johncons

Stikkord: Leirfaret

  • Min Bok 4 – Kapittel 43: Den siste overnattingen på Sand

    I mars 1995, (har jeg funnet ut at det var, ved å søke på nettet), så dro min fetter Ove meg med, på besøk, til bestemor Ågot, (som da bodde alene), på Sand.

    (Etter at Ove hadde mast på meg, da).

    Jeg jobbet vel fredagen, men dro dit på lørdagen, da.

    Og dette var den lørdagen, som unge Tommy Ingebrigtsen, (sønn av en i bandet The Kids vel), vant VM i skihopping, i Thunder Bay, i Canada, vel.

    (Dette var visst lørdag 18. mars 1995, fant jeg ut nå, da jeg søkte på nettet, igjen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Ove, Ågot og jeg, vi satt i stua, og så på hopprennet da.

    Og min interesse for sport, den var vel ikke like stor, som den var, da jeg var guttunge.

    Men jeg følgte nå med da, og syntes at det var litt artig, at en nordmann vant, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde på Berger, så var det ikke noe utested, på Berger, annet enn Samhold, som var arbeidersamfunnet liksom, da.

    Men etter at jeg flytta til Oslo, så åpnet det en pub, i de nedlagte fabrikklokalene, i Fossekleiva.

    (Like ved Samhold der, da).

    Og en av de forrige gangene, som jeg hadde vært hos bestemor Ågot, på besøk, så hadde jeg spurt onkel Håkon, (husker jeg), om hvordan den puben var, da.

    (Dette var vel etter militæret vel, så det var vel et drøyt år, før det her, da).

    Men onkel Håkon, han hadde svart det, at det bare var gamlinger, som gikk på den puben, da.

    Så jeg hadde ikke besøkt den puben på Berger noen gang før.

    (Selv om jeg hadde lurt litt på å dra dit, den gangen som jeg snakka med onkel Håkon, om den puben, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under det besøket, som jeg snakka med onkel Håkon, om den puben, (på Berger).

    (Må det vel ha vært).

    Så nevnte jeg også det, at jeg hadde vært forlover, (for Magne Winnem), mener jeg.

    Men det var ikke noe da, mente onkel Håkon, for han hadde vært forlover mange ganger da, sa han.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ove og jeg, vi bestemte oss for det, for å dra en tur på den puben da, ut på kvelden.

    Og vi gikk vel ganske raskt forbi den gamle butikken til Oddmund Larsen på Sand, videre forbi Bergeråsen og bort til avkjøringa ned til Berger, (ved der det gamle huset til Linda Moen og dem er), og ned til Fossekleiva, da.

    Det var vel en gåtur på en snau halvtime, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom inn på puben der, (hvor jeg ikke hadde vært før).

    Så var det noen lokale folk, som sa det, (mener jeg å huske), at ‘der kommer ungdommen’, (eller noe).

    Også hørte jeg at noen andre der sa det, at ‘nei, det er ikke ungdommen, det er jo sønna til Arne og Runar Olsen’, (eller noe).

    (Eller noe).

    Men hvem de som prata om oss var, det veit jeg ikke.

    Og jeg så ingen kjente der, med en gang.

    Og hadde jo aldri vært der før.

    Så jeg bare holdt kjeft, da.

    Og fulgte etter Ove inn der vel.

    Og vi prøvde å finne et sted å gjøre av oss, da.

    For det var ganske fullt der, da.

    Og det var vel ikke så mange bord der, akkurat.

    Men folk satt liksom tett i tett, på krakker, bortover langs veggene, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fulgte etter Ove, da.

    Som fant noen slags ståplasser vel, liksom forbi baren der og til venstre, da.

    (Etter at vi liksom hadde gått gjennom det første rommet der, da).

    Og det er mulig at det var et rom til, lenger inn, enn dit vi gikk og.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk vel for å kjøpe et par halvlitere, til Ove og meg, da.

    Og jeg husker det, at da jeg gikk for å kjøpe øl, så gjenkjente jeg mine tidligere klassekamerater Odd Einar Pettersen og Sten Rune Nilsen der.

    De satt liksom innimellom ‘alle’ de andre folka der, da.

    På en krakk vel, langs veggen, ovenfor bardisken der, da.

    Men hverken Odd Einar Pettersen eller Sten Rune Nilsen reagerte på at jeg stod like ved dem der, husker jeg.

    Enda jeg gikk bort til dem, og stod mindre enn en meter fra dem, vel.

    Så jeg begynte å lure på om dem lot som at dem ikke så meg, eller noe, da.

    Og dem skravla også så intens, seg imellom.

    Så jeg klarte liksom ikke å få kontakt med dem, da.

    Så etter at jeg hadde stått der en stund, så bare gikk jeg bort til Ove igjen da, (må det vel ha vært).

    (Så dette var en rimelig rar opplevelse da, må jeg nok si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg stod ved siden av Ove der og drakk noen halvlitere.

    Så var det plutselig ei ung og nett blondinne, som begynte å prate til meg der.

    Det viste seg etterhvert, at det her var Anette Melheim, lillesøstera til min tidligere klassekamerat, Espen Melheim, da.

    (Hu som jeg vel har skrevet om i Min Bok, at klagde til mora si om at hu ville ha pølser til middag.

    En gang som jeg var på besøk hos Espen Melheim og dem, mens jeg var i begynnelsen av tenårene, vel.

    Med andre ord cirka ti år før det her, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anette Melheim, hu kunne fortelle det, at Espen Melheim, han var i Belgia og studerte noe tekniske greier der.

    Og at han vel hadde bedt henne om å hilse, hvis hu så meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det her utestedet, så var også vår fetter Tommy, (onkel Håkon sin sønn), husker jeg.

    Og en av kameratene hans, (muligens lillebroren til Lille-Oddis, eller ihvertfall en kar fra Leirfaret, mener jeg vagt å huske, ihvertfall.

    Hvis det ikke var sønnen til regnskapsføreren, i Olleveien, nemlig han som hadde fått en unge, med ei i Leirfaret, veldig ung, (noe som onkel Håkon fortalte om en gang, borte hos Ågot, på 80-tallet, vel).

    Han som Christell og jeg leika sammen med, på øya Mølen, en gang, som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok.

    Da jeg hadde med all den Grans-brusen dit, etter at faren min nettopp hadde flytta meg, fra Hellinga 7B til Leirfaret 4B, sommeren 1981, vel).

    Han husker jeg at sa ganske høyt det, at ‘Tommy har rike fettere’.

    Uten at jeg skjønte om han mente det positivt eller negativt.

    Og jeg var jo bare assisterende butikksjef, i Rimi, (på den her tida), og tjente 140.000 i året.

    Og bodde på Ungbo, (på Ellingsrudåsen).

    (Og hadde ikke fått meg lappen ennå, engang).

    Så hvis det var å være rik, så var nok de fleste folka på Berger rimelig fattige, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så plutselig, etter at Ove og jeg, hadde vært på det utestedet, på Berger, i cirka en halvtime, eller noe, vel.

    Så begynte vår fetter Tommy, å leke ‘nazist’ da, (eller hva man skal kalle det).

    Han sa til Ove og meg det, at vi måtte dra inn til Svelvik.

    Og fikk oss hivd inn i en privat bil, hvor det satt noen lokale ungdommer, (som vi ikke kjente), og som kjørte oss inn til Svelvik, da.

    Og plutselig, så var Ove og jeg, på diskoteket, under ‘Terian’ der, i Svelvik sentrum, da.

    (Og der måtte vi vel muligens betale inngangspenger og, tror jeg.

    Det er mulig).

    Så hva som egentlig skjedde da, det skjønte jeg ikke helt, (for å være ærlig).

    For Tommy, han ble ikke med Ove og meg, til Svelvik.

    Så det var vel nesten som at Tommy heiv ut Ove og meg, fra det utestedet, på hjemstedet mitt, Berger, da.

    Det er mulig.

    Jeg skjønte ikke helt hva som hendte, ihvertfall.

    Det er helt sikkert.

    For det ble ikke forklart for meg, da.

    Men hverken Ove eller jeg hadde uttrykt noe ønske, om å dra til Svelvik, vel.

    (Sånn som jeg kan huske det, ihvertfall).

    Så det her var rimelig rart da, (må jeg si), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det utestedet, i Svelvik.

    Så kjente jeg igjen Nadja, (eller om hu het Tanja, eller noe lignende), nemlig ei mørkhudet dame, som hadde gått i parallellklassen min, på Svelvik ungdomsskole.

    Det var hu som var den første, (sammen med meg), som gikk ut i bussen igjen, da vi var på skoletur, (med Svelvik ungdomsskole), til Vikingskipmuseet, på Bygdøy, på midten av 80-tallet.

    (Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).

    Og jeg sa vel hei til henne, og lurte på om hu huska den skoleturen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en mørkhudet kar, fra Svelvik der.

    En som jeg lurer på om gikk i klassen over meg, på ungdomsskolen.

    Nemlig Robin, (eller hva han heter igjen).

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det utestedet, i Svelvik, så var det også ei ganske fin dame, (ei med brunt, krøllete hår, vel), som mente at hu var lillesøstera, til Heidi Uglum, som hadde gått i klassen min, på handel og kontor, på Sande videregående, 7-8 år før det her, da.

    (Hu Heidi Uglum som Snorre Skaug hadde sagt om, at hadde hengepupper, allerede som 16-17-åring, mens vi gikk på Sande Videregående, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg forklarte det, til hu lillesøstera, til Heidi Uglum.

    At jeg hadde gått i samme klasse, som søstera hennes, da.

    Og jeg spurte henne vel, om hvordan det gikk, med andre folk, fra Svelvik, som hadde gått i samme klasse, som Heidi Uglum og meg da, (nemlig på økonomilinja, det andre året, på handel og kontor).

    Jeg spurte vel for eksempel om hva hu Line Nilsen, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole, og også det ene året, på økonomilinja, på Sande videregående, drei med.

    Men jeg husker ikke hva hu lillesøstera, til Heidi Uglum, svarte igjen.

    (Jeg ble vel ganske full og, etterhvert, tror jeg.

    For jeg jobba nok ganske hardt, på Rimi, på den her tida.

    Siden vi bare var to ledere der da, på Rimi Nylænde.

    Og siden jeg jobba alle seinvaktene, (og stressa med å få rydda hele butikken da), og annenhver lørdag).

    Men jeg husker at jeg også spurte hva venninna, til Line Nilsen dreiv med, (nemlig hu Randi, som også gikk i den samme klassen da, på Sande videregående).

    Nemlig hu Randi, som jeg hadde dansa med, på klassefesten, til den økonomiklassen, (skoleåret 1987/88), i Svelvik, (da jeg gikk med de ‘rare’ brune og svart-flettede skinnskoa, som jeg hadde funnet, i klesskapet til faren min, på rommet ‘mitt’, i Leirfaret 4B, i mangel av noen andre finsko, som passet, da).

    (Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).

    ‘Er det noen som bryr seg om hva hu driver med da’, (eller noe), svarte hu lillesøstera til Heidi Uglum da, (husker jeg).

    Så hu likte hu ikke hu Randi, fra regnskapsdelen, av klassen vår, på handel og kontor, på Sande videregående, skoleåret 1987/88 da, skjønte jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fant vel tonen sånn passe bra, med hu lillesøstera til Heidi Uglum, tror jeg.

    Men plutselig så var det sånn, at hu skulle hjem en tur, og sånn.

    Også kom hu tilbake, til diskoteket der igjen, da.

    Etter en halvtime, eller noe, da.

    Så det var litt spesielt da, husker jeg.

    Og det var vel heller ikke så ‘turn-on’, at hu storesøstera hennes, hadde fått hengepupper, så tidlig.

    (Ifølge Snorre Skaug, da).

    Så jeg var vel ikke så utrolig interessert, vel.

    Jeg kunne nok ha vært mer pågående også, (enn det jeg var), for å si det sånn.

    Men jeg prøvde vel kanskje å beherske meg litt da, siden jeg var så nære hjemstedet mitt, og ikke for eksempel i Oslo da.

    (Og den yngre fetteren min Ove, han satt jo ved siden av oss der også, hele tida, liksom.

    Så det hadde kanskje blitt litt rart, hvis jeg hadde flørta for mye, tror jeg.

    Selv om jeg må si det, at Ove vel var ganske høflig, og ikke blanda seg for mye, oppi pratinga osv., vel.

    Hvis jeg husker det riktig, da).

    Så det var ikke sånn at jeg dro med hu lillesøstera til Heidi Uglum, hjem til bestemor Ågot, og knulla med a, hele natta der, (for å si det sånn).

    Nei, det skulle ha tatt seg ut.

    Da hadde nok bestemor Ågot blitt sinna, tror jeg.

    Neida, vi bare prata da, og klinte ikke engang.

    Men jeg skjønte ikke helt hvorfor hu måtte hjem og sånn, da.

    Men det skjønte hu vel kanskje selv.

    Og så, etter at Ove og jeg hadde vært på det utestedet, i Svelvik, i et par timer, eller noe, vel, (må det vel ha vært).

    Så kjørte de samme folka, som hadde kjørt Ove og meg, til Svelvik.

    (Mener jeg at det var).

    De kjørte oss vel også tilbake igjen til Sand, (som liksom ligger på Berger da), mener jeg å huske.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og uten at jeg vel skjønte helt hvem de her folka var.

    Og uten at jeg vel heller skjønte hvor de gjorde av seg, mens Ove og jeg, var inne på diskoteket der, da.

    Og jeg skjønte vel heller ikke, om det var meninga, at jeg skulle betale dem for bensina, osv.

    (Det glemte jeg vel å spørre om, tror jeg.

    Men jeg ble vel ganske full da, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og det var jo Tommy som fikk de her folka, til å kjøre Ove og meg til Svelvik, for å si det sånn.

    Så det var kanskje ikke meninga, at Ove og jeg skulle betale for bensina.

    Sånne ting ble ikke avtalt, i det hele tatt.

    For det her var jo liksom Tommy sin ide.

    Han spurte jo ikke Ove og meg, hva vi syntes engang, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Tommy bare sendte Ove og meg, med de her folka, til Svelvik, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 37: Stavern

    Helt i begynnelsen av denne sommerferien, så var jeg på Sand, hos bestemor Ågot.

    Pia var ikke der, men Ove var der, (av en eller annen grunn).

    Jeg hadde ikke tatt med meg noen shorts, ut til Sand.

    Men Ove ville bade, husker jeg.

    Nede på Sand, nedenfor Sandsveien der.

    Og det bestemor Ågot gjorde da, det var at hu fant fram en gammel jeans-bukse, på loftet eller i kjelleren, (i huset hennes på Sand da).

    Også klipte hu av beina på den buksa, sånn at den buksa ble som en Ola-shorts da, som jeg brukte på stranda da.

    Ove og jeg gikk ned på stranda, og vi hadde med en kassettspiller, tror jeg.

    Som muligens var min walkman, med høytalere, eller noe.

    Jeg husker at jeg hadde tatt opp en ny sang, fra MTV eller nærradio, på Abildsø.

    Som jeg også spilte, mens vi gikk til eller fra stranda der vel.

    Mener jeg å huske.

    Og det var Guru Josh, med sangen ‘Infinity’, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nede på stranda på Sand der.

    (Som ikke var en så utrolig imponerende strand.

    Må man vel si).

    Så var det noen flytebrygger, som Ove og jeg lå og solte oss på vel.

    Og det var også noe slags svaberg der vel.

    På det svaberget, (var hva det var), så lå min tidligere nabo, fra Leirfaret, nemlig Lisbeth Mikalsen, og solte seg, sammen med en venninne, husker jeg.

    Faren min hadde jo sagt det til meg, en gang, at faren hennes var ‘tyskerunge’.

    Og jeg hadde jo hatt en egen leilighet, for meg selv, da jeg bodde i Leirfaret.

    Mens alle de andre leilighetene der, var sosial-boliger, (heter det vel).

    Så jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde hu Lisbeth Mikalsen hen.

    Hu hadde jo vært på besøk hos meg, en natt, sammen med ei venninne.

    Den gangen som Christell kom opp og kjefta på disse nabojentene mine, midt på natta da.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok).

    Men jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde disse tidligere nabojentene mine hen, som sagt.

    Så jeg hilste vel knapt på dem, tror jeg.

    Men dem kjente igjen meg da, (syntes jeg at jeg la merke til på dem).

    Og jeg kjente igjen dem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ove og jeg var vel også inne på Drammensbadet, en gang, denne sommeren.

    Mens vi bodde hos Ågot da.

    Jeg kom på et sjekketriks, mens vi lå og solte oss på Drammensbadet der.

    Jeg spurte noen damer som lå like ved oss.

    Om Ove og jeg, kunne få låne litt solkrem av dem.

    For vi blei så solbrente da, sa jeg.

    (Noe sånt).

    Men jeg tok det ikke for langt, (tror jeg).

    For det var ikke sånn at jeg ba de jentene om å smøre oss inn, med solkremen, akkurat.

    Vi smurte vel oss selv inn med solkrem på ryggen, både meg og Ove da.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Ove tok vel ikke denne sjekkingen noe videre, tror jeg.

    Han kunne vel kanskje ha spurt de her jentene om hva de het eller hvor de var fra kanskje.

    Siden jeg hadde begynt å sjekke de opp da, (mener jeg).

    Men så ikke.

    Så Ove var kanskje litt treg eller ‘nerdete’ da.

    (Det er mulig).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Faren min tok meg forresten denne sommeren med til en av de folka, som hadde flytta inn, i et av de rekkehusene, som han hadde bygget, i Sandsveien.

    Dette var en kar, i 30-åra vel, med lyst hår.

    Han kjefta fælt, på faren min, (husker jeg), siden gulvet på badet deres, (hvor faren min dro meg med inn), ikke hellet nedover mot sluket, (eller noe sånt).

    Og etter at vi gikk ut fra det huset.

    Så sa faren min det, at han ikke ville ha han karen, som nabo.

    Så derfor ville han ikke at ‘vi’, skulle ha et hus der.

    Som han hadde preika om tidligere da.

    Men dette med ‘vi’ ga jo egentlig ingen mening.

    For faren min bodde jo hos Haldis Humblen.

    Så dette var nok bare noe slags form for tilgjort hykleri, fra faren min, hvis jeg skulle gjette.

    De første månedene, som jeg hadde bodd, hos faren min.

    Så krangla faren min og jeg, en del, husker jeg.

    (For jeg var vant til å krangle en del, (høylydt), med mora mi, i Larvik).

    Og da syntes jeg det, at faren min ga seg veldig lett, en gang, (husker jeg).

    (En gang mens jeg fremdeles var ni år vel).

    Og jeg tenker nå, at faren min nok har gått til angrep på meg, siden han ikke har likt det, at jeg har skreket og kranglet da, som ni-åring.

    Og han ha sverget ‘hevn’, (eller noe), da.

    Og at dette tullet med om ‘vi’ skulle ha et hus i Sandsveien, eller ikke, bare var noe slags videreføring, av denne ‘krigen’, mot meg da, flere år senere.

    Det er sånn jeg tipper at dette kan ha vært nå, ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så dro jeg ned til Stavern da, på slutten av denne sommerferien, i 1990.

    Dette må vel ha vært i august-måned, vil jeg vel tippe på.

    Jeg hadde jo pleid, å dra ned til Stavern, (og før det igjen til Nevlunghavn), nesten hver sommer vel, siden bestefar Øivind døde.

    (Rundt 1983 vel).

    Da jeg tok opp igjen kontakten, med bestefar Johannes.

    Etter at bestefar Øivind en gang hadde sagt det, (like etter at jeg flytta til faren min), at han ikke kunne gå god for bestefar Johannes da.

    Siden han kunne legge fram et forslag i kommunestyret, og så stemme mot dette forslaget, når det skulle være avstemning.

    Sa Øivind en gang, (noen måneder etter at jeg flytta til faren min, i oktober 1979 vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hos Ingeborg, så var tante Ellen på besøk, med sin datter Rahel, (som vel er født i 1978, så hu var vel 11-12 år på den her tida), og hennes venninne Sophia, (som var på den samme alderen), fra Danmark.

    De jentene sov ute i et telt, i hagen, hos bestemor Ingeborg.

    Antagelig på grunn av plassmangel, eller noe.

    Og jeg selv sov på det rommet som jeg vanligvis sov på, når jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

    Nemlig det soverommet som lå lengst innerst, i underetasjen, i Herman Wildenweysgate der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var to personer, som jeg ringte, fra bestemor Ingeborg, denne sommeren.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Og det var min tidligere bestekamerat, i Larvik, Frode Kølner.

    Og det var også hu Hege, fra Stavern, som jeg hadde rota med, på Petter Wessel, den gangen Magne Winnem hadde bedt meg med på dansketur, når vi gikk i samme klasse, på Gjerdes Videregående, snaue to år før det her da, høsten 1988.

    Bestemor Ågot, på Sand, hu hadde jo ‘gura’ fælt, seinere dette skoleåret.

    (Skoleåret 1988/89).

    Når hu Hege fra Stavern hadde ringt meg, borte hos Ågot da.

    (For jeg hadde ikke egen telefon, de siste årene, som jeg bodde i Leirfaret.

    For faren min hadde sperra den telefonen da).

    For Ågot mente at hu Hege, (som noen andre Stavern-jenter, hadde sagt til meg, at var flau fordi hu hadde så store pupper, sommeren 1989), hørtes så barnslig ut da, på telefonen.

    Hu Hege hadde visst sagt noe sånt som at, ‘Er’n Erik der’, eller noe.

    Og jeg var ikke helt sikker på hvor gammel hu Hege egentlig var vel, da jeg klinte med henne, på Petter Wessel, (som attenåring og fortsatt jomfru, høsten 1988).

    Men hu så cirka like gammel ut, som de to 15-16 år gamle jentene, som jeg hadde rota med, på språkreise, i Brighton, noen måneder før det her da.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok).

    Så jeg turte ikke å ringe hu Hege, da jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, sommeren 1989.

    I tilfelle hu Hege ikke hadde fylt seksten år enda da.

    Det var jeg vel ikke helt sikker på vel.

    Og bestemor Ågot hadde jo ‘gura’ så fælt.

    Etter å ha prata med hu Hege, (som hadde vært på danskebåten, sammen med mora og søstera si).

    Så jeg turte rett og slett ikke å ringe hu Hege, sommeren 1989 da.

    I tilfelle jeg gjorde noe galt da.

    (Siden bestemor Ågot hadde gura så fælt da).

    Selv om hu Hege hadde ganske store pupper, som noen andre Stavern-jenter, som jeg traff på et fjell, ved stranda, i militærleieren der, sa, sommeren 1989 da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men sommeren 1990.

    Da tenkte jeg det, at nå måtte vel hu Hege ha blitt 16-17 år gammel, (eller noe sånt), vel.

    Så da ringte jeg henne opp da.

    Og avtalte å møte henne, en kveld, i Stavern Sentrum da.

    Tante Ellen skulle lage noe mat, med hvitløk, den dagen, (fortalte hu).

    Og da protesterte jeg vel.

    Og da sa tante Ellen, at ‘ingen av oss skal vel kysse noen’.

    Men jeg møtte ihvertfall hu Hege og ei venninne av henne, nede i Stavern Sentrum da.

    Og dette møtet ble litt knytt, husker jeg, at jeg syntes.

    Og jeg fikk ikke helt den samme kontakten med hu Hege, som vi hadde hatt på danskebåten da.

    (For å si det sånn).

    Hu og venninna trilla også på syklene sine.

    Så hele settingen ble litt dum da, syntes jeg.

    Siden jeg selv ikke hadde sykkel med meg da.

    (Selv om jeg noen ganger pleide å låne bestemor Ingeborg sin sykkel, når jeg var på besøk hos henne.

    Som bestemor Ingeborg ville at jeg skulle sykle på da.

    Sommeren før dette ihverfall, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det jeg gjorde sammen med hu Hege da.

    (Som bodde på en gård, tror jeg, litt lenger utafor Stavern Sentrum, enn der bestemor Ingeborg bodde.

    Men i samme retningen da).

    Det var at vi liksom gikk sammen, fra Stavern Sentrum da, og i retning av der bestemor Ingeborg bodde.

    En gåtur på 10-15 minutter vel.

    Og de to jentene trillet på hver sin sykkel da.

    Så vi kunne jo prate litt.

    Så det var ikke sånn at de to jentene sykla rundt meg, mens jeg gikk.

    (Eller noe).

    Det hadde vel kanskje blitt enda dummere.

    Så dem var vel ganske høflige da, de her jentene, må man vel si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på veien, opp til ved der bestemor Ingeborg sitt hus lå.

    Så gikk vi tre forbi en ungdomsgjeng da, som stod i en gate, litt bortenfor der vi gikk forbi.

    Og da var det som at hu Hege liksom skulle se på den gjengen da, (eller noe).

    Eller liksom gi et signal til de kanskje da.

    Så det lurte jeg på hva var om da, husker jeg.

    Jeg lurte på om dem kanskje var redde for meg, eller noe, siden dem dreiv og liksom mer eller mindre signaliserte til en gjeng osv., der da.

    Så sånn var kanskje det.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi kom fram til den avkjøringa, der hvor veien opp til bestemor Ingeborg gikk.

    Og vi skulle skilles da.

    For disse to Stavern-jentene, de skulle vel da sykle videre, langs hovedveien da.

    Ned en bakke, mot et sted hvor de pleide å ha sprangridning, og sånn, husker jeg.

    (Fordi bestemor Ingeborg tok med Pia, mora mi og meg dit en gang, en senere sommerferie vel, på 90-tallet).

    Jeg vet ikke helt hvor langt unna bestemor Ingeborg, som hu Hege bodde.

    Men jeg tenkte at jeg måtte prøve å tulle litt med tante Ellen ihvertfall, som hadde vært så ovenpå, og sagt til meg, at ‘ingen av oss skal vel kysse noen’.

    Så jeg drøyde det litt da, når de her jentene skulle sykle avgårde.

    Ned mot der hvor jeg var med bestemor Ingeborg, på et rimelig kjedelig hestestevne, en gang, et år eller to etter det her vel.

    Og da skjønte hu Hege det, at jeg fiska litt etter et kyss, (eller noe da), husker jeg.

    For da sa hu noe sånt som, ‘åja, vil du ha kyss’, (eller noe sånt da).

    (Noe sånt).

    Og så fikk jeg et kyss på munnen da.

    (Ikke et tungekyss, som vi vel hadde tatt en god del av, på Petter Wessel.

    Men bare en vanlig kyss da.

    Kanskje for gamle dagers skyld, (nemlig den nevnte båtturen), eller noe da).

    Også sykla de to jentene avgårde da.

    Og jeg så de aldri igjen.

    For å si det sånn.

    Men da jeg gikk inn døra, hos bestemor Ingeborg.

    5-10 minutter seinere.

    Så smalt det fra tante Ellen, ‘har du fått et kyss?’.

    Så det klarte altså tante Ellen å se, at jeg hadde fått et kyss da.

    Så det var rimelig spesielt, husker jeg.

    Så hvordan tante Ellen klarte å se det, det veit jeg ikke.

    Men tante Ellen spådde jo Pia og meg, i hånda, en gang, ute i Nevlunghavn.

    På 70-tallet en gang.

    Da tante Ellen var på besøk, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Blombakken, i Nevlunghavn.

    En av de første gangene som jeg så tante Ellen vel.

    Siden hu jo bodde i Sveits, på hele 70, 80 og 90-tallet.

    Og da prata Ellen om ‘livlinjen’, og sånn, (i hånda), husker jeg.

    Og hu sa at både Pia og jeg kom til å få et langt liv da.

    (Mener jeg å huske).

    Det var også en annen linje, i hånda, (som tante Ellen prata om).

    Men den linja husker jeg ikke hva het igjen.

    (For Pia og jeg var bare 5-6-7 år, (eller noe), da tante Ellen dreiv og spådde oss da).

    Så om Ellen er noe slags hemmelig spåkone, eller noe?

    Hvem vet.

    Pia sa ihvertfall en gang, på begynnelsen av 80-tallet, (da jeg besøkte hu og mora vår, i Jegersborggate, i Larvik).

    At mora vår hadde sagt det, til henne, at vi ikke måtte gå forbi det og det huset, i Larvik Sentrum, ‘for der bor tante Ellen, og hun maner dere’.

    Så om Ellen er sånn at hu driver med såkalt maning.

    Det veit jeg ikke.

    For man kunne vel ikke alltid stole på mora og søstera mi heller vel.

    (For tante Ellen bodde jo i Sveits, for det første, på den her tiden).

    Men tante Ellen kunne ihvertfall se det, at jeg hadde fått et kyss, av hu Hege fra Stavern da.

    En ettermiddag eller kveld, sommeren 1990.

    Så tante Ellen er nok kanskje ikke som en helt vanlig person, tror jeg.

    Hu veit jo også hvordan fuglefrø, som man kan plante i jorda, (nede i Sveits), og som da blir til noe slags mild marijuana, (som hu røyker da, og sender i posten, til venner i Danmark, etter å ha merket pakken med ‘urtete’).

    (Som Ellen fortalte om, til Pia og meg, da vi besøkte tante Ellen i Sveits, sommeren 1987 da).

    Så om tante Ellen er noe slag heks, eller noe?

    Hm.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn er kanskje det.

    Men men.

    Hva mer som skjedde, på dette ferieoppholdet mitt, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, sommeren 1990.

    Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg skreiv mer på Facebook-sida til Aina Negaard

    facebook siden aina negaard

    http://www.facebook.com/Aina.Negaard.Music?ref=ts&sk=wall

  • Leirfaret-tegneserie

    leirfaret tegneserie

    leirfaret tegneserie 2

    leirfaret tegneserie 3

  • Det var visst en viking-metal fyr som hadde laget en versjon av Anne Knutsdatter, og som senere døde, (som jeg ikke har fått med meg)

    PS.

    Og da dukket det opp minneversjoner også, etter dette:

    PS 2.

    Terje Bakken, det var forresten en pønker, i Drammen, som min søster Pia Ribsskog, og hennes venninne Cecilie Hyde kjente.

    Som også var med i den Lyche/Depeche-gjengen, som de jentene var med i da.

    De flytta opp til meg, i Leirfaret, det siste skoleåret jeg bodde på Bergeråsen.

    Like før jul 1988, var vel det her.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    enda mer om savnet

    http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/3435982.html

  • Mer fra Solberg fra Fredrikstad







    Gmail – [johncons] New comment on Mer om militær-greier, osv..







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    [johncons] New comment on Mer om militær-greier, osv..




    Shreck

    <noreply-comment@blogger.com>


    Wed, Jan 12, 2011 at 6:31 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Shreck has left a new comment on your post "Mer om militær-greier, osv.":

    Ribsskog, nå må du sette deg inn i ting før du protesterer på alt som blir fortalt deg! Hva du mener å huske fra nyhetene på 80-tallet har ikke noe med saken å gjøre.
    SR71 var ikke noe lab-eksperiment eller en prototyp. Det var et helt reelt operativt fly. Med stealth teknologi!
    http://en.wikipedia.org/wiki/Lockheed_SR-71_Blackbird

    Publish

    Delete

    Mark as spam

    Moderate comments for this blog.

    Posted by Shreck to johncons at 12 January 2011 18:31



    PS.

    Mitt svar:

    Hei Solberg,

    selv om du trekker Stealth-teknologien tilbake til 60-tallet, så blir jo rifle-teknologien fremdeles omkring hundre år eldre.

    Det henger ikke på greip når du sammenligner disse teknologiene, med et kronologisk perspektiv.

    (Altså du sier jo at begge disse teknologiene ble utviklet på omkring samme tiden).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dessuten så lurer jeg på om Stealh-teknologien ble holdt hemmelig, av USA, de første tiårene.

    For jeg mener at disse Stealth-teknologi-flyene ble presentert som nye, på 80-tallet, (under den kalde krigen).

    På svenske nyheter var kanskje dette.

    Jeg er jo fra Østlandet, og der har jeg vokst opp med en norsk og to svenske TV-kanaler, på 70 og fram til slutten av 80-tallet, da vi fikk Super Channel på parabolantenne, koblet til fellesanlegget, på Bergeråsen, (i Svelvik kommune).

    Men jeg er ganske sikker på at dette har jeg fra svensk eller norsk TV og ikke fra Super Channel.

    Og dette husker jeg som at jeg så på TV, da jeg bodde i Leirfaret, på Bergeråsen.

    Og der bodde jeg fra 1981 til 1989.

    Og da ble Stealh presentert som en nyhet, såvidt jeg husker.

    Jeg tror de til og med kalte flyene for Stealh.

    Og blandet navnet på flyene med teknologien.

    De ble vel presentert som ‘Stealh-fly’, såvidt jeg husker.

    Men om det var på svensk TV1 eller TV2, det er jeg ikke sikkert på.

    Du som er fra Fredrikstad, som jo er mye nærmere svenskegrensen, enn der jeg vokste opp, på Berger i Vestfold, er vel også vant til å få inn svensk TV, og kjenner til dette, at man da kanskje ikke husker navnet på programmet som man så dette i, osv.

    Dette er vel et kjent problem for østlendinger.

    Men jeg er oppriktig ihvertfall, at det var sånn jeg husker å ha sett det på nyhetene.

    Og da er jo det et fakta, og noe som har skjedd, så da er jo det relevant, så lenge jeg forklarer hvordan dette var.

    Stealth-teknologien har jo eksistert i en del år nå, så det er ikke så lett å diskutere detaljene rundt denne teknologiens presentasjon nå, vil jeg si.

    Ettersom dette er en del tiår siden.

    Men men.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det norske politiet har visst fabrikkert bevis, i Treholt-saken. De er nesten som Stasi i Øst-Tyskland, synes jeg

    politiet som stasi

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3802889.ece

    PS.

    Forresten, under Treholt-saken, på 80-tallet.

    Så var det en dag, som jeg stod i buss-skuret, ved gamlehjemmet, ved Bergeråsen, og venta på bussen til Drammen, var det vel.

    (Kanskje jeg skulle til mora mi i Larvik, og ta toget fra Drammen?)

    Og to nabokoner, som bodde i sosialleilighetene i Leirfaret og Hellinga.

    (De var naboer av meg da, med andre ord.

    Som bodde i den eneste boligen i det nabolaget, som ikke var sosialleilighet).

    Og da sa Fru Waage, som jeg tror at hu ene kona var.

    Fru Waage og hu andre kona, snakka sammen, og de var enige om, at de ikke trodde at Treholt var skyldig.

    Og det var ikke jeg helt enig i, husker jeg.

    Men jeg sa ikke noe.

    Jeg bare stod der og venta på bussen.

    Men nå kan det kanskje virke litt mer som at Fru Waage hadde rett, synes jeg.

    Men men.

    Så man burde kanskje ikke alltid stole like mye på media og politiet.

    Kanskje man heller burde ringe Fru Waage, (hvis hu lever enda), for hu virka som å ha peiling på sånt her.

    Men men.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Noen søker om at jeg har hatt sex med Christell. Det er ikke sant. Vi klinte en gang, under oppveksten, men det gjorde jeg med flere jenter fra Berger

    ikke hatt sex med christell

    PS.

    Den gangen jeg og Christell klinte.

    Det var på rommet hennes, i Havnehagen.

    Gry Stenberg var også der.

    Det var før søstra mi flytta dit.

    Og hu flytta dit, da jeg var 12 år, (snart 13 år).

    Og jeg bodde i Leirfaret, da dette skjedde, for Christell og Gry kom opp på døra mi.

    Og ba meg komme ned til dem i Havnehagen, litt seinere.

    Og der, (på rommet til Christell), så ga de meg noe te, eller noe, i små kopper, (og noe kjeks eller noe sånn vel), og så gikk Gry ut i stua.

    Og så endte det med at jeg og Christell klinte.

    Det var vel Christell som ville det, mener jeg.

    Jeg flytta til Leirfaret da jeg var 10 år, (snart 11 år).

    Så den gangen som jeg og Christell klinte.

    Det må ha vært da jeg var 11-12 år, vil jeg si.

    Og Christell var jo to år og noen måneder yngre.

    Så hun var 9-10 år da, vil jeg si.

    (Men hun var mye før i puberteten, enn meg.

    Christell var i puberteten, husker jeg, da jeg gikk i niende, og hu og søstra mi flørta med meg, i svømmebassenget, på hotellet, i Gøteborg, (hvor jeg ble tvunget til å være med Haldis, farmora mi Ågot, søstra mi og Christell og Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, av faren min, på busstur, mens jeg gikk i niende klasse vel).

    Men jeg fikk ikke hår på tissen, før den sommeren jeg fylte 17 år, dvs. sommeren 1987.

    Men året før, så hadde Christell pupper, husker jeg, da vi var på det hotellet i Gøteborg.

    For hu lente seg framover i svømmebassenget, og plaska vann på meg, (og søstra mi gjorde det samme), og da la jeg merke til at Christell hadde runde pupper, mens søstra mi hadde sånne spisse pupper, eller noe, (siden de viste fram puppene sine sånn, i bassenget der, og enda søstra mi var nesten et år eldre, enn Christell).

    Men men.

    Bare sånn at ingen skal tro at jeg gjorde noe galt.

    At en på 11-12 år kliner med ei jente på 9-10 år, når venninna hennes er der, og på rommet hennes, det mener jeg at er greit.

    Kanskje jeg blir tulla med av amerikanerne, pga. det her?

    Man veit hvordan amerikanere er, og jeg fikk jo ikke komme inn i USA, i 2005 så.

    Men det er helt for jævlig, mener jeg, for jeg mener at jeg ikke gjorde noe galt.

    Jeg var snill mot Christell, og gjorde ikke noe galt.

    Annet enn at etter at vi klinte, så fant jeg ut, at vi måtte slutte, for Gry satt aleine i stua.

    Og da tenkte jeg det, at det går jo ikke ann å holde på sånn.

    Kanskje Gry Stenberg trodde det, at vi gjorde noe alvorlig, tenkte jeg.

    Så jeg bestemte meg for å avbryte den her klininga.

    Men jeg hadde ei farmor.

    (Jeg tror ikke jeg kan ha vært eldre enn ti år eller elleve, når det her skjedde).

    Og farmora mi Ågot, hu var så interessert i hva Christell og Geir Arne og sånn gjorde.

    (En i klassen min.

    Jeg sa at de klinte på gamlehjemmet en gang, til farmora mi.

    Jeg bare skrøna.

    Og da ble farmora mi interessert med en gang.

    Og skulle høre om hva dem hadde ‘gjort’ da.

    Og det var vel litt rart, for da var jeg vel bare ti år, og Geir Arne ti år, og Christell åtte år.

    Så hvorfor var farmora mi så interessert i denne skrøninga jeg fant på?

    Ågot måtte sette seg ned, ved kjøkkenbordet, så interessert i skrøneriet var hu.

    Var Ågot pedofil, lurer jeg nå.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    Men da jeg avslutta klininga, med Christell.

    Så tenkte jeg på det, at nå har jeg jammen meg noe å fortelle Ågot, neste gang jeg drar bort til henne.

    For Ågot var så interessert i Christell og Geir Arne osv.

    Og da glemte jeg å konsentrere meg om Christell.

    Og plutselig ble det for mye for meg.

    Med både Ågot og Christell.

    Så akkurat da vi var ferdig å kline.

    (Vi klinte i 20-30 minutter kanskje.

    Jeg lå oppå henne, i senga hennes).

    Og akkurat da vi var ferdig å kline.

    Så skøyt det en stråle med sikkel ut fra nederst i munnen min, kjente jeg, som landa i munnen til Christell, akkurat mens vi var på slutten av klininga.

    Så sa jeg unnskyld.

    Så sa Christell at det var greit vel.

    Men da har jeg senere hørt av søstra mi Pia, at jeg har spytta i munnen til Christell.

    Men da fikk jeg ikke svart noe.

    Men det var ikke spytt, det var bare en stråle med sikkel, som kom automatisk, fra under tunga ca., mener jeg å huske.

    Kanskje fordi jeg bevegde munnen, for å avslutte klininga.

    Noe sånt.

    Det er mulig.

    Den strålen kom ihvertfall automatisk.

    Det var ihvertfall ikke noe villet spytting, som det var snakk om.

    Men det fikk jeg ikke forklart til søstra mi.

    Men søstra mi forklarte ikke hvordan hu fikk vite det vel.

    Så søstra mi tok det ikke opp ordentlig.

    (Eller om det var fordi at søstra mi var morsk og aggressiv i målet.

    Eller det var nok fordi at søstra mi bodde nede hos Haldis, så vi snakka ikke sammen så mye på den tida, og da var vi ikke helt på bølgelengde.

    Så jeg syntes nok at det ble litt for privat, (og litt flaut), å snakke detaljert med søstra mi, om den gangen jeg og Christell klinte.

    Og at jeg nok derfor holdt mest kjeft i den samtalen, (som også var nede hos Haldis, på rommet til søstra mi vel, det gamle rommet til Jan Snoghøj vel, hvor han hadde pleid å hatt masse kondomer under senga. Ihvertfall var det i huset til Haldis.).

    Noe sånt).

    Så her var det mye rart.

    Christell er jo neanderthal, kan det virke som.

    Og hu er veldig sånn smekker da, og har alltid vært det, synes jeg, (som er et par år eldre, og som sikkert har sammenligna henne med jentene i klassen min da, i hue. Noe sånt).

    Og hun var ganske varm, mener jeg å huske.

    Og hadde ren munn og sånn.

    Det var ikke sånn at hu røyka eller noe.

    Og vi tungekyssa og sånn da, mens jeg lå oppå henne.

    Og det ble ganske hett, siden hu Christell var så varm.

    (Sikkert fordi hu var neandertaler, som visstnok sleit, ifølge Wikipedia, etter slutten av istiden, på grunn av at det ble for varmt for dem vel.

    Så jeg ble nok sånn, at det var nesten som at jeg fikk feber.

    Siden jeg ble varmet opp av Christell, som jeg lå ganske forsiktig oppå vel.

    Jeg var en tynn gutt, som nok ikke veide så mye mer enn Christell.

    Kanskje 30-40 kilo, eller noe, for jeg mener jeg veide 45 kilo første året på ungdomsskolen, et par år seinere vel.

    Så det var kanskje derfor jeg ikke klarte å kontrollere sikkelet mitt.

    Siden Christell er neandertaler, og gjorde meg for varm.

    (Hun var nesten som en varmovn omtrent, vil jeg nesten si.

    Ihvertfall veldig varm å ligge oppå).

    Sånn at det ble nesten som at jeg fikk feber, og da ble litt ‘dorky’ og begynte å sikle inn i munnen på Christell osv.

    Noe sånt tror jeg nesten det må ha vært nå.

    Men men).

    Men jeg glemte ikke Gry Stenberg i stua.

    Så jeg avslutta det, når jeg syntes vi hadde holdt på for lenge.

    Og jeg syntes vi var alt for unge til å ha sex, så det var bare snakk om uskyldig klining.

    Så sånn var det.

    Så at man skal bli forfulgt for å kysse og sånn, det synes jeg blir for dumt.

    Her må politiet osv., følge lovene.

    Man bruker ‘hippie-metoder’ og dømmer folk på forhånd kanskje.

    Men da blir det som å prøve å finne opp kruttet på nytt, mener jeg.

    Fordi det er sånn, at alle har rett til en rettferdig rettsak.

    Men politiet er som Judge Dredd, synes jeg det virker som, og skal dømme selv da, og vrir og vrenger på alt, for å sette meg i et dårlig lys, synes jeg at det virker som.

    Min mormor hadde visst hatt en morfar, som også ble behandlet sånn, av sine samtidige, at han var flink i alt, men ble plaget av sine medelever og kolleger osv., husker jeg at min mormor sa, på telefonen, et år ca. vel, før hun døde ifjor sommer da, over 90 år gammel. Men men).

    (Anders Gjedde Nyholm, het han, øverstkommanderende general i Danmark, på 1920-tallet).

    Men amerikanere, de bryr seg nok lite om sånt, hvis man ikke er amerikansk statsborger.

    Da bare bøller de med alt og alle, synes jeg det virker som.

    (For jeg hørte jo noe av hva de sa, da jeg av var i forhør, i Detroit, i 2005, siden jeg dro på ferie til USA!).

    Så jeg vet ikke hva jeg skal si.

    Men nå har jeg prøvd å forklare det her med den gangen jeg klinte med Christell igjen da, her på bloggen.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg lagde en ny avstemning om hva det værste min stesøster Christell har gjort, (som jeg vet om)

    Og nå glemte jeg å ta med en ting, på den avstemninga.

    Men jeg gidder ikke å lage ny avstemning, av den grunnen.

    Jeg bare skriver det her.

    Og det var, at en gang, da Christell var sånn 13-14 år kanskje.

    Så dukka hu og søstra mi opp i Leirfaret, hos meg, og ringte til kontakttelefonen, (mens hu lå i vannsenga som egentlig var faren min sin, men som jeg mer eller mindre regna som min), og prata sex-prat, med tilfeldige mannfolk der da.

    Og de fikk meg også til å lese høyt for dem, fra en pornoroman, som faren min hadde i bokhylla.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en klage til biskopen i Tunsberg, på han der kriminelle kirkegraveren, Tor Borgersen, som de har ute i Nevlunghavn







    Google Mail – Til biskop Laila Riksaasen Dahl. Bekymringsmelding Berg kirke i Nevlunghavn







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Til biskop Laila Riksaasen Dahl. Bekymringsmelding Berg kirke i Nevlunghavn




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sat, Mar 20, 2010 at 5:14 PM





    To:

    tunsberg.bdr@kirken.no



    Hei,

    jeg leste i Dagbladet.no, idag, om at du kommenterte at Steinar Lem ble angrepet av helbredere, de siste ukene han levde.
    Jeg har riktignok meldt meg ut av statskirken, siden jeg har johanitterordenen og jehovas vitner i slekta, og jeg har blitt tullet med så mye, at jeg har måttet flykte til England.

    Jeg bodde på min onkel Martin Ribsskog sin gård, i Løvås, i Kvelde, noen måneder i 2005, mens jeg var på flukt, fra noen som ble kalt 'mafia', visstnok, i Oslo.
    Og da ble jeg kjent med naboen der, gjennom min onkel, en kirkegraver, Tor Borgersen, som dyrka marijuana og bød på dop, hver gang min onkel dro oss med dit.

    Jeg synes det er rart at så ukristelige folk jobber i kirken.
    Min mormor døde også ute i Nevlunghavn, hvor Borgersen jobber, og synes det så ut som at de hadde tulla med testamentet hennes, og sa at hun ville ha asken sin kastet ut på havet, av min onkel Martin.

    Er det han kirkegraveren som tuller eller?
    Han marijuanadyrkeren?
    Det var støtt kriminelle fra Larvik på besøk hos han, husker jeg, de satt og drakk øl da, mens jeg jobba på den her Løvås gård, så hørte jeg dem klagde, hvis dem hørte at jeg tok pause.

    Mormora mi kom jo fra Berg, til krematoriet på Torstrand, sa Larvik kirke.
    Så jeg liker ikke at han narkodyrkeren Borgersen har tulla med liket til mormora mi, på noen måte muligens, for jeg synes han virker som typen til det.

    Så jeg vil klage på at dere ansetter sånne narkodyrkere og kriminelle som Borgersen, til å passe på de døde slektningene våre, på kirkegårdene, da mistenker jeg at det nok skjer mye tull, når det er sånne folk som driver å har kontrollen.

    Jeg hørte at han tilbydde onkelen min, å ta med en gravemaskin, som dem bruker på kirkegården da, for å gjøre noe gravearbeid på gården onkelen min dreiv, Løvås gård.
    Så det er sånne som får tak i ting som faller av lastebiler det her, vil jeg si.

    Så det vil jeg klage på, at dere ansetter sånne folk.
    Det setter jeg ikke noe pris på, dessverre.
    Mvh.
    Erik Ribsskog





    PS.

    Faren min er også sånn at han får tak i ting som faller av lastebiler.

    En gang på 80-tallet, da jeg bodde i Leirfaret, så fikk han tak i en eske med 20-30 par vinterhansker, som han sa jeg skulle dele ut til kamerater osv., som han sa hadde falt av en lastebil da, på Svelvikveien vel.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog