som leda meg videre.
Og det var bare noe lek, og ikke noe alvorlige greier, det var bare at vi skulle lære eller skjøne hvordan det greiene funka da.
Ikke noe mer enn det.
Og det klarte vi ikke å skjønne heller.
For ingen hadde fortalt meg noe om det.
Og jeg likte ikke hun Desiree så bra, så om det hun sa var til å stole på, det var jeg ikke så sikker på.
Men men.
Og etter det, så ville jeg aldri leke sånn mer, med søstra mi, eller noe.
For jeg synes jeg var for gammel for det.
Så ikke noe sånt har skjedd, etter at jeg var sånn 9-10 år.
Og jeg kom ikke i puberteten, før sommeren jeg fyllte 17 år.
Så jeg var ikke ungdom enda, på langt nær, da dette skjedde, i 1980, var det vel.
Så det var bare noe barnelek, mener jeg.
Så at jeg skal få høre at jeg har knulla søstra mi, og at jeg har misbrukt Pia, det er bare tull.
Men jeg skjønner jo at folk synes sånt er morsomt.
Så sånn er det.
For da slutta jeg helt med å leke sånn, med søstra mi, eller noen andre.
Og rørte vel ikke noen jenter eller damer igjen, før jeg rota osv., med Nina Monsen, i 1988, altså åtte år seinere.
Så sånn var det.
Men da jeg var ferdig med militæret.
I 1993.
Da flytta søstra mi inn på rommet mitt, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.
For hun hadde ikke noe sted å bo.
Og da prakka hun på meg en bok, som het Hotel New Hampshire.
(Og jeg hadde hørt, at Pia sa til ei venninne, i Christies gate, hvor hun bodde mens jeg var i militæret, at hun likte hvordan jeg så ut, med muskler og sånn, som jeg hadde fått, fra å være i militæret.
Så det kan være at søstra mi, ville bo hos meg, på Ellingsrud, fordi at hun tente på meg.
Fordi at jeg hadde bra fysikk, etter infanteriet.
Det virka ihvertfall sånn, på hvordan hu snakka med venninner osv.
Hva vet jeg.
Noe pervo-greier.).
Og da, i den boka, så var det om en søster og bror, som hadde seg da.
Og da spurte søstra mi meg, hele tida, hvor langt jeg hadde kommet i boka.
Og hva jeg syntes osv.
Så hun bydde seg fram som en hore, kan man kanskje si.
Også til broren sin.
Jeg ble forbanna, men jeg sa ikke noe.
For det er ikke så lett å prate om sånne ting.
Og søstra mi, er også sånn, at jeg har sett hu, la seg bli sjekka opp, av den mest goofy fyren, i hele Svelvik.
Som jeg ikke husker navnet på.
I 1990, eller noe.
Og også at hun hadde en abort.
Som Christell prata om.
I 1987, eller noe.
Da hu, Pia, blødde ned senga si, på rommet sitt, i huset til Haldis, på Bergeråsen.
Uten at jeg vet hva som skjedde med fosteret.
Jeg bare hørte at Christell fortalte om det.
Og jeg har også lest sex-dagbøkene til søstra mi, Pia, i 1988, eller noe.
Og det var gross, det som stod der.
Det var som en sånn bok man låner på biblioteket, bare værre.
At det var sånn ekkelt, de sex-beskrivelsene, vil jeg si.
Typen hadde foreslått å ta hoppe av i svingen.
Og så hadde det gått dårlig.
Og så hadde søstra mi sagt, at det må vi ikke gjøre mer.
Så hadde han sagt greit.
Noe sånn.
Det var ekkelt, sånn som sexen var beskrevet, vil jeg si.
Så jeg synes at søstra mi, og sex, det er det noe ekkelt ved, vil jeg si.
Så jeg hadde ikke det minste lyst til å drive med noe sånt tull, som det virka som at hu la opp til, med søstra mi, på Ellingsrudåsen, i 1993.
Det blir litt for nærme, vil jeg si.
Det hadde kanskje blitt noe annet med Christell, som jeg ikke er i familie med.
Men med søstra si.
Nei det synes jeg er perverst, vil jeg si.
Så da bare lukka jeg døra i tryne hennes, da hu dreiv å hinta om det, om jeg hadde lest i John Irving-boka, om da søstra og broren hadde sex da.
Så søstra mi, har noe skittent ved seg, sånn sett, vil jeg si.
Hun fikk vel styre sex-livet sitt selv, som 22-åring, ville jeg tro.
Og ikke drive å skulle ha seg med broren sin.
Nei, det var ekkelt, syntes jeg.
Så jeg stengte døra i trynet hennes, og snakka ikke noe med henne om det her.
For det her er sånn, som ikke er så enkelt å prate om, synes jeg.
Men jeg skriver det her likevel, siden jeg skjønner at det er noe som foregår.
Så sånn er det.
Ja, det her var artig.
Så var det neste punkt da.
Skal vi se.
PS 4.
Noen søker på ‘erik ribsskog spiste søsterens baby +orkla’.
Jeg drepte noen fugler, med luftgevær osv., da jeg var ungdom.
For jeg hadde så mye innestengt aggresjon, mot fattern og Haldis, og folka i klassen som mobba meg, osv.
Så da måtte jeg få ut den aggresjonen, på en eller annen måte.
Så da plaffa jeg ned halvparten av fuglene i skauen omtrent, da det var på det værste.
For da jeg var sånn 15-16 år, da var jeg rimelig mye innestengt aggresjon osv.
Men jeg roa meg litt ned, da jeg ble sånn 16-17 osv., og gikk på videregående i Sande.
Da slutta jeg mye med den her luftgeværskytinga.
Og jeg slutta helt da jeg var sånn 18 år da, og jeg aner ikke hvor luftgeværet blei av, etter at jeg flytta til Oslo, men kanskje jeg ga til fettern min eller noe, det husker jeg søren ikke.
Jeg er norsk statsborger, og har bodd i Norge hele livet, til jeg hørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, så flytta jeg til England, i 2004.
Så jeg har aldri bodd i Sverige, og har ingen i familien, som er fra Sverige.
Jeg møtte noen damer fra Stockholm, på slutten av 90-tallet, en lørdagskveld på byen, utenfor utestedet Studenten, som jeg tulla litt med.
Men annet enn det, så har jeg ikke vært så i nærheten av Sverige e.l., untatt at jeg har vært på noen dagsturer til Sverige, og på Arvika-festivalen, i år 2000, og på campingtur til Gøteborg, og en gang på vandrerhjem, en overnatting, i Gøteborg.
Men jeg synes det er å gå litt for langt, å si, at man svensk statsborger pga. det.
Kanskje hun søstra til Oddis husker det, tror du det.
Det var jo den eneste gangen du var i leiligheten min, så jeg tenkte du kanskje huska det, men sånn er det.
Faren min, (jeg prater ikke så mye med han heller, for han driver med noe telefonsjikane), sa forresten at faren din var tyskerunge, husker jeg, på begynnelsen av 80-tallet.
Jeg er litt nygjerrig på hva som egentlig foregikk under krigen, så jeg tenkte kanskje du visste noe om det.
Hvem var det som klipte håret av tyskertøsene, var det bare kommunistene, eller var det alle norske som var med på det.
(Det var ikke meningen å være uhøflig mot faren din, jeg husker han pleide å høre på i vinduet, når jeg spilte Beatles på stereoanlegget.
Men foreldra dine krangla også en gang husker jeg, så det var mye som foregikk.
Det var en av de sjeldne gangene jeg klipte plenen husker jeg.
Jeg var ikke så flink til det.).
Jeg vet ikke om du har lyst til å svare mer om det, for jeg har vel aldri kjent deg så bra, så beklager hvis det ble veldig personlige spørsmål e.l.
Om den gangen Pia og Christell var oppe hos meg, i Leirfaret, i 87 eller 88, eller noe.
Da var vel jeg ca. 17-18 år.
Og Pia og Christell ca. 16 år kanskje.
Noe sånt.
Christell prata da, i leiligheten min, som jeg bodde i aleine, i Leirfaret, om at søstra mi hadde hatt en abort, og nesten blødd ihjel, i huset til Haldis, hvor de bodde, i Havnehagen.
Så sånn var det.
Men jeg vet fra søstra mi litt, hvordan hu prater.
Jeg tror hu er sånn, at hvis hu sier at noen har vært slemme mot en jente.
Så betyr det at dem har voldtatt henne, eller noe sånt.
Så det er sånn damer prater, har jeg inntrykk av.
Så hvis Christell da sier abort, så er jeg redd for at det kan være noe barnefødsel, som hun egentlig mener.
Så spørsmålet mitt da, er hvor er egentlig barnet?
Pia har ikke noen sønn eller datter, som ble født på 80-tallet.
Det her må ha vært i 1986 eller 87, eller noe sånt noe.
Hun har en sønn, som ble født på 90-tallet, nesten ti år seinere, men som ikke har noen storesøster eller storebror.
Ikke som jeg har hørt om i hvertfall.
Og Pia bodde jo hos meg på Ellingsrudåsen, på rommet mitt til og med, da hun var hjemløs i Oslo.
Og også et halvt år på Bergeråsen, i 1989, altså et år eller to etter det her.
Så jeg tror jeg ville visst det, hvis Daniel hadde hatt en storesøster eller storebror.
Nå er jo Pia ganske følelseskald, og kynisk og egoistisk, vil jeg si, etter å ha tenkt mer gjennom hvordan hun er.
Hun mangler også litt empati, tror jeg.
Hun bare skriker og hyler til Daniel, og klarer ikke å prate på en normal måte for eksempel.
Hun er sånn at hun er sjefen som sjefer, og ikke noe medmenneske for menneskene hun omgir seg med.
Noe sånt.
Uten at jeg er noe ekspert på sånt.
Men det er mitt inntrykk da.
Men men.
Så hvor de har gjort av det barnet, det vet ikke jeg.
Det virker kanskje litt slemt å anmelde søsteren sin for barnedrap.
Og jeg tror kanskje foreldelsesfristen, kan ha gått ut.
Men jeg tror det er noe galt som har foregått nede i det huset til Haldis, i Havnehagen.
Om dem har drivi med incest, eller noe, og det kanskje er fatterns barn.
Pia og Christell sa jo, i 89, i Kristiansand, at fattern hadde misbrukt henne som lita jente.
Så kanskje dette har fortsatt opp gjennom årene, i Havnehagen også, og at det er derfor Pia fødte et barn, som nå er sporløst forsvunnet, på 80-tallet en gang.
Dette er nok et mysterium og kanskje også et mordmysterium, vil jeg si.
