Stikkord: Leiv Borgen
-
Min Bok – Kapittel 50: Mer fra Gjerdes Videregående
Jeg fortsetter på de notatene jeg har i den notatboka her, som jeg må innrømme at de fleste av, er fra tiden før jeg begynte på Gjerdes Videregående.
Men jeg kommer mer tilbake til tiden på Gjerdes Videregående, i det neste kapitellet.
Like etter at jeg flyttet inn i Leirfaret 4B, alene.
Dette var vel mens jeg gikk i femte eller sjette klasse da.
Så ville faren min det, at jeg skulle være med en søndag, og jobbe oppe på Berger skole, med en scene, som rektor Borgen ville ha, i gymsalen.
For rektor Borgen var misfornøyd, med at man ikke kunne se barna godt nok, når de hadde underholdning da, (noe som hver klasse skulle ha, en gang i året da).
(Og hver gang første klasse hadde underholdning, så sa rektor Borgen, med høy stemme, at ‘dette var førsteklasses underholdning’, husker jeg).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Dette var før jeg liksom tok over det største soverommet, (der hvor vannsenga seinere dukka opp), i Leirfaret 4B.
Så jeg lå og sov da, en søndag morgen, i senga mi, på det minste soverommet, i Leirfaret 4B da.
Så kom faren min opp fra Haldis, og vekte meg da.
Men jeg var trøtt, og likte ikke skolen, så jeg ville ikke være med.
Men jeg ble tvunget til å være med da.
Jeg hatet skolen, må jeg vel nesten si.
Jeg likte bedre å jobbe og sånn, for å være ærlig.
Jeg likte meg bedre borte på verkstedet til farfaren min, enn på skolen da.
Det var liksom så masete og stressete på skolen, syntes jeg.
Men men.
Onkel Håkon og hans unge sønn Tommy, de skulle også være med.
Og Tommy og meg, vi måtte stå å holde scenen da, mens fedrene våre monterte sammen scenen da.
Men så hadde ikke faren min og dem låst skolen.
Så inn døra, på en søndag, så dukka Erland Borgen, (rektor Borgen sin sønn, som gikk i klassen min), og hans kamerat Ole Christian Skjellsbekk, (som også gikk i klassen min), opp.
Og da klikka nesten jeg, på en måte.
Jeg bare ‘frøys’ liksom.
For jeg følte meg ukomfertabel, når de gutta der dukka opp, i gymsalen, hvor faren min, onkel Håkon, Tommy og jeg jobba da.
For Ole og Erland, de bare gikk forbi oss, og gikk inn i garderoben eller noe da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men siden jeg fikk nesten sjokk/panikk, og ‘frøys’, så holdt jo ikke jeg den scenen da.
Så den falt jo, med stor kraft, og traff min far i ryggen da.
Og faren min begynte å gå til kiropraktor, på 80-tallet, i Drammen, så det er mulig at det var min feil da.
Hvorfor kan du ikke gjøre som TOmmy, sa faren min.
Så svarte vel jeg det da, at jeg ikke likte det, at de gutta i klassen min, gikk rundt der.
Og så kjefta han på Ole og Erland, og ba de gå ut.
Så gikk Ole og Erland ut, og så fortalte jeg at det var sønn til rektor.
‘Er det sønnen til rektor Borgen’, eller noe, sa faren min da, litt i sjokk vel.
Og det måtte jeg innrømme at det var.
Så man burde kanskje ikke vekke opp meg, på en søndag, for å ta meg med på skolen.
Det gikk litt dårlig, må man si.
Da var rimelig gretten og tverr, må jeg innrømme.
Det var ikke sånn at jeg hadde så lyst til å være med å jobbe på den scenen, må jeg innrømme.
Men men.
Så sånn var det.
Og når vi i sjette klasse skulle ha underholdning, det skoleåret.
Så satt Ole og jeg, oppå den scenen da, og leste fra et skuespill, i norskboka da.
Som var sånn at det var for mye, å huske, sånn at vi måtte lese fra boka.
Men men.
Så sånn var det.
Den scenen, den var sånn, at man liksom kunne trekke den ut, og når den ikke ble brukt, så kunne man liksom slå den sammen, sånn at den ikke tok så mye plass da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Et av årene før, når klassen vår hadde underholdning, med foreldrene tilstede.
Så ville jeg arrangere en sånn lek, som jeg hadde sett, da jeg gikk på enten Torstrand skole eller Østre Halsen skole.
Espen Melheim ble med å hjelpe til, husker jeg.
Men da var den leken sånn, at noen foreldre også måtte være med.
Og mora til Sten Rune Nilsen, hu ville jo absolutt ikke være med.
Så det var masse skriking og tull, for å få arrangert den leken, husker jeg.
Sånn hadde det ikke vært, nede i Larvik, når dem hadde den leken der, husker jeg.
Det var sånn at man skulle ha stafett da.
En skulle spise opp en lakrislisse, var det kanskje.
Og så skulle nestemann drikke en flaske brus da.
Og så skulle det være med både foreldre og elever, sånn som jeg husket det.
Og det er mulig at det var bare elever på et lag.
Og bare foreldre på det andre laget.
Eller om det var blanede lag.
Det husker jeg ikke helt.
Men det var sånn at jeg nesten mista kontrollen.
For nesten ingen av foreldra ville være med på det her da.
Men etter en stund, så ga alle opp, og ble med på leken likevel da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var også sånn, at en gang, som fjernkontrollen til TV-en, ikke virka, i Leirfaret 4B.
Så kobla jeg den transformatoren, som hørte til togbanen, som jeg hadde fått av onkel Martin, da jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, fra 1976 til 1978 vel.
Den kobla jeg til fjernkontrollen til TV-en da, og da virka den fjernkontrollen faktisk.
Og da dro faren min meg med opp til onkel Håkon, (i Havnehagen), og var nesten deseperat.
Og spurte onkel Håkon, om han ikke kunne lære meg opp, i elektronikk-faget da.
(Siden onkel Håkon hadde elektronikk som hobby).
Men da svarte ikke onkel Håkon noe, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, som jeg var nede hos Haldis og dem, og prata med søstera mi Pia, når hu var alene hjemme der vel.
(Et eller to år før Pia flyttet opp til meg, i Leirfaret 4B kanskje).
Så fortalte Pia det til meg, at hu likte det, å noen ganger, om natta, gå inn på kjøkkenet, og finne masse mat der, i kjøleskapet, og spise nattmat da, sa hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, året før jeg ble russ vel, så tok Jan Snoghøj, Christell og Pia med meg på diskoteket Madonna, i Holmestrand.
Jeg måtte ha på meg den tweed-dressjakka mi, husker jeg.
(Den jeg fikk av Ruth Furuheim et par år før konfirmasjonen min da).
Og inne på det diskoteket, så var det sånn strobolys, (eller hva det heter), så man kunne se at det var masse støv, på den dressen da.
Så den dressjakka kunne ha trengt å blitt rensa, skjønte jeg da.
En kar, som jobba for faren min, (og som var fra Berger, og var et eller to år eldre enn meg vel), som het Tage, han var også på det diskoteket da.
Og han sa det til meg, at han syntes at Christell, (som var 15 år da vel, eller noe), hadde blitt så fin.
Så jeg måtte spørre Christell fra Tage da, husker jeg.
Men Christell var ikke interessert da, (sånn som jeg skjønte det).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En annen gang, noen måneder etterpå, så dro min søster Pia, (var det vel), også med meg dit, til Madonna diskotek da.
(Hvis dette ikke var den samme gangen).
Og da fikk Pia ordna det sånn, at vi satt på med min tidligere klassekamerat, Rune Bingen, tilbake til Berger.
Og da hadde Rune Bingen en ‘gærning’, i bilen.
Han gærningen, han satt foran, ved siden av Rune Bingen, som kjørte.
Men han gæerningen, han hadde også et ratt da, (som var løst).
Også satt han der, og liksom lagde kjørelyder og sånn da, hele veien fra Holmestrand til Berger.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg hadde en gang, (noen måneder før vel), sagt fra til Rune Bingen, at han kjørte litt vel fort, på Grunnane.
(For han kjørte fortere enn faren min pleide å kjøre der).
Men da jeg klagde på kjøringa til Rune Bingen, så var bilen full av folk, som Rune Bingen kjørte hjem, fra 16. mai-festning, eller noe da, i Svelvik da.
Så det er mulig at Rune Bingen ble sur på meg, på grunn av dette, og satte i verk en finurlig hevnplan da.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Han Tage, han slutta etterhvert, å jobbe på verkstedet.
Og det var den eneste gangen, de siste årene, som jeg bodde på Berger, at faren min og onkel Håkon, ville at jeg skulle jobbe nede på verkstedet, en økt da.
Tage og jeg, vi la noen høvlede og pussede bord, i en hydravlisk presse, (må man vel kalle det).
Så trykte Tage på en knapp, sånn at luft fra en kompressor, som stod på kontoret(!), begynte å presse sammen treplanker da, til et endestykke da, for en vannseng.
Men da vi stabla, (og vel også tok lim på), noen planker, så var det sånn, at en planke havna opp/ned.
‘Samma det’, sa Tage, når jeg påpekte dette, at en planke lå opp/ned.
Og Tage hadde jo jobba lenge nede på verkstedet, mens jeg så og si aldri jobba der nede, (annet med å pakke skruer, selv om jeg vel også mista den jobben, etter at min fars kamerat ATle, hadde klaget på noe feilplukking, og jeg fikk skylda).
Så jeg måtte nesten høre på Tage da.
Jeg skjønte heller ikke hvorfor det var sånn, at jeg plutselig skulle jobbe der nede.
Jeg var jo sur på faren min siden jeg måtte bo alene, osv.
Men da var det sånn, at en dag seinere, eller noe.
Så sneik onkel Håkon seg innpå meg, oppe hos Ågot da, en dag.
(Jeg pleide jo å spise middag der, etter skolen, en del ganger i uka).
Og spurte om Tage og jeg hadde gjort feil på et av endestykkene, og satt en planke opp/ned da.
Så jeg fikk visst skylda for det, skjønte jeg.
Enda jeg aldri pleide å jobbe, nede på verkstedet, men bare hadde blitt dratt ned dit da.
Antagelig siden Tage hadde fortalt at han ville slutte da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Da min adoptiv-tremenning, Øystein Andersen, og jeg, var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988.
Så var det sånn, hos den andre vertsfamilien, som vi bodde hos, (Hudson-familien).
At jeg spilte mye fotball, med Øystein, faren i vertsfamilien, (Rick), faren i nabofamilien og noen tyske studenter, som også bodde der.
Den eldste sønnen i huset, Richard, han hadde som mål, å bli fotballspiller vel.
Og han har spilt i Bognor Regis nå, på 90-tallet og 2000-tallet vel, og også på Worthing vel.
Og han ble også invitert til en klubb høyt oppe i divisjonene, av Charlie Nicolas, (en kjent spiller vel).
Men så fikk han Nicolas sparken, på den samme tiden, så det ble ikke noe av da.
Men vi spilte ihvertfall en god del fotball der da, i hagen, i Gordon Rd. da., i Shoreham-by-Sea, like utenfor Brighton da.
Både sommeren 1988, og også sommerne 1989 og 1990, (som jeg skal skrive mer om seinere).
I England, så spilte de en røffere type fotball, enn i Norge, må jeg vel si.
Når jeg spilte mot han Rick og faren i nabohuset, så var det sånn at de hele tiden tok skuldertaklinger og sånn da.
Og noen år seinere, når jeg var i Frognerparken, for å svømme eller ligge i sola, en sommerferie, i Oslo, på midten av 90-tallet.
Så var det en gjeng som spilte fotball der.
Så spurte jeg om jeg fikk være med å spille.
Men da ble de sure, hvis jeg skuldertakla, sånn som jeg ble vant med, når jeg spilte fotball, i den hagen der da, i Gordon Rd., i Shoreham-by-Sea, på slutten av 80-tallet da.
Da skreik vestkantfolka fælt gitt, når jeg takla dem, husker jeg.
Jeg fortalt at jeg hadde spilt en del fotball i England.
Og da sa dem ikke noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
I Leirfaret 4B så var det sånn, at en mur, skilte hagen ‘min’, fra noen en helling som gikk opp til noen sosialboliger, som lå ovenfor hagen vår da.
Oppå den muren, så pleide noen jenter, som bodde i noen andre sosialboliger igjen, (Bente Waage og Lisbeth Mikalsen vel).
De pleide å balansere, oppå den muren, som gikk i hagen min da.
Det hadde dem visst fått lov til, av Stenberg-familien, som bodde der før meg.
Men jeg kjefta etterhvert, når jeg så at dem gikk på den muren da.
FOr jeg ble vel litt sur, av å bo der alene da.
Og sånn balansering på en mur, det var litt dumt og kanskje, tenkte jeg da.
Men da ble det sånn, noen år seinere, at Svelvik kommune, de la den bekken, som gikk i ytterkanten av hagen vår, i rør.
Også bygde de en grusvei, for de sosialboligene.
Og så slapp de å gå gjennom andre sin eiendom da, for å komme til husene sine.
Så sånn var det.
Det eneste negative, det var at den bekken egentlig var ganske hyggelig, syntes jeg.
Men men.
Og kommunen slurva litt, når de la den bekken i rør da.
Så en god del vann, havna i vår hage, sånn at den ble nesten som en myr, bortest, mot der bekken hadde rent tidligere da.
Så det var sånn, at i helt ytterst i hagen, så kunne man ikke spille fotball da, uten å bli våt på beina.
Jeg sa fra til faren min, om at hagen ble litt ødelagt, siden den bekken ikke ble ordentlig rørlagt da.
Men jeg vet ikke om faren min klagde til kommunen.
Det skal jeg ikke si noe sikkert om.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Da jeg gikk på ungdomsskolen, i Svelvik.
Så var det sånn, en dag, mens jeg gikk der, at vi skulle få se den filmen, som het ‘Marita’, om en dame, som døde, av narkotikamisbruk.
En tidligere narkoman, (som også hadde bodd en stund i Svelvik), holdt tale, før vi fikk se filmen da, i gymsalen der.
Han narkomane sa det, at han hadde sitti på bussen, fra Drammen, (da han bodde i Svelvik), og plutselig hadde han fått halusinasjoner, om at alle på bussen kom mot han, og han måtte bare gå av bussen, fortalte han.
Og det lurer jeg på om var en gang jeg satt på den bussen.
Ved siden av han narkomane, tror jeg.
Mens noen andre jeg kjente også var på bussen, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Han eks-narkomane, (eller om det var en annen kar), han fortalte også det, at hvis det var litt dårlig lyd, på det siste klippet.
(Som var av noen narkomane, i Slottsparken).
Så var det fordi at han lydmannen, nok hadde blitt litt redd, for han ene narkomane, (var det vel), så han holdt seg litt på avstand da.
Noe sånt.
Og da lo vel vi ungdommene på ungdomsskolen, mener jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var også sånn, på Svelvik Ungdomsskole, at en gang, under et ski-VM, så fikk vi fri fra timene, og de som ville, de kunne sitte i gymsalen, og se på 30 kilometeren, (eller hva det var), på en TV der da.
NOe en god del folk, (inkludert meg, som var glad i å se sport på TV), gjorde da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En mandag, (var det vel), som vi elevene dukket opp på Svelvik Ungdomsskole, mens jeg gikk i 7. eller 8. klasse vel.
Så var det sånn, at noen iløpet av helgen, hadde klint litervis med drikkeyogurt og kulturmelk og sånn, ut over store deler av inngangspartiet, til Svelvik Ungdomsskole da.
Så det var jo et griseri av en annen verden nesten.
Så sånn var det.
Det var mange som lo av det som hadde skjedd.
Og vi trodde at det måtte ha vært noen tidligere elever, som hata ungdomsskolen fælt.
Og som hadde tatt hevn da, en natt til søndag, eller noe, etter å ha kjøpt litervis med meieriprodukter da, i en eller annen butikk da.
Selv om jeg ikke tror at det ble funnet ut, hvem som hadde gjort dette.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Da jeg var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988, (var det vel).
Så hadde min tremenning, Øystein Andersen og jeg.
Vi bodde på et rom, som var rett ovenfor toalettet der, (må man vel si).
En gang, når jeg måtte på do, like etter at jeg hadde våknet.
Så pleide jeg noen ganger å lytte, for å høre om ‘kysten var klar’ da.
Også gikk jeg på do da, uten å ta på meg bukse.
Men jeg gikk i bare underbuksa da.
En gang, når jeg gjorde dette.
Så hørte jeg det, at hu mora i vertsfamilien, (Tina Hudson), sammen med en venninne, gikk gjennom huset, mens jeg var på do da.
Og da, så venta jeg lenge, før jeg gikk ut igjen.
Men da hadde hu Tina stått og venta på meg da, mens jeg var på do.
(Jeg hørte også at hu sa til venninna si, at hu skulle vente da).
Så hu Tina Hudson, hu spekulerte da, i å spionere på meg, mens jeg var på do, må jeg si.
Jeg hadde jo fått et kort av dem, til bursdagen min, med en halvnaken, svær negerdame, med bananer rundt livet på, så jeg trodde ikke det, at de tok sånt så nøye.
Men etter dette, så kalte hu meg ‘toyboy’, en gang, husker jeg, mens jeg hjalp henne med noe ærend, eller noe, og vi gikk gjennom Gordon Rd. da.
Og hu så noen kjente nabokoner der.
Så det er ikke bare-bare å være på språkreise alltid.
Det er helt sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Han faren i vertsfamilien der, han skulle ha meg til å kaste en slags bomerang, en gang, på et friområde, som var like ved Gordon Rd. der da, husker jeg.
Han sa også det, (når jeg sa at jeg syntes at fotball virka mye artigere enn cricket).
At cricket, det var det bare eldre folk, som spilte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg bodde i Leirfaret 4B, og skulle ha tentamen, (eller noe).
Så dukka det opp noen folk der, fra sosialboligene, i nabohusene, der jeg bodde.
Og da sa de sånn, seg i mellom, at de skulle ta den neste bussen, (eller noe), siden jeg skulle ha tentamen.
(Eller hva det var).
Så de hjalp meg en gang da, var det vel.
(Hvis jeg skjønte det riktig da).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Nå er klokken 24, her på hostellet.
Så jeg får vel skrive mer ved en senere anledning.
Jeg har fortsatt fire sider igjen, med notater, fra før jeg begynte på Gjerdes Videregående.
Så det blir fortsatt litt fra de notatene, i det neste kapitellet også.
Så det kapitellet, det blir nok på mange deler, hvis jeg skulle tippe.
Men men.
Vi får se om jeg får med mer fra det året jeg var russ etterhvert og.
Vi får se om jeg får til det.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 46: Enda mer fra sommeren 1988, (del 5)
Ei som het Marianne, (og ble kalt Tåka), var det vel, hu sa forresten, det første året, på videregående, at mora hennes hadde syngi på den sangen, som het ‘jeg har aids og gonore, herpes en og to og tre, jeg lever’, i et friminutt, en gang.
Men men.
Og hu sa også det en gang, at hu likte den sangen jeg spilte, på en walkman, som jeg hadde, (med høytalere da), og det var Erasure/Sometimes vel.
Som jeg spilte i et friminutt da.
(Og som jeg hadde tatt opp fra en nærradio da sikkert).
Kenneth Sevland, han var også Erasure-fan.
Og mens jeg gikk det andre året, på Sande videregående, (tror jeg det var, for jeg hadde stereoanlegget på rommet mitt da, husker jeg).
Så fikk jeg låne et par Erasure-kassetter, av Kenneth Sevland.
En av de kassettene het ‘Circus’, mener jeg.
‘And it’s a shame, that you’re so afraid’ ‘in the poring rain’.
‘Call it new technology, and they use it to burn, and they show no consern’.
‘Don’t upset the teacher’.
‘There is still a future, for the working man’.
Noe sånt.
Men en av de sangene, som var på de Erasure-kassettene, den var så ‘homo’, at jeg måtte klage til Sevland, syntes jeg.
Det var vel kanskje på 16. mai, i 1988, eller noe.
Noe sånt.
Og da ble Sevland etterhvert enig i det, at de kassettene var bra, unntatt den ene sangen, som var ‘homo’.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Heidi Uglum, hu sa en gang det, (noe jeg overhørte), at Kenneth Sevland hadde blitt så furten, på en DJ, på et Sande VGS-disco, i Sandehallen.
(Som jeg ikke var på, av en eller annen grunn).
Grunnen til at Sevland hadde blitt så furten var at DJ-en ikke spilte Falco.
(Hadde Sevland fortalt til ei jente fra Svelvik da, var det vel).
Det var bare Falco som var bra musikk, hadde visst Sevland sagt, mens han var furten og kanskje litt halvfull da.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang seinere, da jeg var i Larvik, enn den ‘campingturen’, med han italieneren da.
(Da Ulf Havmo var med kanskje).
Dette var vel i 1985 kanskje.
Noe sånt.
Så husker jeg at jeg rappa noen gull og sølv-tusjer, på den bokhandelen, i Larvik, som er i bakkant av torget der.
Og så husker jeg det, at jeg tagga i heisen, ned fra cafeteriaen Carina der, i Larvik.
Og da tagga jeg ‘RSC’ da.
(For jeg kom ikke på noe annet).
Og det var for Rock Steady Crew da, som jeg digga.
Så det var faktisk jeg som oppfant tagging-en, i Norge, rundt 1985 da, vil jeg si.
For å fleipe litt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En gang, etter at Pia hadde flyttet til Bergeråsen, så var vi i Nevlunghavn, hos bestemor Ingeborg, sammen med Axel.
Dette var kanskje sommeren 1985.
For jeg tror at det var like etter at bestefar Johannes hadde dødd.
Og da var tante Ellen og hennes datter Rahel der, på besøk fra Sveits.
Rahel lå i hengekøya, i hagen der.
Jeg sa etter en stund, at nå var det Axel sin tur, til å prøve hengekøya.
Men da begynte Rahel å grine, og hu løp inn i huset til Ingeborg, (det store skipperhuset, i Blombakken), hvor mora hennes Ellen var da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg bodde i Leirfaret 4B.
Så gikk jeg ned, for å hilse på faren min og dem, i Havnehagen da, en vår, var det kanskje.
Jeg lurer på om det kan ha vært våren 1985.
Det var ihvertfall mens Christell gikk i sjette klasse, husker jeg.
(Og jeg gikk i åttende klasse da).
christell begynte plutselig å si det, at rektor Leiv Borgen, på Berger skole, hadde gått inn i garderoben, til jentene i klassen hennes, etter gymmen da.
Og at Annika Horten hadde løpt foran Borgen og vifta med puppa.
Jeg ble litt paff, av denne nyheten.
Faren min lå på verandaen til Haldis.
Og solte se da, i en sånn speedo-aktig badebukse vel.
Men han sa ingenting.
Men han må ha hørt hva Christell sa, for hu prata rimelig høyt da, og hu stod ikke så mange meterne unna der faren min lå på verandaen da.
Jeg syntes dette Christell sa, var litt sjokkerende, og følte meg litt uønsket der kanskje da, og syntes det var rart, at faren min ikke sa noe.
Så jeg bare gikk hjem igjen.
Men jeg husker at jeg fortalte dette videre, til noen av klassekameratene mine, (Ulf Havmo og Carl Fredrik Fallan muligens).
Jeg var sjokkert over både Borgen og Annika Horten, må jeg innrømme.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En gang. litt etter det her vel.
Så dukka Pia og Christell opp, oppe hos meg i Leirfaret 4B.
Og da ville de prate sex-prat, på kontakttelefonen.
Jeg lot dem ringe til kontakttelefonen da, og Christell flørta, (eller prata sex-prat da), med en mann, som var mye eldre enn henne, husker jeg.
(Dette var kontakttelefonen i Drammen da.
Vi hadde 03-nummer, som i Drammen da.
03 77 58 38 var telefonnummeret til Ågot og Øivind, mener jeg.
Men jeg husker ikke hvilket nummer jeg selv hadde, (de årene jeg hadde telefon), i Leirfaret 4B).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg var jo ensom, der jeg bodde alene, i Leirfaret 4B.
Så jeg gikk også med på å lese for Christell og Pia, fra en sex-roman, som faren min hadde stående, i en hylle, med noen få paperback-bøker osv., i reolen, i spisestue-delen av stua.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Den gangen, som Pia, Christell og meg, tok toget, fra Drammen til Oslo.
Da Pia og jeg skulle besøke Axel og dem, på Vestre Haugen.
Og Christell skulle besøke sin mors venninne Solveig, som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star, og som bodde på Holmen.
Så satt det en soss, forresten, (kan det ha vært Harald Eia?), på det lokaltoget, husker jeg.
Og da begynte jeg å si sånn, at ‘han var rar’, eller noe, til Pia og Christell da.
Men det syntes ikke Christell da, husker jeg.
‘Nei’, sa hun, mener jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Den gangen, sommeren 1988, som min (adoptiv)-tremenning, Øystein Andersen, og jeg, var i Brighton, med EF Språkreiser.
Så hang vi jo litt sammen med en kar, på kurset, som var fra Nord-Norge, og som het Per Håkon, og som ble kalt Perky, i England.
Jeg begynte å ‘tulle-prate’ litt, noe som liksom skulle være nord-norsk da, siden det var en nordlending der, som prata litt uvant da.
Og da, så fikk Perky og Øystein meg, til å ringe kona til lensmannen, i bygda, som Perky var fra.
For lensmannen, (som het Pleim), han var ‘søring’, og prata nord-norsk sånn som meg da, mente Perky.
Så de fikk meg til å tulleringe, til kona til Pleim, (jeg skjønte vel ikke helt egentlig hva som skjedde).
Men det var noe om noe tulle-ringing, og så måtte jeg late som om jeg var nordlendning da, husker jeg.
‘Ja, det har vært snakk om noe tulleringing’, (eller noe), husker jeg at hu kona til Pleim sa da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det språkkurset, så var det også med, ei dame, fra NRK radio, som lagde radioprogram om oss vel.
Og hu intervjuet blant annet Øystein og meg vel.
Men jeg var litt ukomfertabel, med å være på radioen, så jeg ba om at hu skulle begynne på nytt, osv.
For jeg hadde ikke lyst til å drite meg ut på radioen da.
Siden jeg var fra et lite sted som Berger, så var det ikke så vanlig, å være på radio osv., for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Erik Furuheim, som Ulf Havmo og jeg, fikk låne luftgeværet til en gang.
Han sa Carl Fredrik Fallan, (var det vel), om, at ble ‘gæern’, etter en bilulykke, en gang da.
(Som storebroren hans hadde vært vitne til da).
Men om han ble gæern, det veit jeg ikke.
Men jeg mener å huske det, at han begynte å gå med buksa litt ned på rumpa, sånn at man kunne se ‘rørlegger-sprekken’ hans, etter det sykehus-oppholdet hans, på sykehuset i Tønsberg da.
Så om han ble gæern, det veit jeg ikke, men det var kanskje sånn, at han måtte ha en hjerneoperasjon, eller noe, da.
Siden Carl jo hadde sagt det, at han storebror, hadde sett ‘inn i hjernen’, til Erik Furuheim, etter den ulykka da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det språkkurset, i Brighton, så fikk jeg forresten beste resultat, av alle, på den avsluttende språktesten.
Jeg fikk vel 93 av 100 svar riktig, eller noe.
(Og da sa kursleder Paul Wilkie det, at jeg var best, mener jeg å huske).
Men det skulle kanskje bare mangle, siden det var den tredje språkreiseturen, som jeg var med på, til England, da, (en gang med STS til Brighton, sommeren 1985, og med EF til Weymount, sommeren 1986 og med EF til Brighton, sommeren 1988).
Wilkie heiet også, under den fotballkampen, som jeg har skrevet om tidligere, når vi spilte mot et annet EF-kurs, fra et annet land vel, og hu fra Hammerfest, (som ville kline med meg, i fylla), var med da.
‘Løp opp i angrep’, eller noe, sa han da, til meg, var det vel.
Så da løp jeg en tur opp i angrep da, men jeg fikk vel ikke ballen.
Det var ikke så mange gode spillere, på laget, mener jeg å huske.
Jeg vet ikke hvorfor de her svære folka, fra Gulskogen, ikke var med.
Da vi spilte volleyball, så måtte noen italienske eller spanske jenter, være med på vårt lag.
Og jeg kjøpte cola til dem, etter kampen, siden jeg var en rutinert språkreise-deltager da.
Jeg ble også dratt med på en andre volleyballturnering, i en hall, i Brighton.
Og da var det noen som sa det, at noen jenter lo, oppå tribunen, i etasjen over, hver gang jeg rørte ballen.
Men jeg hadde jo hatt volleyball, i gymmen, på skolen.
Så da våkna jeg opp litt da, og prøvde å skjerpe meg, og fikk vel inn en smash eller to og tror jeg.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Mora til Ulf Havmo, hu sa det forresten, en gang, som jeg var oppe hos dem, i Havnehagen.
Til Ulf da, at han måtte spise, hvis ikke, så skrumpa magesekken hans inn.
Noe sånt.
(Dette var vel mens vi gikk på ungdomsskolen, tror jeg).
Mens jeg gikk på videregående, (det andre året vel), så gikk jeg jo en gang bort, (en lørdagskveld vel), til butikken på Sand.
(Ikke for å kjøpe mat, men liksom for å møte noen folk og sånn da).
Og da var det folk utafor butikken der, det hørte vi helt bort på Bergeråsen, mener jeg.
Og da var Ulf Havmo og hu pene brunette-venninna hans, fra Høyen/Grunnane vel, der da.
Og da sa Ulf Havmo, til noen folk, at ‘skal vi banke Iver’.
Iver var typen til Christell.
Og de var sammen det året jeg gikk i tredje klasse, på videregående.
Så det er mulig at dette var i løpet av skoleåret 1988/89, en gang.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det at folk hang utafor butikken, det er vel det som ble kalt ‘Narvere’, i en tegneserie, som hadde handling fra Oslo, på 70/80-tallet, og som ble gitt ut noen år vel, før jeg flyktet til England, i 2004.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Unntatt at på Sand, så var det ikke Narvesen, som i drabantbyene, i Oslo.
Men det var Prima.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den sommeren, som Øystein Andersen og jeg, var på språkreise i Brighton, forresten, (sommeren 1988).
Så fylte jeg 18 år da, var det vel.
Og da fikk jeg et gratulasjonskort, av Hudson-familien, (den andre familien, som vi bodde hos), med bilde av en svær negerdame på, med bananer rundt livet da.
(Var det vel).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Faren min sa forresten en gang det, på 80-tallet, i huset til Ågot, husker jeg.
Da han skulle få meg til å jobbe med noe greier.
At ‘Arbeit Mach Frei’.
Og så sa han at det hadde det stått på konsentrasjonsleierne.
Så faren min var kanskje nazist da.
Eventuelt så skulle han liksom hevne seg på meg da, (siden jeg hadde mørk blondt hår), for det nazistene gjorde mot jødene under krigen da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Nå er klokka litt over 2, her på hostellet, så jeg får vel ta kvelden her, med skrivinga vel.
Jeg har fortsatt et ark igjen, med notater, som jeg tar med her, i kapitell 29.
For jeg syntes det var greit å ta med en del, før jeg begynner på det skoleåret som jeg gikk i Drammen, som var skoleåret 1988/89.
For det var det året jeg fikk den seksuelle debuten min, husker jeg, (med Nina Monsen da).
Så det var kanskje greit å få mest mulig, på riktig side, av skrivinga om det, tenkte jeg.
Men men.
Det føltes ihvertfall riktig, å prøve å få til det.
Men jeg har fortsatt noen notater da, som jeg ikke har fått skrevet om enda, i Min Bok da, som kommer helt til slutt da, etter at jeg har skrevet ferdig, om det året jeg var russ og.
Så det blir noen kapitler til, ihvertfall, i denne boken.
Uten at jeg tørr å si nøyaktig hvor mange det blir ennå.
Men vi få se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Stiftelsen Rettferd for Taperne
Gmail – Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Jul 13, 2011 at 3:53 PM
To:
jorunn.saaler@taperne.no
Cc:
leder@jussbuss.no
Og det jeg skrev i den forrige mailen, det har jeg kontakta Svelvik ungdomsskole om.(For han Pettersen har kontakta meg igjen nå ganske nylig, på Facebook, og sagt at faren min har flytta til Larvik eller Sandefjord-området.Og det fikk meg til å kontakte faren min igjen, som jeg nesten ikke har hatt noe med, siden jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.Og faren min sa han bodde i Drammen enda, som han har gjort siden slutten av 80-tallet vel.Så enten Pettersen eller faren min tuller nok i våre dager også.Men men).Men de finner ingen dokumentasjon, som møte-referater, eller lignende.Og hverken Enger eller Åkvaag husker visst noe, (ifølge Svelvik Ungdomsskole).
Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.comgt;
Date: 2011/7/13
Subject: Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i NorgeTo: jorunn.saaler@taperne.no
Cc: leder@jussbuss.noHei,
dette er vel relevant for den saken, tenker jeg, så jeg sender om der her jeg kom på nå og.Og det er, at grunnen til at jeg trøstespiste, det var ikke bare fordi jeg bodde aleine, men nok også fordi jeg ble mobba på skolen.Det værste som skjedde, var vel da Odd Einar Pettersen i klassen, plutselig bare satt seg på fanget mitt, i et friminutt, i 8. eller 9. klasse vel.(I en høstferie, hvor Nina Monsen, fra Bergeråsen, men som da bodde på Romsås, var på besøk på Berger.Ei som har tatt selvmord nå, sa min søster, Pia Ribsskog, i år 2000 vel).Vi hadde høstferie en annen uke.Pettersen stod og prata, husker jeg, med Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castelan.Og en av de sa noe sånt som 'gjør det nå'.(Jeg pleide å følge med litt på disse, for de var liksom som noen plageånder da, både på og etter skolen).Og så satte Pettersen, (som var kanskje 80 kilo tung, allerede på ungdomsskolen, han var innflytter fra Nord-Norge), seg på fanget mitt, og lot som at han var en stor dame, eller noe.Så jeg prøvde å slenge ranselen på han, men han flytta seg ikke.Så jeg fylte meg så ydmyket, så jeg bare tok den første bussen hjem.(Enda det var flere timer igjen).Og møtte hu Nina Monsen, som skulle på butikken, der jeg gikk av, ved Gamlehjemmet, på Strømm, heter det vel egentlig.Og så ville klasseforstander Åkvaag prate med meg.Men han sendte meg til sosiallærer Marit Enger.Som hadde møte med meg og Pettersen, Jørgensen og Castellan.Men dette resulterte ikke i noe, og stemningen var dyster hele niende klasse, vil jeg si, hvor jeg nesten ikke prata med noen, etter dette.Og Åkvaag klagde på at jeg hadde isolert meg.Men Jørgensen hadde da baksnakka meg, om at jeg var sinnsyk osv., og nekta for at han/de var med på angrepet til Pettersen.Så det var mye baksnakking og sånn da, det skoleåret, så det var derfor jeg ikke prata med noen, jeg skjønte at jeg ble fælt baksnakka og utstøtt virka det nesten som for meg.Så jeg ble utstøtt, vil jeg si, men fikk kjeft av klasseforstander Åkvaag, fordi jeg hadde isolert meg, som han vel sa noe lignende av.Så det var jo helt bakvendtland.Så det var sånne episoder.Og skoleveien på barneskolen, og når jeg skulle hjem fra ungdomsskolen, var også vanskelig.For Jørgensen og Castellan, de bodde mellom meg og farmora mi.Så det var jo som å være i krig nesten, hver dag.For Jørgensen hadde en gjeng med seg, og faren min hadde advart meg mot Jørgensen, så jeg ville ikke ha noe med han å gjøre.Men han ble jo fiendtlig da, og kasta isklumper da, mm.Da jeg skulle på konfirmasjonsmøte, hos Skjellsbekk i klassen, så ble vi bedt av han Ole Skjellsbekk å ta med mye kake.Så jeg kjøpte sitronkake, i butikken på Sand.Og da jeg kom på møte, (jeg var ikke kristen, men Carl Fredrik Fallan i klassen fortalte meg hvor mye penger broren hans hadde fått, når han konfirmerte seg osv., og de fleste i klassen skulle konfirmere seg, så jeg hang meg på de da, selv om faren min vel ikke likte det).På møte så hadde jeg med sitronkake, men den var det stort merke i, fra isklumpen, som ble kasta av Jørgensen og Castelan, som stod utafor butikken.Og en gang så skøyt de etter meg med luftgevær, fra like ved der Castelan bodde, (tror jeg ihvertfall, jeg var aldri på besøk hos han).Noe jeg også fortalte Enger om, i det møte, etter den episoden med Pettersen, som satt seg på fanget, og var så tung at jeg ikke klarte å fjerne han, (siden jeg var spinkel, siden jeg ikke fikk så mye kraftfor da, eller hva man skal kalle det, men mest grøt og poteter og stekte knakkpølser, og rester fra da de andre spiste klokka 13, i huset til farmora mi, for farfaren min, som døde ganske tidlig, hadde snekkerverksted, en familiebedrift, samme sted, men de spiste middag allerede klokka 13, av en eller annen grunn).Bare noe jeg tenkte på.Mvh.Erik RibsskogSubject: Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge
To: jorunn.saaler@taperne.noHei igjen,
bare kom på noe mer her.I tredje klasse, på Berger skole, så hadde vi rektor, (som faren min kjente), Leif Borgen, sin kone Sissel Borgen, (mora til Erland i klassen), som klasseforstander.Faren min, Arne Mogan Olsen, lot meg lese Aktuell Rapport osv., som fløt i leiligheten hans, allerede fra mens jeg bodde hos mora mi, og var på besøk på Bergeråsen i ferier.Og jeg hadde en kamerat i Larvik, som foreslo å lage avis.Like før jeg ble sendt til Berger.Og på Berger hadde faren min kontor, og noen kamerater, (Petter og Christian Grønli), visste hvor jeg kunne få kopiert noen aviser, og faren min og vel.Så jeg lagde Vitseposten.Som jeg solgte for en krone.Og klasseforstander Sissel Borgen ville kjøpe.I tredje klasse da.
Men da var det med 'grisevitser' fra Aktuell Rapport osv., husker jeg.Så det kanskje hu husker nå.Sønnen Erland, ville gjerne bli med meg, til farmora mi etter skolen en gang, (hvor jeg pleide å spise middag, som hu fikk penger for, av faren min, og jeg fikk også ofte penger, men jeg brukte de til å trøstespise godteri og potetgull osv., og skjønte meg ikke på å lage gryterett og kjøttdeig og biff og sånn, eller å kjøpe kule klær, så jeg var den spinkleste gutten i klassen, men hadde også litt mage, fra å sitte hjemme og spise potetgull, i klassen, på ungdomsskolen, husker jeg).Og Erland hadde nok blitt sendt av foreldrene sine, for å se hvordan det var hos besteforeldrene mine.Men det var hjemme hos faren min at sånne blader fløyt, og ikke hos besteforeldrene mine, der klippet jeg ut vitser fra Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad, osv.Så dere kan jo også høre med hu Sissel Borgen, om hu husker det, om de 'grisevitsene' i Vitseposten, så kan dere kanskje se det, at faren min ikke hadde helt kontrollen, eller hva man skal si.Bare noe jeg kom på.
Mvh.Erik RibsskogPS.Sissel Borgen slutta som klasseforstander like etter, og vi fikk han Allum, som var religiøs, som klasseforstander.Uten at jeg vet hva grunnen var til at hu Sissel Borgen slutta.Hu var ganske en ganske populær klasseforstander, tror jeg, men han Allum var kanskje mer streng og gammeldag, og kunne vel være brå og kanskje litt arrogant vel.Noe sånt.Bare noe jeg tenkte på.Subject: Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge
To: jorunn.saaler@taperne.noKlasseforstander Allum, som vi hadde fra 4. til 6. klasse, på Berger skole, var kanskje grunnen til noe av tullet.
Jeg ble vel sett på som å være en av de flinkeste i klassen, i Larvik og på ungdomsskolen.Men under Allum, så konfiskerte han tegneboka mi i Kristendom, (fordi jeg hadde tulle-tegna om noe med Jesus, eller noe da, for jeg var ikke kristen).(Den boka fikk jeg aldri igjen).Jeg synes at Allum svartmalte om meg, i foreldremøtene, og var veldig negativ.Selv om han ikke skrøyt noe særlig i foreldremøtene, så ville Allum at jeg skulle liksom ta meg av en annen elev i klassen, som var litt treg til å lære kanskje, nemlig Tom-Ivar Myrberg.Men jeg var jo fra Larvik og vant til at alle hadde hver sin pult, osv., og at det var konkurranse om å være først ferdig med matteboka, osv., så det å være sånn 'hjelper' istedet for å fokusere på å gjøre det bra selv, det syntes ikke jeg var noe artig, og det hadde jeg ikke sett andre steder heller, i de klassene jeg hadde gått i, så det lurer jeg på om var noe trakassering av meg, fra Allum, at han skulle ha meg til å være noe 'slave' eller noe.Jeg har også Johanitterordenen, i min fars nye slekt, hans stedatters halvbror i Bergen, Bjørn Humblen, er nyutmeldt av den norske Johanitterordenen.Så det være de kristne/indremisjonen som tuller.Åkvaag, klasseforstanderen på ungdomsskolen, sa også det, til meg der, at ifølge rapporter de hadde fått, så var ikke jeg noe flink.Men jeg kjeda meg mye på barneskolen, og jeg mener at de andre i klassen, støtta meg, i at jeg var flink, (jeg pleide å svare riktig på spørsmål i timen, osv).Så Allum pratet meg kanskje ned, også ovenfor Svelvik Ungdomsskole.Kanskje pga. noe følelsesmessig, siden jeg ikke var kristen, lurer jeg på.Bare noe jeg tenkte på her, etter å ha fått mailen deres.Mvh.Erik RibsskogSubject: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge
To: jorunn.saaler@taperne.noHei,
altså, jeg kan jo ta med det, at jeg gikk jo på to skoler, i Larvik-området og, da jeg bodde hos mora mi, før jeg ble sendt til faren min.Og det var Østre Halsen Barneskole, hvor jeg gikk i første klasse.Og Torstrand Skole, i Larvik, hvor jeg gikk i andre klasse, og fram til oktober, i tredje klasse.Og på de skolene, så hadde jeg nesten ikke noe fravær, sånn som jeg husker det.Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2011/7/13
Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge
To: Jorunn Saaler <jorunn.saaler@taperne.no>Cc: Juss Buss – Daglig leder <leder@jussbuss.no>
Hei,
jeg hadde også høyt fravær, både på Berger skole, Svelvik ungdomsskole, Sande videregående og Gjerdes videregående forresten, så det burde kanskje ha vært grunn til bekymring.Jeg husker at klasseforstander Allum, på barneskolen, visste at jeg bodde alene.
Han trodde at min far var mye på forretningsreiser, husker jeg at han sa, men sannheten var at han bodde hos ei dame på Bergeråsen ved navn Haldis Humblen.Jeg husker også at klasseforstander Åkvaag, på ungdomsskolen, sendte meg til skole-psykolog, i 8. klasse, eller noe, antagelig fordi han syntes jeg var bleik, eller noe.Men jeg har kontaktet Svelvik ungdomsskole, og de fant ikke noe dokumentasjon om dette nå.Men kanskje dere kan finne noe.Jussen rundt dette, det kjenner jeg ikke, men jeg vil gjerne ha en sak mot enten kommunen og/eller faren min, sånn at jeg har noe å peke på, sånn at jeg kan forklare det, til andre, som lurer på hvorfor det går så trått med meg, i livet, at jeg har hatt en vanskelig barndom osv.Da hadde det vært greit å hatt noe formelt å vise til, synes jeg.Håper dette er i orden.Jeg synes dere er litt negative og som om dere jobber i Staten, i e-posten deres.Jeg håper ikke at dere har etterforsket saken uformelt, og liksom har gjort dere opp en mening på forhånd.Siden dere virker litt negative, synes jeg.Men men, mulig jeg roter, jeg har nettopp stått opp her så.Sender også en kopi til Jussbuss, siden de henviste meg til dere, nå sist.Håper dette er i orden, og takk for at dere har begynt å jobbe med denne saken nå!Mvh.
Erik Ribsskog2011/7/13 Jorunn Saaler <jorunn.saaler@taperne.no>
Hei.
Vi har mottatt fullmakter og spørreskjema
fra deg samt en del E-poster.Som Ola
Ødegaard skrev i svar til deg den 17.01.11, jobber vi ikke
med politisaker eller arvesaker, så dette kan vi ikke hjelpe deg med.Det er kun når det gjelder omsorgssvikt at
det kanskje er mulig å søke om rettferdsvederlag fra staten, men da må det
innhentes dokumenter fra forskjellige instanser.Det er dette vi hjelper til med og jobber
med.For å kunne søke om rettferdsvederlag fra
staten, må det offentlige kunne lastes for ikke å ha grepet inn og gjort noe i
din situasjon.Dersom f.eks. barnevernet ikke fikk
beskjed om hvordan du hadde det, kunne de ikke gjøre noe, og kan da heller ikke
lastes for ikke å ha gjort noe. Staten gir ikke erstatning for vanskelige
oppvekstforhold.Dette må vurderes når vi har mottatt
dokumenter i saken din.Saken din er påbegynt, men det tar ofte
litt tid å innhente dokumenter.Med vennlig hilsen
Stiftelsen Rettferd for Taperne
Aud
MalibergKontorsjef
Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 12. juli 2011 12:48
Til: Post
Kopi: Juss Buss – Daglig leder
Emne: Oppdatering/Fwd:
Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i NorgeHei,
jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg
sender en påminnelse om dette.Håper dette er i orden!
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/7/1
Subject: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge
To: post@taperne.no
Cc: Juss Buss – Daglig leder <leder@jussbuss.no>
Hei,
nå har jeg også kontaktet Jussbuss, om den omsorgssviktsaken, mot min
far.Jussbuss anbefalte meg å kontakte dere hos Rettferd for Taperne.
Jeg opplyste om at jeg allerede var medlem hos dere, og ikke har fått noe svar,
og vi ble enige om at jeg skulle sende en purring.Jeg ser dere holder til på Dokka.
Jeg ble kjent ei fra Dokka og Skøyen i Oslo, Laila Johansen, på nyttårsaften
1989, (når det ble 1990 liksom), på Radio 1 Club, hvor jeg og Magne Winnem, fra
russe-klassen i Drammen skoleåret før, dro for å feste da.Vi hadde jo ganske nettopp vært russ, og den første tida mi i Oslo, som student
var nesten som en fortsettelse av russefeiringa.Jeg venta på studielånet mitt, siden jeg hadde brukt opp det jeg fikk
før jul, og skulle få låne penger av Winnem, som plutselig forsvant, fra Radio
1 Club.Så jeg måtte bli med hu Laila Johansen, og venninna, som jeg og Winnem møtte
der, hjem til henne på Skøyen da.Vi tok privatdrosje, det var lange køer, siden det var nyttårsaften og ei dame
i køen hjalp hu Laila å finne en pirattaxi, som hu kalte 'privat-drosje', da
jeg sa pirat-drosje, så hu var kanskje litt snobbete.De damene prata for det meste om Dokka.
At det er lite sted, hvor de hadde hytte, eller noe, hvor alle kjenner alle.
Er det hu Laila Johansen som tuller, sånn at dere ikke svarer, lurer jeg.
Hvem jeg.
Etterhvert så dro de damene meg med på byen, (jeg var fortsatt tenåring), på
Manhattan, eller noe, og forventa seg at jeg skulle sitte ved siden av dem,
mens dem sjekka andre gutter/menn.Det gadd ikke jeg, så da fikk jeg nok, og bare dro tilbake til hybelen min på
Abildsø.Og da satt de og babla om Dokka da, til de her menna da, på Manhattan, i
kjelleren der.Så hva de dreiv med, det veit jeg ikke, men jeg fikk ihvertfall nok.
Jeg så de damene på Egertorget, en del år seinere, og da sa hu venninna til hu
Laila, at hu ikke skulle si hei til meg, eller noe.Så det var kanskje venninna som var værst.
Hu var også i England, av en eller annen grunn, hu Laila, som vel var
arbeidsledig, etter ungdomsskolen, tror jeg, hvor hu hadde møtt en håndtverker,
som ungdomsskolejente, og gått tilbake til Majorstua skole, på tur med en hund,
og hatt et eventyr med han maleren, fortalte hu meg, av en eller annen grunn.(Uten at jeg vet hvorfor hu fortalte det).
Så noe rart var det nok.
Dere får finne ut av det.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/1/16
Subject: Problemer med myndighetene i Norge
To: post@taperne.no
Hei,
jeg ble utsatt for omsorgssvikt, fra min far, Arne Mogan Olsen.
Han lot meg bo alene fra jeg var ni år, til jeg ble voksen, så jeg fikk ikke
noen vanlig oppdagelse, og har derfor hatt et stort handikap ovenfor mine
jevnaldrende.Jeg bli likevel butikksjef og har fått en grad i data fra HiO IU, etter
å ha stått på hardt i mange år.I 2003, så overhørte jeg i Oslo, at jeg er forfulgt av 'mafian', men politiet i
Norge, vil ikke engang fortelle meg hvem denne 'mafian' er.De vil heller ikke etterforske mordforsøk mot meg, på min onkel Martin
Ribsskog, sin samboer sin gård, i Larvik, i 2005.Jeg får ikke Fri Rettshjelp, fra fylkesmannen i Oslo og Akershus, til
advokat, til noen av sakene mine.Jeg får heller ikke arven min, fra min mormor, danskefødte Ingeborg Ribsskog,
som var adelig/kongelig.Min onkel, Martin Ribsskog, brukte meg som slave, og fikk meg til å jobbe
gratis, i 2005, på gården til hans samboer, da jeg var nedtrykt, etter å ha
hørt at jeg var forfulgt.Så han utnyttet meg, vil jeg si.
Jeg har også arbeidssaker mot Rimi og Bertelsmann Arvato sin skandinaviske
Microsoft produkt-aktivering.Jeg har måttet flykte til England, og lever som arbeidsledig her.
Engelske myndigheter vil ikke godta at jeg er flyktning, så jeg må ta kampen
for å få mine rettigheter, på fritiden, ved siden av jobbsøking.Jeg har ingen penger, annet en britisk arbeidsledighetstrygd, som er såvidt nok
til mat, og jeg skylder strømfirma penger og også husverten, siden jeg ikke har
råd å betale regningene fult ut, som arbeidsledig.Jeg har derfor ikke råd til å betale hun advokaten som står nevnt, Unni
Byrø.Så jeg vet ikke om jeg kommer noen vei.
Har hun forresten noen e-post adresse ettersom jeg publiserer alt jeg finner ut
om på blogg, sånn at hvem som helst kan hjelpe egentlig, å stå opp mot uretten:Men ikke så mange gjør så mye dessverre.
Det er vel kanskje et kjennetegn på dagens Norge?
Hadde vært fint hvis dere kunne hjelpe/svare.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en e-post, til hu Annika Horten, fra Bergeråsen og Drammen, om hu kan få avisa til å skrive om det som foregår
Gmail – Problemer med at jeg ikke får rettigheter
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med at jeg ikke får rettigheter
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Nov 2, 2010 at 1:33 PM
To:
annika.horten@d-ikt.no
Hei Annika,nå har jeg skrevet om på Facebook, om det med rektor Borgen som tulla med deg og stesøstera mi Christell og søstera mi Pia osv.Men Christell vil ikke prate om gamle dager, og jeg stoler ikke helt på søstera mi Pia, hu vil ikke være venn med meg på Facebook, for eksempel, og mye annet rart.Så nå er jeg ferdig med gamle dager egentlig.Jeg måtte jo begynne et sted, for å si det sånn.Jeg begynte kanskje litt feil.Altså, jeg har jo overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', i Oslo.Men politiet vil ikke engang fortelle meg hvem de er.Og jeg ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer, Grete Ingebrigtsen, sin gård, Løvås Gård, i Kvelde, i Larvik, i 2005.Men politiet vil ikke etterforske.
Du kjenner jo meg fra Bergeråsen, og også fra Drammen, (jeg husker ihvertfall at hu jobba på Hennes og Mauritz, i gågata i Drammen, det året jeg gikk på skole, i Drammen, på Gjerdes der).Kan ikke dere i Drammen skrive i avisa da, om at jeg blir tulla med av politiet osv.Det er ikke så artig for meg å sitte her i England og bare bli tulla med av folk i Norge.Hva er det som foregår egentlig.Du har jo vært nabojenta mi på Bergeråsen, før foreldrene mine ble skilt, har jeg skjønt.Så du kan kanskje få avisa, (altså Drammens Tidende, eller i det minste Svelvikposten), til å skrive om det her at jeg, en ærlig borger, blir tulla med av politiet.På forhånd takk for eventuell hjelp.Espen Melheim svarer ikke, skjønner du, så jeg må nesten sende om det her til noen damer osv.Når man har kamerater som ikke svarer, så må det jo nesten bli sånn.Men men.På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.
Erik Ribsskog
