http://www.dagbladet.no/2012/02/18/sport/langrenn/idrettspolitikk/ol/ioc/20294378/
Stikkord: Lillehammer
-
Min Bok 2 – Kapittel 44: Enda mer fra høsten 1990
Ikke så lenge før jeg slutta å jobbe i Hageselskapet, (husker jeg).
Så måtte jeg også sitte litt i sentralbordet der, husker jeg.
Mens de hadde personalmøte der.
(Siden jeg var praktikant, og ikke jobba der fast da).
Og da ringte det noen folk, som ikke ville abonnere lenger, på Norsk Hagetidend, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel mens jeg satt og jobbet på sentralbordet, (som vel muligens også var resepsjonen), at jeg først hørte ordtaket, (som Gro Harlem Brundtland fremførte, på radio, mener jeg at det var), at ‘det er typisk norsk å være god’.
Dette var som noe nytt for meg, husker jeg.
Jeg var så vant til å høre, (om musikk osv.), at ‘det er bra til å være norsk’.
Men dette om, at ‘det er typisk norsk å være god’, noe sånt hadde jeg ikke hørt før.
Så selv om jeg var Høyremann, så syntes jeg at dette ordtaket, som vel var del av en slags kampanje, for å få folk i Norge til å bli blidere osv., før vinter-OL, på Lillehammer, i 1994.
Så syntes jeg at dette var en litt oppmuntrende ting, å høre da, (husker jeg), på radioen der da.
(Hvis jeg ikke husker helt feil, så var det mens jeg var på jobb hos Hageselskapet, at jeg først hørte dette ordtaket).
Og de hadde vel også noen ‘Folk i form til OL’-plakater, (eller noe sånt), der og, mener jeg.
Så det var nesten litt som å bo i Nord-Korea, (kan man vel kanskje si), å bo i Norge, på begynnelsen av 90-tallet.
Flere statlige kampanjer for å fikse opp nordmenn, for at landet liksom skulle bli sånn noenlunde presentabelt, ovenfor utenlandske TV-tittere og turister, (i forbindelse med OL på Lillehammer), var i full gang, (virket det som for meg, ihvertfall, husker jeg).
Så jeg syntes at dette også var litt pussig/merkverdig da, husker jeg.
Men jeg husker også at jeg ble litt muntret opp da, av at det var typisk norsk å være god.
For det hadde jeg ikke hørt noe om før.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var ikke alltid like positiv, til Gro Harlem Bruntland.
Hennes TV-opptredener, fra 80-tallet, hvor hun hisset seg veldig opp, i debatt-dueller, med Høyre-formann Kåre Willoch, hadde jeg ganske friskt i minne.
Og en gang, i leiligheten til Mette og Arne, når det var snakk om Gro Harlem Bruntland, på TV-nyhetene, (eller om Arne Thomassen hadde nevnt henne).
Så kom jeg med en negativ kommentar da, (siden jeg var Høyremann), om Gro Harlem Bruntland da.
Og da eksploderte nesten Mette Holter, (husker jeg).
Og sa noe sånt som at, Gro Harlem Brundtland, hun ville ikke Mette Holter høre noe stygt om da.
For Gro var flink og sånn da.
Og det visste seg at Mette Holter kjente Gro Harlem Brundtland personlig, siden de hadde vokst opp sammen og gått på skole sammen, (eller noe lignende ihvertfall), i området rundt Parkveien, i Oslo Sentrum da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det å kjenne noen som kjente Gro Harlem Brundtland, det kom litt som et sjokk for meg, (må jeg innrømme).
(Kanskje spesielt siden at denne personen var akkurat Mette Holter).
For Mette Holter var liksom den arbeiderklasse-bingo-dama da.
(Sånn som det virka som for meg, ihvertfall).
Og jeg syntes at det kunne være litt vanskelig å ta hu Mette Holter helt på alvor, siden hu liksom var så ‘kitschy’ og sånn da.
Hu så på seg selv, som ‘hu dama som alltid vant på bingo’, og gikk med sånne spesielle amerikansk-aktige røde plast-briller vel, og samla på elefant-figurer og sånn da.
Så hu var liksom ikke som en akademiker akkurat, (eller hvordan man skal forklare det), hu Mette Holter da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så at Mette Holter hadde vokst opp sammen med, (og kjente), Gro Harlem Brundtland.
Det var noe som nesten skremte meg litt, må jeg innrømme.
Siden jeg ikke stolte helt på dømmekraften, til Mette Holter da.
For Mette Holter virka ikke så smart for meg, (må jeg innrømme).
Og hu virka også ganske så følelses-styrt, for meg, noen ganger.
Samtidig med at hu var inne i en personlig krise, på den her tiden, (virka det som for meg, ihvertfall).
Hu kom med utbrudd om at hu ikke klarte å få seg selv til å se noe fiks/fin ut lenger, til dattera si Kirsten, osv., (sånn at man kunne høre det i hele leiligheten da, husker jeg).
Og hu hadde jo allerede kommet med et utbrudd, ovenfor meg, studieåret før, (en gang jeg var på besøk hos Arne og Metter der, på Furuset), om at hu ble lei seg, på grunn av Pia og meg, siden det å se oss, minte henne på det, at hun ikke var ordentlige mammaen til Axel da.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel, av Min Bok 2).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Jeg fikk ikke avsluttet dette kapittelet igår, (6. februar 2012), da jeg skreiv det.
For det ble litt seint her, og jeg sovna.
Men det var fortsatt en god del, som skjedde, denne høsten, i 1990.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Da jeg flytta til Oslo, høsten 89, for å studere, så bodde jeg først et par uker, i en leilighet, som faren min og Haldis eide, i Uelands gate
PS.
Så jeg bodde der, siste halvdel av august 1989.
For da slapp jeg å leie hybel, for august-måned, tenkte jeg.
Da sparte jeg litt leieutgifter der.
For den leiligheten deres, i Uelands gate, stod tom uansett.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Magne Winnem, fra klassen i Drammen.
Og Cecilie Hyde.
De besøkte meg begge, mens jeg bodde i Uelands gate.
Jeg skulle få damebesøk da, (må man vel kalle det), av Cecilie Hyde da.
Og så dukka Magne Winnem opp, (ganske uventa vel), samme helga, og skulle lage Hatting rundstykker, med hvitost der.
Men men.
Så det ble ikke noe action ut av det damebesøket, for å si det sånn.
Men men.
Jeg ringte også min fars stedatter Christell, fra telefonkiosken, på Kiellands plass, like vel.
For å høre om hu hadde telefonnummeret, til Nina Monsen.
Men det hadde hu ikke.
Nina Monsen hadde nemlig flytta til Lillehammer.
Så det klaffa ikke helt med damer og sånn, (som jeg hadde håpa), da jeg flytta til Oslo.
(Det var ikke så lett som jeg hadde håpa på liksom).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Første gang jeg hørte om han Jan Kvalen, det var fra halvbroren min Axel, som bodde på Furuset. Dette var vel i 1990, og Axel var bare 11-12 år gammel
http://www.side3.no/article3124176.ece
PS.
Jeg hadde ikke hatt mye kontakt med halvbroren min Axel, før jeg flytta til Oslo, for å studere ved NHI, i 1989.
Men jeg syntes jeg måtte besøke dem, siden det jo tross alt var broren min.
(Og Nina Monsen hadde flytta til Lillehammer, sa min fars stedatter Christell, så det var litt ensomt i Oslo og.
Men men).
NHI var en privat høgskole, og studielånet rakk ikke så langt.
Så da foreldra til Axel, tilbydde meg, å leie et rom av dem, i Høybråtenveien, for 1000 kroner måneden, i 1990, så slo jeg til på det.
Noen av naboene som Axel leika, (eller slåss/var uvenn med), i Høybråtenveien, på Furuset, det var Obi og Ochi, som har vært med i Idol vel.
Kom jeg på nå.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny Facebook-melding til Jenny Ribsskog
Hei,
PS.
Her er mer om han som har den svarte slangen i øret:
-
En som sier han er sønnen til Nina Monsen sender e-post
Gmail – Jeg vil ha svar ang. Nina Monsen
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Jeg vil ha svar ang. Nina Monsen
dwa dwa
<kalkun1337@hotmail.com>
Thu, Dec 9, 2010 at 1:28 AM
To:
eribsskog@gmail.com
Hvor godt skjente du henne og hva vet du om henne?
PS.
Her er mer om dette:
Gmail – Forresten, jeg er sønnen.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Forresten, jeg er sønnen.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Dec 9, 2010 at 2:02 AM
To:
dwa dwa <kalkun1337@hotmail.com>
ja, jeg kjente din mor ganske godt.Er det du som er født på Lillehammer?Jeg har fått så mange tulle-eposter, hvordan kan jeg vite at dette ikke bare er tull, fordi e-post adressen var litt rar.Erik Ribsskog2010/12/9 dwa dwa <kalkun1337@hotmail.com>
.
-
Her kan man se det, at min mor, Karen Ribsskog, sine foreldre, de ble gift i København, rett etter krigen. (Litt uvanlig på den tiden vel?)
PS.
Det står også det, at min morfar, var Overrettsaksfører, (i tillegg til Rådmann, som han var i Hadsel, i Vesterålen).
Overrettsaksfører, det tror jeg var, da han jobbet for myndighetene, med å stille krigsforbrytere, for retten, i det kjente landssvikeroppgjøret, etter 2. verdenskrig.
For det jobbet bestefar Johannes med, i en del år etter krigen, før han ble Rådmann osv., husker jeg at min mormor sa, på telefonen, for et par år siden.
Han jobbet bl.a. i Lillehammer og muligens også i Nittedal med dette, mener jeg det var.
Altså at han var aktor, var det vel min mormor, Ingeborg Ribsskog, sa.
Mot landssvikerne etter krigen da.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Kirken de giftet seg i, ligger inne i en kjent festning, i København:
http://da.wikipedia.org/wiki/Kastelskirken
PS 3.
Da måtte jeg nesten sende en ‘e-postings’, til Degnen der:
Gmail – Til Degnen
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Til Degnen
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Oct 11, 2010 at 12:21 AM
To:
anim@km.dk
Hei,min mor, Karen Ribsskog, sine foreldre, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard og Johannes Ribsskog, fra Norge, ble gift i Citadellet kirke, 22. juni 1946.Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av "mafia'n", i Oslo, i 2003, og ble forsøkt drept i Larvik, i 2005.Men jeg får ikke rettigheter fra politiet, og har flyktet til England, men får her ikke lov å være flyktning.Så jeg prøver å finne ut hva som foregår, for jeg vet ikke engang hvilken mafia dette er.Hvorfor giftet de seg i kastellkirken.Var det fordi at min mormors morfar, Anders Gjedde Nyholm, var Chef for generalkommandoen, dvs. øverstkommanderende general, i 1930-årene.
Kastellet/citadellet, er vel en festning?Forresten, min far, Arne Mogan Olsen, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år, sin dame, Haldis Haldis skal visst ha tullet med en degn, ifølge hennes datter Christell Humblen.Men hva er en Degn egentlig?På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.Erik Ribsskog
PS.Fint om dere kunne sendt kopi av kirkeboka, fra det bryllupet, for min mormor, Ingeborg Elisabeth Ankerita Ribsskog f. Heegaard, var veldig fin og arvet bl.a. Holger baron Adeler, og hennes morfar var den kjente L.C. Nyholm, hofjægermester og parliamentsmeldem, og hennes farfars far, var den kjente industriherre Anker Heegaard.Håper dere kan ordne dette!På forhånd takk for eventuell hjelp!
-
Nina Monsen slipper nok å oppleve, hva jeg skriver om henne, for hun tok selvmord i år 2000, ifølge søstera mi. Derfor skriver jeg litt nøye om henne
PS.
Nina Monsen hadde nemlig unger, og hu var vel ganske vel-etablert, (ettersom jeg forstod på søstera mi, ihvertfall, fra noen knappe ord hun sa på 90-tallet), på sitt oppvekststed Bergeråsen.
(I Ulvikveien vel, (tror jeg ihvertfall), hvor vel også onkelen hennes bodde.
Som Christell Humblen sa, rundt 1980, at hadde tilbudt Nina Monsen penger, for å suge han.
Og da var Christell og Nina, kanskje 8-9 år gamle, og jeg 10 år da.
Og sa fra til faren min, Arne Mogan Olsen, og mora til Christell, dvs. Haldis Humblen, om dette.
Men jeg vet ikke om de gjorde noe akkurat, for å ta opp dette, med sex-press fra onkelen til Nina Monsen, mot Nina Monsen.
Hvem vet).
Så at hu Nina Monsen skulle ta selvmord.
Det syntes jeg hørtes litt rart ut, ihvertfall.
Men det er mulig at noen har noe forklaring, eller ‘forklarings’, på dette.
Dessuten så syntes jeg det var rart, at hu var på institusjon, i Lillehammer, (ifølge Christell Humblen), ca. 9 måneder etter at vi hadde sex.
Nina Monsen var en halvtime ca. på badet mitt, før hu gikk hjem, den kvelden jeg skrev om.
Jeg besvimte, så jeg husker ikke om jeg kom, når hu sugde meg på slutten.
Men det er kanskje sannsynlig, for da sugde hu plutselig veldig godt, husker jeg.
Jeg lurer på om hva hu dreiv med inne på badet mitt, i en halvtime, etter sex-en.
Har hu kanskje tatt ut sæd, av kjeften sin, eller spytta ut den, og stappa i fitta?
For jeg synes at søstera mi, (Pia Ribsskog), var litt ‘lur’ i tonen, når hu spurte meg, på 90-tallet, (ved flere anledninger vel), om jeg ikke skulle ha unger snart.
Hvem vet.
Bare noe jeg såvidt tenkte på.
Så her er det nok fortsatt noen mysterier begravet.
Og de er vel ikke begravet på kirkegården ved Berger kirke, der antagelig Nina Monsen er begravet.
Hvis hu ikke er begravet, eller kremert, inne i Oslo da, i Romsås-traktene der, hvor vel mora bodde.
Hvem vet.
Kanskje det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy
PS 3.
Christell kalte hun Nina Monsen, for ‘Nasse Nøff’, for hun var nesten som leke-bamsen til Christell, da de var sånn 7-8 år da, (da jeg først ble kjent med dem, da faren min ble sammen med Haldis Humblen, mora til Christell).
(Jeg likte ikke at faren min hadde begynt å være hos ei dame, om kveldene og nettene.
For jeg syntes det var litt trist, å være alene om nettene, når jeg bare var ni år.
Så jeg hadde ikke lyst til å bli med ned og besøke Haldis.
Men, faren min fortalte meg det, at det var to jenter der, på min alder, som jeg kunne leke med.
Og da ble jeg med til slutt da.
Og de to jentene det var Christell Humblen og Nina Monsen da.
Så sånn var det).
Men det var nesten som at Nina Monsen bodde der nede også, i ‘Haldis-huset’.
Og hu var som venninna, eller ‘leken’, til Christell Humblen da, må man vel nesten si.
Men når hu fikk problemer seinere i livet, da var vel ‘Haldis-familien’ ingen steder å se, tror jeg.
Enda de omtrent adopterte henne, på 70 og 80-tallet, vel.
Så jeg får vel si R.I.P. Nasse Nøff da.
Selv om jeg det var mange ting jeg ikke skjønte med henne.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg mener det var han her, som var troppsjefen min, i Støtte-området 2018, i HV, (og som jeg synes var litt nedlatende, ovenfor meg)
http://www.digi.no/793640/accenture-avvikler-avdelingskontor
PS.
Og han brukte også et uttrykk, på den første rep-øvelsen vår vel, (dette var en nyopprettet styrke/HV-område, som ble startet, i 1996), som jeg var i, i HV, som jeg ikke har hørt før, (eller senere heller vel).
Og det var ‘konge-kult’.
Det må være noe dem sier i Bærum, eller noe, tror jeg.
Men men.
Mine medsoldater, på laget vårt osv., (bl.a. en fra Torshov, mener jeg å huske), reagerte også på dette utrykket, husker jeg.
Hva jeg mener med at han var nedlatende.
Det var det, at en gang jeg stod på vakt, på en øvelse.
Så kom han bort til meg, og skulle preike.
Mens han bar på en sånn svær lommelykt, som politi og/eller vektere har.
(Det var bare de troppsjefene og sånn, som hadde sånne svære lommelykter der).
Og sånne lommelykter, det forbinder jeg ikke med militæret.
(Det er sånne lommelykter, som jeg har lest om i aviser vel, at politi/vektere bruker som køller.
Så når han går rundt og svinger på en sånn svær lommelykt, (i halv-mørket).
Da blir det noe truende over det, mener jeg.
Han må ha vært redd, eller noe, mistenker jeg.
(Hvis han ikke bare skulle kue oss vanlige HV-soldatene da.
Som ikke var vernepliktige, men som var voksne folk, som jobbet i yrker som butikksjef osv., til vanlig, og som det vel ikke skulle være nødvendig, å true, eller kue.
For HV skal liksom være som en kamerat-gjeng da, mener jeg å ha lært.
Hvor alle er like fine, liksom.
Men det var kanskje derfor han gikk rundt sånn, (for å kue/true).
Hvem vet).
Jeg mener det, at i HV, så skal man være som en kameratgjeng, hvor alle er like høye.
HV, det er arven etter gutta på skauen.
Men det støtte området-greiene, med han troppsjef Eirik Andersen, det ble da mer nesten som noe straffeleir-greier, eller noe, mener jeg, når han gikk rundt og svingte på lykta, (som også kunne brukes som kølle), på den måten der.
Så det ble som noe som bydde meg imot, den kølle/lykt-bæringa, til han troppsjef Andersen, fra Accenture da, (som da het Andersen Consulting, husker jeg at han fortalte oss i troppen, når han introduserte seg for oss, på den første øvelsen vel, at firmaet han jobba i het), synes jeg.
Men men).
I infanteriet, i Geværkompaniet/Terningmoen, så hadde til og med kompanisjefen, Isefjær, en helt vanlig lommelykt, det er jeg ganske sikker på.
Og da vi vanlige soldatene sov i snøhule, på vinterøvelsen, så sov kompanisjefen faktisk under åpen himmel(!)
I en varm sovepose da.
Og kanskje med en frossen teltduk over seg.
(Bivuak?)
På fjellet på Lillehammer.
Men men.
Og på en senere øvelse, på Rena, i 2001, mener jeg det var.
Så hørte jeg at han tiltalte meg, med navnet ‘Andersen’.
Men jeg hadde ikke samme etternavn som han.
(Jeg hørte også at han sa, til noen han stod sammen med der, på en slags oppstillingsplass, at han huska, at ‘han der’, (meg), hadde enten samme etternavn eller fornavn, som han selv).
Så han huska feil.
For jeg hadde (nesten) samme fornavn, (Erik/Eirik).
Så sånn var det.
Og da sa han at jeg skulle være med 12/7-gutta, av en eller annen grunn.
Og så skulle jeg være med noen andre etterpå.
Uten noen forklaring.
Så jeg synes at han hersja litt med meg.
For i HV så skal liksom alle være like høye.
Så sånne svære lommelykter, hører ikke hjemme i HV, mener jeg.
Og jeg synes også det var rart, at jeg måtte være med 12/7-gutta, og ligge nede i en kuldegrop.
Så han kan jeg ikke si, at jeg gikk så godt overens med.
Hvis jeg skal være helt ærlig.
Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne være på et vanlig geværlag.
For jeg var jo geværsoldat.
De 12/7-laga, var jo faste lag, mener jeg.
(De 12/7-laga, de hadde jeg hørt at bestod av frivillige folk.
Og ikke av mob-hæren folk, som vi geværlaga bestod av, (som hadde blitt innkalt da).
12/7-lag, det har jeg heller aldri hørt om, før eller siden.
Og det virker jo nesten barbarisk, å ha en sånn 12/7-tropp.
Det er jo utrolig mye skuddstyrke.
Hva skal HV med en sånn tropp?
Det var spesielt, mener jeg.
Dette var forresten 12/7-er som var overflødige etter nedskjæringer i hæren og mob-hæren da, tidligere på 90-tallet da.
Og som vel da noen frivillige, (mer eller mindre ‘cowboyer’), i HV, hadde ‘grabba’ til seg da, fikk jeg inntrykk av.
Så i det Støtte-området, som jeg var i, så var det mange som var army-friker, rett og slett.
Og som drømte om å ha en sånn brei bil, som er nesten pansret, eller noe vel, som lages i USA.
Hummer, heter det ja.
Til privat bruk da.
Folk som hadde skikkelig army-dilla, med andre ord.
Men men.
Jeg var ikke sånn, jeg så på dette som en slags fortsettelse av verneplikten/mob-hæren da.
Som noe jeg måtte igjennom.
Men jeg kunne kanskje fått fri, for jeg sleit med en korsbånd-skade i kneet, som jeg opererte i 1996, på Aker sykehus, osv.
Så jeg var veldig ‘laid back’, og så på det som noe litt snålt/artig, nærmest, som jeg kunne få slippe unna, hvis jeg absolutt ville vel.
Så jeg tok det ikke så seriøst, må jeg innrømme.
Siden jeg hadde en travel butikksjef-jobb, hvor det ikke var populært, at jeg måtte på masse rep-øvelser.
Og siden HV hadde kalt meg inn dit, mens jeg hadde et avrevet korsbånd i kneet, og knapt klarte å gå ordentlig, på det verste.
Men jeg hadde jo vært i Geværkompaniet, på Terningmoen, under førstgangstjenesten, og under noen øvelser, så møtte vi jo på rep-befal, som fortalte oss om hvor bra det norske Forsvaret var.
På øvelser, så var en ingeniør, en var lege og en var direktør, osv.
Så han rep-offiseren, (som var en av de få, som virka ålrighte der, syntes jeg), han trodde ikke det, at mange andre land, hadde en hær med så flinke folk, som i den norske mob-hæren.
Og jeg tenkte på det HV-greiene jeg var i, som en fortsettelse av mob-hæren.
Så jeg var også litt stolt, over å ha blitt valgt ut, til å være i HV.
Og jeg var litt interessert i verneplikt og sånn selv og, for landet Norge sin skyld, mener jeg.
Så jeg syntes det var litt interessant, å være med i HV og.
Så derfor så tenkte jeg, at jeg ville ta min turn, også heller bare være forsiktig, med det kneet.
For jeg tenkte det, at HV var jo bare barnemat likevel, for meg som hadde vært et år i infanteriet, og som også hadde trent mye fotball, tennis, badminton og klatring osv., og seinere også på treningsstudio, i ettertid, for å holde meg i form da.
Litt med tanke på rep-øvelser også.
Siden jeg sleit så fælt i infanteriet.
For da jeg var i infanteriet, så var jeg ikke i så utrolig bra form, i starten.
Men men.
Men jeg syntes det var litt artig å være i HV, og ha AG-3 hjemme osv.
Jeg huska at en i klassen min, på Bergeråsen, som het Espen Melheim, han hadde en far, som de andre ungene sa var i HV, og at hadde maskingevær hjemme.
Og da syntes jeg det var litt gildt da, å også være i HV og ha maskingevær hjemme, sånn som faren til Espen Melheim, fra klassen min da.
(Som jeg faktisk fikk låne racer-sykkelen til en gang.
For på ungdomsskolen, så skulle vi sykle halveis til Drammen, fra Svelvik.
Og jeg hadde ikke sykkel, som funka.
For min sykkel, fra Larvik, som morfaren min, Johannes Ribsskog, hadde kjøpt, den ble stjålet.
Og jeg spurte faren min, om jeg kunne få en ny sykkel.
Og da sa faren min, at jeg måtte bruke den ‘gamle’ Peugout racer-sykkelen til faren min.
Men den var ødelagt, for giret virka ikke, var det vel.
Så jeg måtte låne sykkel av Espen Melheim og de, for å kunne være med på sykkelløpet, på idrettsdagen, på Svelvik ungdomsskole da, i 8. klasse, eller noe, vel.
Og jeg var ikke vant til de gira på den racersykkelen.
Så Ulf Havmo, i klassen, tok meg igjen, på en vanlig, gammeldags, sykkel da.
Og var veldig stolt av det da.
Men men.
Og hvem vant løpet?
Jo, hu rød-håra, i klassen.
Hu vant på ‘ideal-tid’.
Hva het hu da.
Ikke Gro-Marit men.
Hm.
Jeg husker ikke nå.
Men hu var venninne av Gry Stenberg og Lene Lillevik, osv.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Og jeg hadde vært på gevær-lag, de forrige gangene, som jeg var på HV rep-øvelser.
Så det var litt snodig, syntes jeg.
Men men.
Det var ikke noe ‘big deal’ liksom.
Men vi var ikke helt på bølgelengde da.
Og jeg syntes han var litt nedlatende, ovenfor meg, skal jeg være ærlig.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og jeg lurer på om han Eirik Andersen, også var i noe mafia, eller lignende?
For, høsten 2001, tror jeg det må ha vært.
Mens jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus.
Så var det et forferdelig regnvær.
Det hølja ned, på en måte, som jeg ikke har sett hverken før, eller siden, på Østlandet.
Jeg kjørte da min Ford Sierra, (som jeg har publisert salgs-annonsen for, fra da jeg fant den i Aftenposten, i 1998, her på johncons-blogg).
Jeg kjørte på den veien som går mellom Rimi Langhus og Europaveien.
(Forbi der hun Tove, som jobba på Rimi Langhus, bor).
Og da ringte plutselig Eirik Andersen meg på mobil.
Mens jeg kjørte gjennom regnværet, med vindusviskerne, på full hastighet, (av fire hastigheter vel).
Og han lurte på om jeg skulle være med på julebordet, til Støtte-området, i HV.
Og det er kun i 2001, at HV har ringt meg og spurt om jeg skulle være med på julebordet.
(Og jeg var medlem i HV, fra 1996 til 2009, altså i 13 år).
Så dette her var nok noe plott fra CIA/’mafian’.
Siden jeg er så norsk, at de ikke liker meg.
Så de må ha sendt opp et sånt fly, som har starta et kraftig regnskyll.
Og så ringt meg på mobilen.
Så det må antagelig ha vært hu Tove da, på Rimi Langhus, som visste det her.
At jeg pleide å svare mobilen i bilen, osv., og hvilken vei jeg kjørte.
For hu dro ofte til slekt i USA, i ferier.
Så det her, det var nok noe ‘mørkhåret mafia’/sionistisk mafia/CIA.
Noe sånt.
Som han HV 2018 Støtte-område troppsjefen og Accenture-direktøren Eirik Andersen da, fra artikkelen ovenfor, nok er med i da, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og da, når han Eirik Andersen, spurte om jeg skulle være med på julebordet.
Så drøyde jeg litt på det.
Og da synes jeg han ble sånn panisk, og at han sa ‘nei’ til noen andre, eller noe.
Jeg skjønte det ihvertfall, husker jeg, at han egentlig ikke ville at jeg skulle være med.
Så da sa jeg nei da, (for jeg huska jo også at han var nedlatende, mot meg, på Rena, tildigere samme år, på en øvelse der).
Men jeg tulla litt da, og dro litt på det, som det kanskje heter.
Så hørte jeg noe at han sa ‘nei’, eller noe.
Det var ihvertfall noe som han Andersen sa, eller måten han sa det på, (altså tonen), som gjorde meg sikker på det, at han egentlig ikke ville at jeg skulle være med på julebordet.
Han virka litt umoden, syntes jeg.
Men jeg mistenkte allerede da, husker jeg.
At det kunne være noe galt, siden den eneste gangen han ringte meg, det var midt i den kraftigste regnbygen, på år og dag, og sikkert på mange mannsaldre, på Østlandet, (og mens jeg var ute og kjørte da, rett etter at jeg var ferdig på jobben, en kveld).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Så det Heimevernet, som jeg var i.
Det var på en måte, nesten som en ungdomsskole-klasse, synes jeg.
Med klikker og bøller og mobbing/utfrysing, og det som var, synes jeg.
Så jeg syntes ikke at det var noe sånn særlig felleskap der.
Det var som en gjeng umodne guttehvalper, synes jeg.
Og når det var julebord, så var det om å gjøre, at den og den, ikke skulle komme da.
Noe sånt.
Så det var liksom som at julebordet var for ‘klikken’ som troppsjef Eirik Andersen var med i.
Og ikke for hele gjengen.
Julebordet var ikke for hele området, det var bare for en klikk liksom da.
Og sånn var det på Rena og, tidligere 2001, da han Eirik Andersen, kalte meg for ‘Andersen’.
Da stod han i en sånn klikk da, og kommenterte meg.
Om at jeg het noe av det samme som han, enten når det gjaldt etternavnet eller fornavnet.
Så det Heimevernet her, det var ikke som ‘Gutta på skauen’.
Det her var for en sånn fancy ‘gutta boys’-klikk, vil jeg si, bestående av umodne, kanskje New Age-guttehvalper da.
Sånn som noen sa at Arvato var, husker jeg, på Arvato Liverpool sin Facebook-side, for en del måneder siden, (før jeg vel ble kastet ut derfra).
Men men.
Så dette var ikke det gode, gamle Heimevernet.
Dette var Tullevernet eller New Age-vernet, vil jeg si.
Så en advarsel for det nye Heimevernet, som har dukka opp.
Det er ikke mye igjen av ‘Gutta på skauen’, i det nye Heimevernet, som vi har nå.
Nå er det bare ‘Gutteklubben grei, med slekt i USA og bosted i Oslo Vest eller Bærum’, vil jeg si.
Det er ikke det norske Heimevernet, som vi kjenner, vil jeg si.
Jeg sliter med å finne den riktige betegnelsen, for å forklare.
Cowboy-vernet?
Hm.
Yankee-vernet.
Kanskje det er mer som Blackwater kanskje.
Blackwater-vernet.
Noe sånt.
Kanskje folk skjønner mer hva jeg mener nå.
At det finnes en sånn Blackwater-aktig Yankee/cowboy-klikk da, som fryser ut vanlige norske folk osv., i det nye moderne Heimevernet, med de innsatsstyrkene, som Støtte-området var, allerede i 1996, (men som ikke er forklart om på internett noe sted vel).
Så Blackwater-vernet.
Home-vernet, må det vel bli.
Ikke Heimevernet, men Home-vernet.
(Sånn virket ihvertfall dette for meg).
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
